Upload
others
View
5
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164630
Dato 130916
MOslashTEINNKALLING
Utvalg Styret ved Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Moslashtetid 19 og 20 september 2016
Moslashtested Mandag E1700 Tirsdag styrerommet campus Narvik
Tidspunkt Start kl 1100 den 19 september slutt kl 1200 den 20 september
Fakultetsstyrets medlemmer
Ingvild Myhre Ekstern styreleder
Rolf Ole Eriksen Ekstern representant nestleder
Frode Naeligsje Faglig tilsatt
Rune Dalmo Faglig tilsatt
Hugo Remlo Faglig tilsatt
Randi Eilertsen Faglig tilsatt
Christine Greger Sletbakk Teknadm tilsatt
Rebecca Marum Student (tar over fast plass etter Martine Roslashnsaringsbjoslashrg)
Jon-Inge Faeligster Student
Bjoslashrn Solvang Dekan fakultetsstyrets sekretaeligr
Varamedlem som er innkalt
Andre
Bjoslashrnar Storeng Fakultetsdirektoslashr
Anne Gjerloslashw sekretaeligr
Eventuelt forfall maring meldes snarest til Anne Gjerloslashw (e-post annegjerlowuitno tlf 76966224)
Vararepresentanter moslashter etter naeligrmere beskjed
Sakene legges ut paring fakultetets intranettside og sendes paring e-post til styremedlemmer og
vararepresentanter
Med hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan Bjoslashrnar Storeng
fakultetsdirektoslashr
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Oversikt over fakultetsstyrets varamedlemmer
Arild Steen Faglig tilsatt
Dag Haringkon Hanssen Faglig tilsatt
Oslashyvind Soslashraas Faglig tilsatt
Einar Bovim Faglig tilsatt
Kjell Ellingsen Teknadm tilsatt
Edevart Johan Danielsen Student
Styreseminar mandag 19 september kl 1100 ndash 1700 Tema Fakultetets strategi fram mot 2020
Sted E1700
Seminaret starter med lunsj i kantina
Kl 1200 Innledning ved Bjoslashrn Solvang
Kl 1215 Utdanning ndash prodekan Ragnhild Johanne Rensaa
Forskning ndash prodekan Raymond Kristiansen
Stikkord for de to innleggene Sentrale foslashringer foslashringer fra UiT hvilken
rolle boslashr fakultetet ta
Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til de to innlederne
Kl 1300 Instituttlederne (15 min per institutt)
Stikkord for innleggene Fagomraringdenes plass i universitetet (innenfor
utdanning forskning satsing paring laboratorier)
Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til innlederne
Kl 1415 Pause
Kl 1430 Fakultetsdirektoslashr
Strategier for administrasjonen
Kl 1445 Inndeling i 3 grupper gruppearbeid
Oppgave
1) Sett opp en rask oversikt over fakultetets styrker svakheter muligheter
og trusler
2) Hva boslashr vaeligre fakultetets satsingsomraringder fram mot 2020
Kl 1615 Tilbakemelding fra gruppene m diskusjon
Oppsummering og avrunding av dagen
Kl 1700 Slutt
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Styremoslashte tirsdag 20 september kl 0900
Styremoslashtet starter med en oppsummering av mandagens strategiseminar
Etter godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste og utpeking av to representanter til aring undertegne
protokollen har vi en gjennomgang av HMS-systemet ved UiT ndash Norges arktiske universitet
Saksliste
Saksnr Tittelbeskrivelse Uoff Arkivref
FS 1516 Godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste
20164630
FS 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for
professoropprykk i matematiske
naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT)
ved NTNU UiB UiO og UiT
20167769
FS 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av
professoropprykk etter kompetanse fagomraringde
dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE)
X 20162328
OS 816 Etablering av tilsettingsutvalg (haringper det blir sak til
universitetsstyret 22 september muntlig
orientering)
20164019
OS 916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig
orientering
20164014
OS 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar
fra IVT-fak
2016490
OS 1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
20167820
OS 1216 Referat fra ID-moslashte 300816
Referat fra ID-moslashte 150916 ettersendes
20164631
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20167769
Dato 080916
Saksnr FS 1616
SAK 1616
Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Moslashtedato 20092016
Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved
NTNU UiB UiO og UiT
Innstilling til vedtak
Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk
ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med
virkning fra 20 september 2016
Bakgrunn for saken
Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale
bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli
2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og
opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv
myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med
bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte
Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret
var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg
og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og
deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert
etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)
Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved
Universitetet i Tromsoslash
Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert
150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av
hoslashsten 2016
Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU
UiB UiO og UiT
Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)
besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor
realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med
som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene
beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene
Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i
Vitenskapelige kvalifikasjoner
Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning
Vitenskapelig ledererfaring
Nettverk og samarbeid
Ekstern finansiering
Internasjonal profil
Administrativ erfaring
Formidling
Helhetlig vurdering
Komitestruktur
Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en
dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i
samordningsprosessen
Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor
aktuelle fagomraringder
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)
Dekanens vurderinger
Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme
vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring
slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv
administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved
fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at
det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg
For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv
handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende
bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet
Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i
samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september
2016
Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon
via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring
forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader
Bjoslashrn Solvang
dekan
Bjoslashrnar Storeng
fakultetsdirektoslashr
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved
NTNU UiB UiO og UiT
Saksbehandler Anne Gjerloslashw
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Oversikt over fakultetsstyrets varamedlemmer
Arild Steen Faglig tilsatt
Dag Haringkon Hanssen Faglig tilsatt
Oslashyvind Soslashraas Faglig tilsatt
Einar Bovim Faglig tilsatt
Kjell Ellingsen Teknadm tilsatt
Edevart Johan Danielsen Student
Styreseminar mandag 19 september kl 1100 ndash 1700 Tema Fakultetets strategi fram mot 2020
Sted E1700
Seminaret starter med lunsj i kantina
Kl 1200 Innledning ved Bjoslashrn Solvang
Kl 1215 Utdanning ndash prodekan Ragnhild Johanne Rensaa
Forskning ndash prodekan Raymond Kristiansen
Stikkord for de to innleggene Sentrale foslashringer foslashringer fra UiT hvilken
rolle boslashr fakultetet ta
Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til de to innlederne
Kl 1300 Instituttlederne (15 min per institutt)
Stikkord for innleggene Fagomraringdenes plass i universitetet (innenfor
utdanning forskning satsing paring laboratorier)
Mulighet for sposlashrsmaringldiskusjon i tilknytning til innlederne
Kl 1415 Pause
Kl 1430 Fakultetsdirektoslashr
Strategier for administrasjonen
Kl 1445 Inndeling i 3 grupper gruppearbeid
Oppgave
1) Sett opp en rask oversikt over fakultetets styrker svakheter muligheter
og trusler
2) Hva boslashr vaeligre fakultetets satsingsomraringder fram mot 2020
Kl 1615 Tilbakemelding fra gruppene m diskusjon
Oppsummering og avrunding av dagen
Kl 1700 Slutt
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Styremoslashte tirsdag 20 september kl 0900
Styremoslashtet starter med en oppsummering av mandagens strategiseminar
Etter godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste og utpeking av to representanter til aring undertegne
protokollen har vi en gjennomgang av HMS-systemet ved UiT ndash Norges arktiske universitet
Saksliste
Saksnr Tittelbeskrivelse Uoff Arkivref
FS 1516 Godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste
20164630
FS 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for
professoropprykk i matematiske
naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT)
ved NTNU UiB UiO og UiT
20167769
FS 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av
professoropprykk etter kompetanse fagomraringde
dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE)
X 20162328
OS 816 Etablering av tilsettingsutvalg (haringper det blir sak til
universitetsstyret 22 september muntlig
orientering)
20164019
OS 916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig
orientering
20164014
OS 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar
fra IVT-fak
2016490
OS 1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
20167820
OS 1216 Referat fra ID-moslashte 300816
Referat fra ID-moslashte 150916 ettersendes
20164631
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20167769
Dato 080916
Saksnr FS 1616
SAK 1616
Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Moslashtedato 20092016
Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved
NTNU UiB UiO og UiT
Innstilling til vedtak
Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk
ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med
virkning fra 20 september 2016
Bakgrunn for saken
Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale
bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli
2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og
opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv
myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med
bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte
Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret
var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg
og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og
deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert
etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)
Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved
Universitetet i Tromsoslash
Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert
150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av
hoslashsten 2016
Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU
UiB UiO og UiT
Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)
besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor
realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med
som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene
beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene
Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i
Vitenskapelige kvalifikasjoner
Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning
Vitenskapelig ledererfaring
Nettverk og samarbeid
Ekstern finansiering
Internasjonal profil
Administrativ erfaring
Formidling
Helhetlig vurdering
Komitestruktur
Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en
dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i
samordningsprosessen
Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor
aktuelle fagomraringder
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)
Dekanens vurderinger
Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme
vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring
slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv
administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved
fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at
det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg
For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv
handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende
bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet
Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i
samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september
2016
Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon
via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring
forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader
Bjoslashrn Solvang
dekan
Bjoslashrnar Storeng
fakultetsdirektoslashr
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved
NTNU UiB UiO og UiT
Saksbehandler Anne Gjerloslashw
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Styremoslashte tirsdag 20 september kl 0900
Styremoslashtet starter med en oppsummering av mandagens strategiseminar
Etter godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste og utpeking av to representanter til aring undertegne
protokollen har vi en gjennomgang av HMS-systemet ved UiT ndash Norges arktiske universitet
Saksliste
Saksnr Tittelbeskrivelse Uoff Arkivref
FS 1516 Godkjenning av moslashteinnkalling og saksliste
20164630
FS 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for
professoropprykk i matematiske
naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT)
ved NTNU UiB UiO og UiT
20167769
FS 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av
professoropprykk etter kompetanse fagomraringde
dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE)
X 20162328
OS 816 Etablering av tilsettingsutvalg (haringper det blir sak til
universitetsstyret 22 september muntlig
orientering)
20164019
OS 916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig
orientering
20164014
OS 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar
fra IVT-fak
2016490
OS 1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
20167820
OS 1216 Referat fra ID-moslashte 300816
Referat fra ID-moslashte 150916 ettersendes
20164631
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20167769
Dato 080916
Saksnr FS 1616
SAK 1616
Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Moslashtedato 20092016
Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved
NTNU UiB UiO og UiT
Innstilling til vedtak
Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk
ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med
virkning fra 20 september 2016
Bakgrunn for saken
Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale
bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli
2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og
opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv
myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med
bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte
Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret
var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg
og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og
deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert
etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)
Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved
Universitetet i Tromsoslash
Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert
150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av
hoslashsten 2016
Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU
UiB UiO og UiT
Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)
besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor
realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med
som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene
beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene
Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i
Vitenskapelige kvalifikasjoner
Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning
Vitenskapelig ledererfaring
Nettverk og samarbeid
Ekstern finansiering
Internasjonal profil
Administrativ erfaring
Formidling
Helhetlig vurdering
Komitestruktur
Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en
dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i
samordningsprosessen
Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor
aktuelle fagomraringder
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)
Dekanens vurderinger
Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme
vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring
slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv
administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved
fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at
det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg
For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv
handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende
bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet
Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i
samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september
2016
Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon
via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring
forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader
Bjoslashrn Solvang
dekan
Bjoslashrnar Storeng
fakultetsdirektoslashr
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved
NTNU UiB UiO og UiT
Saksbehandler Anne Gjerloslashw
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20167769
Dato 080916
Saksnr FS 1616
SAK 1616
Til Styret ved fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Moslashtedato 20092016
Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved
NTNU UiB UiO og UiT
Innstilling til vedtak
Fakultetsstyret slutter seg til avtalen om samordning av prosessene for professoropprykk
ved realfagsfakultetene ved NTNU UiB UiO og UiT innenfor aktuelle fagomraringder med
virkning fra 20 september 2016
Bakgrunn for saken
Tidligere administrerte Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) arbeidet med nasjonale
bedoslashmmelseskomiteacuteer for vurdering av soslashknader om opprykk til professor Den 23 juli
2010 ble ordningen endret gjennom forskrift om endring i forskrift om ansettelse og
opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Fra denne dato fikk institusjonene selv
myndighet til aring vurdere personlig opprykk til professor og UHRs arbeid med
bedoslashmmelseskomiteacuteer opphoslashrte
Ved Hoslashgskolen i Narvik handterte vi soslashknader om professoropprykk selv Hoslashgskolestyret
var tilsettingsorgan og behandlet soslashknader vedtok sammensetning av sakkyndig utvalg
og tildelte evt professoropprykk Prosessen med aring faring satt sammen sakkyndig utvalg og
deretter vurdering av soslashkerne har erfaringsmessig tatt lang tid Soslashkerne har vaeligrt vurdert
etter kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
(fastsatt 09022006 sist endret 01072016)
Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved
Universitetet i Tromsoslash
Universitetet har fastsatt utfyllende bestemmelser til tilsetting og opprykk (sist revidert
150915) Etter siste revisjon er punkt 10 Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av
hoslashsten 2016
Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU
UiB UiO og UiT
Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)
besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor
realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med
som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene
beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene
Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i
Vitenskapelige kvalifikasjoner
Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning
Vitenskapelig ledererfaring
Nettverk og samarbeid
Ekstern finansiering
Internasjonal profil
Administrativ erfaring
Formidling
Helhetlig vurdering
Komitestruktur
Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en
dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i
samordningsprosessen
Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor
aktuelle fagomraringder
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)
Dekanens vurderinger
Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme
vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring
slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv
administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved
fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at
det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg
For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv
handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende
bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet
Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i
samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september
2016
Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon
via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring
forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader
Bjoslashrn Solvang
dekan
Bjoslashrnar Storeng
fakultetsdirektoslashr
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved
NTNU UiB UiO og UiT
Saksbehandler Anne Gjerloslashw
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
fjernet Det henvises naring bare til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger Det skal komme nye utfyllende bestemmelser for universitetet i loslashpet av
hoslashsten 2016
Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved NTNU
UiB UiO og UiT
Realfagsfakultetene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsoslash (UiT)
besluttet aring viderefoslashre den tidligere ordningen med nasjonale komiteacuteer innenfor
realfagene Dette ble begrunnet i oslashnsket om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall sakkyndige utvalg paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Institusjonene utarbeidet et felles rammeverk for samordningsprosessen dette foslashlger med
som vedlegg Rammeverket inneholder prosedyrer for behandling av soslashknadene
beskrivelse av noslashdvendige kvalifikasjoner for opprykk og retningslinjer for soslashknadene
Kvalifikasjonsvurderingen tar utgangspunkt i
Vitenskapelige kvalifikasjoner
Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning veiledning
Vitenskapelig ledererfaring
Nettverk og samarbeid
Ekstern finansiering
Internasjonal profil
Administrativ erfaring
Formidling
Helhetlig vurdering
Komitestruktur
Det opprettes faste komiteer for de ulike fagomraringdene og hvert fagomraringde ivaretas av en
dedikert institusjon (ansvarsfakultet) Ordningen har naring foslashlgende komiteacutestruktur
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i
samordningsprosessen
Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor
aktuelle fagomraringder
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)
Dekanens vurderinger
Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme
vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring
slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv
administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved
fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at
det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg
For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv
handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende
bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet
Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i
samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september
2016
Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon
via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring
forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader
Bjoslashrn Solvang
dekan
Bjoslashrnar Storeng
fakultetsdirektoslashr
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved
NTNU UiB UiO og UiT
Saksbehandler Anne Gjerloslashw
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
Andre fakulteteravdelinger innenfor MNT-fagene kan ogsaring delta i
samordningsprosessen
Ved UiT Norges arktiske universitet deltar foslashlgende fakultet i samordningen ndash innenfor
aktuelle fagomraringder
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Tromsoslash museum ndash Universitetsmuseet (for fagomraringdene biologi og geologi)
Dekanens vurderinger
Dekan vurderer det som oslashnskelig at varingre tilsatte er underlagt de samme
vurderingsprosessene og kriteriene som oslashvrige tilsatte innenfor samme fagomraringde Ved aring
slutte seg til samordningen innenfor MNT-fagene vil fakultetet faring tilgang til en effektiv
administrering og kvalitetssikrede bedoslashmmelseskomiteacuteer Dette vil frigjoslashre ressurser ved
fakultetet og mest sannsynlig medfoslashre raskere saksbehandlingstid fordi erfaring tilsier at
det ofte er tidkrevende aring faring satt sammen sakkyndige utvalg
For fagomraringder som en vurderer ikke ivaretas av dagens komiteacutestruktur vil fakultetet selv
handtere opprykksprosessen i henhold til gjeldende forskrift og eventuelle utfyllende
bestemmelser for UiT Norges arktiske universitet
Basert paring dette innstiller dekan paring at Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi deltar i
samordningsprosessen innenfor aktuelle fagomraringder med virkning fra 20 september
2016
Den aringrlige soslashknadsfristen er satt til 15 september Potensielle soslashkere har faringtt informasjon
via e-post om at fakultetet vurderer aring inngaring i samordningen og de har blitt oppfordret til aring
forholde seg til samordningens retningslinjer for oppsett av soslashknader
Bjoslashrn Solvang
dekan
Bjoslashrnar Storeng
fakultetsdirektoslashr
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved
NTNU UiB UiO og UiT
Saksbehandler Anne Gjerloslashw
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
Vedlegg Samordning av prosessen for professoropprykk for ved realfagsfakultetene ved
NTNU UiB UiO og UiT
Saksbehandler Anne Gjerloslashw
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
1
Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR)
og
Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning (NRT)
Samordning av prosessene for professoropprykk ved
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og
elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter
med MNT-fag aring benytte seg av ordningen
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for
teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene aring legge dette
dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene maring baringde
opplegget og kravene oppfattes aring fylle rollen som en etablert nasjonal
standard og i traringd med Kunnskapsdepartementets forskrift av
230710
Utgave av januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
2
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
11 Bakgrunn 4
12 Grunntrekk 4
13 Planverk 5
2 Komiteacutestruktur 6
21 Struktur frem til 2009 6
3 Roller og Ansvar 8
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer 8
32 Ansvarsfakultet 9
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon 9
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk 9
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse 11
41 Kvalifikasjonskrav 11
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner 11
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 12
3 Vitenskapelig ledererfaring 12
4 Nettverk og samarbeid 12
5 Ekstern finansiering 12
6 Internasjonal profil 12
7 Administrativ erfaring 13
8 Formidling 13
42 Helhetlig vurdering 13
43 Fagavgrensning 13
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk 14
51 Bakgrunn for retningslinjene 14
52 Spraringk 14
53 Personlige opplysninger 14
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner 14
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning 15
56 Vitenskapelig ledererfaring 16
57 Nettverk og samarbeid 16
58 Ekstern finansiering 16
59 Internasjonal profil 16
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
3
510 Administrativ erfaring 17
511 Formidling 17
6 Relaterte problemstillinger 18
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 18
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat 18
VEDLEGG 1 19
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger 19
VEDLEGG 2 22
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 22
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
4
1 Innledning
11 Bakgrunn
I skriv av 230710 har Kunnskapsdepartementet overfoslashrt myndigheten til aring vurdere opprykk
til institusjonene under UH-loven Under moslashtet i Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag
(NFmR) hoslashsten 2010 ble det reist sposlashrsmaringl om mulighetene for aring etablere en felles ordning
for realfagsfakultetene ved de stoslashrste universitetene som erfaringsmessig vil staring for de fleste
soslashknadene
Etter en diskusjon paring fakultetsmoslashtet ble det vedtatt aring be en arbeidsgruppe om aring utarbeide
utkast til en felles ordning Blant argumentene for dette var oslashnskene om
Felles nivaring paring bedoslashmmelser
Holde antall komiteer paring et minimum
Kontinuitet i bedoslashmmelsesprosessene
Fleksibilitet og raskere saksbehandling
Ensartet saksbehandling
Ensartet honoreringspraksis
Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene
Knut Faeliggri (UiO)
Morten Hald (UiT)
Dag Rune Olsen (UiB)
Geir Oslashien (NTNUIME)
Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmoslashtets AU 250111 Saken kom opp til diskusjon
paring fakultetsmoslashtet varingren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill Saken er videre
behandlet i felles AU-moslashte mellom Fakultetsmoslashtet og Nasjonalt raringd for teknologisk
utdanning (NRT) Paring dette moslashtet ble det nedsatt en gruppe bestaringende av Morten Hald
sekretaeligr i Fakultetsmoslashtet Bjoslashrn Aringge Toslashmmerarings og sekretaeligr i NRT Ole Bernt Thorvaldsen
Saken ble behandlet paring hoslashstmoslashtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende
behandlingen ble foretatt
Det relevante innholdet fra laquoUtfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og hoslashgskolerraquo som ble
vedtatt av NFmR i 2003 er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette
dokumentet
12 Grunntrekk
I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til aring tildele opprykk
hos institusjonene For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet har
styrene ved institusjonene vedtatt aring delegere denne myndigheten videre til fakultetene For aring
faring til en felles samordning for disse fire universitetene maring det altsaring legges opp til en modell
som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene Potensielt er det
foslashlgende fakulteter som beroslashres av ordningen
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
5
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk (NTNU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU)
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi (NTNU)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
Fakultet for biovitenskap fiskeri og oslashkonomi (UiT)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT)
Samordningen aringpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteteravdelinger innen MNT-fagene
Det foreslarings aring opprette faste komiteer for de forskjellige fagomraringdene oppnevnt med en
funksjonstid paring 4 aringr Disse komiteene skal ha ansvar for brede omraringder og maring ha
tilstrekkelig bredde i kompetansen til aring kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner paring et
overordnet nivaring for omraringdet Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen
dekker boslashr komiteen for den enkelte soslashknad suppleres med ett eller to medlemmer med
spesialkunnskap paring soslashkerens fagomraringde Disse komiteene boslashr vaeligre i stand til aring behandle de
aller fleste soslashknader innenfor vanlige fagomraringder Fra tid til annen vil det vaeligre bedoslashmmelser
som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer For disse tilfellene maring soslashkers
fakultet oppnevne en komiteacute tilpasset det foreliggende fagomraringde Hvis mulig boslashr ett medlem
fra en naeligrliggende fast komiteacute vaeligre med i slike spesialkomiteer for aring sikre nivaringlikhet og
ensartet behandling relativt standard soslashknader
I traringd med innspillene foreslarings det aring ha tilnaeligrmet ensartet og fast soslashknadsfrist f eks 15 sept
13 Planverk
Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (httpwwwlovdatanoltavd1filersf-
20100723-1136html)
Forslaget til samordning hviler paring fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under
(i) Foslashrst presenteres et forslag til komiteacutestruktur (ii) Deretter redegjoslashres det for roller og
ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering (iii) Det presenteres saring krav til
kvalifikasjoner for aring oppnaring bedoslashmmelse som professorkompetent (iv) Endelig legges det
frem et sett retningslinjer for skriving av soslashknad om opprykk Til slutt droslashftes noen relaterte
problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved
fast ansettelse i professorat
Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette
dokumentet som vedlegg 1 mens departementets forskrift som angaringr tilsetting i stilling som
professor er vedlegg 2
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
6
2 Komiteacutestruktur
21 Struktur frem til 2009
Frem til og med soslashknadsrunden 2009 ble bedoslashmmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer
oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter
Foslashlgende komiteer har vaeligrt tidligere (ansvarsfakultet i parentes)
Astronomi (UiO)
Farmasi (UiO)
Ren matematikk (UiO)
Statistikk (UiO)
Kjemi (UiO)
Geografi (UiO)
Geologi (UiB)
Geofysikk (UiB)
Anv Matematikk (UiB)
Biologi (NTNUNT)
Fysikk (NTNUNT)
Informatikk (NTNUIME)
Biokjemi (UiT)
Landbruk (UMB)
22 Ny komiteacutestruktur
