NATO innhold · Den tidligere jugoslaviske republik-ken Makedonia*for å vedta 15 kon-stitusjonelle tillegg den 16. november for å gi mer likeverdig behandling av minoriteter. Som

NATODette nummer utgis etter bemyndigelse avNATOs Generalsekretær. Det er ment å bidratil en konstruktiv diskusjon om atlantiskeproblemer. Artiklene representerer derforikke nødvendigvis det offisielle syn eller poli-tikk til regjeringene i NATOs medlemsland.

Lay-out og illustrasjoner: NATOs grafisketjeneste og fototjenesten NATOs Infor-masjons-tjeneste, 1110 Brussel, Belgia.

Redaktør: Christopher BennettAssisterende redaktør: Vicki NielsenProduksjonsassistent: Felicity BreezeLayout: NATO Graphics Studio

Artiklene kan gjengis etter innhentet tillatelse fraredaktøren, dersom NATO Nytt oppgis somkilde. Signerte artikler kan bare benyttes når deer forsynt med forfatterens navn.

NATO Nytt gis ut tre ganger i året på engelsk(NATO Review), så vel som på tsjekkisk, dansk(NATO Nyt), fransk (Revue de l’OTAN), gresk(Deltio NATO), hollandsk (NAVO Kroniek),italiensk (Rivista della NATO), polsk (PrzegladNATO), portugisisk (Noticias da OTAN),spansk (Revista de la OTAN), tyrkisk (NATODergisi), tysk (NATO Brief) og ungarsk (NATOTükör). En utgave årlig utgis på islandsk(NATO Fréttir), og enkelte utgaver kommerogså på russisk og ukrainsk.

NATO Nytt gis også ut på world wide web sammen med andre NATO-publikasjoner på HTTP://WWW.NATO.INT/

Publikasjonene kan bestilles fra:NATO Office of Information and Press1110 Brussels, BelgiumFax: (32-2) 707.4579E-mail: [email protected]

En del publikasjoner kan også bestilles fra:Den norske AtlanterhavskomitéFr. Nansens Plass, 0160 Oslo.

Trykk:Hegland Trykkeri A.s, tlf. 38 32 69 69

ISSN 0255-3813

Den tidligere jugoslaviske republikkenMakedonia er merket med (*) og refererer til føl-gende fotnote: Tyrkia anerkjenner RepublikkenMakedonia ved dens konstitusjonelle navn.

NATO nytt2 Vinter 2001/2002

innholdNATOnytt

NATO

DE

PO

T A

NT

WE

RP

EN

X

NATOnyttVINTER 2001/2002 DES./JAN./FEBR.

Å bekjempe nyesikkerhetstruslerÅ bekjempe nyesikkerhetstrusler

IntervjumedTed Whiteside

side 22-23

Omvurdering avalliansene underDen kalde krigen

side 31-33

PÅ FORSIDEN

Manhattan den 12. september.

© R

eute

rs

FOKUS PÅ NATO4Nytt om Alliansen i korthet

Å BEKJEMPE NYESIKKERHETSTRUSLER6Å hjelpe AmerikaChristopher Bennett drøfter hvor-dan NATO har hjulpet USA etterden 11. september

8Å tenke sikkerhet på nyttRobert Hall og Carl Fox argumen-terer for nye strategier for å møtesikkerhetsutfordringene i det 21.århundre

12Å bekjempe terrorismeFrank J. Cilluffo og Daniel Rankingoppfordrer til å vedta en fleksibel,omfattende og koordinert strategi

16

Å slå tilbake cyberkrigTimothy Shimeall, Phil Williamsog Casey Dunlevy argumenterer forå inkorporere den virtuelle verden iforsvarsplanlegging

SPESIAL19

Mot et nytt strategiskpartnerskapWillem Matser undersøker forbin-delsene mellon NATO og Russlandi kjølvannet av den 11. september

INTERVJU22Ted Whiteside:Leder for NATOs WMD-senter

Vinter 2001/2002 NATO nytt 3

foro

rd

Betydningen av hendelsene den 11. september, da terro-rister fløy kaprede fly inn i Pentagon og i World TradeCenter, er slik at datoen allerede har blitt preget inn i men-neskehetens kollektive bevissthet. Få personer som lever idag vil noen gang være i stand til å glemme hvor de vareller hva de gjorde da de hørte nyhetene. Som følge avdette fokuserer denne utgaven av NATO Nytt på nye sik-kerhetstrusler og måter å bekjempe dem. I den første avfire artikler om dette emnet, ser jeg på hvordan Alliansenhar hjulpet USA i kjølvannet av angrepene den 11. sep-tember. Deretter hevder Robert Hall og Carl Fox at det erbehov for nye, omfattende og transnasjonale strategier forå håndtere sikkerhetsutfordringene i det 21. århundre.Frank J. Cilluffo og Daniel Ranking fra Senteret for stra-tegiske og internasjonale studier oppfordrer til en fleksibel,omfattende og koordinert strategi for å bekjempe terroris-me. Timothy Shimeall, Phil Williams og Casey Dunlevyfra CERT analysesenter ved Carnegie Mellon University iPittsburgh, Pennsylvania hevder at forsvarsplanlegging måinkorporere den virtuelle verden for å begrense fysiskskade i den reelle. Willem Matser fra kontoret til NATOsspesialrådgiver for Sentral- og Øst-Europa undersøkerutviklingen i forbindelsene mellom NATO og Russlandetter den 11. september, og Osman Yavazalp fra NATOsAvdeling for politiske saker vurderer Alliansens forbindel-ser med dens sentralasiatiske partnere. I intervjuet beskri-ver Ted Whiteside fra NATOs WMD-senter arbeidet tilsenteret. I debatten diskuterer Keith Payne fra NationalInstitute for Public Policy og Joseph Cirincione fraCarnegie Endowment for International Peace hvordanmissilforsvar passer inn i prioriteringene for sikkerhetsut-gifter i kjølvannet av den 11. september. I anmeldelsenvurderer Petr Lunak, oppsøkende redaktør i NATOs pres-se- og informasjonskontor hvordan dokumenter som eroppdaget i Warszawa-paktens arkiver påvirker og utfor-drer konvensjonelle tolkninger av alliansene fra Den kaldekrigen. Statistikk som illustrerer internasjonal terrorismeog et kart som viser nasjonalitetene til ofrene fra den 11.september avrunder denne utgaven.

Christopher Bennett

Volum 49Vinter 2001/2002

Ledige stillinger i NATO

Borgere i NATO-landene kan søke på alle stillinger i NATOsinternasjonale stab. Detaljer om ledige stillinger, prosedyrer

og søknadsskjemaer er tilgjengelige på NATOs web site:

http://www.nato.int/structur/recruit/index.htm

HOVEDNYTT24Ved frontlinjenOsman Yavuzalp undersøkerNATOs forhold til sine sentralasia-tiske partnere

DEBATT26Hvor passer missilforsvar inn iprioriteringene av sikkerhets-utgiftene i kjølvannet av den11. september?KEITH B. PAYNE vs JOSEPHCIRINCIONEHva er de største sikkerhetstrusle-ne? Hvilke ressurser bør øremerkesmissilforsvar?

ANMELDELSE31Omvurdering av allianseneunder Den kalde krigenPetr Lunak vurderer ny tenkningom NATO og Warszawa-pakten

STATISTIKK34

Internasjonal terrorisme

KAZAKHSTAN

CaspianSea

UZBEKISTANKYRGHYZREPUBLIC

TAJIKISTAN

AFGHANISTANIRAN

TURKMENISTAN CHINA

PAKISTAN

AralSea

Robertson i Russland

Under et besøk i Russland fra 21 til23 november hadde NATOs general-sekretær Lord Robertson møter medRusslands president Vladimir Putin,utenriksminister Igor Ivanov, for-svarsminister Sergej Ivanov og pre-sident for det nasjonale sikkerhetsrådVladimir Rushailo i Moskva.Diskusjonene fokuserte på en pakkeforslag for mer substansielt samar-beid, særlig for å bekjempe terroris-me.

Den 20. og 21. november fant detårlige møtet for NATOs forsvarssje-fer (CHOD) sted i NATO. Etter dettemøtet hadde forsvarssjefene separatemøter med sine kolleger fra landene iDet euro-atlantiske partnerskapsråd,Russland og Ukraina.

General Harald Kujat fra Tysklandsluftforsvar ble utpekt til å ta over fraadmiral Guido Venturoni somFormann i Militærkomiteen i juni2002 for en treårsperiode.

På veg mot normalitetLord Robertson ønsket velkommenden fredelige gjennomføring av val-gene til en foreløpig forsamling iKosovo den 17. november som ”etbemerkelsesverdig skritt fremovermot normalitet” som vil gi alle sam-funn ”muligheten til å bygge et virke-lig demokratisk, multietnisk og vel-stående samfunn”.

Lord Robertson roste parlamentet iDen tidligere jugoslaviske republik-ken Makedonia* for å vedta 15 kon-stitusjonelle tillegg den 16. novemberfor å gi mer likeverdig behandling avminoriteter.

Som del av sin tur til land som ønskerå bli NATO-medlemmer, besøkte Lord

Robertson Ljubljana, Slovenia den12. november, der han diskuterte lan-dets fremskritt for å møte medlem-skapskriteriene med president MilanKucan, statsminister Janez Drnovsekog forsvarsminister Anton Grizold, såvel som medlemmer av parlamentet.

BalkanturSom en følge av gjenopptakelsen avsivile uroligheter i Den tidligere jugo-slaviske republikken Makedonia*møtte Lord Robertson regjeringsle-dere i hovedstaden Skopje den 7.november for å oppfordre til fremdrifti iverksetting av lovede, interne refor-mer. Han reiste til Pristina, Kosovoneste dag for å ha møter med FNsspesialrepresentant Hans Hækkerupog sjefen for KFOR, general MarcelValentin for å diskutere forberedelserfor valg av en ny forsamling som erplanlagt gjennomført 17. november.

I møter i NATO den 5. og 6. novem-ber diskuterte Konferansen fornasjonale materiellanskaffelses-direktører styrkingen av NATOs for-svarsevner, ytterligere muligheter forforsvarssamarbeid med partnerland,og utviklingen av NATOs missilfors-varsprogram for slagmarken ogAlliansens bakkeovervåking. For før-ste gang var partnerlandene inviterttil å være tilstede i enkelte sesjoner.

Reise til hovedstederLord Robertson startet sin reise til nipartnerland som håper på NATO-medlemskap med et besøk iBratislava, Slovakia den 5. novem-ber. Han møtte president RudolfSchuster, statsminister MikulasDzurinda, utenriksminister EduardKukan, forsvarsminister Jozef Stankog slovakiske parlamentarikere.

Rundt 2.500 personell fra 14 NATO-og 13 partnerland deltok i AlliedEffort 2001 i Wroclaw, Polen i tiden5-20. november. Målet for øvelsen,som ble organisert av De alliertenord-styrker, var å trene hovedkvar-terene og komponentkommandoene ien felles, flernasjonal innsatsstyrke iplanlegging og ledelse av en fredstøt-teoperasjon.

To ulovlige, hemmelige våpenlagreble oppdaget av SFOR-tropper den29. og 30. oktober i Han Pijesak, enserbisk-kontrollert landsby i Bosniaog Hercegovina, som tjente som et

bosnisk-serbisk militært hovedkvar-ter under krigen i Bosnia.

På et møte i Tbilisi, Georgia den 29.oktober ga NATOs vitenskapskomitéstartsignal til Det virtuelle silkemot-orvei-prosjektet for å gi internett-til-gang via et satelittnettverk for devitenskapelige og akademiske sam-funnene i 8 land i Sentral-Asia og detsørlige Kaukasus.

Ni NATO- og 11 partnerland deltok iCooperative Determination 2001 iBaku, Aserbajdsjan i tiden 5-16.november. Denne kommandopost/-datastøttede øvelsen som var organi-sert av De allierte styrker i Sør-Europa hadde som mål å bedre mili-tær interoperabilitet for krisesvarope-rasjoner.

Parlamentarikere fra NATO- og part-nerland var samlet i Bukurest,Romania i et seminar om The role ofNATO in the security of the Black Searegion, organisert av NATOs parla-mentariske forsamling i samarbeidmed det rumenske deputerkammer, itiden 25-27. oktober.

En internasjonal konferanse med tit-telen Ten Years of Partnership andCooperation fant sted i NATO den 26.oktober for å markere tiårsjubileet foretableringen av Det nord-atlantiskesamarbeidsråd.

Oppdatering ommissilforsvaretNATOs ambassadører ble oppdatertom USAs planer for et missilfors-varsskjold den 25. oktober av senioramerikanske diplomater, som rap-porterte om den foregående wee-kends diskusjoner mellom den rus-siske og den amerikanske president i

Shanghai, China, vedrørende ABM-avtalen fra 1972.

Den 24 oktober tok den amerikanskeadmiral Gregory G. Johnsen overetter den amerikanske admiralenJames Ellis som sjef for De alliertestyrker i Sør-Europa, den regionalekommandoen i Napoli, Italia, som haransvar for de NATO-ledede fred-støtteoperasjoner på BalkanLord Robertson besøkte Lisboa,

Portugal den 24. og 25. oktober derhan hadde møter med president JorgeSampaio, statsminister AntonioGuterres, utenriksminister JaimeGama og forsvarsminister Rui Pena,og talte til en konferanse om fremtidenfor transatlantiske forbindelser.

Det 8. møte mellom Det nord-atlan-tiske råd og Den europeiske unionspolitiske og sikkerhetskomité, somfant sted i NATO den 23. oktober2001, fokuserte på bidrag til deninternasjonale koalisjon mot terroris-me, fredsprosessen i Den tidligerejugoslaviske republikken Makedonia*og den fremgang som er gjort for åetablere arrangementer for et samar-beid mellom EU og NATO.

Statsminister og tidligere konge avBulgaria, Simeon Saxe-CoburgGotha, møtte Lord Robertson i NATOden 22. oktober.


FOKUS PÅ NATO

Cooperative Support 2001 fant sted itiden 17-23. oktober i Borovets,Bulgaria for å trene NATO- og part-nerstyrker i logistikkaspekter vedfredstøtteoperasjoner, inkludert mari-time, land, luft, amfibie og sanitets-komponenter.

Den stående marinestyrke iAtlanterhavet forlot Zeebrugge mari-nebase i Belgia den 22. oktober for åslutte seg til Den stående marine-styrke i Middelhavet i det østligeMiddelhav i støtte til Artikkel 5-ope-rasjoner mot terrorisme.

Den 18. oktober sluttet Lord Robert-son og Øverstkommanderende for deallierte styrker i Europa, generalJoseph Ralston seg til en delegasjonmed representanter på høyt nivå fraDen europeiske union ogOrganisasjonen for sikkerhet og sam-arbeid i Europa (OSSE) for å oppfor-dre regjerings- og opposisjonslederei Den tidligere jugoslaviske repu-blikken Makedonia* til å ta opp igjenden interne reformprosessen.

NATO-ressurser deployertFor første gang i NATOs historie bleAlliansens ressurser deployert tilstøtte for Artikkel 5-operasjoner den9. oktober. Fem luftbårne tidligvars-

lings- og kontrollsystem (AWACS)-flyble sendt til USA for å frigjøre ameri-kanske fly for operasjoner overAfghanistan. Den stående marine-styrke i Middelhavet ble omdirigertfor å sikre NATO-tilstedeværelse i detøstlige Middelhav, noe som redusertelengden på en årlig maritim, luft- ogamfibieøvelse, Destined Glory 2001,som hadde vært planlagt å bli gjen-nomført i tiden 5-23. oktober.

Lord Robertson møtte Canadasstatsminister Jean Chrétien, USAspresident George Bush og andrenøkkelpersoner under et besøk i

Nord-Amerika i tiden 8-10. oktober.Diskusjonene fokuserte på tiltak motterrorisme og bidrag til OperationEnduring Freedom.

Artikkel 5-tiltakNATOs allierte ble den 4. oktober –på anmodning av USA – enige om ågjennomføre 8 tiltak, enkeltvis ogkollektivt, for å utvide de tilgjengeligemuligheter i kampen mot terrorisme.Disse inkluderte deployering av skipfra Alliansens stående maritime styr-ker til det østlige Middelhav ogAWACS-fly til USA.

Lord Robertson møtte statssjefene i”Vilniusgruppe”-landene – Albania,Bulgaria, Kroatia, Estland, Latvia,Litauen, Romania, Slovakia, Sloveniaog Den tidligere republikkenMakedonia* - på et møte i Sofia,Bulgaria den 4. og 5. oktober, der dis-kusjonene fokuserte på nye truslermot global sikkerhet som følge avterroristangrepene mot USA.

Putin-møteRusslands president Vladimir Putingjentok sitt lands ønske om å bidra tilden globale kampen mot terrorisme,da han møtte Lord Robertson iBrussel, Belgia, den 3. oktober. Dediskuterte også situasjonen iTsjetsjenia, missilforsvar, utsiktenefor forbindelsene mellom NATO ogRussland og hvordan dagens samar-beid kan utvides til nye områder.

General Marcel Valentin fra Fran-krike etterfulgte den norske genera-len Thorstein Skiaker som sjef forKFOR den 3. oktober. Han vil ha

denne stillingen i ett år, ettersom dettidligere 6-måneders rotasjonssy-stem har blitt utvidet som del avKFORs omorganisering.

The New Nato – Trends, Challenges,Hopes and Opportunities ble disku-tert på Den atlantiske traktats for-samlings årlige samling, derSlovenias atlantiske råd var vertskap,i Bled, Slovenia, i tiden 3-6. oktober.

Artikkel 5 bekreftetDen 2. oktober bekreftet LordRobertson anvendelsen av Artikkel 5etter at amerikanske utsendingerinformerte NATOs ambassadører omresultatene av etterforskningen avterroristangrepene den 11. septem-ber. De amerikanske utsendingenebekreftet at angrepene hadde kom-met fra utlandet av terroristnettverketal-Qaida, ledet av Osama bin Laden.

Polens president Aleksander Kwa-sniewski møtte Lord Robertson iNATO den 2. oktober. Han ga uttrykkfor at hans land var klart til å bidra ikampen mot terrorisme og å øke detsfredsbevarende tilstedeværelse påBalkan. Diskusjonene fokuserte ogsåpå forsvarsreformen og seksårspla-nen, som ble lansert i 1999, for åmodernisere de polske, væpnedestyrker.

Den 1. oktober møtte Lord Robertsonforsvarsminister Rudolf Scharping,utenriksminister Joschka Fischer ogformannen for opposisjonspartietCDU, Angela Merkel, i Berlin,Tyskland. De diskuterte tysk støtte tilkampen mot terrorisme, så vel somlandets ledende rolle innen TaskForce Amber Fox i Den tidligerejugoslaviske republikken Make-donia*, som sørger for sikkerhet forobservatører fra EU og OSSE.

Rundt 2.000 tropper fra 14 NATO-landdeltok i Exchange Adventure 2001 iNordvest-Tyrkia i tiden 1-25. oktober,en øvelse for å trene høyberedskaps-styrker i Artikkel 5-operasjoner.

Lord Robertson var tilstede på enseremoni den 28. september vedNATO Defense College i Roma, Italia

for å feire dens 50-årsjubileum.

Utsiktene for at Den føderale repu-blikken Jugoslavia skal bli med iPartnerskap for fred og det euro-atlantiske sikkerhetsfellesskap blediskutert på det første seminaret somvar støttet av NATO som ble holdt ihovedstaden, Beograd den 28-29.september.

Forsvarsministere møtesNATOs forsvarsministere møttesuformelt i NATO den 26. september ikjølvannet av terroristangrepene den11. september, og gjentok sin solida-ritet med USA og deres forpliktelse tilprinsippet om Artikkel 5. USAs vise-forsvarsminister Paul Wolfowitz ori-enterte ministrene om den omfatten-de, langsiktige tilnærmingen som erutviklet for å bekjempe terrorisme.Virkningen av terroristangrepene påNATOs fremtidige struktur og oppga-ver, og behovet for mer fleksible styr-ker og deling av etterretninger blediskutert, i tillegg til NATOs forpliktel-ser på Balkan.

Den 25. september, dagen for avslut-ningen av Essential Harvest, 30-dagersoppdraget for å avvæpneetniske, albanske opprørere i Den tid-

ligere jugoslaviske republikkenMakedonia*, besøkte Lord Robert-son Skopje, der han møtte regje-ringsledere for å diskutere tiltak for etoppfølgingsoppdrag for å sørge forytterligere sikkerhet for internasjona-le overvåkere.


For mer informasjon seNATO oppdatering på www.nato.int/docu/update/index.htm

FOKUS PÅ NATO


gjorde Ukraina at landet var klart til å bidra fullt ut for åsikre at de ansvarlige for angrepene skulle bli brakt for ret-ten.

