NiN Landskaps-typer
Foto: Lars Erikstad
Utfordringer ved landskapskartlegging
• Ulike fagtradisjoner - mange ‘eier’ landskapsbegrepet– naturvitenskapelig fagtradisjon– kulturgeografisk fagtradisjon– estetisk fagtradisjon
• Én enkelt metode kan ikke ytealle aspekter vedlandskapsbegrepet full rettferdighet
• Valg av tilnærming fårkonsekvenser for nytteverdi ogvidere bruk
What is a landscape? Fra Swanwick, C. (2002). "Landscape character assessment: guidance for England and Scotland. Making sense of
place."
Landskapskartleggings- oganalysemetoder
• The complex, varied and continuous landscape can be understood better when ‘classified’ in types and spatial units
• A rich variety of methods are used in assessment and classification of landscapes at different scales
• No single correct classification method exists Left: Bunce, R. G. H., Barr, C. J., T., C. R., Howard, D. C., & Lane, A. M. J.
(1996b). Land Classification for Strategic Ecological Survey. Journal of environmental management, 47, 23. Upper right: Van Eetvelde, V., & Antrop, M. (2009). A stepwise multi-scaled landscape typology and characterisation for trans-regional integration, applied on the federal state of Belgium. Landscape and Urban Planning. Lower right: Divíšek, J., Chytrý, M., Grulich, V., & Poláková, L. (2014). Landscape classification of the Czech Republic based on the distribution of natural habitats. Preslia, 86, 209-231.
Meeus, J. H. A. (1995). Pan-European landscapes. Landscape and Urban Planning, 31(1-3), 57-79.
Mücher, C. A., Klijn, J. A., Wascher, D. M., & Schaminée, J. H. J. (2010). A new European Landscape Classification (LANMAP): A transparent, flexible and user-oriented methodology to distinguish landscapes. Ecological Indicators, 10(1), 87-103.
Sayre, R., Dangermond, J., Frye, C., Vaughan, R., Aniello, P., Breyer, S.,Comer, P. (2014). A New Map of Global Ecological Land Units - An Ecophysiographic Stratification Approach. Washington DC: Association of American Geographers.
Pan-European Landscapes 1995 LANMAP 2010 Global Ecological Land
Units 2014
Norge
Landskapregioner (NIJOS)Puschmann, O. (2005). Nasjonalt referansesystem for landskap : beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner(Vol. 10/2005). Ås: NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.
Naturgeografisk regioninndeling avNorden
Begrepet landskapstype blir derfor i NiN versjon 2 praktisk behandlet som et geografisk område med dets særpreg, slik det kommer til uttrykk gjennom
områdets innhold av naturlige og menneskeskapte landskapselementer
Mål: Definere, beskrive og kartlegge landskapstyper
Photo: Trond Simensen
Landskap – betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige
faktorer.
(NiN 2.0):
− ‘slik folk flest oppfatter det’ − vi søker etter generelle trekk i variasjonen i landskapenes egenskaper
− ‘slik folk flest oppfatter det’ − vi søker etter egenskaper som observerbare på en relevant skala
− ‘naturlige og menneskelige faktorer’ − geo-økologiske egenskaper og arealbruksegenskaper skal sammen legges til grunn for landskapstypeinndelingen
No ser eg atter slike fjell og dalar
Millom bakker og berg ut med havet
Furet værbitt over vannet
Med de tusen hjem
Reine i Lofoten, Nordland. Foto: Bård Løken
NiN Landskapstyper
Typer
Beskrivelsessystem
NiN Landskapstyper
Et primærnivå ihierarkiet avnaturmangfolds-nivåer I NiN
Systematisering avtilstedeværelse, mengde og for-deling av land-skapselementer.
Fra: Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold.
