62
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4630 Dato: 13.09.16 MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtetid: 19. og 20. september 2016 Møtested: Mandag: E1700. Tirsdag: styrerommet, campus Narvik Tidspunkt: Start kl 11.00 den 19. september, slutt kl 12.00 den 20. september Fakultetsstyrets medlemmer: Ingvild Myhre Ekstern styreleder Rolf Ole Eriksen Ekstern representant, nestleder Frode Næsje Faglig tilsatt Rune Dalmo Faglig tilsatt Hugo Remlo Faglig tilsatt Randi Eilertsen Faglig tilsatt Christine Greger Sletbakk Tekn./adm. tilsatt Rebecca Marum Student (tar over fast plass etter Martine Rønsåsbjørg) Jon-Inge Fæster Student Bjørn Solvang Dekan, fakultetsstyrets sekretær Varamedlem som er innkalt: Andre: Bjørnar Storeng Fakultetsdirektør Anne Gjerløw sekretær Eventuelt forfall må meldes snarest til Anne Gjerløw (e-post: [email protected] / tlf. 76966224) Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på fakultetets intranettside og sendes på e-post til styremedlemmer og vararepresentanter. Med hilsen Bjørn Solvang dekan Bjørnar Storeng fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

  • Upload
    others

  • View
    5

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164630

Dato 130916

MOslashTEINNKALLING

Utvalg Styret ved Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Moslashtetid 19 og 20 september 2016

Moslashtested Mandag E1700 Tirsdag styrerommet campus Narvik

Tidspunkt Start kl 1100 den 19 september slutt kl 1200 den 20 september

Fakultetsstyrets medlemmer

Ingvild Myhre Ekstern styreleder

Rolf Ole Eriksen Ekstern representant nestleder

Frode Naeligsje Faglig tilsatt

Rune Dalmo Faglig tilsatt

Hugo Remlo Faglig tilsatt

Randi Eilertsen Faglig tilsatt

Christine Greger Sletbakk Teknadm tilsatt

Rebecca Marum Student (tar over fast plass etter Martine Roslashnsaringsbjoslashrg)

Jon-Inge Faeligster Student

Bjoslashrn Solvang Dekan fakultetsstyrets sekretaeligr

Varamedlem som er innkalt

Andre

Bjoslashrnar Storeng Fakultetsdirektoslashr

Anne Gjerloslashw sekretaeligr

Eventuelt forfall maring meldes snarest til Anne Gjerloslashw (e-post annegjerlowuitno tlf 76966224)

Vararepresentanter moslashter etter naeligrmere beskjed

Sakene legges ut paring fakultetets intranettside og sendes paring e-post til styremedlemmer og

vararepresentanter

Med hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan Bjoslashrnar Storeng

fakultetsdirektoslashr

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Oversikt over fakultetsstyrets varamedlemmer

Arild Steen Faglig tilsatt

Dag Haringkon Hanssen Faglig tilsatt

Oslashyvind Soslashraas Faglig tilsatt

Einar Bovim Faglig tilsatt

Kjell Ellingsen Teknadm tilsatt

Edevart Johan Danielsen Student

Styreseminar mandag 19 september kl 1100 ndash 1700 Tema Fakultetets strategi fram mot 2020

Sted E1700

Seminaret starter med lunsj i kantina

Kl 1200 Innledning ved Bjoslashrn Solvang

Kl 1215 Utdanning ndash prodekan Ragnhild Johanne Rensaa

Forskning ndash prodekan Raymond Kristiansen

Stikkord for de to innleggene Sentrale foslashringer foslashringer fra UiT hvilken

rolle boslashr fakultetet ta

Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til de to innlederne

Kl 1300 Instituttlederne (15 min per institutt)

Stikkord for innleggene Fagomraringdenes plass i universitetet (innenfor

utdanning forskning satsing paring laboratorier)

Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til innlederne

Kl 1415 Pause

Kl 1430 Fakultetsdirektoslashr

Strategier for administrasjonen

Kl 1445 Inndeling i 3 grupper gruppearbeid

Oppgave

1) Sett opp en rask oversikt over fakultetets styrker svakheter muligheter

og trusler

2) Hva boslashr vaeligre fakultetets satsingsomraringder fram mot 2020

Kl 1615 Tilbakemelding fra gruppene m diskusjon

Oppsummering og avrunding av dagen

Kl 1700 Slutt

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Styremoslashte tirsdag 20 september kl 0900

