Upload
hoai
View
43
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————. Muligheter for grønnsaksdyrking på Romerike. Francisco Granados Ringleder hagebruk Vestoppland forsøksring. [email protected]. V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————. Grønnsaksdyrking på friland. Disposisjon. Noen generelle betraktninger: - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Muligheter for grønnsaksdyrking
på Romerike.
Francisco GranadosRingleder hagebruk
Vestoppland forsøksring
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
DisposisjonNoen generelle betraktninger:
-Klima og jord-Dyrkningsmiljø -Politiske bestemmelser-Markedsforhold -Nisje
Grønnsaksdyrking på friland
Grønnsaksdyrking på frilandDe viktigste grunnene til at visse
områder har en konsentrert / mulig grønnsaksproduksjon:1. Klima og Jord
2. Dyrkningsmiljø og Politiske bestemmelser,
3. Markedsforhold
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
For alle grønnsaksvekster har vi klimatiske grenser for yrkesdyrking.
1. Klima og jord
Varmekrevende vekster
”Ikke varmekrevende vekster”
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Norske klima har sine begrensinger når det gjelder grønnsaksdyrking
Eks. løk:
Tidlig sorterne kan lett danne løk i en varmeperiode midtsommeres og gi liten avling og sene sorter kan få problemer for å bli modne.
Best avling, kvalitet og avmodning blir i en vekstsesong med jevn og høy temperatur uten varmebølger og med en varm og tørr høst.
Klima og jord
For de varmekrevende vekstene frilandsagurk, hagebønner, såløk og sukkermais, går grensa innenfor de varmeste kystbygdene på Sør-Østlandet og på Sørlandet.
I utkanten av dyrkingsområdet og for de ”Ikke varmekrevende vekstene” må ofte produsentene nytte et langvarig oppal av planter, bruke solfanger eller sette i verk andre tiltak som øker produksjonskostnadene, og de må likevel akseptere mindre og mer variable avlinger enn der klimaet er bedre.
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Klima og jord: utfordringer
• Jordtypen påvirke løkaliseringen.– Dyrking av kålvekster er ”mest vanlig” i område med leirholdig jord.– Gulrot blir dyrket på sand-, silt- og myrjord.
• Det meste av grønnsakjordet har/bør ha et dypt og godt matjordlag. • Foretrekkes lettjord framfor tungjord pga vanskeligheter med:
– stående vann, – maskinarbeid, – såing/planting– høsting
• Effektive vatningsanlegg – Kålrot kan dyrkes uten vatning.
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Klima og jord: utfordringer• P.g.a. importrestriksjoner har vi i Norge hatt en tidligproduksjon
av grønnsaker under solfanger.– snøfri vår, – grus- og sandjord med et lav moldinnhold, – lite tele og vårfrost – helst stabil varme fra først i mai. (beste vilkår: fra Oslofjord og til Sør-Vestlandet)
• Høy sommertemperatur er ikke alltid en selvfølge– Kvalitetsproblem i blomkål og kinakål.– Lavere avling i kålvekster og kepaløk.
• Varm og våt høst gir gode vilkår for soppsykdommer
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Klima og jord: utfordringer
• Risiko for frost om våren og høsten setter grenser for produksjon.
– Eks.: I tidlige områder kan produsentene levere kinakål og/eller stilkselleri fra åker på seinhøsten, på et tidspunkt da konkurrentene i innlandet må ta varene ut fra lager.
• Grensene for yrkesdyrking kan flyttes ved endring av dyrkingsteknikk og utvikling av nye sorter, men også av landbrukspolitikk (importrestriksjoner, m.m.).
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
2. Dyrkingsmiljø
• Fagkunnskaper
• Teknisk hjelp• Arbeidshjelp i sesongen • Utstyr• Omsetningsapparater
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
I ei bygd med omfattende, intensiv planteproduksjon er det lett å skaffe seg fagkunnskap, teknisk/sesong hjelp og utstyr
+Omsetningsapparatet er ofte effektivt.
Dyrkingsmiljø
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Politiske bestemmelser: regional og nasjonal
– Blant annet: WTO i framtiden?– Importvern– Transportstøtte– Distriktstilskudd– Eksport
• -støtte / -muligheter
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
2. Markedsforhold• Før i tiden var lokalmarkedet og direkte
salg den vanligste måten å omsette grønnsaker.
• Fra slutten av ’80 tallet startet et stigende ønske fra omsetningsleddene at en produsent skulle kunne levere et produkt i avtalte kvanta gjennom lang tid.
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
• Fremdeles er det slik at det er lettest å omsette varene til gode priser, og med små frakt- og salgskostnader, nær de store byene og tettstedene.
• For mange grønnsakslag får forbrukeren et friskere produkt når produksjonen ligger i nærheten.
Markedsforhold
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
• Nåtid:– Produsentene er avhengig av leveringsavtale: det
krever areal, kvantum og kvalitet.
– Mottaksapparatet ” pris- politikk” : skaffer urettferdig økonomi i driften. • Kjedene/grossistene ”ønsker” overproduksjon -
det gir dem overtaket i prisdiskusjonen.
– Import av ”billig-grønnsaker” er en virkelighet som presser norske grønnsakspriser ned.
– Dumping av grønnsaker ødelegger for alle.
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
• Er vi i krisetid?– Hodekål: Tendens nedover.– Blomkål: Stabil.– Brokkoli: Liten tendens oppover - stabil.
Truet av import.– Kålvekster: Generel tendes nedover– Isbergsalat:Markert nedgang.– Økologisk: I EU går opp (ca. 7% mer i 2008).
I Norge: noen ganger opp, andre ganger vet vi ikke ?
Usikkerhet i framtiden pga lav pris til produsentene og særlig pga politiske bestemmelser
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Framtiden?• Direkte salg fra gårdsbutikken er mer og mer
populært blant forbrukeren.• Større fokus på kvalitet, ”kort-reist mat”, lokal
mat, mat med særpreg, osv…• Øke interessen for:
– Spesielle grønnsakslag – Nisjeproduksjon– Økologiske produkter
Markedsforhold
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
• Useriøse aktører – et problem for alle !!
• Er vi i en endringstid? øker interesser for:– Spesiallkål:
• Spisskål, romanesco, lillablomkål, grønn-blomkål, minikål, grønnkål, osv…
– Minigrønnsaker og smaksrot– Spesiallsalat:
• lollosalat, mini- og romanosalat, escargoldsalat, friseésalat, ekebladsalat, feltsalat, div. bladsalat, ruccola, spinat, osv…
– Krydder og urter i potte og friland
Muligheter for NisjeproduksjonVESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
• Nye grønnsaker:
Nisjeproduksjon
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Nisje
• Blomsterdyrking på friland til snitt
• Foredling av grønnsaksprodukter
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Nisjeproduksjon
Takk for oppmerksomhet !!
VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————