gk KONSERNbROSjyRE / 2011–2012

NoeN bygg er viktigere eNN aNdre.

2 gk K ONSE RNbROS j y RE 2 0 1 1 –2 0 12

Strengere krav og økt fokus på energi og miljø for både privatboliger og næringsbygg fordrer at alle entreprenører må tenke nytt. Som leverandør av godt innemiljø og energieffektive løsninger sier det seg selv at vi måtte innfri fremtidens standarder da vi skulle bygge et nytt hovedkontor. Og vi har lykkes! Miljøhuset gk på Ryen i Oslo er det første private næringsbygget i Norge til å bli klassifisert som passivhus. Derfor er denne bygningen spesiell for oss, men i et større perspektiv er alle bygninger viktige. Potensialet er stort for å redusere energibruk i eksisterende og nye bygninger i de skandinaviske landene. Og det beste av alt er at det er både økonomisk lønnsomt og miljøvennlig.

landets første passivhus for privat næringsvirksoMhet

ILLU

STRA

SJO

N: C

HRI

STIN

A M

AG

NU

SSEN

/BYH

AN

DS

3gk K ONSE RNbROS j y RE 2 0 1 1 –2 0 12

innhold /

04intro / 03 Miljøhuset gk 04 gk konsern as

07tte / 07 Miljøhuset gk 10 forretningsutvikling

27Marked /28 gunnar karlsen sverige 30 gk danMark 32 gk norge 34 konsernregnskap

14prosjekter / 14 gk rør 16 barcode 18 cortex park

21tts / 21 sannergata 25 energieffektivisering 18

25

cortex park i Odense indrættes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle.

energieffektiv Gunnar Karlsen Sverige AB har utarbeidet klimat enkäter tillsammans med Lunds universitet.

10 samarbeid Kjetil Thuv

fra GK og Bjørn Hauge fra BundeBygg oppsum­merer samarbeidet med Miljøhuset GK.

2 gk K ONSE RNbRO S j y RE 2 0 1 1 –2 0 12

4 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 5GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

marked / gk konsern as

På stø Kurs oG med God veKst

GK utvikler seg i rask takt og har samlet sett hatt vekst i ordre­tilgangen gjennom hele finans­krisen og dens etterdønninger.

Med rørfaget på plass fra 2011 og høyt trykk i øvrige avdelinger og virk­somheter er GK på full fart til å nå ambisjo­nen om å være ledende leverandør av total­tekniske løsninger innenfor nybygg og drift.

Rent resultatmessig ble 2011 et dårlig år, men de korrigerende tiltakene som er gjort, har for lengst begynt å gi den effekten vi har ønsket. Resultatene er igjen tilfredsstillende, og vi vokser innen begge våre forretningsområder, eksisterende­ og nye bygg. Vi holder også fast ved alle våre tiltak på vekst innen geografi og fagbredde.

Det er imidlertid alltid nyttig å ta en kikk på fjoråret og se på hvilke forhold som førte til konsernets resultat.

Fire Forhold slo utI Danmark reagerte vi for sent på den dra­matiske tilbakegangen i byggemarkedet. For GKs del sammenfalt finanskrisen med vår utvidelse der. Vi ble beklageligvis nødt til av vikle nye satsningsområder og loka sjoner, og vi måtte nedbemanne. Det var kort sagt dårlig timing for vår satsning, som nå med hell er reversert til nivået virksom heten hadde før den økonomiske krisen kom.

I Sverige gjorde vi i fjor to store etableringer, i hovedsak innen region Øst hvor Stockholm er sentral. Men produksjonen kom ikke i gang i tide for å gi resultatav kastning i 2011. Ordre­inngangen er for øvrig positiv, og så langt ligger vi nå foran budsjettet i Sverige.

I Norge har vi klart oss fabelaktig bra i alle de senere årene, og har bare økt vår markeds­andel. Men en betydelig satsning gjennom oppkjøpet av rørbedriften Jørstad Drift og deres datterselskap i Oslo medførte en opp­rydning i gamle prosjekter som belastet resultatet både i GK Rør og følgelig i mor­selskapet. Oppkjøpet etablerer GK Rør som et eget fagområde i GK med 12 lokasjoner og sysselsetter mer enn 200 medarbeidere. Allerede nå ser vi at dette blir en lønnsom investering som også bidrar til at GK når målet om å være den ledende leverandøren av totaltekniske leveranser innenfor nybygg, service og drift.

Et siste viktig forhold som preget vårt resul­tat i GK Norge i 2011, var at vi endret pensjons­ordning fra ytelsesbasert til innskudds basert avskriving av overkursfond med cirka 30 millioner, noe som ikke har likviditetseffekt, men som likevel regnes inn i driftsresultatet.

med miljøhuset GK som laboratoriumMen 2011 bød også på mange oppturer og spen­nende prosjekter. Her i Norge re presenterer byggingen av Miljøhuset GK alt vi ønsker å være, og det vi ønsker å skape.

Norges første passivhus for privat nær­ings drift er rett og slett bygget slik et bygg ideelt sett kan bygges i dag, og innenfor for­skriftenes rammer. Men det er også viktig å understreke at bygget er resultatet av to side­stilte hovedentre priser, en for bygg og en for teknikk. Dette er en løsning som har fungert meget bra. Vi har nå dokumentasjon på at en slik modell gagner byggherren i forhold til fremdrift, samordning av fag og løsninger,

å tilFøre Kunden verdi er en av mine KjePPhester»

GK er atter i Fart, etter Fjorårets bølGedal. iKKe alle marKeder er FrisKmeldt, men vi er i alle Fall riGGet For allsidiG aKtivitet oG utFordrende oPPGaver i alle tre land»Jon Valen-SendStad, KonSernSJef

FOTO

: ja

n l

ille

ha

mre

6 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

og ikke minst økonomi. I GK er vi imponerte over byggentreprenøren som suverent har forholdt seg til dette regimet og selv dratt nytte av læringen i prosjektet.

Ikke minst er jeg stolt over vår egen evne til å unnfange gode løsninger under prosjektets gang. Vi har sett gode proses­ser, der også egne løsninger er satt til side til fordel for nyskapninger. Oppsummert har Miljøhuset GK vært et laboratorium for å finne gode løsninger.

GKs store FortrinnVi ser for tiden mange eksempler på at vi er gode til det vi liker å tro at vi kan: Å gå hel hetlig inn i prosjekter og løse både idé, prosjekterings­ og entreprenørrollen. I GK kan vi designe helhetlige løsninger og levere sømløst.

I Norge er både prosjektene i Bjørvika og 2020 Park i Stavanger aktuelle eksempler. I Sverige har vi siden nyttår fått en rek­ke kontrakter hvor vi skal bidra til å redu­sere energibruken i boligkomplekser, mens det miljøvennlige prosjektet Cortex Park i Odense er et fint eksempel på hva GK Danmark har kunnet føre opp på CV­en.

Innen service har vi med vårt konsept TTS – TotalTeknisk Service – gjennom­ført flere prosjekter som har vært så vel­lykket at vi kan bruke dem som modell. Det er resultatene som teller, og gjennom å ta prosjektledelsen og hele den tekniske driften ligger kunden an til å oppnå betyde­lige besparelser i felleskostnadene.

Å tilføre kunden verdi er en av mine kjepp­hester. Det er først når kunden oppfatter at vi bidrar til økt lønnsomhet, at de kommer tilbake og ønsker flere tjenester. Her har vi mange og gode eksempler, et faktum jeg er overbevist skyldes at vi har den totaltekniske kompetansen. Den er reell.

til samFunnets besteGK er en skikkelig bedrift, med dyktige ansatte som leverer løsninger og tjenester det er behov for i samfunnet vårt. Vi lever ikke av å produsere og selge ringe toner til mobil­telefoner! Vi tjener våre penger på leveran­ser som kundene og samfunnet ikke hadde greid seg uten, som vi hele tiden etterstreber å forbedre og utvikle til det beste for miljøet. Vi har en bærekraftig plattform og leverer løsninger der vi kun bruker den energien som er nødvendig. Dét er det heldigvis også lett å få gehør for, for energi effektivisering går hånd i hånd med økonomiske interesser. Det er tilfredsstillende å tenke på at for hver kilowatt time spart, kan en kilowatt time fra fornybar energi selges der det i verste fall ellers ville vært brukt energi fra kullkraft.

tre mål For 2012I løpet av dette året skal GK levere god lønn­somhet, og det er vi allerede på god vei til å lykkes med. Vi skal også fortsette vår faglige utvikling. Sam tidig skal vi legge langtids­plan for de neste 10 årene. Om det er mulig å planlegge så langt fremover i tid, med så usikre markeder? I GK har vi bevist at det ikke bare er mulig, det er også smart og nødven­dig. Det var vår langtidsplan fra 2002 som bar oss over finanskrisen. Den gang planla vi for at vi i 2012 skulle ha utvidet vår fagbred­de til å omfatte rør, slik vi nå har gjennom­ført. I planen lå også at vi skulle omsette for 3 milliarder kroner i 2012. Det kommer vi til å gjøre gjennom mange spennende, lønn­somme og kreative prosjekter.