Styremoslashtet starter med en oppsummering av mandagens strategiseminar

Etter godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste og utpeking av to representanter til aring undertegne

protokollen har vi en gjennomgang av HMS-systemet ved UiT ndash Norges arktiske universitet

Saksliste

Saksnr Tittelbeskrivelse Uoff Arkivref

FS 1516 Godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste

20164630

FS 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for

professoropprykk i matematiske

naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT)

ved NTNU UiB UiO og UiT

20167769

FS 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av

professoropprykk etter kompetanse fagomraringde

dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE)

X 20162328

OS 816 Etablering av tilsettingsutvalg (haringper det blir sak til

universitetsstyret 22 september muntlig

orientering)

20164019

OS 916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig

orientering

20164014

OS 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar

fra IVT-fak

2016490

OS 1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

20167820

OS 1216 Referat fra ID-moslashte 300816

Referat fra ID-moslashte 150916 ettersendes

20164631

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20167769

Dato 080916

Saksnr FS 1616

SAK 1616

Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Moslashtedato 20092016

Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved

NTNU UiB UiO og UiT

Innstilling til vedtak

Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk

ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med

virkning fra 20 september 2016

Bakgrunn for saken

Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale

bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli

2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og

opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv

myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med

bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte

Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret

var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg

og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og

deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert

etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)

Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved

Universitetet i Tromsoslash

Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert

150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av

hoslashsten 2016

Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU

UiB UiO og UiT

Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)

besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor

realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med

som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene

beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene

Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i

Vitenskapelige kvalifikasjoner

Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning

Vitenskapelig ledererfaring

Nettverk og samarbeid

Ekstern finansiering

Internasjonal profil

Administrativ erfaring

Formidling

Helhetlig vurdering

Komitestruktur

Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en

dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i

samordningsprosessen

Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor

aktuelle fagomraringder

Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)

Dekanens vurderinger

Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme

vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring

slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv

administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved

fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at

det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg

For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv

handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende

bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet

Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i

samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september

2016

Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon

via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring

forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader

Bjoslashrn Solvang

dekan

Bjoslashrnar Storeng

fakultetsdirektoslashr

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved

NTNU UiB UiO og UiT

Saksbehandler Anne Gjerloslashw

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 2: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Oversikt over fakultetsstyrets varamedlemmer

Arild Steen Faglig tilsatt

Dag Haringkon Hanssen Faglig tilsatt

Oslashyvind Soslashraas Faglig tilsatt

Einar Bovim Faglig tilsatt

Kjell Ellingsen Teknadm tilsatt

Edevart Johan Danielsen Student

Styreseminar mandag 19 september kl 1100 ndash 1700 Tema Fakultetets strategi fram mot 2020

Sted E1700

Seminaret starter med lunsj i kantina

Kl 1200 Innledning ved Bjoslashrn Solvang

Kl 1215 Utdanning ndash prodekan Ragnhild Johanne Rensaa

Forskning ndash prodekan Raymond Kristiansen

Stikkord for de to innleggene Sentrale foslashringer foslashringer fra UiT hvilken

rolle boslashr fakultetet ta

Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til de to innlederne

Kl 1300 Instituttlederne (15 min per institutt)

Stikkord for innleggene Fagomraringdenes plass i universitetet (innenfor

utdanning forskning satsing paring laboratorier)

Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til innlederne

Kl 1415 Pause

Kl 1430 Fakultetsdirektoslashr

Strategier for administrasjonen

Kl 1445 Inndeling i 3 grupper gruppearbeid

Oppgave

1) Sett opp en rask oversikt over fakultetets styrker svakheter muligheter

og trusler

2) Hva boslashr vaeligre fakultetets satsingsomraringder fram mot 2020

Kl 1615 Tilbakemelding fra gruppene m diskusjon

Oppsummering og avrunding av dagen

Kl 1700 Slutt

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Styremoslashte tirsdag 20 september kl 0900

Styremoslashtet starter med en oppsummering av mandagens strategiseminar

Etter godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste og utpeking av to representanter til aring undertegne

protokollen har vi en gjennomgang av HMS-systemet ved UiT ndash Norges arktiske universitet

Saksliste

Saksnr Tittelbeskrivelse Uoff Arkivref

FS 1516 Godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste

20164630

FS 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for

professoropprykk i matematiske

naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT)

ved NTNU UiB UiO og UiT

20167769

FS 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av

professoropprykk etter kompetanse fagomraringde

dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE)

X 20162328

OS 816 Etablering av tilsettingsutvalg (haringper det blir sak til

universitetsstyret 22 september muntlig

orientering)