Etter å ha tatt i bruk Artikkel 5 ble de allierte den 4. okto-ber enige – etter anmodning fra USA – om å gjøre 8 tiltakfor å iverksette den og utvide de tilgjengelige muligheter ikampen mot terrorisme. Spesielt ble de enige om å styrkeetterretningsdeling og samarbeid, både bilateralt og i depassende NATO-organer, i forbindelse med truslene somutgjøres av terrorisme og de handlinger som må tas motdem; å gi enkeltvis eller kollektivt, som det passer og i for-hold til deres ressurser, assistanse til allierte og andre statersom er eller kan være gjenstand for økede terrortrusler somresultat av deres støtte til kampen mot terrorisme; og åiverksette nødvendige tiltak for å gi øket sikkerhet til USAsog andre alliertes anlegg på sitt territorium.

De allierte ble også enige om å ”fylle opp” utvalgte alli-erte ressurser som var nødvendige for å støtte operasjonermot terrorisme; å sørge for åpne overflygingsklareringerfor amerikanske og andre allierte fly og for militære fly-ginger knyttet til operasjoner mot terrorisme; og å sørge fortilgang for USA og andre allierte til havner og flyplasser påterritoriet til NATO-land for operasjoner mot terrorisme. Itillegg sa NAC seg enig i at Alliansen var klar til å deploy-ere deler av sine stående marinestyrker til det østligeMiddelhav og 5 AWACS-fly til USA for å støtte operasjo-ner mot terrorisme.

Den 8. oktober fløy 5 NATO AWACS-fly, sammen medpersonellet – som omfattet personell fra Belgia, Canada,Danmark, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Norge,Portugal, Spania, Tyrkia, Storbritannia og USA –til USAfor å assistere i operasjoner mot terror. Deployeringen er iførste omgang for en 6-månedersperiode med første rota-sjon etter 6 uker. I løpet av denne tiden har franskeAWACS-fly overtatt ansvaret for de oppgavene som nor-malt ville ha blitt utført av NATO-fly, spesielt over Bosniaog Hercegovina.

NATOs stående marinestyrke i Middelhavet, som bestårav 8 fregatter og ett logistikkskip fra 8 land, satte kursenmot det østlige Middelhav den 9. oktober. Disse styrkene,som er under britisk kommando, har ikke vært involvert istridsoperasjoner, men har vist Alliansens vilje og deltakel-se i kampen mot terrorisme. Videre er de tilgjengelige forandre oppdrag, inkludert deltakelse i diplomatiske initiati-

Christopher Bennett er redaktør av NATO Nytt

Imånedene etter at terrorister styrtet kaprede fly inn iPentagon og World Trade Center, har NATO-allierte og–partnere stått bak USA i en oppvisning av støtte og

solidaritet som savner sidestykke. Fra å anvende Artikkel 5i det umiddelbare etterspill etter angrepene til å låne USAAlliansens luftbårne varslings- og kontrollsystem(AWACS)-fly og forberede en mulig rolle i humanitæreoperasjoner i Afghanistan, har handlinger vist tydeligereenn ord Europas og Amerikas enhet mot det som er fellessikkerhetsutfordringer.

Beslutningen den 12. september om å anvende Artikkel5 i Washington-traktaten, kjerneklausulen i NATOs grunn-charter som slår fast at et væpnet angrep mot en alliert iEuropa eller Nord-Amerika skal vurderes som et angrepmot alle, er fortsatt det mest alvorlige uttrykk forAlliansens solidaritet. Innledningsvis anvendt foreløpig, ipåvente av en bekreftelse på at angrepene mot USA komfra utlandet, ble beslutningen bekreftet av NATOs general-sekretær Lord Robertson den 2. oktober, etter at amerikan-ske utsendinger orienterte Det nord-atlantiske råd (NAC)om resultatene av etterforskningen etter angrepene.

Få av de som grunnla Alliansen kunne ha forestilt seg atden første anvendelsen av Artikkel 5 ville komme i kjøl-vannet av et angrep på USA og ikke på en europeisk alliert.Alle ville imidlertid helt sikkert vært imponert over hvorraskt reaksjonen kom og graden av enhet som den repre-senterte. Videre var NACs historiske beslutning bare en avmange demonstrasjoner av støtte for USA og fordømmel-ser av angrepene som ble gjort i NATO-hovedkvarteret idagene som fulgte etter den 11. september.

De 46 medlemmene av Det euro-atlantiske partner-skapsråd – 19 allierte og 27 partnere – fordømte også den12. september betingelseløst angrepene som brutale oguforståelige overgrep og et angrep på deres felles verdier.Videre var de enige om at de ville ikke la disse verdier blibrakt i vannry av de som følger voldens vei, og lovet å gjørealt de kan for å bekjempe terrorismens svøpe. Den 13. sep-tember fordømte NATO-Russlands faste fellesråd angrepe-ne og ble enige om behovet for samarbeid mellom NATOog Russland for å bekjempe internasjonal terrorisme. Ogden 14. september fordømte NATO-Ukraina-kommisjonenangrepene på USA og, i en erklæring etter møtet, kunn-

Å hjelpe AmerikaChristopher Bennett drøfter hvordan Alliansen har hjulpet USA etter den 11.

september og dens bidrag til kampen mot terrorisme.

ver, slik som under Alliansens middelhavsdialog, NATOsforum for diskusjoner og samarbeid med landene i denutvidede middelhavsregion. Senere har Den stående mari-nestyrke i Atlanterhavet sluttet seg til disse fartøyene.

USA og Storbritannia begynte militære operasjoner motal-Qaida terroristnettverket og Taliban-regimet, som harvært i dekning i Afghanistan, den 7. oktober. Selv om dennepågående operasjonen ikke er en NATO-operasjon, er denstøttet av alle medlemmene av Alliansen, hvorav mangeogså har lovet å stille bakkestyrker og andre militærressur-ser for å støtte kampen og å hjelpe til med humanitær hjelptil det afghanske folket. NATOs styrker på Balkan har ogsåbidratt til kampen mot terrorisme. De har arrestert fleremistenkte terrorister med bånd til al-Qaida-nettverket ogfortsetter å undersøkeaktivitetene til utlen-dinger som kom tilregionen som frivilligesoldater under kampe-ne og som har blitt der.

Som reaksjon på enpotensielt alvorlig,humanitær situasjon,ga NAC NATOs mili-tære myndigheter ioppdag den 13. novem-ber å forberede bered-skapsplaner for mulige,humanitære operasjo-ner i og rundtAfghanistan. Alliansenhar både ekspertise ogerfaring på dette områ-det, så vel som betyde-lige logistikkapasiteter,som ble vist underKosovo-krisen i 1999.Et mulig bidrag fraNATO innen rammen av den pågående krisen ville være påanmodning fra FN, og i nær koordinering med FNs organerog andre humanitære organisasjoner. Det enestående sam-arbeidet mellom NATOs væpnede styrker som understøttetsuksessen til både koalisjonskampen mot Irak for et tiårsiden og de pågående fredstøtteoperasjoner på Balkan,viste seg å være ekstremt vellykkede under vanskelige for-hold.

I kjølvannet av den 11. september har Alliansen i bety-delig grad øket sin innsats mot farene for terrorisme medmasseødeleggelsesvåpen (WMD) på alle områder, inklu-dert politiske, militære og medisinske. De allierte utvekslerinformasjon om spørsmål knyttet til WMD-terrorisme bådei større grad og hyppigere. WMD-senteret (se intervju medsjef for WMD-senteret Ted Whiteside på side 22-23) bidrar

til å bedre koordinering av alle WMD-relaterte aktiviteter iNATO-hovedkvarteret.

Den 25. og 26. oktober møttes lederne for Alliansens ogpartnerlandenes sivile kriseplanleggingsorganisasjoner iNATO for å diskutere følgene av angrepene den 11. sep-tember. De ble enige om å forberede en oversikt over nasjo-nale kapasiteter, inkludert transport, medisinske og viten-skapelige ressurser, som kan gjøres tilgjengelige i tilfelle etbiologisk, kjemisk eller radiologisk angrep, for å værebedre i stand til å beskytte sivilbefolkningen. Dersom det erbehov for det kan Det euro-atlantiske koordineringssenterfor katastrofesvar, som er basert i NATO og betjent aveksperter fra flere NATO- og partnerland, tjene som etkoordineringssenter for internasjonal assistanse – på

samme måte som dethar gjort som reaksjonpå flere naturkatastro-fer i de seneste år.

Etter den 11. sep-tember har NATOutviklet stadig tettereforbindelser med Deneuropeiske union for åbidra til å ta opp terro-risttrusselen. På etmøte den 24. septem-ber mellom NAC ogEUs politiske- og sik-kerhetskomité, bleambassadørene enigeom betydningen avnære konsultasjoner ogsamarbeid mellom deto organisasjonene.Den 12. oktober orien-terte Lord RobertsonEUs forsvarsministereom skritt som NATO

har tatt som svar på USAs anmodninger eller anbefalingerfra NATOs militære myndigheter. Kampen mot terrorismesto også høyt oppe på agendaen til det felles møtet for EUsog NATOs utenriksministere som ble holdt i Brussel den 6.desember.

Hendelsene den 11. september har også gitt ny fremdrifttil forholdet mellom NATO og Russland (se artikkelen påside 19-21). Svar på terroristangrepene har blitt et alminne-lig tema på møter i NATO-Russlands faste fellesråd. Videremøtte Lord Robertson den russiske president VladimirPutin både i Brussel den 3. oktober og i Moskva den 22.november for å diskutere hvordan NATO og Russland kanarbeide sammen på for å bekjempe terrorisme og utvikle ettettere forhold som gjenspeiler samarbeidet på dette ogandre områder. ■

Å BEKJEMPE NYE SIKKERHETSTRUSLER


© R

eute

rs

Take-off: Fem NATO AWACS-fly har blitt deployert til USA for å hjelpe til i operasjonermot terrorisme.


ren i sikkerhetsutfordringene. Ettersom denne mangelen påevne blir mer åpenbar, øker misnøyen med det gamle sys-temet. Den syklusen gjentar seg selv med bitre konsekven-ser.

Hittil har middelet som generelt har blitt foreskrevet forå møte disse utfordringene vært basert på enda bedre etter-retningsledede aktiviteter gjennom spesifikke og offisielleorganisasjoner, koblet med mer samarbeid og partnerskapmellom berørte sektorer. Den senere tids hendelser har gittdenne tilnærmingen mer vekt. Imidlertid har de, selv omdet har vært positive bevegelser på disse områdene, ikkegått langt nok eller raskt nok til å møte de økende utfor-dringene. For eksempel er de myndighetene som skalhåndheve lovene minst et tiår bak når det gjelder å anskaf-fe og ta i bruk den ledende teknologien som er tilgjengeligfor dagens kriminelle, mens etterretningsledet overvåkingikke synes å være i stand til å få tak i mer enn 10 % av denillegale narkotikaen eller de illegale immigrantene somkommer til et land. Som følge av slike mangler, flytter denvirkelige makten seg nå utover grensene til nasjonalstatenog slike institusjoner som G8 (gruppen av 7 industrialiser-te land og Russland) og Organisasjonen for økonomisksamarbeid og utvikling. Omfanget av sakene er å få disseorganisasjonene til å føle seg stadig mer neddynget i opp-gaver, om ikke impotente.

En strategisk tilnærmingMens lokale saker trolig vil fortsette å være grunnfjellet

for politiske handlinger, og forretningssuksess alltid vilhvile på det å være i stand til å reagere raskt på markeds-endringer, er betydningen av det større, strategiske bildetofte oversett. Dette må endres av to hovedårsaker. For detførste er den gjennomtrengende og skadelige natur ved denye sikkerhetsutfordringene faktisk universelle.Transnasjonale angrep har transnasjonale ofre. For detandre er mange av sakene forbundet med hverandre. Det erikke lenger mulig å dele terrorisme fra hvitvasking avpenger eller organisert kriminalitet fra narkotikahandel. Påsamme måte er det umulig å ”føre krig” mot den ene og laden andre være.

Migrasjon er et annet eksempel på hvordan ting hengersammen. Flyktninger og asylsøkere utgjør ikke bare inter-ne sikkerhetsproblemer, men kan oppmuntre til fremmed-frykt og konflikt, ettersom tradisjonelle arbeidsmulighetersynes truet. Samtidig kan masse-flyttinger føre med segmuligheten for infeksjonssykdommer som berører bådefolk og fe. Migrasjon forverres også gjennom miljømessig

Robert Hall er prosjektdirektør for LE&NS Global Forumog tidligere leder for analyse ved National CriminalIntelligence Service (NCIS). Carl Fox var senioranalytikerved NCIS.

Den dagen terrorister rammet hjertet av USA, ble enutstilling med moderne militærutstyr åpnet iStorbritannia. Tidspunktet for de to hendelsene var

tilfeldig. Likevel symboliserer de til sammen de funda-mentale endringer i verdens internasjonale sikkerhet. Detførste er at dagens trusler er av en helt annen natur ogomfang enn hittil. Det andre er at dagens svar på dem iøkende grad synes å være utilstrekkelige. Krigsvåpenutformet for å møte farene på slutten av siste tusenår, vilikke være tilstrekkelige for problemene i det neste.Likevel, utover konkret teknologi, er det behov for nyten-king for å håndtere det nye miljøet.

En ny tilnærming er avgjørende fordi terrorisme er bareen av mange, ikke-tradisjonelle sikkerhetsutfordringer.Eksemplene omfatter etnisk og religiøs konflikt, narkoti-kahandel, massemigrasjon, miljømessig ustabilitet, kor-rupsjon, hvitvasking av penger, militant aktivisme oginformasjonstyveri. Slike trusler – der konflikt og krimina-litet ofte går sammen – respekterer ingen grenser. Alt forofte er det ingen ledere eller legioner som man kan foku-sere oppmerksomheten eller rette et svar mot. Videre eromfanget av disse aktivitetene, både målt i mangfoldet deomfatter og pengene som trekkes unna, så stort at det hin-drer veksten i den nasjonale økonomien i mange land.Truslene kan undergrave nasjonale og internasjonale insti-tusjoner, så vel som føre til ruin for både arbeidsgivere ogarbeidstakere.

Samtidig vokser også de legitime organisasjonene somopererer uten grenser i makt og innflytelse, og de er derforteknisk i stand til å svare på det nye miljøet.Valutaspekulanter, varehandlere, multinasjonale selskaperog internettjenester har nå en dyp virkning på dagliglivet.Globalisering, koblet sammen med revolusjonen i infor-masjonsteknologi, har gitt disse private institusjonene for-deler. Kontrollen styres nå mer gjennom finansmarkederenn spesielle, geopolitiske strukturer, og forstyrrelser ska-pes på samme måte. Det er derfor kanskje ikke overras-kende at tradisjonelle statsmekanismer basert på ideer omgrenser og orden – monarkier, politi, maktetablissementer– synes å være truet. Enda viktigere er det at de synes kon-stitusjonelt ute av stand til å heve seg til den endrede natu-

Å tenke sikkerhet på nyttRobert Hall og Carl Fox hevder at det kreves nye, omfattende og transnasjonale

strategier for å håndtere sikkerhetsutfordringene i det 21. århundre.

ustabilitet som følge av klimaendringer. En stigning på enmeter på havnivået – og det steg nesten en tredel av enmeter i forrige århundre – vil gjøre 300 millioner over heleverden hjemløse og sette halvparten av all dyrket mark iland som Bangladesh under saltvann. Paradoksalt nok vilmange land bruke mange ganger mer på fysiske immigra-sjonsbarrierer enn på fond for å bidra til å fjerne migra-sjonsårsakene eller møte miljøforurensning først. Likevelvil våre svar fortsette å være reaktive og bak kurven – ikkepreventive og foran spillet – så lenge vi fortsetter vår sne-versynte tenkning, praktiserer barriereteknikker og brukerplasterløsninger.

Den nødvendige, strategiske tenkningen som er nødven-dig for å møte disse sammenvevde sikkerhetsutfordringene,må på samme måtevære sammenvevd ogmye mer pluralistiske.Dette begynner medstadig tettere sam-arbeid mellom institu-sjoner som er ansvar-lige for rettshånd-hevelse og nasjonalsikkerhet. Det kreverogså fullt samarbeid fraen rekke andre offentli-ge myndigheter –inkludert det militære –som opptrer sammenmed næringslivet.Angrepene på USAforsterker kravet om enintegrert tilnærmingsom omfatter diplo-matiske, militære ogøkonomiske elementer.Denne holistiske til-nærmingen gjenspeilernaturen og kompleksi-teten ved problemet, ogandre internasjonalesikkerhetsspørsmål erikke ulike. Mens sam-arbeid mellom organisasjoner vil gi utbytte i spesielle til-feller, er det grenser for hvor mye de kan få til. Dette skyl-des omfanget og byråkratiet til de forskjellige organisasjo-nene og institusjonene som er involvert, deres tradisjonerog innebygde interesser.

I et forsøk på å skape en effektiv, strategisk ramme måspørsmålet om sterkere, global styring tas opp. Dette erikke et populært emne i mange miljøer. Likevel, jo lengerpolitikerne venter med å ta opp dette spørsmålet, jo merhjelpeløse vil de trolig bli, dess mer ustabilitet vil bli resul-tat og dess mer smertefull vil den endelige overgangen bli.Mens det naturlig er stor skepsis overfor ethvert overnasjo-nalt organ, særlig et som ikke er valgt, er det vanskelig å

unngå konklusjonen om at en global strategi til slutt treng-er et slags globalt overoppsyn. Dette er ikke det sammesom global regjering. I praktisk terminologi gjelder det å giressurser, strukturer og fremfor alt myndighet til den glo-bale institusjonen for å begynne å ta tak i problemene påen effektiv måte.

Uansett det endelige myndighetsnivå som gis eller hvil-ken grad av samarbeid som man blir enige om, enhver stra-tegisk tilnærming krever en mer ovenfra-og-ned vektleg-ging, med en stor grad av aksept og underordning fra delavere ned i arbeidet med det større gode. Det krever enoverordnet visjon og en enkelt plan, utformet for å møte etfelles mål med avgrensede ressurser. Detaljert gjennomfø-ring av en slik plan kan tilpasses omstendighetene og insti-

tusjonene, men bareinnen en felles ramme.Planen må ha autoritetog de som kontrollererden, tenner som kanbite.

En ovenfra-og-nedtilnærming betyr ikkeat innspill fra grunn-planet er irrelevant.Tvert imot, innfor-masjon fra grasrota eravgjørende for å hindreplanlegging i etvakuum. Likevel kande på grunnplanet ikkehåpe å se det store bil-det på grunn av denkonteksten de operereri og er kanskje ikkeoppmerksomme påmer innflytelsesrikefaktorer som gjør seggjeldende. Strategi børvære en guide til detsom skjer – og, endaviktigere, til hva somtrolig vil skje. Videre,

som et resultat av begrensede ressurser, må en del av denguiden være en klar angivelse av prioritetene som alle måfølge. Det som dessverre ofte dukker opp i strategiske pla-ner er rette linjer med omfattende hensikt, ved å trekkeerfaring fra utviklingen med mål om 10, 20 eller 30 pro-sent i løpet av de neste 5, 10 eller 15 år. De målene gjentasav personer på lavere nivåer uten reell forståelse for detstore bildet.

En av de største utfordringene for gjennomføring av eneffektiv strategi er å skifte fokus fra kortsiktige kriser ogårlige ytelseskriterier mot mer langsiktig tenkning på ethøyere plan og med et mer avrundet perspektiv. Kortsiktigemangler kan kanskje måtte aksepteres for å få langsiktige



© R

eute

rs

Terrorismens ansikter: Det er ikke lenger mulig å atskille terrorisme fra hvitvasking avpenger eller organisert kriminalitet fra narkotikahandel

fordeler. Mens dette er vanskelig for aksjonærene å godta,er det ikke umulig for regjeringer – selv med femårsman-dater – å gjennomføre. Som med god kjøring, nøkkelen erå holde øye med veien og ikke se på pedalene. Det gjelderogså å forvente klokt, men å være i stand til å manøvrereraskt til tross for overraskelser. Forventning i politikkavhenger av strategisk oppmerksomhet og planlegging, ogdette avhenger av bedre langsiktig etterretning.

EtterretningsstrukturerSuksess er også avhengig av å ha den rette etterretings-

strukturen på plass. Hittil har det vært en tendens til å vide-reføre etterretningsenheter som ble etablert og utviklet forå håndtere tradisjonelle fiender. Formelle grenser mellomveletablerte imperier er fortsatt i solid drift. Tollvesenet,politiet, etterretningsorganer selv, så vel som viktigeregjeringsdepartementer og det militære har alle sin egenetterretning eller analyseavdelinger og er svært avhengigeav tjenestegrens- eller bilaterale avtaler for å overføre enviss type informasjon så vel som utallige møter og komite-er for å vise koordinering og samstemthet. Dette kan førefrem mesteparten av tiden, men det er ikke et adekvat svarpå dagens sikkerhetsmiljø.

En løsning kan best oppnåes ved å gå utover koordine-ring og bygging av samstemthet og påtvinge et kontrolle-rende, sentraliserende organ i beslutningsprosessen. Medandre ord kan det være nødvendig å gi utøvende makt til enfelles myndighet som kan ta den kollektive etterretningsin-formasjon, beslutte det kollektive svar og deretter styre deforskjellige departementene til å handle på en nærmerebestemt og koordinert måte. Den måten som de underord-nede departementer svarte, ville være individuelt avstemtsom del av en strategisk tilnærming som man var blittenige om. Forskjellige modeller har blitt foreslått for åhjelpe denne prosessen, men de har ikke vært tilstrekkeligbredt fundert til å få universell tilslutning eller markedsret-tede for å sikre relevans.

