NiN Landskaps-typer

Foto: Lars Erikstad

Utfordringer ved landskapskartlegging

• Ulike fagtradisjoner - mange ‘eier’ landskapsbegrepet– naturvitenskapelig fagtradisjon– kulturgeografisk fagtradisjon– estetisk fagtradisjon

• Én enkelt metode kan ikke ytealle aspekter vedlandskapsbegrepet full rettferdighet

• Valg av tilnærming fårkonsekvenser for nytteverdi ogvidere bruk

What is a landscape? Fra Swanwick, C. (2002). "Landscape character assessment: guidance for England and Scotland. Making sense of

place."

Landskapskartleggings- oganalysemetoder

• The complex, varied and continuous landscape can be understood better when ‘classified’ in types and spatial units

• A rich variety of methods are used in assessment and classification of landscapes at different scales

• No single correct classification method exists Left: Bunce, R. G. H., Barr, C. J., T., C. R., Howard, D. C., & Lane, A. M. J.

(1996b). Land Classification for Strategic Ecological Survey. Journal of environmental management, 47, 23. Upper right: Van Eetvelde, V., & Antrop, M. (2009). A stepwise multi-scaled landscape typology and characterisation for trans-regional integration, applied on the federal state of Belgium. Landscape and Urban Planning. Lower right: Divíšek, J., Chytrý, M., Grulich, V., & Poláková, L. (2014). Landscape classification of the Czech Republic based on the distribution of natural habitats. Preslia, 86, 209-231.

Meeus, J. H. A. (1995). Pan-European landscapes. Landscape and Urban Planning, 31(1-3), 57-79.

Mücher, C. A., Klijn, J. A., Wascher, D. M., & Schaminée, J. H. J. (2010). A new European Landscape Classification (LANMAP): A transparent, flexible and user-oriented methodology to distinguish landscapes. Ecological Indicators, 10(1), 87-103.

Sayre, R., Dangermond, J., Frye, C., Vaughan, R., Aniello, P., Breyer, S.,Comer, P. (2014). A New Map of Global Ecological Land Units - An Ecophysiographic Stratification Approach. Washington DC: Association of American Geographers.

Pan-European Landscapes 1995 LANMAP 2010 Global Ecological Land

Units 2014

Norge

Landskapregioner (NIJOS)Puschmann, O. (2005). Nasjonalt referansesystem for landskap : beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner(Vol. 10/2005). Ås: NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

Naturgeografisk regioninndeling avNorden

Begrepet landskapstype blir derfor i NiN versjon 2 praktisk behandlet som et geografisk område med dets særpreg, slik det kommer til uttrykk gjennom

områdets innhold av naturlige og menneskeskapte landskapselementer

Mål: Definere, beskrive og kartlegge landskapstyper

Photo: Trond Simensen

Landskap – betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige

faktorer.

(NiN 2.0):

− ‘slik folk flest oppfatter det’ − vi søker etter generelle trekk i variasjonen i landskapenes egenskaper

− ‘slik folk flest oppfatter det’ − vi søker etter egenskaper som observerbare på en relevant skala

− ‘naturlige og menneskelige faktorer’ − geo-økologiske egenskaper og arealbruksegenskaper skal sammen legges til grunn for landskapstypeinndelingen

No ser eg atter slike fjell og dalar

Millom bakker og berg ut med havet

Furet værbitt over vannet

Med de tusen hjem

Reine i Lofoten, Nordland. Foto: Bård Løken

NiN Landskapstyper

Typer

Beskrivelsessystem

NiN Landskapstyper

Et primærnivå ihierarkiet avnaturmangfolds-nivåer I NiN

Systematisering avtilstedeværelse, mengde og for-deling av land-skapselementer.

Fra: Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold.

MålsettingEtablere et kunnskapsgrunnlag nøytralt og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag og en referanse for mer spesifikke landskapsanalyser tilpasset mange ulike formål

Bekskrive mest mulig landskapsvariasjon på en enklest mulig måte som grunnlag ved å utarbeide :

• et typesystem for systematiske beskrivelser av regional variasjon i landskapet som kan etterprøves, oppdateres og videreutvikles med ny kunnskap

• er utviklet for heldekkende kartlegging, og omfatter alle marine landskap, kystlandskap og innlandslandskap i Norge

• omfatter det materielle innholdet (observerbare egenskaper) i landskapet og inkluderer naturlige og menneskeskapte landskapselementer

• adresserer naturvariasjon på en romlig skala som er egnet for kartlegging i målestokk 1:50 000 der områdene som kartlegges har en utstrekning fra 4-20 km²

• har tre generaliseringsnivåer som beskriver landskapet med ulik detaljeringsgrad: hovedtyper, grunntyper og delområder