20164019

OS 916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig

orientering

20164014

OS 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar

fra IVT-fak

2016490

OS 1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

20167820

OS 1216 Referat fra ID-moslashte 300816

Referat fra ID-moslashte 150916 ettersendes

20164631

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20167769

Dato 080916

Saksnr FS 1616

SAK 1616

Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Moslashtedato 20092016

Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved

NTNU UiB UiO og UiT

Innstilling til vedtak

Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk

ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med

virkning fra 20 september 2016

Bakgrunn for saken

Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale

bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli

2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og

opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv

myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med

bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte

Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret

var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg

og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og

deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert

etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)

Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved

Universitetet i Tromsoslash

Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert

150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av

hoslashsten 2016

Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU

UiB UiO og UiT

Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)

besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor

realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med

som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene

beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene

Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i

Vitenskapelige kvalifikasjoner

Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning

Vitenskapelig ledererfaring

Nettverk og samarbeid

Ekstern finansiering

Internasjonal profil

Administrativ erfaring

Formidling

Helhetlig vurdering

Komitestruktur

Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en

dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i

samordningsprosessen

Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor

aktuelle fagomraringder

Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)

Dekanens vurderinger

Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme

vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring

slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv

administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved

fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at

det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg

For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv

handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende

bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet

Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i

samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september

2016

Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon

via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring

forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader

Bjoslashrn Solvang

dekan

Bjoslashrnar Storeng

fakultetsdirektoslashr

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved

NTNU UiB UiO og UiT

Saksbehandler Anne Gjerloslashw

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 3: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Styremoslashte tirsdag 20 september kl 0900

Styremoslashtet starter med en oppsummering av mandagens strategiseminar

Etter godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste og utpeking av to representanter til aring undertegne

protokollen har vi en gjennomgang av HMS-systemet ved UiT ndash Norges arktiske universitet

Saksliste

Saksnr Tittelbeskrivelse Uoff Arkivref

FS 1516 Godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste

20164630

FS 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for

professoropprykk i matematiske

naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT)

ved NTNU UiB UiO og UiT

20167769

FS 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av

professoropprykk etter kompetanse fagomraringde

dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE)

X 20162328

OS 816 Etablering av tilsettingsutvalg (haringper det blir sak til

universitetsstyret 22 september muntlig

orientering)

20164019

OS 916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig

orientering

20164014

OS 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar

fra IVT-fak

2016490

OS 1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

20167820

OS 1216 Referat fra ID-moslashte 300816

Referat fra ID-moslashte 150916 ettersendes

20164631

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20167769

Dato 080916

Saksnr FS 1616

SAK 1616

Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Moslashtedato 20092016

Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved

NTNU UiB UiO og UiT

Innstilling til vedtak

Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk

ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med

virkning fra 20 september 2016

Bakgrunn for saken

Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale

bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli

2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og

opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv

myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med

bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte

Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret

var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg

og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og

deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert

etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)

Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved

Universitetet i Tromsoslash

Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert

150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av

hoslashsten 2016

Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU

UiB UiO og UiT

Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)

besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor

realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med

som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene

beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene

Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i

Vitenskapelige kvalifikasjoner

Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning

Vitenskapelig ledererfaring

Nettverk og samarbeid

Ekstern finansiering

Internasjonal profil

Administrativ erfaring

Formidling

Helhetlig vurdering

Komitestruktur

Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en

dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i

samordningsprosessen

Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor

aktuelle fagomraringder

Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)

Dekanens vurderinger

Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme

vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring

slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv

administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved

fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at

det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg

For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv

handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende

bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet

Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i

samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september

2016

Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon

via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring

forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader

Bjoslashrn Solvang

dekan

Bjoslashrnar Storeng

fakultetsdirektoslashr

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved

NTNU UiB UiO og UiT

Saksbehandler Anne Gjerloslashw

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 4: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20167769

Dato 080916

Saksnr FS 1616

SAK 1616

Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Moslashtedato 20092016

Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved

NTNU UiB UiO og UiT

Innstilling til vedtak

Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk

ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med

virkning fra 20 september 2016

Bakgrunn for saken

Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale

bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli

2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og

opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv

myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med

bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte

Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret

var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg

og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og

deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert

etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)

Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved

Universitetet i Tromsoslash

Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert

150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av

hoslashsten 2016

Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU

UiB UiO og UiT

Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)

besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor

realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med

som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene

beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene

Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i

Vitenskapelige kvalifikasjoner

Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning

Vitenskapelig ledererfaring

Nettverk og samarbeid

Ekstern finansiering

Internasjonal profil

Administrativ erfaring

Formidling

Helhetlig vurdering

Komitestruktur

Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en

dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i

samordningsprosessen

Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor

aktuelle fagomraringder

Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)

