NLA Magasin 2-2016

DE VIKTIGE MINUTTENE

På sin første arbeids-dag i sauefjøset pustet Ole inn en dødelig gass.

Bonden Sverre fant ham livløs og ringte 113.

VÆRKAMERASTASJONER

Jens Fjelnset (39) står bak idéen og utviklingen av stasjonene som lever-er livsviktig informasjon til piloter og mannskap.

TEKNISK BASE PÅ GARDERMOEN

Den største avdelingen i Norsk Luftambulanse AS har et mål om å produsere mest mulig beredskap for

pasientene.

Framtidens luftambulanseDenne legehjelmens visir viser optisk alarmer fra medisinske måle instrumenter. Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider

for å utstyre framtidens legehelikoptre med diagnose verktøy og behandlingsmuligheter som i dag bare finnes på sykehus.

MAGASIN 0216

2 NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2016

Ansvarlig utgiver STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Ansvarlig redaktør HANS MORTEN LOSSIUS

Redaktør ELINE [email protected] Redaksjonssekretær ERLAND KROKEN [email protected]

Design/produksjon Spoon NorgeTrykk Ålgård Offset Opplag 400 000ISSN 1503-951X Cover Blink Studios

MedlemsserviceTelefon: 64 90 43 00E-post: [email protected] Luftambulanse alarm- og rådgivningssentral for utlandetAlarmtelefon: +47 64 90 99 99

Hans Morten Lossiusgeneralsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

S ytten år gamle Ole Barkved (bildet) husker ingen ting fra den dagen han ble båret ut av luftambulansen og inn i akuttmottaket ved Universitetssykehuset i Stavanger. Han var lagt

i narkose av luftambulansemannskapet etter en alvorlig ulykke som du kan lese om på side 14.

Lite visste 17-åringen om alle menneskene som sto klare til å ta imot ham. Her ventet et fullt traumeteam med anestesileger, kirurger, spesialsykepleiere, radiograf og bioingeniør. Akuttmottaket var lyst og varmt og legene hadde tilgang til det mest oppdaterte tekniske ut-styret, som ultralydapparat, CT, pustemaskin, monitorer, sprøytepumper og blodvarmer. Slik forventer vi at det skal være på store akuttmottak i Norge.

HELDIGVIS GIKK DET BRA MED OLE, takket være god og rask avansert behandling fra luftambulansemannska-pet på skadestedet – og den høye medisinske beredska-pen på sykehuset.

Når en pasient får hjerneslag eller hjertestans, alvorlig blodforgiftning, store blødninger eller hodeskader, teller hvert eneste minutt.

Pasienten befinner seg da ofte langt fra sykehuset, kanskje i en grøftekant, på sofaen i ei fjellhytte eller på et trangt baderomsgulv. Når det virkelig står om liv, befinner den viktige medisinske kompetansen og den nødvendige avanserte teknologien seg inne på de store sykehusene, ofte alt for langt unna pasienten.

DET ER ET PARADOKS at akuttbehandlingen i Norge blir stadig mer avansert, men samtidig også mer sentralisert. Vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse synes dette er bakvendt.

Utstyret og ekspertisen flyttes stadig lengre vekk fra der hvor det trengs mest, nemlig ute hos pasienten.

Dette gjør vi noe med! Ofte er det nettopp i grøftekan-ten, på hytta eller på badet den avanserte medisinske inn-satsen må settes inn for at pasienten skal overleve, og det med best mulig livskvalitet. Vi jobber for å flytte avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten.

LUFTAMBULANSE ER MER ENN RASK transport. I dag har legehelikoptret med seg legespesialist og godt trente redningsmenn og flygere som også kan mye om akuttmedisin. Men vi synes folk i Norge fortjener mer. Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil gjøre det mulig at legehelikoptret utstyres med mer av det avanserte medisinske utstyret som i dag brukes i sykehusenes akuttmottak. Legehelikoptermannskapet må settes i stand til å yte stadig mer avansert behandling og sikre at pasienten umiddelbart tas til det rette sykehuset når det virkelig gjelder.

For hva hjelper det å vite at det står en hypermoderne CT-maskin på sykehuset milevis unna, når du har et hjerneslag og trenger diagnose og behandling her og nå? Over to millioner hjerneceller dør hvert minutt etter et hjerneslag, så det er ingen tid å miste.

En hjerte-lungemaskin bør helst kobles på innen 20 minutter for å ha fullgod effekt hos en hjertepasient som trenger den. Tyve minutter forsvinner fort når pasienten skal transporteres til Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Haukeland, St. Olavs Hospital eller Universitetssykehuset i Tromsø. Det er på disse fem sykehusene slike maskiner finnes i dag.

Med støtte fra deg, som medlem, arbeider vi for å ta slikt utstyr inn i luftambulansen.

VI ER GODT I GANG. Forskningen i slagambulansen, som vi driver i samarbeid med Sykehuset Østfold og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har vist at det er mu-lig å ta med en avansert CT-maskin ut av sykehuset. Vi er de første i verden som har vist at en luftambulanselege i en slagambulanse utstyrt med CT kan stille en sikker diagnose ved hjerneslag. Flere pasienter med sykdom og skade i hjernen har allerede fått raskere behandling på grunn av forskningen vår. I tiden som kommer, ønsker vi å gjøre lignende forskning med avanserte hjerte-lungemaskiner, som kan bidra til å gi mennesker med hjertestans et langt og godt liv. Vårt mål er at dette skal bli en fast del av luftambulansetjenesten i Norge og komme hele landet til gode. Du kan lese om dette og våre andre forskningsprosjekter på sidene 8 og 26.

Vi er glade for at helseministeren ser verdien av arbei-det vi driver. Han bruker vår slagambulanse for å illustre-re sitt viktige poeng at avansert medisinsk teknologi ikke bare hører hjemme i de store sykehusene. En stadig bedre luftambulanse vil bidra til å desentralisere akuttbehand-lingen i Norge, slik at vi alle får raskere tilgang til topp medisinsk behandling når vi trenger det.

VI ER AVHENGIG AV STØTTE fra deg og de andre 700 000 støttespillerne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å drive dette livsviktige arbeidet videre og nå våre mål til beste for pasienten.

Tusen takk, så langt!

Flytt behandlingen til pasienten

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2016 3

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luft ambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med nesten 700 000 støttemedlem-mer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjen-nom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde pasienter.

Stiftelsen representerer et av Europas største forsknings-miljøer innen akuttmedisin.

Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på ni av Norges tolv luftambu-lansebaser. Luftambulansetjen-esten er offentlig finansiert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal

få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Bankgiro for gaver

1617 20 74689

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Norsk LuftambulansePostboks 94, 1441 DrøbakTelefon: 64 90 44 44Telefaks: 64 90 44 45

www.norskluftambulanse.noE-post: [email protected]

Foto

: Gei

r An

ders

Ryb

akke

n Ø

rslie

n


Nye helikoptre til 330 Skvadronen I løpet av 2018-2021 skifter forsvarets 330 skvadron, som også er en del av luftambulansetjenesten, fra Sea-King helikoptrene over til AW 101. Den nye helikoptertypen er langt bedre rustet for å takle vær og vind, og har større lasteevne og rekkevidde. 330-skvadronen drifter tje-nesten på vegne av Justis – og beredskapsdepartemen-tet, og samarbeider tett med luftambulansetjenesten.

Nye kuvøseoppsett for transportTryggere for de minste. Luftambulansetjenesten ANS har nylig tildelt International Biomedical AG i Sveits kontrakt på levering av nye transportkuvøseoppsett til luftambulansetjenesten. Selskapet skal levere ni kuvøse-oppsett til intensivtransport av nyfødte over hele landet. De nye kuvøsene skal være på plass i slutten av året.

Luftambulansetjenesten styrker beredskapen for hele Sør og Østlandet i sommerLuftambulansetjenesten ANS har i samråd med Helse Sør-Øst RHF vedtatt å styrke beredskapen ved luftambu-lansebasen på Lørenskog i åtte uker i sommer. Årets ordning er basert på erfaringer fra forsøksordningen i fjor.

– I fellesferien er det ekstra stort behov for luftambulansetjenesten. Økt trafikk på veiene og økt fritids-aktivitet fører dessverre også til flere skader og ulykker, sier spesialrådgiver for prehospitale tjenester ved Helse Sør-Øst RHF, Jostein Svendsen.

ET LØFT FOR HELE REGIONENDet er to legehelikoptre på basen i Lørenskog, hvor Norsk Luftambu-lanse AS er operatør. Men den store

pågangen sommerstid fører noen ganger til at mannskapene bruker opp den tiden de har lov å være i lufta. Tiden en besetning kan fly i løpet av sin arbeidstid er fastsatt av Luftfartstilsynet og internasjonale luftfartsmyndigheter.

For å hindre at legehelikoptre blir stående på bakken uten mannskap som kan fly dem har Luftambulanse-tjenesten ANS, derfor satt av penger til en bakvaktsordning.

– Med ett mannskap i bakvakt som kan overta når de andre har brukt opp sin flytid får vi en langt mer robust beredskap og større tilgjenge-lighet på luftambulanser sommerstid, sier Svendsen.

DETTE ER LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

Luftambulansetjenesten ANS har ansvaret for all luftambulanse (både fly og helikopter) i Norge. Selska-pet eies av de fire regionale helseforetakene. Tjenesten er landsdekkende og flyr 20.000 pasienter i året.

All drift av luftambulanse i Norge betales og finan-sieres fullt ut av det offentlige. Sykehusene bemanner våre fly og helikoptre med leger og sykepleiere.

Tjenesten har 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser: Arendal, Lørenskog, Ål, Dombås,

Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø.

Tjenesten har ni ambulansefly plassert på sju baser: Gardermoen, Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes.

Basene har beredskap hele døgnet, alle dager i året. Våre helikoptre flyr primært ambulanseoppdrag, men også noe søk og redning. Redningstjenesten 330 flyr også en del ambulanseoppdrag for oss.

Mer om Luftambulansetjenesten ANS finner du på: www.luftambulanse.no

TO SELSKAP FLYR FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN I DAG: • Lufttransport AS flyr alle våre fly samt helikoptrene på tre av våre baser.• Norsk Luftambulanse AS flyr våre helikop-tre på ni av våre baser.

LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS HAR: • Hovedkontor i Bodø.• Flykoordineringssentral i Tromsø.• Medisinsk teknisk avdeling i Trondheim.

NYHETER OM LUFTAMBULANSETJENESTEN I NORGE

Foto: Lufttransport AS

Foto: Norsk Luftam

bulanse AS


DAGENS MEDISIN 14.04.2016

– Desentraliserer slagdiagnostikken– Det satses for ensidig på slagenheter på sykehusene, mener professor i akuttmedisin, Hans Morten Lossius. – Vi bruker det prehospitale rommet for lite, til tross for at det er der det er størst effekt av behandlingen. Så det er ikke pasientene vi tenker på når vi bygger ut sykehustilbudet; det er hvor det passer fagmiljøene å være – og vår tradisjonelle tankegang.

FRAMTID I NORD 20.04.2016

Skikjører hentes med helikopterTroms politidistrikt melder i 13.50tiden at en skikjører har skadet seg i Koppangen i Lyngen. Skikjøreren har falt og skadet foten og et redningshelikopter drar for å hente mannen.

TELEMARKSAVISA 14.04.2016

Reddet av helikopter etter å ha falt gjennom isenNødetatene satte tirsdag kveld i gang en stor redningsaksjon etter at en person hadde gått gjennom isen ved Sønstevatn. Politiet meldte om redningsaksjonen på Twitter klokken 18, og skrev at de hadde fått inn en melding om person som var gått gjennom isen ved Sønstevatn i Notodden. Klokken 18.38 kom meldingen om at personen var reddet.

ØSTLENDINGEN 20.04.2016

Pasienter som ankom-mer med helikopter må kjøres i ambulanse rundt hushjørnetPasienter som ankommer sykehuset i Elverum med helikopter, må kjøres rundt hjørnet fra landingsplassen til akuttmottaket i ambulanse.

SUNNMØRSPOSTEN 26.04.2016

Mann i 50-åra frak-ta til Ålesund med luftambulanseDet var klokka 15.27 at politiet i Sogn og Fjordane melde om ei arbeidsulukke på eit gardsbruk på Rovda. Mannen fall ned i då han arbeidde på eit tak. Mannen vart flogen med luftambulanse til Ålesund. Skadeomfanget er uvisst. Mannen er i 50åra og frå Volda.

FORSVARET.NO 25.04.2016

Luftens livreddere feirer 75 år 25. april 1941 ble 330 (N) skvadronen opprettet på Island i regi av Royal Air Force. Da fløy de Northrop N3PB. I dag flyr skvadronen helikopteret Sea King og har gjort det siden 1972. – 330 skvadron har vært en svært viktig ressurs for Forsvaret, og ikke minst det sivile samfunnet i mange tiår. Sea King har vært en god plattform for å drive søk og redningstjeneste og dens arvtaker, AW101, vil utføre oppgaven på en enda bedre måte, sier generalinspektøren for Luftforsvaret, PerEgil Rygg.