La meg sist få presisere : Uten hver eneste en av de 1850 faglig dyktige og enga sjerte GK med arbeiderne kan vi ikke nå våre mål. GK er GK folk, det eneste produktet vi produserer.

Vi gleder oss til resten av 2012.

marked / gk konsern as

uten hver eneste en av de 1850 FaGliG dyKtiGe oG enGasjerte GK medarbeiderne Kan vi iKKe nå våre mål. GK er GK FolK, det eneste ProduKtet vi Produserer»jon valen-sendstad, konsernsjef

Investeringen i passivhusstandard i Miljøhuset GK er nedbetalt i løpet av 5 år! Deretter oppnår vi en årlig gevinst på 900.000 kroner.—

miljøhuset GK

tte / totalteknisk entreprise

nedbetalt i løPet

av

år5Les om Norges første passivhus for privat næringsvirksomhet på de neste sidene

7GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

8 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 9GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

For å bygge et passivhus er det strenge regler og kvalitetsstandarder som må følges. Miljøhuset GK har i tillegg mange kreative og oppfinnsomme løsning er – både for å holde huset så tett som mulig og for å energieffektivisere.

På den ene siden er det gjort en solid jobb bygningsfaglig, men samtidig har vi ut­viklet og spesialtilpasset en rekke gode løsnin­ger. Det er et imponerende stykke arbeid som er gjort, sier Kjetil Thuv, pro sjekt leder for de tek­niske fagene på Miljøhuset og avdelings leder Entreprise i GK.

At huset er tett er det liten tvil om. Et passivhus skal ikke ha høyere enn 0,6 luftlek kasjefaktor. Byggentreprenør BundeBygg og GK har gjen­nomført tester, og resultatene er oppløftende lesning. Siste test i mai i år ble luftlekkasjen målt til 0,23 - under halvparten av kravet.

– Det viser at standardene ikke er for strenge så lenge prosjektet planlegges og utføres godt. Overordnet har BundeBygg gjort en svært god jobb, blant annet med opplæring av ansatte og

vektlegging av byggeprosessen ned til den minste detalj, sier Thuv.

sKum i stendere Det har spesielt vært et fokus på vind­ og damp­sperrene, samt tetting rundt gjennomføringer og for­siktighet ved tettesjiktene for å unngå skader. Men et passivhus må ikke bare være tett, det er også vik­tig å unngå kuldebroer som fører til økt varmetap.

Å unngå de mest graverende tilfellene hvor kulden bringes inn i bygningen fra utsiden er ganske enkelt, men Thuv forteller at det er van­ske ligere å bygge slik at bærende stendere ikke er i kontakt med ytterveggene.

– For å unngå disse kuldebroene har vi brukt stendere med skum i midten. Skummet vil da fungere som isolasjon og kulden vil stoppe før den kommer inn i bygningen, sier Thuv.

Det er også benyttet mye ny teknologi i bygget, samt at det er gjort interessante nyvinninger som GK Norge, som teknisk entreprenør, har hatt an­svaret for.

Kjetil Thuv understreker at det er gjort særdeles

tte / totalteknisk entreprise

positiv miljøhuset GK er langt tettere enn standardene krever. – Det viser at de ikke er for strenge, sier Kjetil Thuv, prosjektleder for GK på miljøhuset.

mye bra arbeid, og mener at den energi effektive løsningen Lindinvent, behovsstyrt ventilasjon, utgjør et svært viktig bidrag.

reGistrerer Denne løsningen består av aktive ventiler som styrer både tilførsel av friskluft og temperatur i bygningen. Hver ventil har et lite kretskort , og ser i praksis ut som en liten PC. Ventilen har en be vegelsessensor som registrerer om det er men­nesker i lokalene. Står et rom tomt reduseres til­førselen av luft til et minimum.

Systemet er svært følsomt, er det for eksem pel liten eller ingen aktivitet i bygget vil varme­ og CO2­nivåer ikke påvirkes men det tilføres en lav mini­mumsmengde i henhold til byggeforskriftene. Er det fem eller flere tilluftsventiler som registrerer aktivitet i lokalene, kjører systemet på «dagdrift» og øker etter som flere ansatte kommer på jobb.

– Med tanke på at kontorer og møterom ofte står tomme i 60-70 prosent av tiden, er det svært viktig at energibruken reduseres til et minimum den tiden de står tomme. Lindinvent­løsningen er en garan tist både for godt inneklima og reduserte kostnader, sier Thuv.

radiatorFritt miljø Fordi disse ventilene også styrer temperaturen er det ikke radiatorer i Miljøhuset GK. Denne løsningen er tilstrekkelig for normale, norske vintertemperaturer, men GK har utviklet en løs­ning for langvarige perioder med ekstremkulde.

– I et kontorlandskap er det fullt opp med gren­staver med lys, tele og data. Vi integrerte et varme­element i selve grenstaven og ved snille vintre vil behovet for dette varmeelementet ikke være til stede. Vi har utnyttet eksisterende infrastruktur og vi unngikk derfor en løsning med radiatorer. Denne løsningen er kun mulig ved tykke vegger, som de er i et passivhus, sier Thuv.

Sentralt i de energieffektive løsningene er luft til vann­varmepumpene. Det er varmepumper som gir cirka tre ganger så mye energi som de tilføres. Også her er det tenkt effektivitet ved at samme maskin står for avkjøling og oppvarming. Dermed spares miljøet for produksjon av én mas­kin, samt at vedlikeholdskostnadene reduseres.

deler rør Men også rørbehovet er halvert. Tradisjonelt kjøres isvann og varmtvann i separate rør, men i Miljøhuset får oppvarming og kjøling ett rør på

deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann.

– Vi har tenkt på slik effektivisering i alle de tekniske løsningene. Denne idémyldringen har gitt mange gode løsninger, som også vil komme våre kunder til gode. Dette arbeidet har brakt fram det beste i oss, faktisk i alle GKs fagom­råder, understreker Kjetil Thuv.

det er Flere Petter smart-løsninGer i miljøhuset: ÚDet er lagt opp til landskapsløsninger, men de tekniske løsningene er plassert slik at det er mulig å bygge om til cellekontorer.

ÚEgen isvannmaskin for kjøleanlegg for data­rom, som må kjøles hele året. Overskuddsvar­men brukes til å varme lokalene om vinteren og til å varme forbruksvann hele året.

ÚLuftseperasjon av vannet som brukes til kjø­ling og oppvarming. Desto mindre luft det er i vannet, jo bedre blir energitransporten når det fraktes rundt. Det gir høyere energioverførings­grad for vannet ved at sirkulasjonsmengden økes. Dessuten reduseres behovet for vedlikehold og levetiden for anlegget økes.

ÚSeks store ventilasjonsaggregater som er over­dimensjonert for å redusere trykktap i systemet. På grunn av overdimensjonering får man lave­re SFP, såkalt spesi fikk vifte­effekt, som er et mål på den elektriske effekten som trengs for å transportere luften gjennom anlegget. Lavere SFP betyr dermed redusert energibruk.Ventilasjons­aggregatene har en gjenvinningsgrad av varme på 86-87 prosent, mot 80 prosent i tradisjonelle løsninger. Utenfor driftstiden («nattdrift») og med behov for oppvarming i bygget, startes ag­gregatene i «resirkulasjonsmodus», luften sir­kuleres rundt i bygget uten å tilføre uteluft og ettervarmes av batteriene i aggregatet.

ÚBehovsstyrt kjøkkenhette. Prosesserer cirka 4.000 m3 luft per time. Sensorer registrerer damp og justerer riktig luftmengde.

ÚDet er lagt opp løsninger for plassering av sol­fangere på taket. Solfangerne kan dekke deler av energien til varmt tappevann. GK skal måle reelt varmtvannsforbruk i bygget, og vil deretter avgjø­re om det er lønnsomt å investere i et slikt anlegg.

Kun 8 millioner Kroner dyrere

Opprinnelig hadde ikke GK planer om å bygge etter passiv­husstandarden. men da kostnadene kun økte med 8 millioner kroner begynte plan ene å ta form.

Til å begynne med planla vi et standard bygg energimerket C, men vi gjorde noen forbedringer og effek­tiviseringer og opp­nådde B­merking. Da ble det også aktuelt å vurdere hva det ville koste å bygge et passiv­hus, sier Kjetil Thuv. av de 8 millionene det kostet ekstra fikk GK 4 millioner i støtte fra enova.

– Dette viser at krav­ene ikke er for strenge. Dette blir standardkrav for byggebransjen, forhåpentligvis om ikke så lenge. Vi må ha am bisjoner på vegne av bransjen. Det er des suten utfordrende og gøy å bygge miljø­vennlig, sier Thuv.

FOTO

: ja

n l

ille

ha

mre

solid idémyldrinG

«dette arbeidet har braKt Frem det beste i oss»KJetil thuV, proSJeKtleder i gK norge

forretningsutvikling

EndrEr dissE to byggEbransjEn?

