Embed Size (px)
Citation preview
Agdenes kommune
MØTEINNKALLING
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Rådhuset
Møtedato: 16.03.2016 Tid: 10:00
Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Tema for diskusjon/debatt: Forberedelse til kommunal planstrategi
SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr./
Tittel
8/16 16/373
Referatsaker
9/16 16/114
LENSVIK KRO OG CATERING - SKJENKEBEVILLING 2016 - 2020
10/16 16/129
SALGSBEVILLINGER FOR ØL M.V. 2016 - 2020
11/16 16/340
LOKAL ADRESSEFORSKRIFT I AGDENES KOMMUNE
12/16 16/192
RAPPORT FINANSFORVALTNING 2015
13/16 16/222
VANNREGIONUTVALG TRØNDELAG / SØNDRE FOSEN
VANNOMRÅDEUTVALG - VALG AV
REPRESENTANT/VARAREPRESENTANT
14/16 16/350
FRAMDRIFTSPLAN FOR GJENNOMFØRING AV KOMMUNEPLAN FOR
PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE (OMLEGGING AV ORGANISERING
OG INNRETNING AV TJENESTETILBUD)
15/16 16/321
OMSORGSBASE BLEKKAN - 2 NYE OMSORGSBOLIGER MED
ANSATTEBASE
16/16 16/332
INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 - STATUS MV.
EVENTUELT
Lensvik, 09.03.2016
John Ola Selbekk
e.f
Sak 8/16
Side 1 av 37
Referatsaker
Saksbehandler: Gunn Berit Westerhaug Selbæk Arkiv: 033
Arkivsaksnr.: 16/373
Saksnr.: Utvalg Møtedato
8/16 Kommunestyret 16.03.2016
Sak 9/16
Side 1 av 37
LENSVIK KRO OG CATERING - SKJENKEBEVILLING 2016 - 2020
Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 &18
Arkivsaksnr.: 16/114
Saksnr.: Utvalg Møtedato
9/16 Kommunestyret 16.03.2016
Innstilling:
A. 1. Lensvik Kro & Catering gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus vin og
brennevin.
2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og
åpningstider i Agdenes.
B. Serveringsstedets/skjenkestedets innvendige lokaler og terrasse og et klart fysisk avgrenset
område (gårdsplassen) mellom kroa og låven godkjennes som skjenkested.
C. Jan Oddvar Singstad godkjennes som styrer og André Værnes som stedfortreder.
D. Skjenkebevillingen gjelder fram til 30.06.2020.
Vedlegg:
Søknad datert 12.01.16 fra Jan Oddvar Singstad.
Uttalelse datert 15.02.16 fra politiet.
Uttalelse datert 23.02.16 fra kommuneleder.
Saksopplysninger:
Alkoholloven av 02.06.89 og Sosialdepartementets forskrifter av 11.12.97.
Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med
opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens § 1-6.
Virksomheten søker om fornyelse av nåværende skjenkebevilling fra starten av ny bevillingsperiode
01.07.16.
Sak 9/16
Side 2 av 37
Gjeldende bevilling er som følger; kommunestyrets vedtak i sak 33/12:
Vedtak:
A. 1. Lensvik Kro & Catering gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus vin
og brennevin.
2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og
åpningstider i Agdenes.
B. Serveringsstedets/skjenkestedets innvendige lokaler og terrasse og et klart fysisk
avgrenset område (gårdsplassen) mellom kroa og låven godkjennes som
skjenkested.
C. Jan Oddvar Singstad godkjennes som styrer og André Værnes som stedfortreder.
D. Skjenkebevillingen gjelder fram til 30.06.2016
Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet,
jfr. § 1-7 i Alkoholloven.
- Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig
perspektiv.
- Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved skjenkestedet, og vurdere de
ansvarliges vandel jf. §§ 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har
om de ansvarlige i strafferegisteret, d.v.s. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets
uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivningen i de tilfellene
de sitter med slike opplysninger.
Uttalelse fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger.
Skjenketid/fortæringstid:
Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgs- og
skjenkebevillinger i Agdenes kommune:
FORSKRIFT OM SALGS-, SKJENKE- OG ÅPNINGSTIDER I AGDENES KOMMUNE (Vedtatt
av kommunestyret i møte 24.06.2009 - sak nr. 33/09) Ikrafttredelse samme dato.
Fastsatt med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med
endringer, sist endret 16.02.2007 og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet § 15 med
endringer, sist endret 01.01.08. Denne forskrift erstatter tidligere vedtak om salgs-, skjenke- og
åpningstider.
1. SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 08.00, alle
dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering kan skje fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00
på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje
fram til kl. 20.00.
2. SKJENKETIDER
2.1. Skjenkestart
2.1.1 Skjenketider for øl, rusbrus og vin er fra kl. 08.00, med unntak av søn- og helligdager hvor
skjenketiden er fra kl. 12.00.
Sak 9/16
Side 3 av 37
2.1.2 Skjenketiden for brennevin er fra kl. 13.00.
2.2. Skjenkeslutt
2.2.1 Alminnelig skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin er til kl. 01.00
2.2.2 Natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl. 02.00.
2.2.3 Alminnelig skjenketid ved uteservering er tillatt fram til kl. 01.00, dog med den begrensing at all
musikk og underholdning er avsluttet kl. 22.00. Det kan gis dispensasjon for en enkelt anledning.
2.2.4 Uteservering natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl. 02.00
2.2.5 Utvidet skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin kan for enkelte anledninger, både for
innvendig og utvendig lokalitet, gis fram til kl. 03.00.
2.3. Fortæringstid:
Konsum av utskjenket alkohol skal opphøre senest en halv time etter utløpet av skjenketiden
3 ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER UTEN SKJENKEBEVILLING
Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent hele døgnet.
Internkontroll:
Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre
internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges,
organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til
bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal
tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal
dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens
størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for
kontrollmyndighetene.
Vurdering:
Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrådes det at
bevillingen blir fornyet som omsøkt.
Sak 10/16
Side 1 av 37
SALGSBEVILLINGER FOR ØL M.V. 2016 - 2020
Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U62 &18
Arkivsaksnr.: 16/129
Saksnr.: Utvalg Møtedato
10/16 Kommunestyret 16.03.2016
Innstilling:
1. Selva Matsenter AS v/Janne Fremstad gis bevilling til salg av alkohol med høyst 4,7 vol.%.
2. COOP Orkla Møre SA avd. 21, Lensvik v/Hans Morten Evjen gis bevilling til salg av alkohol
med høyst 4,7 vol.%.
3. COOP Orkla Møre SA avd. 20, Mølnbukt v/Bjørg Lystad Brevik gis bevilling til salg av alkohol
med høyst 4,7 vol.%.
4. Samtlige bevillinger gis for bevillingsperioden 01.07.16 – 30.06.2020
5. Generelt gjelder følgende tidsinnskrenkninger for salget:
Hverdager kl. 0800 – 2000
Dager før søn- og helligdager (unntatt Kristi Himmelfartsdag) kl. 0800 – 1800.
Vedlegg:
Søknad datert 23.10.15 fra Selva matsenter AS.
Søknad datert 28.01.16 fra COOP Prix Lensvik .
Søknad datert 29.01.16 fra COOP marked avd. 20, Mølnbukt.
Uttalelse datert 15.02.16 fra politiet.
Uttalelse datert 23.02.16 fra kommuneleder.
Saksopplysninger:
Alkoholloven av 02.06.89. Sosialdepartementets forskrifter av 11.12.97.
Det foreligger søknader fra tre virksomheter om fornyelse av den salgsbevilling de nå har og som
går ut 30.06.16. Alle nåværende bevillinger omfatter salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7
vol.%.
Iflg. Alkohollovens § 3 – 1 skal salgsbevillinger knyttes til et bestemt angitt areal/lokale. I
merknader til loven er det krav om at det blir lagt frem en arealbeskrivelse som legges til grunn for
bevillingen.
Etter lovens § 1-6 skal bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er
virksomhetene bevillingshavere.
Sak 10/16
Side 2 av 37
Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør
senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens § 1-6.
Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet,
jfr. § 1-7 i Alkoholloven.
- Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig
perspektiv.
- Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved salgsstedet, og vurdere de ansvarliges
vandel jf. §§ 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har om de
ansvarlige i strafferegisteret, d.v.s. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets
uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivningen i de tilfellene
de sitter med slike opplysninger.
Uttalelser fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger.
Kommunestyret kan, med hjemmel i §§ 3-7 og 4-4 i Alkoholloven, innskrenke eller utvide tiden for
salg av alkoholholdig drikk, og kommunestyret vedtok bl.a. følgende i forskrift om salgs-, skjenke-
og åpningstider i Agdenes kommune i møte den 16.02.05:
”SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL:
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra 08.00, alle
dager hvor salg er tillatt. Salgs og utlevering kan skje fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00
på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor skal kan skje
fram til 20.00. Påske- pinse- jul, og nyttårsaften er salgstiden fram til 15.00.”
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
Vurdering:
Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrår saksbehandler at
bevillingene blir fornyet som omsøkt.
