NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente

også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv om det

skinner gjennom at de verken tror det er særlig nyttig, og trolig ikke nødvendig.

Effekten av å senke renten til null eller negativ er todelt;

1. svakere kronekurs

2. lavere pengemarkedsrente, og derigjennom lavere utlånsrenter til kunder

Sentralbanken i Europa valgte på deres rentemøte å annonsere tiltak for å bedre

bankers tilgang på lån, og betaler nå i realiteten banker for å låne ut til kunder. Vi

tror Norges Bank kan ta lærdom fra ECB, og øke virkemidler for å bedre

kredittgivning til bedrifter, heller enn å ensidig senke renten. Baksiden av å senke

renten videre vil være å øke gjelds - og boligpriser enda mer. Det er uheldig. Det

Norge trenger i en krevende omstillingsfase er risikovillig kapital til bedrifter og

grundere som ønsker å satse. Enda lavere boliglånsrenter er ikke medisinen for det.

Den største risikofaktoren for norsk økonomi er privatkonsumet, som står for 50%

av BNP. Troen på norsk økonomi har ikke vært lavere enn siden krisen på 1990-

tallet. Fortsetter denne trenden, vil privatkonsumet bli enda lavere, og norsk

økonomi risikerer en bråstopp. Presset vi da øke for å bruke enda mer oljepenger

over statsbudsjettet. Skulle regjeringen bli fristet til å øke pengebruken, bør den da

i så fall kun gå til konkrete midlertidige tiltak, og tiltak som kan bidra til

nyetableringer og aktivitet i de områder langs kysten som er hardest rammet.

Utsiktene for vekst i USA ser bedre ut enn ved årets start. Bedriftene er mer

positive, og flere melder seg ledige i tro på at det nytter å søke jobb. Et svært

moderat inflasjonspress gjør at sentralbanken kan gi seg god tid med å heve

rentene. Det har igjen svekket USD, noe som er positivt for amerikanske bedrifter.

Utsikter til bra vekst i USA, og til kun en forsiktig renteoppgang de neste par årene

er godt nytt for finansmarkedene.

Norge: laveste tro på norsk økonomi siden krisen på 1990-tallet

Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

4. april 2016

Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@sparebank1.no

www.sparebank1.no

Side 2 av 10 ● 4. april 2016

RENTEKUTT I NORGE OG EUROPA

Både den Europeiske sentralbanken og Norges Bank kuttet renten til rekordlave nivå i mars. ECB kuttet renten

på bankers innskudd i sentralbanken med 0,1 %-poeng til -0,4%. Samtidig lettet sentralbanken bankers

tilgang på likviditet ved å tilby billig kortsiktig lån, og langsiktig funding (TLTRO) til negativ rente. Dermed

betaler i realiteten sentralbanken private banker for å låne ut penger! ECB økte de månedlige kjøpene av

obligasjoner fra EUR 60 til 80 mrd, og inkluderte obligasjonslån fra større industribedrifter. Norges Bank kuttet

som ventet renten til 0,5% i mars, og la frem en ny rentebane som indikerte minst ett nytt rentekutt. Dermed

holder Norges Bank døren åpen for nullrente. Vi tror det kan være vel så viktig også i Norge å diskutere

målrettede tiltak for å sikre at risikovillig kapital kommer ut til små bedrifter, og til grundere. Selv om Norges

Bank kutter renten, så stiger bankers og bedrifters kostnader knyttet til innlån i obligasjonsmarkeder. Dermed

må bankene trolig vurdere å øke utlånsrenten til bedrifter, til tross for rentekutt. Boliglånsrenten har heller

ikke blitt kuttet like mye som det sentralbanken kuttet renten, siden bankenes innlånskostander også for

boliglån hentes i obligasjonsmarkedet. ECBs utvidede program for kjøp av obligasjoner i markedet kan ha en

positiv smitteeffekt over på obligasjonsmarkedet for norske banker og bedrifter. Det vil da kunne senke

bankenes innlånskostnader noe fremover.

Fredag kom arbeidsmarkedsrapporten for USA, og den viste at det ble skapt 215 000 nye jobber i mars.