Dekanens vurderinger

Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme

vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring

slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv

administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved

fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at

det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg

For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv

handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende

bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet

Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i

samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september

2016

Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon

via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring

forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader

Bjoslashrn Solvang

dekan

Bjoslashrnar Storeng

fakultetsdirektoslashr

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved

NTNU UiB UiO og UiT

Saksbehandler Anne Gjerloslashw

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 5: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av

hoslashsten 2016

Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU

UiB UiO og UiT

Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)

besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor

realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med

som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene

beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene

Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i

Vitenskapelige kvalifikasjoner

Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning

Vitenskapelig ledererfaring

Nettverk og samarbeid

Ekstern finansiering

Internasjonal profil

Administrativ erfaring

Formidling

Helhetlig vurdering

Komitestruktur

Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en

dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i

samordningsprosessen

Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor

aktuelle fagomraringder

Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)

Dekanens vurderinger

Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme

vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring

slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv

administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved

fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at

det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg

For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv

handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende

bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet

Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i

samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september

2016

Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon

via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring

forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader

Bjoslashrn Solvang

dekan

Bjoslashrnar Storeng

fakultetsdirektoslashr

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved

NTNU UiB UiO og UiT

Saksbehandler Anne Gjerloslashw

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 6: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i

samordningsprosessen

Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor

aktuelle fagomraringder

Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)

Dekanens vurderinger

Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme

vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring

slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv

administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved

fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at

det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg

For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv

handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende

bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet

Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i

samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september

2016

Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon

via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring

forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader

Bjoslashrn Solvang

dekan

Bjoslashrnar Storeng

fakultetsdirektoslashr

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved

NTNU UiB UiO og UiT

Saksbehandler Anne Gjerloslashw

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 7: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved

NTNU UiB UiO og UiT

Saksbehandler Anne Gjerloslashw

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 8: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

1

Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)

og

Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)

Samordning av prosessene for professoropprykk ved

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og

elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter

med MNT-fag aring benytte seg av ordningen

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for

teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette

dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde

opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal

standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av

230710

Utgave av januar 2012

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 9: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

2

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 4

11 Bakgrunn 4

12 Grunntrekk 4

13 Planverk 5

2 Komiteacutestruktur 6

21 Struktur frem til 2009 6

3 Roller og Ansvar 8

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8

32 Ansvarsfakultet 9

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11

41 Kvalifikasjonskrav 11

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12

3 Vitenskapelig ledererfaring 12

4 Nettverk og samarbeid 12

5 Ekstern finansiering 12

6 Internasjonal profil 12

7 Administrativ erfaring 13

8 Formidling 13

42 Helhetlig vurdering 13

43 Fagavgrensning 13

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14

51 Bakgrunn for retningslinjene 14

52 Spraringk 14

53 Personlige opplysninger 14

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15

56 Vitenskapelig ledererfaring 16

57 Nettverk og samarbeid 16

58 Ekstern finansiering 16

59 Internasjonal profil 16

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 10: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

3

510 Administrativ erfaring 17

511 Formidling 17

6 Relaterte problemstillinger 18

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18

VEDLEGG 1 19

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger 19

VEDLEGG 2 22

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 11: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

4

1 Innledning

11 Bakgrunn

I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk

til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag

(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning

for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste

soslashknadene

Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide

utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om

Felles nivaring paring bedoslashmmelser

Holde antall komiteer paring et minimum

Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene

Fleksibilitet og raskere saksbehandling

Ensartet saksbehandling

Ensartet honoreringspraksis

Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene

Knut Faeliggri (UiO)

Morten Hald (UiT)

Dag Rune Olsen (UiB)

Geir Oslashien (NTNUIME)

Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon

paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre

behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk

utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald

sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen

Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende

behandlingen ble foretatt

Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor

innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble

vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette

dokumentet

12 Grunntrekk

I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk

hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har

styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring

faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell

som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det

foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 12: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

5

Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)

Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)

Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)

Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene

Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en

funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha

tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et

overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen

dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med

spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de

aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser

som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers

fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem

fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og

ensartet behandling relativt standard soslashknader

I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept

13 Planverk

Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse

og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-

20100723-1136html)

Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under

(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og

ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til

kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det

frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte

problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved

fast ansettelse i professorat

Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette

dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som

professor er vedlegg 2

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 13: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

6

2 Komiteacutestruktur

21 Struktur frem til 2009

Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer

oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter

Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)

Astronomi (UiO)

Farmasi (UiO)

Ren matematikk (UiO)

Statistikk (UiO)

Kjemi (UiO)

Geografi (UiO)

Geologi (UiB)

Geofysikk (UiB)

Anv Matematikk (UiB)

Biologi (NTNUNT)

Fysikk (NTNUNT)

Informatikk (NTNUIME)

Biokjemi (UiT)

Landbruk (UMB)

22 Ny komiteacutestruktur

Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den

anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble

mottatt

Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere

komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute

Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av

komiteene for biologi eller kjemi

Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute

Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett

av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk

Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og

oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at

det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette

Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig

bredde

Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 14: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

7

Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren

matematikk anvendt matematikk og statistikk

Forholdet til teknologiske fag

Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet

Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse

Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene

saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes

spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi

Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag

Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)

Biologi (NTNUNT)

Farmasi (UiO)

Fysikk og astronomi (UiO)

Geologi (UiB)

Meteorologi-Oseanografi (UiB)

Kjemi (UiT)

Informatikk (UiO)

Ren matematikk (NTNUIME)

Anvendt matematikk (UiB)

Statistikk (UiO)

Bygg (NTNUIVT)

Elektro (NTNUIME)

Maskin (NTNUIVT)

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 15: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

8

3 Roller og Ansvar

31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin

basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd

for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur

og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring

for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved

de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive

bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene

som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer

Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det

er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til

bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle

soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den

aktuelle faste komiteacute

Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning

Medlemmene oppnevnes for 4 aringr

Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse

Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring

vaeligre komiteacuteens leder

Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon

Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen

Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende

har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet

Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog

med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med

NRT

I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan

vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo

Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere

spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i

bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for

Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver

soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig

Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny

spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som

eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen

Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse

for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre

maringneder

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 16: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

9

32 Ansvarsfakultet

Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene

Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt

soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert

ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer

Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i

bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og

ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i

bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar

Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til

aktuell komiteacute

33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon

Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt

Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av

soslashkerfakultetetinstitusjonen

Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal

soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive

besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale

fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT

Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til

faktura fra ansvarsfakultetet

Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt

Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en

enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter

34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk

1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept

2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste

bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)

3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)

4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den

nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden

5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden

fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak

6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring

ansvarsfakultetet

7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av

soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen

8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder

9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for

evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 17: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

10

10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke

etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for

soslashknaden)

11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering

12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er

delegert myndighet i opprykksaker

13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest

Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor

fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme

maringte som andre soslashknader

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 18: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

11

4 Kvalifikasjonsbeskrivelse

For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type

kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-

omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre

lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne

tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir

ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring

professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig

og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene

I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning

har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de

innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale

standard

Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som

vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra

til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og

institusjoner innenfor MNT-fagene

41 Kvalifikasjonskrav

For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor

det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og

erfaring

1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert

av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i

forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring

soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige

produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og

bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske

indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av

komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash

skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet

paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil

vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan

vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer

publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt

vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og

dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og

forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs

patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 19: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

12

basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende

innenfor fagomraringdet

2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre

dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring

kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de

gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og

minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner

og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker

kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i

universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i

fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon

Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning

av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-

studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes

3 Vitenskapelig ledererfaring

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til

forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere

og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av

forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-

administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges

4 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde

nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle

nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter

baringde forskning og utdanning

5 Ekstern finansiering

Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av

forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne

fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike

soslashknader boslashr beskrives

6 Internasjonal profil

Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at

deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i

internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale

vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og

siteringer i internasjonal faglitteratur

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 20: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

13

7 Administrativ erfaring

Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse

ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre

forskningsrelaterte institusjoner

8 Formidling

Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og

resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til

allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med

mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til

brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv

42 Helhetlig vurdering

Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig

vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen

av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre

felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv

innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til

formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg

selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert

evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik

endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling

43 Fagavgrensning

Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der

soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i

den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig

konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr

dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle

positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant

Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo

Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge

innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor

vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser

Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 21: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

14

5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk

51 Bakgrunn for retningslinjene

Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med

ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og

utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i

sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv

Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende

organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull

informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning

administrasjon og formidlingsaktiviteter

Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av

informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring

med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet

maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)

Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes

kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved

kompetansen er klart beskrevet

52 Spraringk

Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et

internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige

som ikke kan forventes aring beherske norsk

53 Personlige opplysninger

Ha med informasjon om

alder

akademiske grader (hvilken naringr hvor)

naringvaeligrende stilling

tidligere akademiske stillinger

andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen

Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV

54 Vitenskapelige kvalifikasjoner

Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er

tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil

forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med

et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt

boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes

kort

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 22: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

15

Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i

internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal

publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller

konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det

anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere

skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar

virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi

ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig

hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og

publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre

artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering

boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering

bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering

andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering

internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering

norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter

boslashker etc)

som over men norsk-spraringklige

populaeligrvitenskapelige publikasjoner

Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr

rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan

ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder

55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning

Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks

det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at

man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres

For undervisning oslashnskes

beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring

for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art

og omfang antall aringrterminer undervist

det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og

ansvaret i relasjon til det

deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud

informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)

det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4

ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet

annen relevant informasjon

For veiledning oslashnskes

separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har

vaeligrt veileder for

det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og

naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 23: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

16

det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle

kandidaterstudenter

skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter

annen relevant informasjon

De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell

Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)

56 Vitenskapelig ledererfaring

Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere

etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers

rolle i denne

forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers

rolle i etablering av disse

rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant

prosjekter

samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter

har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)

forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang

vertskap for post-docs og gjesteforskere

lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)

paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring

andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse

57 Nettverk og samarbeid

Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne

aktiviteten

58 Ekstern finansiering

Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU

naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater

med vekt paring de siste 5 aringr

59 Internasjonal profil

I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar

maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter

bla

internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette

herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader

herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette

deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)

initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 24: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

17

veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere

inviterte foredrag (moslashter institusjoner)

referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner

andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet

510 Administrativ erfaring

Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan

omfatte

ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora

medlemledelse av komiteerstyrer

annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse

Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske

enheter og aktiviteter av mer generell art

511 Formidling

Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne

og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor

(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre

populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)

medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet

aviser magasiner mfl

gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media

foredrag eller annen formidling til offentlige og private

organisasjonerinstitusjonerbedrifter

annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning

og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 25: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

18

6 Relaterte problemstillinger

61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183

Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne

kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene

forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til

soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109

eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av

Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998

Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)

sect4 Kompetansekrav

Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller

nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring

professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved

bedoslashmmingen

Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som

gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas

hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til

undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste

komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare

forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt

av komiteen for professoropprykk

62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat

Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i

undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite

spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i

stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller

nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring

grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo

De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering

av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom

paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor

vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring

knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan

ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring

hoslashyer nivaring

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 26: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

19

VEDLEGG 1

Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger

Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd

I

I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og

forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring

sect 2-1 skal lyde

sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller

hoslashyskoledosent til stilling som professor

(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling

ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter

og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter

reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler

avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke

om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne

forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under

ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for

stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver

(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de

fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og

hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)

(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring

undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring

(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem

eksemplarer

a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)

b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr

utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av

dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for

bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale

Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter

at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke

ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn

(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk

kompetanse

a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15

vitenskapelige arbeider

b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 27: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

20

aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner

Dokumentasjonen kan bla bestaring av

- kunstneriske originalarbeider

- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller

liknende

- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet

- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel

program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner

- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag

Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen

dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre

kommentert

(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk

professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det

i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen

institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen

Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt

selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist

gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad

(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk

professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk

etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer

om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd

(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for

professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse

(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen

nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til

(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller

tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde

Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for

bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de

fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av

bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig

vaeligre representert i komiteen

(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom

det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen

(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn

ved bedoslashmmelsen

Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres

kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen

skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)

Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og

eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid

gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 28: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

21

(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller

annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin

institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen

Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis

uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om

krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden

Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det

foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks

aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig

bedoslashmmelse er paringkrevd

(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke

adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot

saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen

er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for

bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak

(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og

tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om

godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne

Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk

skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen

(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra

soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist

II

Endringen trer i kraft straks

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 29: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

