Introduksjon til

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 1NordlandsmuseetSaltdals båtbyggerhistorie

Båttyper som har vært eller kan ha vært bygd i Saltdal.

Øverste rekke før 1900. Nederste rekke etter 1900.

Kilder:Båtbygging i Saltdal. Jan Dagfinn Monssen (1997),

Båtbygging i Saltdal. Formidlingsopplegg. Åsmund Kristiansen (1999),Tjærelukt og hammerslag Åsmund Kristiansen og Kai Linde (2006)

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 2Nordlandsmuseet 20.08.13

Tjærelukt og hammerslag. Åsmund Kristiansen og Kai Linde (2006)

Båtb i i 1000 åBåtbygging i mer enn 1000 år

• Snorre: Raud den Rames båt Draken ble modell for kong Olavs O LOrmen Lange

• Bårsetbåten fra 800 – tallet (eldste nordnorske båtfunn fra Nord Troms, materialer fra Nordland og likhetstrekk med Misværåttringen (eldste bevarte Saltdalsbåt, bygd ca 1820)

• Bergenshandel, jektebygging, bygdefarjekter

• God dokumentasjon av omfanget• God dokumentasjon av omfanget, båttyper og hvor båtene ble bygd fra midt på 1700 - tallet

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 3Nordlandsmuseet

Grunnlag og forutsetningerGrunnlag og forutsetninger

L tt til j li f k• Lett tilgjengelig furuskog ga førsteklasses materialer

• Saltdalselva transportvei for t båt d til fj dtømmer og båter ned til fjorden

• Saltdalingene kombinerte båtbyggingen med jordbruk og fi k (”båtb k ”) > ”hfiske (”båtbrukere”) > ”hver mann en båtbygger”

• Utømmelig marked til fiskerier og framkomstmiddel (datidensog framkomstmiddel (datidens bil)

• Kunnskapsoverføring -handverket overlevert fra far tilhandverket overlevert fra far til sønn i mange generasjoner; båtbygging lenge på øyemål

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 4Nordlandsmuseet

Nordland – lenge et kjerneområde for båtbyggingNordland – lenge et kjerneområde for båtbygging

980 båtbyggere i Norge i 1875 (Nordlandsbåten dominerte fremdeles )(Nordlandsbåten dominerte fremdeles )

• Nordland hadde 6 av 10 båtbyggere , Saltdal 1 av 7, Rana størst.

• Endring mot århundreskiftet, Nordland 3 Rest NorgeØvrige

Nordland g ,av 10 i 1900. Saltdal 1 av 3 i Nordland.

Viktig næringsvei, gode skussmål

g44 % 41 %

• Sorenskriveren 1790: ”…saltdalsbåtene var de beste og mest ettertraktede i Nordlandene. Dersom folk skulle klare seg uten saltdalsbåtene, ville det se ille ut for fiskeriene og trafikken til Bergen ”

Saltdal15 %

for fiskeriene og trafikken til Bergen.• Amtmannens beretning for 1830 – 1834:

”de beste båter fåes imidlertid fra Saltdalen hvor fortrinlige jekt- og båtbyggere haves ”båtbyggere haves.

• Presten Sommerfeldt (1827): ”Som tredievæsentlig Næringsvei i dette Præstegjeldmå Baadbyggeriet nevnes”

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 5Nordlandsmuseet

F t b d i R fjFørst oppover bygda og senere i Rognanfjæra

• Oppover bygda fram til ca 1950: i hovedsak store og små klinkbygde trebåter bl a jekterklinkbygde trebåter, bl.a. jekter, nordlandsbåter, sjarker og småbåter / spissbåter

• I Rognanfjæra fra ca 1900: i hovedsak kravellbygde, større fartøy og etter hvert stålbåter y g

• Produksjon, anslagsvis:– 1745 – 1900: 30 – 35 000 båter

tt 1900 50 000 båt– etter ca 1900: ca 50 000 båter, for det meste mindre båter / spissbåter

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 6Nordlandsmuseet

Tømmermangel og restriksjonerTømmermangel og restriksjoner

• Kløyving av tømmerstokker ga stort åmaterialforbruk på 1700-tallet

(håndsag fra 1820 og sagbruk fra 1840)

• I statsallmenningene ble tømmeruttaket regulert og skattelagt fra 1745 og i ca 150 år (til store

t t i t t )protester i starten)

• Båtkjøper måtte søke om tillatelse

• Rapporteringen (”designasjonen” ) pp g ( g j )gir detaljert kunnskap om båtbyggingen på 1700- og 1800-tallet

• Også en omfattende produksjon av tjære, for eksempel 820 tønner i 1902

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 7Nordlandsmuseet

Et tidsbilde 1745 - 53Et tidsbilde 1745 53

• Første rapporteringsperiodeFørste rapporteringsperiode• Skatt: 6,25 % av tømmerets verdi• Folketall i Saltdal ca 700

43 l bå b b d• 43 omtalte båtbyggere bygde (lovlig) 1 176 båter eller ca 120 pr år , fordelt på • Nerbygda: 26 båtbyggere / 550 

båter

• Øverbygda: 17 båtbyggere / 626 båter

• Store og små båter:• Jektebygging helt opp til PothusJektebygging helt opp til Pothus

• Mest: Seksringer og mindre > åttringer > fembøringer

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 8Nordlandsmuseet

Åttringen – en typisk Nordlandsbåt g yp• Misværåttringen (bygd i Saltdal ca 1820) er ca

8,6 m lang og 2,0 m bred.