Arbeidsledighetsraten steg fra 4,9% til 5%, etter at flere meldte seg ledige. Det er et tegn på styrke at flere

melder seg ledige i tro på at de kan få seg arbeid. Sysselsetningsgraden har dermed steget fra et bunnivå i

september i fjor på kun 62,4 til 62,9. Fortsatt er det svært lavt sammenlignet med nivået før 2008, da

sysselsetningsgraden var over 66%. Lønnsveksten steg med 0,3% i mars, og dermed har årsveksten i

lønninger steget til 2,3%. Økt lønnsvekst bekrefter fremgang i økonomien. Den viktige ledende indikatoren,

ISM, som er en spørreundersøkelse blant industribedrifter, viste et hopp i mars fra 49,5 til 51,8. Det er første

gang siden august 2015 at indeksen har vært over 50. Basert på historiske sammenhenger indikerer det en

vekst i BNP på rundt 2%. Sentralbanksjef Janet Yellen holdt en tale i forrige uke som ble tolket som at

sentralbanken vil ta seg god tid med å heve renten. Det er kun priset inn en renteheving til i løpet av året.

Den amerikanske dollaren har svekket seg vel 5% målt ved den handels vektede indeksen. Utsikter til færre

rentehevinger og noe svakere USD har vært positivt for aksjemarkedet. Den brede aksjeindeksen S&P 500

har hentet inn hele fallet fra tidligere i år, og er nå oppe rundt 1,5% på året. I Europa har aksjemarkedet

steget etter bunnivået i februar, men er fortsatt ned rundt 6,5% på året, målt ved den brede indeksen Eurofirst

300.

Oljeprisen endte uken på 40 dollar fatet, og er dermed marginalt opp fra årets start, etter fallet til USD 28 pr

fat den 20. januar. Børsen har hentet seg inn etter fallet på 15% i midten av januar, men er fortsatt ned 6,5%

fra årets start. Det er fortsatt stor renteforskjell mellom tyske og amerikanske statsobligasjoner, selv om

renten i USA har kommet noe ned den siste måneden.

Norge: Oslo Børs og oljeprisen Rente på2 års statsrente USA og Tyskland

Kilde: Macrobonds og SpareBank1

Side 3 av 10 ● 4. april 2016

KRISEN SPRER SEG – RISIKO FOR NULLVEKST OG

NEGATIVE RENTER I NORGE

Den økonomiske krisen sprer seg, og arbeidsledigheten har steget til 4,8%, målt ved SSBs

spørreundersøkelse. Norges Bank kuttet som ventet renten på forrige rentemøte til 0,5%, og varslet at de er

klar til å senke renten videre. Den viktigste motivasjon for å senke renten er å holde kronekursen svak, og å

bidra til lavere utlånsrenter fra bankene. Veksten i økonomien holdes nå oppe av et privatkonsum som holder

seg greit oppe, av økt pengebruk i offentlig sektor, og av økte investeringer i bolig og infrastruktur. Den svake

kronekursen gir gode tider for turistsektoren, og for eksport. Men, inntjening og ringvirkninger av annen

industri er mye mindre enn det som var i oljesektoren. Vi tror veksten i norsk økonomi kan bli nær null i år,

og at det vil øke trykket for å både kutte renten videre, og til å bruke enda mer penger over statsbudsjettet.

Det kan bli negative renter også i Norge. Norges Bank omtaler temaet i siste strategirapport, men antyder at

effekten av negative renter vil være begrenset. Vi tror det heller bør utarbeides mer målrettede tiltak for å

hindre at små bedrifter og grundere opplever kapitaltørke fremover. Da unngår en å blåse videre opp gjelds-

og boligprisene, og en får mer målrettede virkemidler for å hjelpe til med å omstille norsk økonomi. Den

største risikoen for norsk økonomi er at privatkonsumet stopper opp. Detaljhandelen har vært svak, og

spareraten økende.

Svakere vekst i vente

Etter at Norges Bank la frem sin strategirapport 17. mars, har nøkkeltall for norsk økonomi vist en svak

utvikling. Spørreundersøkelser blant bedrifter viser nedgang, sist NIMA undersøkelsen blant innkjøpssjefer i

industribedrifter. Den viste et fall til 46,8. Tall under 50 viser at det er flere bedrifter som venter lavere

produksjon enn de som venter økt produksjon, og normalt vil et tall under 50 være en indikasjon på at

arbeidsledigheten vil stige, og industriproduksjonen bli lavere. Indikatoren har vært svært volatil, men den

bekrefter andre undersøkelser blant bedrifter, samt daglige medieomtale av bedrifter som skal nedbemanne

og kutte kostnader på grunn av lav aktivitet.