22

VEDLEGG 2

Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

sect 1-1 Generelt

(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte

stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den

som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et

pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist

(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske

kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av

kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende

a) Utoslashvende og skapende musikk

b) Teater

c) Opera

d) Ballett

e) Kunst kunstharingndverk og design

f) Litteratur (Skriveverksted)

g) Arkitektur

h) Film og fjernsyn

i) Fag i laeligrerutdanningene

dans

dramateater

musikk

formgiving kunst og haringndverk

sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor

(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder

eller

(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og

relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring

og

(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller

undervisning og veiledning

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 30: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 2016490

Dato 12092016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1016

Avdeling for utdanning

Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av

nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved

fakultetet

Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp

Generelle forhold ved fakultetet

Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 31: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter

1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i

nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta

Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)

Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen

Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte

Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 32: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt

Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og

beregningsorienterte ingenioslashrfag

Studieprogram 2014 2015

Soslashkere Studenter tatt opp

Soslashkere Studenter tatt opp

Bachelor Datateknikk 430 54 421 48

Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte

148 15 197 34

Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og

simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet

tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling

form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri

og beregninger

Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt

under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir

synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av

studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette

er kritisk viktig

Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke

tallgrunnlaget her

Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess teknologi

283 69 192 37

Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte

157 19 121 11

Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte

128 14 142 18

Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 33: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt

opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015

og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad

konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har

byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt

utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i

Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene

Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-

loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi

140 10 173 20

Bachelor Industriell elektronikk

120 9 130 10

Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor

80 8 129 17

De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 34: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet

Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet

viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for

integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram

2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt)

2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Bygg 581 99 567 110

Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56

Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet

103 17 Ikke opptak (under revisjon)

Ikke opptak (under revisjon)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 35: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet

uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede

relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor

ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet

er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master

studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor

godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av

studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et

bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de

fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige

masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes

Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master

og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT

Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning

oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er

lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og

off-campus-tilbud

Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger

Studieprogram 2014 (soslashkertall)

2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))

2015 (opptatt)

Bachelor Prosess- og gassteknologi

456

38 265 19

Bachelor Automasjon

299

35 268 35

Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram

1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til

ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash

2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta

Felles konklusjon fra IVT

Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering

Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet

Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 36: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg

Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram

Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer

Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned

Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp

Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag

Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen

Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag

Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 37: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 38: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk

M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi

M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign

M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi

M-IT Master i teknologi - DataIT

M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi

PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser

EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag

EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag

FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)

FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning

FORREAL Forkurs i realfag

FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta

FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash

FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana

NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer

VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering

Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel

NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg

B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel

NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 39: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft

B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro

B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk

B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi

B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei

B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin

B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi

B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres

Studieprogramkode Studieprogramnavn

AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier

FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 40: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt

FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel

FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt

NB-EL Nettbasert elektro 1aringr

FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel

FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel

IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr

IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter

Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei

NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg

B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei

NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk

B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft

B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)

B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi

B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk

B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi

NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei

NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin

B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr

B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei

NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 41: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12

Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH

Vennlig hilsen

Bjoslashrn Solvang

dekan

ndash

bjornsolvanguitno

Ragnhild Johanne Rensaa

prodekan for utdanning

ndash

ragnhildrensaauitno

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Studieprogram

AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -

B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -

B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -

PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-

B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214

NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117

B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100

NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55

B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt

B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt

B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt

NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt

B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109

NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53

B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48

NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 42: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger

utenfor rammen

Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge

Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916

Tiltak 1

Laboratorieinvesteringer

Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med

studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i

de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre

innenfor rammen

I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet

som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen

Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon

Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften

til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere

personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger

Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)

relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon

Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er

vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder

for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig

UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for

ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr

det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi

Arkivref 20167820

Dato 09092016

Fakultetsstyret

Orienteringssak 1116

Avdeling for oslashkonomi

v Eli Margrete Pedersen

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 43: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks

hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige

kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell

implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av

maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon

robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder

for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder

integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning

En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske

leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og

dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring

effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet

Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av

blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated

Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive

Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile

Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-

2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore

produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av

moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet

programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av

produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan

programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden

oppdatert modell av virkeligheten

Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems

(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring

dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet

Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom

aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU

institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS

programmer

Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring

eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier

Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av

talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 44: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale

forskere for kortere lengre eller permanent opphold

Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og

vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering

til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse

Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett

maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-

prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og

sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og

optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter

Bygg- og anleggslaboratoriet

Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke

kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og

offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid

i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-

proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan

opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i

landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som

mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende

Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass

BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som

viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med

NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen

BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i

PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og

raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske

hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-

og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing

og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna

Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen

og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste

laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket

Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt

(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for

hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og

den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 45: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4

som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i

ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha

egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og

holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et

behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har

potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)

Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet

IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette

gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har

laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og

inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og

maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i

perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet

Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling

temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt

utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-

laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse

har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring

fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av

noslashyaktig og fast instrumentering

Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert

opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle

problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter

Elektrolaboratoriene

Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi

industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler

og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I

loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som

ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra

rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers

er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien

samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert

undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft

er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av

transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 46: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5

Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre

desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle

Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene

mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og

rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav

Delsum ovennevnte laboratorier

mm

2018 2019 2020

Laboratorieutstyr (undervisning

generelt)

6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo

Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo

IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo

Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo

Virtuell produksjonslab og integrerte

operasjoner

7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo

Oppgradering av fasiliteter deriblant

ventilasjon

3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo

Fornying av utstyr paring

elektrolaboratorie

4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo

Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo

Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo

NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter

Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert

studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig

grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter

og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til

laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT

2017 2018 2019 2020 Totalt

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 47: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000

Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000

Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet

Laboratorium innen termiske energisystemer

UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store

mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig

ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er

noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet

ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader

Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000

Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000

Arealkostnader

SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000

Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 48: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7

Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000

Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet

Tiltak 2

Nettstoslashttet fleksibel utdanning

IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i

loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer

Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i

Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i

bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert

Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere

ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen

Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle

virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter

Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert

nettundervisningen

2018 2019 2020

Sivilingenioslashrutdanningen paring

nett

2036rsquo 250rsquo 250rsquo

TOTALSUM LABORATORIER

Delsum diverse laboratorier Bergverk og

mineralteknologi Termiske

energisystemer

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 3 3

Utgifter -

Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000

Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000

Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000

Arealkostnader 100 000 100 000 200 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000

Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000

Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000

Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000

NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 49: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8

Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo

Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo

Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo

Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo

Tiltak 3

Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk

UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte

bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt

jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til

sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til

sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor

bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt

kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser

om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra

potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at

UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet

til et slikt studium er stort

Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram

2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader -

Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Oslashvrige driftskostnader -

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

-

Finansiering -

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 50: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 1 3

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet

Egenfinansiering UiT

Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Tiltak 4

Forkurs Bodoslash og Mo

Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i

Mo

i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre

og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i

Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra

Kunnskapsdepartementet

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 51: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10

Tiltak 5

Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk

Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10

aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring

utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle

byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et

stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene

UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra

naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en

forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener

rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan

innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring

bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk 2 2

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000

Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000

Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000

Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000

SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000

Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000

Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000

2017 2018 2019 2020 Totalt

Antall stillingeraringrsverk

Utgifter

Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000

Utstyrinvesteringer -

Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000

Arealkostnader -

SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Finansiering

Egenfinansiering - egen enhet -

Egenfinansiering UiT -

Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 52: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11

Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000

Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet

Vennlig hilsen

Eirik Sund

oslashkonomisjef

ndash

Eiriksunduitno

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 53: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 30082016

Fakultetsstyret Orienteringssak 1216

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 30082016

Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig

(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen

(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon

Rensaa og Anne Gjerloslashw

Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen

(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)

Saksliste

1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og

ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret

2) Gjennomgang av studieportefoslashljen

Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen

Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 54: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive

Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak

Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette

Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid

Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik

Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene

Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres

Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring

Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 55: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno

Fakultet for ingenioslashrvitenskap og

teknologi

Arkivref 20164631

Dato 15092016

MOslashTEREFERAT

UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak

Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw

Moslashtedato 150916

Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)

Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H

Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara

hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw

Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)

Saksliste

1) Informasjon

Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet

Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)

Videre prosess

Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 56: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2

AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden

Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden

Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng

Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut

2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916

Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en

egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet

Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i

matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og

UiT

Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken

Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916
Page 57: MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte 19_20_sept.pdf · UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Styremøte tirsdag 20. september kl

UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3

plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene

Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen

1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen

3) Eventuelt

Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)

  • Off Fakultetsstyremoslashte 19_20_sept
    • Moteinnkalling 190916
    • Moslashteprotokoll 170616_godkjent
    • Sak 16_16 Samordning av prosessen for professoropprykk
    • Vedlegg FS 16_16 Opprykk_samlet_endelig_UHR_papir_jan_2012_
    • OS 10_16 Gjennomgang av studieportefoslashljen
    • OS 11_16 Satsinger utenfor rammen 2018
    • OS 12_16 ID_moslashte 300816
      • ID_moslashte 150916