Sak 11/16
Side 1 av 37
LOKAL ADRESSEFORSKRIFT I AGDENES KOMMUNE
Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: L32 &00
Arkivsaksnr.: 16/340
Saksnr.: Utvalg Møtedato
11/16 Kommunestyret 16.03.2016
Innstilling:
I medhold av Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59 vedtar
kommunestyret at forslag til «Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning i Agdenes
kommune» (vedlegg) legges ut til offentlig ettersyn, jfr. utredningsinstruksen kapittel 4.
Høringsperioden skal være minst 6 uker.
Vedlegg:
Forslag til
Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag.
Saksopplysninger:
Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser.
Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om eigedomsregistrering
(matrikkellova) og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn
(stadnamnlova) og tilhørende sentral forskrift for denne.
Kommunens adresse- og navnemyndighet er kommunestyret så lenge det ikke er gitt
delegasjonsfullmakt til andre deler av kommunens organisasjon.
Kommunen kan fastsette lokal adresseforskrift som skal klargjøre følgende forhold:
• Definere viktige begrep
• Fordele ansvaret mellom navnemyndighet (politisk), og adressemyndighet (adm.)
• Gi hjemmel til å opprette en navnekomite
• Regler for valg og skrivemåte av adressenavn
• Regler for utforming av adresseparseller
• Regler for tildeling av adressenummer
• Regler for skilting
Det er vedlagt saken et utkast til lokal forskrift, der adressemyndigheten foreslås delegert fra
kommunestyret til rådmannen, og navnemyndigheten til formannskapet.
Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne
frem til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er
viktig å finne frem til. Offisiell adresse tildeles i form av veiadresse og eventuelt
bruksenhetsnummer (husnummer) og eventuelt adressetilleggsnavn.
Sak 11/16
Side 2 av 37
Matrikkeladresse (dvs. gårds- og bruksnr.) kan også brukes som offisiell adresse, men det er en
uttalt politikk at denne adresseformen ikke skal brukes. Veiadressen skal knyttes til kjørbar vei
eller plass. Dersom det ikke er mulig, kan veiadresser knyttes til sti, gangvei eller et entydig
avgrenset område. Det siste vil være tilfelle hvor det i kommunen ikke er noe veisystem, men
hvor det likevel skal gis adresser.
Adressenummeret tildeles til den veien som er godkjent som atkomst, og dersom en ikke har
det skal adressen knyttes til kjørbar vei eller plass. Matrikkelen er det eneste offisielle registeret
for atkomstadresser (offisielle adresser). Folkeregisteret, Posten og andre brukere henter de
offisielle adressene som kommunen fører inn i matrikkelen. Adressene blir derfor ført i
matrikkelen straks de er fastsatt i kommunen. Adressen skal tildeles så snart det er behov for
den, og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket som skal ha adresse.
Kommunen deler veinettet opp i adresseparseller, og hver av parsellene tildeles et navn. Det
skal ikke være to eller flere like veiadressenavn i kommunen. Veiadresse kan også knyttes til
stier eller et entydig avgrenset område (hyttefelt, øyer, fjell- eller skogsområde). Navnet
forutsettes å følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og
oppfatte. Skriveformen «vei» foreslås benyttet på alle veier. Også private veier, områder og
fylkesveier tildeles veinavn av kommunen dersom de er en del av de adresseparsellene
kommunen har fastsatt. Skrivemåten av adressenavnene fastsettes etter reglene i Lov om
stadnamn.
Før kommunen tildeler eller endrer veiadresse skal det informeres slik at de avgjørelsen får
virkning for skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelsen skal være
grunngitt og undertegnet. Informasjonsplikten er en naturlig del av den demokratiske
prosessen, og kan gi positive effekter i forhold til å sikre lokal identitet.
Kommunen har ansvaret for skilting av veier, stier, områder eller plasser som er nødvendig for
å oppnå god merking av adressen. Nødvendige skilt settes opp hurtigst mulig etter at
skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Oppsetting av skilt skal skje etter veiledning gitt i
adresseveilederen utgitt av Kartverket.
Orkdal kommune har allerede startet dette arbeidet. Foreløpig har Fv710, som går gjennom
begge kommuner, ikke fått noe navn i Orkdal. Orkdal og Agdenes kommuner bør enes om et
navn på Fv710 og velge nummerering som passer inn med nabokommunens, selv om
kommunene ikke for øvrig har noe samarbeid om adressering. Det er ingen andre veier eller
områder mot nabokommunene som det synes nødvendig å samarbeide om adressering av.
Agdenes kommune har ingen veiadresser i dag, bare matrikkeladresser. Det tas derfor sikte på
å adressere hele kommunen i dette prosjektet. Framdriftsmessig kan det være hensikts-messig å
starte arbeidet i tettstedene og arbeide seg utover derfra.
Kostnader
I budsjettet for 2016 er det avsatt kr 1.250.000 til dette prosjektet. Beløpet skal både dekke
administrative utgifter, saksbehandling og oppsetting av skilt.
Sak 11/16
Side 3 av 37
En beregner at det trengs 1,2 skilter pr adresseparsell/vei som skal adresseres. Dette er
erfaringstall og vil måtte endre seg avhengig av antall sideveier som skal adresseres til den
enkelte parsell. For å beregne totale skiltkostnader legger en til grunn kr 2 500 for skilt, stolpe
og oppsetting. Gjennomføring av dette arbeidet må en komme tilbake til.
Vurdering:
Det er behov for å etablerere mange nye adresseparseller (veinavn) for å få et logisk oppbygd
adressesystem i kommunen. I tett bebyggelse nyttes kantprinsippet som adressesystem. I spredt
bebyggelse brukes avstandsprinsippet/10 meters regelen, dvs. at man tildeler et nummer for
hver 10. meter. Eks: 500 m innover en vei vil gi adressenummer 50 dersom den ligger på
venstre side av veien og dersom den ligger på høyre side. Har man da flere hus i en stikkvei,
kan disse ”bruke opp” nummer som skulle vært brukt på hovedveien. For å løse dette vil en gi
egne navn til mange av disse sideveiene. I områder uten vei nyttes områdeprinsippet.
Det bør utarbeides et kart som viser hvilket adresseringsprinsipp som skal brukes i de ulike
delene av kommunen. Under viser figurene de prinsippene som vil bli brukt under etablering av
adresser.
Ved bruk av kantprinsippet brukes oddetall på høyre side av veien og partall på venstre side.
Startpunktet i kartet overfor er avkjørselen fra Fv710.
Sak 11/16
Side 4 av 37
Adressen viser hvor langt bygningen ligger fra kryss kommunevei - Fv710 målt i 10-metre.
Også her brukes oddetall på høyre side av veien og partall på venstre.
I kommunen er det nærmere 1000 fritidsboliger som skal tildeles veiadresse. I områder uten
veier vil adresseparsellen utgjøre et område, og nummerering vil framgå av skilt på stedet.
I kommunen vil ikke bare offentlige veier, men også flere skogsbilveier bli tildelt adressenavn.
De fleste av skogsbilveiene har allerede i dag et godt innarbeidet navn, og det er naturlig å
videreføre disse i adresseringen. Mange av hyttefeltene har også innarbeidede navn.
Sak 11/16
Side 5 av 37
Forslag til - Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Agdenes kommunestyre dd.mm.yyyy med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59, jfr. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) § 21 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnavn (stedsnavnloven).
§ 1. Adressemyndighet Rådmannen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for adressering og adresseforvaltning i kommunen, og skal tildele adresser i medhold av «Lov om eiendoms-registrering av 17. juni 2005 nr. 101» (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten kan innta adressetilleggsnavn i adressen dersom disse har godkjent skrivemåte i SSR (sentralt stedsnavnregister) eller kan finnes på økonomisk kart. § 2. Navnemyndighet Formannskapet er navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og å gjør vedtak om skrivemåten av adressenavn etter reglene i «Lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11» (stedsnavnloven). Kommunestyret kan oppnevne en lokal navnekomite som skal fungere som arbeidsutvalg og rådgiver for rådmannen. Navnekomiteen skal ha minst tre medlemmer med vara og følge kommunal valgperiode. Rådmannen foretar nødvendig saksbehandling og fremmer forslag til adressenavn. § 3. Definisjoner
3.1 Med offisiell adresse menes:
- Veiadresse – angitt med adressenavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav.
Eventuelt også bruksenhetsnummer og eventuelt adressetilleggsnavn.
- Områdeadresse – angitt med områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) og adresse-
nummer (husnummer).
- Matrikkeladresse – angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer. Det
kan også benyttes undernummer. Eventuelt også adressetilleggsnavn eller
matrikkeladressenavn.
3.2 Med adressenavn menes både veinavn og områdenavn.
§ 4. Nærmere om arbeidet til adressemyndighet og navnemyndighet
4.1 Ved innføring av veiadresser eller områdeadresser fastsetter adressemyndigheten adresse-
parseller og lager kart som viser parsellene med start- og endepunkt.
Adressemyndigheten tildeler adressenummer (husnummer) etter regler gitt i adresseveileder tilpasset regelverket i matrikkelloven, matrikkelforskriften og merknadene til denne utarbeidet av Statens kartverk.
Sak 11/16
Side 6 av 37
4.2 Navnemyndigheten fastsetter navn og skrivemåte for de enkelte adresseparsellene. Aktuelle
lag, foreninger og enkeltpersoner i kommunen gis anledning til å komme med forslag til navn
på de aktuelle adresseparsellene.