Ideen om sentralisme er ikke en som tradisjonelt admi-nistrerte, svært uavhengige institusjoner liker å arbeideetter. Frykt for sentralisme har allerede drept et forslagsom ble presentert for den forrige amerikanske administra-sjonen om å slå Federal Bureau of Investigation, DrugEnforcement Administration og Bureau of Alcohol,Tobacco and Firearms sammen til ett organ for å håndteredagens alvorlige kriminalitet. Ideen om et EU-etter-retningsorgan, som ble foreslått av Frankrike og Tyskland i1999, ble også raskt forkastet av andre. Samtidig er detakseptert at både Europol og Interpol gir verdifulle bidragi kampen mot kriminalitet – derfor er det nylig gjort eninnsats for å styrke Europol for å bekjempe terrorisme.Europol hindres imidlertid for tiden av de nasjonalebidrags omfang og verdi, omfattende legale rammefaktorerog begrensete ressurser. Til tross for alle forsøkene påmange områder har fremgangen for å sentralisere informa-sjonsinnhenting og samarbeid vært enten sen eller ikke-eksisterende.



Etterretning versus bevisEttersom innholdet i truslene blir mer varierte og uni-

verselle, og krever svar fra alle instanser, vil det sentraledilemma med etterretning versus bevis dukke opp på demerkeligste tidspunkter. Visse typer trusler synes å utnytteden naturlige motviljen mellom rettshåndhevelse og nasjo-nal sikkerhet. Mens den første dreier seg om bevisinn-henting og –bevaring, dreier den andre seg om etterret-ningsinnhenting og analyse. Som følge av dette har retts-håndhevelsesorganene tendens til å være mer åpne ogbevisste på sivile rettigheter enn deres nasjonalsikkerhets-kolleger.

Alle disse juridiske fiksfakseriene hindrer mottiltak motvisse angrep, særlig der angriperen er ukjent. For politi-mannen er en kriminell som laster inn et datavirus en somskal pågripes og data som hentes frem er bevis som skalbrukes i rettsalen. For eksperten på motterrorisme er det åstoppe angrepet eller minske dets virkning førsteprioritetog arrest en nyttig annenprioritet. Dessverre vet man i foreksempel cyberverdenen ikke hva saken dreier seg om føretter at etterforskning har begynt. Likevel kan farten påsvaret være avgjørende for å stanse en katastrofe. Disse toprioriteter, som noen ganger utelukker hverandre gjensi-dig, kan løses på bare to måter. En er å skape en organisa-sjon med myndighet til en rettshåndhevelsesinstans, menmed ressursene til både rettshåndhevelses- og nasjonalsik-kerhetsbyråer kombinert. Den andre er en klar revisjon avansvars- og myndighetsområder som gjør det mulig å fjer-ne funksjonelle barrierer.

Etterretningssvikten som muliggjorde at terroristangre-pene i USA kunne finne sted, vil uten tvil føre til en bety-delig omorganisering av både rettshåndhevelses- ognasjonalsikkerhetsinstitusjonene i USA. Med årlige etter-retningsbudsjetter på $30 milliarder og den økonomiskeprislappen på svikten den 11. september alene mangeganger høyere, er drivkraften for å gjøre det bedre i frem-tiden enorm. Behovet for bedre, menneskelig etterretningvil helt sikkert være et viktig element i enhver vurdering.Det er imidlertid også mye etterretning som kan hentes iden åpne litteraturen og fra den private sektor. Journalisterog forretningsfolk operer innen mange av problemområde-ne og har mye bakgrunnsinformasjon å bidra med, etter-som de befatter seg med sikkerhetsspørsmål på dagligbasis. For å håndtere et globalt problem er byrdefordelinginnen etterretning like gyldig som i andre legitime aktivi-teter.

Den private sektorDet er klart at regjeringer innser, i kampen mot de vok-

sende trusler mot sikkerheten, at engasjementet i den pri-vate sektor er en viktig del. På det enkleste nivå kan dettesees i havner der transportselskaper får bøter hvis bevegel-sene til uautorisert personell ikke kontrolleres tilstrekkelig.Forslag om at internettselskaper samler historiske data sombevishjelpemiddel er et annet.

Disse skrittene i retning partnerskap er forståelige, mendrivkraften så langt har vært basert på forventninger framyndighetene til næringslivet som del av en god, felles sty-ring. Hittil synes det å ha vært liten forståelse for nærings-livets behov. Dette begynner imidlertid å endre seg medden raske utviklingen av elektronisk handel, behovet forinformasjonssikkerhet og, etter den 11. september, forstå-elsen av at hvis man ikke lykkes har det betydelig innvirk-ning på mange økonomiske systemer.

Store forretningsselskaper kan tilby mye ettersom deopererer utover nasjonale grenser, er relativt flinke til åbeskytte sin intellektuelle eiendom og vanligvis bruker dennyeste teknologien. De har også ressurser. Likevel må devære en fullverdig del av toveis informasjonsflyt og denstrategiske planleggingsprosessen. Automatiske krav ominformasjon, hvorav noe kan være forretningssensitivt, vilikke oppmuntre til deltakelse. En mistro mot å dele infor-masjon med et rettshåndhevelsessamfunn som tror på ret-ten til å anklage i alle forhold vil nok en gang mislykkes iå åpne dører når det trengs.

Når stor forretningsvirksomhet og regjeringer kommersammen for å diskutere saker som berører nasjonal sikker-het og lov og orden, kan hensikten bli misforstått, spesieltblant aktivistgrupper. Det er derfor viktig å være åpen omalt rundt forholdet og å vise de lokale samfunnene relevan-sen av resultatene av den strategiske utvekslingen for lokal-samfunnene. En aksjon mot narkotikamarkene i Colombiaeller menneskesmuglerne i Albania kan til slutt ha størrevirkning enn flere politifolk på gatene i provinsbyene. Deter helt klart politikernes rolle å argumentere for dette.

For å møte det voksende antall sikkerhetsutfordringer idet nye tusenår, vil ikke en fortsettelse av gammel politikkog gammel praksis holde. Problemene er ganske enkelt forpolitisk problematiske, for tematisk knyttet sammen, og forøkonomisk kostbare. Gode hensikter bygget rundt tetteresamarbeid og deling – spesielt stilt overfor en stor tragedie– vil ikke være tilstrekkelig eller bærekraftig på lengresikt. Det som det er behov for er en ubegrenset, omfatten-de og transnasjonal strategi som retter oppmerksomhetenutover det umiddelbare og mot horisonten. Å spå om frem-tiden vil alltid være ladet med fallgruver, men det er ikkegrunn til å overse åpenbare tendenser og utvikling i en ver-den i rask endring, i stedet for å prøve å anvende isolertpolitikk i håp om at hendelser vil passere.

Det er en dobbel tragedie at det var nødvendig med hen-delsene den 11. september for å sette fart i verdens arbeidfor å håndtere et problem som ikke er nytt, men sympto-matisk på farene ved ikke-statlige aktører på den modernescene og betydningen av at nasjonalstatene må forsvare segadekvat. Det nødvendige skiftet i vektlegging mot overvå-king og skjul og bort fra stridsvogner og trompeter vil habetydelige innvirkninger og ikke bare for den tradisjonellevåpensektor. Internasjonal sikkerhet har gått inn i en nytidsalder. ■



NATOs generalsekretær Lord Robertson varhovedtaler på åpningsmøtet på det årlige Globaleforum for rettshåndhevelse og nasjonal sikkerhet(LE&NS), som fant sted i Edinburgh, Skottland ijuni 2001. I en tale som var tatt opp på video påforhånd, talte Lord Robertson om de stadig meruklare grenser mellom militær sikkerhet ogpolitivirksomhet, og oppfordret både til ta i bruknye tilnærminger til moderne sikkerhetsut-fordringer og øket regjeringsbevilgning for åkunne være i stand til å betale for dem.

LE&NS Global Forum ble dannet med tre mål.Disse var: å være et redskap for diskusjoner og ana-lyser av viktige spørsmål som berører sikkerheten ide neste to tiår; å fungere som en bro mellom retts-håndhevelse og nasjonale sikkerhetsbyråer fra heleverden i jakten etter felles mål mot økende transna-sjonale trusler; og å tilby en mulighet for de offent-lige og private sektorer til å dele ideer og foreslåfelles løsninger for å ta opp sikkerhetsutfordringer.

Det første LE&NS Global Forum ga fire vikti-ge anbefalinger. Disse var: å heve oppmerksom-heten mot moderne trusler; å understreke relevan-sen av det strategiske; å investere i globaleinstitusjoner; og å utvikle samarbeid, spesieltinnen etterretningsdeling mellom de offentlige ogprivate sektorer. Det andre LE&NS Global Forumfinner sted i London i juni 2002 og tar opp temaetSikkerhetsstyring for å møte nye utfordringer – åskape partnerskap, finne løsninger.

For ytterligere detaljer se www.lensforum.com

LE&NS Global Forum


disse nye truslene av natur er dynamiske, formløse ogbevegelige mål, må innsatsen for å bekjempe dem værefleksibel, omfattende og koordinert.

Terrorisme kommer ikke fra ett land, en religion eller tilog med en gruppe, men fra nettverk som spenner over ver-den fra Øst til Vest og Nord til Sør, uten hensyn til nasjona-le grenser. Det er en transnasjonal trussel som krever ettransnasjonalt svar. Angrepene mot Pentagon og WorldTrade Center kan ha blitt utført på amerikansk jord, mensjokkbølgene fortsetter å gi ekko rundt hele verden.Hvordan skal vi nå svare? Hvordan bør USA handle for åbeskytte seg selv, sine interesser og sine allierte? Hva børvære våre mål på kort sikt? Og hva bør de være på lengresikt?

Svaret må være holistisk. Organisasjon, samarbeid ogkoordinering er nøklene til å håndtere dette problemet påen vellykket måte. Først må vi se på hvordan vi ønsker å

Frank J Cilluffo var nylig formann i to komiteer om forsvarav hjemlandet og tiltak mot terrorisme ved Senter for strate-giske og internasjonale studier (CSIS). Etter at han skrevdenne artikkelen har han blitt spesialassistent for presidentBush for sikkerhet for hjemlandet. Daniel Rankin erforsvars- og nasjonalsikkerhetsanalytiker ved CSIS.

Hendelsene den 11. september har endret Amerika,amerikanske holdninger og verden som vi lever i.USA kan ikke lenger stole på beskyttelse av de to

verdenshav som historisk har beskyttet dets land og folk.Terroristangrepene åpenbarte det faktum at siden slutten påDen kalde krigen har truslene blitt mer komplekse og lang-trekkende. I stedet for å stå overfor en enkelt, hovedsakeligmilitær trussel, som er i stand til å utslette hele nasjonen(og verden), står vi overfor en myriade av trusler, mindre istørrelse og vanskeligere å se og å treffe tiltak mot. Fordi

Å bekjempe terrorismeFrank J Cilluffo og Daniel Rankin oppfordrer til å vedta en fleksibel,

omfattende og koordinert strategi for å bekjempe terrorisme.

© R

eute

rs

Miltbrannalarm: Hendelsene den 11. september og de følgende miltbrannangrepene har vist at større oppmerksomhet må vies terroristtrusselen

formulere våre svar og deretter fokusere innsatsen mot åstyre verdens ressurser for å få til et felles, globalt svar.Mye av vårt arbeid må faktisk involvere andre land ogorganisasjoner for å være effektive. Samarbeid med disselandene er avgjørende i arbeidet for anti-terrorisme ogmotterrorisme, der samarbeid og forståelse gir nøklenetil suksess. Et slikt samarbeid fungerer. De jordanskemyndighetene bidro for eksempel til å redde utalligeamerikanske liv under tusenårsfeiringen ved å hindreplanlagte angrep på amerikanske og andre turister iMidtøsten.

Til tross for den nåværende vektlegging på ikke-statligeaktører, er det viktig å fortsette å være oppmerksomme påstatlige aktører eller statsstøttede aktører. Dette er fordi defortsatt utgjør en trussel og de kan dele informasjon, tekno-logi og evner med ikke-statlige aktører. En fersk rapportom biologiske våpen fra Det nasjonale etterretningsråd slofaktisk fast at mer enn et dusin land er kjent for å ha ellersøker aktivt offensive, biologiske evner. Kanskje ikke over-raskende står de fleste såkalte ”kjeltringland” på denne lis-ten.

Det er vanskelig å generalisere om landenes hensikter,utvikling eller mulig bruk eller levering av masseødeleg-gelsesvåpen (WMD) fordi de er forskjellige fra land tilland. Mens det er sant at flere ressurser er tilgjengelige forå utvikle disse våpnene for statlige aktører enn for ikke-statlige aktører, blir fortsatt statlig bruk begrenset i omfangav muligheten for straff eller gjengjeldelse. Det sammesynes ikke å gjelde ikke-statlige aktører.

Tradisjonelt har terrorisme vært en politisk taktikk,brukt av sine utøvere for å true seg til en plass ved for-handlingsbordet. Det har vært en lavkostnad, høyinnflytel-sesmetode som har gjort små land, sub-nasjonale grupperog til og med enkeltpersoner i stand til å omgå de konven-sjonelle projeksjoner av nasjonal makt. Noen av dagensgrupper, motivert av radikal religiøs eller nasjonalistisk tro,søker imidlertid ikke lenger en plass ved bordet, men vilforetrekke å sprenge det og bygge noe annet i dets sted. Detbeste eksemplet på dette er Osama Bin Laden og hans al-Qaida organisasjon. Bin Laden er faktisk administrerendedirektør og økonomidirektør i en løst sammensluttet grup-pe radikale terrorister, som deler ressurser og ekspertise ogsom kan komme sammen i forbindelse med en operasjonog deretter spre seg. Al-Qaida er ganske enkelt det mestsynlige hode i en hydra.

Over tid har terrorister blitt eksperter på å bruke konven-sjonelle våpen, slik som eksplosiver og skytevåpen medmaksimal virkning. Disse har blitt og vil fortsatt være deresforetrukne våpen. De er billige, lette å få tak i og bruke,krever ikke omfattende, vitenskapelige ferdigheter for åprodusere eller bruke, har ”lav profil” og er vanskelige åforsvare seg mot. Videre er terrorister stadig mer oppfinn-somme i sine metoder for å bruke disse våpnene, og dissemetodene har blitt mer dødelige.

Terrorister har også vist en økende interesse for å få ogbruke masseødeleggelsesvåpen. Bin Laden har faktiskoffentlig erklært at han vurderer det som sin religiøse pliktå få tak i dem. Bruken av kjemiske våpen vil være ødeleg-gende, men har begrensninger. Virkningene av et kjemiskmiddel er umiddelbar, men det er mulig å la ofre bli pasi-enter ved rask bruk av motgift. Terroristers bruk av radio-logiske eller kjernefysiske våpen er mindre trolig.Prosessen med forskning, utvikling og utplassering avdisse våpnene for ikke-statlige aktører er ekstremt kom-pleks. Den infrastrukturen som kreves er vanskelig å gjem-me eller flytte – særlig for en ikke-statlig aktør – og det erutallige måter å oppdage utviklingen av dem ved å brukeeksisterende metoder og teknologi. Faren her er at terroris-ter enten kan bli gitt materialer eller våpen av en sympati-serende stat, kan stjele dem fra et dårlig sikret lager, eller tilog med kan kjøpe dem fra en misfornøyd eller dårlig betaltvakt eller forsker.

Biologiske våpen gir større grunn til bekymring. Det eren betydelig forskjell mellom biologiske og andre truslerfordi med et biologisk angrep vil det kanskje ikke væremulig å finne ut når, hvor eller hvordan det ble satt i gangfør en tid etter hendelsen. Den ytterligere kompleksitetenved den biologiske trusselen ligger i den svært smittsommenatur i mange av dens deler – slik som slike sykdommersom kopper eller pest – som forsterker den første effektenvesentlig hvis den får spre seg i befolkningen. Disse ”stillemorderne” kan ikke sees, gir seg ikke tilkjenne før man fårsymptomer, og utbruddet av disse symptomene utsettesofte til lenge etter den første eksponeringen. Denne usik-kerheten, i motsetning til den synlige, endelige eksplosjonav en bombe, kan forårsake omfattende panikk og para-noia, i tillegg til dødsfall. Disse smittemidlene viser bestviktigheten av å bygge et system som ikke bare gir mulig-heter overfor en enkelt trussel, men også redskapene til åhåndtere en variert mengde muligheter. Ettersom trusselenhar mange ansikter, må forsvaret også ha det.

Marerittscenariet er en terroristorganisasjon som brukeren kombinasjon av angrep, eller en statlig aktør og ikke-statlig aktor som arbeider sammen. Dette kunne være at engift slippes løs i et shoppingsenter, samtidig med at enkraftstasjon sprenges for at et område skal være uten ener-gi, og å gå inn i et telefonsystem for å legge hindringer forkommunikasjoner. En kombinasjon av høyteknologi oglavteknologi er en farlig mulighet, for mens Bin Ladenkanskje har fingeren på utløseren av en AK-47, kan hansnevø ha fingeren på en PC-mus. Dette enkle, men skrem-mende eksempelet viser behovet for en integrert, omfat-tende tilnærming, i stedet for en som ganske enkelt prøverå isolere og møte en eneste trussel.

Hendelsene den 11. september og de følgende miltbran-nangrepene har vist at i tillegg til å opprettholde årvåken-het på de tradisjonelle fronter, må det utvises større opp-merksomhet og ressurser mot terroristangrep. Før den 11.september var det ingen enstemmighet om hva som kunne



utgjøre hovedtrusselen mot USA. Noen mente det var ter-roristangrep mot amerikanske, militære installasjoner iutlandet, andre mente det var at China begynte å bli enstormakt, andre et nordkoreansk angrep på Sør-Korea, ogandre at en kjeltringsstat kunne skyte en rakett mot USA.Selv nå, mens det er enighet om at terrorisme er den over-ordnede trusselen, er det noe uenighet om hvilken form denkan ta. Publikum er mest bekymret for biologiske angrep,spesielt miltbrann. Som følge av disse bekymringene ogdet faktum at landets egne arbeidstakere var mål formiltbrannangrepene, har Kongressen fokusert på biologis-ke stridsmidler. Pentagon er i motsetning hovedsakeligopptatt av å beskytte sitt personell utenlands og med etmulig interkontinentalt, ballistisk rakettangrep. Til tross fordisse forskjellige oppfatningene, er det viktig å ikke foku-sere bare på ett aspekt av problemet på bekostning av evne-ne i andre og dermed invitere til angrep på de områder dervi er minst forberedt.

Når vi går videre, er det viktig å finne svar på en rekkevanskelige spørsmål. Er våre eksisterende strukturer, poli-tikk og institusjoner tilstrekkelige? Hva har vært gjort rik-tig og hva må forbedres? Tiden harkommet for en nøktern vurdering ogevaluering av dagens tilnærminger somvurderer og verdsetter det som harfungert, det som ikke har fungert og detsom ikke har blitt grundig nok tatt opp.Bare da er det mulig å gå videre for åutarbeide en effektiv strategi mot terro-risme.

Ettersom WMD-terrorisme er etgjennomgripende fenomen, er myndig-hetene organisert vertikalt. Det er helt klart at styresettetmå tilpasses for å være i stand til å håndtere og admini-strere det mangfoldet av flerdimensjonale saker somWMD-terrorisme utgjør. Å ta en ting om gangen vil ikkevirke. Effektiv organisasjon er konseptet som ikke bare lig-ger i sentrum av en omfattende, nasjonal strategi mot terro-risme, men også understøtter den – fra begynnelse (somforebyggende før hendelsen, avvergings- og beredskapstil-tak) til slutt (krise etter hendelsen, konsekvenshåndteringog svar). For tiden trekkes det et kunstig skille mellomkrisehåndtering og konsekvenshåndtering. Denne distink-sjonen har vist seg å ikke virke i praksis. Krisehåndtering(umiddelbart svar og pågripelse av gjerningsmenn)konsekvenshåndtering (behandling av masseskadede oggjeninnføre viktige tjenester) skjer samtidig og må håndte-res samtidig.

Vårt konsept for nasjonal sikkerhetsplanlegging måutvides til å omfatte WMD motterrorisme så vel sombeskyttelse av kritisk infrastruktur, slik som telekommuni-kasjoner, elektrisitetsforsyningssystemer, olje og gass,bankvesen og finans, transport, vannforsyningssystemer,statlige tjenester og katastrofetjenester. Vi må innse at ikkeen enkel føderalt instans eier denne strategiske oppgaven,



at nasjonal sikkerhet ikke lenger utelukkende er ansvaret tilde organisasjonene som tradisjonelt har hatt disse oppgave-ne. Nye aktører må introduseres, inkludert helsetjenester,stats- og lokalmyndigheter, og den private sektor. Alle res-surser må integreres og tas i bruk. I dag handler imidlertidmange instanser uavhengig. Denne prosedyren overlapperog forvirrer med hensyn til myndighet, duplisering avkapasiteter, systemer som ikke virker sammen og bortka-stede utgifter, og øker risikoen unødvendig. Mange statligeog lokale regjeringer og føderale instanser har gjort frem-skritt innen sine forberedelser for å håndtere terroristang-rep. Det de mangler er helhet. Vi må bygge på de beste vihar og veve dem inn i en helhetlig og omfattende nasjonalstrategi. I denne forbindelse var president George Bushsønske, før den 11 september, om at visepresident DickCheney skulle etablere en nasjonal plan og skape et nasjo-nalt beredskapskontor eksemplarisk. I tillegg har dettearbeidet opprettholdt fremdriften i og med etableringen avKontoret for hjemlandets sikkerhet under tidligere guver-nør fra Pennsylvania, Tom Ridge.

