Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring

av samhandlingsreformen

Guri RørtveitProfessor dr. med.

Institutt for samfunnsmedisinske fag

Johanne, 83 årKOLS

Diabetes

Osteoporose

Hjerteinfarkt

Hjertesvikt

Deprimert i perioder

Blodpropper; marevanbehandling

En typisk pasient i allmennpraksis

Allmennmedisin er karakterisert avAllmennmedisin er karakterisert av

• Bredt sykdomspanorama• Høy kompleksitet• Stor usikkerhet• Begrenset støtteapparat• Del av kommunehelsetjenesten –

organisatorisk og medisinsk-faglig frittstående i forhold til foretakene

Samhandlingsreformen sett fra:• Helse- og omsorgsdepartementets ståsted– Gode og helhetlige tjenester– Økonomisk bærekraft

• Primærhelsetjenestens ståsted– Ivareta folks behov på en god måte– Anerkjennelse som helsetjenestens grunnmur– Få den nødvendige støtte: faglig, organisatorisk og

økonomisk• Universitetenes ståsted– Endring av utdanning– Strategi for forskning

Hvilke krav stilles til Hvilke krav stilles til universitetene?universitetene?

1. Utdanning1. Utdanning

• «Spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene må i større grad tilpasse seg kommunenes behov»

• Utdanne leger som har– Samhandlingskompetanse– Vurderingskompetanse – Evne til å arbeide tverrfaglig– Bedre kompetanse i samfunnsmedisin og

folkehelsearbeid

• En større andel av legene skal jobbe i kommunene og må utdannes med dette formål

Hvordan?Hvordan?• Vurder studieplanenes innhold– Styrke vekten på folkehelse, forebygging,

samfunnsmedisin og allmennmedisin– Endre den sykehusbaserte utdanningen

• Utvikle det pedagogiske formatet– Langt mer fellesundervisning

• Utvid studiearenaene– Bruk sykehjemmene!– Flere og lengre praksisperioder i allmennmedisin– Andre kommunale arenaer -> tverrfaglighet

• Ny stortingsmelding om utdanning

«Blant annet skal medisinstudentene i større grad ut av sykehuset og utplasseres i primærhelsetjenesten tidlig i løpet av studiet. Det er behov for mer helsepersonell i primærhelsetjenesten.»

Hvilke krav stilles til Hvilke krav stilles til universitetene?universitetene?

2. Forskning2. Forskning

Departementet foreslår imidlertid en ny lovbestemmelse som gir kommunen et medvirkningsansvar for forskning.

• «Dekanmøtet i medisin foreslår en regulering av samarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjonene.»

• «Departementet mener imidlertid at kommunene bør står fritt til selv å vurdere hvordan medvirkningsansvaret til forskning skal organiseres og videreutvikles. Det foreslås derfor ikke en lovfesting av samarbeid om forskning (…) mellom kommuner og universitets- og høyskolesektoren eller øvrige forskningsinstitusjoner.»

• Lovfester plikt til å omtale forskning i de lokale samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene!

Universitetene kan likevel velge Universitetene kan likevel velge en offensiv strategien offensiv strategi

• Kommunene får en lovfestet plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning

• Forskning i primærmedisin må utvikles:– Øke fleksibilitet for forskere som også er klinikere– Kombistillinger

kommunehelsetjeneste/universitet– Bidra til å utvikle strukturer for allmennmedisinsk

forskning– Tilrettelegge for dobbeltløp for ph.d.kandidater

Andel leger med doktorgrad Andel leger med doktorgrad

0123456789

10

Allmennleger Andre leger

An

del

med

do

kto

rgra

d

Utvikling av allmennmedisinsk Utvikling av allmennmedisinsk forskning senere tidforskning senere tid

• 2006: Fire allmennmedisinske forskningsenheter Basisfinansiering 2011: 12,8 mill. til fordeling

• 2005: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Bergen)• 2005: Nasjonalt senter for distriktsmedisin (Tromsø)• 2006: Antibiotikasenteret for primærmedisin (Oslo)• Alle opprettet via tilskudd fra Helse- og

omsorgsdepartementet• 2007: Allmennmedisinsk forskningsfond opprettet

av Dnlf

Samarbeid med kommunene om Samarbeid med kommunene om undervisning og forskning: undervisning og forskning:

Hvilke utfordringer står vi Hvilke utfordringer står vi overfor?overfor?

• Strukturelle utfordringer– 430 kommuner, 4000 fastleger– Mangler infrastruktur for klinisk forskning– Mangler tilgang til data– Mangler primærmedisinsk register– Trenger utvikling av forskningsnettverk

• Økonomiske utfordringer– Fastlegene kan få undervisningsplikt, men dette må

finansieres• Kulturelle utfordringer– Forskning må ledes fra de allmennmedisinske

forskningsinstitusjonene– Kommunehelsetjenesten er en selvstendig tjeneste

RådRåd• Etabler strukturer og avtaler – selv om det

ikke er lovpålagt• Vær innstilt på høy fleksibilitet• Ha konkrete tilbud å gi og krev konkrete

leveranser tilbake• Ha respekt for kommunehelsetjenestens vilkår

og arbeidsformer• Bruk de allmennmedisinske

forskningsmiljøene som kjenner forholdene!

God primærhelsetjeneste er viktigGod primærhelsetjeneste er viktig

””Today, the disproportionate Today, the disproportionate focus on hospitals and sub-focus on hospitals and sub-specialization has become a specialization has become a major source of inefficiency major source of inefficiency and inequality”and inequality”

Universitetene kan bidra til en Universitetene kan bidra til en styrket primærhelsetjeneste – styrket primærhelsetjeneste – hvis de vil!hvis de vil!