PRESSEKLIPP

Legehelikoptrene i Norge gjennomfører omkring 7000 oppdrag hvert år. I tillegg kjører legebilene, som er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ut til 2000 pasienter i året. Hver eneste dag skriver aviser landet over om arbeidet som gjøres i luftambulansetjenesten. De skriver også om Stiftelsen Norsk Luftambulanses innsats for å gjøre tjenesten bedre.


Tirol i Østerrike beholder 13 luft ambulansebaserSkal antall legehelikoptre i Tirol i Østerrike kuttes fra 13 til 10? I et område som er litt mindre enn Telemark fylke, har østerriker-ne 13 legehelikoptre i vintersesongen.

Tjenesten i Østerrike er annerledes enn i Norge, med blant annet mer frivillig tjeneste, men de er like opptatt av sin luftambulanse som i Norge. Tidligere i år hadde de en diskusjon om å gå ned til 10 baser.

Da vil de nå 80 % av befolkningen innen 15 minutter. Konklusjo-nen ble å beholde dagens 13 baser, og dermed fortsette å nå 90 % innen 15 minutter.

Konkurranse om luft ambulanse basene i Norge I disse dager avgjøres hvem som skal få drive luftambulanse-basene i Norge fra 1.juni 2018. Norsk Luftambulanse AS, som er heleid av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, er en av fire operatø-rer som har gitt anbud på de 12 legehelikopterbasene i landet.

Kontraktene på drift av basene gjelder seks år fra kontraktstildeling med mulighet for forlengelse i to pluss to år. I dag har Norsk Luftambulanse AS driften på ni av basene, mens Lufttransport AS har tre. Totalt har kontrak-ten på disse basene en verdi på mer enn 5 milliarder kroner. Informasjon vil bli lagt ut på norskluftambulanse.no og luftambulanse.no.

Vellykket påskebase på HovdenVed å opprette en midlertidig base sørget Stiftelsen Norsk Luftambulanse for ekstra beredskap i påsken. 21 pasienter fikk hjelp av stiftelsens legehelikopter på påskebasen.

Pasientene var i alle aldre, fra småbarn til eldre. 60% prosent av dem hadde akutte skader. Resten trengte luftambulanse på grunn av akutt sykdom.

Pasientene ble flydd til en rekke ulike sykehus i Sør-Norge.

Som en del av påskeberedskapen ble det arran-gert samtrening med redningshunder.

Lavinehundene Max og Molly fikk øve seg på å fly helikopter. Slik blir de bedre forberedt til å rykke ut raskt når noen er tatt av snøskred.


Ledende førstehjelper blir pensjonistAage W. Karlsen startet karrieren som kursse-kretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 1984. 32 år senere i samme organisasjon går han over i pensjonistenes rekker.

Aage er en av landets mest kjente pedagoger i førstehjelpsundervisning, og har undervist tusenvis gjennom alle disse årene. Aage har

hatt forskjellige roller i stiftelsen. Han var med på oppstarten av samhandlingskurset for alle utrykningsetatene, tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid og var pådriver for stiftelsens store hjerneslagsprosjekt. Han var også leder av Norsk Førstehjelpsråd i mange år. I 2013 mottok han Kongens Fortjenestemedalje for sitt arbeid.

av innbyggerne i Hammerfest kommune i Finnmark fylke er støttemedlemmer til Stiftelsen Norsk Luftambulanse per. 19. april 2016

KJENDISMEDLEM

MEDLEM SIDEN: 20.6.2007

ANNE B. RAGDE (58)En av landets mest populære og leste forfattere, Anne B. Ragde, har siden debuten i 1986 skrevet en rekke roma-ner og noveller. Mest kjent er historien om Neshov-familien som startet med «Berlinerpo-plene» i 2004. I høst kommer fjerde bok om familien på slektsgården på Byneset uten-for Trondheim. I åtte år har hun vært støttemedlem.

Hvorfor valgte du å støtte Norsk Luftambulanse?Jeg vet hvor viktig det er å ha en god luftambulansetje-neste i dette landet. Det er en trygghet vi i Norge ønsker. Jeg vil rett og slett bidra. På hytta har jeg også Norsk Luftam-bulanses nødplakat med kartposisjonene, og 113-appen er selvfølgelig på telefonen.

Har du lært førstehjelp?Ja. Jeg har vært på flere kurs, og har et svært bevisst forhold til trygghet og sikkerhet.

Du har reist land og strand rundt som forfatter. Har du selv opplevd å være før-stemann til en ulykke eller plutselig syk person?Jeg var førstemann til en trafikkulykke over Valdresflya for noen år siden. Bilen lå på taket, og det var store materi-elle skader. Jeg gjorde det jeg kunne, fikk sikret skadestedet, varslet 113 og tatt hånd om de skadde i bilen. Jeg husker at jeg følte meg trygg.

Når hadde du dine viktigste minutter?Da sønnen min ble født og jeg fikk se ham for første gang.

TEKST ERLAND KROKEN10.3%

Aage W. Karlsen pensjonerer seg etter 32 år i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ekstrabered skap under Birkebeinerrennet

19. mars gikk nok en gang det tradisjonsrike Birkebeiner-rennet av stabelen.

Vel 10 000 deltagere gikk de 54 kilometerne mellom Rena og Lillehammer under flotte forhold.

I tillegg til legeressurser og Røde Kors i løypa, stilte Stiftel-sen Norsk Luftambulanse med et fullt bemannet legehelikopter finansiert av våre støttespillere.

Arrangementet gikk uten alvorlige hendelser.


For bare ti år siden ble det forsket mer på urtemedisin enn på prehospital

akuttmedisin i Norge.

Forsker for livet

AKTUELT

TEKST ELINE DALLAND FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES OG NORSK LUFTAMBULANSE


I dag driver Stiftelsen Norsk Luft-ambulanse et forskningsmiljø som er Europas største innen akuttmedisin utenfor sykehus.


P åskeuka var så vidt begynt da alarmen gikk på Stiftelsen Norsk Luftambulanses påskebase på Hov-den. Anestesilege Lars Jacobsen tok

plass i legehelikoptret og fløy sammen med flygeren og redningsmannen over de hvite fjellene i sørenden av Hardangervidda. I le-geveska hadde han de faste medikamentene, men også et verktøy han snart ville få bruk for: Det lille ultralydapparatet i lommefor-mat, egnet til å undersøke mennesker som har fått hard medfart, enten i form av akutt sykdom eller alvorlig skade.

Jacobsen mistenkte at pasienten der nede hadde alvorlige ryggskader etter ulykken på fjellet. Ultralydapparatet skulle bli helt nødvendig for å finne ut om han også hadde indre blødninger, og i så fall hvilken behand-ling pasienten måtte få.

– Jeg brukte ultralydapparatet til å finne ut det. Sammen med klinisk skjønn er ultralyd det eneste verktøyet vi har for å stille diagnoser på indre skader og puste-problemer, forklarer Lars Jacobsen.

Med ultralydapparatet kan han se inn i pasientens kropp og få bildet fram på en liten skjerm. Lars Jacobsen vet at det ikke er noen selvfølge at pasientene får oppleve nytten av denne teknologien. Det skyldes forsknings- og utviklingsarbeid i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, gjort mulig med drahjelp fra nesten 700 000 støttespillere.

I 2006 var forskningsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse så vidt i gang.

–Avansert prehospital akuttmedisin var egentlig ikke noe fagfelt. Det var forsket mer på urtemedisin enn på akuttmedisin utenfor sykehus, forklarer generalsekretær Hans Mor-ten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Lossius ble selv landets første professor i dette feltet, ledet forskningsavdelingen i stiftelsen og gikk i bresjen for å etablere det som nå regnes som Europas tyngste fagmiljø innen akuttmedisin utenfor sykehus.

15 DISPUTANTERI dag, ti år etter forskningsavdelingens spede oppstart, har 15 stipendiater tatt doktorgra-den og bidratt med forskning innen dette livsviktige medisinske fagfeltet.

Akkurat nå er 23 doktorgradsstipendiater i gang med forskningsarbeid. Anestesilege Lars Jacobsen er en av dem.

Han forsker på nytten av nettopp ultra-lydapparater i luftambulansetjenesten.

De brukes i dag som en prøveordning i legehelikoptrene, i samarbeid med Statens Luftambulansetjeneste. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har kjøpt inn apparatene, også dèt finansiert med medlemmenes støtte.

Dette skjedde etter at et tidligere forskningsprosjekt i stiftelsen viste hvordan de små verktøyene var mer nøyaktige enn røntgen for å oppdage og overvåke punkterte

1. Stipendiat Maren Ranhoff Hov forsker for å gi slagrammede raskere hjelp. Bak henne står slag-ambulansen med CT-maskin som fotograferer hjernen.2. Luftambulanselege Lars Jacobsen, i midten, forsker på bruk av bærbare ultralydapparater. I påsken var han på vakt sammen med flyger Bjarte Ellingsen og redningsmann Pål Nesfossen. 3. Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin og generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

3

1

«Vi har bygget opp hele vår forsknings- og utviklings-aktivitet på idéen om at vi tar sykehuset til pasienten.»HANS MORTEN LOSSIUS


Viktige spørsmålStiftelsen Norsk Luftambulanse finan-sierer forskningsprosjekter om alt som må fungere for at en som blir akutt syk eller alvorlig skadet skal overleve og få et best mulig liv. Her er noen av spørs-målene forskningen skal gi svar på:

Hva skal til for at flere overlever hjertestans?

Har AMK-sentralene gode nok verktøy til å kjenne igjen symptomene på hjerneslag?

Rykker luftambulansen ut til de pasientene som trenger det mest?

Er det farlig å ligge på ryggen når man er bevisstløs?

Hvor gode er luftambulanseleger til å gi pustehjelp?

Kan stoffer i blodet si noe om hvilke pasienter som risikerer alvorlig blødning?

Er det trygt å transportere intensiv-pasienter mellom sykehus?

Gir dekningen av luftambulanse-baser et likt tilbud til alle nordmenn uansett hvor de bor?

Er luftambulanseleger i stand til å stille riktig diagnose på hjerneslag utenfor sykehus?

Finnes det stoffer i blodet som tidlig kan si noe om hjerneslaget skyldes blødning eller blodpropp?

Hvordan kan nedkjølte pasienter var-mes opp uten at hjertet stanser?

Registrerer luftambulanseleger de nødvendige og riktige data om pasien-tene?

Hvilken nytte har luftambulansele-gene av ultralydapparater i behandlin-gen av pasienter?

Hvordan bør pasienter med ulike former for hjerterytme etter hjertetans behandles?

Er det trygt for gravide å føde utenfor sykehus når fødselen ikke er planlagt?

Hva betyr det for pasientene at journalen kommer fram til sykehuset før helikoptret lander?

Hvordan bør redningsarbeidet organiseres etter store ulykker?

Hvem rykker ut når luftambulansen ikke kan fly?

Les også om flere av våre forskningsprosjekter på side 26 (ECMO) og 40 (Hjerte og hjernehelikoptret).

2


lunger, en skade som kan være livsfarlig, men som kan behandles allerede i helikoptret.

Slik bidrar forskningen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse til å gi akutt syke og skadde pasienter enda bedre behandling.

Anestesilege Lars Jacobsen kan ikke lenger tenke seg en arbeidsdag i luftam-bulansen uten dette verktøyet. Han er fornøyd med at staten nå sørger for at ultralydapparater skal bli fast utstyr i luftambulansetjenesten.

– Ultralyd er det beste verktøyet vi har for å stille diagnose utenfor sykehus i dag, sier Lars Jacobsen.

NYTT UTSTYR, NY BEHANDLINGStiftelsen Norsk Luftambulanse driver intenst forskningsarbeid med mål om å få enda mer avansert utstyr og behandling inn i legehelikoptrene.

– Vi har bygget opp hele vår forsknings- og utviklingsaktivitet på idéen om at vi tar sykehuset ut til pasienten. Avansert behand-ling utenfor sykehus er egentlig det samme som avansert behandling inne på sykehus. Det er tiden – og ikke stedet – som skal avgjø-re hva slags behandling pasientene får, sier generalsekretær Hans Morten Lossius.

Han mener mye av behandlingen av alvorlig syke og skadde pasienter i Norge skjer på feil sted i dag. Mange skadelige prosesser settes i gang i kroppens celler umiddelbart etter en alvorlig skade eller akutt sykdom. Disse bør stanses så raskt som mulig for at pasienten skal komme tilbake til et best mulig liv senere.