• et beskrivelsessystem som fanger opp landskapsvariasjon som ikke omfattes av typesystemet

Gradientbasert landskapstypeklassifikasjon

Målet: Å beskrive så mye som mulig av landskapsvariasjon så enkelt som mulig

1. En regel-basert inndeling

2. Inkludere et bredest mulig sett av fysiskelandskapsegenskaper

3. Multivariate numeriske analyser for å identifisere landskapsgradienter

4. Typologi basert på å kombinere intervallerlangs flere gradienter

Geoøkologisk variasjon

Uttrykt økologisk variasjon

Arealbruksvariasjon Alle foto: Trond Simensen)

Takk til: Statens kartverk, NGU, NIBIO, Riksantikvaren, NIVA, NHM

Kartet og analysen bygger på eksisterende tilgjengelige data. I Norge er slike data lett tilgjengelige, noe som har gjort

prosjektet mulig. Dette er grunnideen i arbeidet med økologiske grunnkart.

• Ikke LKM, men KLG (Komplekse landskapsgradienter,• Tilsvarende typifisering som for natursystem basert på gradientlengder:

ikke økologisk avstand, men landskapsavstand• Kartlegging: oversiktlig ned til målestokk 1.50 000

GIS- analyse og multivariat statistikk

-0.8 -0.4 0.0 0.4 0.8

-0.4

0.0

0.4

GNMDS 1 Dal (ID1018)

GN

MD

S 2

Dal

(ID

1018

)

0.05

0

.1

0.2

5 0.5

0.75

0.9

AlpA

0.05

0.1

0.25

0.5

0.75

Arbar_a

BA = 1 (fjell)BA = 2 Skoggrensa)BA = 3 (skog)

Ordination methods• Multivariat analyse

basert på 81 variabler• Observasjonsenheter

med lik karakteristikkblir plassert nærhverandre

• Akser med minkendebetydning

Axis 1:

Axis 2

1 og 2: svært like egenskaper1 og 3: svært ulike egenskaper

1

2

3

Origo

Typeinndeling

0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5

0.00.5

1.01.5

2.0

DCA 1 01 Total

DCA

1 01 T

otal

KL=1 (innland)KL=2 (med kystlinje)

1.5

To hovedtypegrupper(Tre, men rent marine polygoner er ikke analysert)

-0.5 0.0 0.5

-0.5

0.0

0.5

GNMDS 1 Kyst (K810)

GN

MD

S 2

Kys

t (K

810)

KA (kyst: ås/fjell)KF (kyst: fjord)KS (kyst: slette)

4.5

DNIRR1

TPI1

AlpA

If Iu

JI

Oy st_i

0.19

0.454

0

0.64

3

0.693

0.73

3

0.768

0.798

0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5

0.0

0.5

1.0

1.5

2.0

DCA 1 01 Total

DC

A 1

01

Tota

l

KL=1 (innland)KL=2 (med kystlinje)

1.5

Videre inndeling i hovedtyper og grunntyper

KystsletterFjorder

Fotoer: Trond Simensen

Sletter

Daler Ås og fjell

Innl

ands

-la

ndsk

apK

yst-

land

skap

Hovedtyper

Marine-

landskapKystfjell Foto: Lars Erikstad

Kystsletta i hovedsak mellom +/- 50 moh, begrenset relieff med ganske mye terrenguro

Hovedtype: Kystsletter Eksempel: Hovedtype KSKYSTSLETTE

Ytre kyst Innland

Ordinasjon: landskapsvariasjoninnen kystslettene

-0.5 0.0 0.5

-0.5

0.0

0.5

GNMDS 1 Kystslette (KS457)

GN

MD

S 2

Kys

tsle

tte (K

S45

7)

Gab_a

IfI

Lled_aVei_b_a

Sefr_a

Cul_a_s

Abygg_a

Gab_a

IfI

Lled_aVei_b_a

Sefr_a

Cul_a_s

Abygg_a

Gab_a

IfI

Lled_aVei_b_a

Sefr_a

Cul_a_s

Abygg_a Arfull_a

JI

Arlov_a

Arbar_a

Land_a

Arbla_a

R_net_aKbf_a

Oyst_iEkspve_a

Høyre side av akse 1: økende frekvens av:

• Elver og bekker• Skogdekke• Veier• Bygninger• Jordbruk• Større øyer

Venstre side avakse 1: økende frekvens av:

• Bart fjell• Små skjær og

øyer• Bølge-

eksponering

-0.5 0.0 0.5

-0.5

0.0

0.5

GNMDS 1 Kystslette (KS457)

GN

MD

S 2

Kys

tsle

tte (K

S45

7)Crug9_mRR1Rug3_mCr3_u_a

Flat_a

Tpi1l_aGuro_t_a

Cre_f_a

Cre_b_aTpi1h_a

IfIArfull_aOyst_i

Ordinasjon: landskapsvariasjoninnen kystslettene

Bratt, ujevntterreng, alpine landformer, etc.