Alle ressurser må trekkes med i dette arbeidet. De medi-sinske og de offentlige helse- og sosial-tjenestemiljøene er spesielt viktige forberedskap mot og tiltak etter bioterro-risme. Det kan ta dager, til og med uker,for at symptomene ved biologiske strid-smidler skal manifestere seg. I dette til-felle vil førstesvaret, selve spydspissen,trolig være en allmennpraktiserendelege, helsearbeider, veterinær, jord-bruksinspektør, patolog eller kanskje ensom har kunnskap om insekter. Herigjen er behovet for effektiv organisa-

sjon i markert motsetning til dagens status. Når det er sagt,har svarene på de pågående miltbrannangrepene værtbeundringsverdige. Det har vist behovet for å bringe nyeaktører til bordet og gitt rettidig kunnskap om hvordan manskal kunne få bedre reaksjoner.

Det kanskje viktigste redskapet mot terrorisme er etter-retning. Nøyaktig og rettidig informasjon, koblet med rik-tig analyse, er avgjørende i kampen mot terrorisme. Ethvertaspekt ved kampen fra diplomatiske, militære, finansielleog politiske operasjoner som kan føre til varsling om frem-tidige angrep er stort sett avhengig av vår etterretning. Merpresist krever bredden, dybden og usikkerheten ved terro-risttrusselen betydelige investeringer, koordinering og atetterretningsprosessen får nye redskaper over hele spekte-ret av faser, før angrep (varsling), gjennom angrep (fore-gripelse) og etter angrep (”hvem gjorde det”).Etterretningsinnsamling gjennom flere disipliner er avgjø-rende for å gi indikasjoner på og varsling av et muligangrep – inkludert innsikt i kulturer og tenkemåter tilterroristorganisasjoner - og å kaste lys over viktige svakhe-ter som kan utnyttes og påvirkes for å hindre, forstå ogavbryte terroristangrep. Hittil har etterretningssignalerhovedsakelig gitt beslutningstakerne operativ motterroris-

Mens Bin Laden kanha sin finger på avtrek-keren til en AK-47, kanhans nevø ha sin fingerpå en PC-mus

meetterretning. Mens en robust, teknisk etter-retningsressurs er viktig, er det enda viktigere å styrke vårmenneskelige etterretningsressurs. Her må USA styrkesine partnerskap med utenlandske etterretningstjenester.

Selv om det er umulig å forhandle direkte med slike eks-tremister som Bin Laden, spiller diplomati en viktig rollefor å bekjempe terrorisme. Skiftet bort fra politisk og ideo-logisk basert terrorisme betyr at mange flere land har blittdirekte mål for opptrappende handlinger. Som følge avdette har mange land nå stor interesse i å studere terroris-me. Mange har faktisk allerede en del kunnskap og erfaringom emnet som USA burde trekke på. Felles innsats pågrunnlag av felles interesser er kjennetegn på godt diplo-mati og fører ofte til ytterligere samarbeid innen andre fel-ter.

En omfattende strategi mot terrorisme bør inkorporere etfullt spekter av aktiviteter, fra hindring og avskrekking tilgjengjeldelse og rettsforfølgelse til innenriksberedskap. Altfor ofte behandles disse elementene ved strategien hver forseg. En slik strategi må innbefatte både å få orden på innen-riksressurser og å engasjere internasjonale allierte og res-surser. Det krever også kontroll og måling av effektiviteten(”lage målestandard”) for de mange programmer somiverksetter denne strategien, og således føre til felles stan-darder, praksis og prosedyrer.

En fullstendig strategi mot WMD-terrorisme omfatterbåde å hindre at et angrep finner sted – inkludert avskrek-king, ikke-spredning, mot-spredning og foregripelse– og åforberede føderal, statlig, lokal og privat sektor- og frivilli-ge ressurser til å svare på et virkelig angrep. Kort sagt måvåre ressurser og organisasjoner mot terrorisme styrkes,strømlinjeformes og deretter gå sammen, slik at effektivhindring vil styrke innenriksberedskap og omvendt.

For å utføre denne vurderingen og evalueringen og for åbygge en nasjonal strategi, må alle muligheter vurderes. Vikan ikke beskytte oss mot alt, alle steder og alltid motenhver fiende og enhver type angrep. Vi må prioritere medforståelsen om at sårbare områder vil være igjen. Vi måogså akseptere disse sårbare områdene, minimere dem ogikke la dem hindre vårt arbeid. Det vi imidlertid vil finne erat denne investeringen vil ha gunstige sekundære eller ter-tiære virkninger. De fleste av de institusjonelle endringersom vi gjør for å bedre organisasjon, samarbeid og koordi-nering, vil være gunstig på mange områder, ikke bare vedWMD-hendelser. Å styrke evnen til å håndtere ekstraordi-nære, og spesielt katastrofehendelser, gir redskaper og res-surser som er like verdifulle for å håndtere ”ordinære” situ-asjoner, slik som naturlige utbrudd. Preventive tiltak,utformet for å møte marerittscenarier, har også brukbare,dag-til-dag funksjoner og fordeler.

Innen den føderale regjeringen må vi i den hensikt å hin-dre terrorisme, utvikle smidige kanaler for koordinering og

samarbeid innen og mellom organisasjoner. Mange orga-nisasjoner har liten erfaring med å arbeide sammen, sliksom etterretningssamfunnet og departementene for forsvar,justis, helse og sosiale tjenester, jordbruk og energi, så velsom Det nasjonale helseinstituttet. Vi må i særlig grad for-utsette et bedre partnerskap mellom Den føderale krise-håndteringsorganisasjonen og helse- og sosialtjenestene,som vil være i stand til å forberede den offentlige helse- ogmedisinske sektor til å møte bioterrorisme. Videre, og medsærlig hensyn til den private sektor, ekspertisen til dekommersielle farmasøytiske og bioteknologiske sektorerstår det ennå igjen å utnytte skikkelig

USA må utvikle integrerte ressurser for å øke aktiviteteni korte perioder i hele helsevesenet. Vi må først identifise-re alle eksisterende ressurser og se hvordan de kan mobili-seres. Deretter trenger vi arbeidsstrategier for å være istand til å bygge ut helsearbeidet, både på regionale ognasjonale nivåer. I tillegg må vi samarbeide med interna-sjonale helsemyndigheter for å koordinere innsatsen ogsørge for en global epidemiologisk overvåkings- og kon-trollevne med ressurser til å møte en krise umiddelbart. Åovervåke globale infeksjonssykdommer bidrar til å byggeekspertise og forskning og kan gi forhåndsvarsel for etbioterroristangrep. Her er også et eksempel på at umiddel-bar styrking av ressurser for nasjonale og internasjonalesikkerhetsformål vil ha umiddelbare sekundære og tertiærefordeler.

Biologiske midler viser også klarere hvorfor statskunster av avgjørende betydning. Mange biologiske og kjemiskemidler kan utvikles i hemmelighet, og gjør oppdagelse avprogrammene og/eller anskaffelse av biologiske/kjemiskeevner så utfordrende, som vi har sett i Irak. Videre, fordidet meste av bioteknologiforskning og –utvikling kan bru-kes til flere formål, er det mulig å skjule arbeidet med åanskaffe offensive, biologiske midler innenfor legitimforskning. Farene for tyveri fra Russland eller land somdeler informasjon, teknologi eller materialer med terroris-ter er betydelige.

Oppgaven er enorm og krever innsats på mange fronter:rettshåndhevelse, militært, etterretning, finans, diplomati,hjemlandsforsvar, og helsevesen. Dette statskunstarbeidetmå føre sammen den størst mulige internasjonale koalisjonog styre alle tilgjengelige ressurser for å møte denne utfor-dringen. Vi kan ikke vike tilbake fra den på grunn av densstørrelse. Vi kan, og må beseire den. ■

CSIS-analyser av terroristtrusselen og mottiltakene,inkludert detaljer fra en øvelse for å simulere virk-

ningen av et bioterrorangrep på USA, kan f innes på:http://www.csis.org




samme måte som andre komponenter og styrker. Somandre elementer i moderne militære styrker, vil cyberstyrk-er høyst trolig bli integrert i en overordnet kampstrategisom del av en kombinert kampanje. Datateknologi skillerseg imidlertid fra andre militære ressurser ved at den er enintegrert del av alle andre ressurser i moderne hærstyrker.Fra dette perspektiv er det en avgjørende komponent sommange moderne militære styrker er avhengig av, enavhengighet som ikke har gått hus forbi hos potensiellefiender.

Land rundt om i verden utvikler og implementerercyberstrategier som er laget for å virke inn på en fiendeskommando- og kontrollstruktur, logistikk, transport, tidligvarsling, og andre avgjørende, militære funksjoner. I tillegger landene i økende grad klar over at bruken av cyberstrate-gier kan være en viktig styrkemultiplikator og likestiller.Mindre land som aldri kunne konkurrere på en konven-sjonell, militær måte med sine større naboer kan utvikle enevne som gir dem en strategisk fordel, hvis den brukes rik-tig. Som en RAND Corporation studie pekte på i midten av1990-årene, er inngangsbillettene for å utføre cyberkrigs-føring ekstremt beskjedne. Ikke overraskende vurderer der-

Timothy Shimeall er senioranalytiker ved CERTs analyse-senter ved Carnegie Mellon University, Pittsburg,Pennsylvania, med spesiell interesse for cyberkrig og cyberter-rorisme. Phil Williams, tidligere NATO-stipendiat, er pro-fessor ved University of Pittsburgh og gjesteforsker vedCERTs analysesenter. Casey Dunlevy er tidligere etterret-ningsanalytiker, og leder CERTs analysesenter.

For mange maner begrepet cyberkrig frem bildene avdødelige, ondsinnede programmer som forårsaker atdatasystemer fryser, våpensystemer svikter, blokker-

er for fremragende, teknologisk dyktighet med en blodløsseier. Dette bildet, der cyberkrig er isolert fra den brederekonflikten og opererer i en helt annen verden enn tradis-jonell krigføring, er attraktivt, men urealistisk. Et slikt sce-nario er ikke utenfor mulighetens område, men det er litesannsynlig. Cyberkrig vil nesten helt sikkert ha sværtreelle, fysiske konsekvenser.

Ettersom datateknologi stadig har blitt mer integrert imoderne, militære organisasjoner, har militære planleggerebegynt å se på den både som et mål og som et våpen, på

Å slå tilbake cyberkrigTimothy Shimeall, Phil Williams and Casey Dunlevy hevder at forsvarsplanleg-ging må omfatte den virtuelle verden, for å begrense fysisk ødeleggelse i den reelle.

© R

eute

rs

Virusangrep: avbrytelse av informasjonsinfrastruktur er en attraktiv mulighet for land som mangler evne til å konkurrere på de tradisjonelle slagmarker

for land som ikke er like avhengig av høyteknologi innen-for sitt militære etablissement, slik avhengighet som enpotensiell ”akilleshæl” for sine fiender.

Avanserte, postindustrielle samfunn og økonomier erfullstendig avhengig av sammenknyttede datainfor-masjons- og kommunikasjonssystemer. Det sofistikerte hari selg selv blitt en form for svakhet som fiender kan utnytte.Ødeleggelse av sivil infrastruktur er en attraktiv mulighetfor land og ikke-statlige aktører som ønsker å engasjere segi asymmetrisk krigføring og mangler evnen til å konkurrerepå den tradisjonelle kamparena. Innformasjonsinfra-struktur er faktisk så viktig at flere og flere land vurderer etangrep mot dem som er likeverdig med et strategiskangrep. Tradisjonelle grenser mellom krig og fred er i ferdmed å bli uklare. Denne utviklingen ble forvarslet gjennomDen kalde krigen, men er enda tydeligere i krigen mot ter-rorisme i kjølvannet av angrepene den 11. september påWorld Trade Center og Pentagon. Den antyder at de kom-puteriserte informasjonssystemer til NATOs medlemslandtrolig til stadighet vil være angrepsmål fra en ikke-tradis-jonell fiende, hvis hovedmål er fysisk ødeleggelse og sam-menbrudd og som trolig vil utnytte svakhetene, uansetthvor de finnes.

I denne forbindelse er det verd å understreke atcyberkrig ikke er ødeleggelse av web sites som eies av etrivaliserende land, organisasjon eller politisk bevegelse.Selv når de følger andre spenninger eller fiendtligheter –som de gjorde under NATOs Kosovo-luftoperasjoner i1999 – kan slike angrep på web sites best oppfattes somen form for trakassering eller graff iti og ikke somcyberkrig per se. Det er, likevel, flere nivåer avcyberkrigføring, hvorav tre peker seg ut: cyberkrig som etsupplement til militære operasjoner; begrenset cyberkrig;og ubegrenset cyberkrig.

Når moderne, militære etablissementer er involvert imilitære f iendtligheter, er et avgjørende mål å oppnåinformasjonsoverlegenhet eller informasjonsdominans ikampområdet. Dette krever undertrykkelse av fiendensluftforsvar, blokkering og/eller ødeleggelse av radar, og lik-nende. Målet, i Clausewitzes terminologi, er å øke”krigståken” for fienden og å redusere den for ens egnestyrker. Dette kan oppnås gjennom direkte, militære angrepfor å degradere f iendens informasjonsbehandling ogkommunikasjonssystemer eller ved å angripe systemeneinternt for å oppnå, ikke tjenestenektelse, men en nektelseav evner. I realiteten vil denne form for cyberkrigføringfokusere nesten utelukkende på militære cybermål.

I en begrenset cyberkrig er informasjonsinfrastrukturenmediet, målet og angrepvåpenet, men liten eller ingenvirkelig handling som følger angrepet. Som angrepsmedi-um danner informasjonsinfrastrukturen vektoren som gjørat angrepet når målet – ofte gjennom interforbindelser mel-lom fienden og dens allierte, og bruker forbindelser for ådele ressurser eller data, eller gjennom omfattende

nettverksforbindelser. Alternativt kan en agent på innsidenplassere ødeleggende software direkte i fiendens nettverk.

Som mål for angrepet danner infrastrukturen et middelsom fiendens effektivitet reduseres gjennom. Nettverk let-ter organisatoriske oppgaver. Å degradere nettverksevnenhemmer eller hindrer operasjoner som er avhengig avnettverket. Å degradere tjenestenivået på nettverket kantvinge fienden til å måtte bruke backup midler for enkelteoperasjoner, som kan utsettes for ytterligere svakheter. Ådegradere kvaliteten på dataene i et nettverk kan til og medtvinge fienden til å stille spørsmål ved kvaliteten på dentilgjengelige innformasjonen som grunnlag for å ta beslut-ninger. Som angrepsvåpen kan infrastrukturen bli villedettil å angripe seg selv – enten ved å implantere mange biterødeleggende software, eller via bevisste handlinger somutnytter svakheter. Begrenset cyberkrig av denne typen kanvære utformet for å forsinke en motstanders forberedelserfor militær intervensjon, som del av en økonomiskkrigskampanje, eller som del av den type manøvrering somtypisk følger en krise eller konfrontasjon mellom land.

Alvorligere, og kanskje mer sannsynlig, enn begrensetcyberkrig er det som kan kalles ubegrenset cyberkrig, enform for krig som har tre viktige kjennetegn. For det førsteer den omfattende i omfang og måldekning uten forskjellmellom militære og sivile mål eller mellom hjemmefrontenog kampfronten. For det andre har ubegrenset cyberkrigfysiske konsekvenser og sårede, hvorav noen ville væreresultat av angrep som har til hensikt å lage uorden og øde-leggelse, og noen som følge av uthuling av det som kankalles sivile kommando- og kontrollevner på slike områdersom lufttrafikkontroll, administrasjon av katastrofehjelp,administrasjon av vannressurser og kraftproduksjon. Fordet tredje kan den økonomiske og sosiale virkning – i til-legg til tap av liv – bli avgjørende.

En ubegrenset cyberkampanje vil nesten helt sikkerthovedsakelig bli rettet mot mållandets kritiske nasjonaleinfrastruktur: energi, transport, f inans, vann, kommu-nikasjoner, katastrofehjelp og selve informasjonsinfra-strukturen. Den vil trolig krysse grensen mellom offentligeog private sektorer, og hvis den er sofistikert og koordinert,vil den ha både umiddelbar virkning og forsinkete kon-sekvenser. Et ubegrenset cyberangrep vil i siste instanstrolig føre til et betydelig tap av liv, så vel som økonomiskog sosial svekkelse.

Angrep for å hindre tilgang til tjenester vil få en nymening der tjenestene ikke bare gir tilgang til Internett,men er systemer som støtter avgjørende, nasjonal infra-struktur; systemer som ikke er utformet for lange perioderder ting ikke fungerer. Et kronisk tap av kraftforsyning ogoverføringskapasitet vil for eksempel ha stor virkning påsanitets- og andre katastrofetjenester, kommunikasjonsmu-ligheter og evnen til å administrere. En svikt i katastrofe-tjenestene i større byer vil ikke bare føre til at de somtrenger slike tjenester dør, men også i tap av tillit til reg-



jeringens evne til å sørge for de grunnleggende tjenester ogbeskyttelse. Ettersom det blir åpenbart at angrepet berørerannen infrastruktur slik som kommunikasjoner, transportog vann, vil graden av frykt og tap av tillit begynne åpåvirke det grunnleggende, sosiale nettet. Angrep på denfinansielle infrastruktur vil fjerne forretningslivets evne tilå fungere normalt, og føre til spørsmål blant publikum omsikkerheten for deres personlige økonomi, inkludert pen-sjoner, investeringer og private sparepenger. Militærenettverk, som alle bruker kommersielle kom-munikasjonsveier, vil også bli hindret, noe som vil under-grave kommando og kontroll, logistikk og både beredskapog operasjoner. I ubegrenset cyberkrigføring kan virtuelleangrep ha konsekvenser som er reelle, omfattende oglangtrekkende.

Ironien er at de landene, som USA og dets NATO-allierte, som har evne til å utmerke seg i cyberkrig som etsupplement til militære operasjoner – og som kan oppnåinformasjonsdominans over slagmarken –også er de som ermest sårbare for ubegrenset cyberkrig. Det er imidlertidtiltak som kan treffes for å redusere disse svakhetene.

Cyberkrigføring er ikke grunnleggende forskjellig frakonvensjonell, fysisk krigføring. Når den utføres av ennasjonalstat, er den integrert i en definert strategi og dok-trine, blir del av militær planlegging og iverksettes innen-for spesif ikke parametere. Som en konsekvens er denunderlagt analyse og varsling på samme måte som andremilitære operasjoner. Det er faktisk mange måter åredusere sårbarheten overfor cyberkrig. Dette inkludererforutseenhet og vurdering, preventive eller avskrekkendetiltak, defensive tiltak og tiltak for at ødeleggelsene ikkeskal bli for store, og reorganisering.

Clausewitz oppfatning om at krig er en forlengelse avpolitikken med andre midler, gir grunnlag for utvikling oggjennomføring av et troverdig varslingssystem motcybertrusler. Før et angrep, cyber eller konvensjonelt, er detvanligvis et element av politisk konfrontasjon.Oppmerksomhet mot en økende, politisk konflikt, gjenkjen-nelse og analyse av kapasitet for cyberkrigføring som erunder utvikling, og oppdagelse og vurdering av forløpere forangrep, gir alle varsler om kommende cyberangrep. Selv omde fortsatt er under utvikling, kan varslingsmetoder kom-bineres med koordinerte og sof istikerte over-levelsesstrategier for å øke sannsynligheten for gjenkjen-nelse, svar og overlevelse fra et koordinert cyberangrep.

Varslingsmetodene er enda viktigere på grunn av prob-lemene som ligger i å identifisere og vurdere et sofistikertcyberangrep. Å skille et nettverksangrep fra uheldige fak-torer (slik som en kraftig økning av etterspørselen etter enviss type informasjon på nettverket) eller iverksettingsfeil(slik som feil i den delen av en servers operativsystem sombehandler nettverkstrafikk) er hverken raskt eller lett. Selvnår det er åpenbart at et angrep er i gang må forsvarerenkorrelere mange biter av informasjon (som hver for seg er



av tvilsom kvalitet) for å få en bedre forståelse av de han-dlinger som er involvert i angrepet, før det kan beslutteshvordan det best kan møtes. Degradering av nettverkstjen-ester, datakvalitet eller –evne gjør dette vanskelig, særlighvis man ikke kan stole på data på nettverket.