–Hvis pasienten rekker raskt fram til syke-huset, bør legene behandle der. Men hvis pa-sienten ikke har rukket fram, må vi behandle utenfor sykehus. Og da er det fryktelig mange flere ting vi bør ta med oss ut av sykehuset enn det vi tenker på i dag, sier Lossius.

For få år siden ble han møtt med vantro da han delte idéen om å frakte en CT-maskin ut av sykehuset for å gi slagpasienter raskere hjelp. Men et forskningssamarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Sykehuset Østfold og Oslo Universitetssykehus Rikshos-pitalet tyder på at det var en god idè.

Ved bruk av en spesialbygget slagam-bulanse med innebygget CT-maskin har stipendiat Maren Ranhoff Hov testet om luftambulanseleger kan stille riktig diagnose på hjerneslagpasienter allerede utenfor sykehus. Resultatene er lovende. Det viser seg at CT i ambulanse sparer livsviktig tid for hjerneslagpasienter, men også for pasienter

med andre sykdommer og skader i hjernen. – Når det handler om akutt syk og skadet

hjerne, så har vi dårlig tid. Enten det er hjer-neslag eller noen har slått seg i hodet, så kan vi bruke den prehospitale tiden til å sende pasienten til riktig sted. Det er nemlig ikke alle sykehus i Norge som har den riktige behandlingen for disse pasientene, forklarer Maren Ranhoff Hov.

Solid forskningsarbeid på akuttmedisin utenfor sykehus er nødvendig for å få ny kunnskap som kan bidra til å utnytte tiden bedre før pasientene kommer på sykehuset. Dette forklarer Ann Kristin M. Wiik, fungerende leder for forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luf-tambulanse. Hun understreker at grundig dokumentasjon må til for at nye metoder og avansert utstyr skal kunne tas med inn i legehelikoptrene.

– For at pasientene skal være trygge på at den behandlingen de får i luftambulan-setjenesten er av høy kvalitet og den beste de kan få, må vi via vitenskapelige metoder dokumentere det vi driver med. Dette er viktig for den medisinske kvaliteten og for pasientenes sikkerhet i luftambulansetje-nesten, sier Wiik.

1. Anestesilege Lars Jacobsen underviser ambulansemannskap i førstehjelp under påskebasen på Hovden.2. For få år siden var ultralydapparater store og fantes kun på sykehus. Nå er de små og et nyttig verktøy i luftambulansen, noe Lars Jacobsen her forteller til TV-teamet fra NRK.3. Lars Jacobsen pakker legeveska. Han og kollegenes forskning bidrar til at pasientene får raskere diagnose og bedre behandling.

1 2

3


1. Professor David Lockey driver forsknings- og utviklingsavdelingen i London’s Air Ambulance.2. Sveitsisk luftambulansemannskap føl-ger med på forskningen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det fortalte anestesilege Marion Städtler da NLA Magasin besøkte alpelandet sist høst. – Dere har kommet veldig langt med satsingen på forskning. Der kan vi lære av dere, og det er bra at vi samarbeider, sa Städtler.

1 2

– Jo mer jeg lærer om Norsk Luftambulanse, jo mer imponert blir jeg. Organisasjonen jobber så bra. Den statusen som avdelingen for forskning og utvikling har ute i Europa akkurat nå, er etter mitt syn imponerende. Dere bruker virkelig pengene som gis til dere på formålet, og det er flott, mener Jyri Örri, administrerende direktør i FinnHEMS, som er den nasjonale finske luftam-bulansetjenesten.

Fordi FinnHEMS nå etablerer sitt eget forsknings miljø, har han besøkt Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å hente innspill. Den finske luftambulansesjefen mener forskning på luftam-bulansetjenesten kommer pasientene til gode.

– Det kan ha betydning for hvordan vi jobber i framtiden. Forskning og utvikling er garantister for at luftambulansetjenesten til enhver tid bruker den best mulige praksisen. Målet vårt er at pasientene skal få best mulig behandling, i følge Jyri Örri.

Professor David Lockey, som leder avdelingen for forskning og utvikling i London’s Air Ambulan-ce deler finnens oppfatning.

– Vi er svært imponert over hva dere har fått til i Norge på få år, forteller Lockey. Han setter pris på det tette samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Vi har egentlig ingenting til felles. Norge

med sin langstrakte geografi, og vi som kun flyr i storbyen. Men så har vi det likevel: Vi skal redde enda flere liv. Derfor er det så viktig å samarbeide og lære av hverandre, sier Lockey.

Også svenskene ser til Norge når de nå bygger en forskningsorganisasjon innen prehospital akuttmedisin.

–Vi håper at det gode og aktive forskningsmiljøet i Norsk Luftambulanse kan være en rollemodell for det vi ønsker å etablere i Stockholm, sa professor Maaret Castrén i høst da generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble utnevnt til gjesteprofessor ved anerkjente Karolinska Institutet i Stockholm.

Maaret Castrén er i dag øverste ansvarlige for akuttmedisin ved Helsinki Universitetssykehus i Finland, men fremdeles tilknyttet Karolinska Institutet.

Hun mener at et godt forskningsmiljø innen akuttmedisin utenfor sykehus er like nødvendig i Sverige som i Norge.

–Av hensyn til pasientene må vi hele tiden finne nye og bedre behandlingsmetoder. Akuttpasienter utenfor sykehus opplever i mange tilfeller sine aller viktigste minutter og timer. I likhet med pasienter inne på sykehuset fortjener de å få god behandling. Den bør være erfaringsbasert, og det kan kun gjøres gjennom forskning, sier Castrén.

Vekker oppsikt i utlandetForskningsmiljøet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse vekker internasjonal oppsikt. Akuttmedisinske fagmiljø i andre land ønsker å lære av arbeidet som gjøres her.

TEKST ELINE DALLAND

Jyri Örri er administrerende direktør i den finske nasjonale luftambulansetjenesten og mener forskningen kommer pasientene til gode. Her sammen med generalse-kretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.


På sin første arbeidsdag i sauefjøset pustet Ole inn en dødelig gjødselgass.

10 minutter etter at bonden Sverre fant ham livløs landet legehelikoptret på

jordet utenfor.

Et livsfarlig vindpust

DE VIKTIGE MINUTTENE

TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN


Ole Barkved holder det lille lammet forsiktig i armene inne i sauefjøset til familievennen Sverre Melberg på Heia i Strand i Rogaland. Det var her han skulle begynne å jobbe den

7. juli i fjor. Og det var her Sverre fant Ole livløs og forgiftet, bare noen minutter etter at den aller første arbeidsdagen som avløser hadde begynt.

– Her lå du, forteller Sverre. Han peker mot døra på endeveggen av det tre år gamle sauefjøset.

– Du hadde kommet deg helt bort til døra, du hadde falt og lå på ryggen i åpningen. Du var blå i ansiktet og pustet ikke. Jeg kunne ikke kjenne pulsen din. Og jeg skjønte med én gang hva som hadde skjedd. Det måtte være gassen.

«DET ER VEL IKKE DEG?»Hvert år skjer det ulykker med livsfarlige gjødsel-gasser, som både dyr og mennesker kan puste inn når flytende husdyrgjødsel røres i eller pumpes ut for spredning (se faktaboks).

Denne gangen skjedde det med Ole på 17 år. Et par timer etter ulykken tikket en bekymret

tekstmelding inn på Oles telefon. Den var fra beste-kameraten John Olav. Meldingen inneholdt en link til den lokale nettavisen, som skrev om en 17-åring som var blitt alvorlig skadet i en gjødsel gassulykke.

«Det er vel ikke deg dette handler om?», skrev kameraten. Men fikk ikke svar. Ole lå i koma på Stavanger Sentralsjukehus. Og ingen visste når han kom til å våkne igjen.

–Vi skulle fjerne litt siloavfall utenfor fjøset her, og etterpå skulle jeg kjøre gjødsel. Da skulle du bort i det andre fjøset og rydde der. Det var det vi sto og snakket om, før jeg bare måtte ned til gjødseltan-ken på utsiden og snu røretuten. Jeg var borte et par minutter. Og da jeg kom opp i fjøset igjen, så jeg deg ikke med en gang, forteller Sverre Melberg.

Denne aprildagen i 2016 er vi med Ole til gården for å se hvor ulykken skjedde. Etterpå skal vi til luftambulansebasen inne i Stavanger for å møte crewet som rykket ut for å redde ham. Men det var Sverre som ble den første redningsmannen.

Nå står han ved døråpningen og gjenforteller historien.

– Da jeg endelig oppdaget deg her borte, var det bare å legge på sprang for å få deg ut, ringe 113 og starte hjerte-lungeredning.

Ole lytter, men husker ingen ting av det Sverre forteller. Alt som skjedde denne dagen er borte fra hukommelsen.

Han husker ikke at han satte seg på Peugeot-scoo-teren hjemme og kjørte avgårde langs fjorden etter frokost. Han husker ikke at han møtte moren sin på veien, som kjørte i motsatt retning med en passasjer i drosjen. Men Monica husker det godt. Hun husker at Ole vinket til henne. Han så glad ut.

Like etterpå sto han altså i sauefjøset oppe på Heia, hos Sverre. De to planla dagen, før Sverre gikk ut for å ordne med gjødseltanken. Bevegelsene i tanken fikk en gassboble til å stige opp, før vinden trakk den rett inn i sauefjøset der Ole pustet den inn, trolig uten å merke det før kvelningsfornem-melsen slo inn. Ingen så ham løpe mot døra, ingen så ham brekke seg og falle om på gulvet.

Han rakk aldri å komme seg ut.

– EN SVÆRT ALVORLIG MELDING45 minutter senere fikk moren Monica en telefon i drosjen. Det sto «Sverre» på displayet. Men da hun tok den, hørte hun en fremmed stemme. Det var politiet som hadde lånt Sverres telefon for å få tak i henne. De fortalte at det hadde vært en ulykke på gården, og at Ole var hentet av luftambulansen.

– Jeg skremte nok vettet av den stakkars passa-sjeren min der og da, forteller Monica. Hun fikk satt av passasjeren, og reiste direkte til ferjeleiet på Tau for å krysse Boknafjorden over til Stavanger. Den samme turen tar familien i dag, for å besøke luftambulansebasen og få høre historien fra legen og redningsmannen.

– Så hyggelig å se deg igjen! Og godt å se at du er i litt bedre form nå enn sist, sier luftambulansele-ge Håkon Bjorheim Abrahamsen når mor, far og Ole kommer inn i rommet. Han tar Ole i hånda før han hilser på Karl og Monica.

– Det er helt fantastisk at dere kunne være der på bare ti minutter, sier Karl med én gang. Selv måtte han bruke tretten timer før han nådde

6 16minutter kilometer

OPPDRAG

Gassforgiftning

Den som skulle berges: Ole Barkved

FLYTID DISTANSE

OPPDRAGET 7. juli 2015

Stavanger

Heia

UTSTYRRespirator

MANNSKAPLege: Håkon Bjorheim AbrahamsenRedningsmann: Jarle KylloSteinmoenPilot: Per Audun Starheim

FAKTADEN FARLIGE GJØDSELGASSEN

Når husdyrmøkk brytes ned for å bli flytende naturgjødsel, dannes gasser som karbondi-oksid, metan, ammoniakk og hydrogensulfid.

Den sistnevnte er en po-tensielt dødelig giftgass som skader nervesystemet, andre fortrenger oksygen og kan føre til kvelning.

I en gjødseltank dannes det ofte en skorpe på toppen. Når det røres eller tappes for å gjøre den flytende gjødselen klar til spredning på jordet, kan skorpelaget sprekke og slippe ut bobler med høy konsentra-sjon av gjødselgasser. Noen av dem er luktfrie.

Den som da er i nærheten og puster inn mye av dette, er i akutt fare. De fleste ulyk-ker med gjødselgass skjer i forbindelse med at det røres, pumpes eller tappes gjødsel i et område med vindstille eller lite luftsirkulasjon.

TO UKER I KOMA: Ventetiden ble lang for familien etter at Ole ble forgiftet av gjødselgass.

HYGGELIG GJENSYN: Luftambulanselege Håkon Bjorheim Abrahamsen og pilot Per Audun Starheim satte pris på å få møte Ole Barkved og familien igjen, et snaut år etter at de hentet ham i bevisstløs tilstand.

LYKKELIG SLUTT: Tilbake på gården der ulykken skjedde, med en gutt som er helt frisk igjen. Far Karl Barkved, sauebonde

Sverre Melberg og mor Monica Barkved er lettet over at det gikk bra med Ole.


sykehuset. Han var på en båt i engelsk sektor av Nordsjøen – som straks avbrøt subsea-operasjo-nen og satte kursen mot Stord.

– Vi er så imponert over jobben dere gjør, fortset-ter Karl med ettertrykk.

