norrøn litteratur...Sagaen om Gunnlaug Ormstunge Kjennetegn på sagastilen • Oppramsing av slekt • Norrøn skjebnetro vises gjennom drømmer • Ære, rang og ettermæle er det

norrøn litteratur

Syv viktige årstall

Middelalderen:

Norrøn tid:

Vikingtiden:

Landnåmstiden:

Kristningen:

Nedskrivningen:

Svartedauden:

500 – 1450

700 – 1350

800 – 1050

870 – 930

1000-tallet

1200-tallet

1350

Norrøn litteratur

Tre viktige sjangresaga•

kvad•

eddadikt•

Tre tekster du kan brukeSagaen om Gunnlaug Ormstunge•

«Håvamål»•

• «Voluspå»

Rim i norrøn poesi

ikke enderim, men allitterasjon •(bokstavrim)

Konsonanter (• p,t,k,b,d,g,s,v,r), skal være like

Vokaler (• a,e,o,u,i,å,ø) skal være ulike

Stavrim:• Når to verselinjer bindes sammen ved hjelp av allitterasjon.

Et eksempel fra eddadiktet •«Voluspå»:

Bror skal gi bror sin

banesår i kampen,

søskenbarn skal

slite slektsbånd;

hardt er det i heimen,

hór skal rå der,

økstid, sverdtid,

skjold blir splintret,

vindtid, vargtid

før verden går under;

ingen skåner

en annens liv.

Rim i norrøn poesi

ikke enderim, men allitterasjon •(bokstavrim)

Konsonanter (• p,t,k,b,d,g,s,v,r), skal være like

Vokaler (• a,e,o,u,i,å,ø) skal være ulike

Stavrim:• Når to verselinjer bindes sammen ved hjelp av allitterasjon.

Et eksempel fra eddadiktet •«Voluspå»:


banesår i kampen,

søskenbarn skal

slite slektsbånd;


hór skal rå der,

økstid, sverdtid,


vindtid, vargtid


ingen skåner

en annens liv.

Eddadikt

Finnes i boken • Den eldre edda

gudedikt og heltedikt•

Nedskrevet på Island på • 1200-tallet

Oppdaget på Island på • 1600-tallet, og sendt til den danske kongens bibliotek i København

Kalles • Codex Regius («Kongeboken»)

Gitt tilbake til Island i • 1971

Eddadiktet «Håvamål»

Et gudedikt•

Betyr «den høye (Odins) tale»•

Odin forteller menneskene om hvordan de bør leve•

Enkel og praktisk nyttemoral•

Diktet på • versmålet Ljodahått

To verselinjer rimer på hverandre, så én verselinje som rimer på seg •selv.

Brukes typisk i eddadikt som er dialoger eller monologer•

Du kan påpeke mange forbindelser mellom rådene i Håvamål og moralen •vikingene i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge lever etter.


Moralske råd

Gjestfrihet er viktig•

Eksempler fra diktet

Eld trenger han

Som inn er kommet,

Og er kald om kne;

Mat og klær

Kan mannen trenge,

Som kommer fra ferd over fjell.


Moralske råd


Vern om ettermælet ditt•


Fe dør,

frender dør,

en sjøl dør på samme vis;

jeg vet ett

som aldri dør,

dom over hver en død


Moralske råd




Udjerv man

tror han alltid skal leve,

om han vokter seg vel for kamp;

men alderen gir

ham ingen fred,

om han blir spart av spyd.


Moralske råd



Skal du ut og reise i verden, •må du ha vett i hodet


Vett trenger han

som vidt ferdes,

heime er livet lett;

til spott blir alle

som ingenting vet

og kommer blant kloke folk.

Eddadiktet «Voluspå»

Et gudedikt•

Betyr «volvens (spåkonens) spådom»•

Volven forteller Odin om hvordan verden ble skapt, og om •verdens undergang.

Diktet på versemålet fornyrdislag•• To og to vers rimer på hverandre (med bokstavrim)


Tema

Verdens skapelse•


I opphavs tider

var ingen ting,

ikke sand, ikke sjø

eller svale bølger;

jord fans ikke

og ikke opphimmel,

bare ginnunga-gap

og gras ingen steder.


Tema

Verdens skapelse•

Ragnarok•Monsteret Fenrisulven sliter •seg løs, og dreper Odin og andre guder


Garm gjør kraftig

ved Knipaheller,

lenken sliter,

løs farer ulven;

eldgamle frasagn

og framtid vet jeg,

ser Ragnarok komme

for kampguder.


Tema

Verdens skapelse•


En moralsk kollaps blant •menneskene



banesår i kampen,

søskenbarn skal

slite blodsband


hór skal rå der,

økstid, sverdtid,


vindtid, vargtid


ingen skåner

en annens liv.


Tema

Verdens skapelse•


En moralsk kollaps blant •menneskene

Verden går opp i flammer•


Sola svartner,

jord siger i hav,

fra himmelen kverver

klare stjerner;

røyken velter

fra veldige bål

høyt leiker flammen

mot himmelen sjøl.