Norge: Bedriftsundersøkelse Norge: NHO spørreundersøkelse

Kilde: Macrobonds, NHO, SpareBank1

Økt eksport som følge av svak krone

Den svake kronekursen har bedret konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. Kronekursen har svekket

seg med rundt 15% siden 2014, målt ved den handels-vektede indeksen TWI, som vist i figuren under til

venstre. Som figuren under til høyre viser, så har den svake kronekursen bidratt til en betydelig bedring i

konkurranseevnene.

Side 4 av 10 ● 4. april 2016

Norge: Valutakurs (TWI) og eksport Norge: konkurranseevne

Kilde: Macrobonds, NHO, SpareBank1

I Norges Banks siste strategirapport la de frem sine prognoser for norsk økonomi. Som figuren under viser,

så tror Norges Bank at den svake kronekursen skal løfte eksporten vider de neste årene, og derigjennom

presse frem behov og ønske om å øke investeringene i fastlandsøkonomien.

Norges Banks prognoser for norsk økonomi

Kilde: Norges Bank, SpareBank1

Som vi skrev i forrige rapport så er vi usikre på hvor sterk denne investeringsveksten vil bli de neste årene.

For at eksportbedrifter skal øke investeringene, og nye bedrifter etableres, må de:

For det første tro at den svake kronekursen vil vedvare.

For det andre må de ha tro på sitt eget eksportmarked.

For det tredje må de få tilgang til kapital for å investere.

Alle disse tre faktorene er nå forbundet med usikkerhet. Mange bedrifter som har vært rettet mot oljesektoren

går med underskudd, eller har ordre kun for en kortere periode, og de trenger tid for å finne nye markeder.

Det er krevende å skulle legge om produksjon og finne nye markeder. Det krever typisk at du må få tilført

penger for en periode og i tillegg er det ikke sikkert at du lykkes med omstillingen heller. Det som blir kritisk

Side 5 av 10 ● 4. april 2016

fremover er tilgang på risikovillig kapital for å investere i omstilling, og nyetablering av bedrifter.

Eksportsektoren selv gjør hva de kan for å redusere kostnader, og mange har vært villige til å kutte lønninger

for å beholde arbeidsplasser.

I Måløy, der jeg kommer fra, har det blitt etablert en del ny industri knyttet opp mot fiskeri og oppdrett.

Tidligere i år ble en fiskemelsfabrikken etablert, etter investeringer på et par hundre millioner. Det er første

gang siden andre verdenskrig at det er åpnet en ny fiskemelsfabrikk i Norge. Den er mer effektiv enn de

gamle, men om en ser på skatteinngangen og lønnsevnene fra fabrikken, så er en langt unna det vi kjenner

fra oljesektoren. Rundt 20 arbeidsplasser er blitt skapt, men til en langt lavere lønn. Ringvirkningene for

lokalmiljøet er stort, med anløp av båter, forsyninger og vedlikehold. Slike investeringer vil en kunne få i

mange lokalsamfunn rundt om i Norge om rentenivået og kronekursen holder seg på dagens nivåer i en god

tid fremover.

I følge bedriftene som er spurt i forbindelse med Norges Bank eget regionalt nettverk, planlegger de samlet

sett en liten økning i investeringene den nærmeste tiden. Statistisk sentralbyrås investeringstelling tyder på

en sterk oppgang i investeringene i eksportrelatert industri i 2016. I tillegg indikerer tellingen at

kraftinvesteringene vil øke videre. Men, Norges Bank minner om at lav produksjonsvekst, svake vekstutsikter

og usikkerhet om den økonomiske utviklingen vil begrense investeringsviljen. Samlet sett anslår Norges Bank

en beskjeden vekst i investeringene.