4.3 For nye områder/byggefelt der veiadresser skal benyttes, bør adressenavn fastsettes
samtidig med behandling av reguleringsplan.
§ 5. Retningslinjer for valg og skrivemåte for adressenavn
5.1 Adressenavn skal ikke kunne bli forvekslet med andre eksisterende adressenavn eller allment
kjente stedsnavn i adresseområdet. Navnene bør være lette å oppfatte, skrive og uttale.
5.2 Adressenavn bør ha lokal tilknytning på stedet og om mulig bygge på lokal navnetradisjon.
5.3 Skrivemåten skal være i samsvar med det lokale målføret. Formen «vei» skal alltid brukes for
adressenavn. Skrivemåte blir fastsatt etter reglene i stedsnavnloven. Før kommunen gjør
vedtak om adressenavn, skal saken gjøres kjent for de som har rett til å uttale seg ved
offentlig høring. Deretter skal navneforslaget legges frem for den regionale
stedsnavntjenesten til uttalelse, jfr. stedsnavnloven § 6 første ledd.
5.4 Adressenavn som brukes i nabokommunene bør unngås dersom det ikke skal opprettes felles
adresseparseller.
5.5 For adresseparseller som krysser kommunegrensen kan det gjøres unntak fra 5.2 og 5.3.
5.6 Vedtatte navn blir matrikkelført, lagt inn i Veidatabasen og rapportert til Sentralt
stedsnavnregister.
§ 6. Utforming av adresseparseller
6.1 Adressemyndigheten utarbeider adresseparseller med det mål å gjøre det enkelt for alle å
finne frem. Navnemyndigheten skal ikke gjøre endringer på avgrensingen av
adresseparsellene, men finne gode navn til disse.
6.2 Sideveier til overordna vei bør være egen adresseparsell og få eget adressenavn dersom
sideveien er:
- Kortere enn 200 meter og fører til minst 10 adresseenheter, eller
- Lengre enn 200 meter og fører til minst 5 adresseenheter.
6.3 Adressemyndigheten kan gjøre unntak fra grensene som er satt i punkt 6.2 for å gjøre det
lettere å finne fram, og/eller for å unngå større endringer i det etablerte adressesystemet.
6.4 Områdeadressering kan benyttes der det finnes mange adresseenheter uten vei. Dette er
tilfelle i mange av kommunens hytteområder. Der adresseenheter naturlig hører til et
avgrensa område, bør området ha eget adressenavn dersom det i området er minst 20
adresseenheter.
Sak 11/16
Side 7 av 37
6.5 For veistrekninger som krysser kommunegrensen skal det vurderes om det er hensiktsmessig
å opprette felles adresseparseller.
§ 7. Tildeling av adressenummer
7.1 Nummerering starter der adresseparsellen tar av fra overordna vei. Dersom parsellen har to
eller flere tilknytningspunkt til overordna vei, starter nummereringen i den enden av veien
som er nærmest kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensen.
7.2 Når adresseparseller krysser kommunegrensen skal kommunene i felleskap avgjøre i hvilken
ende nummereringen starter.
7.3 Kantprinsippet skal benyttes i tildeling av adressenummer i områder med tettbebyggelse.
Adresseverdige bygg langs høyre veikant tildeles oddetall og adresseverdige bygg langs
venstre veikant tildeles partall. Nummereringen langs sidene til en vei bør gå mest mulig
parallelt. Det bør reserveres ledige adressenummer i tilfelle utbygging.
7.4 Avstandsprinsippet skal benyttes i områder med spredt bebyggelse, der avstanden mellom
de fleste adresseenheter er større enn 50 meter. Adresseverdige bygg langs høyre veikant
tildeles oddetall og adresseverdige bygg langs venstre veikant tildeles partall.
Adressenummer fra startpunktet til parsellen blir regnet i 10-meter, slik at en adresseenhet
med avkjørsel som ligger 400 meter fra der parsellen starter får tildelt adressenummer 40.
7.5 Ved bruk av områdeadressering skal nummerering knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de
enkelte enheter dersom dette er mulig.
7.6 Adressemyndigheten avgjør hvilket prinsipp som skal benyttes for nye adresseparseller.
7.7 Adressemyndigheten kan om nødvendig omadressere eksisterende parseller.
§ 8. Skilting
8.1 Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av adressenavnskilt langs kommunale
og private veier. Kommunens ansvar omfatter også opplysnings- og henvisningsskilt for å
oppnå god merking av adressene.
8.2 I henhold til matrikkelforskriften § 57 er Statens vegvesen ansvarlig for skilting langs
fylkesveier.
8.3 Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer har plikt til å bekoste, sette opp
og vedlikeholde nummerskilt på bygning. Er det langt fra avkjørsel til huset, må det være et
eget skilt ved veien.
8.4 For eksisterende bygg som får tildelt adressenummer, skal nummerskilt være oppsatt innen 6
måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være
oppsatt før bygget blir tatt i bruk.
Sak 11/16
Side 8 av 37
8.5 Husnummerskilt skal plasseres på en måte som tydelig angir hvilken eiendom de knytter seg
til, og skal alltid være plassert slik at de er lett synlige fra veien. Skiltene skal holdes rene og
med tydelige tall og eventuell bokstav. Adressemyndigheten kan bestemme utforming av
husnummerskilt.
8.6 Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og eventuelt gi
de nødvendige pålegg.
§ 9. Klagerett
9.1 Når det gjelder klagerett over tildeling av offisiell adresse, så vises det til
matrikkelforskriftens § 22.
9.2 Enkeltvedtak kan påklages etter reglene i «Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker»
(forvaltningsloven) av 10.februar 1967.
§ 10. Ikrafttreden
Disse bestemmelser trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.
Sak 12/16
Side 1 av 37
RAPPORT FINANSFORVALTNING 2015
Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 250
Arkivsaksnr.: 16/192
Saksnr.: Utvalg Møtedato
12/16 Kommunestyret 16.03.2016
Innstilling:
Rapporten tas til orientering.
Vedlegg:
Ingen.
Saksopplysninger:
Kommunen har betydelige fondsmidler som er bygd opp primært gjennom innfrielse av
ansvarlig lån i TrønderEnergi, samt ved salg av B-aksjene i samme selskap. I tillegg har
kommunestyret avsatt betydelige beløp til fond ved disponering av de årlige overskudd i
driftsregnskapet. Kapitalen som ligger i fondene er delt i 2 klasser – langsiktige og kortsiktige.
Kommunestyret har i eget vedtak definert langsiktig kapital til å være 40 mill. kr. Resterende
midler er ledig likviditet (kortsiktig)
Finansreglementet gir rammer for hvordan kapitalen skal forvaltes. Rammene er lagt for å
ivareta sikkerhet for å redusere risiko både for manglende avkastning og tap. Plassering av
langsiktig kapital skjer i et langsiktig perspektiv der det er åpnet for plasseringer i aksjefond og
obligasjoner. Ledig likviditet kan derimot bare plasseres i pengemarkedsfond der kapitalen skal
være tilgjengelig på kort tid. Det er viktig med god spredning i alle papirer for å minimere
risikoen for tap.
Ledig likviditet.
Ledig likviditet har vært plassert i pengemarkedsfond, og bokført verdi på likviditetsfondene
var pr. 31.12.15. kr. 32.949.000. Utviklingen i året er vist i følgende tabell:
31.12.2014 30.04.2015 31.08.2015 31.12.2015
Tusen
NOK
% Tusen
NOK
% Tusen
NOK
% Tusen
NOK
%
KLP Pengemarked 12.905 41,9 13.427 41,0 13.501 41,0 13.538 41,1
Nordea Likviditet 20 12.700 41,3 14.094 43,1 14.163 43,1 14.192 43,1
Pluss likviditet (Fondsforvaltning AS) 5.170 16,8 5.209 15,9 5.231 15,9 5.219 15,8
Samlet kortsiktig likviditet 30.775 100 32.730 100 32.895 100 32.949 100
Avkastning siden 31.12.2014 1,22 %
Avkastning benchmark (ST1X) 0,44 %
Bekreftelse på at alle plasseringer
er gjort med ≤ 20 % BIS vekt
Alle fond
oppfyller krav
Bekreftelse på enkelteksponering ≤ Alle fond
Sak 12/16
Side 2 av 37
2 % av forvaltningskapital oppfyller krav
Bekreftelse på fondseksponering ≤
5 % av forvaltningskapital
Alle fond
oppfyller krav
Bekreftelse på enkeltpapir ≤ 12
måneders løpetid
Alle fond
oppfyller krav
Største tidsinnskudd
Sum 30.775 32.730 32.895 32.949
I forbindelse med årsoppgjør for 2014 ble det overført andeler med kr. 1.320.000 fra
langsiktige plasseringer i Nordea, til Likviditet 20 (plassering av ledig likviditet) og kr. 456.000
fra langsiktig plassering i KLP til KLP Pengemarked (ledig likviditet). Korrigert for disse
overføringene, har plasseringene generert en avkastning på kr. 398.000, eller 1,22 %, i 2015.
Langsiktig kapital.