MålsettingEtablere et kunnskapsgrunnlag nøytralt og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag og en referanse for mer spesifikke landskapsanalyser tilpasset mange ulike formål
Bekskrive mest mulig landskapsvariasjon på en enklest mulig måte som grunnlag ved å utarbeide :
• et typesystem for systematiske beskrivelser av regional variasjon i landskapet som kan etterprøves, oppdateres og videreutvikles med ny kunnskap
• er utviklet for heldekkende kartlegging, og omfatter alle marine landskap, kystlandskap og innlandslandskap i Norge
• omfatter det materielle innholdet (observerbare egenskaper) i landskapet og inkluderer naturlige og menneskeskapte landskapselementer
• adresserer naturvariasjon på en romlig skala som er egnet for kartlegging i målestokk 1:50 000 der områdene som kartlegges har en utstrekning fra 4-20 km²
• har tre generaliseringsnivåer som beskriver landskapet med ulik detaljeringsgrad: hovedtyper, grunntyper og delområder
• et beskrivelsessystem som fanger opp landskapsvariasjon som ikke omfattes av typesystemet
Gradientbasert landskapstypeklassifikasjon
Målet: Å beskrive så mye som mulig av landskapsvariasjon så enkelt som mulig
1. En regel-basert inndeling
2. Inkludere et bredest mulig sett av fysiskelandskapsegenskaper
3. Multivariate numeriske analyser for å identifisere landskapsgradienter
4. Typologi basert på å kombinere intervallerlangs flere gradienter
Geoøkologisk variasjon
Uttrykt økologisk variasjon
Arealbruksvariasjon Alle foto: Trond Simensen)
Takk til: Statens kartverk, NGU, NIBIO, Riksantikvaren, NIVA, NHM
Kartet og analysen bygger på eksisterende tilgjengelige data. I Norge er slike data lett tilgjengelige, noe som har gjort
prosjektet mulig. Dette er grunnideen i arbeidet med økologiske grunnkart.
• Ikke LKM, men KLG (Komplekse landskapsgradienter,• Tilsvarende typifisering som for natursystem basert på gradientlengder:
ikke økologisk avstand, men landskapsavstand• Kartlegging: oversiktlig ned til målestokk 1.50 000
GIS- analyse og multivariat statistikk
-0.8 -0.4 0.0 0.4 0.8
-0.4
0.0
0.4
GNMDS 1 Dal (ID1018)
GN
MD
S 2
Dal
(ID
1018
)
0.05
0
.1
0.2
5 0.5
0.75
0.9
AlpA
0.05
0.1
0.25
0.5
0.75
Arbar_a
BA = 1 (fjell)BA = 2 Skoggrensa)BA = 3 (skog)
Ordination methods• Multivariat analyse
basert på 81 variabler• Observasjonsenheter
med lik karakteristikkblir plassert nærhverandre
• Akser med minkendebetydning
Axis 1:
Axis 2
1 og 2: svært like egenskaper1 og 3: svært ulike egenskaper
1
2
3
Origo
Typeinndeling
0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5
0.00.5
1.01.5
2.0
DCA 1 01 Total
DCA
1 01 T
otal
KL=1 (innland)KL=2 (med kystlinje)
1.5
To hovedtypegrupper(Tre, men rent marine polygoner er ikke analysert)
-0.5 0.0 0.5
-0.5
0.0
0.5
GNMDS 1 Kyst (K810)
GN
MD
S 2
Kys
t (K
810)
KA (kyst: ås/fjell)KF (kyst: fjord)KS (kyst: slette)
4.5
DNIRR1
TPI1
AlpA
If Iu
JI
Oy st_i
0.19
0.454
0
0.64
3
0.693
0.73
3
0.768
0.798
0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5
0.0
0.5
1.0
1.5
2.0
DCA 1 01 Total
DC
A 1
01
Tota
l
KL=1 (innland)KL=2 (med kystlinje)
1.5
Videre inndeling i hovedtyper og grunntyper
KystsletterFjorder
Fotoer: Trond Simensen
Sletter
Daler Ås og fjell
Innl
ands
-la
ndsk
apK
yst-
land
skap
Hovedtyper
Marine-
landskapKystfjell Foto: Lars Erikstad
Kystsletta i hovedsak mellom +/- 50 moh, begrenset relieff med ganske mye terrenguro
Hovedtype: Kystsletter Eksempel: Hovedtype KSKYSTSLETTE
Ytre kyst Innland
Ordinasjon: landskapsvariasjoninnen kystslettene
-0.5 0.0 0.5
-0.5
0.0
0.5
GNMDS 1 Kystslette (KS457)
GN
MD
S 2
Kys
tsle
tte (K
S45
7)
Gab_a
IfI
Lled_aVei_b_a
Sefr_a
Cul_a_s
Abygg_a
Gab_a
IfI
Lled_aVei_b_a
Sefr_a
Cul_a_s
Abygg_a
Gab_a
IfI
Lled_aVei_b_a
Sefr_a
Cul_a_s
Abygg_a Arfull_a
JI
Arlov_a
Arbar_a
Land_a
Arbla_a
R_net_aKbf_a
Oyst_iEkspve_a
Høyre side av akse 1: økende frekvens av:
• Elver og bekker• Skogdekke• Veier• Bygninger• Jordbruk• Større øyer
Venstre side avakse 1: økende frekvens av:
• Bart fjell• Små skjær og
øyer• Bølge-
eksponering
-0.5 0.0 0.5
-0.5
0.0
0.5
GNMDS 1 Kystslette (KS457)
GN
MD
S 2
Kys
tsle
tte (K
S45
7)Crug9_mRR1Rug3_mCr3_u_a
Flat_a
Tpi1l_aGuro_t_a
Cre_f_a
Cre_b_aTpi1h_a
IfIArfull_aOyst_i
Ordinasjon: landskapsvariasjoninnen kystslettene
Bratt, ujevntterreng, alpine landformer, etc.