Norges Banks bidrag er først og fremst å sikre en så svak kronekurs som mulig. Dernest må de bidra til at

ikke lånetilgangen til bedrifter stopper opp. Å sikre at banker får tilgang til rimelig funding var det viktigste

virkemiddelet den europeiske sentralbanken tok i bruk nå i mars. Et virkemiddel Norges Bank kan benytte er

å anbefale regjeringen å kutte i det motsykliske bufferkravet. Alternativt kan Norges Bank anbefale andre

lempinger i reguleringer, eller andre tiltak som kan hindre at det strammes inn på bedriftslån.

Største risikofaktor for norsk økonomi er privatkonsumet!

Husholdningenes konsum har økt mindre i årene etter 2008 enn det Norges Bank har trodd. Tjenestekonsumet

utviklet seg klart sterkere enn varekonsumet. Norges Bank trekker frem uro for fremtiden, dårligere tilgang

på lån, høyere arbeidsledighet og lavere inntektsvekst som faktoren som har dempet etterspørselen.

Forbrukertilliten, som har falt siden høsten 2014, har avtatt videre den siste tiden, se figurer under. Det er

særlig svakere tiltro til landets økonomi som bidrar til den økte pessimismen, men også tilliten til egen økonomi

har falt. En videre oppgang i arbeidsledigheten og lav lønnsvekst vil kunne dempe konsumveksten fremover.

På den andre siden bidrar den lave renten til å holde kjøpekraften oppe.

Norge: Finans Norges konsumentundersøkelse Norge: konsumentundersøkelse

Kilde: Macrobonds, SpareBank1

Privatkonsum står for rundt 50% av BNP, og er således den desidert viktigste vekstkomponent i beregning av

BNP. I takt med at utsiktene for norsk økonomi har forverret seg de senere år, har folk flest valgt å bruke

mindre på konsum, og heller spare mer av inntekten. Spareraten har steget fra et bunnivå rundt 0% i 2008,

Side 6 av 10 ● 4. april 2016

til nesten 10% i dag. Over tid følger konsumet inntektsveksten, og i snitt de siste 40 år har husholdningene

spart rundt 4-5% av inntekten, og da altså konsumert vel 95%. Norges Bank har blitt overrasket over hvor

liten effekt de mange rentekuttene etter 2008 har fått på privatkonsumet. I teorien skulle de mange rentekutt

bidratt til å øke konsumandelen, ikke til å redusere den slik realiteten har vært siden 2008.

Norge: Husholdningenes konsum følger inntekten Norge: konsumentundersøkelse

Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1

I et eget Staff Memo, som ble publisert sammen med bakgrunnsinformasjonen til rentemøtet, analyseres

husholdningenes konsumadferd. I notatet analyseres flere momenter for hvorfor sparingen har økt, til tross

for lavere renter.

Norge: Husholdningenes formue, gjeld over livsløpet. Andel innvandrere som andel av befolkningen

Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1

Hvis husholdninger blir usikre på jobbene, så vil en øke sparingen. Denne type sparing kalles

usikkerhetssparing (eller angstsparing), og ifølge undersøkelser referert i notatet kan jobbusikkerhet forklare

noe av økningen i spareraten etter 2008. Høy gjeld forsterker usikkerhetssparing. Gjeldsbelastningen i norske

husholdninger er nå på historisk høyt nivå, etter at gjelden har økt raskere enn inntekten siden slutten av

1990-tallet. Undersøkelser viser at husholdninger med høy gjeld har hatt høyere sparing enn snittet. Om

husholdningene tror at dagens lave rentenivå er et forbigående fenomen så vil det være nok et argument for

å øke sparingen, og nedbetaling av gjeld, nå når renten er lav.

Økt levealder, pensjonsreform og lave renter øker behovet for sparing

Den demografiske endringen med raskt aldrende befolkning som vet at de skal leve lenge, har også bidratt til

økt sparing. Dette er et tema vi har skrevet mye om. Økt levealder har økt behovet for pensjonssparing, og

Side 7 av 10 ● 4. april 2016

behovet har i tillegg økt med fallende rentenivå. De fleste i privat sektor er nå flyttet over på

innskuddspensjon, med usikkerhet rundt hvor mye hver enkelt får i pensjon, og hvor lenge de er sikret. Med

rekordlave renter får de som sparer i trygge plasseringer mindre avkastning. Skatt både på kapitalavkastning

og formuesskatt øker behovet for økt sparing ytterligere.

Økt innvandring gir lavere konsum i Norge.