Teknologien blir hele tiden mer avansert og utgjør en stadig større andel av investeringene i nærings­byggene. Likevel er byggentreprenøren som oftest eneherskende. Vi spør om nye tider krever nye løsninger i en konservativ bransje. Derfor har vi brakt sammen prosjekteringsleder Bjørn Hauge (t.h.) fra BundeBygg og prosjektleder Kjetil Thuv fra GK for å få bedre kjennskap til deres erfaringer fra Miljøhuset GK, som nå er ferdigstilt. —

11gK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 1210 gK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

12 gK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 13gK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

Er erfaringene fra samarbeidet på Miljø huset GK så entydige at dere synes det er bra å dele ansvaret mellom entreprenørene?

bjørn: – Det er viktig å understreke at det er gråsoner mellom hva som har vært vårt eller GKs ansvar. Det har vært en læringsprosess og i dette tilfellet har det gått bra. Begge entreprenørene og byggherre har vært interessert i et godt bygg. Det hadde trolig vært mer uvisst og spennende med en annen byggherre.

KjEtil: – Bjørn har nok rett i det. Vi har høstet nyttige erfaringer i dette prosjek­tet. I starten hadde vi felles møter hvor både teknisk og bygg var representert. Men etter at vi var kommet godt i gang hadde vi separate møter hvor vi lagde møtereferater hvor vi regnet med at den andre parten skulle følge opp. Det fun­gerte ikke særlig bra og vi gikk tilbake til felles møter og planlegging.

bjørn: – Vi lærte raskt at møtereferater

ikke erstatter daglig kommunikasjon og oppfølging. Overordnede arbeidsopp­gaver og problemstillinger må disku teres og løses i fellesskap. Deretter kan vi løse detaljene innen fagdisiplinene.

KjEtil: – Det er liten tvil om at god kommu­nikasjon er viktig med delt ansvar. Det er viktig i et hvert prosjekt. For vår egen del har vi også lært at skal vi ha ansvar for teknisk totalentreprise, må vi ha pro­sjektledelse på byggeplassen hele tiden. BundeBygg har vært en god læremes­ter. De har vist imponerende effektivitet med kun to ledere på plass. Jeg har sett entreprenører med dobbel bemanning være mindre effektive.

bjørn: – Kan bare si at entrepriseformen sitter i blodet på oss og at vi er vant til å måtte levere.

Er delt prosjektansvar mellom bygg­ og teknisk entreprenør fremtiden?

bjørn: – At ansvaret i utgangspunktet er delt er egentlig en fordel. Det er så mye teknologi i en bygning og utviklingen går så fort at det er svært vanskelig for bygg­entreprenørene å holde seg faglig opp datert. For å sette det på spissen, en stikkontakt er ikke en stikkontakt lenger.

KjEtil: – Jeg er enig i det. Vi merker at konsu­lenter og byggentreprenører sliter mer med å holde seg faglig oppdatert, og det er for­ståelig. Teknologien utvikler seg raskere enn noen gang. Vi som teknisk entre prenør er klare for å ta større ansvar.

Har det vært spesielle utfordringer ved å bygge Norges første passivhus for privat næringsvirksomhet?

bjørn: – Det er en kjensgjerning at det har vært utført mye dårlig arbeid i vår bransje. Litt flåsete sagt, vi skulle ha bygget med Miljøhuskvalitet i 20 år. Dette er ikke forsk ning. Det er en ut­fordring å levere så god kvalitet når det meste handler om fremdrift, kostnader og bunnlinje, men vi har hatt et godt tømrerteam på jobben. Vi kurset litt på forhånd, samt at vi har fokusert på kvalitet i alle prosesser. Vi har lært og vi er blitt målt. Miljøhuset GK opp fyller kravene og mer til.

KjEtil: – Engasjementet i GK har vært stort og det er bra. Men det har også vært utfordrende ved at det til tider har vært litt mange kokker. Avtalene om ut­leie, innredningsplanene og plassering av verksted har også påvirket prosjekt­eringen og det har stresset oss. Vi skulle nok begge ha stilt strengere krav til å stoppe prosjektering tidligere.

bjørn: – Enig i det. Vi kommer alltids i mål, men det blir ikke så effektivt som vi kunne ønske. Men når vi er ferdige husker vi bare det som er bra. Det har ikke på noe tidspunkt vært høylytt diskusjon. Vi har hatt god kjemi, had­de vi arbeidet med vriompeiser hadde det vært en annen skål. Det har vært et godt samarbeidsklima, ­ evne og vilje!

2 3

forretningsutvikling

Men vil dere anbefale sidestilte entreprenører for andre prosjekter?

KjEtil: – Vi vil jo gjerne ta den rollen. Det er imidlertid ikke avgjørende

for oss å ha en totalpakke med elektrisk anlegg. Vi har høstet verdifulle erfaringer i dette prosjektet som vi tar med oss videre. Vi er gode på fagområdene våre, i dette tilfellet byggautomasjon, ventilasjon og rør, og vi kan ta med oss den siste delen ved hjelp av underleverandører. Da får byggherre færre å forholde seg til.

bjørn: – Jeg vil være forsiktig med å anbe­fale sidestilt entreprenørskap til andre. Er relasjonene så gode som i dette prosjektet, medfører det liten risiko. Det er uansett

positivt med en teknisk entreprenør som tar helhetlig ansvar for stadig mer avansert teknologi. Erfaringene er så positive at når vi nå er i ferd med å innhente anbud på et nytt prosjekt, vil vi også be om en teknisk entreprenør som leverer alt. Men det er viktig for oss at vi har store leverandører med kapasitet som kan ta den rollen på det aktuelle tidspunktet. Hvis ikke må vi dele opp kontraktene.

Er dere fornøyd med oppsummeringen?bjørn: – Vi har vel fått med det viktigste.KjEtil: – Kan bruke dette som grunnlag i evalueringsmøtene, tror jeg.

FOTO

: JA

N L

ILLE

HA

MRE

jEg har sEtt EntrEprEnørEr mEd dobbEl bEmanning værE mindrE EffEKtivE»kjetil thuv, prosjektleder i gk norge

4

1

14 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 15GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

Vårt konsept TotalTeknisk Entre prise (TTE) er etterspurt, og vi merker stor pågang i proffmarkedet, sier administrerende direktør Geir Bjørke i GK Rør, som har ni avdelinger på Østlandet. Målet er en rørfaglig enhet som er landsdekkende.

GK Rør tilbyr alle typer rørentre­priser innen fjernvarme, varmeanlegg, kjøle anlegg, sprinkler anlegg, sanitæranlegg og baderom, i alt fra boliger, skoler og offentlige institusjoner, til indus­tri og privat næring.

Selskapet har sin hovedaktivitet innen tre mar­keder: servise, entreprise, og privatmar kedet. Mens etterspørselen i proffmarkedet bare har økt, har det vært tyngre for GK Rør å få feste i privatmarkedet.

– Det tar lenger tid å etablere merkevare i privat­markedet. Vi ser imidlertid nå at markeds tiltakene våre begynner å gi avkastning, forklarer Bjørke.

Fortrinn i marKedet GK Rør ble etablert etter at GK Norge i fjor sommer kjøpte rørselskap et Jørstad Drift AS på Lillehammer, samt datterselskapet Jørstad KTL AS i Oslo. Opp­kjøpet skjedde som følge av en langsiktig strategi om å utvikle flerfaglighet.

Prosjektgjennomføring, driftssikkerhet, og energi­økonomi har ligget til grunn i Jørstads leveranser, og disse nøkkelordene sammenfaller med GKs verdier.

– GK og Jørstad har jobbet sammen i årevis, og kjent hverandres kunder og arbeidsmetodikk. Vårt fortrinn i markedet nå er at vi kan levere total tekniske entrepriser der vi syr sammen energiriktige anlegg. Vi har all kompetansen samlet og kan prosjektere alle løsninger selv, sier Bjørke. Han til føyer at nye lover og forskrifter stiller flere og nye krav til aktørene.

– Flerfaglig kompetanse er viktig for å oppfylle gode energitekniske systemer, sier Bjørke.

ViKtiG briKKe Markedet innenfor effektive og miljøvennlige energi­løsninger i boliger og nær ings bygg er ventet å vokse fremover, og i den sammenheng er kompetanse innen­for rør faget en viktig brikke.

– Vann er ofte energibærer til både oppvarming og kjøling av bygg, og vann og luft krever mye energi. For å oppnå miljø effektive løsninger er en avhengig av å få kontroll på disse. Her kommer den rørfag­lige delen inn og er en vesentlig faktor for energi­bruken i byggene, sier Bjørke, som mener GK Rør har et betydelige vekstpotensial:

– Avgjørende for vårt omdømme er at vi selger og gjennomfører gode tekniske løsninger til våre kunder, at vi leverer til rett tid og pris. Da må vi ha en organisasjon som har bred og solid kompetanse og er ekspeditte både på kvalitet og produktivitet, for det ligger marginer for lønnsomhet i bransjen ved riktig gjennomføring av oppdragene, sier Bjørke som tilføyer at etableringen av GK Rør har ført GK Norge et skritt videre.

– Vi er nå i en kontraheringsfase på ganske bane­brytende prosjekter der flerfaglighet er nøkkelen, sier han.