– Det har vært fantastisk å oppleve hvordan hele systemet fungerer. Først er dere på pletten ti minutter etter alarmen, deretter blir Ole tatt i mot av dyktige og hyggelige hjelpere på intensivavde-lingen. Hele veien ble vi ivaretatt.

Håkon nikker. – Dette var en svært alvorlig melding om ulykke

med hjertestans, da teller hvert minutt. I lufta kontaktet vi AMK for å få bekreftet at brannve-senet var på vei med gass-sensorer for å sikre at ikke flere ble eksponert. De lokale ambulansefol-kene gjorde også en fantastisk jobb før vi landet, forteller Håkon.

Ole lytter stille. –Men du pustet ikke godt nok og hadde knapt føl-

bar og svært uregelmessig puls, så vi la deg i narkose og fikk kontroll på pusten din. Du var rød i øynene, husker jeg, trolig av hydrogensulfidgassen, som kan forårsake totalt synstap. Du hadde nok kastet opp, for vi sugde opp en del matrester fra luftveiene dine. Så la vi på monitorering med blodtrykksmåler og koblet til hjertestarter i tilfelle du skulle få en ny hjertestans. Vi måtte også gi medisiner mot lavt blodtrykk, før vi fikk deg inn i helikopteret.

Dermed sto Sverre Melberg, bonden på gården og familiens venn, tilbake på grusplassen foran sauefjøset. Han måtte se Ole forsvinne mot ho-risonten, uten å kunne gjøre noe mer, uten å ane hvordan dette skulle gå.

Det tok lang tid før noen visste det.

HUSKER IKKE ULYKKENMonica våker ved sykesenga på intensiven hele det første døgnet, så det neste, og det neste. Klokka 22:30 den fjerde kvelden holder hun hånda til sønnen sin. Og kjenner at den klemmer rundt hennes.

– Det tente håpet, men det gikk to uker før vi fikk kontakt med ham, sier Monica. Hun forteller om en gutt som flere ganger så ut til å våkne, reiste seg opp i senga og ville ut, selv om han var

nærmest umulig å få kontakt med. Han var som i en tåke, handlingene var som reflekser. Og ingen kunne si hvordan hjernen hans ville fungere heretter, om synet var intakt. De måtte bare vente.

Etter to lange og nervepirrende uker skjer det som Karl og Monica drømte om, men ikke visste om de skulle våge å tro på. Ole våkner, og kjenner straks igjen mamma som sitter ved siden av senga.

Og han vil ha softis. –Det er den mest fantastiske dagen i vårt liv, ut-

bryter Karl og ser bort på Ole. Han var hjemme hos de to andre barna da Monica ringte. Han hørte med én gang at hun hadde en stor og gledelig nyhet.

– Ole var tilbake, han kunne snakke, han var i orden! Jeg begynte spontant å ringe rundt til slekta, det var en så enorm lettelse.

Legen Håkon og flygeren Per Audun har lyttet til foreldrenes historie. Ole er fortsatt stille, og Håkon blir nysgjerrig.

– Hvor mye husker du selv fra den dagen ulykken skjedde?

– Ingen ting. – Ikke fra dagen før heller? – Nei. Hele den perioden er fortsatt helt borte. – Men da du våknet på intensiven, husker du noe

derfra? –Det eneste jeg husker, er at jeg kom hjem. Men

det tok en del uker før kortidshukommelsen min kom seg igjen. De første par månedene klarte jeg ikke huske hva jeg lærte i går. Det var en slitsom tid.

Håkon nikker igjen. – Tenk om Sverre ikke hadde oppdaget deg så

fort. Det var nære på. Tenk om han ikke hadde klart å få deg ut i frisk luft med én gang og startet hjerte-lungeredning.

Flyger Per Audun snur seg også mot Ole, med et lite smil.

– Vi skal kanskje ikke tenke for mye på akkurat det. Denne gangen gikk det heldigvis godt.

Tilbake ved sauefjøset på Heia er Sverre i gang med lammingen. Små, hvite lam vrimler rundt beina hans. Bonden ønsker Ole tilbake på jobb når som helst.

– Han er velkommen når som helst. Men først skal jeg installere kraftigere vifter her inne, for å være helt sikker. Dette skal ikke skje igjen.

«Du var blå i ansiktet og pustet ikke. Jeg kjente ikke pulsen din. Det måtte være gassen.»SVERRE MELBERG, FAMILIEVENN OG FØRSTEMANN PÅ ÅSTEDET

ALT ER BORTE: Ole husker fortsatt ingen ting fra dagen da han sto her og pustet inn gjødselgass fra tanken i etasjen under. Det tok i tillegg flere

måneder før korttidsminnet fungerte godt igjen. Nå er han velkommen tilbake på jobb hos sauebonden Sverre Melberg på Heia i Strand.

TTEKNISK BASE: BASEN SOM HOLDER HELIKOPTRENE I LUFTA Bli med til Gardermoen, hvor den største avdelingen i Norsk Luft

ambulanse AS holder til. I det splitter nye bygget er det orden og system. Her handler det om å produsere mest mulig bered skap for pasientene.TEKST RANDI JOHANNESSEN BUCKLEY FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES



E n lys, nesten hvit, skinnende kloss som ikke gjør så mye ut av seg der den ligger, likevel skiller den seg ut fra de andre byggene rundt. Ingen er nærmere rulleba-

nene. Og få har bedre utsikt. Dette er teknisk base, hvor den største avdelingen i Norsk Luftambu-lanse AS holder hus. Basen ligger på vestsiden av Gardermoen og er et splitter nytt bygg. Her jobber til sammen 27 ansatte, som har i oppgave å sørge for at helikoptrene som flyr på landets ni av 12 luftambulansebaser for helikopter.

– Jeg pleier å si at vi ikke skrur, vi skaper tilgjengelighet for pasienten. Det betyr noe for den enkelte å vite at de skaper beredskap som kommer pasientene til gode, forklarer verkstedsjef Richard Kogstad.

GIR KLARSIGNAL Teknisk base består av to avdelinger: Flyverkste-det og flyteknisk avdeling, NLA CAMO. Flyteknisk avdeling er lovpålagt av myndighetene; uten denne avdelingen får ikke flyselskap lov å drive luftfart, og det er denne avdelingen som har ansvar for at helikoptrene til en hver tid er luft-dyktige i henhold til eksisterende lover, regelverk og standarder. Avdelingen består av teknisk sjef, en flyingeniør, en medisinsk teknisk ingeniør og to planleggere. Til syvende og sist er det disse som må sitt klarsignal for at et helikopter kan fly.

– Vi har ansvar for å etablere vedlikeholdspro-gram, planlegge og følge opp alt vedlikehold som utføres av verkstedet. Vi utarbeider instrukser til pilotene, og har ansvaret for alle installasjoner og modifikasjoner i helikoptret, ja, for hele helikop-terets konfigurasjon, forklarer teknisk sjef Mats Torbiornsson.

For det er ikke bare å sette inn en ny type radio eller et nytt feste til medisinsk utstyr, eller bytte ut skruer ut fra eget skjønn. Alt må passe sammen, være sertifisert og dokumentert.

– Helikoptret er mer enn en flymaskin; det er også legens arbeidsplass. Vi har tett kontakt med leverandører og produsenter, og bidrar til at medisinsk teknisk utstyr og selve fartøyet er mest mulig egnet og optimalisert for den norske luftambulansetjenesten, sier Torbiornsson, som

også er med i Airbus Customer Focus Group, hvor en gruppe europeiske operatører er rådgivere for helikopterprodusenten Airbus i utviklingen av konsept og produkter.

Sammen driver teknisk sjef Torbiornsson og flyverkstedsjef Kogstad en komplisert logistikkø-velse i en organisasjon som er skrudd sammen for at ting skal gå raskt og rustet for uforutsette, tekniske problemer. Tid er avgjørende i denne tje-nesten. I kontrakten med Luftambulansetjenesten ANS, som er oppdragsgiver for de to selskapene som driver ambulansehelikopter i Norge dag, er det krav om 100 prosent oppetid. Det vil si at he-likoptret skal stå klart til å fly oppdrag til en hver tid, men med anledning til å bruke seks timer til planlagt vedlikehold eller 12 timer til uforutsette hendelser. Det handler om å være tilgjengelig for pasientene. Derfor er teknisk base så viktig.

ETTERSYN OG VEDLIKEHOLDUtenfor strekker rullebanene seg i et kilometer-langt nettverk av asfalt, og tvers over skimtes Oslo Lufthavn Gardermoen. Et luftambulansefly takser inn bak bygget, og litt senere durer et gammelt Fokker-50 propellfly forbi. Inne høres lyden knapt. I kantinen, hvor de ansatte spiser felles lunsj hver dag, er det stille, mens det i selve verkstedhanga-ren strømmer musikk ut fra høyttalerne. Det er ro, orden og system – alt har sin plass. Her er det tre såkalte løp med plass til like mange helikoptre, og i dag er alle løpene opptatt: Her står reservehelikop-tret som settes inn ved behov, samt to helikoptre som har gjennomgått ettersyn og vedlikehold.

– Maskinene har gjennomgått en service. Vi skifter oljer, filtre, drivstoffdyser og demonterer for å kunne inspisere delene detaljert. Delene rengjøres, inspiseres og monteres. Dette gjelder hele maskinen; rotorblader, gearbokser og annet drivverk, motorer og strukturen generelt. Vi gjør også en rekke tester på systemene om bord, for eksempel navigasjonssystemer, forklarer verksted-sjef Richard Kogstad.

Det ene helikoptret, ett av selskapets to H145 T2 fra Airbus, er så å si klart og skal flys til Evenes. Helikoptret er bare noen måneder gammelt, men har passert 400 flytimer og derfor gjennomgått

«De gode og de dårlige historiene følger ikke bare dem som jobber i tjenesten ute på basene, men også oss her på teknisk base.»RICHARD KOGSTAD, VERKSTEDSJEF

FAKTATEKNISK BASE

Ligger på Gardermoen Vest. Har ansvaret for at sel-skapets til sammen 16 helikoptre fra Airbus står i beredskap.

Til sammen 25 ansatte for-delt på to avdelinger: Flytek-nisk avdeling (NLA CAMO) og flyverkstedet. I tillegg jobber en kvalitetsrådgiver og Ground Operations Manager på basen.

NLA CAMO er lovpålagt for flyveselskaper og har det overordnede ansvaret for at luftfartøy er flyvedyktige i henhold til gjeldende lover og regler.

Flyverkstedet gjennomfører vedlikehold og ettersyn på teknisk base, samt på de ni andre legehelikopterbasene Norsk Luftambulanse AS opererer på vegne av Sta-tens Luftambulansetjeneste ANS.

SE HVORDAN TEKNIKERNE JOBBER PÅ VÅR VIMEOKANAL!VIMEO.COM/NORSKLUFTAMBULANSE


1

2 3 4

5

1. Foran f.v: Alexander Kjærstad og Øivind Utvik. Bak f.v Richard Kogstad, Chris Hognes, Sven-Erik Hansen og Johnny Svensson2. Alexander Kjærstad monterer en såkalt bear paw, som hin-drer helikoptret i å synke ved for eksempel landinger i snø.3. Store mengder elektronikk: Johnny Svensson inne i cockpiten.4. Pilot Geir Arne Mathiesen er innom teknisk base og tar en titt.5. Teknisk sjef Mats Torbiornsson er på fabrikken hos Airbus i Tyskland for å kvalitetssikre leveransen han har bestilt. I for-grunnen står flygesjef Erik Normann.


planlagt ettersyn. Det andre, et H135, har flydd i mange år og har gjennomgått en langt mer omfattende prosess: Etter å ha flydd 1000 timer siden siste, store ettersyn, har det blitt tatt helt fra hverandre, finkjemmet og satt sammen igjen. Det har tatt tre uker, med seks mann på saken. Verk-stedsjef Kogstad er ikke bekymret, men erkjenner at tiden er noe knapp: Helikoptret som flyr på ba-sen i Arendal har kun 15 flytimer igjen før det må til Gardermoen for ettersyn. Altså må det meste gå etter planen, slik at de to helikoptrene kan bytte plass uten at det blir krøll i logistikken.

VIKTIG JOBBEn av dem som har jobbet for å få helikoptret i stand, er flymekaniker Alexander Kjærstad. Han har brukt mye tid på helikoptrets understell.

– Når helikoptret lander, vil steiner og grus slå opp i understellet. Det gir små skader, som på sikt fører til korrosjon. På dette helikoptret hadde det dannet seg en god del korrosjon, så vi har pusset ned understellet, gitt det en overhaling, lakkert og skiftet meier, forteller Kjærstad.

Han startet som lærling i selskapet i 2010, og blir etter planen sertifisert flytekniker til sommeren. For ham betyr det mye å jobbe for luftambulansetjenesten.