I følge notatet så har innvandrere samlet en høyere sparerate enn gjennomsnittet i Norge. Det finnes ikke

data på hvor stor andel av inntekten innvandrere sparer, men ifølge en undersøkelse gjort blant polakker i

Oslo i 2006 (Friberg og Tyldum, 2007) var det mange som overførte penger til hjemlandet eller reiste tilbake

med oppsparte midler etter endt arbeidsoppdrag. Til tross for et relativt lavt inntektsnivå, oppga 80 prosent

av respondentene at de hadde spart penger mens de var i Norge. Om lag halvparten av respondentene i en

tilsvarende undersøkelse fra 2010 (Friberg og Eldring, 2011) overførte penger til hjemlandet. Enkle

beregninger indikerer at om lag 40 prosent av inntekten til arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa spares. Det

kan forklare opptil 1 prosentenhet av økningen i spareraten i 2014 og et tilsvarende fall i konsumandelen.

Renten virker annerledes nå!

Det er positiv at sentralbanken undersøker hvordan renten virker i praksis og tar inn over seg de demografiske

endringene som skjer i Norge. Som vi har pekt på lenge, så vil ikke enda lavere renter gi så mye høyere

konsum når verden er usikker, og gjelden er høy. Denne erkjennelsen kan det se ut som om sentralbanken

er i ferd med å få, og det kan gjøre at de vil velge å ikke kutte renten til negativ. Baksiden av så lave renter

er, slik vi har sett i andre land, en klar risiko for at gjeldsveksten og boligpriser som fortsetter å stige

urovekkende.

Norges Bank styrer kun den korte renten – bankers innlån avhenger av globale forhold

Renter på lån som er regnet som trygge har falt til rekordlave nivåer. Du må som et eksempel betale den

tyske stat for å få lov til å låne den penger. Renten på lån som er gitt til risikoprosjekter derimot stiger. Selv

om Norges Bank kuttet renten i mars, så har ikke bankene kuttet renten til boliglån og til bedrifter like mye.

Norge: bankers innlånskostnad. Norge: lånekostnader for bedrifter

Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1

I Norge er det staten som har den største sparekontoen. Statens sparepenger blir stort sett investert i

utlandet, via oljefondet. Norske husholdninger sparer i bolig, og så har de en liten buffer i banksparing, og litt

aksjer og pensjonssparing. Innskudd i banker i Norge dekker opp mindre enn halvparten av de utlån som

norske banker gir. Pensjonsfond i Norge låner ut noe penger til bankene, men resten av utlånene må bankene

låne i utlandet. Norske banker har til nå ikke hatt noe problem med å få låne penger i andre land. Unntaket

var høsten 2008, da lånemarkedet stoppet helt opp, og norske banker ikke fikk låne noen ting. Det ble en

akutt likviditetskrise, som ble avverget med det berømte gullkortet. I dag opplever norske banker, og norske

Side 8 av 10 ● 4. april 2016

selskaper som får låne direkte i obligasjonsmarkedet at risikoviljen er lav, og dermed må de betale mer for å

få lån. Det betyr at innlånskostnaden for norske banker stiger. At ECB utvidet kjøp av obligasjoner har bidratt

til lavere risikopremier i det europeiske obligasjonsmarkedet, og det kan virke positivt inn også for norske

banker og bedrifters mulighet til å hente penger.

Arbeidsledigheten stiger – fare for høy ungdomsledighet

Arbeidsledigheten har steget til 4,8%. Avtalen mellom partene i arbeidslivet kom i havn etter at regjeringen

godtok å utvide permitteringsperioden fra dagens 30 uker til 52 uker. Det er et viktig virkemiddel for å holde

på kjernekompetansen i bedrifter som nå har lav aktivitet, men som venter økt aktivitet fremover. Så det var

flott at regjeringen kom partene i arbeidslivet i møte her. Rammen for årets lønnsvekst blir 2,4%, som er den

laveste lønnsveksten siden 1930-tallet. Den lave lønnsveksten reflekterer en raskt stigende arbeidsledighet.