Ved overgang til en ny ordning var det rimelig aring vurdere denne komiteacutestrukturen I den
anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagraringd og NRT Foslashlgende innspill ble
mottatt
Biologi Fagraringdet for biologi ser ikke behov for aring dele opp biologibedoslashmmelse over flere
komiteer og stiller i denne sammenhengen sposlashrsmaringlet om det er behov for en biokjemikomiteacute
Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedoslashmmes av
komiteene for biologi eller kjemi
Farmasi Fortsetter naturlig som foslashr med en komiteacute
Fysikk Fysikkraringdet foreslaringr aring slaring sammen astronomi og fysikk Det foreslarings en komiteacute der ett
av medlemmene skal vaeligre astrofysikerastronom og de oslashvrige tre fra fysikk
Geofag Det er oslashnskelig med to komiteer en for geologi og en for meteorologi og
oseanografi Det siste fagomraringdet som dekkes av geofag naturgeografi har saring lite volum at
det ikke er hensiktsmessig aring oppnevne en fast komiteacute for dette
Informatikk Oslashnsker fortsatt eacuten komiteacute men med utvidet sammensetning for aring faring tilstrekkelig
bredde
Kjemi Fortsetter med eacuten komiteacute
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
7
Matematikk Norsk matematikkraringd oslashnsker aring opprettholde de tre komiteene for hhv ren
matematikk anvendt matematikk og statistikk
Forholdet til teknologiske fag
Det opprettes tre komiteer til innen bygg elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet
Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse
Naringr det gjelder fag som kjemi informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene
saring er det mulig aring la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes
spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi
Arbeidsgruppen foreslaringr videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag
Basert paring disse innspillene foreslarings foslashlgende komiteacutestruktur (ansvarsfakultet i parentes)
Biologi (NTNUNT)
Farmasi (UiO)
Fysikk og astronomi (UiO)
Geologi (UiB)
Meteorologi-Oseanografi (UiB)
Kjemi (UiT)
Informatikk (UiO)
Ren matematikk (NTNUIME)
Anvendt matematikk (UiB)
Statistikk (UiO)
Bygg (NTNUIVT)
Elektro (NTNUIME)
Maskin (NTNUIVT)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
8
3 Roller og Ansvar
31 Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Tilbudet om et samordnet system for bedoslashmmelse for opprykk som her beskrives har sin
basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag (NFmR) og Nasjonalt raringd
for teknologiutdanning (NRT) Disse to organisasjonene har blitt enige om en komiteacutestruktur
og at de fire universitetene UiO NTNU UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljoslash skal staring
for administrasjon av tilbudet De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved
de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive
bedoslashmmelseskomiteacuteene innenfor MNT-omraringdet Hele UoH-sektoren kan benytte komiteacuteene
som gis betegnelsen Nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteer
Medlemmer til en Nasjonal bedoslashmmelseskomiteacute skal normalt foreslarings fra ansvarsfakultet Det
er imidlertid en forutsetning at alle institusjonenefakultetene som vil benytte komiteacuteen til
bedoslashmmelse gir sin tilslutning til komiteacuteens sammensetning Formelt sett maring alle
soslashkerinstitusjonerfakultet som har kandidater for bedoslashmmelse foreta oppnevning av den
aktuelle faste komiteacute
Om komiteacuteoppnevning og krav til sammensetning
Medlemmene oppnevnes for 4 aringr
Komiteacuteene skal bestaring av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse
Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet og vedkommende skal ogsaring
vaeligre komiteacuteens leder
Minst ett medlem skal vaeligre fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon
Begge kjoslashnn skal om mulig vaeligre representert i komiteacuteen
Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komiteacutemedlem dersom vedkommende
har vaeligrt medlem i mer enn 7 aringr sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet
Sammensettingen av komiteacuteen kan dersom det er hensiktsmessig tas opp i dialog
med nasjonalt fagraringd for fagomraringdet eller for de tre renerdquo teknologirdquo komiteene med
NRT
I henhold til forskriften kan (sitat) rdquoBare ett medlem av bedoslashmmelseskomiteacuteen kan
vaeligre fra soslashkerens egen institusjonrdquo
Komiteacuteen (jfr forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere
spesialsakkyndige Disse skal da inngaring som fullverdige medlemmer i
bedoslashmmelseskomiteacuteen under vurderingen av de soslashknader hunhan er oppnevnt for
Spesialsakkyndige oppnevnes av soslashkerinstitusjonfakultet Normalt anses det for hver
soslashker aring vaeligre behov for spesialsakkyndig
Ved andre gangs soslashknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny
spesialsakkyndig i komiteacuteen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som
eventuelt deltok i den foslashrste bedoslashmmelsen
Leder av komiteacuteen har ansvar for aring lage en arbeidsplan og tidsplan for komiteacutearbeidet og paringse
for at planene overholdes Arbeidet i bedoslashmmelseskomiteacuteen skal normalt ikke ta mer enn tre
maringneder
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
9
32 Ansvarsfakultet
Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedoslashmmelseskomiteacuteene
Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt
soslashknaden til rapport er oversendt soslashkerfakultetet (se definisjon under) inkludert
ansvar for aring paringse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer
Ansvarsfakultetet skal fakturere soslashkerfakultetet for honorar til medlemmene i
bedoslashmmelseskomiteacuteen etter sine gjeldende satser Dersom soslashkerfakultet og
ansvarsfakultet er det samme fakultetet saring skal det lokale medlemmet i
bedoslashmmelseskomiteacuteen normalt ikke ha honorar
Opplegget medfoslashrer at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til
aktuell komiteacute
33 Soslashkerfakultetsoslashkerinstitusjon
Det fakultetet eller institusjon der soslashkeren om professoropprykk er ansatt
Formelt maring oppnevning av bedoslashmmelseskomiteacuteen foretas av
soslashkerfakultetetinstitusjonen
Etter at bedoslashmmelseskomiteacuteen har levert sin bedoslashmmelse skal
soslashkerinstitusjonfakultetet soslashrge for at bedoslashmmelsen formelt vedtas i sitt respektive
besluttende organ med saring kort tidsbruk som mulig og orienterer Det nasjonale
fakultetsmoslashtet i realfag alternativt NRT
Soslashkerinstitusjonfakultetet betaler honorarutgiftene for bedoslashmmelsen i henhold til
faktura fra ansvarsfakultetet
Soslashkerinstitusjonfakultet er ansvarlig for at soslashkers rettigheter blir ivaretatt
Soslashkerinstitusjonfakultetet har anledning til aring oppnevne ny bedoslashmmelseskomiteacute for en
enkeltsoslashknad dersom det anses noslashdvendig for soslashkers rettigheter
34 Prosedyre ved soslashknad om opprykk
1 Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende soslashknadsfrist f eks 15 sept
2 Soslashkerinstitusjonfakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste
bedoslashmmelseskomiteacuteene (forutsetning for aring vaeligre med i ordningen)
3 Soslashker sender soslashknad til eget fakultetinstitusjon (soslashkerinstitusjonfakultetet)
4 Soslashkerinstitusjonfakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den
nasjonale komiteacuteen (ansvarsfakultetet) om komiteacuteen kan behandle soslashknaden
5 Dersom soslashkerinstitusjonfakultetet ikke er ansvarsfakultet oversendes soslashknaden
fra soslashkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak
6 Ansvarsfakultetet videresender soslashknaden til komiteacuteen senest 1 uke etter mottak paring
ansvarsfakultetet
7 Eventuell spesialsakkyndig til komiteacuteen skal oppnevnes av
soslashkerinstitusjonfakultet og inngaring som fullverdig medlem av komiteen
8 Total behandlingstid i komiteacuteen boslashr ikke overstige 3 maringneder
9 Ansvarsfakultetet sender komiteacuteens rapport til soslashker saring snart denne er mottatt for
evt merknader eller innsigelser Soslashkers frist er to uker
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
10
10 Ansvarsfakultetet sender sluttfoslashrt komiteacutearbeid til soslashkerinstitusjon innen 1 uke
etter at den er mottatt (bortfaller hvis soslashkerfakultet er ansvarsfakultet for
soslashknaden)
11 Soslashkerinstitusjonfakultet sender rapporten til soslashkers grunnenhet til orientering
12 Soslashkerinstitusjonfakultetet behandler komiteacuteens bedoslashmmelse i det organ som er
delegert myndighet i opprykksaker
13 Soslashker meddeles organets avgjoslashrelse snarest
Forskriften aringpner for at institusjonene kan gjennomfoslashre bedoslashmmelse for opprykk utenfor
fristene som praktiseres De faste komiteacuteene plikter aring bedoslashmme slike soslashknader paring samme
maringte som andre soslashknader
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
11
4 Kvalifikasjonsbeskrivelse
For aring kvalifisere til opprykk maring soslashkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type
kvalitet bredde dybde) er paring nivaring med de krav som generelt stilles til professorater i MNT-
omraringdet nasjonalt og internasjonalt Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig vaeligre
lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagomraringdet For at opprykk skal kunne
tilkjennes maring denne kompetansen vaeligre utvilsom Kunnskapsdepartementets forskrift gir
ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er noslashdvendige for aring oppnaring
professorkompetanse En maring derfor garing ut fra at det skal foretas en overordnet skjoslashnnsmessig
og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene
I og med Det nasjonale fakultetsmoslashte for realfag og Nasjonalt raringd for teknologisk utdanning
har anbefalt institusjonene aring legge de nedenstaringende krav til grunn maring disse kravene vaeligre de
innen MNT-fagene som kommer naeligrmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale
standard
Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som
vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen Maringlet er aring bidra
til aring sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivaring paring tvers av fagdisipliner og
institusjoner innenfor MNT-fagene
41 Kvalifikasjonskrav
For aring kunne finne en soslashker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor
det fag vedkommende er ansatt i stilles foslashlgende krav til kompetanse kvalifikasjoner og
erfaring
1 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Soslashkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal vaeligre grundig dokumenterte og bli vurdert
av komiteen som meget gode innen det fagomraringde man soslashker opprykk i Vurdert i
forhold til et internasjonalt nivaring for professorat innen det aktuelle fagomraringde maring
soslashkerens vitenskapelige kompetanse minst vaeligre vurdert som gode Den vitenskapelige
produksjonen skal vise dyp forstaringelse av eget fag bred og god innsikt i fagomraringdet og
bred innsikt i tilgrensende omraringder Baringde allment anerkjente bibliometriske
indikatorer og vitenskapelig kvalitetsnivaring i utvalgte arbeider skal vurderes av
komiteen Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 aringr - baringde kvalitet og omfang ndash
skal tillegges saeligrskilt vekt Denne produksjonen maring sannsynliggjoslashre fortsatt aktivitet
paring professornivaring Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil
vaeligre internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering Dette kan
vaeligre tidsskriftartikler boslashker og bok-kapitler i noen tilfeller ogsaring andre typer
publikasjoner Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering vil ikke bli tillagt
vesentlig vekt I tillegg til publikasjoner skal patenter innovasjonsarbeid og
dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i naeligringsliv og
forvaltning tillegges vekt Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs
patenter innovasjon mm vil naturlig variere mellom fagdisipliner men skal vaeligre
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
12
basert paring fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende
innenfor fagomraringdet
2 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal vaeligre av god kvalitet og det boslashr vaeligre
dokumentert erfaring baringde paring hoslashyere og lavere grads nivaring Omfanget av erfaring
kvalifikasjon ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de
gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1amanuensis og
minimum tilsvarende to aringrs erfaring som 1amanuensis Pedagogiske kvalifikasjoner
og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte laeligremidler som laeligreboslashker
kompendier eller liknende skal ogsaring vektlegges Soslashkeren skal ha fullfoslashrt kurs i
universitets- og hoslashgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i
fast vitenskapelig stilling ved soslashkerens institusjon
Soslashkeren boslashr spesifikt kunne dokumentere gode evner til og erfaring med veiledning
av phd-studenter Soslashkeren boslashr normalt ha vaeligrt hovedveileder for minst to phd-
studenter frem til og med fullfoslashrt doktorgrad foslashr opprykk kan vurderes
3 Vitenskapelig ledererfaring
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode lederegenskaper og spesielt ha vist evne til
forsknings- og utdanningsledelse av hoslashy kvalitet Det legges vekt paring evnen til aring initiere
og lede forskning Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av
forskningsprosjekter oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og faglig-
administrativt arbeid skal ogsaring vektlegges
4 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren boslashr ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid baringde
nasjonalt og internasjonalt Dette boslashr ogsaring omfatte deltakelse i konsortier og formelle
nettverk med institusjonsforankring og det boslashr telle positivt om samarbeidet omfatter
baringde forskning og utdanning
5 Ekstern finansiering
Soslashkeren boslashr ha dokumentert god evne til aring tiltrekke seg ekstern finansiering av
forskningsprosjekter (dette kravet maring ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne
fagomraringdet) Deltakelse i fellessoslashknader skal godskrives men soslashkers rolle i slike
soslashknader boslashr beskrives
6 Internasjonal profil
Soslashkeren boslashr dokumentere virksomhet paring den internasjonale forskningsarenaen og at
deres forskning har betydning for fagomraringdet internasjonalt Dette kan bla avspeiles i
internasjonalt forskningssamarbeid deltakelse og oppdrag i internasjonale
vitenskapelige fora arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner og
siteringer i internasjonal faglitteratur
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
13
7 Administrativ erfaring
Soslashkere boslashr ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia for eksempel deltakelse
ogeller ledelse av enheter og komiteacuteer ved universitetene eller andre
forskningsrelaterte institusjoner
8 Formidling
Soslashkere boslashr ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og
resultater til fora utenfor akademia Relevant kompetanse kan vaeligre formidling til
allmennpublikum gjennom populaeligrvitenskapelig virke (publikasjoner foredrag med
mer) og formidling via allmennmedia (TV radio aviser tidsskrifter) og formidling til
brukere innenfor offentlig forvaltning og naeligringsliv
42 Helhetlig vurdering
Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjoslashres en helhetlig
vurdering av soslashkerens kvalifikasjoner og ferdigheter Dersom soslashkeren er spesielt sterk i noen
av de dimensjonene nevnt ovenfor kan dette delvis kompensere for mulige mangler paring andre
felter Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant naeligringsliv
innovasjonsaktiviteter innvilgede patentsoslashknader eller dokumentert fremragende evne til
formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan ogsaring telle positivt men kan ikke i seg
selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner Likeledes kan dokumentert
evne til endring av retning innenfor eget fag vaeligre et positivt element i de tilfeller hvor slik
endring er noslashdvendig ogeller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling
43 Fagavgrensning
Ifoslashlge forskriften for opprykksordningen kan soslashker kun vurderes (sitat) rdquoinnen det fag der
soslashkeren er ansattrdquo I dette ligger ikke at soslashkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i
den opprinnelige betenkningen En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig
konservering av fagomraringde og manglende utvikling av nye disipliner Som nevnt over boslashr
dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplineget fag tvert i mot kunne telle
positivt i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant
Forskriften spesifiserer derimot at soslashkeren maring kunne rdquobidra til de fag institusjonen girrdquo
