NHO Reiseliv

NHO Reiseliv

Kompetanseutvikling som konkurransefaktor i reiselivet

Frode Solberg - Handelshøyskolen BI

Så godt som samtlige Norske kommuner og fylker har reiseliv som

strategisk satsingsområde

Alle påpeker flott natur som sitt viktigste konkurransefortrinn


Et kunnskapsbasert Reiseliv

Kompetanse

Kunnskap

Ferdigheter

Egenskaper

HoldningerKompetanseelementene


13 næringer - 80 % av verdiskapingen og 70 % av sysselsettingen

• 2 av de gjennomgående momenter:• Våre konkurrentland beveger seg raskere

både kunnskapsmessig og markedsmessig• Utdanningssystemene understøtter ikke alltid

de Norske kunnskapsposisjonene og kompetanseutviklingen i bedrifter er også for svak.


Antallet studieprogrammer har gått ut over alle breddegrader, skriver NHO-direktør Kristin Skogen Lund i et debattinnlegg i DN

lørdag 28.09.13..

Og fortsetter:

«Vi utdanner for mange for lenge til akademiske grader som ikke er avstemt med hva samfunnet trenger».

BI-Professor Linda Lai advarer mot mastersyke.Men all statistikk viser at fremtidens arbeidsmarked krever høyere utdanning? – Ja, men:Man må begynne å fokusere på riktig kompetanse, og ikke høyest mulig utdanning. Du er ikke kompetent selv om du har en mastergrad, du er kompetent når du har arbeidsoppgaver som passer til det du kan.


Nederst på lista ligger reiseliv.- Reiseliv får absolutt dårligst score hos oss, sier Torgeir Reve til Dagens Næringsliv.- Reves beregninger viser at bransjen har en svært lav lønnsomhet, samtidig som det formelle kompetansenivået er meget lavt.

Sunnmørsposten / Reve


Litt om situasjonen• Produktiviteten er lav og karrieremulighetene

begrenset med få helårsarbeidsplasser, små bedrifter og lave lønninger.

• Det gjør det vanskelig å tiltrekke og beholde talentfulle og ambisiøse medarbeidere.

• Et annet problem er at produktkvaliteten er ujevn og prisdifferensieringen for liten.

• Prisnivået oppleves som høyt av prisfølsomme markedssegmenter, og kvaliteten oppleves som utilstrekkelig for betalingsvillige segmenter.

Menon 2010


Noen ”nye” og økende utfordringer i ledelse av virksomheter

• Generasjonsutfordringer (X og Y.)• Lojalitet og turnover hos

arbeidstakerne• Medarbeidernes kompetanse og

krav til egen utvikling• Kundene blir mer krevende

– Fra episoder til relasjoner, noe som er en ren organisatorisk og ledelsesmessig utfordring

• Ca. 85 % av all produksjon er i dag tjenesterelatert – dette bare øker– Suksess er knyttet til ledelse og

organisatoriske utfordringer• Tjenesteinnovasjoner, innovasjon

i prosesser og forretningsmodeller er det som dominerer. Dette vil bare øke!– Dette krever høy organisatorisk

og ledelsesmessig kompetanse

• Organisasjonsstrukturer utfordres og prosjektorientering blir mer dominerende

• Kommunikasjonsarenaen er i konstant og rivende forandring– Dette krever løpende endringer

i organisasjon og kompetanse • Endringshastigheten og krav til

fornying – innovasjon• Internasjonalisering -

globalisering• Teknologi versus menneske• Økende eksternt fokus på

virksomheten• Bedriftens omdømme og

attraktivitet som avgjørende faktor for å rekruttere og beholde arbeidskraften

• Kunder og leverandører osv. likedan


Å FÅ TAK I DE NYUTDANNEDE, OG Å BEHOLDE DE GODE….

Kampen om arbeidskraften blir vår store utfordring fremover!

Kompetente medarbeidere er avgjørende for å skape konkurransefortrinn!


Kompetente medarbeidere en kritisk utfordring

• De unge prefererer i sine yrkesvalg – Faglige utfordringer og et

godt faglig miljø– Læring og

kompetanseutvikling– Attraktive bedrifter med

godt omdømme– Et godt og utviklende

arbeidsmiljø

• Våre dyktige og erfarne ”seniorer” mellom 30 og 40 år er i ferd med å bli like krevende.

• I et marked med stadig sterkere konkurranse vil heller ikke her lønn være den avgjørende konkurransefaktoren.

Lønn kommer på 4 - 5. plass i de nasjonale undersøkelsene ved universitet og høyskoler


Kan dagens måte å jobbe utvikling på fortsette?

Trenger vi å tenke nytt, og å endre fokus?


Næringsutvikling

• Tidligere har næringspolitikken hatt til hensikt å kompensere for svakheter i næringslivet

• I dag har næringspolitikken først og fremst som oppgave å forsterke de områdene hvor næringslivet allerede har (eller har muligheten til å få) komparative og kompetansemessige fortrinn

• Det må tilbys kvaliteter for de menneskene som skal arbeide i bedriftene. I kunnskapssamfunnet øker disse kravene

• Vi mangler fokus og virkemidler for fremming av næringsrettet utdanning og kompetanseutvikling


Et kunnskapsbasert Norge (Reve oktober 2011)

Skal norske bedrifter lykkes i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må de

sette kunnskap høyt på agendaen.