Tema

Verdens skapelse•

Ragnarok•Monsteret Fenrisulven sliter •seg løs, og dreper Odin og andre guderEn moralsk kollaps blant •menneskeneVerden går opp i flammer•En ny, vakker verden •gjenoppstår


Ser hun opp komme,

andre gangen,

jord av havet,

evig grønnkledd;

fosser faller,

flyr ørn over,

den som på fjellet

fisken veider.

De eddiske versemålene oppsummert

De eddiske versemålene oppsummert

Fornyrdislag

Brukes i fortellende tekster•

To og to vers rimer på •hverandre

Brukes i «• Trymskvadet» og «Voluspå»

Ljodahått

Brukes i dialoger og •monologer

To vers rimer på hverandre, •så ett som rimer på seg selv.

Brukes i «• håvamål»

Skaldekvad

Kvadene handler om sin egen samtid•

Skaldene hadde høy status i samfunnet•

De var viktige for å bevare minnet om viktige personer•

Kvadene var svært kompliserte•

Iblant var kvadene improviserte, der og da•

To virkemidler, • heiti og kenningHeiti: En enkel metafortype. Man bytter ut et ord med et annet ord, eller en kort frase •

Odin • – «den høye», «Valfader», «Den enøyde»

Kenning: Mer innfløkt metafor. Kan være som vanskelige rebuser•«Der sto • sårildodinsgalgen»

Forklaring: der sto krigeren rank som et tre • → der sto sverdtreet → der stod sårild-treet →der sto sårild-odinsgalgen

To hensikter med heiti og kenning:•Å skape variasjon•Å gjøre det enklere å improvisere•

Skaldekvad

To trekk ved det norrøne språket som gjorde det enklere for •skaldene å improvisere kvad:

Kasus erstattet fast ordstilling1.Maðr ann konu

Konu ann maðr

Konu maðr ann

Ann konu maðr

Siden verbene ble bøyd etter person og tall, kunne de ha subjektløse 2.setninger

jeg er = ek em

du er = þú ert

vi er = vér erum

Skaldekvad



Konu ann maðr

Konu maðr ann

Ann konu maðr


jeg er = ek em / em

du er = þú ert

vi er = vér erum

Skaldekvad



Konu ann maðr

Konu maðr ann

Ann konu maðr


jeg er = ek em / em

du er = þú ert / ert

vi er = vér erum

Skaldekvad



Konu ann maðr

Konu maðr ann

Ann konu maðr


jeg er = ek em / em

du er = þú ert / ert

vi er = vér erum / erum

Sagaer

Kongesagaer og islendingesagaer•

29 • Islendingesagaer bevart

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge• er en islendingesaga

Handlingen foregår på • 1000-tallet, idet islendingene blir kristne

Nedskrevet på • 1200-tallet

På muntlig eksamen: Ikke gjenfortell handlingen, men bruk sagaen som et •eksempel på hva som er typisk for sjangeren.

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge

Kjennetegn på sagastilen

Oppramsing av slekt•

Norrøn skjebnetro vises gjennom drømmer•

Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene •

Fortellertypen er autoral, refererende •

Ingen overflødige detaljer •

Det veksles mellom referat og dialog (+ skaldekvad i •noen sagaer)

En nøktern stil: underdreven tone, enkelt • spra ̊k.

Handler alltid om en konflikt mellom to eller flere •personer (og familier). Konflikten dreier seg om ære

Vi • fa ̊r lese om fenomener fra vikingtiden: Blodhevn, holmgang, tvangsekteskap, etc.

Ofte finner man spor av kristendom • ogsa ̊.

Nedskriveren har antagelig satt sitt preg på historien.•

Eksempler fra teksten

Faren til helga introduseres:

«Torstein het en mann, han var sønn av Skallagrim, sønn av Kveldulf herse fra Norge. Mora til Torstein het ÅsgerdBjørnsdatter. Torstein bodde på Borg i Borgarfjorden.»



Oppramsing av slekt •












Gunnlaugs slekts introduseres:

«På denne tida bodde Illuge Svarte, sønn til Hallkjell Rosskjelsson, på Gilsbakke på Kvitåsida. Mor til Illuge var Turid Dylla, datter til Gunnlaug Ormstunge. Illuge var den største høvdingen i Borgardfjorden, nest etter Torstein Eigilsson.»















Ravns slekts introduseres:

«Ånund het en mann som bodde sør ved Mosfell. Han var en svært rik mann og hadde godord der sør. Han var gift, og kona hans var Gerny, datter til GnupMolda Gnupsson, som tok land sør i Grindvik. Sønnene deres var Ravn, Torarin, og Eindride.»














Hensikt og funksjon

Når viktige personer introduseres i •fortellingen, pleier slekten å gjøres rede for.