Langsiktig kapital har vært plassert i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond i
henhold til rammer og krav til sikkerhet stilt i reglementet. Tap og gevinst på plasseringene
påvirker porteføljen både når det gjelder samlet verdi og fordeling mellom aktivaklassene.
Rådmannen har etter årsskiftet sørget for at plasseringene i 2015 har vært innenfor rammene i
gjeldende reglement. Reglementet ble for øvrig tilpasset av kommunestyret ved at
minimumsrammen for plassering i obligasjoner ble redusert fra 10 % til 0 %.
Aksjefond 31.12.2014 Kjøp/salg Avkastning 31.12.2015 Andel
KLP Aksjenorge 956 -456 29 529
Nordea Norge Plus 658 310 66 1.034
Norske aksjefond 1.614 -146 95 1.563 3,8 %
KLP Aksjeglobal Indeks III 4.297 -397 76 3.976
Nordea Stabile Aksjer Global 1.634 -3 120 1.751
Nordea 1 Stable Emerging
Markets Equity 1.315 39 1.354
Internasjonale aksjefond 7.246 -400 235 7.081 17,2 %
SUM aksjefond 8.860 -546 330 8.644 21,0 %
Obligasjonsfond
KLP Pensjon 3.880 -3.893 13 0
Nordea Obligasjon II 5.879 -1.475 18 4.422
SUM Obligasjonsfond 9.759 -5.368 31 4.422 11,1 %
Pengemarkedsfond
KLP Pengemarked 11.644 4.294 203 16.141
Nordea Likviditet Pensjon 11.704 -152 16 11.568
SUM Pengemarkedsfond 23.348 4.142 219 27.709 67,9 %
SUM Langsiktig forvaltning 41.967 -1.772 580 40.775 100,0 %
Avkastning på forvaltning av langsiktig kapital er 1,44 % i 2015.
Sak 12/16
Side 3 av 37
Samlet avkastning på langsiktig og kortsiktige plasseringer til sammen i 2015 er kr. 978.000,
eller ca. 1,35 %.
Lånegjeld:
Kommunen har ikke tatt opp nye investeringslån i 2015.
Långiver Investeringsgjeld Utløp
fastrente Rente Andel
2015 2014
KLP Banken flytende rente 13.773.380 15.382.880 -- 2,01 % 28,1 %
KLP Banken 3 års binding 13.679.400 14.000.000 2017 2,08 % 27,9 %
KLP Banken 10 års binding 6.246.000 6.419.500 2021 4,16 % 12,7 %
Kommunalbanken flytende rente 15.328.660 16.963.680 -- 1,93 % 31,3 %
SUM 49.027.440 52.766.060 2,27 % 100,0 %
Vurdering:
2015 ga svak avkastning både i aksjer og renter, dog litt bedre enn plassering i bank. Inngangen til 2016
har også vært svak, og det er vanskelig å se for seg en markant forbedring i første halvår. Norsk
økonomi har store utfordringer etter de store fallene i oljeprisen, og arbeidsledigheten er stigende.
Sak 13/16
Side 1 av 37
VANNREGIONUTVALG TRØNDELAG / SØNDRE FOSEN
VANNOMRÅDEUTVALG - VALG AV REPRESENTANT/VARAREPRESENTANT
Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 122 M1
Arkivsaksnr.: 16/222
Saksnr.: Utvalg Møtedato
13/16 Kommunestyret 16.03.2016
Innstilling:
Som Agdenes kommunes representanter, både til VR Trøndelag og VOU Søndre Fosen velges:
Vedlegg:
Brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert 03.11.2011
Brev fra Snillfjord kommune, datert 01.02.2016
Saksopplysninger:
Kommunen har en viktig rolle innen vannforvaltning og i arbeidet etter vannforskriften (som
har sitt grunnlag i et EU-direktiv). Agdenes kommune utgjør sammen med Hitra, Frøya,
Hemne og Snillfjord - Søndre Fosen vannområde (SFVO). SFVO er en del av vannregion (VR)
Trøndelag som i alt består av 10 vannområder samt 2 grensevannområder mot Sverige.
Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndigheten (VRM) for VR Trøndelag.
Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å være plan- og prosessleder og samordne
utarbeidelsen og gjennomføringen av sektorovergripende regionale forvaltningsplaner
Regional plan for vannforvaltning i VR Trøndelag 2016 - 2021 ble vedtatt i fylkestingene i
Nord- og Sør-Trøndelag i desember 2015. Planen er sendt til endelig godkjenning hos Klima-
og miljødepartementet.
Link til plandokumentene:
http://vannportalen.no/vannregioner/trondelag/plandokumenter/regional-plan-for-
vannforvaltning-i-vannregion-trondelag-2016---2021/
En betydelig del av arbeidet med den regionale vannforvaltningsplanen har foregått i
vannområder og kommuner. Kommunene leverte tiltaksanalyser som inngikk som sentrale data
i den regionale planen. Tiltaksanalysene inneholdt forslag til tiltak og miljømål i kommunenes
vannforekomster. Vi går nå inn i gjennomføringsfasen der tiltakene i den regionale
vannforvaltningsplanen skal gjennomføres og miljømålene nås.
Kommunene skal i løpet av gjennomføringsfasen, etter en mer inngående vurdering av hvert
enkelt tiltak, vedta å gjennomføre de tiltakene som har positiv kost/nytte-effekt. I følge
regional vannforvaltningsplan skal kommunene i vannområdet gjennomføre tiltak som f.eks:
Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse
Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg
Utbedring av utilstrekkelige renseanlegg
Sak 13/16
Side 2 av 37
Sørge for tilstrekkelig med kantvegetasjon langs vassdrag
Sørge for at rundballer lagres på forsvarlig måte
Følge opp gjødselplaner
Gjennomføre biotoptiltak for anadrom laksefisk
Overvåke vassdrag
Informasjonstiltak, osv.
Økonomi:
Agdenes og Snillfjord har satt av kr 50 000 i budsjett 2016 for deltakelse VOU
Hemne kommune har tidligere fått utbetalt kr 300 000 som står på bok til sekretariatet.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har bevilget kr 150 000 til undersøkelser som står på
fond hos Hemne kommune.
Sju av vannområdene i Trøndelag er for øyeblikket organiserte som prosjekter med en form for
fast organisering der de berørte kommunene tar del i et felles politisk og faglig vannsamarbeid.
I flertallet av områdene er arbeidet delt mellom en administrativ del, gjerne en prosjektgruppe
eller vannområdets arbeidsutvalg, og en politisk del, gjerne en styringsgruppe, som danner
vannområdeutvalget (VOU).
Øvrige VO savner en form for felles organisering, og VRM har derfor prioritert å bistå de
enkelte kommunene i å håndtere oppgavene som følger av vannforskriften så langt dette har
vært praktisk gjennomførbart. SFVO hører til den siste gruppen, og er dermed blant
vannområdene uten fast organisering. VOU er ikke opprettet i disse områdene, men det har
vært oppnevnt VRU/VOU-representanter. Etter valget høsten 2015 er det ikke valgt nye
representanter.
I siste valgperiode ble valget av kommunens VRU/VOU-representanter gjort i HND, men
rådmannen er kommet til at dette valget hører hjemme i kommunestyret.
Vurdering:
Rådmannen ser det slik at arbeidet med vannforskriften bør settes høyere på dagsorden.
Gjennom konstituering av VOU og tilsetting av prosjektleder kan dette målet nås.
Som det framgår av vedlegget skal det velges både en representant og vararepresentant,
fortrinnsvis innen 1.4.2016.
Rådmannen vil oppnevne kontaktpersoner innen administrasjonen som sekretariatet for
SFVOU kan forholde seg til.
Konstituerende møte for SFVOU er foreslått den 14.4.2016 i Snillfjord.
Sak 14/16
Side 1 av 37
FRAMDRIFTSPLAN FOR GJENNOMFØRING AV KOMMUNEPLAN FOR PLEIE-
OG OMSORGSTJENESTENE (OMLEGGING AV ORGANISERING OG
INNRETNING AV TJENESTETILBUD)
Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F00 &30
Arkivsaksnr.: 16/350
Saksnr.: Utvalg Møtedato
14/16 Kommunestyret 16.03.2016
Innstilling:
Framlagte framdriftsplan tas til orientering.
Vedlegg:
1. Framdriftsplan for gjennomføring av Kommunedelplan for pleie- og omsorgs-tjenestene
(omlegging av organisering og innretning av tjenestetilbud).
2. Kap. 4. Strategier i Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene 2015-2022.
Saksopplysninger:
Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene 2015-2022 ble vedtatt i kommunestyresak
28/15 den 24.06.2015. Hovedmålet med kommuneplanen er å sikre at Agdenes kommune har
en framtidig bærekraftig pleie- og omsorgstjeneste. Pleie- og omsorgstjenesten skal tilby
befolkningen hjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er
virkningsfulle, trygge og sikre, involverer tjenestemottakere, er samordnet og preget av
kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er tilgjengelige og rettferdig fordelt.