– Når jeg ser en av våre maskiner i lufta, vet jeg at jeg har vært med på å bidra til at den flyr. Luf-tambulanse er det vi driver med, og selv om folk flest ikke tenker på oss på teknisk når de tenker på tjenesten, gjør vi en viktig jobb, sier Kjærstad.

At flyverkstedet er en del av selskapet er ingen selvfølge, og er ikke lovpålagt av luftfartsmyn-dighetene. Mange flyselskap kjøper denne typen tjeneste, ofte utenlands. For Norsk Luftambulanse AS er det viktig at denne avdelingen er en del av selskapet. Fokus på beredskap trumfer jakten på kortsiktig, maksimal profitt. De ansatte har røde arbeidsklær, som pilotene og redningsmennene. De er del av én dedikert familie med sterk lojalitet til jobben og selskapet.

– Jeg ser at det betyr noe når et helikopter er av beredskap. Derfor strekker alle seg langt slik at vi får løst tekniske problemer som oppstår. Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe folk som kan stille på kort varsel, sier verkstedsjef Kogstad.

REISER UT TIL BASENE I tillegg til å gjennomføre vedlikehold i helikop-terhangaren er fire teknikere til en hver tid ute på basene omtrent ukentlig, fra Billund i Danmark i sør til Evenes i nord. Helikoptrene ute på basene skal vedlikeholdes hver 50. time eller hver 14. dag. Status for hvert helikopter, for eksempel antall flytimer, antall landinger og kalenderdager, er tilgjengelig elektronisk, og brukes i kartleggingen av hva som eventuelt må gjøres ute på basene og når. To står klare til å rykke ut døgnet rundt dersom driftsproblemer oppstår. Som oftest er det såkalt «snag», eller mindre ting, andre ganger kan det være mer alvorlig og tidkrevende. Mest alvorlig er det når helikoptre må tas av beredskap og reservehelikoptret settes inn.

– Ofte er det piloten som tar kontakt på grunn av en indikasjon fra instrumentene om at noe er feil. Det er ikke alltid vi umiddelbart finner ut hva som er galt og kan anslå tidsbruken. Da må vi klargjøre reservehelikopteret, skaffe personell, fly til basen, og rigge det til for luftambulanse-virksomhet. Så begynner jobben med å skaffe deler til helikoptret som står på bakken, og kartlegge situasjonen. Kanskje det er behov for kranbil? I slike tilfeller jobbes det på spreng for at nedetiden blir så kort som overhodet mulig, sier Kogstad.

Det er et uttalt mål at flest mulig videreut-danner seg etter å ha gjennomført fagbrev som mekaniker når det er behov i bedriften, slik at de kan attestere luftdyktighetsattest, eller skrive ut helikoptret, også ute på basene. I dag er 16 tekni-kere og 4 mekanikere. Enkelte har spesialistutdan-nelse innen platearbeid og kompositt, mens andre har erfaring som brukes på motor. To personer jobber med lager og logistikk.

– Riktig verktøy og bred kompetanse er viktig slik at helikoptrene kommer raskt tilbake i beredskap. Vi dyrker og verdsetter personlig en-gasjement innenfor de ulike fagområdene. Det er en dedikert gjeng som stiller opp når det er behov – for de gode og de dårlige historiene følger ikke bare dem som jobber i tjenesten ute på basene, men også oss her på teknisk base. Vi er sammen om produktet vi leverer, sier Kogstad.

«Når jeg ser en av våre maskiner i lufta, vet jeg at jeg har bidratt til at den flyr. Selv om folk flest ikke tenker på oss når de tenker på tjenesten.»ALEXANDER KJÆRSTAD, FLYMEKANIKER

PROFILENRICHARD KOGSTAD

Richard Kogstad er verksted-sjef i Norsk Luftambulanse AS. Han er fra Gjerdrum i Akers-hus. Richard er samboer og har to små barn.

Han startet som flytekniker i Norsk Luftambulanse AS i 2005 og fikk stillingen som verksted-sjef i 2007, etter å ha vært i per-misjon ett år. Han har tidligere jobbet i Pegasus Helicopter AS og SAS. Richard er bonde og bruker mye tid på gårdsdrift ved siden av jobben i Norsk Luftambulanse. Han driver gård med småskala kornproduksjon, og håper barna får like stor kjærlighet til gårdslivet som ham. Richard liker å være ute, og bruker gjerne turorientering som hyggelig aktivitet med familien. Han brygger også eget øl og synger i kor.


Et bygg for framtidenI slutten av 2010 startet prosessen med å finne nye lokaler for teknisk avdeling, som da holdt til på Langhus i Akershus.

Der hadde avdelingen holdt til i trange lokaler på midlertidig basis i mange år, og var ikke lenger ønsket av kommunen på grunn av støyproblematikk. Flåteflysjef Syver Leivestad, som da nylig hadde tiltrådt som administrerende direktør, be-gynte å se på flere alternativer. Han hadde ett kriterium: Basen måtte ligge ved en flyplass. Rygge, Torp, Kjeller, Eggemoen og Gardermoen ble vurdert. Da Leivestad fikk tilbud om å få kjøpe en tomt på Garder-moen i 2011, slo han til. Første spadetak ble tatt høsten 2014, og i november 2015 kunne

de 27 ansatte flytte inn. – Det har vært en tidkrevende planleg-

gingsprosess, men vi er veldig fornøyd med resultatet. At alle ansatte har fortsatt i sine jobber, til tross for betydelig lengre reise-vei for mange, er også veldig gledelig, sier Leivestad.

Selve bygget er nøkternt, men likevel spe-sielt med sin lyse overflate og store vinduer. Det skulle ikke se ut som en tradisjonell hangar. Ingen ting er overlatt til tilfeldighe-tene: Vindforhold og refleksjonsforhold for flyene som tar av og lander er tatt hensyn til, og det er i tillegg mulig å ekspandere uten å måtte rive deler av bygget.

– Dette skal være teknisk hovedsete for

selskapet i mange år fremover, og skal kunne skaleres ut fra driften. Bygget har har blitt et viktig samlingspunkt for ansatte i alle avdelinger, forklarer Leivestad.

Det er lagt stor vekt på god ventilasjon, støyisolasjon og gode lysforhold. Bygget har i tillegg moderne og energiøkonomiske løsninger for oppvarming og ventilasjon. Verkstedet har nok areal til å organisere deler og verktøy på en hensiktsmessig måte for å oppnå best mulig flyt og smidighet. Det er også tatt høyde for vedlikehold av langt større maskiner enn dagens flåte.

– Basen har blitt et viktig verktøy for tek-nisk avdeling, som er en svært kompetent og flott gjeng. Å ha teknisk avdeling «in house» er en stor konkurranse fordel for NLA AS. Her har de de beste forutsetninger for å holde helikoptrene flydyktige og i den beste standard, sier Leivestad.


På sikt kan muligheten til å måle sirkula-sjonssystemets evne til å levere oksygen til cellene, såkalt mikrosirkulasjon, redde mange liv. – Jeg føler meg privilegert

som får lov å være med og forske videre på dette, forteller Van.

Forskningen er nemlig inne i en viktig fase: Teori og teknologi er på plass, men hvordan kan dette brukes i behandlingen av konkrete pasient-grupper? Det er noe av det Van skal finne ut av.

Hun er en av 23 stipendiater, som tar doktorgrad med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Sammen representerer de det største forskningsmil-jøet for akuttmedisin utenfor sykehus i Europa. Det er medlemmene som gjør dette mulig. Forskningen finansieres hovedsakelig av innsamlede midler.

OKSYGEN GIR CELLENE LIVVi møter henne på Oslo universitetssykehus, Ulle-vål. I et unnselig lite rom – der tiden tilsynelatende har stått stille og malingen er like gusjegul som da veggene ble malt første gang – jobber hun med en av fremtidens store medisinske nyvinninger.

For å si det enkelt: I alle år har legene vært opptatt av å sikre at hjertet pumper oksygenfylt blod ut gjennom blodårene til alle kroppens milliarder av celler. De har skottet opp på moni-torene og fornøyd konstatert at pulsen er jevn og

blodtrykket bra, før de har fortsatt med det de har holdt på med.

Men, hjertet kan pumpe jevnt og trutt uten at alle celler får tilførsel av oksygen.

– Medisinen har vært mest opptatt av at bussen forlater stasjonen, men jobben er ikke gjort før passasjerene er kommet frem til bestemmelsesste-det. På samme måte må oksygenet komme frem til hver enkelt celle, for uten oksygen så dør celler, og livet er truet sier Vans veileder og medforsker, Knut Kvernebo, professor og hjertekirurg ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

I 30 år har han forsket på metoder for å måle ok-sygenleveransen til cellene. Nå har han klart det.

ET REVOLUSJONERENDE VERKTØY For å bruke bussanalogien igjen: Med et digital mikroskop og et spektroskop, kan man nå måle om bussen kommer frem til hver celle, og hvor mange passasjerer – hvor mye oksygen – som blir sluppet av på holdeplassen.

Selve måleteknologien er utviklet i samarbeid med biomedisinske ingeniører ved Institutt for me-disinsk teknikk ved Linköping Universitet i Sverige.

Dermed har legene fått et nytt verktøy, som Kverne-bo mener kan bli like viktig for diagnostikk av pasien-ter med sirkulasjonssvikt, som hjerteultralyd har vært for undersøkelse av pasienter med hjertesykdom.

TRAN NGOC PHUC VANAlder: 45Bosted: OsloYrke: Stipendiat i Stif-telsen Norsk Luftam-bulanse.Bakgrunn: Utdannet lege i Vietnam, der hun jobbet med samfunns-medisin. Mastergrad i samfunnsmedisin og tuberkulose-screening fra Norge. Forsker på: Hvordan kartlegging av oksygen-leveranse til cellene (mikrosirkulasjon) kan bedre behandling av pasienter som behand-les med hjerte-lun-ge-maskin for akutt hjertestans.

Verdens blikk på norske forskereKroppen består av milliarder av celler, som trenger oksygen for å leve. Stipendiat Tran Ngoc Phuc Van i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er med i et forskerteam som har klart å måle oksygenleveransen til cellene.

TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA BILDER FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

FORSKNING I NORSK LUFTAMBULANSEMed 23 doktorgradsstipendiater har Norsk Luftambulanse Europas største forskningsmiljø innen avansert akuttmedisin utenfor sykehus. All forskningen har som mål å gjøre luftambulansetjenesten i Norge bedre, til beste for akutt syke eller kritisk skadde.

STØTTEVår satsing på akuttmedisinsk forskning er mulig på grunn av bidrag fra alle våre støttemedlemmer, givere og støttebedrifter. Takk for hjelpen!

FORSKNING

Tran Ngoc Phuc Van og Knut Kvernebo skal i juni kurse leger ved Massachusetts General Hospital i å måle

mikrosirkulasjon på pasienter med akutt hjertestans, som behandles med hjerte-lunge-maskin (ECMO).


– Alt fra kreftleger til barneleger og luftambu-lanseleger kan potensielt bruke dette verktøyet i behandlingen av sine pasienter. Spørsmålet er hvordan verktøyet skal brukes og å vise at det er mer effektivt enn dagens teknikker. Dette er emnene for doktorgradsarbeidet til Van, forteller Kvernebo, og legger til:

– Dette har vært lavbudsjettforskning i tre tiår. Van er faktisk den første heltidsansatte jeg har med meg, takket være finansieringen fra Stiftel-sen Norsk Luftambulanse.

BEDRE BEHANDLING – Det alt til syvende og sist dreier seg om, er å fin-

ne bedre måter å behandle pasienter på, sier Van.Nå skal hun for første gang se hvordan kartleg-

ging av oksygenleveransen til cellene kan brukes i behandlingen av en konkret pasientgruppe: De som har akutt hjertestans, og som behandles med hjerte-lunge-maskin, såkalt ECMO.

– Per i dag dør rundt 70 prosent av disse pasien-tene, forteller Van.

Det betyr at altfor mange får en plagsom be-handling som ikke virker, og som i tillegg er svært dyr for samfunnet; en million kroner per pasient.

– Målet er bedre behandlingsresultater og å gi rett behandling til rett pasient. Det tjener både pasienten og samfunnet på, understreker Van.

INTERNASJONAL OPPMERKSOMHETNå gjenstår å gjøre diagnoseverktøyet så stabilt at det kan tas i bruk i stor skala, og det er en av medisinforskningens mest krevende og kostbare distanseløp. Tester og nye tester, til forskerne er sikre på at det fungerer som det skal – hver gang.

Til de videre kliniske testene – med reelle pasienter – har Van og Kvernebo fått med seg to av verdens beste og mest prestisjetunge medisinske institusjoner på laget: The Cleveland Clinic og Massachusetts General Hospital (Harvards univer-sitetssykehus) i USA.