Dersom soslashkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av naeligrmeste leder til aring ligge
innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe saring boslashr dette derfor
vaeligre tilstrekkelig for at soslashkeren skal kunne bli vurdert paring sine premisser
Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
14
5 Retningslinjer for oppsett av soslashknad om opprykk
51 Bakgrunn for retningslinjene
Erfaringsmessig har soslashknader om professoropprykk blitt utformet paring svaeligrt ulike maringter med
ulik detaljering og organisering av informasjonen Hensikten med disse veiledende og
utdypende retningslinjer er aring hjelpe soslashkere til aring inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i
sine soslashknader og organisere denne paring en maringte som gjoslashr vurderingen mest mulig effektiv
Blant problemer som har garingtt igjen er mangelfulle personlige opplysninger manglende
organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori og mangelfull
informasjon om vitenskapelig ledelse internasjonal profil undervisning og veiledning
administrasjon og formidlingsaktiviteter
Det er generelt ikke et problem at soslashknadene er for korte men det er ofte slik at deler av
informasjonen er unoslashdvendig detaljert mens andre deler er for knapp Det handler om aring faring
med essensiell informasjon paring en klar informativ balansert veldokumentert og kortfattet
maringte Det anbefales at soslashknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste)
Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger paring en vurdering av helheten i soslashkernes
kompetanse og ikke bare den vitenskapelige merittering Det er derfor viktig at alle sider ved
kompetansen er klart beskrevet
52 Spraringk
Vi ber om at soslashknader skrives paring engelsk ettersom det er et krav at det skal vaeligre et
internasjonalt medlem i komiteen og det i tillegg ogsaring ofte vil benyttes spesialsakkyndige
som ikke kan forventes aring beherske norsk
53 Personlige opplysninger
Ha med informasjon om
alder
akademiske grader (hvilken naringr hvor)
naringvaeligrende stilling
tidligere akademiske stillinger
andre stillinger av relevans for bedoslashmmelsen
Denne informasjonen kan om oslashnskelig struktureres som en kortfattet CV
54 Vitenskapelige kvalifikasjoner
Det sentrale her er aring dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er
tilsatt i Begynn med et kortfattet notat som beskriver soslashkerens naringvaeligrende forskningsprofil
forskningsaktiviteter forskningssamarbeid og prioriteringer Det vil ogsaring vaeligre relevant med
et kort historisk innblikk i utviklingen av soslashkerens forskningsprofil og aktivitet Hovedvekt
boslashr vaeligre paring utfoslashrt og paringgaringende forskning men planer for den naeligre framtid kan ogsaring nevnes
kort
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
15
Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og andre typer internasjonal
publisering med fagfellevurdering (for eksempel boslashker bok-kapitler og i noen tilfeller
konferanse-publikasjoner) I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) rdquohellip er det
anledning til aring levere inntil 15 vitenskapelige arbeiderrdquo Forskriften sier ogsaring at rdquoAlle soslashkere
skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar
virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre kommentertrdquo Publikasjoner uten fagfellevurdering og i nasjonale fora vil ikke bli tillagt vesentlig vekt Vi
ber om at soslashkere organiserer sine publikasjonslister i traringd med dette og slik at det er tydelig
hvilken kategori en publikasjon tilhoslashrer og lett aring faring oversikt over publiseringsvolum (og
publikasjoner) i hver kategori Aktuelle kategorier kan vaeligre
artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering
boslashker paring internasjonalt forlag med fagfellevurdering
bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale boslashker med fagfellevurdering
andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering
internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering
norskenasjonale vitenskapelige publikasjoner engelsk-spraringklige (i tidskrift rapporter
boslashker etc)
som over men norsk-spraringklige
populaeligrvitenskapelige publikasjoner
Vi minner om det legges saeligrlig vekt paring vitenskapelige meritter de siste 5 aringr jfr
rdquoKvalifikasjonsbeskrivelserdquo De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan
ikke kompenseres ved andre styrkeomraringder
55 Pedagogiske kvalifikasjoner undervisning og veiledning
Det er viktig at baringde type og omfang av aktuelle aktiviteter framgaringr tydelig ettersom feks
det aring ha undervist paring et kurs kan innebaeligre svaeligrt ulike ting Tidligere praksis med aring kreve at
man skal ha undervistveiledet paring lavere og eller paring hoslashyere nivaring i minst 2 aringr viderefoslashres
For undervisning oslashnskes
beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring
for det enkelte kurs kursnavn nivaring kort om faglig innhold undervisningens art
og omfang antall aringrterminer undervist
det maring framgaring om man er kursansvarlig og om kurset inngaringr i et program og
ansvaret i relasjon til det
deltakelse i utviklingsarbeid angaringende studieplaner og kurstilbud
informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert)
det forutsettes at soslashkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4
ukers varighet eller tilsvarende Slik kompetanse maring vaeligre beskrevet
annen relevant informasjon
For veiledning oslashnskes
separate lister over phd- og master-studenter og andre typer av studenter man har
vaeligrt veileder for
det maring framgaring tydelig hvilke kandidaterstudenter som har fullfoslashrt sine grader (og
naringr) ndash del gjerne opp listene for aring tydeliggjoslashre dette
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
16
det maring ogsaring framgaring klart om man erhar vaeligrt hoved- eller bi-veileder for aktuelle
kandidaterstudenter
skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter
annen relevant informasjon
De tre foslashrste punktene kan settes inn i en tabell
Soslashkere boslashr normalt ha veiledet minst to phd-studenter til fullfoslashrt grad (se kap 4)
56 Vitenskapelig ledererfaring
Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere
etableringdeltakelseledelse av lokal forskergruppe gruppens karakter og soslashkers
rolle i denne
forskergruppens ndash og forskerens ndash nasjonale og internasjonale nettverk og soslashkers
rolle i etablering av disse
rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter kort beskrivelse av relevant
prosjekter
samarbeidskonstellasjoner paring prosjekter
har soslashkere soslashkt ommottatt ekstern finansiering av stoslashrre (eller mindre)
forskningsprosjekter inkl indikasjon av stoslashttens omfang
vertskap for post-docs og gjesteforskere
lederrolle i stoslashrre vitenskapelige aktiviteter (organisasjonerkomiteerprosjekter)
paring nasjonalt eller internasjonalt nivaring
andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse
57 Nettverk og samarbeid
Soslashkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjoslashr for konkrete resultater av denne
aktiviteten
58 Ekstern finansiering
Soslashkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks NFR EU
naeligringslivet offentlig sektor etc) herunder rolle i forb med soslashknader og oppnaringdde resultater
med vekt paring de siste 5 aringr
59 Internasjonal profil
I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet Det er derfor viktig at soslashkere paring en klar
maringte beskriver sin rolle som deltaker initiator og leder i internasjonale fora Dette omfatter
bla
internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette
herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansieringsoslashknader
herunder ogsaring internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette
deltakelse paring internasjonale moslashter rolle (foredragposterannet)
initieringorganisering av slike moslashter eller deler av moslashter
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
17
veiledningvertskap for internasjonale studenterpostdocsgjesteforskere
inviterte foredrag (moslashter institusjoner)
referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner
andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet
510 Administrativ erfaring
Som tidligere vil det bli lagt vekt paring administrativ erfaring Administrativ erfaring kan
omfatte
ledelse av enheter paring universitethoslashyskole eller andre akademiske fora
medlemledelse av komiteerstyrer
annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse
Det tenkes her ikke primaeligrt paring administrasjon av forskningsprosjekter men av akademiske
enheter og aktiviteter av mer generell art
511 Formidling
Soslashkere skal beskrive sine bidrag til formidling av sposlashrsmaringl og resultater fra forskningen (egne
og andres) til det allmenne publikum samt relevante brukere i offentlig og privat sektor
(rdquostake holders and end usersrdquo) Relevant informasjon kan for eksempel vaeligre
populaeligrvitenskapelige bidrag (foredrag artikler i aviser magasiner etc)
medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) ndash herunder TV radio internet
aviser magasiner mfl
gjoslashr klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media
foredrag eller annen formidling til offentlige og private
organisasjonerinstitusjonerbedrifter
annen relevant informasjon som viser vilje evne og erfaring i aring formidle forskning
og sposlashrsmaringl knyttet til dette utenfor akademia
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
18
6 Relaterte problemstillinger
61 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183
Som en konsekvens av at en oslashkende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne
kanaler (Forskningsraringdet EU hellip) vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt aring bruke rene
forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene Dette vil paring sikt utvilsomt foslashre til
soslashknader om personlig opprykk ogsaring innenfor denne stillingstypen Opprykk fra forsker 1109
eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av
Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf Personalmelding nr 1198 av 2 juni 1998
Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat)
sect4 Kompetansekrav
Innen de ulike fagomraringderforskningsfelt er det etablert internasjonale og eller
nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse paring
professornivaring Bedoslashmmelseskomiteen maring legge disse standarder til grunn ved
bedoslashmmingen
Institusjonervirksomheter som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til forsker i toppstilling kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som
gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap 4 Det maring selvsagt tas
hoslashyde for at dette ikke er undervisningsstillinger og de kravene som knytter seg til
undervisning kanmaring anvendes tilsvarende Det vil ikke vaeligre unaturlig aring bruke de faste
komiteene til aring vurdere slike soslashknader ogsaring Dette maring imidlertid vaeligre under den helt klare
forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor selv om det skulle vaeligre bedoslashmt
av komiteen for professoropprykk
62 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat
Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09 nr 129) Denne er imidlertid lite
spesifikk naringr det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat) rdquoKriterier for ansettelse i
stilling som professor (1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller
nasjonale standarderrdquohellip rdquo (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring
grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledningrdquo
De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering
av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT En boslashr imidlertid vaeligre oppmerksom
paring at en del av kravene vil kunne fremstaring som urimelige overfor soslashkere med bakgrunn utenfor
vanlige norske universitetsmiljoslasher Ett eksempel paring dette vil vaeligre situasjoner der en oslashnsker aring
knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller naeligringsliv Veiledningskravet kan
ogsaring vaeligre problematisk for soslashkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende paring
hoslashyer nivaring
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
19
VEDLEGG 1
Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger
Hjemmel Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23 juli 2010 med hjemmel i lov 1 april 2005 nr 15 om universiteter og hoslashyskoler (universitets- og hoslashyskoleloven) sect 6-3 sjette ledd
I
I forskrift 9 februar 2006 nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskerstillinger gjoslashres foslashlgende endring
sect 2-1 skal lyde
sect 2-1 Framgangsmaringte og kriterier for opprykk fra stilling som foslashrsteamanuensis eller
hoslashyskoledosent til stilling som professor
(1) Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling
ved statlige universiteter vitenskapelige hoslashyskoler og hoslashyskoler under lov om universiteter
og hoslashyskoler kan soslashke om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter
reglene i denne forskriften Ved private institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler
avgjoslashr styret om foslashrsteamanuenser som har tiltraringdt fast stilling eller aringremaringlsstilling kan soslashke
om opprykk til professor paring grunnlag av kompetanseerklaeligring etter reglene i denne
forskriften Foslashrsteamanuenser og hoslashyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under
ordningen Opprykk etter disse reglene er personlig og faringr ingen konsekvenser for
stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver
(2) Det kan bare soslashkes om opprykk innenfor det fag soslashkeren er ansatt Med fag menes her de
fag eller emner som kan inngaring i de grader institusjonene kan tildele jf universitets- og
hoslashyskoleloven sect 3-3 (1) og (2)
(3) Det er ikke anledning til aring soslashke om opprykk til professor i forbindelse med soslashknad paring
undervisnings- og forskerstilling paring lavere nivaring
(4) Soslashknad om opprykk sendes til egen institusjon Soslashknad med vedlegg sendes i fem
eksemplarer
a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer jf (5) a)
b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer saring sant dette ikke garingr
utover kvaliteten i det materialet som leveres Soslashkeren selv avgjoslashr om deler av
dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar Originalverk framstilles for
bedoslashmmelseskomiteen etter naeligrmere avtale
Dersom institusjonene setter soslashknadsfrister kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter
at denne har garingtt ut Dersom institusjonene ikke har fastsatt soslashknadsfrister kan det ikke
ettersendes dokumentasjon etter at soslashknaden er sendt inn
(5) Bedoslashmmelsen skal skje paring grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk
kompetanse
a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til aring levere inntil 15
vitenskapelige arbeider
b) For dokumentasjon av skapende og utoslashvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
20
aring levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner
Dokumentasjonen kan bla bestaring av
- kunstneriske originalarbeider
- gjengivelse av kunstnerisk arbeid for eksempel fotografier audiovisuelle opptak eller
liknende
- publikasjoner basert paring soslashkerens skapende og utoslashvende virksomhet
- dokumentasjon av konserter utstillinger forestillinger oppsettinger ved for eksempel
program katalog samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner
- kunstneriske priser innkjoslashp og oppdrag
Alle soslashkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen
dokumenterbar virksomhet som paringberopes som grunnlag for bedoslashmmelsen Listen kan vaeligre
kommentert
(6) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som ikke har vaeligrt bedoslashmt for norsk
professorkompetanse i loslashpet av de siste to aringr kan kreve aring faring sin kompetanse bedoslashmt Hvis det
i loslashpet av de siste to aringr har vaeligrt utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen
institusjon gjelder toaringrsregelen fra soslashknadsfristen for den utlyste stillingen
Dersom institusjonen har fastsatt soslashknadsfrist gjelder toaringrsgrensen fra dette tidspunkt
selv om soslashkeren trekker sin soslashknad Dersom institusjonen ikke har fastsatt soslashknadsfrist
gjelder toaringrsgrensen fra soslashknaden er mottatt selv om soslashkeren trekker sin soslashknad
(7) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd utenlandsk
professorkompetanse kan soslashke om aring faring sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk
etter norske regler Institusjonen kan fastsette soslashknadsfrist Bedoslashmmelseskomiteen vurderer
om ny fullstendig bedoslashmmelse er paringkrevd