Et kunnskapsbasert reiseliv?

Smaragdmodellen • Smaragdmodellen er den modellen Reve og Sasson

har lansert for å måle næringers attraktivitet. • Smaragd henspeiler på seks dimensjoner som skal

måles. • De seks er attraktivitet når det gjelder:

– Klynge– Utdanning– Talent– Eierskap– Forskning og innovasjon– Miljø


I de siste årene er det fremveksten av et krevende, betalingsvillig lokalmarked og

bedriftsmarked som har reddet Norsk reiseliv!

Spesielt er dette fremtredende i de store byene.


Opplevelser er kjernen i reiselivsproduktet

Verdikjedesystemet i reiselivet

Underleverandører(varer/tjenester)

Underleverandører(varer/tjenester)

Kompetente medarbeidereKompetente

medarbeidere

Kompetente eiere og investorer

Kompetente eiere og investorer

Natur og kulturNatur og kultur

ReiselivsaktøreneOpplevelserOvernatting

ServeringTransport

Handel

Formidling(pakking/portaler/

info./booking

Formidling(pakking/portaler/

info./booking

Lokalmarkedet(skjermet)

LokalbefolkningYrkesreisendeLokal kurs og konferanse

Lokalmarkedet(skjermet)

LokalbefolkningYrkesreisendeLokal kurs og konferanse

InternasjonaleMarkeder

(konkurranse – utsatt)

Norske turisterUtenlandske

turister

InternasjonaleMarkeder

(konkurranse – utsatt)

Norske turisterUtenlandske

turisterUdanning og forskningDestinasjonsselskaper og samarbeidsorgan

BransjeorganisasjoneneVirkemiddelapparatet

Offentlige myndigheter

Udanning og forskningDestinasjonsselskaper og samarbeidsorgan

BransjeorganisasjoneneVirkemiddelapparatet

Offentlige myndigheter

Reiselivsopplevelsen er en funksjon av alle kommersielle og ikke – kommersielle

produktelementer på destinasjon og i region

Kilde – MENONEt kunnskapsbasert næringslivFrode Solberg - Handelshøyskolen BI

3 ulike markeder• De 10 største Norske byene

– 50 000 innbyggere eller mer– Utgjør over 50 % av verdiskapingen– Står for tyngden av veksten

• Spesialiserte reisemål– Trysil, Valdres, Sognefjorden, Geiranger, Lofoten,

Svalbard, Røros, Oppdal, Gudbrandsdalen, Lillehammer, Hallingdal, Hardanger, Voss, Finnmark

– Utgjør ca. 8 % av verdiskapingen– Her har næringen størst betydning (sysselsetting og

andel av verdiskapingen)• Resten av landet


Kunnskapsdynamikken• Reiseliv har ingen stor og synlig plass i

utdanningssystemet vårt

• Få ungdommer velger utdanning i bransjen grunnet mye ufaglært arbeidskraft, dårlig lønns – og arbeidsbetingelser

• Stor grad av utenlandsk arbeidskraft

• Rekruttering til studier er svak


Talentattraktiviteten

• Lavt formelt utdanningsnivå– 14 % med høyere utdanning og 40 %

med kun grunnskole

• Systematisk etterutdanning er sjelden• Satsing på FoU er enda mer sjelden

– Påvirker innovasjon, og innovasjonsområdet i bransjen er begrenset


Utviklingstrekk• En gradvis transformering fra

logistikknæring til opplevelsesnæring

• Dette øker kravene til konseptutvikling, kompleksitet og koordinering

• Det er i de spesialiserte destinasjonene at disse koblingene er sterkest, mens byene fremstår som svakest på kunnskapsmessige koblinger


4 utviklingstrekk som forsterker seg

• Større eierkonsentrasjon og integrasjon– Større kapitalmuskler, økt profesjonalisering,

høyere kompetansenivå, bedre muligheter til å løse fellesproblemer

• Sterkere klyngeegenskaper i næringen– Tettere samspill mellom aktørene, mer vekst

på kunnskaps – og forretningsutvikling, større evne til å løse fellesproblemer i næringen


4 utviklingstrekk som forsterker seg

• Økt regional spesialisering– Sterkest vekst i byene og for de spesialiserte

reisemålene

• Større vekt på opplevelser og kultur– Innebærer kraftig vekst for

opplevelsesbedrifter og kultur i vid forstand– Mer vekt på utvikling av spesialiserte

opplevelsestilbud av høy kvalitet


Et kunnskapsbasert Norge (Reve oktober 2011)

• Skal norske bedrifter lykkes i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må de sette kunnskap høyt på styreagendaen.– Har bedriften noen overordnet helhetlig langsiktig

strategi?– Har bedriften noen klar markedsstrategi?– Har bedriften noen klyngestrategi?– Har bedriften noen utdanningsstrategi?– Har bedriften noen FoU- og innovasjonsstrategi?– Har bedriften noen talentstrategi?– Har bedriften noen eierskapsstrategi?– Har bedriften noen miljøstrategi?


Documents

NHO Reiseliv