Kvalitet i tjenestene skal oppnås gjennom kunnskapsbasert arbeid, god samhandling og
nytenkning satt i system. Kapasitet sikres gjennom differensiering, målretta utvikling av
tilbudene og hvordan kompetanse og rekrutteringspolitikken blir benyttet. Samt systematisk
samhandling med pårørende og frivillige. Tjenestene skal omlegges mot en gjennomgående
mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper. Tjenester må derfor utøves på en slik
måte at de er virkningsfulle og bidrar til hjelp til selvhjelp. All tjenesteyting skal utøves med
utgangspunkt i en rehabiliterende og habiliterende ideologi.
Rådmannen nedsatte i oktober 2015 en arbeidsgruppe for å utarbeide en oppfølgingsplan – en
framdriftsplan - for implementering av de driftsmessige strategiene (omlegging av organisering
og innretning av tjenestetilbud) som kommunedelplanen forutsetter. Arbeidsgruppen har
bestått av:
- Kommuneleder Line Raustein
- Avdelingssykepleier Anne Marit Tangvik
- Avdelingssykepleier Wenche Singstad
- Leder tjenesten for funksjonshemmede Siri Jørgensen
- Leder Fagforbundet Jorunn Sølvi Ysland.
Sak 14/16
Side 2 av 37
Seniorkonsulent Ingvar Rolstad fra RO har vært involvert i planarbeidet. Arbeidsgruppen har
hatt 3 møter med Rolstad i perioden 19. oktober 2015 – 8. februar 2016. Videre har
arbeidsgruppen vært samlet til 6 arbeidsmøter i perioden 21. desember 2015 – 29. februar
2016.
Strategiske hovedprinsipp (i stikkords form) - føringer i Kommunedelplanen - som er fulgt opp
i framdriftsplanen: 1. Alle har vi ansvar for egen helse
2. Forebygging og tidlig intervensjon
3. Sykehjemmet skal først og fremst sikre behandlings- og ulike korttidstilbud
4. En helhetlig og sammenhengende tjeneste
5. Eget hjem lengst mulig
6. Tjenestekvalitet
7. Faglig og økonomisk effektive tjenester
8. Velferdsteknologi
9 Frivillighet
Utfordringer, mål, tiltak (i stikkords form) som er sentrale: • Organisering
• Kompetanse
• Mestring/forebygging/hverdagsrehab.
• Tjenestetildeling
• Sykehjemmets rolle og funksjon
• Bygg og bolig
• Drift og økonomi
• Innovasjon
• Frivillighet
Framdriftsplan for gjennomføring av Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene er
inndelt i følgende hovedkapitler:
1. Bakgrunn og formål
2. Organisering
3. Risikovurdering og kvalitetssikring
4. Overordna plan
5. Informasjonsplan
6. Godkjenning
I kapittel 4 Overordna plan er hver strategi beskrevet med hvilke tiltak som skal gjennomføres,
når oppstart for hvert tiltak, hvem som er ansvarlig og når tiltakene skal evalueres.
Sak 14/16
Side 3 av 37
Vurdering:
Oppfølging av Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene 2015-2022 er godt i rute:
- Vedtak om utbygging av nytt sykehjem og 2 nye omsorgsfellesskap (k-sak 71/15 den
16.12.15), med forutsetning om planlegging/prosjektering i 2016 og oppstart utbygging
i 2017.
- Prosjekt etablering av omsorgsbase Blekkan (2 nye omsorgsboliger med ansattebase)
igangsatt. Foreløpig skisseprosjekt med forslag om finansiering framlagt for
kommunestyrebehandling 16. mars 2016, med sikte på ferdigstillelse i 2016.
- Framdriftsplan for gjennomføring av Kommunedelplan for pleie- og
omsorgstjenestene (omlegging av organisering og innretning av tjenestetilbud) er
utarbeidet.
Framdriftsplanen er et helt nødvendig «redskap/verktøy» for å sikre implementering av vedtatte
strategier for omlegging av organisering og innretning av tjenestetilbud.
For at kommunens hovedmål skal bli innfridd/oppnås - en framtidig bærekraftig pleie- og
omsorgstjeneste med tilbud til befolkningen om hjelp av god kvalitet - er det selvsagt helt
avgjørende at framdriftsplanen følges opp og gjennomføres. Levering som forutsatt er en
nøkkelfaktor.
Rådmannen godkjente planen med sin signatur den 1. mars 2016. Samme dato signerte
kommuneleder for helse og omsorg som ansvarshavende for framdrift/gjennomføring av
planen.
Sak 15/16
Side 1 av 37
OMSORGSBASE BLEKKAN - 2 NYE OMSORGSBOLIGER MED ANSATTEBASE
Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 153
Arkivsaksnr.: 16/321
Saksnr.: Utvalg Møtedato
10/16 Formannskapet 08.03.2016
15/16 Kommunestyret 16.03.2016
Formannskapets innstilling:
1. Bygging av 2 nye omsorgsboliger med ansattebase gjennomføres med utgangspunkt i
framlagte tegninger (foreløpige skisseprosjekt), innenfor en kostnadsramme på 9
millioner kroner (inkl mva), og med slik finansiering:
Mva kompensasjon kr 1.805.000
Tilskudd fra staten kr 2.700.000
Lån kr 2.000.000
Bruk av fond kr 2.495.000
2. Budsjettet for 2016 endres med disse reguleringene:
Post 0.2309.2655.5000 Byggtjenester nyanlegg økes med kr 2.320.000.
Post 0.2000.2655.5000 Inventar og utstyr oppføres med kr 75.000.
Post 0.4290.2655.5000 Mva komp - full sats økes med kr 605.000.
Post 0.7290.2655.5000 Mva refusjon økes med kr 605.000.
Post 0.8100.2655.5000 Andre statlige overføringer økes med kr 25.000.
Post 0.9100.8800.5000 Bruk av lån økes med kr 2.000.000.
Post 0.9480.8800.5000 Bruk av ubundne invest.fond økes med kr 370.000.
Behandling/vedtak i Formannskapet den 08.03.2016 sak 10/16
Behandling:
Forslag i møtet:
Ingen.
Votering:
Enstemmig som rådmannens innstilling.
Vedtak:
1. Bygging av 2 nye omsorgsboliger med ansattebase gjennomføres med utgangspunkt i
framlagte tegninger (foreløpige skisseprosjekt), innenfor en kostnadsramme på 9
millioner kroner (inkl mva), og med slik finansiering:
Mva kompensasjon kr 1.805.000
Tilskudd fra staten kr 2.700.000
Lån kr 2.000.000
Bruk av fond kr 2.495.000
Sak 15/16
Side 2 av 37
2. Budsjettet for 2016 endres med disse reguleringene:
Post 0.2309.2655.5000 Byggtjenester nyanlegg økes med kr 2.320.000.
Post 0.2000.2655.5000 Inventar og utstyr oppføres med kr 75.000.
Post 0.4290.2655.5000 Mva komp - full sats økes med kr 605.000.
Post 0.7290.2655.5000 Mva refusjon økes med kr 605.000.
Post 0.8100.2655.5000 Andre statlige overføringer økes med kr 25.000.
Post 0.9100.8800.5000 Bruk av lån økes med kr 2.000.000.
Post 0.9480.8800.5000 Bruk av ubundne invest.fond økes med kr 370.000.
Vedlegg:
Tegninger (foreløpige):
- A10-2 Situasjonsplan
- A10-3 Situasjonsplan
- A10-4 Utenomhusplan
- Romprogram
- A20-2 Plan
- A30-1 Snitt
- A10-40 Fasader
- A40-2 Perspektiver
Saksopplysninger:
Bygging av 2 nye omsorgsboliger med ansattebase ble vedtatt i kommunestyret i sak 71/15 den
16.desember 2015; Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016.
Bakgrunnen for utbyggingen:
- Bestyrerboligen på Hamnahaugen skal rives (for å få plass til nytt omsorgsfellesskap),
dagens tjeneste i denne boligen flyttes til ny omsorgsbolig/ansattebase.
- Arbeidsmiljøet i bestyrerboligen er ikke tilfredsstillende; bl.a. tatt opp av arbeidstakerne
(Fagforbundet). Arbeidstilsynet har gitt avvik på ventilasjonssystemet, og at det ikke er
adskilte dame- og herretoalett.
- Behov for ny leilighet i Tjenesten for funksjonshemmede (TFF)
- Samling av tjenestene gir bedre ressursutnyttelse og mulighet for effektivisering i TFF.
Foreslåtte plassering av det nye anlegget ved Boform 1 i Blekkan muliggjør reduksjon av
bemanningsressursene med 1 nattevakt, tilsvarende 1,95 årsverk (m/tillegg), som i
lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 1,2 millioner kroner (årlig).
Utbyggingsprosjektet omsorgsbase Blekkan ble startet opp nærmest umiddelbart etter
kommunestyrets utbyggingsvedtak 16/12-15. Arbeidsgruppen har bestått av:
- Teknisk fagleder Ole Edv. Meland
- Kommuneleder helse og omsorg Line Raustein
- Leder tjenesten for funksjonshemmede Siri Jørgensen
- Geodataingeniør Leif martin Nordvik
- Leder Fagforbundet Jorunn Sølvi Ysland.
Arkitektkontoret Kvadrat har levert arkitektfaglige tjenester.
Sak 15/16
Side 3 av 37
Utgangspunktet i kommunestyrets budsjettvedtak for utbyggingen:
- 2 omsorgsleiligheter á 60 m²
- Ansattebase på 80 m²
- Totalkostnad 6 mill. kr (inkl mva).