(8) For foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som har oppnaringdd kompetanseerklaeligring for
professor II-stilling og som soslashker om opprykk skal det foretas ny bedoslashmmelse
(9) Bedoslashmmelsen foretas av en bedoslashmmelseskomiteacute innenfor soslashkerens fagomraringde Komiteen
nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til
(10) Den enkelte komiteacute bestaringr av minst tre personer med professorkompetanse eller
tilsvarende kompetanse paring soslashkernes fagomraringde
Styret ved institusjonen eller det organ styret delegerer til utpeker en leder for
bedoslashmmelseskomiteen blant komiteens medlemmer Saring langt det er mulig og paring de
fagomraringder det er naturlig skal komiteen ha et medlem fra et annet land Bare ett medlem av
bedoslashmmelseskomiteen kan vaeligre fra soslashkerens egen institusjon Begge kjoslashnn skal om mulig
vaeligre representert i komiteen
(11) Soslashknaden boslashr vaeligre endelig avgjort innen ett aringr Denne fristen kan bare fravikes dersom
det foreligger spesielle grunner som gjoslashr det noslashdvendig aring utsette soslashknadsbehandlingen
(12) Bedoslashmmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i sect 1-2 til grunn
ved bedoslashmmelsen
Av bedoslashmmelseskomiteens tilraringding maring det framgaring paring hvilket grunnlag soslashkeren erklaeligres
kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5) Kompetansen
skal knyttes til det fagomraringdet vedkommende er ansatt i jf (2)
Naringr en komiteacute avgir kompetanseerklaeligring skal den alltid angi paring hvilket fagomraringde og
eventuelt i hvilken spesialitet soslashkeren anses aring ha professorkompetanse Uttalelsen skal alltid
gi uttrykk for om kompetanseerklaeligringen er enstemmig og utvilsom
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
21
(13) Foslashrsteamanuensis eller hoslashyskoledosent som er erklaeligrt professorkompetent ved egen eller
annen norsk institusjon i loslashpet av de siste seks aringr foslashr soslashknadstidspunktet kan soslashke sin
institusjon om opprykk til professor jf (2) Soslashknadsfrist kan fastsettes av institusjonen
Dersom det foreligger en enstemmig erklaeligring om utvilsom kompetanse kan opprykk gis
uten ny bedoslashmmelse Institusjoner som paring bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om
krav til sine professorer kan ta disse i betraktning ved behandling av soslashknaden
Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige skal det
foretas ny bedoslashmmelse Ogsaring for soslashker som har kompetanseerklaeligring som er eldre enn seks
aringr skal soslashknaden behandles av en bedoslashmmelseskomiteacute Komiteen vurderer om ny fullstendig
bedoslashmmelse er paringkrevd
(14) Bedoslashmmelseskomiteens vurdering sendes til soslashkeren saring snart den foreligger Det er ikke
adgang til aring paringklage de sakkyndiges uttalelse men soslashkeren kan komme med innsigelser mot
saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen
er sendt til soslashkeren Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for
bedoslashmmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse foslashr det treffes vedtak
(15) Paring grunnlag av bedoslashmmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og
tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer vedtak om
godkjennelse av bedoslashmmelsen og tildeler opprykk paring grunnlag av denne
Bedoslashmmelseskomiteen maring enstemmig erklaeligre soslashkeren professorkompetent for at opprykk
skal gis Departementet kan gi naeligrmere regler om saksbehandlingen
(16) Opprykk baringde etter (13) og (15) gjelder fra soslashknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra
soslashknaden er mottatt dersom det ikke foreligger soslashknadsfrist
II
Endringen trer i kraft straks
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
22
VEDLEGG 2
Kapittel 1 Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
sect 1-1 Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
ved institusjoner under lov om universiteter og hoslashyskoler Ved kunngjoslashring av den enkelte
stilling kan det stilles mer spesifiserte krav Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den
som blir ansatt forplikter seg til aring gjennomgaring en bestemt opplaeligring for eksempel et
pedagogisk opplegg innen en fastsatt tidsfrist
(2) Forskriften omfatter stillinger basert baringde paring vitenskapelige og kunstneriske
kvalifikasjoner Fagomraringder med undervisningspersonale rekruttert paring grunnlag av
kunstneriske kvalifikasjoner er foslashlgende
a) Utoslashvende og skapende musikk
b) Teater
c) Opera
d) Ballett
e) Kunst kunstharingndverk og design
f) Litteratur (Skriveverksted)
g) Arkitektur
h) Film og fjernsyn
i) Fag i laeligrerutdanningene
dans
dramateater
musikk
formgiving kunst og haringndverk
sect 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivaring i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet paring hoslashyeste nivaring etter internasjonal standard og
relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen paring hoslashyeste nivaring
og
(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse paring grunnlag av utdanning eller
undervisning og veiledning
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 2016490
Dato 12092016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1016
Avdeling for utdanning
Svarbrev fra IVT-fakultetet med gjennomgang og vurdering av
nedleggelser av bachelor- og integrerte mastergradsprogram ved
fakultetet
Innledning IVT-fakultetet har paring lik linje med oslashvrige fakulteter faringtt i oppdrag fra universitetsdirektoslashren aring gjennomgaring studieportefoslashljen ved fakultetet i den hensikt aring vurdere nedleggelse av ikke baeligrekraftige bachelor- og integrerte mastergradsprogram Dette er en prosess som startet lenge foslashr tidligere Hoslashgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT og det har derfor vaeligrt svaeligrt arbeidskrevende aring levere en grundig analyse paring saring kort tid At svarfristene i tillegg har vaeligrt relativt korte kombinert med at universitetsdirektoslashren ikke har kunnet fremskaffe relevante data for varingre studietilbud slik at vi maringtte faring klarhet i dette paring egen haringnd har vi opplevd som utfordrende Til tross for dette har vi gjennomfoslashrt en utfoslashrlig vurdering av varingre studietilbud Tallgrunnlaget for de ulike programmene er utarbeidet av instituttlederne paring instituttene der programmene hoslashrer til tallgrunnlaget i tabellene i konklusjonen er fremskaffet av studieadministrasjonen ved fakultetet I varingrt arbeid har vi vektlagt faglig konsentrasjon med maringl om mer robuste utdanninger Vi vil med dette fremstaring med attraktive og komplette studieloslashp
Generelle forhold ved fakultetet
Bachelorprogrammer En rekke forhold er felles for de fleste bachelorprogrammene paring instituttene ved IVT-fakultetet Dette er forhold som langt paring vei kan forklare hvorfor det i Samordna opptak fremkommer 123 opptaksveier utlyst gjennom Samordna opptak noe som ikke maring forveksles med antall aktive studieprogram knyttet til IVT-fakultetet For aring tilpasse oss at studenter i stoslashrre og stoslashrre grad har ulik bakgrunn naringr de soslashker opptak til et bachelorprogram hos oss har vi de siste aringrene tilpasset opptakskravene varingre etter bakgrunn og behov Dette betyr at studenter med ulik bakgrunn og ulike behov kan soslashke opptak til samme type program men gis tilpasningsmuligheter Eksempelvis vil en student med spesiell studiekompetanse som tas opp hos oss paring bachelor ingenioslashr bygg paring campus Narvik foslashlge varingrt ordinaeligre bygg-studium og gis betegnelsen lsquoordinaeligr studentrsquo En student som paring videregaringende har valgt yrkesfaglig studieretning innenfor bygg kan imidlertid ogsaring starte paring bachelor bygg hos oss men faringr et tilpasset opplegg med tillegg av matematikk- og fysikkemner fordi han mangler disse fra videregaringende Denne studenten faringr betegnelsen Y-vei byggstudent Disse to studentene vil imidlertid uteksamineres med samme type bachelor ingenioslashrgrad De har samme utdannelse og har i stor grad bestaringtt de samme emnene men er i DBH registrert som aring tilhoslashre forskjellige studieprogram
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Tellesystemet som beskrevet over gjelder for flere av varingre tilpassede opptaksmuligheter
1 Ordinaeligr-studenter 2 Tresemester-studenter - som naring i varingr fusjonerte FS database innordnes i
nyetablerte laquo3-semester studieprogrammerraquo 3 Y-vei-studenter 4 Studenter tatt opp paring andre campus enn i Narvik Bodoslash Mo i Rana og Alta
Studenter tatt opp paring varingre nettstoslashttede loslashp holdes imidlertid separat i denne sammenheng fordi de organisatorisk er ulike med en spesiell tilpasning av studieloslashp Studentene paring hver av opptaksveiene i punkt 1 til 4 over telles separat i samordna opptak-tallene til tross for at samtlige studenter uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Studieadministrasjonen har i det siste aringret arbeidet med endringsprosesser for aring forbedre maringten varingre studieprogrammer er organisert paring i FS noe som per dags dato ennaring ikke har optimal og hensiktsmessig struktur bla med tanke paring akkumulering av historiske data kvalitetssikring rapportering til DBH osv Per naring kan det likevel bidra til aring forklare hvorfor det fremkommer saring mange studieprogram ved fakultetet Det kan ogsaring forklare at noen programmer ser ut til aring ha faring studenter uten at dette betyr at det er smaring fagmiljoslash eller at disse studieprogrammene utgjoslashr noen vesentlig ekstra belastning for fagmiljoslashet Baringde studenter og ansatte inngaringr i realiteten i en mye stoslashrre gruppe naringr vi ser bort fra de ulike opptaksmulighetene I de instituttvise fremstillingene som foslashlger presenteres derfor tallgrunnlagene samlet (Ordinaeligr Tresemester Y-vei og andre campus)
Integrerte masterprogrammer For de integrerte masterprogrammene ved IVT-fakultet er det et fellestrekk at faring studenter velger disse En stor majoritet av varingre studenter oslashnsker aring foslashlge et 3+2-loslashp der de foslashrst tar en bachelor ingenioslashrgrad og deretter bygger paring med en 2-aringrig mastergrad Andelen som oslashnsker dette er saring stor at antallet studenter paring varingre integrerte 5-aringrige masterprogram er faretruende lavt Etter en noslashye vurdering foreslaringr vi derfor aring legge ned alle varingre integrerte 5-aringrige masterprogram og kun beholde varingre 3+2-loslashp Det er imidlertid viktig aring fremheve at varingre 2-aringrige paringbygninger paring bachelor til master tas opp lokalt og fremkommer derfor ikke paring samordna opptak Tradisjonelt er det program i samordna opptak som markedsfoslashres derfor maring varingre 2-aringrige masterloslashp saeligrskilt ivaretas i markedsfoslashrings- og opptakssammenheng slik at de blir synlige paring web og i studiekatalogen til UiT Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Fakultetets 3+2-loslashp oppfyller dessuten kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og dette maring tas med i markedsfoslashringen
Spesielle forhold ved hvert enkelt institutt Argumentene i det foregaringende avsnittet kan konkretiseres for programmer paring hver av instituttene ved IVT-fakultetet paring foslashlgende maringte
Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag har ansvar for ett bachelorprogram i datateknikk to masterprogrammer i DataIT og Ingenioslashrdesign Bachelor i datateknikk er oppdelt i undervisning i Narvik og i Bodoslash samt Y-vei Disse er regnet som ulike studieprogram til tross for at alle foslashlger et felles opplegg Forelesningene ligger paring nett og er felles for alle gruppene det er oslashvings og veiledningskapasitet lokalisert i Narvik og Bodoslash som server alle gruppene men samtlige studenter uteksamineres som
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
bachelor ingenioslashr i datateknikk Nettstudenter uteksamineres ogsaring som bachelor ingenioslashr i datateknikk men studiet er organisatorisk ulikt
Foslashlgende tall gjelder for studieprogrammene ved institutt for datateknologi og
beregningsorienterte ingenioslashrfag
Studieprogram 2014 2015
Soslashkere Studenter tatt opp
Soslashkere Studenter tatt opp
Bachelor Datateknikk 430 54 421 48
Bachelor Datateknikk ndash nettstoslashtte
148 15 197 34
Instituttet tilbyr 2-aringrig master i laquoDataITraquo som har en spesiell innretning mot spill og
simulatorutvikling og som kobler geometrisk modellering og Kunstig intelligens Instituttet
tilbyr ogsaring 2-aringrig master i laquoIngenioslashrdesignraquo som er spesielt innrettet med produktutvikling
form materialer funksjonalitet og styrke Studiet kobler designprosessmaterialer geometri
og beregninger
Begge masterprogrammene har ogsaring 5-aringrig integrerte mastertilbud som foreslaringes nedlagt
under forutsetning at markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene forbedres sterkt slik at de blir
synlige paring linje med tilbudene som finnes paring samordnet opptak Tradisjonelt kommer 60 av
studentene som begynner paring de 2-aringrige masterne fra andre institusjoner enn UIT slik at dette
er kritisk viktig
Siden tallene for integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke
tallgrunnlaget her
Institutt for industriell teknologi Institutt for industriell teknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoMaskinrsquo og lsquoProsessteknologirsquo og ett masterprogram lsquoIndustriell Teknologirsquo Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer og studenter tas opp baringde til ordinaeligre loslashp og Y-vei For oslashvrig tilbys maskinstudiet varingrt paring studiested i Mo i Rana i tillegg til Narvik noe som per i dag ogsaring regnes som et eget studieprogram i samordna opptak Ut fra tallene som er tilgjengelig er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 foslashlgende for varingre tre studier
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess teknologi
283 69 192 37
Bachelor Prosess teknologi - nettstoslashtte
157 19 121 11
Bachelor Maskin 299 91 376 64 Bachelor Maskin ndash nettstoslashtte
128 14 142 18
Baringde soslashkertall og opptakstall er stabil for bachelor ingenioslashr Maskinstudiet hoslashster god kritikk baringde fra naringvaeligrende og tidligere studenter samt naeligringsliv Masterstudiet lsquoIndustriell Teknologirsquo opplever stor oppgang baringde i antall soslashkere og antall opptatte Tilbakemelding fra studentevalueringer og eksterne industrielle partnere tilsier at vi har hoslashyt nivaring i varingr utdanningskvalitet
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
For bachelor ingenioslashr prosessteknologi har vi opplevd en nedgang i antall soslashkere og har tatt
opp betydelig mindre studenter de siste 3 aringrene Nedgangen i rekruttering til prosess H2015
og H2016 sammenlignet med de store kullene H2013 og H2014 tilskrives i stor grad
konjunkturnedgangen innen olje og gass-industrien Studiet har ogsaring en del studenter som har
byttet studieretning hovedsakelig til bygg for aring oslashke egne muligheter til aring faring jobb etter endt
utdannelse Prosessteknologi i Narvik skal koordineres med studiet lsquoProsess og Gassrsquo i
Tromsoslash IVT og IIS-IVT har igangsatt en utredning med tanke paring aring samordne de to studiene
Dette arbeide vil paringgaring med maringl om aring komme med konkrete forslag om endringer
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Industriell teknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-
loslashpet bibeholdes Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for elektroteknologi Ved institutt for elektroteknologi har vi formelt sett tre bachelor ingenioslashrprogrammer og to 2-aringrige mastergradsprogrammer Bachelorprogrammene er bull Bacheloringenioslashr elkraftteknikk bull Bacheloringenioslashr industriell elektronikk bull Bacheloringenioslashr satellitteknologi Denne delingen av det tidligere fellesprogrammet lsquoElektrorsquo ble vedtatt av HiN-styret foslashr fusjonen med UiT En slik deling synliggjoslashr i stoslashrre grad de ulike retningene vi har innen elektro og dette er viktig i markedsfoslashringssammenheng siden fordypningene i programmene har ulik karakteacuter Vi oslashnsker derfor aring opprettholde denne 3-delingen Programmene har imidlertid et felles foslashrstearingr I oppdelt utgave som registrert i DBH tidligere gjelder foslashlgende tall for studier tilknyttet institutt for elektroteknologi (nettbasert satellitteknologi er utelatt fordi foslashrste kull ble tatt opp i 2016)
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Elkraft 150 26 230 36 Bachelor Satellitteknologi
140 10 173 20
Bachelor Industriell elektronikk
120 9 130 10
Nettbasert elektro 1 aringr Bachelor
80 8 129 17