Flatt terreng, lite relativtrelieff

Akse 2Landform ogterrengvariasjon

Kystslette, gradient 1: Kyst - Innland

• Fra ytterste skjær til indre fjorder• Indikatorer: a) eksponering mot hav, b) øystørrelse, c) elv

Vega

Mosjøen

Lomsdal-Visten

Sandnessjøen

Kystslette, gradient 2: Terrengformvariasjon og relieff

• Geomorfologisk variasjon• Indikatorer: a) Relativt relieff, b) TPI Topografisk Posisjonsindeks

Vega

Mosjøen

Lomsdal-Visten

Sandnessjøen

Kystslette, gradient 3: Våtmark og innsjø

• Hydrografisk variasjon knyttet til fordeling og frekvens innsjø og våtmark

• Indikator: nabolagsanalyse av forekomst våtmark (myr) og antall innsjøer

Vega

Mosjøen

Lomsdal-Visten

Sandnessjøen

Kystslette, gradient 4: Arealbruksintensitet

• Intensitet av menneskelig arealbruk

• Indikator: nabolagsanalyse av a) bygninger, b) infrastruktur, c) bebygd

areal, og menneskeskapte landskapselementer

Vega

Mosjøen

Lomsdal-Visten

Sandnessjøen

Kystslette, gradient 5: Jordbruksintensitet

• Variasjon i jordbruksintensitet og fordeling• Indikator: nabolagsanalyse av jordbruksareal

Vega

Mosjøen

Lomsdal-Visten

Sandnessjøen

KLGKompleks Landskapsgradient

Kystslette - trinnvis inndeling av KLG-ene

<IYK Indre - ytre kyst

IYK 1:Beskyttet indre kystslette

IYK 2: Moderat bølge-eksponert

kystslette

IYK 3: Svært bølge-eksponert

ytre kystslette

IYK 4: Ekstremt bølge-eksponert

ytre kystslette

RE Relieff på kystsletta

KS-RE 1: Lavt relativt relieff

KS-RE 2: Middels relativt relieff

KS-RE 3: Stort relativt relieff (inkl. rauk/restfjell)

VP Våtmark og innsjø

VP 1: Lav-medium andel våtmarkog små vann

VP 2: Stor andel våtmark ogsmå vann

AI-KS Arealbruks-intensitet

AI1-KS: Lav-medium arealbruksintensitet AI 2: Eksistens av

tettbebyggelse/liten by AI3: Eksistens av by

J JPArealbruks-intensitet-jordbruk

JP1: Lav-normal jordbruksintensitet JP2: Høy jordbruksintensitet

Resultat: LA-KS-28: Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg

Kartleggings-område Norge

3 Hovedtype-

grupper

Marine landskap

Kyst-landskap

Innlands-landskap

9 Hoved-typer

Marintslette-

landskap

Marint dal-landskap

Marint ås-og fjel-

landskap

Kystslette-landskap

Fjord-landskap

Kystås- ogfjelland-

skap

Innlands-slette-

landskap

Innlands-dal-

landskap

Innlands- åsog fjelland-

skap

284 Grunn-typer

63 Grunntyper

26 Grunntyper

1 Grunntype

36 Grunntyper

104 Grunntyper

54 Grunntyper

44 213Landskaps-

områder

4 476 Områder

3 713 Områder

74 Områder

3 413 Områder

11 029 Områder

21 058 Områder

NiN Landskapstyper - Systemoversikt

Kystslettelandskap Fjordlandskap

Foto kystås- og fjellandskap: Morten Wilumsen, , CC-BY SA 4.0. Øvrige foto/terrengmodeller:Trond Simensen

DallandskapInnlands-ås og fjellandskap

Innlands-landskap

Kyst-landskap

Kystås- og -fjellandskap

Innlandsslette-landskap

Marint ås- og fjellandskap

Marint slettelandskap

Marine landskap

Marint dallandskap

Kartl

eggi

ng: h

oved

type

r

Utgangspunktet for beregning av hovedtyper og grunntype-avgrensingen er den digitale høydemodellen

Hvordan kartet er laget

Daler og fjorder er bestemt ved å beregne forsenkninger i terrenget innen et nabolag på 6km beregnet ved hjelp av TPI –terrengposisjonsindeks, eller en nedbørfeltbasert analyse i SAGA GIS.