Prosjektet kom med i budsjettprosessen for 2016 (okt./nov. 2015), og budsjettforutsetningene
ble ikke spesielt kvalitetssikret hverken i forhold til romprogram/utomhusanlegg eller
kostnadsanslag. Forutsetningene kan dermed i stor grad karakteriseres som kvalifisert tipping
(for så vidt ikke uvanlig når nye prosjekt MÅ tas med i en svært tidspresset budsjettprosess).
Det er ofte ikke tid til å kvalitetssikre budsjettunderlaget for investeringsprosjekt godt nok, - i
så fall ville aktuelle prosjekt måtte utsettes et år til neste budsjettrullering.
Arbeidsgruppen har sammen med arkitekten jobbet fram et skisseforslag (jfr vedleggene). Det
har vært krevende å få tilpasset ønsket utbygging i forhold til eksisterende bygningsmasse
(Boform 1), både når det gjelder terreng/krav til universell utforming og rasjonalitet i forhold
til brukere og ansatte. Et viktig moment har vært å få til en oversiktlig, arbeidsmiljømessig og
rasjonell løsning med tanke på ev redusert betjening/samordnet vaktordning. Det er tatt høyde
for at planene vil bli godkjent hos arbeidstilsynet (garderobe, lys, luft m.v.).
Areal/Romprogram. Arbeidsgruppen har bevisst forsøkt å holde arealet nede med tanke på
totaløkonomi. De to omsorgsboligene er kompakte/standard løsning som tilfredsstiller
husbankens minimumsstandard. Dog må dette kvalitetssikres slik at investeringstilskudd,
foreløpig stipulert til 2,7 mill, innvilges. Den ene leiligheten har utvidet bad tilpasset aktuell
bruk og behov. Ansattebasen er på drygt 100 m² og med en meget bra BN-faktor (bruks/nytte-
faktor). Totalt areal er på 225 m² BRA (bruksareal) og 264 m² BTA (bruttoareal). Det er
skissert inn en utvendig bod på ca 20 m². Det er ikke medtatt areal for FDV(Forvaltning, Drift
og Vedlikehold). For øvrig mangler dette i forbindelse med de 17
boenhetene/omsorgsleilighetene som allerede er etablert i Myran (som pleie- og
omsorgstjenesten disponerer).
Arkitekten har stipulert et foreløpig kostnadsoverslag på totalt om lag 9 millioner kroner (inkl
mva, reserver og marginer) basert på følgende: Hovedbygg: 264 m² x kr 27.000 kr 7.128.000
Bod: 20 m² x kr 10.000 kr 200.000
Utomhus: 1.300 m² x kr 1.200 kr 1.560.000
Inventar/utstyr ansattebase kr 100.000
Kostnad/finansiering (budsjett 2016 og nytt forslag):
Budsjett (i kr) Nytt forslag (i kr)
Kostnad:
Utbygging
Inventar/utstyr ansattebase
4.800.000
0
7.120.000
75.000
Mva 1.200.000 1.805.000
Sum 6.000.000 9.000.000
Sak 15/16
Side 4 av 37
Finansiering:
Mva kompensasjon 1.200.000 1.805.000
Tilskudd fra staten 2.675.000 2.700.000
Lån 0 2.000.000
Bruk av fond 2.125.000 2.495.000
Sum 6.000.000 9.000.000
Avviket i kostnadsanslagene kan i hovedsak forklares med for lavt vurdert arealbehov og lav
m²-pris i budsjettanslaget. I budsjettforslaget var det dessuten knapt tatt høyde for
utenomhusanlegg og inventar/utstyr til ansattebasen (som nå er anslått til kr 1.660.000).
Netto utgiftsøkning - som må finansieres - beløper seg til kr 2.395.000. Følgende
finansiering er foreslått:
- Låneopptak kr 2.000.000
- Bruk av fond, økning kr 370.000
- Tilskudd fra staten, økning kr 25.000
Låneopptaket på 2 mill. kr, dvs. kapitalkostnadene (renter/avdrag) finansieres ved husleie for
omsorgsleilighetene.
Det er ikke innberegnet kostnader for evt. omlegging av VA / ny hovedledning. Utgifter til
tomtekjøp er heller ikke medtatt her - avtale om grunnerverv er inngått, med utgiftsføring
under funksjon 3350 Eiendomsdrift i investeringsbudsjettet.
Foreliggende planer må vurderes geoteknisk. Dersom boring er nødvendig er det ca 1 mnd
ventetid. Geoteknisk vurdering/rapport kan medføre økonomiske konsekvenser.
Framlagte skisseprosjekt vil danne grunnlaget for en totalentreprise.
Vurdering:
Det er lagt opp til at utbygging av omsorgsbase Blekkan skal være ferdigstilt i løpet av 2016.
Dersom dette målet skal nås må prosjektgjennomføringen «gå på skinner».
Framdrifta for de omfattende investeringene på Hamnahaugen - nytt sykehjem/2 nye
omsorgsfellesskap - er avhengig av at omsorgsbasen i Blekkan blir ferdigstilt (og tatt i bruk),
slik at berørt bygningsmasse på Hamnahaugen kan rives, og at byggearbeidet på første
byggetrinn for omsorgsfellesskapene/sykehjem kan starte.
Etablering av omsorgsbase i Blekkan muliggjør samling av personellressurser og vil kunne gi
en effektiviseringsgevinst. Det legges til grunn at dersom prosjektet realiseres, vil
vaktbemanningen på natt bli redusert, med en innsparing i årlige lønnsrelaterte utgifter på i
størrelsesorden 1,2 mill. kr.
Framdrift i prosjektet omsorgsbase Blekkan er nå stilt i bero i påvente av kommunestyrets
behandling og vedtak i denne saken.
Sak 15/16
Side 5 av 37
Ytterligere avklaring i forhold til utbyggingskostnadene vil ikke være kjent før anbud
foreligger. Neste trinn i økonomi-/budsjettkontroll for angjeldende prosjekt blir dermed etter
gjennomført tilbuds-/anbudskonkurranse.
Sak 16/16
Side 6 av 37
INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 - STATUS MV.
Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 100
Arkivsaksnr.: 16/332
Saksnr.: Utvalg Møtedato
11/16 Formannskapet 08.03.2016
16/16 Kommunestyret 16.03.2016
Formannskapets innstilling:
Vedtatte investeringsprosjekt gjennomføres med utgangspunkt i framlagte orientering.
Behandling/vedtak i Formannskapet den 08.03.2016 sak 11/16
Behandling:
Forslag i møtet:
Ingen.
Votering:
Enstemmig som rådmannens innstilling.
Vedtak:
Vedtatte investeringsprosjekt gjennomføres med utgangspunkt i framlagte orientering.
Vedlegg:
Ingen
Saksopplysninger:
Kommunestyret behandlet 16. desember handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og
budsjett for 2016 som sak 71/15. Kommunestyret vedtok i tilknytning til behandlingen bl.a.
følgende:
Rådmannen bes legge fram en gjennomføringsplan for investeringsprosjektene for
kommunestyret den 16. mars 2016.
Utfylling Selva og Berganeset industriområder, inkl. evt. bruk av ekstern
prosjektledelse.
Sak 16/16
Side 7 av 37
Kommunestyret har 2. september 2015, og som sak 31/15, fattet følgende vedtak:
1. Prioritetsliste:
1. Industriområder, med mål om ferdigstillelse i løpet av 2015, dersom ikke mulig
pga. adm. kapasitet, må kommunestyret vedta midler til ekstern bistand.
2. Sandabekken
3. Sentrumsutvikling
4. Salg av Valhall til Elpro
2. Kommunestyret vil tydeliggjøre sine prioriteringer bedre i sine framtidige budsjetter.
3. Investeringsvedtak framover skal ta høyde for bruk av konsulentbistand i budsjett
I løpet av halvåret som har gått siden dette prioritetsvedtaket, har forutsetningene endret seg
en god del.
Prosjektporteføljen for 2016 er i hovedtrekk slik:
NYE PROSJEKTER 2016 Ansvar Status (uke 10)
Ekstern konsul.
Nye råvannsfilter Ytre Agdenes vassverk OEM/FOB ferdig nei
Salg av Valhall BEM ferdig nei
Oppussing av leiligheter Mølnb. Trygdepensjonat FOB ferdig nei
Grunnerverv omsorgsbase/boligformål JOS inngått avtale nei
UV-filter Lensvik vassverk FOB innhentet tilbud nei
Framtidas omsorg - prosjektering nytt sykehjem og 2 nye
omsorgsfellesskap OEM/JOS under arbeid ja
Framtidas omsorg - omsorgsbase Blekkan
(2 nye omsorgsboliger med ansattebase) OEM/JOS under arbeid ja
Adresseringsprosjektet LMN under oppstart nei
Grunnerverv industriformål JOS/BEM uklar status nei
Flyktningeboliger ? uklar status ?
IGANGSATTE PROSJEKT (fra 2015 og tidl.) Ansvar Status (uke
10) Ekst.
konsul.