Preventive eller avskrekkende tiltak er vanskelige icyberverdenen, delvis på grunn av angripernes evne til åforbli anonyme. En ubegrenset, cyberkrigsoffensiv vil imi-dlertid nesten helt sikkert gi enkelte holdepunkter medhensyn til deres identitet. Et av spørsmålene for beslut-ningstakerne i NATO-landene i fremtiden vil derfor væreom slike angrep ganske enkelt fører til cybergjengjeldelseeller til gjengjeldelsestiltak i den fysiske verden, ellerbegge deler. Forestillinger om kobling, eskalering, ogavskrekking som var kjent under Den kalde krigen må vur-deres på nytt i forhold til nye typer eventualiteter. Det kanfaktisk være at avskrekkingsstrategier kan ha innflytelse icyberrommet – i det minste mot ubegrensede offensiver.

Forsvar kan også utvikles med et visst håp om å lykkes.I den nærmeste fremtid er moderne nettverkangrep nestenalltid til fordel for angriperen. På lengre sikt kan dennefordelen endres til å bli den angrepnes, ettersom de identi-fiserer angrepsmidlene og blokkerer dem ved å rette påsvakheter og isolere nettverkforbindelsene. Videre kaninformasjonsnettverk gjøres mer robuste. Viktige nettverk-tjenester kan isoleres for å bevare evnen til å løse oppdrag.Fysisk sikkerhet og trening av personell kan minimeretrusselen fra en ondsinnet innsideraktivitet. Brannmurer ogsystemer som oppdager inntrenging kan konfigureres på enslik måte at de gir varsel- og mottiltaksystemer for bådeoffentlig og privat infrastruktur.

Endelig er det nødvendig å utvikle en evne for å håndtereødeleggelse, og for gjenoppbygging. Nettverksdesign børintegrere ideer om robusthet og overlevelsesevne (delvisbasert på tilgang til andre midler for å gjennomføre viktigeoppdrag), mens alternative planer for fortsatt gjennom-føring av viktige roller og oppgaver med mye mindrecyberforbindelse, er avgjørende. Isolerte intranett, som kanoperere effektivt og sikkert uten mer omfattendeforbindelser, synes meget lovende i denne forbindelse.

Alt dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Hindrenemot styrket overlevelsesevne for nettverkene er mange ogvarierte. Sikkerhet er ofte noe man kommer på i ettertid, istedet for en integrert del av nettverkdesign. Regjeringene ogforretningslivet har ulike holdninger til sikkerhet og hvordanden skal ivaretas. Avhengigheten av datanettverk blir det ofteikke stilt spørsmål ved. Ansvarslinjene innen regjeringene erofte uklare og forvirrende gjennom overlappende og konkur-rerende lovgivning. Likevel kan alle disse vanskelighetenehåndteres med en blanding av politisk vilje, organisatoriskforpliktelse, grundig planlegging, og systematisk gjennom-føring. Forsvarsplanlegging må inkorporere den virtuelleverden hvis det skal være noen mulighet til å begrense fysiskødeleggelse i den virkelige verden. ■


store. I 1997, da Grunnakten om felles forbindelser, samar-beid og sikkerhet mellom NATO og Russland ble under-skrevet, forpliktet NATOs og Russlands stats- og regje-ringssjefer seg til ”målet om å komme over levningene ettertidligere konfrontasjon og konkurranse og å styrke gjensi-dig tillit og samarbeid, og dermed markere begynnelsen pået fundamentalt nytt forhold mellom NATO og Russland,som har til hensikt å utvikle et sterkt, stabilt og varig part-nerskap”. Videre ble NATO-Russlands faste fellesråd(PJC) etablert for å skape ”en mekanisme for konsultasjo-ner, koordinering og i størst mulig grad, når det passer, forfelles beslutninger og felles handlinger”.

Siden den gang har forbindelsene mellom NATO ogRussland gått gjennom nesten hele følelsesspektret. I løpetav denne reisen har de mange personligheter som har værtinvolvert spilt sin rolle, det samme har skiftende, politiskeparadigmer og eksterne hendelser, inkludert Balkan-kon-flikten, den første tsjetsjenske krigen, NATOs Kosovo-ope-rasjoner, og den andre tsjetsjenske krigen og nå den inter-nasjonale koalisjonens krig mot terrorisme.

Willem Matser arbeider i NATOs Kontor for spesialrådgive-ren for Sentral- og Øst-Europa

Få hendelser fører folk mer effektivt sammen enn entragedie, og få tragedier har vært større eller konse-kvensene av dem mer omfattende, enn det som skjed-

de den 11. september. I tillegg til at flere tusen amerikane-re mistet livet, døde nær 800 innbyggere fra andreNATO-land og nesten 100 russere da de to tvillingtårnenei World Trade Center brøt sammen, noe som ble sett direk-te på TV av millioner rundt om i verden. I kjølvannet avdenne felles katastrofen, har de alliertes og russernes sam-hold stilt over for en felles trussel vært et avgjørende trekkved den internasjonale koalisjonens krig mot terrorisme.Videre har skytteltrafikken innen diplomati, toppmøter ogflommen av nye forslag de siste månedene klart åpnet oppfor store muligheter for tettere samarbeid og et dypere for-hold mellom NATO og Russland.

Dette er selvfølgelig ikke første gang forventningene tilforbindelsene mellom NATO og Russland har vært så

Mot et nytt strategisk partnerskapWillem Matser undersøker forbindelsene mellom NATO og Russland i

kjølvannet etter 11. september og utsiktene for bedret samarbeid.

Møte i Moskva: Rapprochement de siste månedene har gjort det mulig å legge vidtrekkende forslag på bordet.

© N

ATO

Når perioder med optimisme for forholdet mellomNATO og Russland rutinemessig følges av perioder medpessimisme, er det klart at denne viktige forbindelsen oftehar gått mot det verre. I forsøkene på å plassere det på etfast grunnlag, er det derfor viktig å undersøke hvor, når oghvordan det har blitt verre tidligere, og finne ut om enkelteerfaringer kan tas vare på for fremtiden. En slik analyseburde kanskje ha blitt gjort tidligere. Inntil svært nylig harimidlertid den politiske bagasjen som følger forbindelsenemellom NATO og Russland generelt og hvordan PJC fun-gerer spesielt, utelukket det.

For helt å forstå dagens situasjon og å vurdere innholdeti de vanskeligheter som må overkommes, må forholdetmellom NATO og Russland vurderes i historisk sammen-heng. Det er faktisk bare litt over et tiår siden Den kaldekrigen tok slutt, og holdninger fra den perioden fortsetter åinfluere tenkingen. Selv om enkeltpersoner på toppen avdet russiske samfunnet var ivrige etter å arbeide etter enpro-vestlig agenda tidlig på 1990-tallet, fant mange høyereembetsmenn det vanskelig å håndterebortfallet av både Warszawa-pakten ogSovjetunionen, og tapet av supermakt-status som dette førte med seg. I mangetilfeller fant de det faktisk ydmykende åmåtte fortsette å håndtere NATO, den”vinnende fienden fra Den kalde kri-gen”, slik de så det. Mange i Russlandså på NATOs faktiske, fortsatte eksis-tens som et forræderi. Hvis Sovjet-unionen og Warszawa-pakten – ”trusle-ne” som NATO ble skapt til å møte –hadde opphørt å eksistere, undret de,hvorfor var en vestlig, militær alliansefortsatt nødvendig?

Mens Russland kjempet for å bliintegrert i vestlige institusjoner og økonomisk motgangødela drømmene om kapitalistisk velstand for vanlige rus-sere, ble mange desillusjonert. Samtidig mislyktes NATO iå finne den rette tonen for å utvikle sine forbindelser medRussland og var derfor ikke i stand til å overbevise russiskbyråkrati om sine positive hensikter. Russiske embetsmennfra Utenriks- og Forsvarsdepartementene var skuffet overikke å bli behandlet annerledes enn deres kolleger fra tidli-gere Warszawapakt-land, samt andre tidligere sovjetiskedelrepublikker i Det nord-atlantiske samarbeidsråd, forlø-peren for dagens euro-atlantiske partnerskapsråd (EAPC).Det at Alliansen i 1995 kunngjorde at den bestilte en studieom NATOs utvidelse, bidro ytterligere til mistillit til for-holdet. I russiske øyne hadde ikke bare NATO overlevdtruslene som hadde skapt den, men den utvidet også sinmilitære og politiske innflytelse enda nærmere den russis-ke grense.

Utnevnelsen av Primakov som utenriksminister i 1996var et vendepunkt og førte innen ett år til underskrivingenav Grunnakten mellom NATO og Russland. Fra det øye-

SPESIAL


blikk Primakov tok over Utenriksdepartementet, bleRusslands utenriks- og sikkerhetspolitikk mer enhetlig ogdogmatisk. Ett mål som faktisk ligger til grunn forGrunnakten mellom NATO og Russland var det å sikre atRussland hadde en stemme i viktige euro-atlantiske sikker-hetsinstitusjoner og innflytelse på beslutningsprosessen.Siden PJC var ment å omfatte mekanismer både for fellesbeslutninger og felles handling, ble det sett på som redska-pet for slik innflytelse.

Til tross for tidlig optimisme ble det imidlertid snartklart at PJC ikke fungerte etter hensikten. Enkelte av PJCsmangler kunne tilskrives kulturelle forskjeller. NATO fun-gerer på grunnlag av enstemmighet og har derfor alltid hatten alt-eller-ingen-tilnærming til samarbeid. Dette forutset-ter en pågående prosess med uformelle konsultasjonerblant de alliertes faste representanter i NATO-hovedkvarte-ret for å legge til rette for en avtale, inkludert i enkelte til-feller avtale om å unngå spesielle områder det er uenighetom. Til tross for å fremme PJC, besluttet imidlertid

Primakov ikke å etablere en fasttilstedeværelse i NATO-hovedkvarteret.Denne beslutningen, da den ble tatt iforbindelse med Moskvas altomfatten-de tilnærming til samarbeid, var avgjø-rende, da den i stor grad begrensetpotensiell russisk deltakelse i dennekonsensusbyggende prosessen.

Et enda større hinder var imidlertidmotviljen på begge sider mot å over-komme stereotypier fra Den kalde kri-gen. Russland, drevet av Primakovs håpom å gjeninnføre sitt lands stor-maktstatus i en ”multi-polar” verden,nektet å avskaffe dens ukonstruktive til-nærming, utformet for å bryte Alli-

ansens solidaritet. De allierte svarte med å kreve at ingendiskusjon med Russland kunne fortsette uten en formell,felles NATO-holdning. For russerne, som ble nektet mulig-heten til å påvirke Alliansens politikk før beslutningerhadde blitt tatt, ble ”19+1”-formatet ”19 mot 1”, ogmeningsutvekslinger mellom NATO og Russland ble ofteikke mer enn repetisjoner av velkjente holdninger. PJCstanset sine møter tidlig i 1999, da Russland gikk ut i pro-test mot NATOs beslutning om å føre luftoperasjoner for åstoppe etnisk rensing i Kosovo. Denne frysingen av forbin-delsene mellom NATO og Russland var imidlertid fremforalt bekreftelse på allerede eksisterende vanskeligheter i for-holdet og forskjellige tilnærminger til PJC.

Selv om terroristangrepene mot USA og prosessen medå bygge en internasjonal koalisjon mot terrorisme virkelighar gitt forholdet mellom NATO og Russland ny fremdriftog skapt en følelse av at det haster i diskusjonene, har røt-tene for et bedre forhold oppstått før 11. september.Allerede ved inngangen til 2000, ryddet utnevnelsen avVladimir Putin som president veien for et nytt og mer kon-

Terroristangrepene motUSA har gitt forholdetmellom NATO ogRussland øketdrivkraft, men røttenetil et bedre forhold erfra før den 11.september.

struktivt forhold, og i mai samme år gjenopptok PJC sittarbeid. Siden da, til tross for vestlig ubehag over Russlandsoperasjoner mot terrorisme i Tsjetsjenia, har NATO ogRussland vært i stand til gradvis å øke omfanget av ogantall fellesaktiviteter.

Innen våren 2001 hadde PJCs arbeidsagenda blitt utvidettil å dekke en lang rekke saker av felles interesse, inkludertpågående samarbeid i og konsultasjoner vedrørende freds-bevaring på Balkan, diskusjoner om strategi og doktrine, ogsamarbeid innen rustningskontroll, spredning, militær infra-struktur, kjernefysiske spørsmål og missilforsvar på slag-marken, så vel som omskolering av overflødig, militært per-sonell og søk og redning til sjøs. Programmet var faktisk likeomfattende som det som eksisterte ved utgangen av 1998,og, etter et år med forhandlinger, var NATOs generalsekre-tær Lord Robertson i stand til å åpne et NATO informasjons-senter i Moskva i februar 2001. Det var derfor i denne, mersympatiske atmosfæren, at Lord Robertson og Russlandspresident Putin hadde planlagt å møtes i Brussel i oktober.

Møtene mellom Putin og Robertson i Brussel i oktoberog i Moskva i november og toppmøtet mellom Russland ogUSA i Crawford, Texas i november har helt klart latt bådeforholdet mellom NATO og Russland og Russland og USAfå nytt fotfeste. I deres felleserklæring lovet faktisk presi-dent Putin og president George W. Bush at Russland ogUSA ”vil arbeide, sammen med NATO og andre NATO-medlemmer, for å bedre, styrke og forsterke forholdet mel-lom NATO og Russland, med henblikk på å utvikle nye,effektive mekanismer for konsultasjon, samarbeid, fellesbeslutninger og koordinert/felles handling”. Videre, i kjøl-vannet av PJC-møtet for utenriksministere i desember iNATO-hovedkvarteret, forpliktet NATO og Russland segtil ”å smi et nytt forhold” og ga ambassadørene i oppdrag åundersøke ”effektive mekanismer for konsultasjon, samar-beid, felles beslutninger og koordinert/felles handling”.

Rapprochement i de senere månedene har gjort detmulig å legge omfattende forslag på bordet, inkludert insti-tusjonaliseringen av møter mellom NATO og Russland i et”20”-format. Det har også ført til store forventninger. Tiltross for dette gjenstår det åpenbare områder der problemerkan oppstå, eller bør forventes, og det må utarbeides enpolitikk for å møte dem. Å etablere mekanismer for møtermed Russland ”20”, uten forhåndskoordinerte holdninger,betyr ikke at Russland vil sikre et veto over Alliansensbeslutningsprosess. Alliansen vil fortsette å fungere som”19”, og opprettholde sin frihet til å ta beslutninger ogiverksette tiltak i forhold til ethvert spørsmål som er i sam-svar med dens ansvar under Washington-traktaten. Der fel-les mark kan finnes og NATO og Russland er i stand til åarbeide sammen er det imidlertid viktig å bygge de nød-vendige mekanismer for å gjøre dette mulig.

Mange vestlige analytikere mener at president Putin fortiden er langt foran andre aktører i det russiske forsvars- og

sikkerhetssamfunn. Noen mener til og med at han strekkerseg for langt og derfor gjør seg selv sårbar. Uansett hvordanhans situasjon er, er presset for å lykkes høyt – både forpresident Putin og for NATO – og behovet for å levere kon-krete fremskritt vil bli stadig viktigere ettersom toppmøteti Praha nærmer seg og spørsmålet om utvidelse av NATOnærmer seg faretruende. En nøye vurdert og koordinertpakke synlige skritt forover kan hjelpe president Putin medå lage bro over gapet til de mer konservative elementene isin sikkerhetselite. Videre er det også behov for grundiginformasjonsplanlegging siden medias forventningerog/eller spekulasjoner risikerer å føre til et farlig nivå avpress på det som uunngåelig vil være en kompleks, politiskprosess.

De grunnleggende holdningene til mange institusjonel-le aktører i forholdet mellom NATO og Russland har ikkeendret seg. Som følge av det vil ”gjennombruddene” pådet høyeste politiske nivå og/eller konstruktive tilnær-minger i uformelle forhandlinger, ikke automatisk overset-tes til praktiske fremskritt. Konkrete forslag og program-mer vil fortsatt måtte bli iverksatt gjennom de sammebyråkratiske kanaler og, i enkelte forbindelser, til tross fordem. Selv om miljøet for samarbeid synes å bidra til frem-gang, er suksess ikke garantert og høyprofilerte initiativerbehøver ikke bli virkeliggjort. En mer realistisk tilnær-ming kan derfor være den tidkrevende prosessen med ådytte mindre, formelle og uformelle, men likevel vesentli-ge programmer fremover.

Russlands hovedmål har ikke endret seg. Det ønsker,fremfor alt, å bli behandlet som en moden, innflytelsesrikpartner og å ha en stemme i de viktigste euro-atlantiskesikkerhetsinstitusjoner og i beslutninger om forsvar og sik-kerhet. Hvis de allierte er uvillige og/eller ikke i stand til ågi substans til dette målet, kan tilbakeslaget bli alvorlig oglangvarig. Selv om symbolske skritt fremover kan være avverdi, vil prosessen også trenge substans. Nye samarbeids-mekanismer kan bidra til å overkomme mistroen fra forti-den og å strømlinjeforme vår evne til å gjennomføre fellestiltak når det passer. Nye mekanismer alene kan imidlertidikke danne basis for et sterkt, varig partnerskap mellomNATO og Russland. Det må være nye holdninger, særlig pårussisk side.

Ettersom de som former politikken og politiske ledereforsøker å gripe en historisk mulighet, må de forstå hvasom står på spill. På den ene siden kan de riktige skritte-ne bidra til et styrket og fundamentalt endret forhold mel-lom NATO og Russland. På den annen, kan falske beve-gelser undergrave den gode viljen som har blitt byggetopp i de siste månedene. Hvis imidlertid NATO ogRussland, til tross for kompleksiteten og sensitivitetensom ligger rundt dette spørsmålet, kan komme sammenog smi et nytt, strategisk partnerskap, vil det være en pas-sende tributt til ofrene fra alle nasjonene som mistet livetden 11. september. ■

SPESIAL


gruppen mot spredning og Den overordne-te forsvarsgruppen mot spredning. I tillegggir WMD-senteret aktiv støtte til Denoverordnete politiske komitéen i densarbeid for teatermissilforsvar, samarbeidmed Russland og spørsmål knyttet tilAlliansens svar på terrorisme etter angre-pene mot USA den 11. september 2001.

NN: Hvordan har WMD-senterets agendablitt endret etter den 11. september? TW: I kjølvannet av 11. september er dethelt klart en øket oppmerksomhet på denpotensielle bruk av masseødeleggelsesvå-pen av ikke-statlige aktører. Som et resul-

tat av denne økende oppmerksomheten, har Senteret tilpas-set sitt arbeidsprogram til de stadig nye kravene fra dekomiteene som vi støtter. Når det er sagt, er det en høy gradav kontinuitet i en slik komité som Den overordnete for-svarsgruppen mot spredning – med hensyn til hva den hargjort i de senere år for å styrke militær beredskap for å ope-rere i et WMD-miljø. Mange av de praktiske tiltakene somhar blitt tatt av de allierte med hensyn til styrkebeskyttelse,oppdagelse, identifikasjon og medisinske mottiltak kan til-passes til de farer som er knyttet til potensiell bruk av mas-seødeleggelsesvåpen av ikke-statlige aktører. Vi søker der-for å bygge på eksisterende arbeid og initiativer. Selv omvår agenda ikke har endret seg nevneverdig, er det en klartendret vektlegging på de farer som er knyttet til biologiskemidler. Vi må faktisk få mer kunnskap om den potensiellebruk av biologiske, kjemiske og radiologiske mekanismerav ikke-statlige aktører og bygge dette inn som en viktigdel av vår tenkemåte. I tillegg må vi vurdere hvordan vibest kan arbeide sammen for å beskytte sivile befolkningermot disse risikoene.

NN: Media synes å være besatt av bioterrorisme som etresultat av flommen av miltbrannbrev i USA. Hvor alvorligtrussel er denne formen for krigføring?TW: Den potensielle bruken av biologiske midler av ikke-statlige aktører er et betydelig problem. Ikke-statlige aktø-rer har vist potensialet til å utvikle og bruke noen av disse


NATO Nytt: Hva er WMD-senteret og hvor-for ble det opprettet?Ted Whiteside: WMD-senteret er en tverr-faglig gruppe i NATOs Avdeling for poli-tiske saker. Det ble etablert for å støttearbeidet til de komiteene og arbeidsgrup-pene som håndterer spredningsspørsmål.WMD-senteret har sitt mandat direkte fraAlliansens toppmøte i Washington i 1999og WMD-initiativet. Det er hovedsakeligseks overordnete mål. Disse er: å sikre ensterkere debatt i NATO som kan føre til enstyrket, felles forståelse blant de allierteom WMD-spørsmål og hvordan man skalmøte dem; å bedre kvaliteten og kvantite-ten på etterretnings- og informasjonsdeling blant de allier-te om spredningsspørsmål; å støtte utviklingen av enoffentlig informasjonsstrategi fra de allierte for å øke opp-merksomheten rundt spredningsspørsmål og de alliertesinnsats for å støtte ikke-spredningsarbeidet; å styrke mili-tær beredskap for å operere i et WMD-miljø og å møteWMD-trusler; å utveksle informasjon vedrørende nasjona-le programmer for bilateral støtte til ødeleggelse av WMDog hjelp – spesielt hvordan man skal hjelpe Russland medå ødelegge sine lagre av kjemiske våpen; og å styrke dealliertes muligheter for å hjelpe hverandre med å beskyttesivilbefolkningen mot WMD-risiko. Som du ser av dissemålene har Alliansen et svært aktivt arbeidsprogram medhensyn til WMD-risiko og trusler, og Senteret er brenn-punktet for støtte til dette arbeidet.