Komplett teKnisK entreprenørMed etableringen av GK Rør i 2011 har GK Norge en unik, flerfaglig kompetanse. Som totalteknisk entreprenør kan vi sy sammen energiriktige løsninger i de mest komplekse prosjekter.

—

gk rør

«Vi Kan leVere totalteKnisKe entrepriser der Vi syr sammen enerGiriKtiGe anleGG»GEIR BJØRKE, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I GK RØR

flerfaglig kompetent GK Rør ble etablert da GK Norge i fjor sommer kjøpte rørselskapet Jørstad Drift AS på Lillehammer, samt datter selskapet Jørstad KTL AS i Oslo. Oppkjøpet skjedde som følge av en langsiktig strategi om å utvikle flerfaglighet, sier Administrerende direktør, Geir Bjørke i GK Rør.

FOTO

: JA

N L

ILLE

HA

MRE

16 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 17GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

For det 21 000 m2 store Visma­ bygget gir valget av ventilasjonsløsning gode besparelser på energi bruken, noe som også gir solide utslag på driftskostnadene. GK Norge gjen­nomfører flere prosjekter i Opera­kvarteret, Barcode­området, med

ventilasjonskontrakter på til sammen nesten 182 millioner kroner i byggene til Visma, KLP, DNB og Deloitte.

nye Veier I utgangspunktet så utbygger Oslo S Utvikling (OSU) for seg en standard ventilasjonsløsning med jevnt lufttilsig, såkalte kombibafler, for Visma­bygget. Med samarbeidserfaring fra KLP­bygget valgte OSU å følge GKs forslag om å benytte løsningen Lindinvent, såkalt behovsstyrt ventilasjon som styrer lys, luft og temperatur avhengig om det er personer til stede i rommet eller ikke.

– OSU gjorde et kvalifisert og modig valg den gang fordi systemet Lindinvent var relativt nytt. Vi hadde få, men svært gode referanseprosjekter. Vi har hele tiden vært sikre på at dette systemet er et viktig verktøy for å redusere energibruken, sier Jan Bergstrøm, distriktssjef i Oslo Entre­prise i GK Norge.

– Mange av rommene i et næringsbygg står tomme i opptil halvparten av tiden,

og med Lindinvents bevegelsessensorer reduserer vi energibruken vesentlig i disse periodene, sier Bergstrøm.

– I rehabiliteringsprosjekter vi har gjen­nomført har vi oppnådd reduksjoner på opp til 70 prosent av tidligere energibruk. Det er en helt ny verden for bygningseiere, understreker han.

Teknisk ansvarlig Nils Malmø, hos Vedal Prosjekt som har byggeledelsen, sier ventila­sjonsanlegget fungerer over all forventning.

– Vi har uoppfordret opplevd positive kommentarer på luftkvaliteten, blant an­net i fulle møterom, sier han.

Malmø bekrefter at OSU har valgt Lind invent også for Deloitte­bygget. Vedal­ selskapene har i sitt nye hovedkontor også gått for dette systemet. Dette bygget får energimerking A, hvilket vil si at det bru­ker mindre enn 84 kWh per m2, blant annet ved hjelp av Lindinvent­systemet.

GK har selvsagt også valgt Lindinvent i sitt eget nybygg, Miljøhuset GK, som har fått status som passivhus, og målet er å komme under 70 kWh i energibruk pr m2.

– Komfort og energibruk vektlegges spesielt. Lindinvent er en innovativ og mål­rettet partner med hovedfokus på fremtids­rettet utvikling og kvalitet, og som passer godt inn i GKs helhetstankegang, sier Jan Bergstrøm.

eFFeKtiViserer operaKVarteret med luFtByggene i Operakvarteret er underlagt strenge miljømålsetninger og miljøkrav. I Visma-bygget er et intelligent ventilasjonssystem med på å sørge for vesentlige energibesparelser. Nå er samme løsning valgt hos naboen i Bjørvika, Deloitte.

—

prosjekter / barcode

Godt inneKlima: GK har Fått store KontraKter i operaKVarteret, på til sammen

Kr. 182.000.000

FOTO

: Sc

AN

pIx

18 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 19GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

prosjekt / cortex park

byGGeri i ny bydel En stor forsker- og vidensby er ved at tage form i Danmarks 3. største by, Odense – ved siden af universitetet og regionens kommende superhospital. Og GK Danmark er med på vognen.

—

i dag ligner det mest af alt en stor brak-mark. Men de første spæde spadestik er taget. Og om ti-femten år står en helt ny by i byen færdig i udkanten af Odense. Den hedder Cortex Park og bliver en forsker- og vidensby i europæisk topklasse med plads til

6.000 arbejdspladser på 200.000 kva-dratmeter og med investeringer på over tyve milliarder kroner.

Den første bygherre, der meldte sig på banen var Hinderupgaard, som er et bo-ligselskab, der opfører kollegier. Så i efter-året gik byggeriet i gang med GK Danmark som underentreprenør på ventilation og

VVS. Kollegiet bliver på godt 6.000 kva-dratmeter og skal rumme 102 boliger.

bæredyGtiG bydel Kendetegnende for Cortex Park er, at det skal være en bæredygtig bydel – både i forhold til miljø, økonomi og den sociale dimension. For kollegiet gælder således, at bygningen er placeret, udformet og ori-enteret optimalt i forhold til sol og vind, lige som der bruges vedvarende energi i form af solceller på tag og facader. De skal levere størstedelen af den energi, der bliver behov for.

«Det spændende ved dette byggeri er,

begynnelsen: Kollegiet bliver på godt 6.000 kvadrat-meter og skal rumme 102 boliger.

FOTO

: TO

rben

nie

lsen

6.000m2KolleGiet, cortex parK bliver på Godt

specielt: Kollegiet i Cortex Park indrættes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle, siger Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør, GK Danmark.

20 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

at man tilstræber en total bæredygtighed, der belaster omgivelserne mindst muligt. Det vil sige, at kollegiet indrettes og op-føres med energitiltag, som er ganske spe-cielle,» siger Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør, GK Danmark.

På VVS-siden betyder det, at alt regn-vand ledes gennem nogle filtre, som renser vandet, så det kan genanvendes i mønt-vaskeriet, til vanding af planter og træer, rensning af solceller o.l.

Hvad ventilationen angår, betyder bære dygtigheden, at der ikke blot bliver monteret standard krydsveksler, men også sat varmepumper på afkastluften for at trække den sidste varme ud af luften til brug for produktionen af varmt vand i bygningen.

Hver sin etaGe I selve processen har bygherren forsøgt at skabe en god koordination mellem de forskellige fagentrepriser på den måde, at de har fået hver deres etage at operere på. På 1. etage befinder VVS’eren sig med sine vandrør. På 2. etage befinder elektri-keren sig. På 3. etage er VVS’eren igen med sine varmerør. Og på 4. etage har venti-lationen samlet sine indblæsningskana-ler, der herfra fordeles ud til de enkelte lejligheder, mens udsugningskanalerne er centreret på taget.

«Det er ret smart, fordi det gør arbejds-vilkårene bedre end normalt, hvilket frem-mer effektiviteten for alle,” siger Thomas Aasland Knudsen.

Det ændrer dog ikke ved, at presset på underentreprenørernes medarbejdere er meget stort. Men GK’s projektingeniør er sikker på, at alle tidsfrister nok skal bli-ve overholdt, så de unge studerende kan indtage deres nye, bæredygtige boliger fra starten af det nye studieår på univer-sitetet lige ved siden af kollegiet.

for miljøet: bære dygtigheden, at der ikke blot bliver monteret standard krydsveksler, men også sat varmepum-per på afkastluften for at trække den sidste varme ud af luf-ten til brug for produktionen af varmt vand i bygningen.

prosjekt / cortex park

det spændende ved dette byGGeri er, at man tilstræber en total bæredyGtiGHed, der belaster omGivelserne mindst muliGt»Thomas aasland Knudsen, projeKTingeniør i gK danmarK

tts / totalteknisk service

500.000KWH

Det første halvåret GK driftet NAVs kontor i Sannergata i Oslo ble energibruken redusert med 8 % eller 500.000 kWh. Oppnår prosjek-tleder Richard Resvoll i GK de samme resulta-tene neste halvår, betyr det at teknisk vedlike-hold så å si blir gratis for leietaker NAV.—

reduserte enerGibruKen MED

Les om prosjektet på de neste sidene

21GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

22 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 23GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

resvoll mener det er realistisk å oppnå 15 prosent reduksjon det første driftsåret.

– Det er vår kompetanse som gjør reduksjonen mulig. Ved tett oppfølging hver eneste dag justerer vi og optimaliserer

driften, slik at vi oppnår høy energi- og drifts effektivitet.

store tall Andre halvår 2010 ble det brukt 4,7 millioner kWh i Sannergata. Etter at GK overtok drifts-ansvaret sommeren 2011 ble energibruken redusert til 4,2 millioner kWh for tilsvarende periode, altså 500.000 kWh lavere. Korri-gert for årlige variasjoner i utetemperatur er besparelsen på 385.000 kWh. På årlig basis vil det utgjøre nesten 830.000 kroner i reduserte energi kost nader.