Løkhaugen friluftslivområde BEM ferdig nei
Kartrevisjon/Ortofoto (to-årig prosjekt) LMN ferdig ja
Gatelys langs Fv 710 og Fv 172 BEM under arbeid nei
Sandabekken - kulvert/infrastruktur boligfelt BEM under arbeid ja
Avslutning industriområder inkl. kanal Selva BEM/OEM under arbeid vurderes
Sentrumsutvikling (flerårig prosjekt) OEM/BEM under arbeid ja
Salg av gammel hurtigbåtkai BEM sendt tilbud nei
Adgangskontroll Selva Industrikai BEM uklar status nei
Sak 16/16
Side 8 av 37
For øvrig skal bl.a. arbeidet med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for Lensvik
industriområde og diverse vegplaner også igangsettes i løpet av inneværende år.
Handlingsprogram og budsjett er, som tidligere år, svært ambisiøst og det er ikke påregnelig at
alt vil bli utført/ferdigstilt i løpet av budsjettåret. Ressurssituasjonen, uforutsette forhold,
manglende utredninger, endrede behov, endret regelverk, osv. osv. er årsaken til det.
Kommentarer til prosjekt som ikke er ferdig (FOA = anskaffelsesforskriften):
Grunnerverv boligformål FOA ikke relevant
Ny omsorgsbase Blekkan (omsorgsboliger med ansattebase) forutsetter at kommunen erverver grunn til ny bebyggelse. Det er inngått avtale med berørt grunneier, men det gjenstår å få avtalen formalisert (fradeling, oppmåling, skjøte, sletting av heftelser, mv.). Dette forventes komme på plass i løpet av barmarksesongen / sommeren 2016.
UV-filter Lensvik vannverk FOA del I og II
Representerer en ny «tredje barriere» mot reduksjon av vannkvaliteten. Drikkevannsforskriften forutsetter to barrierer, men membranfilter kan ikke godkjennes som en barriere, ettersom filtrene kan slippe gjennom bakterier når de begynner å bli utslitt. Det er innhentet tilbud fra aktuelle leverandører, men tilbudene er ikke vurdert – kontrakt ikke inngått. Mulig budsjettsprekk i størrelsesorden 50 000 kr. Det legges til grunn at filteret er montert i løpet av 2. kvartal 2016.
Framtidas omsorg - Nytt sykehjem/2 nye omsorgsfellesskap - prosjektering FOA del I og II
Framtidas omsorg er et komplekst prosjekt der mange prosesser/tiltak har gjensidig avhengighet. Budsjettposten forutsettes brukt til å knytte til seg ekstern rådgiver for å utvikle/utarbeide
1. planer, romprogram og skisser i samsvar med kommunens mulighetsstudie
2. et grunnlag for en totalentreprise, som antas som mest riktig entrepriseform.
Valg av rådgiver må også skje etter en konkurranse, og dette konkurransegrunnlaget planlegges utarbeidet i egenregi. Framdrift: Foreløpig ingen framdriftsplan, men kontrakt med rådgiver bør være på plass så fort som mulig.
Framtidas omsorg - Omsorgsbase Blekkan (2 nye omsorgsboliger med ansattebase) FOA del I og II
Prosess for erverv er igangsatt, jfr. ovenfor. Avklaring Husbanken, mht tilskuddssøknad. SHA-plan utarbeides i egenregi. Arealdisponering avklares. Reguleringsplanforutsetninger/bestemmelser legges til grunn. Romprogram, dimensjoneringsforutsetninger - ute og inne må avklares. Engasjere arkitekt (ARK) å utarbeide skisseprosjekt med tegninger, grunnlag godt nok for entrepriseunderlag og byggesøknad. Vurderer skisseprosjekt som grunnlag for totalentreprise. Totalentreprisegrunnlag utarbeides internt/eksternt ev i samarbeid ARK/Byggherre. Entrepriseverdi er under terskelverdien for kunngjøring i TED. Kostnadsvurdering/budsjettkontroll. Skissert fremdriftsplan pr januar 2016
- Skisseprosjekt februar 2016
- Tilbudskonkurranse som totalentreprise vår 2016
- Oppstart vår/sommer 2016
Sak 16/16
Side 9 av 37
- Ferdigstilling ved årsskiftet?
Adresseringsprosjektet FOA ikke relevant - evt del I og II
Forslag til forskrift fremmes i egen sak for kommunestyret. Det vises til denne. Framdrift: Foreløpig uavklart
Grunnerverv industriformål FOA ikke relevant
En lokal industribedrift vurderer å selge deler av sin tomt, men foreløpig er det ikke avklart hvor mye av tomta de trenger til sin egen byggeaktivitet. Når disse planene foreligger er det kanskje mulig å innlede forhandlinger om grunnerverv. Framdrift: Foreløpig uavklart
Flyktningeboliger FOA del I og II
Prosjektet er så smått påbegynt men lite er avklart. Framdrift: Uklar
Gatelys langs Fv710 og Fv172 Formelt FOA del I og II
Fylkestinget gjorde i 2010 vedtak om å overta gangveger og gatelys langs fylkesveg. Vegvesenet har jobbet med saken i lang tid og stilt detaljerte vilkår til overtakelse, både mht. ÅDT, kvalitet og krav om strømmåler når det gjelder gatelysene. Jobben med å tilfredsstille disse kravene havner, som nær sagt alt mulig, til kommunen. Det er lagt ned strømkabler og montert nytt strømforsyningsskap i vinter. Framdrift: Utførelsesmessig er en kommet om lag halvveis. For tida ventes det på telefri jord for omkoblings-arbeidet. Langs Fv172 er det brukt armaturer med kvikksølvlamper, og alle må skiftes ut. Dette fins det ikke noe budsjett for. Samtidig planlegges et mindre TS-tiltak ved idrettshallen, der gatelys er en del av prosjektet. Det framstår hensiktsmessig å samordne begge disse tiltakene mht. gatelys.
Sikring av Sandabekken /infrastruktur boligfelt FOA del I og II
Det ble inngått avtale om prosjektering/konkurransegrunnlag fra ekstern konsulent (SuConsult) i uke 34/15, men de er på etterskudd med prosjekteringen og den tekniske beskrivelsen som skal være en del av konkurransegrunnlaget. Den juridiske delen av konkurransegrunnlaget og SHA-planen lager vi selv. Vi vil få første utkast av den tekniske beskrivelsen i uke 10. Dermed gjenstår å gjennomføre anbudskonkurranse med parallell byggesøknadsprosess, og byggeledelse for anleggsarbeidet. Antatt entrepriseverdi er over budsjett, og FOAs del I og II gjelder for konkurransen. Framdrift: Antatt byggetid 1 – 2 mnd. Totalt tidsforbruk for hele prosjektet antas til ca. 4 – 6 mnd, dersom ingen sektorinteresser «melder seg på» og krever tilleggsutredninger underveis i søknadsprosessen. Her tenkes det særlig på NVE. For øvrig har fylkeskommunen signalisert at de kan være interessert i å gi støtte til selve åpningen av
Sak 16/16
Side 10 av 37
Sandabekken som et vannmiljøtiltak. Det er utarbeides derfor en slik søknad som sendes fylkes-kommunen i uke 10, med forhåpninger om å oppnå et tilskudd i størrelsesorden 100 – 150 000 NOK.
Avslutning industriområder FOA del I og II
Fyllmassene som er tilført industriområdene gir ikke muligheter å ferdigstille hverken Selvleiret eller Berganeset. Slik en forstår oppdraget er det påtrengende å få gjort noe med fyllmassene – fortrinnsvis utplanere dem i sjøen. Som det framgår under, er tilgang på sprengtstein en billig ressurs for andre kommunale investeringstiltak, og massene må skaffes andre steder dersom de deponeres i sjø. Det er ellers meget utfordrende å planlegge tiltak på industriområdene da en ikke vet hvilken virksomhet det skal planlegges for, hvilken infrastruktur eller behov som etterspørres.
1. Berganeset industriområde
For Berganesets vedkommende planlegges å bruke deler av massene til erosjonssikring, veg, mv. i Sandabekken (anslagsvis rundt 1000 m
3), til sentrumsutvikling/promenade (inntil 3 000 m
3) og evt.
selge masser til lokal bedrift i området som har utbyggingsplaner. Det er ikke gjort noen nøyaktige beregninger på hvor mye overskuddsmasse som befinner seg på Berganeset, men det antas at det kan dreie seg om ca. 8 000 m
3. Ved bruk av massen i andre prosjekt må en ha «noe å gå på» for å
sortere ut de fraksjonene som det er bruk for. Det hefter fortsatt usikkerhet til stabiliteten på industriområdet der fyllmassene ligger, og ny utfylling kan utløse geotekniske undersøkelser (dvs. i den nordlige delen). Framdrift: Avhenger av at foran beskrevne prosjekter allerede er gjennomført. Forutsatt at oppdraget omfatter en ikke utfylt rest på ca. 2 - 4 000 m
3, kan det utlyses en konkurranse
mellom entreprenørenes timepriser og kapasitet. Det forutsettes ingen dandering av sjete / fyllingsfront, eller avretting av fylling (til kote ca +2,8). Antatt entrepriseverdi under FOAs terskelverdier, mulig avhengig av hvor langt massene skal flyttes. Direkte anskaffelse. Antatt gjennomføringstid for selve entreprisen < 1 uke. Totalt tidsforbruk for oppdraget antas til ca. 1mnd.