Særlig bekymringsfullt er den kraftige stigningen i ungdomsledighet. For menn under 25 år er ledigheten nå

over 12%. For kvinner er den under 11%. Normalt er det norske arbeidsmarkedet svært fleksibelt, og i

nedgangstider har ungdom valgt å ta lengre utdanning heller enn å gå ledige. Med høy innvandring kan denne

sammenhengen bli svekket, og det kan forklare noe av den kraftige økningen i ledighet blant ungdom. De

som ikke har kommet inn i arbeidslivet vil heller ikke nyte godt av de utvidede permitteringsreglene. Her må

en tenke på flere virkemidler av mer strukturell art for å skape flere arbeidsplasser. Som figuren under til

venstre viser, så har sysselsetningsgraden falt fra et toppnivå i 2008 og har flat jevnt og trutt siden. Dette er

en utvikling som regjeringen og partene i arbeidslivet må ha høyt på agendaen når virkemidler skal prioriteres.

Norge: arbeidsledighet og sysselsetningsgrad Norge: ledighet for ungdom

Kilde: Norges Banks Staff Memo 4/2016, SpareBank1

Side 9 av 10 ● 4. april 2016

ECB MED NYE VIRKEMIDLER

Den Europeiske sentralbanken annonserte en lang rekke tiltak for å hjelpe økonomien og løfte

inflasjonsforventningene i mars. De viktigste tiltakene var:

1. rentekutt

2. økt volum i de månedlige kjøp av obligasjoner i markedet

3. billigere og mer langsiktig funding til bankene

4. bedre tilgang til kortsiktig likvidite til bankene

Sentralbankens kuttet renten på bankers innskudd i sentralbanken med 0,1 %-poeng, til minus 0,4%.

Samtidig lettet sentralbanken bankers tilgang på likviditet ved å tilby billig kortsiktig lån, og langsiktig funding

(TLTRO) til negativ rente. Sentralbanksjefen sa på pressekonferansen at renten ville bli holdt lav for en

«extended period», og holdt døren åpen for videre rentekutt. Men, han uttrykte skepsis til hvor effektivt der

er å kutte renten til negativ, med begrunnelse i at det er negativt for bankene. Når banker må betale for å

deponere overskuddslikviditet i sentralbanken er dette det samme som å pålegge dem en skatt. Dermed øker

kostnadene for banker. Som han uttrykte det på pressekonferansen til spørsmål om hvor lave rentene kan

bli: «Does it mean we can go as low as we want without having any consequences for the banking system?

The answear is no» Dermed har ECB dreid sine virkemidler fra å ha hovedvekten på å svekke valutakursen,

til nå å i større grad å bedre bankenes utlånsmulighet. Både via direkte lån til bankene, og ved at de utvider

de månedlige kjøp av obligasjoner fra dagens EUR 60 mrd til EUR 80 mrd pr måned, og utvidet hvilke type

obligasjoner de kan kjøpe til også å gjelde bedriftsobligasjoner.

Bankhjelp

For å hjelpe bankene vil sentralbanken tilby dem langsiktig funding, kalt Targeted Long Term Refinancing

Operations (TLTRO) med en rente på opp til minus 0,4%. Dermed betaler i realiteten sentralbanken private

banker for å låne ut penger! Lånene vil bli auksjonert ut i 4 årlige auksjoner, en hvert kvartal fra juni 2016 til

mars 2017. Bankene kan by på lån for til sammen opp mot 30% av deres totale utlånsportefølje. Det meste

de må betale for lånene er 0%, og hvis de øker utlånene vil ECB betale dem opp til 0,4% av lånet (når ECV

krever minusrente så betyr det at de betaler bankene for å låne). Virkemiddelet er drastisk, men nødvendig.

Til tross for rekordlave renter har kredittveksten til bedrifter i euroområdet stagnert rundt 0%. Kredittveksten

til husholdninger er rundt 2%. Begge deler er for lite til å skape særlig aktivitet i Europa. Spørreundersøkelse

blant banker i Europa viser at det er svake utsikter for økt utlån fra bankene. Sånn sett er innretningene på

virkemidlene som ble annonsert fra ECB i mars positive.

Euroområdet: bankers utlånsundersøkelse Euroområdet: kredittvekst

Kilde: Macrobonds, SpareBank1

Side 10 av 10 ● 4. april 2016

Utviklingen i ulike markeder

Norge – Oslo børs siden 2006

Norge – Oslo børs siden årsskiftet

10 års statsrente – Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte

3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte

Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte

Kilde: SpareBank 1, Macrobonds