TTS-avtalen med gårdeier Pareto Business Management omfatter drift og over våking av de tekniske installasjonene i bygget, samt en rekke andre fellestjenester, blant annet vedlikehold av dører og vinduer. Pareto kjøpte bygget fra DNB i november sist høst, men valgte å fortsette med GK på grunn av de gode driftsresultatene.

NAV er eneste leietaker og Sanner gata er hovedkontoret for etatens fellestjenester, slik som trykkeriet og hovedserverne for deres IT-drift. Som leietaker er det NAV som må betale for både energi og teknisk vedlike-hold, og det er derfor etaten nyter godt av reduksjonen i energikostnader.

total teKnisK oversiKt Energibruken i den 20.000 m2 store byg-ningen styres og overvåkes gjennom en

energiovervåkningsplattform og FDV-web. – Det gir oss oversikt over alt fra de største

aggregatene og kjølemaskinene og ned til den minste lyspære. Vi har derfor et svært godt utgangspunkt for å styre energibruk opp mot planlagt og optimalt nivå, sier Resvoll.

Det er tett oppfølging på alle nivåer som er nøkkelen til besparelsene. Han har drifts-møter med leietaker hver 14. dag, utar beider referater og kvartalsrapporter.

– Det betyr at kunden får oppdatert driftsin formasjon, samt at vi kontinuerlig vurderer utskiftninger av kompo nenter som ikke lenger fungerer optimalt. I rapporten gir vi råd, samt priskalkulasjoner og inn-tjeningsperiode hvis mulig. Dårlig utstyr er ofte kostbart, sier Resvoll.

GKs TTS-teknikere følger opp driften i Sannergata cirka fire timer hver dag, hvor de foretar inspeksjoner og eventuelle justeringer av teknisk utstyr.

Finjusterer – Samarbeidet mellom meg og teknikere er viktig for at vi skal få best mulig resultater. Da kan vi hele tiden gjøre de finjusteringene som gjør besparelsene mulige, sier Resvoll, som understreker at drifts teknikernes fysiske tilstedeværelse er svært viktig.

– De kontrollerer de tekniske rommene hver eneste dag, fanger opp såkalte uønskede hendelser som kan føre til drifts avbrudd, før de skjer. Vi gjør det mer attraktivt å være leietaker ved at vi bidrar til gode arbeids-forhold, trivsel og driftseffektivitet. Og med godt vedlikehold varer utstyret lenger, sier Resvoll, og legger til:

– Det er mer enn reduserte energikost-nader som er god økonomi for kunden.

«Fdv-Web Gir oss oversiKt over alt, ned til minste lyspære»richard resvoll, prosjeKTleder i gK norge

tts / totalteknisk service

FOTO

: jA

n l

ille

hA

mre

2000

3000

4000

5000

kWh

Ener

gifo

rbru

k ju

li - d

esem

ber 2

011,

drif

tet a

v G

K

Ener

gifo

rbru

k ju

li - d

esem

ber 2

010

0

1000’

2000’

3000’

4000’

5000’

kWh

Ener

gifo

rbru

k ju

li - d

esem

ber 2

011,

drif

tet a

v G

K

Ener

gifo

rbru

k ju

li - d

esem

ber 2

010

4,7

mill

. kW

h

4,2

mill

. kW

h

etter at GK overtok driftsansvaret i sannergata, ble energibruken redusert med 500.000 kWh.

målsettinGen er Gratis teKnisK vedliKeHold

24 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 25GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

eFFeKtiva KlimatenKäterEn både unik och effektiv metod för att identifera metoder som sparar energi utan att

försämra inomhusklimatet. Det är resultatet av de klimat enkäter som GK har arbetat fram tillsammans med Lunds universitet.

—

energieffektivisering

FOTO

: TO

rben

nie

lsen

stort potensiale i avtalen Som eneste leietaker i Sannergata 2 er NAV godt fornøyd med GK, men mener det fremdeles er rom for forbedringer.

– For oss som leietaker har teknis-ke anlegg virket godt ivaretatt med stabil drift uten nedetid, til tross for at GK ikke hadde kjennskap til bygget ved oppstart. GK oppleves som sterkt faglig dyktige innen kjøling og venti-lasjon, men kompetanse innen andre driftsfag kan forbedres, sier Stephan Alexander Soós Stave, fra Eiendom og Kontordrift i Administrative drifts-

tjenester hos NAV.Han er fornøyd med relasjonene

og samarbeidet. – GK er imøtekom-mende med å finne løsninger, mens gjennomføringstiden på avtalte til-tak kan forkortes.

Det har tatt GK noe tid å bli kjent med SD-anlegget i bygget og det har bidratt til å forlenge arbeidet med å redusere energibruken. Oppsettet av energimålere har også gjort oppgaven vanskeligere enn forventet.

– Vi har i samarbeid med Cowi og GK startet opp med et større prosjekt

for å forbedre dagens energibilde i Sannergata 2, hvor GK til nå har vært en sterk bidragsyter, og deltakere fra GK har vært flinke til å finne nye løsninger for å redusere energibruket mest mulig, sier Soós Stave.

Han sier det er et stort potensial i avtalen og GK kan helt klart bli en god aktør innen helhetlig forvalt-ning. I april ble avtalen utvidet fra en teknisk driftsavtale til å omfatte drift av hele bygget med kontinuer-lig tilstedeværelse.

råDGivEnDE DriftspartnEr

tts / totalteknisk service

O p p G R A D E R i N G

• Har oversikt over alle tekniske installasjoner, teknisk levetid og gjenværende levetid.• Anbefalinger i rapporter med pris, nedbetalingstid og lønnsomhet svurderinger.

V E D L i K E h O L D

• TTS-Aktivitetsplan for drifts-teknikere for tilsyn av alle installasjoner.• Driftsrapporter og kvartals-rapporter med teknisk analyse. Alle avvik rapporteres.

D R i f t

• Styrer og overvåker drift og energibruk med FDV-web og energiovervåkning.• Driftsmøter med leie taker hver 14. dag.

p R ø V E D R i f t

• Én måned prøve tid for å bli kjent med bygget.

26 Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 27Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

klart är viktigt för att kunna göra en fullgod sammanställning, säger Klas Nordström.

Han menar att skälet till att så många svarar är att man har gjort enkäten lättill-gänglig. Den är helt anonym och perso-nalen kan svara digitalt eller i pappers-form. Frågorna är enkla och tar högst tio minuter att svara på.

forskninG på GånG Klas och hans kollegor poängterar att det finns ett flertal positiva effekter av att an-vända klimatenkäterna när en byggnad ska utredas.

– Enkäterna hjälper oss att ”lägga krutet på rätt saker”. Resultatet kan till exempel visa att problemet ligger på södersidan, där det är kallt på vintern och varmt på sommaren. Då slipper vi lägga tid på att undersöka andra delar av byggnaden, sä-ger Joacim Tydén.

Att klimatenkäterna är unika och in-tressanta visar sig inte minst i att gruppen har fått forskningsanslag för att titta närmare på hur energibesparingar i fastigheter påverkar inomhusklimatet.

– Det ligger i tiden att exempelvis fastighets-ägare ska kunna spara så mycket energi som möjligt. Men sker det på bekostnad av folks hälsa kan det bli en dyr historia i slutändan. Det-ta ska vi titta närmare på i vår forskning, säger Klas Nordström.

staselig i lund: Anders löfberg (t.v.), chef på energi­avdelningen och kollegan Joacim Tydén har utformat klimat enkäten tillsammans med en forskare från lunds universitet.

energieffektivisering

sedan drygt ett år har GK en energi avdelning i Malmö. En viktig del av avdelning-ens arbete kretsar kring de klimat enkäter som har utfor-mats specifikt för GK:s kunder.– Vi vet, av erfarenhet, att

många som genomför energiåtgärder inte tar hänsyn till alla faktorer. Det kan leda till en försämrad arbetsmiljö för dem som vistas i lokalerna, säger Anders Löfberg, chef på energiavdelningen.

Han och kollegan Joacim Tydén har utformat klimatenkäten tillsammans med forskaren och skyddsingenjören Klas Nordström från Lunds universitet. Frågorna i enkäten tar hänsyn till både arbetsmiljö och energibesparingsåtgär-der, en unik kombination.

– Enkäten är en effektiv metod efter-som den går till botten med flera fråge-ställningar. Resultaten använder vi för

att tillsammans med fastighetsägaren el-ler annan ansvarig komma fram till vilka typer av klimat- och energieffektivise-rande åtgärder som kan vara aktuella, förklarar Joacim Tydén.

pErsonalEn svarar Klimatenkäter är en ny företeelse för GK. För Klas Nordström, forskare på Lunds universitet, har de existerat betydligt längre. Han har arbetat med metoden i över tio år.

– Med tiden har vi kommit fram till hur enkäterna ska utformas för att bli så effektiva som möjligt, förklarar han.

Än så länge har GK utformat specifika enkäter för skolor, sjukhus och kontor.