– Da jeg presenterte forskningen i USA for hal-vannet år siden, var responsen: «Vi har et desperat behov for et slikt målesystem, og vi har ikke hørt om slik teknologi tidligere». Det var utrolig motiverende å høre fra et fagmiljø som normalt forkaster 99 prosent av nye teknologiske ideer, sier Kvernebo.

PATENTERT APPARATI dag drasser Van og Kvernebo rundt på et trillebord med et sammensurium av ledninger og apparater når de skal måle mikrosirkulasjonen hos pasienter. Teknologien er for komplisert og tungvint til at den kan tas i bruk av andre enn folk med teknisk teft. Det vil også Van og Kverne-bo gjøre noe med.

«Det alt til syvende og sist dreier seg om, er å finne bedre måter å behandle pasienter på»TRAN NGOC PHUC VAN, STIPENDIAT I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

1 2

1. Tran Ngoc Phuc Van måler mi-krosirkulasjonen på en pasient på Oslo Universitetssykehus, Ullevål.2. Prototypen på det nye måleap-paratet for mikrosirkulasjon.3. I påvente av mer brukervennlig utstyr, triller Tran Ngoc Phuc Van og Knut Kvernebo korridorlangs med et sammensurium av lednin-ger og apparater.4. Knut Kvernebo har forsket på mikrosirkulasjon i 30 år.


Gjennom et eget kommersielt selskap, utvikler de og Oslo Universitetssykehus nå et måle- og analyseapparat som er brukervennlig for lege-ne og skånsomt for pasienten. Ved kun å lyse på huden skal det nye apparatet kunne måle oksygenleveransen til cellene og tolke resultatene i én og samme operasjon. Apparatet utvikles i samarbeid med flere medisinske teknologifirmaer i Trondheim. Går alt etter planen, er prototypen klar i august.

– På sikt er målet å utvikle et apparat som er så lite at det også kan tas med i en luftambulanse, forteller Van.

– Van er helt uvurderlig i dette utviklingsar-beidet. Hun har et usedvanlig hode for tall. Hun har også en forståelse for dataprogrammering og teknikk som jeg ikke har, og snakker derfor ingeniørenes språk, forteller Kvernebo.

SNØBALLEN RULLERSelv om både teknologi og metode fortsatt er i utviklingsfasen, har forskere på flere felt allerede begynt å se på hvordan måling av mikrosirkulasjon kan utnyttes til akkurat deres pasienters fordel. Det pågår doktorgradsarbeid som tester teknikken både hos pasientgrupper med hud-, øye- eller hjertesyk-dom samt i intensivmedisin og nyfødtmedisin.

– Det er morsomt å se hvordan vårt hovedpro-

sjekt kan ha nytte for så mange, hvordan det setter i gang kreativiteten hos våre forskerkollegaer. Da vi presenterte dette i USA, snakket jeg for eksem-pel med forskere i Cleveland som jobber med å ut-vikle mekaniske hjerter. De mener at teknologien vår kan være viktig for at de lykkes, og har invitert oss med i sitt videre arbeid, forteller Kvernebo, og legger til at bruksområdene er svært mange.

Han tror kartlegging av mikrosirkulasjon også kan ha stor betydning for å avdekke at en pasient er på vei inn i alvorlig sykdom, slik at behandling kan settes i gang tidligere.

–Dette systemet er så sensitivt at vi potensielt kan oppdage for eksempel ebola før viruset gir utslag i blodprøver eller gir feber. Dermed kan vi sette i gang behandling tidligere og hindre smitte. Dit når vi kanskje ikke før om fem eller ti år, men i medisinsk forskning må man ha visjoner, sier Kvernebo.

–Mikrosirkulasjon er et kjempespennende felt, som få vanlige leger har særlig kunnskap om, men som potensielt kan få kjempestor betydning for mange pasienter, sier Van, som allerede i fire år har vært del av Kvernebos team – hovedsakelig som frivillig.

–Jeg elsker å finne løsninger og er glad jeg gjen-nom Stiftelsen Norsk Luftambulanse har fått anled-ning til å forske på heltid. Men forskning er ikke noe jeg holder på med åtte timer om dagen, jeg har det med meg i alt jeg gjør, hele døgnet, sier Van.

3 4

«Da jeg presenterte forskningen i USA var responsen: ‘Vi har et desperat behov for dette’. Det var moti-verende å høre fra et fagmiljø som forkaster 99 % av nye teknologis-ke ideer.»

KNUTE KVERNEBO, PROFESSOR OG HJERTEKIRURG VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

En kreativ flygers idé revolusjonerer luftambulanse mannskapenes evne til å skaffe seg

oversikt over været.Takket være våre støttespilleres bidrag har Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansiert

værkamerastasjoner over hele landet.TEKST ERLAND KROKEN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES OG NORSK LUFTAMBULANSE

Flygernesnye øyne

FAKTAVÆRKAMERASTASJON

En avansert «fotoboks» med to eller tre digitale speilreflekskameraer.

Bildene sendes automatisk over nettet til alle luftambulansebasene i landet.

Bildene kan sees på en stor TV-skjerm på luftambulansebasene (i opera-

sjonsrommet), eller på dataskjermen, nettbrettet eller smarttelefonen.

Et egenutviklet dataprogram styrer det hele.

Prosjektet er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambu-

lanse. Systemet er også gitt gratis tilgang til politihelikoptret og øvrige operatører i

luftambulansetjenesten.

32 værkamera stasjoner er satt opp. 40 nye skal opp i løpet av året.

32

Én stasjon koster mer enn 100 000 kroner, i tillegg kommer drift og vedlikehold.

100 000

Værkamerastasjonene tar automatisk bilder hvert 15. minutt.

15


Istarten av 2013 sitter flyger Jens Fjelnset på basen i Ål og opplever nok en alarm. Trønderen er kaptein på legehelikoptret og er den som skal bestemme om det er flyvær og eventuelt hvilken rute til pasienten de skal

velge. Målet er alltid den raskeste. En beslutning gjøres på noen få minutter. Han sjekker yr.no og ser at været utenfor virker stabilt, det samme har meteorologene meldt på TV.

KUNNSKAP OM VÆRET ER LIVSVIKTIGLegehelikoptret løfter seg fra Ål-basen med flyger, anestesilege og redningsmann. Under snor Hallingdalselva seg som en islagt hvit slange i det klare og fine vinterværet. Slik er det ikke hver gang. Noen ganger må legehelikoptret snu. Været kan skifte fort i Norge. Å vite mest mulig om været er derfor livsviktig.

Dette vet flyger Jens Fjelnset alt om. Tenk om vi kunne vite mer om hvordan været er akkurat nå. På flere steder. Hele døgnet? Ideen om værkame-rastasjonene er født. Han ser for seg kameraer rundt om i landet som tar bilder av været der de ofte flyr. Bilder som skal kunne sees over hele landet, på alle luftambulansebasene.

På fritiden jobber Jens med ideen. Forsker seg frem på egen hånd, får testet hva digitale speilre-flekskameraer tåler og kan gjøre, finner ut hvordan data kan overføres. Jens jobbet tett med Trond-heimsfirmaet Ablemagic for å utvikle de tekniske løsningene for værkamerastasjonene. Han finner riktige og egnede værbestandige bokser til å monte-re kameraene i. Allerede høsten 2013 står den første værkamerastasjonen på plass i Stavn i Hallingdal. Stiftelsen Norsk Luftambulanse går inn og finansi-erer det livsviktige nybrottsarbeidet. Dette er helt nytt. Dette har ingen satt i slikt system og gjort før.

BEHOV FOR FLERE STASJONERI dag er det utplassert 32 slike værkamerastasjoner over hele landet, og målet er i første omgang og få ut ytterligere 40 til i løpet av året. Da Jens Fjelnset gikk ut til øvrige flygende kollegaer og andre opera-

tører i luftambulansetjenesten, spurte han om hvor slike kameraer burde stå? Han fikk 350 forslag.

Stasjonene gir alle basene viktig værinforma-sjon. Inne i «boksene» er det to eller tre avanserte speilreflekskameraer. De tar automatisk bilder i et jevnt intervall. Bildene er i svært god kvalitet, spesielt om natten.

All informasjon håndteres i et egenutviklet dataprogram. Værkamerastasjonene kobler seg opp automatisk til Stiftelsen Norsk Luftambulan-ses servere via mobilnettet og overfører nye bilder hvert 15. minutt. Lufttrykk og temperatur sendes hvert annet minutt. Bilder og værdata kan sees på alle basene, enten på storskjerm eller via en egen mobilapplikasjon slik at samme informasjon kan sees på nettbrett og smarttelefon.

–Vi er ikke på basen hele tiden. Ved å kunne bruke nettbrett eller smarttelefonen, kan vi vurdere været når vi for eksempel skal fly tilbake med pasienten. Kjapt kan vi vurdere om det er OK å lande på syke-huset, forteller den oppfinnsomme flygeren.

Trønderen innrømmer at han liker å få ting fikset, være litt Petter Smart. Få gode ideer satt ut i livet. Dette prosjektet er blitt mye større enn han trodde. – Det er også blitt mye bedre enn jeg trodde, smiler Jens. Han skryter uhemmet av samarbeidet med systemavdelingen til stiftelsen, som han jobber tett med i utviklingen. Værkamerastasjone-ne utvikles stadig, og gir blant annet nå i tillegg til gode bilder, lufttrykk og temperatur.

–Hvis det er dårlig vær i et bilde, og vi er litt i tvil om hvordan det virkelig ser ut, kan et ideal-bilde hentes opp. Livsviktig informasjon for oss som skal ut å fly, sier Jens. Han er også svært glad for at prosjektet er gjort tilgjengelig og er gratis for Poli-tihelikoptret, forsvarets 330, 337 og 339-skvadron og andre operatører i luftambulansetjenesten. Ideen har fått betydning for alle som redder liv.

–Uten Stiftelsen Norsk Luftambulanses bidrag hadde ikke dette blitt noe av, og jeg er svært takk-nemlig overfor alle støttespillerne som har gjort dette mulig. Nå er oppgaven å få satt ut enda flere stasjoner, sier Fjelnset.

JENS FJELNSETAlder: 39Yrke: Flyger hos Norsk Luft ambulanse AS. Flyr i hovedsak på Evenes i Nordland.Aktuell: Mannen bak ideen om å lage egne værkamera stasjoner, slik at luftambulansemann-skapene kan se hvordan været er i aktuelle flyru-ter og steder på en helt ny og mye bedre måte.

«Uten Stiftelsen Norsk Luftambulanses bidrag hadde ikke dette blitt noe av, og jeg er svært takknemlig overfor alle støttespillere.»JENS FJELNSET, FLYGER

Værkamerastasjon på taket på Ahus, Lørenskog.


Viktig forbedringLuftambulanselege ved Ål-basen, avdelingssjef og anestesilege i Vestre Viken HF, Ann-Elin Tomlinson, opplever at mannskapene bruker værka-merastasjonene hver gang de er på vakt.

– Dette er et svært nyttig beslutningsverktøy. Det er helt klart en forbedring. En ting er at vi raskere kan bestemme om vi kan fly eller ikke, eller

ta raskeste rute. Like viktig er at vi kan samarbeide bedre med 113-sentralene om ressur-sene. Ser vi at været kan bli en utfordring for å komme til pasienten med et legehelikopter, kan vi forberede 113-sentralen på at de også planlegger å nå pasienten med andre ressurser, for eksempel ambulanse eller frivillige redningskorps, forteller den erfarne luftambulanselegen.

1

3

2

4

1. Værkamerastasjonens bilde fra Himmeltind, ved Henningsvær, onsdag 27. april kl. 16.24. 2. Bilde fra Finse, onsdag 27. april kl 16.26.3. AMK-sentralen i Førde, skjermen til høyre er værkamerastasjonen. 4. Avansert teknologi. Slik ser værkamerastasjonen ut inni.

Værkamerastasjon på taket på Ahus, Lørenskog.

PILOTENSBESTE

SYKKELTIPS

Elsykkel? Racersykkel? Terrengsykkel? Uansett hvilken sykkel du velger: Luft ambulanseflyger Christian Mørkve vet hvordan du kommer trygt fram.TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

TRYGGHET PÅ VEIEN


T o slanke dekk ruller mykt langs de vårmyke jordene rundt Losby i Akershus. Christian Mørkve sykler gjerne til jobben på luftam-

bulansebasen i Lørenskog, og elsker å ta omveier. Men 42-åringen tar det roligere nå enn før.

Som flyger i Norsk Luftambulanse vet han altfor godt hva som kan skje når myke trafikanter har uflaks i trafikken.

– For fem år siden var det full gass i pedalene da jeg skulle sykle. Jeg trente til triathlon og syklet ritt. Nå er det heldigvis selve opplevelsen som er blitt det viktigste, ikke bare treningen. Og sykkelgleden er minst like stor.