NN: Hvordan fungerer WMD-senteret? Hvor mange fraNATO-staben og hvor mange nasjonale eksperter arbeiderder?TW: Det er tre personer fra den internasjonale stab og syvnasjonal eksperter. De syv nasjonale ekspertene bringermed seg en svært omfattende erfaring. Vi har eksperter påkjemiske våpen, biologiske midler, ballistiske missiler,kunnskap om og erfaring innen styrkebeskyttelse, etterret-ning, og politiske aspekter ved rustningskontroll og ikke-spredningsbestemmelser. Vi støtter en rekke NATO-komi-teer. De to viktigste er Den overordnete politisk /militære

Ted Whiteside:Leder for NATOs WMD senter

Ted Whiteside har ledet NATOs Senter for masseødeleggelsesvåpen siden det bleetablert høsten 2000. Han begynte i NATOs Avdeling for politiske saker i sep-tember 1999 som nestleder for Seksjon for nedrustning, våpenkontroll og fellessikkerhet, etter å ha gjort tjeneste i den kanadiske delegasjonen til NATO og

Canadas ambassade i Bonn.

© N

ATO


INTERVJU

våpnene. En av de prinsipielle egenskapene ved biologiskemidler som kan gjøre bruken av dem attraktiv for ikke-stat-lige aktører er deres giftighet. Mulig bruk av slike midlerav terrorist- eller kriminelle elementer vil være ekstremtnedbrytende. Disse midlene er uforutsigbare, vanskelige åspore og ekstremt ressursintensive å motstå, både med hen-syn til medisinske mottiltak og rettshåndhevelse. Teknologisom kan anvendes til flere formål og den omfattendeekspertise knyttet til moderne, biologisk industri øker van-skelighetene knyttet til å møte denne type spredning. Selvom bruk og besittelse av biologiske våpen har vært forbudtsiden Konvensjonen om forbud mot utvikling, produksjonog lagring av biologiske og giftige våpen fra 1972, er detfortsatt ekstremt vanskelig å iverksette hensiktsmessigeverifiseringstiltak. I motsetning til konvensjonelle våpen-kontrollbestemmelser der det er mulig å telle spesifikkeobjekter, slik som stridsvogner og artilleriskyts, og etablereverifiseringsstandarder, er denne muligheten ikke like til-gjengelige når det gjelder biologiske midler. Det er fortsattviktig å arbeide videre for å sikre at Konvensjonen fra 1972forblir et effektivt instrument for å møte den økende trus-selen fra biologiske våpen.

NN: Hvilke andre trusler synes farligst for tiden?TW: Det er risiko knyttet til biologiske og kjemiske midler,giftige industrikjemikalier, så vel som radiologiske meka-nismer. Utover det er fortsatt spredning av ballistiske mis-siler en alvorlig sak for Alliansen. På dette området erAlliansen fortsatt sterkt forpliktet til Kontrollbe-stemmelsene for missilteknologi, Australia-gruppen ogZangger og De kjernefysiske forsyningsgrupper som vikti-ge elementer i vår innsats for å hindre spredning av masse-ødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler.

NN: Er det et fellesstandpunkt under utvikling i Alliansenom spredning? Om missilforsvar?TW: Alliansen har siden tidlig på 1990-tallet innsett at deter viktig å styrke innsatsen mot spredning. Det viktigstemålet er fortsatt å hindre at spredning skal finne sted, eller,om det skulle finne sted, å reversere den gjennom diploma-tiske midler. Hånd i hånd med en slik tilnærming er det enviktig rolle å sikre en hensiktsmessig forsvarsholdning motmulig bruk av masseødeleggelsesvåpen. Alliansens for-svarsholdning må ha evne til å ta opp, passende og effek-

tivt, de trusler som spredning av masseødeleggelsesvåpenog deres leveringsmidler kan utgjøre. Det er avgjørendeviktig å opprettholde fleksibiliteten og effektiviteten tilAlliansens styrker, til tross for tilstedeværelsen av, trusse-len om eller bruk av kjernefysiske styrker, biologiske ogkjemiske våpen. I denne forbindelse trekker Alliansen påen rekke midler for å møte utfordringene ved spredning,inkludert avskrekking og offensive og defensive midler, ogstyrking av effektiviteten ved rustningskontroll, nedrust-ning og ikke-spredning, så vel som diplomatiske og tiltakmot spredning.

NN: Russland har vist interesse for å samarbeide medNATO om taktisk missilforsvar. Hvilken retning kan detteta?TW: Det har vært en rekke nære og intensive konsultasjonermed Russland om missilforsvar. Disse konsultasjonene vilfortsette i fremtiden og vil trolig ledes inn på to eller tregeneriske områder. For det første kan vi diskutere innhol-det i utviklingen av ballistiske missiler i verden, vår forstå-else av problemet, dets omfang og omfanget av arbeidet forå møte det. For det andre kan vi diskutere konsepter, sliksom en felles forståelse av meningen med missilforsvar,hvordan det kan integreres i det totale konseptet ved utvi-det luftforsvar, hvordan det fungerer med hensyn til kom-munikasjoner og kommando og kontroll, og hva det forut-setter med hensyn til trening. Vi kan også utnyttepotensielt industrisamarbeid som til slutt kan finne stedmellom NATO og Russland om systemer som er i ferd medå utvikles.

NN: Er det noen planer om å utvide WMD-senterets aktivi-teter til å inkludere partnerland?TW: Partnerne har allerede hatt noen konsultasjoner medAlliansen vedrørende spredning. Det har vært avgrensede,grundige, bilaterale samtaler med Russland og Ukraina.Det har vært generelle diskusjoner innen Det euro-atlantis-ke partnerskapsråd og, som tidligere, vil møtene til ned-rustningsekspertene fortsette å finne sted med partnerne.Vi håper å se at dette utvides innen komiteens arbeid, slikat vi stadig kan ta opp utfordringene knyttet til spredningmed alle partnerne. Kontakter og konsultasjoner har ogsåbegynt med middelhavsdialoglandene. Arbeid pågår for åstyrke og utvide alle disse konsultasjonene. ■

”Bringing scientists together for progress and peace”

NATOs vitenskapsprogram støtter samarbeidsprosjekter mellom forskere fra allierte ogpartnerland. Programmet – som ikke er forsvarsrelatert – har som mål å stimulere tilsamarbeid mellom forskere med forskjellig bakgrunn, å skape varige bånd mellom

forskere, og å bidra til å støtte vitenskapelige samfunn i partnerland.

Detaljer finnes på NATOs web site: http://www.nato.int/science

NATOs VITENSKAPSPROGRAM


Umiddelbart etter 11. september gikk landene i Sentral-Asia sammen med de andre medlemmene av Det euro-atlantiske partnerskapsråd (EAPC) og fordømte betingel-sesløst angrepene og lovet å gjøre alt de kunne for åbekjempe terrorismens svøpe. Siden da har de holdt løftetved å gjøre territorium og ressurser tilgjengelige for deninternasjonale koalisjonen. Kasakhstan kunngjorde at devar villige til å støtte den amerikansk-ledede koalisjonenmed alle tilgjengelige midler den 24. september. På sammemåte har Den kirgisiske republikk, Tadsjikistan ogTurkmenistan gjort sin støtte til kampen mot terrorismeklar. Usbekistan har blitt et viktig element i kampen motTaliban, og annonserte den 5. oktober at de ville åpne sittluftrom for amerikanske fly og gi landingstillatelser påusbekisk territorium for søk-og-redningsaksjoner og huma-nitære oppdrag. Gitt at alle disse landene har hovedsakeligmuslimske befolkninger, viser deres støtte at, i motsetningtil det som Bin Laden hevder, den internasjonale kampenmot terror hverken er et korstog mot Islam eller et sam-menstøt mellom sivilisasjoner.

Angrepene den 11. september har vist udeleligheten avsikkerheten i det euro-atlantiske området. Alle landene stårnå overfor de samme truslene, enten de er i Nord-Amerika,Europa eller Sentral-Asia. Videre har angrepene og den føl-gende kampen mot terrorisme også satt i fokus Sentral-Asias betydning i forhold til euro-atlantisk sikkerhet ogbehovet for tettere samarbeid mellom NATO og dens sen-tralasiatiske partnere – ikke bare innen rammen av denpågående krisen, men også utover den.

Sentral-Asia og Europa har en lang historie med tetteforbindelser. I løpet av 1800-tallet tiltrakk regionen segoppmerksomheten til både det britiske og det russiskeimperium på grunn av Den store silkeveien, den viktigehandelsruten som knyttet Europa til Det fjerne Østen, somgikk gjennom området. I dag gir Sentral-Asias energireser-ver muligheten for store verdier for utviklingen av regio-nen. NATOs interesse i regionen i løpet av det siste tiår erimidlertid hverken resultatet av Sentral-Asias historie ellerdets økonomiske potensial. I stedet har Alliansen ønsket åbygge sikkerhet i Sentral-Asia som del av sin strategi medå bygge partnerskap med nye demokratier, møte nye sik-kerhetsutfordringer og fremme stabilitet i hele det euro-atlantiske området. Arbeidet med å få tettere partnerskapog samarbeid gjennom både Partnerskap for fred-program-met og EAPC har vært til nytte for alle parter.

Osman Yavuzalp arbeider med NATOs utvidelse og forbin-delser med Alliansens sentralasiatiske partnere i NATOsAvdeling for politiske saker

Da det ble klart at terroristangrepene mot USA den11. september hadde blitt planlagt av Osama BinLadens Afghanistan-baserte al-Qaida nettverk,

kom villskapen og dristigheten ikke som en stor overras-kelse på landene i Sentral-Asia. Det internasjonale samfun-net hadde selvfølgelig vært klar over den forverrede situa-sjonen i Afghanistan, og uttrykke bekymring for krenkelserav menneskerettighetene, den umotiverte ødeleggelsen avBuddha-statuene og arrestasjonene av internasjonale hjel-pearbeidere for angivelig å ha misjonert for kristendom-men. Den kirgisiske republikk, Tadsjikistan, Usbekistan ogi mindre omfang Kasakhstan hadde imidlertid førstehåndserfaring med den faren som Afghanistans Taliban-regimeutgjorde, etter i lang tid ha lidd under konsekvensene avnarkotikatrafikken og siden 1998 vært offer for flere streif-tog av terrorister knyttet til al-Qaida.

Landene i Sentral-Asia har faktisk vært blant de første tilå gjøre verden oppmerksom på den forverrede situasjoneni Afghanistan og den potensielle risikoen for internasjonalsikkerhet. Så tidlig som 8. september 2000 – ett år førangrepene på USA – advarte den usbekiske presidentenIslam Karimov FNs generalforsamling: ”Afghanistan harblitt et treningsområde og drivhus for internasjonal terro-risme” og ”Den pågående krigen i Afghanistan er en trusselmot sikkerheten ikke bare for landene i den sentralasiatiskeregion, men hele verden.”

Oppmerksomme på behovet for å gjeninnføre lov ogorden og å få en slutt på lidelsene til det afghanske folket,har Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan siden 1997prøvet å arbeide for en fredelig løsning på krisen iAfghanistan gjennom den såkalte ”6+2-gruppen”, en sam-ling land som omfatter China, Iran og Pakistan, og er støt-tet av både Russland og USA. I den senere tid har dennegruppen møtt ambassadør Lakdar Brahimi, FNs spesial-utsending til regionen, i New York den 12. november, i for-bindelse med FNs generalforsamling, for samtaler om etAfghanistan etter Taliban, og der representantene fra deseks nabolandene ga uttrykk for støtte til dannelsen av enbredt basert, multietnisk og fritt valgt regjering etterTaliban.

Ved frontlinjenMens NATOs sentralasiatiske partnere tar opp frontlinjeposisjoner i deninternasjonale koalisjonen mot terrorisme, undersøker Osman Yavuzalp

Alliansens forbindelser med disse landene.

Partnerskap for fred tilbyr en omfattende meny med sik-kerhetsrelaterte aktiviteter som dekker slike områder somsivil kriseplanlegging, krisehåndtering, språktrening,forskningssamarbeid og interoperabilitet for de væpnedestyrker. Fra denne menyen kan hver partner velge pågrunnlag av individuelle behov og prioriteter. Videre vilNATOs allierte, i henhold til Partnerskapets bestemmelser,konsultere med enhver partner, når han ønsker det, hvis denpartneren oppfatter en direkte trussel mot sin territorielleintegritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet.

To nøkkelprinsipper understøtter Partnerskap for fred.For det første, det er ikke rettet mot interessene til en tredjepart. Nøytrale land, slik som Østerrike, Irland, Moldova ogSveits, er også i stand til å dra nytte av den omfattenderekke aktiviteter som tilbys. For det andre, det søker ikke åerstatte eller duplisere andre samarbeidsinitiativer, menskal i stedet utfylle dem, slik som NATO alltid har respek-tert de spesifikke interesser og regionale vurderinger tilsine partnere. I Sørøst-Europa deltar for eksempel land i en

rekke parallelle, multinasjonale initiativer, og har spesiellebilaterale forbindelser seg imellom, i tillegg til å samarbei-de med NATO. På samme måte er Alliansen ivrig etter åstøtte ulike fellesaktiviteter der enkelte sentralasiatiskepartnere deltar, slik som Shanghai CooperationOrganisation eller The Conference on Interaction andConfidence Building Measures in Asia, og den respektererforbindelsene som har blitt bygget opp med Russland avhistoriske, geopolitiske og sosioøkonomiske grunner.

På grunnlag av denne forståelsen har NATO og de sen-tralasiatiske partnerne vært i stand til å gå sammen om fel-lesaktiviteter innen forskjellige områder. Strukturert dialogfinner sted mellom alliansemedlemmene og 27 partnerlandom stort sett alle saker av felles interesse, innen rammen avEAPC. Gjennom dette multilaterale forum har de sentrala-siatiske partnerne vært i stand til å holde de allierte og andrepartnere informert om utviklingen i regionen siden denTaliban-støttede terrorismen dukket opp. En rekke regiona-le sikkerhetssamarbeidsseminarer som tar opp sentralasia-

tiske sikkerhetsspørsmål har også blitt organisert underEAPCs ledelse. Disse har vært holdt i regionen for å hjelpeNATOs allierte og andre partnere til å få en bedre forståelseav forholdene på bakken. Det første fant sted i Tasjkent,Usbekistan i oktober 1999. Det at dette initiativet var så vel-lykket førte til en nytt seminar i Bisjkek, Den kirgisiskerepublikk i november 2000, og et tredje i Almaty,Kasakhstan i september 2001 – bare noen få dager etter ter-roristangrepene mot USA.

Sivil kriseplanlegging er et annet nøkkelområde for sam-arbeid. De sentralasiatiske land rammes ofte av naturkatas-trofer, slik som jordskjelv og oversvømmelser, og er derforivrige etter å undersøke tiltak for å beskytte byer og befolk-ning som er lokalisert i høyrisikoområder. Planlegging forslike sivile katastrofer og for å forberede veien for sivilmili-tært samarbeid innen katastrofesvaroperasjoner, gjøres let-tere ved deltakelse i arbeidsgrupper og aktiviteter organisertinnen rammen av Partnerskap for fred. Med dette for øyehar det blitt gjennomført skreddersydde kurs i Den kirgisis-

ke republikk i 1996, i Usbekistan i 1999 ogi Kasakhstan i 2001.

NATO og de sentralasiatiske partnernedrar også nytte av muligheten til å arbeidesammen på det vitenskapelige og teknolo-giske forskningsfelt. Rundt 120 NATOforsknings- og teknologistipend har blittgitt til fem sentralasiatiske land i de 8årene siden NATOs vitenskapsprogram bleåpnet for deltakelse fra partnerland. I okto-ber i år lanserte Vitenskapsprogrammet etviktig prosjekt, ”Den virtuelle silkemotor-veien”, for å gi Internett-tilknytning via etsatellittnettverk til de vitenskapelige ogakademiske samfunnene i 8 land i Sentral-Asia og det sørlige Kaukasus. AndreNATO-støttede vitenskapsprosjekter i

Sentral-Asia omfatter en pilotstudie om miljømessigbeslutningsfatting for vedvarende utvikling, som ble lan-sert i februar 2001, og som involverer Kasakhstan, Den kir-gisiske republikk, Tadsjikistan og Usbekistan; prosjektersom tar opp radioaktivitetsproblemer i de tidligere kjerne-fysiske prøvesprengningsfelter i Semipalatinsk i Sarzhal-regionen i Kasakhstan; og initiativer for å håndtere foru-rensning i Aralsjøen.

En gang scenen for Det store spillet, er Sentral-Asia fort-sett en region av avgjørende, strategisk betydning ved inn-gangen til det 21. århundre. Null-sum-spillene fra fortidenhar imidlertid nå blitt en del av historien. Nylige hendelserhar igjen vist klokskapen i å fremme samarbeid, stabilitetog sikkerhet gjennom hele det euro-atlantiske området.Mens Alliansen ikke hevder å ha løsninger på alle proble-mene der, eller andre steder, er den i stadig økende gradklar over at den langsiktige investering ved å bygge forbin-delser, bedre forståelse og styrke samarbeid, styrker sikker-heten for alle. ■

HOVEDNYTT


KAZAKHSTAN

CaspianSea

AralSea

UZBEKISTANKYRGHYZREPUBLIC

TAJIKISTAN

AFGHANISTANIRAN

TURKMENISTAN CHINA

PAKISTAN

Debatt

Hvor passer missilforsvar inn i pri-oriteringene av sikkerhetsutgiftene,i kjølvannet av den 11. september?

Høyt:Keith B. Payne er president i Det

nasjonale institutt for offentligpolitikk, formann for

Rådgivningsgruppen for avskrek-kingskonsepter i

Forsvarsdepartementet og assiste-rende professor ved Georgetown

universitetet.

Lavt:Joseph Cirincioneer direktør forIkke-sprednings-prosjektet vedCarnegie-institut-tet for internasjo-nal fred.

Kjære Joseph,

Det er tverrpolitisk enighet iWashington om å støtte forslaget omat missilforsvar bør være en ameri-kansk prioritet med hensyn til for-svarsutgifter, og det amerikanskepublikum gir sterk støtte til utplasse-ring av missilforsvar, slik det hargjort i mange år. Rundt to tredjedelerav det amerikanske folk tror faktiskat de allerede er beskyttet av missil-forsvar. Når sannheten blir kjent erde fleste ikke tilfreds.

Den mest fundamentale grunn forå gjøre missilforsvar til en prioriteter den nye, mangefasetterte, ballis-tiske missiltrussel. Den offentligerapporten fra september 1999 fraDet nasjonale etterretningsråd,Foreign Missile Developments andthe Ballistic Missile Threat to theUnited States Through 2015, under-streket at: ”I løpet av de neste 15årene vil USA trolig møte ICBM(interkontinentalt, ballistisk missil)-trusler fra Russland, China og Nord-Korea, trolig fra Iran, og muligensfra Irak.” Rapporten slo også fast atspredning av mellomdistanse, bal-listiske missiler ”har skapt en umid-

delbar, alvorlig og økende trusselmot amerikanske styrker, interesserog allierte, og har i betydelig gradendret de strategiske balanser iMidt-Østen og Asia.” Det faktum atenkelte av de landene som arbeidermed missilprogrammer, også byggerkjernefysiske, biologiske og kjemis-ke (NBC) våpen og støtter/gir ly tilterrorister, setter denne nye trusse-len i perspektiv.

Dagens spredningstrussel omfattergenerelt missiler med mindre rekke-vidde enn ICBM. Dette betyr imid-lertid ikke at forsvar mot langtrek-kende missiler bør ha lav prioritet.Tvert imot konkluderte den tverrpo-litiske Rumsfeld-kommisjonen iaugust 1998 at makter som er i ferdmed å utvikle ballistiske missiler,kan få ICBM-kapasitet i løpet avrundt fem år etter en beslutning om ågjøre det, og i mange av de årene kanvi være ukjent med at en slik beslut-ning har blitt tatt. Vi har blitt godtvarslet om mulighetene for en raskfremvekst av ytterligere ICBM-trus-ler. I enkelte tilfeller, slik som Nord-Korea, synes klokken allerede å tikkeog en avslappet reaksjon vil væreuklokt.

Selv om den mer omfattende mis-siltrusselen befinner seg mellom 5 og15 år fremover i tid, vil vi trolig ikkeha et modent forsvar når den trusse-len er tydelig og umiddelbar hvis viikke har et solid program nå. Å ventepå at en åpenbar nordkoreansk,iransk og/eller iraksk NBC-utstyrtICBM skal dukke opp før vi gir mis-silforsvar høy prioritet, vil være årisikere en lengre periode med ensårbarhet vi aldri har hatt før.