Flatt terreng, lite relativtrelieff
Akse 2Landform ogterrengvariasjon
Kystslette, gradient 1: Kyst - Innland
• Fra ytterste skjær til indre fjorder• Indikatorer: a) eksponering mot hav, b) øystørrelse, c) elv
Vega
Mosjøen
Lomsdal-Visten
Sandnessjøen
Kystslette, gradient 2: Terrengformvariasjon og relieff
• Geomorfologisk variasjon• Indikatorer: a) Relativt relieff, b) TPI Topografisk Posisjonsindeks
Vega
Mosjøen
Lomsdal-Visten
Sandnessjøen
Kystslette, gradient 3: Våtmark og innsjø
• Hydrografisk variasjon knyttet til fordeling og frekvens innsjø og våtmark
• Indikator: nabolagsanalyse av forekomst våtmark (myr) og antall innsjøer
Vega
Mosjøen
Lomsdal-Visten
Sandnessjøen
Kystslette, gradient 4: Arealbruksintensitet
• Intensitet av menneskelig arealbruk
• Indikator: nabolagsanalyse av a) bygninger, b) infrastruktur, c) bebygd
areal, og menneskeskapte landskapselementer
Vega
Mosjøen
Lomsdal-Visten
Sandnessjøen
Kystslette, gradient 5: Jordbruksintensitet
• Variasjon i jordbruksintensitet og fordeling• Indikator: nabolagsanalyse av jordbruksareal
Vega
Mosjøen
Lomsdal-Visten
Sandnessjøen
KLGKompleks Landskapsgradient
Kystslette - trinnvis inndeling av KLG-ene
<IYK Indre - ytre kyst
IYK 1:Beskyttet indre kystslette
IYK 2: Moderat bølge-eksponert
kystslette
IYK 3: Svært bølge-eksponert
ytre kystslette
IYK 4: Ekstremt bølge-eksponert
ytre kystslette
RE Relieff på kystsletta
KS-RE 1: Lavt relativt relieff
KS-RE 2: Middels relativt relieff
KS-RE 3: Stort relativt relieff (inkl. rauk/restfjell)
VP Våtmark og innsjø
VP 1: Lav-medium andel våtmarkog små vann
VP 2: Stor andel våtmark ogsmå vann
AI-KS Arealbruks-intensitet
AI1-KS: Lav-medium arealbruksintensitet AI 2: Eksistens av
tettbebyggelse/liten by AI3: Eksistens av by
J JPArealbruks-intensitet-jordbruk
JP1: Lav-normal jordbruksintensitet JP2: Høy jordbruksintensitet
Resultat: LA-KS-28: Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg
Kartleggings-område Norge
3 Hovedtype-
grupper
Marine landskap
Kyst-landskap
Innlands-landskap
9 Hoved-typer
Marintslette-
landskap
Marint dal-landskap
Marint ås-og fjel-
landskap
Kystslette-landskap
Fjord-landskap
Kystås- ogfjelland-
skap
Innlands-slette-
landskap
Innlands-dal-
landskap
Innlands- åsog fjelland-
skap
284 Grunn-typer
63 Grunntyper
26 Grunntyper
1 Grunntype
36 Grunntyper
104 Grunntyper
54 Grunntyper
44 213Landskaps-
områder
4 476 Områder
3 713 Områder
74 Områder
3 413 Områder
11 029 Områder
21 058 Områder
NiN Landskapstyper - Systemoversikt
Kystslettelandskap Fjordlandskap
Foto kystås- og fjellandskap: Morten Wilumsen, , CC-BY SA 4.0. Øvrige foto/terrengmodeller:Trond Simensen
DallandskapInnlands-ås og fjellandskap
Innlands-landskap
Kyst-landskap
Kystås- og -fjellandskap
Innlandsslette-landskap
Marint ås- og fjellandskap
Marint slettelandskap
Marine landskap
Marint dallandskap
Kartl
eggi
ng: h
oved
type
r
Utgangspunktet for beregning av hovedtyper og grunntype-avgrensingen er den digitale høydemodellen
Hvordan kartet er laget
Daler og fjorder er bestemt ved å beregne forsenkninger i terrenget innen et nabolag på 6km beregnet ved hjelp av TPI –terrengposisjonsindeks, eller en nedbørfeltbasert analyse i SAGA GIS.