– Hva har skjedd? – Når jeg stadig vekk ser ute i felten

hvor ille ting kan gå, så ser jeg også hva jeg selv kan gjøre for å redusere min egen risiko. Jeg er veldig glad i å nyte farten på sykkelen, men jeg har så lite å vinne og så mye å tape på å gjøre det når jeg har biler på alle kanter. Nå sparer jeg heller de store fartsopplevelsene til mer avsides veier og strøk, der jeg har full oversikt, som her.

Mørkve ser ut over åkrene langs veien, og gleder seg allerede til å rulle videre. Han nyter friheten syklingen gir ham, stillheten i store landskap, roen til å tenke mens krop-pen arbeider jevnt og trutt. Og med knallro-sa vest synes Mørkve på lang avstand.

–Altfor mange ulykker skjer fordi bilistene ikke oppdager syklisten før det er for sent. Derfor bruker jeg denne knallfargen, for å gjø-re mitt beste for å bli sett. Ved å ta noen slike valg – som å redusere farten på utsatte steder, være oppmerksom og ha på synlige klær – så minsker du risikoen flerfoldige ganger.

– Hva er den vanligste feilen mange gjør på sykkel?

– Det er nok å glemme konsekvensanaly-sen. Du blir lett som i en boble på sykkelen, det er en veldig sterk her-og-nå-følelse. I en stor og tung bil er du nødt til å tenke konsekvenser, tenke framover. På sykkel er du mye lettere og kvikkere i bevegelsene, farten er oftest relativt lav, vi opplever at vi har god kontroll – og da føler vi oss heller ikke så utsatt. Mitt poeng er at du kan nyte turen minst like mye, også etter at du har lagt inn sikkerhetsmarginene på fart og adferd. I trafikken handler alt om samspill.

– Er dét noe syklister glemmer oftere enn andre?

– Nei. Dette er noe som både bilister og syklister fort kan glemme. Det er rart, det der: Når vi står i en lang kassakø på butik-ken, så sniker vi ikke. Vi venter på tur. Men i bil og på sykkel så sniker vi gjerne i køen, vi smetter fram og inn og tar snarveier, kanskje fordi vi uansett ikke kjenner de andre – og tenker at vi ikke kommer til å se dem igjen. Men det er slike ting som øker risikoen. Hvis vi ganske enkelt roer ned tempoet, gir hverandre rom i trafikken og tar gjensidig hensyn, så betyr det færre skadde mennesker i våre helikoptre og sykebiler. Det er dette det koker ned til. Vi er her for å redde folk når det smeller, men vil selvsagt helst at det ikke skjer.

For Christian Mørkve er det sykkelgle-den som teller. Uansett kondis eller utstyr: Følelsen av vind i ansiktet og hjul som rul-ler mykt avgårde gir energi som kommer godt med. Den effekten trenger du slett ikke sykle for full maskin for å kjenne.

– Jeg bruker nok 5-10 minutter mer på vei til jobb nå enn jeg gjorde for noen år siden, men det spiller liten rolle, sier Christian.

– Poenget er at jeg nyter turen, får en fin opplevelse – og kommer trygt fram.

Pilotens 8 sikkerhetsrådChristians viktigste råd er ganske enkelt å senke farten, vise hensyn og følge trafikk-reglene. Her får du ytterligere åtte tips for å øke din egen sikkerhet på sykkelen:

BLI SETTVelg hjelm, hansker eller sidevesker i sterke farger – sammen med en jakke som er lett å se i trafikken. Bruk gjerne blinkende rødt lys bak på sykkelen, også på dagtid. Alt hjelper.

PLANLEGG NESTE KRYSSNår du nærmer deg et kryss eller et uover-siktlig sted, så gå ut fra at noen kommer til å dukke opp fort og uten forvarsel. Brems ned på forhånd. Da unngår du panikkbremsing og fall.

STELL PENT MED UTSTYRETEn velholdt sykkel er mye tryggere enn en som er slitt. Sørg for at dekk, kjede og brem-ser er i topp stand. Og har du fått en sprekk i hjelmen, må den byttes umiddelbart.

VÆR MYK I KROPPENErfarne syklister bruker kroppen som støtdemper. De løfter baken litt opp fra setet over humper, de er løse og ledige i albuer og knær for å dempe slag fra underlaget. Er du stiv, kræsjer du oftere.

UNNGÅ HARDE DEKKNoen tror at knallharde dekk ruller best. Det stemmer ikke. Proffene vet at du på grus og litt ruglete asfalt ruller like lett med litt mindre luft i hjulet. Da vil også veigrep og kontroll bli mye bedre.

BREMS RIKTIGHaster det med å stoppe, så begynn med bakbremsen og gi deretter frambremsen et mykt trykk som økes gradvis. Da unngår du at forhjulet sklir eller låser seg. Brems ned før svingen, ikke midt i den!

KJØP KOMFORTTenk komfort når du prøver ny sykkel. Alt-for mange velger en for sporty modell, selv om de bare skal bruke den til jobb. Du vil ofte føle deg tryggere med litt mer oppreist sittestilling.

PRIORITER KLÆRIkke bruk opp hele sykkelbudsjettet på selve sykkelen. Skal du sykle for å trene, så velg heller en litt rimeligere modell og få med en god sykkelbukse og sykkelsko som kan festes i pedalene. Det vil du ikke angre på.

1

2

3

4

5

6

7

8

«Hvis vi gir hverandre rom i trafikken og tar gjensidig hensyn, så betyr det færre skadde i våre helikoptre.»CHRISTIAN MØRKVE, PILOT OG SYKLIST


Stiftelsen Norsk Luftambulanse har samlet inn 2 millioner kroner fra bedrifter i støtte til sine værkamerastasjoner.

Støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter gjør at vi kan utvikle og forbedre luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes.

GAVE VIA NORSK LUFTAMBULANSE.NOVelg «Støtt oss». Her kan du gi enkeltgave eller opprette månedlig fastgiveravtale.

KONTO FOR GAVEBankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

FASTGIVERFaste gaver kan enkelt gis pr. avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00 eller se norsk-luftambulanse.no, «Støtt oss».

GAVE PÅ SMSSend TID til 2380 og du støtter med kr 200.

MEDLEMØnsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse.no eller kontakt medlems-service telefon 64 90 43 00.

STØTTEBEDRIFTBli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter.

INFOFor informasjon om minne- gaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

Slik kan du støtte oss

300 Alle de 300 ansatte i Bane-service AS har tatt web-kurset Akutt-ABC.

Støttebedriften

Emcom ASSiden 2014 har IT-bedriften Emcom AS vært støttebedrift. Selskapet med seks ansatte på Kalbakken i Oslo har utviklet seg til å bli et senter for høykompetanse innen antenne og kommunikasjonstek-nologi. De leverer blant annet antenner og robuste 4G-rutere til værkamerasta-sjonene som Norsk Luftambulanse har utviklet (se side 30-33). Administrerende direktør Håvard Vinsrygg forteller at oppslutningen fra de ansatte om å støtte en ideell organisasjon på denne måten er 100 prosent positiv.

Hvorfor valgte Emcom AS å bli støttebedrift?Vi ønsket å støtte en viktig sak, og synes det ideelle arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er nettopp det.

Hva må man passe på så man ikke skader seg i jobb hos dere?Gode rutiner. Det er lite som er farlig hos oss, men også vi er i høyden på lageret inni-mellom, løfter tungt og kjører mye bil.

Bedriftstøtte til værprosjektBlink Hus Bjune AS på Jæren var en av man-ge bedrifter som responderte og bidro på vår gaveaksjon fra bedrifter, da vi spurte om støtte til vårt prosjekt om værkamerastasjoner (les mer side 32-35). Fra et utvalgt antall bedrifter har vi mottatt

mer enn 2 millioner kroner hittil, noe vi er svært fornøyd med.

Vi setter veldig pris på å få tilbakemeldinger. Fra Blink Hus fikk vi en veldig hyggelig e-post med dette fine bildet.


– Vi synes det er hyggelig å invitere våre kunder til slike arrangementer. Det å skifte til sommerdekk er noe mange må gjøre. Internt ble vi enige om at alle disse inntekte-ne skulle vi gi til et godt formål, og vi synes det er utrolig hyggelig å bidra til stiftelsens viktige arbeid på denne måten, sier regiondi-rektør i Bilia Personbil AS, Fred Stenseth.

Kundene fikk både varm grillmat, drikke, quiz- spørsmål og kunnskap om livreddende førstehjelp mens bilen skiftet dekk. Instruk-tør Arild Thorseth fra stiftelsen viste mange besøkende de livsviktige grepene fra Norsk Luftambulanse-standen.

Nede i verkstedet jobbet mekanikerne travelt med å skifte dekk på biler som var trygt heist opp på bukker. – Veldig hyggelig å bidra på denne måten, sa bilmekaniker Sander Gulberg mens han løftet av nok et tungt hjul.

Bilias anlegg på Økern i Oslo er landets største av selskapets 18 lokasjoner rundt

i landet, og ligger langs Økernveien. Bilia er autorisert forhandler for Volvo, Ford og BMW, og har nå også fått Toyota og Lexus.

–Denne gaven fra Bilia viser et engasjement fra et selskap som er opptatt av mer enn å selge biler, vi er utrolig ydmyke og takker så mye for et livsviktig bidrag sier markedssjef bedrift i stiftelsen Erland Kroken.

I april inviterte firmaet BILIA på Økern i Oslo sine kunder til å få skiftet til sommerdekk for kun 300 kroner. Det rause bilselskapet ga alle inntektene fra kampanjen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det ble et flott gave bidrag på kroner 36 240.

Dekkskift ble pengegave fra BILIA

BILIA PERSONBIL AS Nordens største bilforhandlerkjede. 18 lokasjoner i Norge. Selger ca. 15 000 biler i året nye og brukte.

BILIA på Økern samlet inn 36 240 kroner i gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom en sommerdekkampanje i april.


FRAMTIDENS

TEKST ERLAND KROKEN ILLUSTRASJON BLINK STUDIOS

Hjerte- og hjernehelikoptret skal utstyres med diagnoseverktøy og behandlingsmuligheter som i dag kun finnes på sykehus.

UTVIKLING


Inne på sykehusene finnes det mye livsviktig utstyr og kompetanse som kan redde liv. Men de plutselig syke pasientene er ikke der. De

ligger et helt annet sted. Med hjelp fra alle våre støttespillere, jakter Stiftelsen Norsk Luftambulanse på løsninger som kan bringe sykehusets avanserte utstyr ut til pasientene.

– Tenk deg et legehelikopter som inneholder det viktigste medisinske utstyret, og flinke spesialleger, akkurat som en akuttklinikk inne på syke-huset. Utstyr som kan diagnostisere og behandle pasientene der ute, med en gang. Før pasienten er inne på syke-

husene. Det er det som er målet vårt, forteller anestesilege og medisinsk fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse, Thomas Lindner. Den erfarne luftambulanselegen, som også har en doktorgrad i akuttmedisin, leder det banebrytende arbeidet med å utvikle utstyret som kan finnes i framtidens legehelikopter.

LEGEHELIKOPTRET I FRAMTIDEN EN VELUTSTYRT AKUTTKLINIKKIdeen er å utstyre legehelikoptrene med diagnoseverktøy og behandlings-muligheter som i dag bare finnes på sykehus.

LEGEHELIKOPTER


–I en ideell verden ville jeg bygd helikop-trene rundt det jeg trenger for å behandle pasientene på en best mulig måte, forteller Lindner. Men så enkelt er det ikke. Medisinsk utstyr, inventar og annet må bygges inn i eksisterende helikoptre. Da er utfordringene mange, både medisinsk og teknologisk.

Anestesilegen trekker frem to organer som kan reddes med utstyret han tror vil finnes i legehelikoptret i framtiden: nemlig hjertet og hjernen. Fortsatt må det forskes og utvikles, men han mener at pasienter med hjertestans, hjerneslag og hjerneskade bør få bedre hjelp utenfor sykehus i framtiden.

Lindner, som også er medisinsk ansvarlig for Stiftelsen Norsk Luftambulanses store hjerneslagsprosjekt, er glødende engasjert i nyutvikling og kunnskapsheving. I over to år har en egen hjerneslagsambulanse dekket Østfold som et ledd i et stort forskningspro-sjekt. Inne i ambulansen er det blant annet en CT-skanner, noe som gjør det mulig å undersøke pasienten og gi riktig diagnose og beslutte videre behandling mye raskere.

I hele verden finnes det bare noen få slike ambulanser. Forskningsprosjektet i Norge er kommet desidert lengst.