2. Selvleiret industriområde inkl. kanal
Prosjektet på Selvleiret er nå avklart med sektor- og utbyggingsinteressene (dvs. NVE både som vassdragsmyndighet og som skredmyndighet, Vegvesenet, TrønderEnergi og Telenor som kabeletater). Også her kan fyllmassene ha alternativ verdi i andre prosjekt, uten å gå nærmere inn på det i denne omgang. Det gjenstår å lage konkurransegrunnlag, gjennomføre anbudskonkurranse med parallell byggesøknadsprosess, og gjennomføring av anleggsarbeidet. Antatt entrepriseverdi sannsynligvis over budsjett pga. mye infrastruktur (ledningsanlegg). FOAs del I og II vil derfor gjelde. Prosjektutvikling har så langt skjedd i egenregi, men det er kjøpt ulike konsulenttjenester for å kunne klarere prosjektet i forhold til lover og regler. Administrativt er en ukjent med kostnader og vilkår ved å sette bort hele prosjektet, herunder ekstern prosjektleder. Anslår kostnadene til 0,25 MNOK. Med en antatt entrepriseverdi på rundt 2 MNOK, utgjør prosjektadministrasjon et tillegg på 10-15 % til byggekostnadene. FOAs del I og II vil komme til anvendelse for ekstern konsulent og oppdraget må konkurranseutsettes. Framdrift: Antatt byggetid 1 – 2 mnd. Totalt tidsforbruk for hele prosjektet antas til ca. 6 -8 mnd, dersom en kan starte prosjektet i dag og ingen ytterligere sektorinteresser «melder seg på» under søknads-prosessen og krever tilleggsutredninger el.l. Valg av totalentreprise i stedet for f.eks. hovedentreprise kan muligens spare noe tid, men vil også kunne ekskludere lokale entreprenører i konkurransen.
Sak 16/16
Side 11 av 37
Hvor mye tid som kan innspares med å engasjere ekstern prosjektleder mangler rådmannen informasjon om, men prosessen med å velge rådgiver tar sannsynligvis og i beste fall ca. 1 mnd. For øvrig er det begjært grensegangssak hos Jordskifteverket for å avklare eiendomssituasjonen på Selvleiret. Anbudskonkurranse på riving av en falleferdig sjøbu ved den gamle Selva kai er under gjennomføring. Årsaken til sistnevnte tiltak er at under stormen «Tor» ble det revet av plater på taket som kunne havne på Fv710 og skape trafikkfare. Scanbios opsjon på deler av industriområdet utgår til orientering den 1. juli 2016.
Sentrumsutvikling (flerårig prosjekt) I utgangspunktet FOA del I og II
Avkloakkering, vannforsyning, overvann, strøm, evt. fiber, gatelys, kulvert, promenade fra Stølan forbi Sjøstrand og opp til Fv710 er aktuelt tiltak i sentrumsutviklingsprosjektet. Har fått prinsippskisse fra Rambøll på ledningsanlegg (SP og VK). OV, el, tele og gatelysstrøm er det foreløpig ikke laget planer for. Det er heller ikke gitt noen tilbakemelding på Rambølls prinsippskisse. Gatelys er allerede anskaffet. Framdrift: Prosjektet vurderes mest hensiktsmessig delt ettersom det foreløpig er underfinansiert. Foreslår i første omgang å tilføre fyllmasser (ca. 1000 m3) fra Berganeset for oppfylling til kote +1. Slik fylling vil bli et fundament for ledningsanleggene. Denne entrepriseverdien antas under FOAs terskelverdier. Antatt anleggsperiode for fylling av 1000 m3 er < 1 uke. Totalt tidsforbruk for et slikt «liteoppdrag» antas til ca. 1 mnd. Rådmannen prioriterer sentrumsutviklingsprosjektet lavt.
Salg av gammel hurtigbåtkai FOA ikke relevant
Omfatter flytebrygge, landgang og 2 anker. Det ble gitt et tilbud til Agdenes Trål den 13.1.2016 om kjøp av alt utstyr for kr 15.000. Dette tilbudet har kommunen så langt ikke fått noen respons på. Dersom det ikke er noe lokal interesse, bør utstyret frambys for salg i egnede fora; www.finn.no el.l. Framdrift: Uklar
Adgangskontroll Selva Industrikai FOA ikke relevant
Finansiert med RDA-midler som er avsatt på fond. Etter at Selva Eiendom AS co/Elpro Solutions AS har kjøpt Wahlhall er det blitt en ny status på kaiområdet. I tillegg kan planene om å tilby landstrøm til større fartøy aktualisere nytt forvaltningsregime for industrikaia. Dette må avklares før det startes planlegging av trafikkbegrensning/adgangskontroll. Framdrift: Uklar
Sak 16/16
Side 12 av 37
Vurdering:
Rådmannen vurderer Framtidas omsorg (oppfølging av Kommunedelplan for pleie- og
omsorgstjenestene) som så omfattende, kostnadskrevende og komplekse prosjekt at det til en
viss grad overskygger de øvrige investeringsutfordringene kommunen står ovenfor
inneværende og de to påfølgende år. De ressursene kommunen har til rådighet bør prioriteres
brukt her. Øvrige prosjekter må tas etter behov og tilgjengelige ressurser. Det er allerede utført
et godt - men samtidig ressurskrevende arbeid fram til den foreliggende mulighetsstudien for
de planlagte investeringsprosjektene på Hamnahaugen. Framdrifta for nytt sykehjem/2 nye
omsorgsfellesskap er videre helt avhengig av at omsorgsbasen i Blekkan blir ferdigstilt, slik at
berørt bygningsmasse på Hamnahaugen kan rives og at byggearbeidet på første byggetrinn for
omsorgsfellesskapene/sykehjem kan starte opp.
Gjennomføringsrekkefølgen for prosjektene foran framgår av sammenhengen. Med nærmere 20
identifiserte tiltak er det hverken rasjonelt eller tilrådelig å gjennomføre tiltakene i en fast
bestemt rekkefølge. Det vil i tilfelle innebære at framdrifta stopper helt opp når et prioritert
tiltak møter uforutsette hindringer, tidkrevende utredninger, el.l. utfordringer.
Investeringsprosjektene vedtas gjerne på stikkordsnivå, og uten at det framgår hvilke
utfordringer som er knyttet til gjennomføring.
Kjøp av tjenester i tilknytning til en anskaffelse kan plasseres på en skala fra 0 til 100 % i
egeninnsats, der det neppe er mulig å komme ned mot 0 %. Administrasjonen knytter normalt
til seg eksterne konsulenter der det er behov for det. Det er likevel svært lenge siden et
kommunalt prosjekt er gjennomført nærmest uten administrativ involvering (dvs. med ekstern
prosjektledelse som sannsynligvis inkluderer prosjektering, økonomistyring, søknadsprosess og
byggeledelse). På begynnelsen av 80-tallet ble kommunens to trygdepensjonater nærmest
anskaffet på denne måten.
For mindre prosjekter (+/- 1 MNOK) vil kostnadene med ekstern prosjektadministrasjon
utgjøre en forholdsvis stor andel av prosjektkostnadene og være kostnadsdrivende.
«Frikjøp» av en eller flere ansatte for kun å drive med investeringsprosjekter innebærer at de
oppgavene den/de frikjøpte utfører i dag enten ikke utføres eller blir utsatt. Konsekvensen er et
redusert tjenestetilbud. Her kan nevnes forvaltningsoppgaver (innenfor landbruk, plan og
bygningslov, brann, beredskap, Innovasjon Norge), driftsoppgaver (vannverk, avløpsanlegg,
veger, kaier, bygg og anlegg), tilrettelegging for politiske møter, rapportering (til SSB, KMD,
kommunestyret, revisjon, regionale organ), utviklingsarbeid (næringsutvikling,
samarbeidstiltak, mobiliseringsprosjekter), ad-hoc oppgaver, osv.
Kommunens administrasjon er en liten organisasjon (ofte enkeltpersoner) som rapporterer
direkte til rådmannen. Enkeltpersoner gjør gjerne stor egeninnsats på alle ledd i anskaffelsene
for å kunne
- holde kostnadene nede
- få førstehåndskunnskap om og kontroll med nyanlegg
- øke og vedlikeholde anskaffelseskompetanse, kontakter, nettverk, osv.
En slik prosjektadministrasjon er sårbar. Erfaringsmessig brukes stadig mer tid og ressurser på
å informere politiske organ, berørte interesser, media og innbyggere om innhold, status,
Sak 16/16
Side 13 av 37
framdrift, økonomi mv. i de prosjektene som det arbeides med. Forståelig nok er det åpenbart
et stort informasjonsbehov. Samtidig har tilsynelatende stadig færre kompetanse på å
gjennomføre prosjekt, og forståelsen for prosjektering, anbuds- og søknadsprosesser er til dels
«mangelvare». Mange har likevel tips om «enkle» løsninger som de mener burde vært tatt i
bruk. Alt dette krever sitt, ressurser som kanskje kunne vært brukt til noe annet.
Det oppleves som utfordrende å få forståelse for at det må være en sammenheng mellom de
ressurser som er stilt til rådighet og mulighetene for gjennomføring av vedtatte
investeringsprosjekt.