Genom att låta personalen som vis-tas i lokalerna svara på frågor om hur de mår och hur de upplever klimatet på sin arbetsplats kan man dra flera slutsatser.

– Svarsfrekvensen är hög, vilket själv-

FaKta / GK:s KLimatEnKätEr

ÚKlimatenkäterna skickas ut både digitalt och i pappersform till personer som arbetar i de lokaler som ska undersö­kas. Det handlar oftast om skolor, sjukhus eller kontor.

Úsyftet kan vara att identifiera var det är lämpligast att göra en energieffektiviseringsin­sats. enkäterna kan även användas för att exempel­vis göra en riskbedöm­ning inför en energieffek­tivisering, utvärdera en renovering eller få bukt med uttalade inneklimat­problem.

ÚUtifrån resultatet på enkäten kan GK föreslå åtgärder som ger energibesparingar utan att försämra arbetsmiljön.

ÚGK har en omfattande databas och sparar alla resultat. Dessa kan användas vid arbete på liknande byggnader.

ÚGK använder klimaten­käterna som ett första steg i utredningsproces­sen vid sina egna energi­ och miljöuppdrag. enkätsvaren ger en snabb indikation på var möjligheterna och bristerna i exempelvis en byggnad finns. Det gör att man sätter in insatserna på rätt ställe och slipper lägga tid och pengar på att åtgärda saker som ändå är verkningslösa.

KunDEr som använDEr GK:s KLimatEnKätEr:

ÚYstad kommunYstad kommun använder GK:s klimatenkäter som ett underlag i sitt energieffektiviseringsarbete för kommunens fastighetsbe­stånd. Det kan gälla allt från skolor och förskolor till sjukhus eller kontor.

Med GK:s enkäter får jag en snabb överblick. Jag ser om det finns potential för eller risker med en effektivisering.

Jag använder också enkäterna där diffusa problem uppkom­mer i klimatet i våra fastigheter”, säger fastighetschef Olof Hübner.

ÚVasakronanFastighetsbolaget Vasakronan använder GK:s klimatenkäter bland annat för att göra en nulägesanalys på hur hyresgästerna upplever olika klimatparametrar på sina arbetsplatser. informationen ligger sedan till grund för eventuella förbätt­ringsåtgärder, effektiviseringsmöjligheter och kvalitetssäkring.

Vi ser GK:s klimatenkäter som ett mycket bra och kostnadseffektivt verktyg som ger både oss och våra

kunder ett mervärde” säger inköpschefen Alexander Millo.

ÚStatens fastighetsverk (SFV)sFV förvaltar kulturskyddade fastigheter. Att leverera ett bra inomhusklimat till den här typen av fastigheter är en stor utmaning. statens fastighetsverk använder GK:s klimatenkäter för att få fördjupad kunskap om hur deras hyresgäster upplever sitt inomhusklimat.

Vi genomför med jämna mellanrum enkätundersökning­ar hos våra hyresgäster. Vi använder oss av GK:s klimaten­

käter för denna kvalitetssäkring”, säger förvaltaren Mathias stenström.

ÚHoneywell ABTeknikföretaget Honeywell använder GK:s klimatenkäter i sina egna uppdrag för att säkerställa att deras energieffektivise­ringsförslag inte påverkar inneklimatet negativt hos deras kunder.

enkäterna är så pass effektiva för vår verksamhet att vi via GK har satsat på att få utbildning i hur dessa ska hanteras

vid utlämning och inhämtning samt fördjupning i tolkningsre­sultat”, säger Marcus roth, Manager energy på Honeywell building solutions.

«EnkätErna hjälpEr oss att läGGa krutEt på rätt sakEr»Joacim Tydén, gunnar karlsen sverige ab

FOTO

: TO

rben

nie

lsen

28 Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 29Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

Ett viktigt fokus har varit att stärka vår likviditet avsevärt, och det har vi lyckats med, säger Göran Krafve, VD för Gunnar Karlsen Sverige AB.

Under sin första tid som VD åkte Göran Krafve runt till samt-

liga områdeskontor för att få en helhets-bild av företaget. Baserat på det han såg var en sak klar: det behövdes en tydligare organisering kopplat till ännu tydligare beskrivningar över vad befattningarna inom företaget innebar.

– I slutändan leder det till att vi arbe-tar mer strukturerat och får mer tid åt kunderna. Nu drivs företaget i linje med den nya organisationsstrukturen för att få samtliga regioner att arbeta på ett lik-artat sätt, och därmed möta den högre volymen som ligger framför oss, säger Göran Krafve.

Och fortsätter:– Vi strävar efter att få hela verksam-

heten, på alla nivåer i alla regioner, att ta ett eller flera steg närmare sina egna an-svarsområden och därmed säkra och förstå siffrornas kvalitet genom kontinuerliga uppföljningar. Arbetet och omställningen har inneburit en enorm påfrestning för hela vår organisation, inte minst beroende på att implementeringen skett samtidigt som pågående verksamhet. Alla, och då menar jag alla, har ställt upp. Det engage-manget har imponerat stort på mig, och det skapar tillit och hopp inför framtiden. Under genomlysningen har man självklart stött på negativa överraskningar.

– Det är en naturlig del av detta arbe-te att något måste bort och någon måste flyttas. Fördelen med det är att vi får en tydligare bild av vilka delar av verksam-heten som har utmaningar och vilka ut-maningarna är.

tydliGt kompEtEnslyft Vid årets bokslut finns en rad positiva hörnstenar att bygga vidare på. GK har

lyckats förbättra likviditeten avsevärt och på ett framgångsrikt sätt utvecklat såväl entreprenad- som serviceverksamheten.

– Servicedelen är mindre konjunktur-känslig och är därför en viktig post att arbeta vidare med. Inom entreprenad i Stockholm – Nordens största marknad – har vi varit underrepresenterade. Det har vi åtgärdat till viss del, säger Göran Krafve.

GK har också utvecklat metoder och hjälpmedel för att öka leveranserna inom service och eliminera riskerna inom entre-prenad. Förenklad administration kom-mer att bidra till ökad lönsamhet.

Dessutom har hela organisationen fått ett tydligt kompetenslyft.

– På många orter har vi gått från utförare till rådgivare. Förr utförde vi bara jobbet, nu fokuserar vi på totalteknisk service och totalteknisk entreprenad. Vi kan ta hand om kunden, förebygga problem och föl-ja dem och deras fastigheter genom hela livscykeln. Ett tydligt exempel på detta är vår satsning inom energi där vi numera erbjuder våra kunder avancerad rådgiv-ning med högt kundvärde, tillsammans med våra producerande avdelningar.

höjdpunkt i uppsala Under 2011 etablerade sig GK i Uppsala. Här fick man förtroendet att utföra ven tila-tionsentreprenaden på Veterinär- och Hus-djurscentrum, en 53 000 kvadratmeter stor byggnad med plats för laboratorium, kontor, djursjukhus och lokaler för forsk-ning och utbildning. Projektet bedrivs som en partnering-entreprenad mellan Skan-ska och Akademiska Hus i Uppsala, där vi fungerar som underentreprenörer åt dem.

– Det här är en kräsen beställare med höga krav. Att erhålla en sådan prestige-order på ett nyetablerat kontor gör att vi är än mer övertygade om att vi arbetar på rätt sätt. Det bidrar starkt till att vi eta-blerar oss som en av de stora aktörerna inom entreprenad, säger Göran Krafve.

Han har på senare tid observerat ett

marked / gunnar karlsen sverige ab

2011 var Ett år där rEsultatEn intE blEv dE förväntadE. därEmot har En stark Grund laGts till Ett bEtydliGt ljusarE 2012.»Göran Krafve , verKställande direKtör i Gunnar Karlsen sveriGe ab

ökande intresse för GK som arbetsplats betraktad.

– Det har blivit enklare att rekrytera kompetent arbetskraft, vi ser allt fler sö-kande till våra tjänster.

Under årets sista månader har GK fått efterlängtade kvitton på att de olika sats-ningarna börjar ge resultat. Ett av alla gläd-jande besked bevisar att orderingången är bättre än någonsin.

– Samtidigt gäller det att kunna ta hand om dem, och då är det extra viktigt med en fungerande organisation. Det har vi idag, säger Göran Krafve.

Göran Krafve Verkställande Direktör, Gunnar Karlsen Sverige AB

30 Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 31Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

måneden er ved at skifte fra maj til juni. Det er 2012. Og når Jørgen Larsen lige nu skal gøre status, kan han godt få øje på små lyspunk-ter. Dels ser dele af regn-skabet for årets første må-

neder ok ud. Dels er markedet på bolig-området stigende – om end meget svagt.

Det er små ting. Men nok til, at den danske GK-direktør, Jørgen Larsen, igen synes, det er sjovt at gå på arbejde. Det har det ellers ikke været det meste af 2011, som startede meget kedeligt for GK Danmark, da man opdagede, at enkelte medarbej-dere ikke helt havde fulgt spillereglerne i firmaet. Det satte en lavine af elendig-heder i gang. Og året endte med et stort underskud på regnskabet, som betød et farvel til ikke færre end 130 medarbejdere. Et ordentligt indhug i staben, som nu er på knap 200 mand. Og væk var samtidig hele egenkapitalen.