HJERNE OG HJERTE – En videreutvikling av ideene rundt

hjerneslagsprosjektet er å vurdere å få CT-skannere inn i legehelikoptrene. Det er mye som må på plass for å få til dette, men det viktigste er at det jobbes og forskes på saken, forteller Lindner.

Ved hjertestans er det livsviktig at sir-kulasjonen holdes i gang. Det finnes i dag en hjerte-lungemaskin, en ECMO-maskin, som kan kobles til en pasient som har fått hjertestans. Dette gjelder pasienter som noen har gjort riktig hjerte-lungeredning

THOMAS LINDNERAlder: 49.Bor: Stavanger.Familie: Gift, to barn, 14 og 19 år.Yrke: Anestesi- og luftambu-lanselege, har en doktorgrad i akuttmedisin, prosjektleder for framtidens legehelikopter, medisinsk fagsjef og ansvarlig for beredskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse.Aktuell: Jobber som blant annet prosjektleder for stiftelses store prosjekt for å videreutvikle lege-helikoptrene medisinsk.

på frem til de profesjonelle kommer, og at selv en hjertestarter heller ikke har fått hjertet i gang igjen. Koblet til en slik maskin kan pasientene flys til sykehuset for undersøkelse og eventuelt operasjon av hjertet.

– Maskinene finnes i dag, og de er heller ikke så store, men krever mye ressurser, logistikk og kompetanse i alle ledd, forteller Thomas Lindner.

– Både CT-skanner og hjerte-lungemaskin, er to elementer som sannsynlig vil være med på å redde flere liv utenfor sykehus, og kanskje noe av det første som er mulig å gjennomføre. Det handler om ny teknologi og kunnskap, forteller Lindner.

Thomas Lindner er svært glad for at stiftelsen på denne måten kan være med på å utvikle luftambulansetjenesten. Sammen med dyktige kollegaer og forskere jobber han også med en rekke andre medisinske tekniske nyvinninger.

–De siste ti årene har det skjedd utrolig mye innen luftambulansetjenesten. Det kommer til å skje enda mer i årene som kommer. Alt til pasientenes beste, smiler Lindner.

Avansert medisinsk utstyr i helikopterkabin.

Legehjelm med visir som optisk viser alarmer fra medisinske måleinstrumenter.

«Tenk deg et legehelikopter som inneholder det viktigste medisinske utstyret, og flinke

spesialleger, akkurat som en akuttklinikk inne på sykehuset. Utstyr som kan diagnostisere og

behandle pasientene der ute, med en gang»THOMAS LINDNER, MEDISINSK FAGSJEF

CONCEPTUAL STRETCHER WHICH REVOLVES, MOVES UP/DOWN AND TILTS

DRAWER AND SHELF MODULES

CABIN SEAT

CERETOM IN-CABIN CT-SCANNER

PILOT HELMET WITH INTERACTIVE HUD DISPLAY

OVERHEAD CEILING CAMERA

LAB MACHINE

LIFEPACK 15 DEFIBRILLATOR

LSU – LÆRDAL SUCTION UNIT

MEDICAL EQUIPMENT RACK WITH MONITOR, SYRINGE DISPENSER AND ECMO UNIT


I en og en halv uke har barna jobbet med prosjektet: Hvordan vil et legehelikopter se ut og hva vil det inneholde av me-disinsk utstyr når de blir voksne? Med

fynd og klem, og stor iver har barna jobbet kreativt sammen og hver for seg. Oppgaven har vært helt åpen, og barna fikk lov til å bruke hva de ville når modellene skulle utvikles.

SPENNENDE Å KREERE NYE IDEERAvdelingsleder Kathrine Bjørnstad synes det har vært moro å se hvor ivrige barna

på avdeling Tussi har vært. – De har gått på oppgaven med stor entusiasme. De fleste barna har jo sett legehelikoptrene som flyr over hodene våre og vet hva de skal gjøre; ut og redde mennesker. Men å sette seg ned og tenke ut nye idéer til medisinsk innhold og utstyr, det var det mange som synes var spennende, forteller avdelingslederen.

Inne i barnehagen sitter alle barna i en halvsirkel. På veggen foran har de klippet og limt opp bilder fra luftambulansetjenesten. En stor vegg med bilder, forklaringer og fine

tegninger. På bordet under står alle model-lene: Framtidens legehelikoptre. På veggene henger flere tegninger og selv et sykehus med landingsplass, laget i Duplo har fått plass på en hylle.

Eirik (6), viser frem en tegning av et flott helikopter. – Mitt heter Lollipop, ler han. – Fargen likner på isen. Isak (5) holder model-len laget i melkekartong med en tråd under. Rotorene er ispinner og helikoptret hans er i hvitt med litt gult på. – Her er det plass til hele barnehagen, og så flyr maskinen veldig fort, og denne tråden her. Han viser frem

TEKST ERLAND KROKEN BILDER FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Hvordan ser legehelikoptrene ut og hva slags hjelp kommer de med når dagens barn blir voksne? Vi spurte 5 og 6åringene

i Bjørkekroken barnehage på Langhus.

Finnes det hodestarter i framtidens legehelikopter?

Emil (5 år), Eirik (6), Amelia (5) og Isak Matteo (6) viser stolt frem sine fremtidshelikoptre.


tråden som henger under maskinen. – Den er for å hente syke mennesker når maskinen ikke kan lande, forteller han ivrig. Alle får vise frem sine modeller og fortelle hvordan de har tenkt.

HODESTARTER – Men hva slags utstyr er det som er inne i

disse legehelikoptrene da? Spør Katrine ut i halvsirkelen. 5-6-åringene er litt beskjedne i noen sekunder. Ser på hverandre. Flere er enige om at det er viktig at det er plaster. Masse plaster. Noen sier TV-skjerm. – Og

gips, sier Mathilde (5). – Den er i en bøtte inne i helikoptret, ler hun. Benjamin (5), ser forsiktig ned i gulvet og sparker litt frem og tilbake med føttene. Han stikker en hånd i været. – Når jeg blir voksen er det hode-starter i legehelikoptret, sier han. – Hva gjør den da? Spør Katrine. De andre barna er helt stille. – Den gjør så vi begynner å tenke igjen, sier han. De andre barna ler høyt i kor. Benjamin smiler bredt.

Hjertestarter er det mange som vet hva er. Å starte hjertet igjen er viktig. – Jeg tror også at det er en nesestarter med, sier Emil

(5). – Den gjør så snørret blir borte og vi kan puste igjen, smiler han.

IKKE BARE TRANSPORTAvdelingsleder Katrine synes oppgaven har vært veldig spennende og mener at barna har lært mye.

–Spesielt dette at legehelikoptret ikke bare er til å transportere syke og skadde, men at det inneholder et dyktig mannskap som har med seg masse medisinsk utstyr, har vært noe barna vir-kelig har fått med seg. Kanskje vi har gitt noen av forskerne hos dere gode idéer, smiler Bjørnstad.

«Her er det plass til hele barnehagen.»ISAK (5)

SE BARNA I BJØRKEKROKEN BARNEHAGE FORTELLE OM HVORDAN DE VIL HA FRAMTIDENS LEGEHELIKOPTRE PÅ VÅR VIMEOKANAL! VIMEO.COM/NORSKLUFTAMBULANSE


Hvorfor valgte E-CO Energi i 2010 å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?Vi ønsket å støtte prosjektet «livreddere i Hallingdal» som Stiftelsen og kommunen stod bak. Oppgaven var å lære flest mulig hallingdøler førstehjelp gjennom tre år. Etter prosjektet var ferdig, har vi forlenget samarbeidet bl.a. ved å støtte og hatt delta-kere på de Nasjonale Fjellredningsdagene på Torpomoen. Et samarbeid vi er stolte av.

Hvorfor er det viktig for E-CO Energi å ta samfunnsansvar?Samfunnsansvar er et omfattende begrep. Det viktigste vi gjør er å drive en effektiv og lønnsom bedrift og skape verdier som kommer eier, bedriften, lokalsamfunn og ansatte til gode. Vi synes også det er naturlig å støtte ideelle organisasjoner som gjør en samfunnsnyttig innsats.

Hvordan klarer dere å holde fokuset oppe på helse, miljø og sikkerhet?Vi driver et omfattende HMS-arbeid hver

eneste dag. Det forebyggende arbeidet, rapportering, gode rutiner samt skape en god sikkerhetskultur er sentralt. I tillegg legger vi vekt på beredskap og jevnlige øvelser både internt og i samarbeid med andre aktører.

Hva er dine tips til andre ledere, hvordan løfte fokuset på dette temaet?Det kommer jo an på virksomheten. Viktigst er nok ledelsesfokus og det daglige forebyg-gende arbeidet. Sist, men ikke minst drive god opplæring og skape god bedriftskultur.

Hvordan skaper vi et miljø på jobben hvor ansatte gleder seg til å komme?Det finnes vel ingen trylleformel. Dette er alles ansvar, men noen stikkord er; nok å gjøre, interessante oppgaver, uformell tone og behandle folk skikkelig.

Har du selv opplevd Norsk Luftambulanse under oppdrag med legehelikoptret?Nei, heldigvis, men jeg har bekjente som er blitt reddet.

«Vi tar sam-funnsansvar på alvor»Torill Berdal og ECO Energi har støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i seks år. Det er de stolte av.

LEDERPORTRETTET

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

ECO ENERGI AS Norges nest største kraftprodusent.

Kjernevirksomheten er eierskap, drift og utvikling av vannkraftanlegg.

Eies av Oslo kommune

Hovedkontor på C.J Hambrosplass i Oslo

Ca. 170 ansatte 2,5 milliarder kroner i omsetning i 2015.

Produserer strøm tilsvarende behovet til ca. 500 000 husstander årlig.

Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid.

TORILL BERDALAlder: 59Yrke: HR – og kommunikasjonsdirektør siden 2006Bakgrunn: Siviløkonom BI, MBA Henley College, England. Tidligere jobbet i kraftbørsen Nord Pool, NHO, Delphi Consulting og IBMBor: AskerFamilie: Gift, to voksne barnFritid: Hytte, friluftsliv i fjellet, frivillig arbeid


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge

Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan ta gratis førstehjelpskurs og motta stiftelsens magasin.

ALARM OG RÅDGIVNINGSSENTRAL VED MEDISINSKE PROBLEMER PÅ REISE I UTLANDETStøttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støtte-medlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig.

ASSISTANSE AV SYKEPLEIER UNDER SYKEHUSOPPHOLD I UTLANDETStøttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring. For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reise-forsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport. Det ytes ikke assistanse fra sykepleier

til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epi-demier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlings- reiser og ekspedisjoner.

LÆR Å REDDE LIVAlle medlemmer får tilgang til et nytt web-basert kurskonsept, AKUTT-ABC. Kurset gir grunnleggende kompetanse i ulike livreddende tiltak ved livstruende hendelser.

MEDLEMSMAGASINAlle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse Magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelps-tips og annet aktuelt stoff.

KATEGORIER STØTTEMEDLEMSKAPStiftelsen Norsk Luftambulanse utste-der støttemedlemskap til enkeltperso-ner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.

A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen

og 1 barn C. Familie

Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år.

GULL, SØLV OG BRONSEMEDLEMSKAPBronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gull-medlemskap etter 15 år.

Fremme den spesialiserte akuttmedisinske utryknings-tjeneste enten med legeheli-kopter, fly, båt eller bil

Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten

Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behand-lingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling

Fremme førstehjelps- opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell

Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:

MEDLEMSFORDELER (gjeldende fra 1.1.2015)

SKATTEFRADRAG FOR GAVERGaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på til sammen kr 500 - 20 000 per år (2015),gir deg rett til skattefradrag. Det er kun pengegaver som er fradragsberettiget.Kjøp av produkter, medlemskontingent og lignende kan ikke trekkes fra.

Returadresse:Stiftelsen Norsk LuftambulansePostboks 253, 1441 Drøbak

Bli med i Stiftelsen Norsk Luftambulanses kalender-fotokonkurranse!Velg mellom to klasser. Du kan gjerne delta i begge.

Hva betyr Norsk Luftambulanse for deg og dine? Vis hvorfor medisinsk utstyr og kompetanse er

viktig for luftambulansetjenesten. Hva forbinder du med Norsk Luftambulanse?

Lag modeller av framtidens legehelikopter. Bruk hva dere selv ønsker. Beskriv hva dere tror finnes i et legehelikopter i framtiden. Send oss bilde og

beskrivelse via vår nettside.

21

Send inn bilder via vår nettside, her finner dere også mer informasjon: norskluftambulanse.no/kalenderfoto

Siste frist for innlevering av bilder er fredag 7. oktober.

Barna i Bjørkekroken Barnehage tror dette er fram-tidens legehelikopter. Vi ønsker å se ditt forslag!

Aldersgrense: maks 12 år, men mamma og pappa kan hjelpe til.

Documents

NLA Magasin 2-2016