Daler og fjorder danner ryggmargen i landskapstypekartet. Ås- og fjellandskap fylles inn mellom dalene og fjordene.
Først bestemme systemet av daler og fjorder, dernest kystslette, slette og resten blir Ås- og Fjellandskap + noen få Kystås- og kystfjellandskap
I Ås- og Fjellandskapet er høydemodellen snudd for å kunne dele inn på tilsvarende måte
Inndeling av hovedtypene basert på hydrologisk modellering av bassenger
Bestemme grunntypetilhørighet
1. Vi har delt inn ihovedtyper ogdelområder basertpå landformkriterier
2. Grunntypetilhørighetbestemmes for delområdene basert påplassering i trinn langskomplekselandskapsgradienter
3. Resultat: Heldekkende kart over grunntyper ogegenskaps-delområder
KLGKompleks Landskapsgradient
Kystslette - trinnvis inndeling av KLG-ene
<IYK Indre - ytre kyst
IYK 1:Beskyttet indre kystslette
IYK 2: Moderat bølge-eksponert
kystslette
IYK 3: Svært bølge-eksponert
ytre kystslette
IYK 4: Ekstremt bølge-eksponert
ytre kystslette
RE Relieff på kystsletta
KS-RE 1: Lavt relativt relieff
KS-RE 2: Middels relativt relieff
KS-RE 3: Stort relativt relieff (inkl. rauk/restfjell)
VP Våtmark og innsjø
VP 1: Lav-medium andel våtmarkog små vann
VP 2: Stor andel våtmark ogsmå vann
AI-KS Arealbruks-intensitet
AI1-KS: Lav-medium arealbruksintensitet AI 2: Eksistens av
tettbebyggelse/liten by AI3: Eksistens av by
J JPArealbruks-intensitet-jordbruk
JP1: Lav-normal jordbruksintensitet JP2: Høy jordbruksintensitet
LA-KS-28: Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg
LA-KS-28:
«Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg»
19 områder i landet, 7 i området mellom Stavanger og Haugesund
ID-44 Relativt åpent dallandskap med isbre
KF-17 Nedskåret fjordlandskap
IA-54 Tindelandskapmed isbre
Photo: Trond Simensen
IA-46 Kupert fjellandskap med bart fjell/blokkmark
IA-36 Middels kupert fjellandskap med vegetasjonsdekkePhoto: Trond Simensen
LA-ID-34 Relativt åpen dal under skoggrensen med bebyggelse
Photo: Trond Simensen
Hovedtypegruppe: Innland, Kyst, Marint
Hovedtyper: (som berører land): Dal-, Fjord-, Ås- og Fjell-, Kystslette-, Innlandsslette- og Kystfjelllandskap
Inndeling av hovedtypene i mindre landskapsområder ved hjelp av hydrologisk bassenganalyse. Tilordning av type ved bruk av KLG-ene.
Slå sammen til grunntyper
• LA-IA-1 Dalformet åslandskap• LA-IA-5 Dalformet åslandskap
med tettsted• LA-IA-16 Småkupert åslandskap
med bebyggelse/infrastruktur • LA-IA-18 Småkupert åslandskap
med tettsted • LA-IA-31 Middels kupert
åslandskap med tettsted • LA-ID-14 Åpent dallandskap i
lavlandet med større innsjø og med bebyggelse/infrastruktur
• LA-IS-5 Innlandsslette i lavlandet med tettsted
• LA-IS-23 Kystnær innlandsslette i lavlandet med tettsted
• LA-IS-25 Kystnær innlandsslette i lavlandet med større by
• LA-KS-5 Beskyttet indre flat kystslette med større by
• LA-KS-13 Beskyttet indre småkupert kystslette med større by
• LA-KS-29 Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med tettsted
Grunntyper Landskapsområder
Større detaljering innen grunntypepolygoneneMed bredden i datatilgangen: på vei mot viktig informasjon om landskapskarakter
Fordeling av landskapstyper
Vanligste landskapstypen i Norge: ‘Middels kupert åslandskap’2876 landskapsområder
Mindre vanlig landskapstype: ‘Kupert fjellandskap med isbre’ 97 landskapsområder
10%5%
Fordeling av grunntyper i ås- og fjelllandskapet
Hovetype-gruppe
Hovetyper Totalt antall grunntyper
Antall områder
Kyst Kystslette 63 4476
Kyst Fjordlandskap 26 3713
Kyst Ås- og fjellkyst 1 74
Innland Dallandskap 104 11029
Innland Ås- og fjellandskap 54 21508
Innland Innlandsslette 36 3413
Sum 284 44213
Ca 45 000 landskapsområder fordeltpå 284 grunntyper
Recommended