I tillegg har forsvarsministerDonald Rumsfeld nå offentligerklært at en ”banditt” stat har gjen-nomført en prøveoppskyting av etballistisk missil med mindre enninterkontinental rekkevidde, fra etskip til sjøs. Som følge av dette er detgalt å antyde at missiltrusselen motUSA er begrenset til ICBMer.

Det faktum at bandittmissiler kanvære relativt usof istikerte er ikkenoen trøst. Det er ikke nødvendigmed nøyaktighet for å true ellerangripe byer. Den hyppige, selvsikrepåstand om at mulighetene for etbanditt NBC-missilangrep er små,har heller ikke noen form fortroverdighet. Ingen kjenner mulighe-


tene for at noe slikt skal kunne skje.Det vi vet er at et missilangrep kandrepe hundretusener, kanskje millio-ner amerikanske og allierte borgere iett enkelt angrep. Muligheten for etslikt missilangrep er ukjent, menkonsekvensene vil være katastrofale.Å ta opp denne nye trusselen på enbetimelig måte må ha høy prioritet.

Missilforsvar er selvfølgelig ikkedet fullstendige svaret på denne trus-selen. Det er imidlertid en viktigingrediens i ethvert svar. Terrorist-angrepene den 11. september illus-trerer dumheten ved behagelige oghensiktsmessige påstander om atmotstanderne ”vil ikke tørre” ekstra-ordinære høyrisikohandlinger. Hi-storien er full av tilfeller der avskrek-kingen har sviktet fordi lederne av ogtil er villige til å tørre. Selv underDen kalde krigen overlevde USA ogSovjetunionen fordi ”vi var heldige”i henhold til forsvarsminister RobertS. McNamara. De nødvendige be-tingelser for at avskrekkingen skalfungere troverdig, vil i enda mindregrad passe i tiden etter Den kalde kri-gen. Dette er ikke fordi ”banditt”-ledere bør sees på som irrasjonelle,men fordi mange av de underliggen-de betingelsene som ble lagt til grunnunder Den kalde krigen som nødven-dige for at en forutsigbar avskrek-king skal virke som forutsatt, ikkelenger kan tas for gitt.

Trusselen fra missiler og masseø-deleggelsesvåpen (WMD) er reell ogøkende. Avskrekking er utilstrekke-lig, og hvis missilforsvar skal væretilgjengelige i forutsigbar fremtid,må det være en prioritet. Heldigvishar presidenten, Kongressen ogoffentligheten gjort den til det.

Hilsen Keith

Kjære Keith,

Den voldsomme partipolitiskekrigføringen som har karakterisertWashingtons politiske liv siden mid-ten av 1990-tallet, har nå heldigvisavtatt. Vi håper alle at den nye ånden

vil vare etter dagens krise.Prinsipielle uenigheter om viktigesaker gjenstår imidlertid, særlig medhensyn til missilforsvar. Det er ikkenoen tverrpolitisk enighet.

Representant John Spratt, en vik-tig, moderat, demokratisk leder i detamerikanske Representantenes hus,fortalte oss ved Carnegie-stiftelsen atdemokratene trakk seg fra missilfors-varssaker etter den 11. september”fordi vi ikke ønsket å være iangrepsposisjon overfor administra-sjonen i denne kritiske tiden”.Formannen for Senatets komité forde væpnede styrker, Carl Levin, skri-ver: ”De av oss som har hevdet at åensidig deployere et missilforsvars-system kan gjøre USA mindre, ikkemer, sikkert finner nye bevis for vårtstandpunkt i administrasjonens beun-dringsverdige, mangesidige svar påde siste terroristangrepene”.

Det er fortsatt dyp uenighet omtrusselen, de teknisk mulighetene,tidsplanen, kostnadene og de strate-giske konsekvensene ved å deployereet missilforsvar. Som du vet er detstor enighet om behovet for å pressefrem med deployering av forsvar motmissiler med kort rekkevidde ellerfor krigsteateret. Her er det endemonstrert trussel og større mulig-het for til slutt å få et system med ihvert fall en viss evne mot Scud-raketter, missiler med en rekkeviddepå rundt 180 km, og deres noe leng-re-rekkende fettere. Patriot fungerteikke i Gulf-krigen – til tross for deførste feilaktige oppfatninger og mervarige feilaktige påstander – men enforbedret versjon vil bli tatt i bruk i2002 og burde gjøre det bedre motenkle, kortrekkende trusler.Uenigheten om langtrekkende for-svar fortsetter imidlertid og ikke barelangs partigrenser. Mange embets-menn i utenriks- og forsvarsdeparte-mentene har svært forskjellige syns-punkter på programmet og nytten vedå holde fast ved ABM-avtalen. I mel-lomtiden er forsvarshauker og

finanshauker i det republikansk-kon-trollerte Huset delt med hensyn tilkostnader.

Ett eksempel på denne uenigheten– og på de alvorlige, teknologiske pro-blemene som plager programmet – erbeslutningen av Husets tildelingsko-mité i november om å kansellere satel-littsystemet som er så avgjørende forlangtrekkende missilforsvarssy-stemer. Det rombaserte, infrarødeSystem-Low er flere år etter planen ogprogramkostnadsberegningene harvokst til $23 milliarder fra $10 milli-arder bare siste år, uttalte Komitéen.Embetsmenn i Pentagon sier at missil-forsvaret ikke kan fungere uten satel-littene. Komitéens republikanskeledere sier at programmet plages avtekniske og konstruksjonsproblemerog har ganske enkelt vokst seg fordyrt.

Dette er bare ett av dusinvis tek-niske problemer som overbevistemissilforsvarstilhengere feier vekkmed det vanlige snakket omAmerikas tekniske evner. Det vilimidlertid ta år før vi vet om noe sys-tem vil fungere. Som forsvarsminis-ter Rumsfeld sa sist juli: ”Vi har ikkeet system. Vi har ikke en arkitektur.Vi har ikke en foreslått arkitektur. Altvi har er et par håndfuller av sværtinteressante forsknings-, utviklings-og testprogrammer.”

Selv om den 11. september åpen-bart ikke har endret synspunktenehverken til tilhengere eller motstan-dere – og du og jeg, Keith, er toutmerkede eksempler – har detendret det diplomatiske, politiske ogfinansielle miljø i stor grad. I denneNye verden vil trolig missilforsvars-programmer lide. ”Aldri igjen vil til-hengere av nasjonalt missilforsvarvære i stand til å hevde, som presi-dent Bush gjorde i mai, at ballistiskemissiler i hendene på bandittregimerutgjør ”dagens største trussel”, siersenator Levin. ”Ballistiske missilerer ikke bare terroristenes redskaper


KEITH B. PAYNEmotJOSEPH CIRINCIONE

…. Det er heller ikke trolig at terro-rister vil anskaffe ballistiske missilerfor fremtidige angrep. Når debattenom missilforsvar begynner igjen mådet være en fornyet forståelse av athver dollar som vi bruker på denminst trolige trusselen om ballistiskemissiler, er en dollar som ikke brukespå den mest trolige trusselen: terro-risme.”

Regningene for den nye krigenmot terrorisme stiger. Postvesenettrenger milliarder bare for å rensesine postanlegg; forsvar mot bioter-rorisme vil koste titalls milliarder;flyplassikkerhet milliarder mer; ogbare den militære kampen vil allere-de motta halvparten av de $40 milli-arder katastrofetildelinger somKongressen godkjente i september.Missilforsvar vil nå måtte konkurreremed nye forsvarskrav, hvorav de fles-te oppfattes av det amerikanske fol-ket som viktigere trusler. Disse erikke hypotetiske ”hva om”, men reel-le trusler som-allerede-har-skjedd-og-som-kan-skje-igjen.

Forsvar av hjemlandet betyr øketsikkerhet for kritisk infrastrukturinkludert dammer, kjernereaktorer,kjemiske fabrikker, broer, tunnelerog stadioner. Det betyr ikke bare ålagre vaksiner, slik presidentenønsker, men å pøse penger inn iakuttmottak og klinikker med størrestaber, trenings- og oppdagelsesut-styr, slik Kongressen ønsker. Det harallerede betydd at USA kjemper enkrig på to fronter – i Afghanistan ogpå flyplassene og postkontorene iAmerika. Missilforsvar er irrelevantfor begge kriger. Dette er et helt, nyttspill.

Hilsen Joseph

Kjære Joseph,

Du bestrider min påstand om at deteksisterer en politisk samstemmighetfor å prioritere å bruke penger på mis-silforsvar, og siterer erklæringer frarepresentant John Spratt og senatorCarl Levin. Utvalgte sitater represen-terer vanligvis et begrenset bilde. Hvisimidlertid det er det bevis du ønsker,vil jeg sitere følgende kommentarerfra de samme Kongressledere.

I motsetning til din antydning omat det ikke er noen ”påvist” trusselfra langtrekkende missiler, har repre-sentant Spratt erklært: ”Jeg tror det eren trussel om et tilfeldig, uautoriserteller villmanns missilangrep, someksisterer og som er i ferd med åutvikle seg, og jeg tror det vil væreklokt å ha et missilforsvarssystem forå møte denne trusselen.” Og, til trossfor din påstand om at det er generellstøtte bare for kortrekkende forsvar,snakker representant Spratt til fordelfor missilforsvar: ”Jeg har lengetenkt at et bakkebasert forsvar,deployert på to steder, er vårt beste,første skritt.”

Senator Levin har på tilsvarendemåte slått fast: ”Jeg deler målet om ågi det amerikanske folket effektivbeskyttelse mot den nye, langtrek-kende missiltrussel fra bandittland.”Og, for å legge vekt på mitt poeng,merk at senator Joseph Lieberman,den demokratiske kandidaten tilvisepresident, har erklært: ”Vi treng-er det nasjonale missilforsvaret. Vistår overfor en reell og økende trusselsom ikke kan møtes med våre kon-vensjonelle styrker og som ikke vilbli avskrekket av trusselen om gjen-gjeldelse.”

Videre hevder du at terroristangre-pene den 11. september endret detpolitiske klimaet bort fra støtte tilmissilforsvar. Det aller siste ogavgjørende bevis på det motsatte, erdet som faktiske har funnet sted i denlovgivende prosessen. En rapport fra

Husets komité for væpnede tjenester,som ble gitt ut like før den 11. sep-tember, slår fast: ”Komitéen slutterseg til presidentens tilnærming til for-svar mot ballistiske missiler, og følerseg oppmuntret over at de foreslåttemissilforsvarsprogram inkludererplaner om et flerlags forsvarssystemog realistisk utprøving, og at detutnytter all tilgjengelig teknologi.Komitéen godkjenner derfor adminis-trasjonens missilforsvarsprogram,med små tilpasninger, og anbefaler$8.2 milliarder, $2.9 milliarder merenn nivået for skatteåret 2001, til fort-satt utvikling av forsvar mot ballistis-ke missiler.” Den 25. september 2001godkjente hele Representantenes hus,med overveldende flertall 398 mot17, endelig den nasjonale forsvars-autorisasjonsloven for 2002. Det vilgi $7.9 milliarder til missilforsvar,mer enn $2.5 milliarder over 2001-nivå, og nesten $1 milliard mer ennanmodningen på 2002-budsjettet. Deendelige budsjettallene for missilfor-svar vil åpenbart avhenge av resulta-tet for den pågående konferansenmellom Senatet og Huset, og Senatethar foreslått lavere f inansi-eringsnivåer. På dette tidspunkt er detimidlertid klart at pengebruksnivåetsom skal gjøres tilgjengelig for mis-silforsvar vil bli betydelig øket i for-hold til 2001.

Den samstemmighet som jegbeskrev har holdt, og av gode grun-ner. Den 11. september ødela ikkeden offentlige eller politiske støttentil å bruke penger til missilforsvar. Istedet viste den hvor arrogant og dum”de-vil-ikke-tørre-å-angripe-oss”-holdningen er, og derfor hvor alvor-lig den nye ballistiske missiltrusselener. USA trenger ikke skrinlegge mis-silforsvar for å finansiere andre pro-grammer. Dette er ikke detenten/eller-valget som man ønsker åfremstille. Som det nye missilfors-varsbudsjettet og den nylige tilde-lingen på $40 milliarder til kriseanti-terrorisme viser, vil USA finansieredefensive evner mot et omfattende


KEITH B. PAYNE

Nye makter med ballistiskemissiler kan etablere enICBM-kapasitet innen

rundt fem år etter å ha tatten beslutning om det


sett av trusler, inkludert missilang-rep.

Hilsen Keith

Kjære Keith,

Jeg, du, den amerikanske Kon-gress, NATO og Russland støtter allemissilforsvar. Det er imidlertidomfattende kløfter i den tilsynelaten-de samstemmigheten. Alt avhengerav din definisjon på ”missilforsvar”.De fleste støtter forskning, kortrek-kende forsvar og utnyttelse av nasjo-nalforsvarsmuligheter. Det er imid-lertid bred motstand mot å oppheveABM-avtalen og gjennomføre et has-teprogram for å deployere ineffektiveavskjærere.

Budsjettet for missilforsvar harvirkelig est ut dette året, men dettekan være dets toppunkt. Politisk ogredaksjonell opinion over hele USAog Europa er overveldende for åbevare avtalebestemmelsene somhar bidratt til å holde våre land sikrei mer enn 50 år og med ansvarligebudsjetter. For eksempel hevder denmest omfattende distribuerte aviseni landet, USA Today, i en lederartik-kel den 22. oktober at: ”Missilfor-svars-programmet står som en flauinnrømmelse av at USA i løpet avsiste tiår har brukt betydelig mye tidog penger for å forsøke å møte denminst sannsynlige av alle trusler: enbandittstat som er villig til å begånasjonalt selvmord ved å sende i veget kjernefysisk missil. Den viktigeretrusselen fra lavbudsjetterroristermed livlig fantasi ble neglisjert.”

For budsjettåret 2002 har denføderale regjeringen budsjettert med$1.7 milliarder for å bekjempe terro-risme med masseødeleggelsesvåpen,som del av et budsjett på $9.7 milli-arder til den samlete innsatsen motterrorisme. Likevel vil vi, som dubemerker, bruke $7.9 milliarder påmissilforsvar. Vi må gjeninnførebalansen.

Hvis Osama bin Laden hadde etkjernefysisk våpen, er det få som tvi-ler på at han ville bruke det. Hvorville han ha fått det fra? Høyst sann-synlig fra de enorme, dårlig sikredelagre med materiell, våpen og eksper-tise som fortsatt finnes i Russland ogandre tidligere sovjetstater – noeninnen 800 km fra Afghanistan. Derforer det så viktig å sikre og ødelegge de20.000 russiske, kjernefysiske våpenog 1.100 tonn spaltbart materiale, ogf inne arbeide til de tusener avarbeidsløse, kjernefysikere og bio-krigføringseksperter. Vi bør tredoblede $700 millioner pr år som USAsregjering bruker på fellestrusselreduksjonsprogrammer medRussland (og bidra til å overbeviseDen europeiske union om å begynneå bruke betydelige beløp også). Hvisvi gjorde det, ville vi sikre og fjernemesteparten av trusselen innen åtte år.

Dette er det tragiske ved møtetmellom Bush og Putin i Crawford. Allden gode humoren og den godematen etterlot fortsatt den nye, strate-giske rammen i et tomt skall.Muligheten for å legge inn bindendevåpenreduksjoner og sikre russiskearsenaler mot å bli bestjålet av terro-rister ble oversett på grunn av deholdningene du og andre har forfek-tet. Uenighet om et missilsystem-forsvar som bare eksisterer på papi-ret, hindret fremgang innen reduksjonav virkelige, kjernefysiske trusler.

Selv etter at den internasjonalekoalisjonen knuser al-Qaida og riverdens amerikanske og europeiske cel-ler opp med røttene, vil det fortsattvære andre terroristtrusler. Det vilalltid være en etterspørsel etter mas-seødeleggelsesvåpen fra terrorister.Vårt beste forsvar er å reduserebeholdningene. Dette er i bunn oggrunn det du og jeg er uenige om.Missilforsvar har en rolle å spille i etomfattende forsvar. For deg er det enledende rolle. For meg er det kun enrolle i et større og viktigere drama.

Hilsen Joseph

Kjære Joseph,

Jeg setter pris på din tilslutning tilmissilforsvar og at du er enig i mitthovedpoeng om at det er en ameri-kansk, politisk samstemmighet om åprioritere missilforsvar når det gjel-der pengebruk. Det er ikke noe somantyder at denne politiske samstem-migheten er i ferd med å gå i stykker.De siste meningsmålingsdata fra PewResearch Center avslører for eksem-pel at siden den 11. september harden allerede sterke offentlige støtte tilforsvarsutgifter og missilforsvar øket.

Jeg er enig med deg i at missilfor-svar bare er en av en rekke amerikan-ske og allierte sikkerhetsbehov.Missilforsvar er imidlertid avgjøren-de og det er ikke nødvendig å velgemellom det og andre sikkerhetsbe-hov, f inansielt eller operativt.Kongressen vil helt riktig og åpen-bart finansiere missilforsvar og andrebehov. Den siste krisebevilgningenpå $40 milliarder til antiterrorisme,vil for eksempel bygge på eksisteren-de sivile og militære mottiltak.

Vi er også enige om behovet forbalanse. Den eksisterende ”ubalan-se” skyldes imidlertid fullstendig fra-vær av missilforsvar, USAs og dealliertes totale sårbarhet overfor etmissilangrep. Ingen annen sårbarhethar blitt akseptert med slik sinnsro.Vi arbeider for å korrigere denneubalansen slik at et fremtidig biolo-gisk- eller kjernevåpenutstyrt missilikke f inner Amerika så uforberedtsom det var for den 11. september. Åskyve unna missilforsvar nå, stiltoverfor en åpenbar, ny missiltrussel,


JOSEPH CIRINCIONE

Missilforsvar vil nå måttekonkurrere med nye

forsvarsbehov, som defleste amerikanere ser påsom å ta opp viktigere

trusler


vil være like dumt som ikke å arbeidefor de ikke-sprednings- og motterror-tiltak som du helt riktig godtar.

Din beskrivelse av Crawford-topp-møtet er merkelig. I en koselig atmo-sfære forsvant åpenbart gamle uover-ensstemmelser. Samtidig som alleSTART-begrensninger og veri-fiseringstiltak effektivt blir bevart,kunngjorde president Bush eneståen-de reduksjoner i amerikanske kjerne-styrker, og Russlands presidentVladimir Putin fulgte opp. Dettegjennombruddet kunne bare f innested ved å bryte gjennom gammel-dagse forhandlinger i stilen fra Denkalde krigen. Enkelte beklaget segover bortfallet av fremgangsmåtenfra Den kalde krigen, men den haddeblitt et hinder for mer vennligsinne-de, politiske forbindelser og tilsva-rende kjernefysiske reduksjoner. I til-legg søkte president Bush, både iCrawford og tidligere, en felles løs-ning på spørsmålet om ABM-avta-len, og president Putin viste stor flek-sibilitet. Denne felles løsningensynes å være i ferd med å vokse fram,til skuffelse for enkelte missilfors-varskritikere. Crawford reflektertenoe nytt i de amerikanske forbindel-sene med Russland, og det er bra.

Hilsen Keith

Kjære Keith,

Det var ikke den ”gammeldagse”rustningskontrollprosessen somsperret for kjernefysiske reduk-sjoner; det var den republikanskeKongressen. Republikanerne vedtoklover som forbød president Clinton ågjøre det som president Bush nettopp

gjorde. Republikanerne blokkertepresidentene Clintons og Jeltsinsarbeid for å redusere hver side til2.000-2.500 stridshoder. USA ogRussland var enige, de kunne bareikke få Kongressen med seg.

President Bush omfavnet i hoved-sak målene til Clinton og Jeltsin fra1997, uten den verifiseringen som enavtale inneholder. Hans tall på 1.700-2.200 er lavere bare fordi han ikkelenger teller stridshoder på under-vannsbåter og bombefly som er tiloverhaling som ”deployert”. Medbare en til to ubåter til overhaling tilenhver tid, hver med 192 stridshoder,reduserer dette tallene magisk, uten åendre styrken. Det er mindre i dette”gjennombruddet” enn det man kanse.

På samme måte er det med missil-forsvar. Du insisterer på å prøve åpakke inn dette programmet i en stor-slagen samstemmighet, et slags over-veldende, offentlig ønske. Ikke noeav dette eksisterer. La oss gå utoverdenne tiår gamle debatten. Dette ernoe du og jeg og resten av Alliansenkan bli enige om. La oss arbeide foret aggressivt testprogram for missil-forsvar, som vil gå utover forenklededemonstrasjoner, til virkelige strids-forhold mot flere mål med realistiskeavledningsmidler og realistisk tilba-kevendingshastighet. Hvis et sliktforsvar virker, kan vi utarbeide fellesdeployeringsplaner som øker USAssikkerhet, i stedet for å redusere denved å starte nye konflikter.

Alt vi behøver er noen modifise-ringer av ABM-avtalen. Russerne erforberedt på å tillate et nytt prøvefelti Alaska samt testing av radarer ombord i Aegis-skip – de to områdeneder dagens tester ”kommer borti”avtalen. Som utenriksminister ColinPowell nylig fortalte The New YorkTimes magazine: ”Vi kan ikke gjøredette på grunnlag av personlige for-hold. Det må være på grunnlag avvåre nasjonale interesser over tid.”