De oslashvrige programmer som fremkommer i antall studieprogram ved instituttet er i realiteten en synliggjoslashring av varingre ulike opptaksveier som argumentert for tidligere generelt nemlig bull Ordinaeligr (ordinaeligrt opptak fra videregaringende skole med fordypning realfag) bull Tresemester bull Y-vei De studentene som er registrert paring de alternative opptaksveiene foslashlger samme program som Ordinaeligr og inngaringr i den samlede studentgruppen for hver enkelt emne De har alle samme studieleder som programansvarlig og alle faringr noslashyaktig samme avgangsvitnemaringl Det boslashr derfor naring tas grep for aring faring ryddet opp i maringten vi registrer og melder inn varingre ulike programvarianter paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Programmet laquoNettbasert elektro 1 aringrraquo NB-EL er et felles nettstoslashttet foslashrstearingr som mater studenter inn i varingre bachelor ingenioslashrretninger innen industriell elektronikk og elkraft Programmet foreslarings nedlagt fordi studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr innen elektro kan soslashke opptak paring nettstoslashttet satellitteknologi Dette siden alle elektrostudenter har felles foslashrste aringr Deretter kan studentene heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp Bachelor satellitteknologi er den eneste studieretning paring elektro som har et nettstoslashttet 3-aringrig tilbud Ved IIS-IVT garingr programmene Automasjon og Droneteknologi Det paringgaringr en prosess og det gjoslashres en vurdering av samordning mellom disse og beslektede program ved institutt for elektroteknologi I den sammenheng vil vi se paring muligheter for bedre samarbeid og deling av emner paring tvers av programmer Paring master har vi to programmer ved instituttet Electrical Engineering og Satellite Engineering (2-aringrige paringbygninger) Begge masterstudiene opplever oslashkende antall studenter og kanskje spesielt Electrical Engineering mens Satellite Engineering har vist seg utfordrende aring rekruttere til de siste aringr Det er gjennomfoslashrt en stoslashrre evaluering av programmet med bruk av baringde studenter interne og eksterne fagpersoner samt relevante bedrifter og bransjeorganisasjoner noe som vi tror kommer til aring resultere i tiltak som vil forbedre situasjonen I tillegg kommer studiet til aring vaeligre en naturlig master-vei for studenter som uteksamineres fra bachelor i droneteknologi og vi oslashnsker derfor etter hvert aring endre innretningen paring masterstudiet for aring tilpasse oss det nye rekrutteringsmarkedet
Det integrerte 5-aringrige masterprogrammet Satellitteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet
viderefoslashres Dette forutsetter markedsfoslashringen av det 2-aringrige tilbudet Siden tallene for
integrert master og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Institutt for bygg energi og materialteknologi Institutt for bygg energi og materialteknologi har ansvar for to bachelor ingenioslashr studieprogram lsquoByggrsquo og lsquoFornybar Energirsquo og ett master program lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo Fornybar energi blir ikke kjoslashrt i innevaeligrende studiearingr fordi det er under revisjon Forhold beskrevet i avsnittet lsquoGenerelle forhold ved fakultetrsquo gjelder instituttets begge bachelor-programmer For oslashvrig tilbys byggingenioslashrstudiet i Mo i Rana som per i dag regnes som et eget studieprogram i samordna opptak I tillegg tilbys ett-aringrig studium i Alta samt byggingenioslashrstudiet Arktiske anlegg Arktiske anlegg skal fases inn i den ordinaeligre byggutdanningen og instituttet vil dermed tilby ett tre-aringrig bachelor program innen Bygg i Alta fra neste aringr Arktiske anlegg vil saringledes kun eksistere som en studieretning under byggprogrammet Ut fra tallene som tilgjengelige er soslashkertall og opptakstall for 2014 og 2015 som foslashlger Studieprogram
2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt)
2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Bygg 581 99 567 110
Bachelor Bygg ndash Nettstoslashttet 161 26 236 56
Bachelor Fornybar Energi 145 5 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
Bachelor Fornybar Energi Nettstoslashttet
103 17 Ikke opptak (under revisjon)
Ikke opptak (under revisjon)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Baringde soslashkertall og opptakstall er oslashkende for bachelor ingenioslashr Bygg Studieprogrammet
uteksaminerer ingenioslashrer til hele landet og studiet er nasjonalt anerkjent for sin spissede
relevans i forhold til naeligringslivet og hoslashye kvalitet paring uteksaminerte kandidater Bachelor
ingenioslashrstudiet innen Fornybar Energi utlyses ikke i sin naringvaeligrende form og struktur Studiet
er under omarbeidelse og vil paring sikt bli omgjort til et mer generelt energiprogram Master
studiet lsquoIntegrert Bygningsteknologirsquo har stabil rekruttering dog noe konjunkturstyrt ift hvor
godt arbeidsmarkedet er for bachelor kandidatene Studiet rekrutterer ca halvparten av
studentene fra egne bachelorstudenter Studiet gir en ettertraktet kompetanse som dekker et
bredt felt innen byggomraringdet Sivilingenioslashrer fra Integrert Bygningsteknologi finnes i de
fleste segmenter innenfor byggrelatert virksomhet i Norge Det integrerte 5-aringrige
masterprogrammet Integrert bygningsteknologi foreslarings nedlagt mens 3+2-loslashpet beholdes
Dette forutsetter markedsfoslashringen av de 2-aringrige tilbudene Siden tallene for integrert master
og 3+2-loslashp ikke er adskilte i DBH presenteres ikke tallgrunnlaget her
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT
Ingenioslashrvitenskap og sikkerhet IVT har historisk hatt en litt annen sammensetning
oppbygging og emneportefoslashlje fordi dette instituttet foslashr fusjonen var en del av UiT og er
lokalisert i Tromsoslash Instituttet har derfor ikke de samme utfordringene med nettstoslashttede og
off-campus-tilbud
Tallgrunnlaget basert paring DBH-tall er som foslashlger
Studieprogram 2014 (soslashkertall)
2014 (opptatt) 2015 (soslashkertall))
2015 (opptatt)
Bachelor Prosess- og gassteknologi
456
38 265 19
Bachelor Automasjon
299
35 268 35
Instituttet har imidlertid foslashlgende forslag til samordning og integrering av studieprogram
1) Studieprogrammene prosess- og gassteknologi og prosessteknologi slarings formelt sammen til
ett studieprogram som tilbys baringde ved campus Narvik og campus Tromsoslash
2) Arktiske Anlegg gjoslashres om til Bygg campus Alta
Felles konklusjon fra IVT
Vurdering Med bakgrunn i argumentasjon gjort over og vurderinger paring de ulike instituttene foreslaringr vi foslashlgende integrering og reduksjon av studieprogram Integrering
Studieprogram som har ulike opptaksveier men som ved uteksaminering gir samme type bachelor ingenioslashrgrad slarings sammen Av organisatoriske grunner vurderer vi det likevel som viktig og riktig aring beholde de nettstoslashttete utdanningsloslashpene som egne studieprogram Som tidligere presisert er de likevel en del av det oslashvrige fagmiljoslashet
Studieprogram AL som er et eget foslashrste studiearingr i Alta med opptak til alle varingre bachelor ingenioslashrretninger integreres inn i fakultetets oslashvrige studietilbud Det betyr at studentene tas opp i fakultetets ordinaeligre bachelor ingenioslashrprogrammer men gis et tilbud om aring ta foslashrste aringr i samlet klasse ved campus i Alta Studentene tilhoslashrer paring
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
denne maringten de ordinaeligre bachelorprogrammene og kan fortsette 2 og 3 aringr i Narvik dersom de har valgt andre studieretninger enn Bygg
Studieretning Arktiske anlegg i Alta integreres inn i byggstudiet i Narvik (bachelor ingenioslashr Bygg) Det gis tilbud om spesialisering innen arktiske anlegg i Alta men studentene tilhoslashrer studieprogrammet Bygg i Narvik Det gis derfor fremdeles tilbud om et 3-aringrig bachelor bygg-ingenioslashr-loslashp i Alta men da ikke som et eget studieprogram
Arbeidet som er paringbegynt for aring integrere prosess- og automasjonsmiljoslashene i Tromsoslash med tilsvarende miljoslash i Narvik fortsetter med maringl om stoslashrre samordning emnedeling og studentmobilitet Inntil videre beholdes imidlertid programmene som egne programmer
Nedlegging Alle fleksible y-veitilbud (forlengede loslashp ut over 3 normerte aringr) legges ned
Studentene kan starte med aring ta enkeltemner uten full studiebelastning og gjoslashre dette et antall aringr etter vurdering av egen kapasitet Naringr de saring kjenner seg klar for dette kan de soslashke opptak paring y-vei ordinaeligrt loslashp soslashke fritak fra emner de allerede har avlagt eksamen i og paring den maringten klare aring fullfoslashre paring normert tid Et slikt opplegg vil i mye stoslashrre grad gi et fleksibelt tilbud der studentene selv kan bestemme progresjonen slik at vi ikke tvinger dem inn i et fast loslashp
Nettbasert elektro 1 aringr (NB-EL) legges ned Studenter som oslashnsker et nettstoslashttet foslashrste aringr kan soslashke opptak paring elektro studieretning satellitteknologi ndash nettstoslashttet siden dette er felles for alle elektrostudenter Deretter kan de heller soslashke overgang til andre elektrofordypninger (industriell elektronikk eller elkraft) om oslashnskelig og fortsette i ordinaeligre studieloslashp som i dag
Etter grundig vurdering foreslaringr vi at varingre 5-aringrige integrerte masterprogram legges ned og at fakultetet fokuserer paring 2-aringrige paringbygningsloslashp til master etter avlagt bachelor ingenioslashr Dette forutsetter at web-annonsering av varingre 2-aringrige paringbygninger til master ivaretas av UiT sentralt Det betyr at markedsfoslashringen maring loslashsrives fra samordna opptak-programmer som er de eneste som markedsfoslashres i dag og hvor 2-aringrige paringbygning til master ikke inngaringr slik at markedsfoslashringen kan skje paring lik linje med hvordan de 5-aringrige integrerte masterprogrammene blir markedsfoslashrt Uten forsikringer om at dette ivaretas kan ikke de 5-aringrige integrerte mastrene ved fakultetet legges ned Over halvparten av studentene som tas opp paring varingre 2-aringrige paringbygninger til master er eksterne og kommer fra andre institusjoner baringde i og utenfor Norges grenser Opptaket er derfor helt avhengig av en god markedsfoslashring paring web Etter UHRrsquos retningslinjer oppfyller dessuten fakultetets 3+2-loslashp kravene som gir tittelen laquosivilingenioslashrraquo og det forutsettes at dette ogsaring tas med i markedsfoslashringen
Den foreslaringtte integreringen forutsetter at antall studieplasser knyttet til de ulike studieloslashpene ogsaring integreres og opprettholdes paring samme samlede nivaring som i dag
Konkrete tall for nedlegging av antall studieprogram Ved gjennomgang av studieportefoslashljen har universitetsdirektoslashren med referanse til samordna opptak (inkludert aringrsstudier) funnet at IVT har tilsammen 123 studieprogram Studieadministrasjonen ved fakultetet har saumfart datagrunnlaget fra samordna opptak men har ikke lyktes i aring finne ut hvordan tallet 123 kan ha fremkommet Basert paring tall fra samordna opptak 2015 slik vi finner dem gir Tabell 1 en liste over samtlige program Som tabellen viser er dette 68 program Tabell 1 Samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
M-EL Master i teknologi - Elektroteknikk
M-IB Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi
M-ID Master i teknologi - Ingenioslashrdesign
M-IN Master i teknologi - Industriell teknologi
M-IT Master i teknologi - DataIT
M-ST Master i teknologi - Satellitteknologi
PHD1 PhD Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingenioslashranvendelser
EVU Videreutdanningskurs - naturvitensk fag
EVU-N Nettbasert Videreutdanningskurs naturvitensk fag
FOR Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORA Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORB Forkurs for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORKURS Forkurs for ingenioslashr- og sivilingenioslashrutdanning (Tromsoslash)
FORR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning og maritim hoslashgskoleutdanning
FORREAL Forkurs i realfag
FORREALA Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Alta
FORREALB Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Bodoslash
FORREALR Forkurs i realfag for ingenioslashrutdanning Rana
NOF-2 Norsk spraringk og samfkunnskap for utenlandske studer
VD Videreutdanning i Datateknikk Av samtlige studieprogram ved IVT-fakultetet er det bachelor ingenioslashrprogrammer og integrerte masterprogrammer som etter universitetsdirektoslashren anmodning er til vurdering Med Tabell 1 som utgangspunkt gir Tabell 2 hvilke 48 program som etter denne anmodningen og egen bedoslashmmelse er til vurdering
Tabell 2 Utvalgte til vurdering i henhold til request og egen vurdering
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BY Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - y-vei fleksibel
NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash bygg
B-DT Bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
FB-YDT Bachelor ingenioslashrfag data - y-vei fleksibel
NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash datateknikk
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
B-EK Bachelor ingenioslashrfag ndash Elkraft
B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-EL Bachelor ingenioslashrfag ndash elektro
B-IE Bachelor ingenioslashrfag ndash Elektronikk
B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-ST Bachelor ingenioslashrfag ndash Satellitteknologi
B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-YEL Bachelor ingenioslashrfag - elektro y-vei
B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
NB-ST Satellitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MA Bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag ndash maskin
B-PT Bachelor ingenioslashrfag ndash prosessteknologi
B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Med argumenter som gitt i dette dokumentet viser Tabell 3 hvilke programmer som foreslarings avviklet Det er til sammen 14 programmer I tillegg til disse er fellesprogrammet lsquoElektrorsquo tatt bort fordi vi etter styrevedtak har gjeninnfoslashrt en deling i satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft Fellesprogrammet lsquoElektrorsquo hadde 3 ulike opptaksveier og alle disse tas bort Men fordi dette i realiteten ikke er en avvikling (kun en deling) tas det ikke med i Tabell 3 Tabell 3 Programmer som avvikles AL integreres
Studieprogramkode Studieprogramnavn
AL 1 aringr Bachelor i ingenioslashrfag - Alta alle studier
FB-YBY Bachelor ingenioslashrfag bygg - Y-vei fleksibel
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
FB-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei fleksibelt
FB-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk fleksibel
FB-YST Bachelor ing - Y-vei satellitteknologi fleksibelt
NB-EL Nettbasert elektro 1aringr
FB-YMA Bachelor ingenioslashrfag maskin- y-vei fleksibel
FB-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei fleksibel
IMAT-EL Elektroteknikk - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IB Integrert bygningsteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ID Ingenioslashrdesign - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-IT DataIT - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ITEK Industriell teknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr
IMAT-ST Satellitteknologi - master (5-aringrig) sivilingenioslashr Tabell 4 viser gjenstaringende programmer etter at avviklede programmer er tatt bort (AL integrert) og viser med fargekoder hvilke program som skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter Tabell 4 Gjenstaringende programmer etter avviklede skal grupperes i hierarkiske studieprogramenheter
Hierarkisk Studieprogramgruppering Studieprogramkode Studieprogramnavn
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei)
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr)
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr)
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-BY3S Bygg (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-BYGG B-BY-MO Bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-BYGG B-YBY Bachelor ingenioslashrfag - bygg y-vei
NB-BYGG NB-BY Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg
B-DATA B-DT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-DATA B-DT3S Datateknikk (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-DATA B-YDT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk y-vei
NB-DATA NB-DT Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk
B-ELKRAFT B-EK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft
B-ELKRAFT B-EK3S Elkraftteknikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-IE3S Industriell elektronikk - bachelor ingenioslashr - (3 semester)
B-SATELLITT B-ST Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi
B-SATELLITT B-ST3S Satellitteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-ELKRAFT B-YEK Bachelor ingenioslashrfag - Elkraft Y-vei
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK B-YIE Bachelor ing - Y-vei industriell elektronikk