”Netop som vi troede, at bunden var nået i 2010, hvor vi fik vores første under-skud, gik det endnu værre sidste år. Og det værste er, at vi hverken kan klandre krisen eller andet – kun os selv. Det er en grim plet på vores image, som vi dog må stå ved og se at få vasket væk, mens vi prøver at komme videre,” siger Jørgen Larsen.

Andre hovedpiner for virksomheden i 2011 var bl.a., at mange tilbud blev for bil-lige, at de to nyeste afdelinger ikke kaste-de resultater af sig, og at man tabte stort på debitorer.

nyE tiltaG i GanG Men fordelen ved interne problemer er, at løsningerne også er det. Således har GK Danmark sat nye tiltag i gang i forhold til først og fremmest kalkulation og pro-duktion. Alting er kørt ind i skemaer, og der er indført kontroller, som aldrig før.

”Det passer mig rigtig dårligt, da jeg altid har sat en ære i at have fuld tillid til mine medarbejdere. Men den går bare ikke

længere. Vi er nødt til at indføre mere egen-kontrol,” siger Jørgen Larsen.

Med hensyn til kalkulationerne kan direktøren se, at der har været for mange, der direkte har været fejlagtige, lige som man har været for fokuseret på volumen frem for på dækningsbidrag. Derfor er der nu også strammet op her. Og i forhold til debitorerne er vilkårene snævret ind.

mErE flad struktur For at vinde en del af egenkapitalen tilba-ge og gøre plads til nye overskud har virk-somheden også slanket organisationen. Ud over afskedigelsen af 130 mand, har man solgt isoleringsafdelingen fra, luk-ket to afdelinger i Holstebro og Aalborg, solgt en god del biler og ændret virksom-hedens struktur. Det sidste er sket ved dels at fjerne et lederlag, så strukturen er blevet mere flad, dels ved at skille VVS-afdelingen ud i et selvstændigt dattersel-skab, som skal leve sit eget liv.

”Vi har reduceret de faste omkostnin-ger med over 40 millioner kroner. Så virk-somheden fremstår nu slank og toptrim-met, og man kan sige, at vi er gået tilba-ge til kun at lave det, som vi er bedst til, nemlig ventilation,” siger Jørgen Larsen.

I forhold til markedet venter han i år ikke de store forandringer:

”Vi har nok nået bunden. Men vi går endnu på den,” siger han og tror stadig mere på myten om de syv fede og de syv magre år.

Sidste år på denne tid lød det fra GK-direktøren, at der oven på det triste år 2010 skulle fokus på volumen, indtjening og synergi. I år er hans indstilling imidler-tid en lidt anden.

”Nu skal der fokus på indtjening, ind-tjening og indtjening … Måske ikke lige i den rækkefølge, men ellers er den god nok,” siger Jørgen Larsen og demonstrerer, at der trods alt stadig er plads til et smil i det nye, slanke GK Danmark.

marked / gk danmark

Jørgen larsen Administrerende direktør, GK Danmark A/S

marked / gk sverige ab

årEt 2010 var slEmt. oG 2011 blEv værrE, da Gk danmark måttE vinkE farvEl til 130 mEdarbEjdErE. En rækkE nyE initiativEr skal sættE En stoppEr for flErE nEGativE rEsultatEr.»JørGen larsen, administrerende direKtør i GK danmarK a/s

32 Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 33Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

men aller først et tilbake-blikk på fjoråret: For GK Norge ble ikke 2011 et spe-sielt minneverdig år rent resul tatmessig, erkjenner konsernsjef og adminis-trerende direktør for GK

Norge, Jon Valen-Sendstad. Virksom heten gikk i pluss med 30 millioner NOK, som er lavere enn et normalår.

– Den største utfordringen var - i all hoved sak – at vi produserte mye på prosjek-ter som var solgt inn i 2010, med lavere marginer på grunn av den harde konkur-ransen i markedet. Men resultatet ble positivt, og vi hadde planlagt for dårli-gere resultat enn normalt, fastslår han.

storE satsninGEr Et av høydepunktene i fjor var at GK Rør så dagens lys, etter opp kjøpet av to rør leg-ger bedrifter. Det var riktignok krevende å organisere for god over takelse og vel-komst i GK-familien, men be lønningen vil komme, tror Valen-Sendstad.

– 2011 var det absolutte gjennom bruddet for GK som rørentreprenør. Det er ingen tvil om at GK Norge nå vil ha et annet grep om flerfaglige entrepriser, sier han.

Satsningen på GK Kulde fikk også et nytt fantastisk løft i 2011, med videre-utvikling og rekruttering.

– Vi er nå i ferd med å etablere et riksdek-kende nett, som garantert blir til berikelse for våre kunder, konstaterer konsern sjefen som sier seg storfornøyd med organisa-sjonen i Norge.

– Vi kan se tilbake på en rekke vel gjen-nom førte og lønnsomme prosjekter som også har sikret videre oppdrag gjennom gode tilbakemeldinger fra kunder, sier han.

kamuflErtE muliGhEtEr For 2012 ser konsernsjefen en rekke spen-nende muligheter, forkledd som utfordrin-ger. Et av dem er den bransje glidningen som påvirker utviklingen av faget bygg-automasjon. For nå leveres stadig flere og flere automatiserte komponenter fra fabrikk, slik at oppgavene nå er i endring. Utfordringen ligger å skape samhandling mellom de forskjellige produktene.

– Vi har tatt rollen som teknisk og admi nistrativ integrator og må skape et nytt grensesnitt mellom automasjon, system integrasjon og faggrensen. Det-te er kjempepositivt – det ligger mulig-heter i alle ut ford ringer, understreker Jon Valen-Sendstad.

stErk utviklinG innEn vEntilasjon GK fortsetter selvsagt utviklingen innen kjernefaget ventilasjon med å ta alt i markedet fra de minste til de viktigste og største prosjektene. Egne løsninger og produkter innen, byggautomasjon og kjøling/varmepumper gir GK mulig-heter til å tilby rikt ige systemer til alle typer bygg, det være seg barnehager eller de største prosjekt ene i Bjørvika og på landets ulike sykehus. «Bundling» av fagene, ventila sjon, elektro , rør, bygg-automasjon og kjøling blir mer og mer vanlig og GK har prosjektleder kom pe-tansen og fagsiden til å innfri kundens behov på dette området. Konseptet heter TTE – Total Teknisk Entreprise og er godt innar beidet i alle regioner.

sErvicE Nye tider råder innen bedre service. Våre kunder vil ikke lenger kjøpe bare de enkle tjenestene, men søker mer verdiskaping i forhold til kostnaden ved service. Vår opp-gave er å skape lønnsomhet hos kunden, det gjør vi nå ved å tilby bedre løsninger på energi bruk, drift og vedlikehold og tar ansvar for alle tekniske fag og funksjoner på bygget. Konseptet heter TTS –Total-Teknisk Service og leveres over hele landet.

strEnGErE EnErGikrav I Norge blir de tekniske byggeforskriftene stadig strengere. Dette er en utfordring for bransjen, men åpner samtidig nye dører, påpeker konsernsjefen.

– Nye krav skaper store muligheter i forhold til bruk av fornybar energi i bygg, til å anvende ny teknologi og inn-føre nytt regime for drift og service. I GK tar vi myndig hetskravene på alvor, bygger hele tiden kompetanse og løser oppgaver innen energibruk og sparing over hele landet, sier konsernsjefen.

marked / gk norge as

dEt Er muliGhEtEr i allE utfordrinGEr. storE

prEstisjEprosjEktEr, bransjEGlidninG, nyE tEkniskE byGGEkrav oG ikkE minst nytt hovEdkontor. Gk norGE bEfinnEr sEG midt i muliGhEtEnEs tid.»Jon valen-sendstad, administrerende direKtør i GK norGe as

nytt hjEm Apropos tekniske byggeforskrifter. 1. juni flyttet GK Konsern og GK Norge inn i Norges første passivhus for privat nærings drift – Miljøhuset GK. Her sitter alle medar beidere i åpent lommelandskap, som innebærer en gruppering i soner.

– Bygget er designet for å skape et bedre arbeidsmiljø for oss. Åpne land-skap åpner for mye uformell læring, sier Valen-Sendstad som forteller at det blant de ansatte var knyttet en stor positiv forventning til flyttingen.

– Ved siden av å være en god og bruk er -tilpasset arbeidsplass for de ansatte, med godt inneklima og gode tekniske løsninger , vil Miljøhuset GK også fungere som et ut-stillingsvindu for hva GK kan få til, sier han.

Jon valen-sendstad Administrerende direktør,GK Norge AS

34 Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 35Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

konsernet er en ledende og skandinavisk virk-somhet med 49 kontorer i Norge, 19 kontorer i Sverige og 8 kontorer i Danmark. Hovedkon-tor for konsernet og den norske virksom heten ligger nå på Ryen i Oslo. Fra 1. juni 2012 flyt-tet hovedkontoret og den operative virksom-heten i Oslo inn i eget nybygg på Ryen. Den

svenske virksom heten ledes fra Stockholm mens hoved-kontoret i Danmark er lokalisert til Odense.