Som betyr, sa Powell, ”At du kodifi-serer den på en måte.”

Med debatten om ABM-avtalenbak oss, blir missilforsvar bare etannet program som konkurrerer ompenger og overlever på sine egnemeritter. Vi vil bevare den internasjo-nale koalisjonen og det nasjonalesamholdet som vi nå har. Det vil laoss arbeide sammen for å redusere detruslene vi begge er enige om er denviktigste, internasjonale prioritet.

Hilsen Joseph

Sammendrag: Begge debattante-ne var enige om at hendelsene den11. september hadde understreketUSAs og de alliertes sårbarhet for enomfattende rekke sikkerhetstruslersom krever umiddelbar oppmerk-somhet og økede utgifter. De ønsketogså velkommen Kongressens god-kjenning av $40 milliarder krisetilde-linger i september og begge partierstilnærming til å ta opp dagens krise.De var imidlertid uenige om de $7.9milliarder øremerket for missilfor-svar i 2002 var den beste bruken avdisse ressursene. For Keith B. Paynevar det avgjørende å investere i dag,for å tette igjen et massivt sikkerhets-gap, nemlig ICBM-trusselen, somhadde blitt identif isert i 1998 avRumsfelt-kommisjonen. Videre vardet ingen konflikt mellom pengebrukpå missilforsvar og på andre priori-terte områder. For Joseh Cirincionevar kostnaden, den tekniske gjen-nomførbarheten, trusselen og de stra-tegiske konsekvenser ved missilfor-svar slik at det var en lavere prioritetenn slike områder som forsvar motbioterrorisme, flyplassikkerhet, fel-les trusselreduksjonsprogrammer ogavskrekking, som måtte taes oppumiddelbart.


KEITH B. PAYNE

Missilforsvar eravgjørende og det er ikke

nødvendig å velgemellom det og andre

sikkerhetsbehov


JOSEPH CIRINCIONE

Missilforsvar spiller enenkelt rolle i et større

drama


fryktet et snarlig, vestligangrep i Europa, som hantrodde ville komme i kjøl-vannet av en rekke, vestligetap i Korea. Som følge avdette hevdet Mastny at detandre så på som et krav omå forberede for angrep motVesten, i virkelighetenburde tolkes som et krav omå foreberede for forsvar avØst.

Nye bevis, avdekket iarkivene i den tidligere

Østblokken, synes å gi ny vekt til Mastnys argumenter. Isærlig grad referater fra møtet i Moskva i januar 1951, ned-tegnet av den rumenske forsvarsminister Emil Bodnaras ognylig avdekket i Bukarest, synes å bekrefte den defensivekarakteren av Stalins hensikter, en tolkning som er ytterli-gere støttet av det faktum at det ikke ble gjort noen forbe-redelse for en invasjon av Vest-Europa den gang. Langt inni 1950-årene konsentrerte faktisk alle de kommunistiskehærstyrker i Europa seg om territorielt forsvar. Fra de tsjek-kiske arkivene vet vi for eksempel at selv om militære øvel-ser av og til inkluderte offensive operasjoner, fant de nestenaldri sted utenfor Tsjekkoslovakia. I de få tilfeller da man såfor seg korte angrep på fremmed territorium, var det kuninnen rammen av et vellykket motangrep.

Hvis bevis fra de tsjekkiske arkivene er utførlige, girdokumenter som nylig er funnet i Polen mer avgjørendebevis på den defensive tenkingen i Østblokken på den tid.Skrevet da Polens forsvarsminister var den sovjetiske mar-skalk Konstantin Rokossovskij, var den polske hærs krigs-plan fra 1951 helt klart basert på antakelsen om at en vest-lig, militær invasjon var uunngåelig og derfor fokusererden på defensive tiltak som skulle finne sted på polsk ter-ritorium. Forfulgt av minnet om nazi Tysklands overras-kende invasjon i 1941 kunne de østlige militærstrategeneikke forutse den neste krigen i andre former enn en sombegynte med et vestlig angrep. Paradoksalt søkte østligemilitærplanleggere derfor, i en tid da vestlige beslutnings-takere var besatt av den sovjetiske trusselen, ikke noe merenn å fange opp det som de så som en umiddelbart fore-stående, vestlig invasjon.

Hvis sovjetiske hensikter i de tidlig 1950-årene nå synesmindre ambisiøse enn man da trodde, rettferdiggjør dettede som stilte spørsmål ved behovet for vestlig innsats for å

Petr Lunak er oppsøkende redaktør i NATOs presse- og infor-masjonskontor og en tsjekkisk forsker som deltar i prosjektet omden parallelle historien til NATO og Warszawa-pakten.

Perioden etter sluttenpå Den kalde krigenhar vært særlig stimu-

lerende for de som studererden perioden. Mens forske-re under normale forholdmå vente flere tiår før gra-derte dokumenter off-entliggjøres, har Østblok-kens bortgang blitt fulgt avåpningen av arkivene ienkelte tidligere Warszawa-paktland, noe som i sin turhar gitt hittil utroligemuligheter for studier. I 1999 ble et internasjonalt prosjektkalt Parallellhistorien til NATO og Warszawa-pakten eta-blert, og samlet forskere både fra Øst og Vest for å vurde-re opptegnelsene til de to alliansene under Den kalde kri-gen. I prosessen blir sentrale stridsspørsmål – slik som inn-holdet i trusselen fra Warszawa-pakten, den relative betyd-ning av kjernefysisk avskrekking og årsakene tilØstblokkens sammenbrudd – revurdert, med nye bevisersom utfordrer den konvensjonelle kunnskap.

Tradisjonelt ble faren for at Den kalde krigen skulle blivarm regnet som størst tidlig på 1950-tallet, i kjølvannet avNord-Koreas invasjon i Sør-Korea. Som Konrad Adenauersa i sine memoarer: ”Stalin planla den samme metode forVest-Tyskland som hadde blitt brukt i Korea.”Oppfatningen om en snarlig sovjetisk marsj inn i Vest-Europa i 1950-årene ble støttet av mange historikere,inkludert den daværende utflyttede tsjekkeren KarelKaplan i Dans les Archives du Comité Central: Trente ansde secrets du Bloc Sovietique (Michel, 1978). På grunnlagav et intervju med den tidligere tsjekkiske forsvarsministerAlexej Cepika, hevdet Kaplan at Stalin krevde at Øst-Europas kommunistledere skulle forberede en invasjon avVest-Europa på et møte i Moskva i januar 1951.

Denne tolkningen av begivenhetene har senere blittutfordret av mange forskere. Overbevist om at Sovjet-unionen aldri var en slik formidabel fiende, konkluderte foreksempel den tsjekkisk-fødte, amerikanske historikerenVojtech Mastny i The Cold War and Soviet Insecurity: TheStalin Years (Cambridge University Press, 1996) at Stalin

Omvurdering av allianseneunder Den kalde krigen

Petr Lunak vurderer hvordan dokumenter som er oppdaget i Warzawa-pakt arkiverpåvirker og utfordrer vanlige oppfatninger av alliansene under Den kalde krigen.

Krigere fra Den kalde krigen: The Parallell History of NATO and the WarsawPact project har ført sammen vitenskapsmenn fra både Øst og Vest

hindre det som man trodde var et snarlig, sovjetisk angrep?For å gjøre en slik vurdering er det viktig å ta flere til-leggsfaktorer i betraktning. For det første, det vi nå vet idag, er ikke det som vestlige ledere visste den gang. For detandre, selv om vi vet at Stalin ikke ønsket å gjenta Korea-erfaringen i Europa, er det ikke klart om hans holdningville ha vært den samme dersom NATO ikke eksisterte.Hans beslutning om å gi sin tilslutning til angrepet på Sør-Korea sommeren 1950 var faktisk trolig basert på en mis-tolkning av den sannsynlige, amerikanske reaksjon etter atden daværende, amerikanske utenriksminister DeanAcheson offentlig hadde utelukket den koreanske halvøyafra den amerikanske sikkerhetssfæren. Da USA interve-nerte i Korea, kunne Stalin være nesten helt sikker på at deogså ville overholde sine for-pliktelser under Washington-traktaten i Europa. Hvis der-for NATOs eksistens ikke lyk-kes i å avskrekke et kommu-nistisk angrep på Korea vardet likevel uunnværlig som enforsikringspolise for Vesten itiden etterpå.

Skiftet fra defensiv tiloffensiv tenking i Warszawa-pakten synes, ironisk nok, åha funnet sted i perioden somtradisjonelt har blitt sett påsom en tid med bedrede for-hold mellom Øst og Vest etterStalins død. Denne endringenvar nært forbundet med enrevurdering av rollen til kjer-nefysiske våpen. Selv omStalin var ivrig etter å anskaf-fe seg kjernefysiske våpen, såhan ikke på dem som enavgjørende, strategisk faktorblant annet på grunn av dereslave antall. I kjølvannet avStalins død begynte sovjetiskestrateger å diskutere følgeneav kjernefysisk krig, i en tid da kjernefysiske våpen aller-ede dannet hjørnesteinen i NATOs doktrine om massivgjengjeldelse. På denne måten ble kjernefysiske våpen forsent inkludert i de strategiske planene til øst-europeiskehærstyrker i midten av 1950-årene. Denne diskusjonen ogfølgene av den er brilliant beskrevet av Herbert Dinersteini War and the Soviet Union: Nuclear Weapons and theRevolution in Soviet Military and Political Thinking(Praeger, 1959) og Raymond Garthoff i Soviet Strategy inthe Nuclear Age (Praeger, 1958).

Som disse og andre forfattere har pekt på, var det grunn-leggende ulikheter i forståelsen av kjernefysisk konflikt ogdens mulige konsekvenser i Øst og Vest. I henhold til sov-jetiske militærplanleggere på den tid, ville kjernefysiske

SPESIAL


våpen bestemme farten på krigen, men ikke hele denskarakter. Siden kjernefysiske våpen forkortet krigens sta-dier vesentlig, ble det hevdet fra sovjetiske strateger, villedet være nødvendig å prøve å ta initiativet med kraftige,kjernefysiske og konvensjonelle forkjøpsangrep. Mensvestlige planleggere aldri tenkte seg handlinger utover detførste, massive, kjernefysiske sammenstøt – som kan seesi NATO Strategy Documents: 1949-1969 redigert avGregory Pedlow (NATO, 1997) – antok sovjetiske strategerat deres massive angrep ville forberede grunnen for enbakkeoffensiv. Overbevist om muligheten til å vinne enkjernefysisk krig, så Østblokkens operative planer en slikkonflikt som et realistisk scenario, og dermed ble enhvervestlig avskrekking redusert og gjorde krig farlig mer rea-

listisk som en mulighet.

Denne grove, militæretenkningen kan også sees i enplan som jeg oppdaget imilitærarkivene i Praha, hvisdetaljer kan finnes på websiten til Parallell History ofNATO and the Warszaw Pactog som vil bli analysert i enkommende utgave avInternational Cold War His-tory Bulletin. I henhold tildette dokumentet, som date-res til 1964, forventet dedaværende tsjekkoslovakiskeog sovjetiske militærplanleg-gere å rykke inn i Frankrike iløpet av noen få dager vedutbrudd av krig, ta Lyon denniende dagen og gjøre Vest-Europa til et kjernefysiskinferno.

Den tsjekkoslovakiskekrigsplanen fra 1964 så bortfra muligheten for en ikke-kjernefysisk krig i Europa ogantok at krigen ville starte

med et massivt, kjernefysisk angrep fra Vesten. Skrevet iperioden med avspenning etter avslutningen av den førstevåpenkontrollavtalen, Prøve-stanstraktaten fra 1963, viserden at de sovjetiske lederne på den tid fortsatt var bundetav de leninistiske oppfatninger om en aggressiv, vestligblokk, synspunkter som de sovjetiske lederne og deres øst-europeiske allierte hadde langt inn i 1980-årene. Planen ernoe av en åpenbaring, etterson det kommer frem at NATOsdoktrine om fleksibel gjengjeldelse, som søkte å styrke tro-verdigheten av avskrekkingen ved å begrense konflikten tilet tilsynelatende håndterbart nivå, ikke lyktes i å ta motetfra sovjeterne som trodde på å vinne en kjernefysisk krig.Videre indikerer den at sovjeterne ikke hadde noen illusjo-ner om muligheten til å kjempe enten en konvensjonelleller en begrenset, kjernefysisk krig.

Den tsjekkoslovakiske krigsplanen fra 1964

Selv om amerikansk, kjernefysisk overlegenhet ikke lyk-tes å hindre de sovjetiske ledere fra å balansere på en kjerne-fysisk knivsegg under de to store krisene under Den kaldekrigen –Berlin i 1961 og Cuba i 1962 – har den avskrek-kende virkningen av de vestlige, kjernefysiske våpnenegenerelt blitt tatt for gitt. Som John Mueller imidlertid anty-der i Retreat from Doomsday: The Obsolenscence of MajorWar (Basic Books, 1989), synes vestlig tro på kjernefysiskavskrekking hverken å ha vært den eneste tenkelige, ellersogar den mest pålitelige måten å hindre utbrudd av en tred-je verdenskrig. I henhold til dokumenter som ble avdekketgjennom Parallell History-prosjektet, synes det faktisk tilog med i det siste tiår av Den kalde krigen, som om russernevar mindre opptatt av det nøyaktige antall kjernefysiskevåpen på begge sider og i stadig større grad var bekymretfor at de ville sakke akterut innen konvensjonelle våpen –særlig på feltet høyteknologiske høypresisjonsvåpen – derde en gang hadde et klart forsprang. Selv omdebatten om virkningen av vestligavskrekking på russerne fortsatt er resul-tatløs, synes Vestens konvensjonellevåpen og en klar viljetil å bruke dem å havært i det minstelike effektiv somavskrekking, somtrusselen om kjernef-ysisk Armageddon.

Er det riktig å si atØstblokken brøt sam-men under vekten avdens egen fallitt og atVesten bare spilte enmarginal rolle i dens død?Eller var Vesten, nærmerebestemt NATO, avgjør-ende for denne hendelsen? Svaret kan være heller subtilt.Som Mastny hevder i sin fantastisk vitenskapeligeLearning from the Enemy: NATO as a Model for theWarsaw Pact (Zürcher Beiträge zur Sicherheits politikkund Konfliktforschung, Nr. 58, 2001), var NATO ikke bareen motstander, men på mange måter en modell for hvordanman skulle håndtere Warszawa-paktens stadige kriser. SomMastny imidlertid viser, øket de forskjellige forsøkene på åetterlikne NATO til slutt den krisen.

Forskjellen mellom NATO og Warszawa-pakten var liketydelig som den var avgjørende. NATO ble skapt etteranmodning av de vesteuropeiske regjeringer, og, til trossfor USAs lederskap, som ikke ble diskutert, var det et sam-funn av likesinnede. I motsetning ble Warszawa-paktenskapt av Sovjetunionen der de andre medlemmene i begyn-nelsen hadde minimal innflytelse. Da Nikita Krutsjovetablerte Warszawa-pakten i 1955, angivelig som svar på atForbundsrepublikken Tyskland ble med i NATO, var faktiskbeslutningen om å gjøre det fremfor alt et taktisk trekk. Vedå foreslå samtidig oppløsning av begge alliansene trodde

Krutsjov at han kunne bli kvitt NATO, samtidig som et sys-tem av bilaterale forsvarsavtaler med de øst-europeiskelandene ble opprettholdt.

Likevel, da Warszawa-pakten var blitt etablert, fant desovjetiske lederne det stadig vanskeligere å motstå forsøkfra de øst-europeiske allierte til å forandre den til en ekteallianse, ikke ulik NATO. Da det første reformarbeidet ikkeførte til håndgripelige resultater, undergravde russernesmangel på evne til å gi sine allierte en mer likeverdig statusentusiasmen blant enkelte øst-europeiske allierte for dennyetablerte alliansen. Sovjetunionens øst-europeiskeallierte befant seg i stadig økende grad i en situasjon der devar forpliktet til å dele risikoen som fulgte av sovjetiskeforetak, uten å ha noe å si når det gjaldt å håndtere dem. Pådenne måten, i kjølvannet av Cuba-krisen i 1962, vet vi nåat Bukarest i hemmelighet lot det bli kjent for Washington at

Romania hadde til hensikt å forbli nøytral i til-felle en kjernefysisk konflikt.

Mastny skriver atmens man varmotvillige mot ågi de øst-euro-peiske allierte merå si enn det som varnødvendig, innsåsovjeterne nødven-digheten av å gi deallierte en følelse avtilhørighet i kjølvan-net av økende, rumen-sk uenighet og invasjo-nen av Tsjekkoslovakiai 1968. Resultatene avdenne pågående refor-men var imidlertid bland-

ete. Mens man prøvde å tilfredsstille de alliertes ønske omen mer likeverdig allianse, ble det raskt klart at russerneikke ville være i stand til å gi dem det de virkelig ønsket,nemlig tilsvarende konsultasjoner som de vesteuropeiskelandene sikret seg gjennom NATO. På den andre side lyktesrusserne med å utdanne et offiserskorps som var lojale motMoskva ved å smi en mer likeverdig forbindelse med mil-itære etablissementer i forskjellige øst-europeiske land.Dette reddet dem for eksempel fra å måtte invadere Polentidlig på 1980-tallet, der den umiddelbare krisen ble midler-tidig løst gjennom det militære kuppet til general WojciechJaruzelski. Da den siste sovjetiske lederen MikhailGorbatsjov prøvde å blåse nytt liv i Østblokken, forverretimidlertid bare hans ønske om å forene en vestlig allianse-type av likeverdige, med et fornyet sovjetisk system, krisentil Warszawa-pakten og fremskyndet dens bortgang.

Detaljer fra The Parallell History of NATO and theWarsaw Pact project, alle nøkkeldokumenter og

resultatene av den historiske forskningen, er tilgjengeligepå Internett på www.isn.ethz.ch/php

SPESIAL


Avslørende lesing


STATISTIKK

Internasjonal terrorismeLand som mistet innbyggere den 11. september 2001

Internasjonale døde i regioner, 1995-2000

Områder i blått mistet innbyggere

Afrika Asia Eurasia Latin- Midt- Nord Vest-Amerika østen Amerika Europa

860

28

344

5379

185

102

29 20 27

610

3

4618 11 9 20

445

1097

480

3169

0 0 7 0 0

287

503

17 164

5639

1507

635

12

195

68

0

405

690

898

Internasjonale angrep i regioner, 1995-2000

Afrika Asia Eurasia Latin- Midt- Nord- Vest-Amerika østen Amerika Europa

10 11 1121

5255

1611

2149

7298

524

42

3531

9284

128

121

193

45 4537

2516

0 013

20

272

121

52

8530

14

111

31

0

48

1995

1996

1997

1998

1999

2000

Kartet ovenfor og statistikkene kommer fra det amerikanske utenriksdepartements web site: www.state.gov

Partnership in ActionBrosjyre som ser tilbake på etableringen og utviklingen avpartnerskapsideen og undersøker hvordan partnerskapvirker i praksis

ALLE PUBLIKASJONENE ER TILGJENGELIG PÅ ENGELSK OG FRANSK; MANGE ER OGSÅ TILGJENGELIGE PÅ ANDRE SPRÅK

Alle spørsmål og bestillinger av trykkede kopier skal rettes til:Office of Information and Press - Distribution UnitBld Leopold III - 1110 BRUSSELS, BELGIUMTel: 00-32-2 707 5009Fax: 00-32-2 707 1252E-mail: [email protected]

Elektroniske versjoner av disse publikasjonene er tilgjengeligepå NATOs web site (http://www.nato.int)

Web siten inneholder også offisielle erklæringer, pressemel-dinger og taler, og annen informasjon om Alliansens struktu-rer, politikk og aktiviteter, i tillegg til å tilby forskjellige on-linetjenester.

NATO UpdateUkentlig web-basert informasjonsark som kort dekker NATOs

aktiviteter og hendelser, og gir et bredt overblikk overallianseomfattende initiativer (kun elektronisk utgave:

www.nato.int/docu/topics/update/index.htm)

NATO Topics Visuell presentasjon av Alliansen som skisserer milepæler i NATOsutvikling og sentrale spørsmål på dens nåværende agenda (kunelektronisk utgave: www.nato.int/docu/topics/2000/home.htm)

The Reader’s Guide to the Washington Summit Samling av alle de offisielle tekstene og erklæringene som blegitt ut på NATOs toppmøte i Washington i april 1999, inkludert

bakgrunnsinformasjon om Alliansens programmer og aktiviteter

NATO 2000CD-rom som fremstiller grafisk Alliansens utvikling og beskriv-er den tilpasning Alliansen har gått gjennom for å møtesikkerhetsutfordringene i det 21. århundre

NATO and Russia: Partners in PeacekeepingInformasjonsark som beskriver praktisk samarbeid på bakken

mellom fredsbevarere fra Russland og NATO på Balkan

The NATO HandbookEn omfattende guide til NATOs målsettinger og aktiviteter,slik som den nåværende politikk og strukturer; inkludert enkronologi over Alliansens historie

NATO in the 21st centuryIntroduksjonsbrosjyre om Alliansen som gir en oversikt over

dens historie, politikk og aktiviteter