B-SATELLITT B-YST Bachelor ing - Y-vei satelitteknologi
NB-ELEKTROSAT NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-MA Bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-MASKIN B-MA3S Maskin (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-MASKIN B-YMA Bachelor ingenioslashrfag - maskin y-vei
NB-MASKIN NB-MA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin
B-PROSESS B-PT Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
B-PROSESS B-PT3S Prosessteknologi (3-semesterordning) - bachelor ingenioslashr
B-PROSESS B-YPT Bachelor ingenioslashrfag prosessteknologi y-vei
NB-PROSESS NB-PT Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 12
Endelig viser Tabell 5 samlede studieprogramenheter basert paring grupperingen gitt av fargekoder i Tabell 4 Dette gjelder dersom ulike opptaksveier samordnes fordi studenter i ulike opptaksveier uteksamineres med en felles bachelor ingenioslashrgrad innenfor den retningen de har valgt Nettstoslashttede tilbud holdes utenfor I denne tabellen er studenttall gitt hentet fra DBH-tall for 2015 Merk at studenttallene i Tabell 5 er antall registrerte studenter i 2015 Tallene kan derfor skille seg noe fra tabelltallene gitt for hvert enkelt institutt fordi instituttlederne har tatt utgangspunkt i DBH-tallene som viser antall studenter tatt opp paring de ulike studieprogrammene Siden bachelor satellitteknologi industriell elektronikk og elkraft i 2015 var rapportert som ett studieprogram med til sammen 135 studenter er dette tallet delt paring 4 og fordelt paring de 3 retningene samt den nettbaserte varianten i Tabell 5 Merk ogsaring at tall for integrerte masterprogrammer er skjult i varingr 3+2-ordning fordi hvert av de integrerte programmene er rapportert sammen med tilsvarende 3+2-loslashp Disse tallene kan derfor ikke presenteres her Tabell 5 Resultatet - fordelt med registrerte studenter 2015 fra DBH
Vennlig hilsen
Bjoslashrn Solvang
dekan
ndash
bjornsolvanguitno
Ragnhild Johanne Rensaa
prodekan for utdanning
ndash
ragnhildrensaauitno
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Studieprogram
AUTOMAT Automasjon - bachelor ingenioslashr (ordinaeligr og y-vei) -
B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingenioslashr) -
B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingenioslashr) -
PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinaeligr og y-vei) - bachelor ingenioslashr-
B-BYGG Bachelor ingenioslashrfag - bygg 214
NB-BYGG Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - bygg 117
B-DATA Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 100
NB-DATA Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 55
B-ELKRAFT Bachelor ingenioslashrfag - datateknikk 33 Gjennomsnitt
B-INDUSTRIELL-ELEKTRONIKK Bachelor ingenioslashrfag - Elektronikk 33 Gjennomsnitt
B-SATELLITT Bachelor ingenioslashrfag - Satellitteknologi 33 Gjennomsnitt
NB-ELEKTROSAT Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor ingenioslashr 33 Gjennomsnitt
B-MASKIN Bachelor ingenioslashrfag - maskin 109
NB-MASKIN Nettbasert bachelor ingenioslashrfag - maskin 53
B-PROSESS Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 48
NB-PROSESS Nettbasert Bachelor ingenioslashrfag - prosessteknologi 44
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi - Budsjett 2018 - satsinger
utenfor rammen
Innspillene (tiltak) nedenfor er i prioritert rekkefoslashlge
Notatet er gjennomgaringtt med dekan og fakultetsdirektoslashr i moslashte 090916
Tiltak 1
Laboratorieinvesteringer
Det er noslashdvendig med en oppgradering av fakultetets laboratorier for aring holde tritt med
studentveksten og fakultetets ekspansjon og forpliktelser ved varingre alle varingre studiesteder Behovet i
de kommende aringr er imidlertid av en slik stoslashrrelse at det vil vaeligre vanskelig aring ta investeringene videre
innenfor rammen
I denne sammenheng har vi hittil sett paring behov knyttet til utdanning forsknings og prosjektaktivitet
som omfatter et vidt spekter av teknologiske utfordringer for landsdelen
Fyrtaringrns- satsing innenfor smaringskala produksjon
Automasjon og robotteknikk er fagomraringder som faringr stadig stoslashrre betydning for konkurransekraften
til industrien i den vestlige delen av verden Paring en global konkurransearena maring hoslashyere
personalkostnader kompenseres gjennom smartere loslashsninger
Paring verdensbasis utarbeides det naring nye produksjonstekniske standarder (deriblant ISO-STEP serien)
relatert effektiv produksjon gjennom arbeidet til ISO- den internasjonale standardorganisasjon
Arbeidet i ISO representerer et paradigme skifte for fremtidens produksjonsbedrifter Det er
vesentlig at norsk industri relaterer sin utvikling og fremtidige investeringer mot de nye standarder
for aring sikre en utvikling i takt med verden for oslashvrig
UiT har i saring maringte arbeidet maringlrettet mot disse problemstillingene Fagmiljoslashet ved fakultet for
ingenioslashrvitenskap og teknologi utvikler grunnleggende prinsipper metoder og teknologier som gjoslashr
det mulig for smaring-skala produsenter aring sette opp og drifte effektive produksjonssystemer Deriblant
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og teknologi
Arkivref 20167820
Dato 09092016
Fakultetsstyret
Orienteringssak 1116
Avdeling for oslashkonomi
v Eli Margrete Pedersen
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
teknologier for effektiv kommunikasjon mellom mennesker og avanserte maskiner (roboter) f eks
hvordan mennesker kan styre maskiner gjennom for oss mennesker naturlige
kommunikasjonsformer (tale og handbevegelser) Arbeidet reder grunnen for industriell
implementering spesielt i smaring-serie produksjon hvor effektiv programmeringomstilling av
maskinene er avgjoslashrende for produksjonskostnadene Sentrale faglige termer er automasjon
robotteknikk tilpasningsteknologier (jiggerfiksturer) fleksible produksjonssystem (FMS) metoder
for hurtig omstilling og rask programmering produksjonslogistikk og styring av verdikjeder
integrasjon av gammelt og nytt utstyr samt overordet styring og overvaringkning
En oslashkt petro‐ maritim aktivitet vil stille store krav til varingre nord‐ norske leverandoslashrer Typiske
leveranser til denne bransjen kjennetegnes av nettopp smaring‐ seriestoslashrrelser med krav om hoslashy og
dokumenterbar kvalitet Fleksible automatiske produksjonssystemer vil vaeligre en noslashkkel for aring oppnaring
effektivitet (konkurransedyktighet) samt gi produktene en kontrollert og forutsigbar kvalitet
Fakultetet har drevet en rekke interregionale FoU prosjekter innenfor dette omraringdet med stoslashtte av
blant andre EU forskningsraringdet varingre fylkeskommuner og bedrifter Prosjektene laquoDigital Integrated
Manufacturingraquo (2009-2012) Sustainable Manufacturing and Engineering (2012-2014) Cognitive
Robotized Welding (2015-2017) Innovations amp Industrial Internet (2015-2017) Intelligent Versatile
Avatar (2015-2018) Making Regional Manufacturing Globally Competitive and Innovative (2015-
2018) har alle som hovedformaringl til aring oslashke konkurransekraften til smaring og mellomstore
produksjonsbedrifter i Norge og paring nordkalotten gjennom kompetanseheving og innfoslashrsel av
moderne digitale teknologier I prosjektet HUNOROB (2008-2011) utviklet man blant annet
programvareloslashsninger for sanntid -visualisering -simulering og -optimalisering av
produksjonssystemer (fabrikker) Maringlet er aring skape en parallell virtuell virkelighet hvor brukerne kan
programmere teste optimalisere samt overvaringke sine systemer i en virkelighetstro og hele tiden
oppdatert modell av virkeligheten
Fakultetet arrangerte 1st International Symposium on Small-scale Intelligent Manufacturing Systems
(SIMS 2016) i Narvik 21-24 juni 2016 hvor forskere fra sentrale FoU institusjoner moslashttes for aring
dele av sine resultater og kunnskap innenfor fagomraringdet
Fakultetet har som strategiske maringl aring videreutvikle og styrke fagmiljoslashet innenfor fagfeltet gjennom
aring bli et nasjonalt kompetansesenter for smaringskala produksjon aring etablere og videreutvikle et bredt internasjonalt nettverk med de fremste FoU
institusjoner innenfor fagfeltet aring delta aktivt paring den internasjonale forskningsarena eg Horizon 2020 og oslashvrige EU og EOslashS
programmer
Kompetansesenteret vil arbeide mot en sterk naeligringsinvolvering og ha fokus paring tilgjengeliggjoslashring
eksemplifisering og kommersialisering av metoder og teknologier
Fakultetet oslashnsker aring styrke fagmiljoslashet med flere forskerstillinger deriblant gjennom rekruttering av
talentfulle master og PhD kandidater For kompetanseoppbyggingen i landsdelen er det nettopp
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
viktig aring kunne beholde og videreutvikle talentene Man oslashnsker ogsaring aring tiltrekke seg internasjonale
forskere for kortere lengre eller permanent opphold
Satsningen vil vaeligre sentral i utviklingen av innholdet i varingre ingenioslashrfagligetekniske utdanninger og
vaeligre med paring aring skape interesse for ingenioslashrfaget Dette vil igjen bidra til aring sikre en stabil rekruttering
til utdanningene og tilslutt gi Nordnorsk industri tilgang til det fremste av kunnskap og kompetanse
Fakultetet oslashnsker aring satse tungt videre innenfor fagomraringdet og oslashnsker aring utvikle et komplett
maskineringsenter for baringde subtraktiv og additiv maskinering (fresemaskin dreiebenk rapid-
prototyping maskiner ol maringleteknisk utstyr AGV loslashsninger industriroboter for montasje og
sveiseoperasjoner) Vi vil ogsaring utvide muligheter for avansert visualisering simulering analyse og
optimalisering gjennom et styrket virtuelt produksjonssenter
Bygg- og anleggslaboratoriet
Bygg- og anleggslaboratoriet er formelt akkreditert for og har godkjenninger for en rekke
kontrollfunksjoner innen materialproslashving og paringtar seg ogsaring i stor grad oppdrag for naeligringslivet og
offentlige etater Laboratoriet har aktiviteter som ligger godt til rette for et offentligprivat samarbeid
i forbindelse med utbyggingsprosjekter som allerede er av et slikt omfang at analyse-
proslashvekapasiteten i Nord- Norge er sprengt Paring relativt kort sikt forventes det at laboratoriet kan
opparbeide seg til en ledende rolle innenfor proslashving og kontroll ifm bygge- og anleggsprosjekter i
landsdelen Oslashkt satsing paring utdanning innenfor byggomraringdet og spesielt innen nye omraringder som
mineralanlegg krever utstyr hvor naeligringslivets behov og forskningens oslashnsker er sammenfallende
Offentlig grunnfinansiering er en forutsetning for aring faring dette paring plass
BA-laboratoriet stoslashtter i dag forskningsaktiviteter relatert til bla luft i betong for frostsikring som
viser alt for store variasjoner samt porestruktur og jernstoslashv iblandet betong Dette sammen med
NORCEM PEAB NCC Haringlogalandsbrua samt betongstasjonene i regionen
BA-laboratoriet har i dag avtale med PIANC Norge (Norske havneingenioslashrers forbund) og deltar i
PIANC WG 162 for aring utvikle mal for betong i klorid miljoslash Laboratoriet er ogsaring proslashvings- og
raringdgivende instans for betong paring den nye 400 kW linja for Statnett og de italienske
hovedentreprenoslashrene Laboratoriet har ansvaret for all egenkontroll for ISTAK og Sudurverk paring vei-
og tunneldelen av Haringlogalandsbrua Laboratoriet har ogsaring avtale med PEAB Maritime for all testing
og er med aring utvikle kontrollrutinene for nye seilingsmerker i Finnsnesrenna
Laboratoriet er ogsaring involvert sammen med LNS for aring planlegge kontrollen paring Bjarkoslashyforbindelsen
og forventer stor oppdragsmengde i forbindelse med veipakke Harstad BA-laboratoriet er det eneste
laboratoriet i landet som haringndterer de nye rutinene til Jernbaneverket
Utstyr Laboratoriet besitter relativt tungt lab-utstyr En stor del av utstyret er imidlertid gammelt
(20-35 aringr) og vesentlige deler av dette maring regnes som avskrevet Det er et klart oslashkende behov for
hyppig revisjon og vedlikehold Betongpressa er ikke lenger godkjent i henhold til NS EN 12390 og
den vil i dag koste ca 350000 kr aring faring oppgradert Laboratoriet har ogsaring et stort behov for en presse
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 4
som tar bjelker Kostnad ca 220000 kr LA (LosAngeles) maskinen som benyttes svaeligrt mye i
ekstern virksomhet fungerer bare delvis Laboratoriet har imidlertid klart aring holde denne i drift vha
egeninnsats og intern sveisekompetanse Ny koster ca 60000 kr Toslashrkeovnen er over 20 aringr og
holdes i drift vha hyppig vedlikehold Ny koster ca 120000 kr I tillegg vil det paring sikt vaeligre et
behov for aring investere i utstyr til petrografisk og kjemisk analyse Dette er omraringder som har
potensiale for ytterligere oslashkning av eksterne oppdrag for naeligringslivet (utvidet testing)
Integrert bygningsteknologi (IB) laboratoriet
IB-laboratoriet har potensiale til i betydelig stoslashrre grad aring paringta seg oppdrag for naeligringslivet Dette
gjelder spesielt innenfor energianalyse av bygg eksempelvis termografering I tillegg har
laboratoriet et stort antall henvendelser i forbindelse med behov for stoslashymaringlinger og
inneklimaanalyse IB-laboratoriet har behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av testutstyr og
maringleutstyr Store deler av den instrumentpark som IB-laboratoriet besitter i dag er innkjoslashpt i
perioden 1991-97 og er i realiteten utrangert da forbedret og nytt utstyr er kommet paring markedet
Instrumentene vi her snakker om omfatter mange ulike omraringder som lysmaringlinger komfortmaringling
temperatur fukt partikler gass luftmengde-hastighet-trykk energi vaeligskestroslashm etc Det er spesielt
utfordrende og kostnadskrevende aring holde en aldrende instrumentpark oppdatert og kalibrert IB-
laboratoriet disponerer tre klimarom som er svaeligrt mye i bruk til ulike forskningsprosjekter Disse
har imidlertid behov for reparasjoner samt utskiftninger av styrings- og reguleringsutstyr for aring
fungere tilfredsstillende I tillegg disponerer IB-lab vindtunneler som trenger investeringer i form av
noslashyaktig og fast instrumentering
Vi disponerer Nord-Norges stoslashrste og eneste vindtunnel som med fordel kunne vaeligrt instrumentert
opp for aring loslashse flere oppgaver innenfor kaldt klima problematikk (atmosfaeligrisk ising) og industrielle
problemer som oppstaringr i forbindelse med stoslashrre utbyggingsprosjekter
Elektrolaboratoriene
Elektrolaboratoriene er ansvarlig for aring kjoslashre laboratorieoslashvelser for elkraft satellitteknologi
industriell elektronikk prosessteknologi og en del oslashvelser for bygg og maskin Vi har gode lokaler
og ser det som svaeligrt viktig at studentene faringr saring mye praktisk erfaring som mulig gjennom studiet I
loslashpet av de siste aringrene har vi garingtt gjennom sikkerheten paring laboratoriene kassert en del utstyr som
ikke holder maringl og oppgradert resten sikkerhetsmessig Mye av utstyret paring elkraftlaboratoriene er fra
rundt 1960 og vi bruker mye tid til reparasjoner paring dette Her er det absolutt tid for fornying Ellers
er mesteparten av utstyret varingrt eldre enn 20 aringr Dette gjoslashr det vanskelig aring samarbeide med industrien
samt aring lage laboratorieoslashvelser relatert til utstyret en finner der i dag For aring drive forskningsbasert
undervisning maring en ha utstyr som har dagens teknologi I forbindelse med samarbeidet med Statkraft
er det behov for modeller for vern Dette er dyre modeller men gir studentene erfaring i kobling av
transformatorer og hoslashgspentnettet slik at sikkerheten blir godt ivaretatt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 5
Det er ogsaring behov for aring investere i og bygge laboratorieutstyr som kan fjernstyres slik at varingre
desentraliserte studenter kan arbeide med reelle oslashvelser og ikke bare virtuelle
Paring grunn av oslashkende aktivitet ved laboratoriene er det noslashdvendig aring oppgradere laboratoriefasilitetene
mhp blant annet avtrekk og ventilasjon Lokaliteter planlegges ombygget til laboratorier og
rommene maring oppgraderes i henhold til gjeldende regelverk og oslashvrige HMS krav
Delsum ovennevnte laboratorier
mm
2018 2019 2020
Laboratorieutstyr (undervisning
generelt)
6000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Produksjonssenter 12000rsquo 5000rsquo 2500rsquo
Bygglab 4000rsquo 3000rsquo 3000rsquo
IB-lab 2000rsquo 1500rsquo 1500rsquo
Vindtunell instrumentering 8000rsquo 4000rsquo 4000rsquo
Virtuell produksjonslab og integrerte
operasjoner
7400rsquo 3000rsquo 3000rsquo
Oppgradering av fasiliteter deriblant
ventilasjon
3000rsquo 2000rsquo 1000rsquo
Fornying av utstyr paring
elektrolaboratorie
4500rsquo 3200rsquo 1000rsquo
Laboratorieing (3x) 3600rsquo 3600rsquo 3600rsquo
Sum 50500rsquo 28300rsquo 22600rsquo
NB Postene er individuelt uavhengige og eventuelle tilsagn kan garing til enkeltposter
Laboratorium innen bergverk og mineralteknologi
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av mineralnaeligringen i Norge og har i dag etablert
studietilbud paring bachelornivaring innenfor dette fagfeltet Instituttet ser noslashdvendigheten av aring i betydelig