Konsernets virksomhet er organisert i land med geo-grafiske regioner som igjen er delt i forretningsom rådene nybygg og eksisterende bygg innen fagene ventila-sjon, kulde, byggautomasjon, rør og energi.

Konsernets norske rørvirksomhet ble etablert i 2011, gjennom oppkjøp av 100% av aksjene i Jørstad drift AS og 72% av aksjene i Jørstad KTL AS. I januar 2012 ble de resterende 28% av aksjene i Jørstad KTL AS over-tatt. Begge selskapene har endret navn til henholdsvis GK Rør AS og GK Rør Oslo AS. Etablering av GK Rør AS i Norge er første steg i en strategisk satsing på rørvirk-somhet i Norge.

Markedet for entrepriser har hentet seg inn igjen i Norge og Sverige og oppleves å være på tilsvarende nivå som før finanskrisen. Danmark er ikke tilbake, men ser ut til å ha stabilisert seg på et nivå cirka 30% lavere enn for 2008. Markedet for rehabilitering og service er å betrakte som jevnt svakt økende i alle tre land. GK økte sin markedsandel også i 2011 og veksten fortsetter inn i 2012 hvor 1. kvartal har en produksjon over budsjett og vesentlig over volumet på samme tid i 2011.

ordrEinnGanG oG produksjon Konsernet hadde en ordreinngang i 2011 på 3.084 mill. (2.556) og omsetningen ble på 2.659 mill. (2.380). Ordre-reserven pr. 31.12 økte dermed til 1.440 mill. (1.074).

rEsultatEtResultatet for 2011 var ikke tilfredsstillende. Det pre-ges av et svært dårlig år i Danmark med dårlig prosjekt-økonomi og store kostnader som følge av en betydelig reorganisering og ned bemanning. Videre er det lagt ned store kostnader i oppbygging av ressurser i Sverige for

å styrke satsingen på entreprisemarkedet for nybygg. Dette har ikke gitt ønsket vekst i produksjonsvolumet i 2011, men sikret en øket produksjonsreserve på 90 mill. inn i 2012.

Det er besluttet å endre pensjonsordningen i den nor-ske delen av konsernet fra ytelses- til innskuddsord-ning. Det medfører en tilbakeføring av over finansierte pensjonsforpliktelser, som påvirker resultatet negativt med 31,2 mill. kr.­­• Driftsresultatet (EBIT) ble på –75,1 mill. (16,6) hvor goodwill er avskrevet med 16,6 mill. (16,4) og pensjons-forpliktelser er avskrevet med 31,2 mill.­­• Det er gjennomført kraftfulle tiltak for å bedre resultatet og konsernet hadde positive resultater pr. 1. kvartal 2012.

soliditEt Egenkapitalen i konsernet utgjør 210 mill. (279) som tilsvarer 21,6% (30,1%) av totalkapitalen.

likviditEt Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende. Konsernet har ubenyttede trekkrettigheter på 25 mill. kr. og likvi-ditetsbeholdningen pr. 31.12 var på 126,0 mill. (151,7). Likviditeten har vært god og økende gjennom 1. kvar-tal 2012.Alle tall er i mill. NOK og fjorårets tall er i parentes.

sElskapsstruktur I løpet av 2011 og starten på 2012 har følgende skjedd med selskapsstrukturen:

Norge: 100% av selskapene Jørstad Drift AS og Jørstad KTL er overtatt og har endret navn til henholdsvis GK Rør AS og GK Rør Oslo AS.

Danmark: Flindtholt ApS har overtatt alle rørentrepri-ser fra GK Danmark AS og endret navn til GK Rør ApS. VVS Comfort Rødby AS er innfusjonert i Vagns VVS AS. Nordfalk Sikring AS er innfusjonert i GK Danmark AS.

Etter disse endringene er selskapsstrukturen som vist på neste side. (Hvilende selskaper er ikke med).

konsernregnskaP / 2011

konsErnrEGnskap / 2011

49198

Kontorer i Norge

Kontorer i Sverige

Kontorer i Danmark

GK KONSERN AS tilbyr utstyr og tjenester for inneklima og tekniske anlegg til nærings- og offentlige bygg.

Konsernet er en ledende og skandinavisk virksomhet og er organisert i land med geografiske regioner som igjen er delt i forretnings-

områdene nybygg og eksisterende bygg innen fagene ventilasjon, kulde, byggautomasjon, rør og energi.

(Fra konsernregnskap).

36 Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 37Gk K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

sammensetning

2011 2010

driftsinntEktEr oG driftskostnadEr

salgsinntekter 2 656 417 538 2 378 603 057

Annen driftsinntekt 2 362 996 1 434 106

Sum driftsinntekter 2 658 780 534 2 380 037 163

Varekostnad 1 495 376 204 1 300 837 077

lønnskostnad 953 428 362 812 514 723

Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 38 221 943 32 695 775

Annen driftskostnad 246 870 943 217 335 429

Sum driftskostnader 2 733 897 452 2 363 383 004

Driftsresultat -75 116 918 16 654 159

finansinntEktEr oG finanskostnadEr

inntekt på investering i datterselskap

Annen finansinntekt ­4 539 384 ­3 805 629

Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler. ­38 ­4 175

resultatandel tilknyttet selskap 2 553 936 698 879

Annen finanskostnad 5 056 869 2 225 149

Netto finansposter 3 071 383 -1 018 867

Ordinært resultat før skattekostnad -78 188 301 17 673 026

skattekostnad på ordinært resultat ­10 934 604 3 553 949

Årsresultat -67 253 697 14 119 077

Herav minoritetens andel ­2 325 743

resultatregnskaP

Gk / rEsultatrEGnskapFamilien Karlsen

GK Konsern As

GK norge As Gunnar Karlsen sverige Ab

GK Køl ApsGK rør As

GK rør ApsGK rør Oslo As

GK Montasje As Vagn's VVs Comfort A/s

elmoko As

GK Danmark A/sTheodor Qviller As

100%

100% 100%

100%

100% 100%

100%

36 Gk KONSERNREGNSKAP 2011

38 GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12 39GK K ONSE RNBROS J Y RE 2 0 1 1 –2 0 12

31. 12. 2011 31. 12. 2010

EIENDELER

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

Utsatt skattefordel 2 474 850 1 948 063

Goodwill 43 179 389 29 333 212

Sum immaterielle eiendeler 45 654 239 31 281 275

Varige driftsmidler

Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 439 211 7 431 409

Maskiner og transportmidler 38 496 840 22 226 890

Påkostning leide lokaler 11 586 166 9 537 619

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende 16 684 333 9 899 254

Sum varige driftsmidler 71 206 550 49 095 172

Finansielle anleggsmidler

Depositum 472 984 865 240

Investeringer i tilknyttet selskap 4 966 191 7 520 127

Lån til tilknyttet selskap 3 542 368 3 542 368

Investeringer i aksjer og andeler 640 254 561 781

Andre fordringer 26 239 64 489

Overfinansiert pensjonsforpliktelse 0 31 247 678

Sum finansielle anleggsmidler 9 648 036 43 801 683

Sum anleggsmidler 126 508 825 124 178 130

Omløpsmidler

Varer 43 229 826 31 947 020

Fordringer

Kundefordringer 632 326 369 556 856 006

Andre fordringer 47 666 108 44 541 831

Investeringer

Markedsbaserte aksjer 37 503 19 845

Bankinnskudd, kontanter og lignende 125 961 644 151 744 431

Sum omløpsmidler 849 221 450 785 109 133

Sum eiendeler 975 730 275 909 287 263

GK / baLaNsE

31. 12. 2011 31. 12. 2010

GJELD OG EGENKaPITaL

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Selskapskapital 68 000 000 68 000 000

Overkursfond 32 453 998 32 453 998

Sum innskutt egenkapital 100 453 998 100 453 998

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 109 927 774 178 608 140

Sum opptjent egenkapital 109 927 774 178 608 140

Sum egenkapital 210 381 772 279 062 138

Gjeld

Avsetning for forpliktelser

Pensjonsforpliktelser 8 841 191 6 957 369

Utsatt skatt 34 959 941 67 683 347

Sum avsetning for forpliktelser 43 801 132 74 640 716

Annen langsiktig gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner 78 971 499 30 495 000

Sum langsiktig gjeld 78 971 499 30 495 000

Kortsiktig gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner 30 230 789 3 237 775

Leverandørgjeld 236 664 551 199 583 126

Betalbar skatt 21 241 730 16 783 561

Skyldige offentlige avgifter 91 197 382 73 810 418

Annen kortsiktig gjeld 263 241 420 231 674 529

Sum kortsiktig gjeld 642 575 872 525 089 409

Sum gjeld og egenkapital 975 730 275 909 287 263

gk / balanse

gk.se gk.dk gk.no Prod

uksj

on: R

edin

k, F

oto:

Jan

Lille

ham

re, T

orbe

n N

iels

en T

rykk

: Grø

set