Daler og fjorder danner ryggmargen i landskapstypekartet. Ås- og fjellandskap fylles inn mellom dalene og fjordene.

Først bestemme systemet av daler og fjorder, dernest kystslette, slette og resten blir Ås- og Fjellandskap + noen få Kystås- og kystfjellandskap

I Ås- og Fjellandskapet er høydemodellen snudd for å kunne dele inn på tilsvarende måte

Inndeling av hovedtypene basert på hydrologisk modellering av bassenger

Bestemme grunntypetilhørighet

1. Vi har delt inn ihovedtyper ogdelområder basertpå landformkriterier

2. Grunntypetilhørighetbestemmes for delområdene basert påplassering i trinn langskomplekselandskapsgradienter

3. Resultat: Heldekkende kart over grunntyper ogegenskaps-delområder

KLGKompleks Landskapsgradient

Kystslette - trinnvis inndeling av KLG-ene

<IYK Indre - ytre kyst

IYK 1:Beskyttet indre kystslette

IYK 2: Moderat bølge-eksponert

kystslette

IYK 3: Svært bølge-eksponert

ytre kystslette

IYK 4: Ekstremt bølge-eksponert

ytre kystslette

RE Relieff på kystsletta

KS-RE 1: Lavt relativt relieff

KS-RE 2: Middels relativt relieff

KS-RE 3: Stort relativt relieff (inkl. rauk/restfjell)

VP Våtmark og innsjø

VP 1: Lav-medium andel våtmarkog små vann

VP 2: Stor andel våtmark ogsmå vann

AI-KS Arealbruks-intensitet

AI1-KS: Lav-medium arealbruksintensitet AI 2: Eksistens av

tettbebyggelse/liten by AI3: Eksistens av by

J JPArealbruks-intensitet-jordbruk

JP1: Lav-normal jordbruksintensitet JP2: Høy jordbruksintensitet

LA-KS-28: Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg

LA-KS-28:

«Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg»

19 områder i landet, 7 i området mellom Stavanger og Haugesund

ID-44 Relativt åpent dallandskap med isbre

KF-17 Nedskåret fjordlandskap

IA-54 Tindelandskapmed isbre

Photo: Trond Simensen

IA-46 Kupert fjellandskap med bart fjell/blokkmark

IA-36 Middels kupert fjellandskap med vegetasjonsdekkePhoto: Trond Simensen

LA-ID-34 Relativt åpen dal under skoggrensen med bebyggelse

Photo: Trond Simensen

Hovedtypegruppe: Innland, Kyst, Marint

Hovedtyper: (som berører land): Dal-, Fjord-, Ås- og Fjell-, Kystslette-, Innlandsslette- og Kystfjelllandskap

Inndeling av hovedtypene i mindre landskapsområder ved hjelp av hydrologisk bassenganalyse. Tilordning av type ved bruk av KLG-ene.

Slå sammen til grunntyper

• LA-IA-1 Dalformet åslandskap• LA-IA-5 Dalformet åslandskap

med tettsted• LA-IA-16 Småkupert åslandskap

med bebyggelse/infrastruktur • LA-IA-18 Småkupert åslandskap

med tettsted • LA-IA-31 Middels kupert

åslandskap med tettsted • LA-ID-14 Åpent dallandskap i

lavlandet med større innsjø og med bebyggelse/infrastruktur

• LA-IS-5 Innlandsslette i lavlandet med tettsted

• LA-IS-23 Kystnær innlandsslette i lavlandet med tettsted

• LA-IS-25 Kystnær innlandsslette i lavlandet med større by

• LA-KS-5 Beskyttet indre flat kystslette med større by

• LA-KS-13 Beskyttet indre småkupert kystslette med større by

• LA-KS-29 Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med tettsted

Grunntyper Landskapsområder

Større detaljering innen grunntypepolygoneneMed bredden i datatilgangen: på vei mot viktig informasjon om landskapskarakter

Fordeling av landskapstyper

Vanligste landskapstypen i Norge: ‘Middels kupert åslandskap’2876 landskapsområder

Mindre vanlig landskapstype: ‘Kupert fjellandskap med isbre’ 97 landskapsområder

10%5%

Fordeling av grunntyper i ås- og fjelllandskapet

Hovetype-gruppe

Hovetyper Totalt antall grunntyper

Antall områder

Kyst Kystslette 63 4476

Kyst Fjordlandskap 26 3713

Kyst Ås- og fjellkyst 1 74

Innland Dallandskap 104 11029

Innland Ås- og fjellandskap 54 21508

Innland Innlandsslette 36 3413

Sum 284 44213

Ca 45 000 landskapsområder fordeltpå 284 grunntyper