grad videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter med nytt moderne utstyr for studentaktiviteter
og FoU virksomhet I tillegg anses det aring vaeligre et potensiale for eksterne tjenester knyttet til
laboratorievirksomheten som paring sikt kan genere inntekter til UiT
2017 2018 2019 2020 Totalt
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 6
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 500 000 1 000 000 1000 000 2 500 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 400 000 950 000 950 000 2 300 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 200 000 200 000 500 000
Sum finansiering 500 000 1 150 000 1 150 000 2 800 000
Annen finansiering Bidrag fra naeligringslivet
Laboratorium innen termiske energisystemer
UiT vIBEM satser strategisk paring utviklingen av effektiv energibruk i bygg og industri men har store
mangler ift laboratorier Dagens laboratoriefasiliteter er i betydelig omfang utdatert og utilstrekkelig
ift FoU og undervisning (Master) Oppgraderingopprettelse av laboratorier innenfor dette er
noslashdvendig for aring oppnaring forutsatt kvalitet innen forskning og undervisning Paring sikt vil laboratoriet
ogsaring gi inntekter i form av ekstern virksomhet mot naeligringslivet
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader
Utstyrinvesteringer 600 000 600 000 600 000 1 800 000
Oslashvrige driftskostnader 50 000 50 000 100 000
Arealkostnader
SUM brutto utgiftsbudsjett 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT 500 000 550 000 550 000 1 600 000
Annen finansiering - spesifiser 100 000 100 000 100 000 300 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 7
Sum finansiering 600 000 650 000 650 000 1 900 000
Annen finansiering Forventet minimumsbidrag fra naeligringslivet
Tiltak 2
Nettstoslashttet fleksibel utdanning
IVT-fakultetet tilbyr samtlige av sine programmer innenfor ingenioslashrutdanningen paring nett Vi har i
loslashpet av de to-tre siste aringrene klart aring bygge opp en infrastruktur for digital undervisning som fungerer
Fakultetet er den institusjonen innenfor Uninett paraplyen som leverer flest live forelesninger i
Norge Vi boslashr bruke det forspranget vi har til aring videreforedle tilbudet teknisk og pedagogisk ta i
bruk flere e-laeligringsressurser og aring ekspandere ved at andre tilbud tilbys nettbasert
Det har i de siste aringrene vaeligrt investert for 5-6 mill kroner i utstyr og infrastruktur for aring kunne levere
ingenioslashrutdanningen laquoparing nettraquo en videre utbygging krever tilsagn utenfor rammen
Tilgang til laboratorier er viktig ogsaring for nettstudenten og fakultetet vil arbeide med aring utvikle
virkelighetstro virtuelle laboratorier for aring oslashke mestringen til varingre nettstudenter
Fakultetet vil ogsaring vaeligre en paringdriver for aring utvikle gode pedagogiske metoder relatert
nettundervisningen
2018 2019 2020
Sivilingenioslashrutdanningen paring
nett
2036rsquo 250rsquo 250rsquo
TOTALSUM LABORATORIER
Delsum diverse laboratorier Bergverk og
mineralteknologi Termiske
energisystemer
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 3 3
Utgifter -
Loslashnns- og personalkostnader 3 600 000 3 600 000 3 600 000 10 800 000
Utstyrinvesteringer 48 000 000 26 300 000 20 600 000 94 900 000
Oslashvrige driftskostnader 100 000 100 000 200 000
Arealkostnader 100 000 100 000 200 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT 900 000 1 500 000 1 500 000 3 900 000
Annen finansiering - Naeligringslivet 200 000 300 000 300 000 800 000
Annen finansiering - KD 50 500 000 28 300 000 22 600 000 101 400 000
Sum finansiering 51 600 000 30 100 000 24 400 000 106 100 000
NB Ny linje Annen finansiering er laget overfor
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 8
Forkurs paring nett 1125rsquo 200rsquo 200rsquo
Virtuelle laboratorier 2000rsquo 2000rsquo 2000rsquo
Nett-pedagogikk 1000rsquo 1000rsquo 1000rsquo
Sum 6161rsquo 3450rsquo 3450rsquo
Tiltak 3
Oppbygging av master sivilingenioslashrutdanning innen bygge- og anleggsteknikk
UiT utdanner i dag ca 100 bygg ingenioslashrer med bachelor grad per aringr og antallet uteksaminerte
bachelorer er sterkt oslashkende Byggebransjen oppleves av studenter som attraktivt med et meget godt
jobbmarked En stor del av de uteksaminerte ingenioslashrene fra UiT tar videre utdanning til
sivilingenioslashr ved andre universitet Grunnen til dette er at UiT ikke kan tilby videre utdanning til
sivilingenioslashr innenfor et rent byggstudium Tilgangen paring kandidater til et masterstudium innenfor
bygge- og anleggsteknikk er derfor betydelig I tillegg er ettersposlashrselen fra naeligringen etter hoslashyt
kvalifiserte sivilingenioslashrer innen byggebransjen meget stor UiT ved IBEM faringr stadige henvendelser
om vi kan eller planlegger aring tilby et utvidet tilbud innenfor master bygg baringde fra naeligringslivet og fra
potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever ogsaring her daglig et press og en forventning om at
UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener rekrutteringspotensialet
til et slikt studium er stort
Vi ber om tildeling av 20 studieplasser i kategori C for et toaringrig masterprogram
2 017 2 018 2 019 2 020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader -
Utstyrinvesteringer 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Oslashvrige driftskostnader -
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
-
Finansiering -
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Sum finansiering 6 161 000 3 450 000 3 450 000 13 061 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 9
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 1 3
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 2 000 000 500 000 3 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 1 320 000 3 560 000 4 680 000 9 560 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet
Egenfinansiering UiT
Annen finansiering - spesifiser 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Sum finansiering 2 120 000 5 860 000 5 480 000 13 460 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Tiltak 4
Forkurs Bodoslash og Mo
Finansieringen fra Nordland fylkeskommune falt fra studiearingret 2013-14 bort i Bodoslash og halvertes i
Mo
i Rana Fra studiearingret 2015-16 falt ogsaring finansieringen bort i Mo i Rana For aring kunne gjennomfoslashre
og viderefoslashre varingr satsning paring forkurs da saeligrlig med tanke paring oppbygging av ingenioslashrutdanningene i
Bodoslash og Mo i Rana er det helt noslashdvendig med tildeling av oslashkonomiske midler fra
Kunnskapsdepartementet
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 10
Tiltak 5
Oppbygging av bachelor ingenioslashrutdanning innen VVS-teknikk
Ettersposlashrselen etter VVS-ingenioslashrer i naeligringslivet er i dag meget stor og har vaeligrt stor i de siste 5 -10
aringr I Norge utdannes i dag for faring ingenioslashrer med slik fagbakgrunn og bare noen faring
utdanningsinstitusjoner gir et slikt tilbud (NTNU og HiO) VVS-ingenioslashren har en sentral rolle i alle
byggeprosesser og ifm drift og vedlikehold av bygningsmassen Tekniske installasjoner utgjoslashr et
stor del av bygge- rehabiliterings- og driftskostnadene
UiT ved IBEM faringr hyppige henvendelser om vi kan eller planlegger aring tilby et VVS-studium baringde fra
naeligringslivet og fra potensielle soslashkere til et slikt studium Vi opplever daglig et press og en
forventning om at UiT skal dekke behovet for dette i landsdelen og saringgar nasjonalt Vi mener
rekrutteringspotensialet til et slikt ingenioslashrstudium er stort Vi anser ogsaring at dette studiet kan
innfases i eksisterende byggingenioslashr utdanning og opprettes som en spesialisert studieretning paring
bygg Studiets vil kunne tilbys paring nett og som laeligrerstoslashttet ved enkelte campus
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk 2 2
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 500 000 1 500 000 2 000 000
Utstyrinvesteringer 200 000 200 000 200 000 600 000
Oslashvrige driftskostnader 200 000 200 000 200 000 600 000
Arealkostnader 100 000 100 000 100 000 300 000
SUM brutto utgiftsbudsjett 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet 200 000 200 000 400 000
Egenfinansiering UiT 600 000 1 600 000 500 000 2 700 000
Annen finansiering - spesifiser 200 000 200 000 400 000
2017 2018 2019 2020 Totalt
Antall stillingeraringrsverk
Utgifter
Loslashnns- og personalkostnader 220 000 220 000 220 000 660 000
Utstyrinvesteringer -
Oslashvrige driftskostnader 4 480 000 4 480 000 4 480 000 13 440 000
Arealkostnader -
SUM brutto utgiftsbudsjett 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Finansiering
Egenfinansiering - egen enhet -
Egenfinansiering UiT -
Annen finansiering - KD 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Sum finansiering 4 700 000 4 700 000 4 700 000 14 100 000
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 11
Sum finansiering 1 000 000 2 000 000 500 000 3 500 000
Annen finansiering Utstyr for oppbygging av lab fra naeligringslivet
Vennlig hilsen
Eirik Sund
oslashkonomisjef
ndash
Eiriksunduitno
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 30082016
Fakultetsstyret Orienteringssak 1216
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrnar Storeng Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 30082016
Til stede Raymond Kristiansen Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Gabor Sziebig
(Tekna) Inger Karlsen (NTL) noe forsinket til sak 2 Nils Andreassen
(NITO) Christine Greger Sletbakk (vara hovedverneombud) Rolf Haringkon
Rensaa og Anne Gjerloslashw
Forfall Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H Johansen
(Forskerforbundet) Johnny Tokle (hovedverneombud)
Saksliste
1) Universitetsstyret skal ha opp sak i september om modeller for styring og
ledelse deriblant valgt eller ansatt rektor Universitetet har invitert til hoslashringsprosess Universitetsdirektoslashren har gjennomfoslashrt debattmoslashter ved de ulike campus og det er etablert en portal for aring gi tilbakemeldinger Fakultetene har frist til 31 august til aring svare paring hoslashringen IVT fakultetet la opp til en intern hoslashringsprosess hvor vi ba instituttene og seksjonene om innspill vi mottok kun ett hoslashringssvar I ettertid har fakultetsledelsen oppsummert og skrevet hoslashringssvar som er sendt til organisasjonene og fakultetsstyrets medlemmer for kommentarer Organisasjonene har ikke merknader til hoslashringssvaret
2) Gjennomgang av studieportefoslashljen
Universitetsledelsen har tatt initiativ til en gjennomgang av studieportefoslashljen Fakultetene har frist til 14 september med aring svare paring hoslashringen
Denne saken er krevende ressurs- og tidsmessig for oss Vi blir del av en prosess som har garingtt over aringr i Tromsoslash og vi har kort tid aring respondere paring Fakultetet vil gjoslashre strategiske grep og samle programmene varingre i stoslashrre enheter noe vi oppfatter instituttene stoslashtter
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
Vi vil presisere at endringsforslagene varingre ikke innebaeligrer redusert aktivitet ved campus Narvik men mer en ryddejobb revitalisering fornying for aring sikre robuste fagtilbudmiljoslash og framstaring som mere attraktive
Organisasjonene har faringtt tilsendt utkast til hoslashringssvar I moslashtet gikk studiesjef Rolf Haringkon Rensaa gjennom premisser for hoslashringssvaret Endringene omhandler i hovedsak
Normalordning 3-aringrig bachelor og 2-aringrig master Markedsfoslashringen maring tilrettelegges i forhold til dette
Fleksible Y-veistilbud avvikles Studenter kan starte med enkeltemner og saring soslashke opptak paring en bachelorutdanning paring normert tid
Vi garingr bort fra felles foslashrste aringr i Alta Studiene i Alta integreres i eksisterende bachelortilbud Studentene kan foslashlge 3 aringr ved bygg i Alta Studenter som velger andre retninger vil viderefoslashre 2 og 3 aringr enten nettbasert eller i Narvik
Integrering av prosessteknologi vil ta lengre tid Det boslashr lages en mediestrategi for aring forklare hvorfor antallet studietilbud reduseres Sposlashrsmaringlkommentarer fra organisasjonene
Feil paring side 7 i hoslashringssvaret Det staringr at det er 20 gjenstaringende studieprogram baringde i tekst og tabell Dette maring gjennomgaringskorrigeres
Videreutdanning i data skal ikke omtales i hoslashringssvaret (svaret gjelder bare bachelor og masterutdanninger) men tilbudet maring foslashlges opp i forhold til kvalitet og markedsfoslashring
Neste ID-moslashte torsdag 15 september kl 9-10 i forkant av fakultetsstyremoslashte 19-20 september
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno
Fakultet for ingenioslashrvitenskap og
teknologi
Arkivref 20164631
Dato 15092016
MOslashTEREFERAT
UtvalgMoslashte i ID-moslashte ved IVT-fak
Moslashtelederreferent Bjoslashrn Solvang Anne Gjerloslashw
Moslashtedato 150916
Til stede Bjoslashrn Solvang Bjoslashrnar Storeng Lise Bang Ericsson Inger Karlsen (NTL)
Nils Andreassen (NITO) Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Tore H
Johansen (Forskerforbundet) Christine Greger Sletbakk (vara
hovedverneombud) og Anne Gjerloslashw
Forfall Johnny Tokle (hovedverneombud) Gabor Sziebig (Tekna)
Saksliste
1) Informasjon
Kontorfordeling (laquoromkabalraquo) Fakultetsdirektoslashr har faringtt i oppdrag aring ha en gjennomgang av kontorplassering etter fusjonen Dette er en droslashftingssak i henhold til Hovedavtalen (sect13 f) Forslag som er fremmet
Datateknologi og beregningsorienterte ingenioslashrfag D2 og D3 Industriell teknologi B4 og A4 Elektroteknologi C4 IBEM E3 BFEHandelshoslashyskolen ndash deler av lokalitetene i E3 (ved siden av viserektor)
Videre prosess
Instituttlederne gir respons paring forslaget innen 23 september Neste moslashte blir 28 september Vernetjenesten maring involveres i prosessen Droslashftinger med organisasjonene gjennomfoslashres etterparing
Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir tilbakemelding om at det ikke er oslashnske om aring flytte ut handelshoslashyskolen fra B4 Reorganisering av universitetet En prosess knyttet til evt reorganisering av universitetet igangsettes etter universitetsstyrets moslashte 27 oktober Avgjoslashrelsen skal tas i universitetsstyrets moslashte i marsapril 2017 og evt ny organisasjon skal vaeligre virksom fra august 2017 (nytt styre og ny ledelse er da paring plass)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 2
AMU Nytt AMU fra 1 september Representanter fra arbeidsgiversiden
Ass Universitetsdirektoslashr Odd Arne Paulsen vara POA-direktoslashr Liv Ragna Garden
Bygg- og eiendomsdirektoslashr Erland Loso vara Oslashystein Hansen Studie- og forskningssjef Anne Mari Harper (Alta) vara Karl Erik Arnesen Instituttleder IHO Nina Emaus vara Bjoslashrnar Storeng
Representanter fra arbeidstakersiden Foreloslashpig ikke kjent Narvik har ikke lenger fast representasjon i AMU Fakultetsdirektoslashren bes foslashlge opp hvorfor ikke alle eksterne campus er representert i AMU Vi mener utvidelsen som var i varingrsemesteret boslashr viderefoslashres Arbeidsmiljoslashdag i Narvik 9 november fra lunsj og ut dagen Bedriftshelsetjenesten (Hemis) Forslag til samarbeidsplan med Hemis ble delt ut
2) Saker til fakultetsstyremoslashte 200916
Styreseminar med strategiarbeid 19 september Etter seminaret settes det ned en
egen arbeidsgruppe som skal foslashlge opp strategiarbeidet
Sak 1616 Deltakelse i samordning av prosessen for professoropprykk i
matematiske naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT) ved NTNU UiB UiO og
UiT
Sak 1716 Godkjenning av bedoslashmmelse og tildeling av professoropprykk etter kompetanse fagomraringde dataassistert ingenioslashrarbeid (CAE) Organisasjonene hadde ikke kommentarer til de to fakultetsstyresakene Orienteringssaker 0816 Etablering av tilsettingsutvalg (Sak til universitetsstyret 22 september muntlig orientering) 0916 Felles tilsettingsraringd med NT-fak muntlig orientering 1016 Gjennomgang av studieportefoslashljen - hoslashringssvar fra IVT-fak Kommentarer i tilknytning til saken
Ved opptaket i 2016 har vi ikke hatt mulighet til aring ta imot soslashknader til lokalt opptak etter 15 april og det har heller ikke vaeligrt mulig aring legge ut ledige
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)
UiT Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsoslash 77 64 40 00 postmottakuitno uitno 3
plasser paring restetorget Rapporteringen til DBH paringgaringr saring det gjenstaringr aring se hvilken effekt dette har hatt paring studenttallet ved IVT-fak Ordningen med forharingndsloslashfte i forbindelse med norskstudiet er ogsaring under vurdering Dette kan ha stor innvirkning paring soslashkningen til studiet norsk for utenlandske studenter og til bachelor- og masterutdanningene
Dette foslashlges opp i forhold til universitetsledelsen
1116 IVT-fak Budsjett 2018 - satsinger utenfor rammen
3) Eventuelt
Neste moslashte Droslashftingsmoslashte knyttet til romkabalen Mandag 24 oktober kl 1400 (foslashr fakultetsstyremoslashtet 28 oktober)