• Utvikling over tid:• I størrelse, fra 4 til 5 rom (og årepar) i løpet av

1700-tallet

• I form, fra krumstevning til rett stevn

• Materialbehov: 8 stokker , hver på 5 – 6 m

• Mest bygd i perioden 1745 – 1844 (3 900 båter)yg p ( )

• Arbeidsinnsats:• Før antydet 15 dagsverk > 150 – 200 timer (?)

• Nå regnes det ca 800 timer pr båtNå regnes det ca 800 timer pr båt

• ”Verdens eldste” (ca 1816) til Nordland båtbyggermuseum

Prosessen: søke amtmannen, dokumentere behovet, tinglysing, bevilling / skogseddel, kontakt med båtbygger, material transportert fra allmenningsskog, kløyving / saging, bygging, smijernsarbeider, utrustning - seil m.m., transport til Rognan og til kjøper / solgt i Lofoten

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 9Nordlandsmuseet

Et tidsskifte omkring 1900Et tidsskifte omkring 1900

Lofotloven (1857) og nordnorsk båtreform• Lofotloven (1857) og nordnorsk båtreform fører med seg større og tryggere båter

• Nye båttyper; fra Nordlandsbåt til listerbåt og Saltdalsskøyter

• Nye byggemåter ; fra klink til kravell

• Ny framdrift ; fra råseil til sneiseil til motorNy framdrift ; fra råseil til sneiseil til motor

• Båtbyggerkurs (1902 – 1904) –kravellbygging

F b d til R fj• Fra bygda til Rognanfjæra

• Nye verft – industrialisering

• Båtbyggeren – profesjonaliseringygg p j g

• Toppåret 1917: over 100 kuttere mellom 40 og 100 fot bygd i Rognanfjæra

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 10Nordlandsmuseet

Kunnskapsutvikling båtbyggerskoleKunnskapsutvikling - båtbyggerskole

• Fra far til sønn i mange generasjoner• Fra far til sønn i mange generasjoner

• Saltdalingen; konservativ og redd for konkurranse

• Johannes Selsviks båtbyggerkurs 1902 og 1904

• Norges første og lenge eneste• Norges første og lenge eneste båtbyggerskole på Røkland fra 1947, senere flyttet til Rognan

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 11Nordlandsmuseet

22 selvstendige båtbyggerier i bygda i 1953g ygg yg

• 9 båtbyggerier / -firma på Rognan med til sammen

• 13 (mindre) båtbyggerier oppover bygda med produksjon av klinkbygde småbåter / spissbåter og sjarker

• I folketellingen1950 var det registrert 190 båtbyggere, de fleste jobbet i Rognanfjæra

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 12Nordlandsmuseet

Utviklingen i Rognanfjærag g j

• Båttyper fra listerbåter til kuttere, skøyter ferjer m mskøyter, ferjer m.m.

• Byggemåter og materialer: fra tre til stål (første fiskebåt i stål 1963, siste fiskebåt i tre 1984)fiskebåt i tre 1984)

• Båtbygging først ute, så inne; Liengnaustet den første båthallen

Omskiftelige båtb ggerier• Omskiftelige båtbyggerier

• Nye hjelpemidler og arbeidsredskap, motorverksted

• Konjunkturfølsom næring, flere konkurser og reorganiseringer

• Liten administrasjon

• Omsetning av småbåter / spissbåter

• Ringen sluttes: Kai Lindes båtbyggeri

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 13Nordlandsmuseet

Båtbyggingen har formet tettstedetBåtbyggingen har formet tettstedet

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 14Nordlandsmuseet

Fra ”mangesysleri” til industriFra mangesysleri til industri”Far var meget allsidig. Han

gjorde alle gårdsredskapene selv, b d h h larbeidet harver og hyppeploger,

var tømmermann og gjorde alt innboet selv.

Han bygde fembøringene sine,Han bygde fembøringene sine, smidde beslaget og sydde seilene. Han reiste som høvedsmann til Lofoten og Finnmark på egen båt i

å ( )Båtbyggingen i Saltdal

• en del av bygdas særpreg og livsgrunnlagj fl h d å

mange år. (…) Fembøringene var ombyttet med

sneseilbåter (listerbåter). Båtene solgtes i Lofoten og så ble det

gjennom flere hundre år

• bidrag til utvikling av fiskerier og handel i Nordland og landsdelen

solgtes i Lofoten og så ble det bygget ny båt til neste vinterfiske.”

Kristen J Nestby (1954) om faren g

• fundamentet for et markant og velutviklet industrielt miljø i Saltdal

om faren

Johan Jansen (1846 - 1936)

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 15Nordlandsmuseet

Nordland båtbyggermuseumNordland båtbyggermuseum

• Skal fortelle historien om Nordlands båter og båtbygging gjennom 1000 år

• Saltdal referanse for båtbyggingen i Nordland

• Intakte bygninger, produksjonsanlegg og en stor gjenstandssamling er grunnlaget. Besøkssenter i Rognanbryggan.

• Formidling fra anlegg i Rognanfjæra og oppover i bygda

• Gradvis utvikling mot en planlagt åpning i 2016

Introduksjon til Saltdals båtbyggerhistorie 16Nordlandsmuseet