Det norrøne samfunnet var et •slektssamfunn. De var ikke individualister, slik folk er i dag. Det viktigste var hvilken familie, hvilken klan, man tilhørte.

Slektslistene• forankrer historien i virkeligheten. De er sin tids kildehenvisninger.

Sagaen er mektige slekters fortellinger om •seg selv. De forteller om hvorfor slekten har hevd på å bo der de bor (de kom dit først, og bygde gården).















Torsteins drøm om fuglene•

Ravn drømmer at han blir drept•

Ravn og Gunnlaugs fedre drømmer at •sønnene kommer til dem, og forteller (i kvad, selvsagt) om holmgangen i Norge.














Hensikt og funksjon

Drømmene forteller oss om hvordan vikingene •tenkte: Visse ting er skjebnebestemte. Alle har en skjebne de ikke kan rømme fra.

Dette er ikke bare en historie om folk som tror •på skjebnen: Sagaen tror selv på skjebnen. Det er en del av sagaens egen logikk at fremtiden er forutbestemt, og kan bli spådd i drømmer.

Drømmene er et litterært grep: De er • frempek. Drømmen om fuglene er hele sagaen i symbolsk form.

Drømmene gir sagaen tyngde. Når hendelsene •er skjebnebestemte oppleves de som ekstra viktige.





Ære, rang og ettermæle er det viktigste for •personene










Gunnlaugs første kvad, da han var 15 år gammel, handler om at han har høyere status enn en voksen mann:

Lille mann, din makt er liten,

jeg byr deg en mark –

sølvet i øyet skinner som

solglans på bølgen blå –

ta det du får og ti!

tro meg, du siden angrer

sårt om i dag du spiller

sølvet du her kan få.















Gunnlaugs andre kvad, når han er i Trondheim, får ham nesten drept:

I hirden han er,

Ond og svær,

Tro ham ikke rart,

Han er vond og svart.

«Da ville Tore gripe øksa…»

Grunnen til at Tore blir så hissig, er at Gunnlaug saboterer ettermælet hans med det dette kvadet.















Gunnlaug får ekstremt godt betalt for kvadene sine.

Kong Adalråd gir ham en ekstremt luksuriøs kappe for dette diktet:

Alle krigere i England

frykter kom Adalråd,

kjemper og kraftige

guder hyller kongen.















Gunnlaug får ekstremt godt betalt for kvadene sine.

Kong Sigtrygg Silkeskjegg er villig til å betale to seilbåter for et kvad.

Det disse kongene egentlig betaler for, er sitt omdømme. Folk lærer kvadet, og sier det videre.















Konflikten mellom Ravn og Gunnlaug handler mest om ære og rang.

Hvem skal si kvadet sitt først til kongen i Sverige?

Gunnlaug sier: «Hvor kom fedrene våre der far min var på slep bak etter far din. Ingen steder, og slik skal det også være med oss.»















Når Gunnlaug får høre at Ravn har tatt dama hans, er det ryktet sitt han er mest bekymret for.

Når han seiler tilbake til Island, sier han dette kvadet:

Vinden mildt oss vugger,

men om vilt i sinne

stormen rundt oss raste,

redd jeg aldri var.

Men ett ord jeg frykter

fælere enn døden:

Ikke rir jeg raskest,

Ravn er mer til kar.















Ravn og Gunnlaug er utsøkt høflige og galante når de utfordrer hverandre til duell.

Det er tydelig at bryr seg mye om publikumet som er til stede.














Vi får altså ikke lese tanker eller følelser direkte.















Når Gunnlaug er i Trondheim og bråker med jarlen, får vi ikke lese jarlens tanker. Vi får bare lese om det ytre:

«Jarlen ble rød som blod og ba dem gripe denne galningen på flekken. »















Tidlig i sagaen dreper Gunnlaug en kranglete bølle i en holmgang:

«Berserken stod uten å verge seg […] Og Gunnlaug gav ham da straks banehogg. Kongen takket ham for verket. Med dette vant han stor berømmelse i England og vidt omkring.»















I den siste holmgangen hugger Gunnlaug av Ravns fot. Ravn sier:

«Det er så at leiken har gått ille ut over meg, men enda kan jeg duge om jeg fikk noe å drikke.»

Ravn hugger Gunnlaug i hodet. Gunnlaug sier:

«Ille svek du meg nå, og umandig for du fram mot meg som trodde deg.»















Til slutt, når Gunnlaug dør, fortelles dette helt nøkternt, uten dramatiske fakter:

«Siden stelte de med de falne, satte Gunnlaug på hesten hans, og nådde helt ned til Levanger med ham. Der lå han i tre dager og fikk all tjeneste av presten. Så døde han og ble gravlagt ved kirken. Alle syntes det var stor skade dette med Gunnlaug og Ravn, at de skulle late livet på denne måten.»















Et litt underlig brudd på denne stilen, er når det beskrives hvordan folk ser ut:

«Det ble sagt om Gunnlaug at han var svært tidlig voksen og stor og sterk. Han hadde lysebrunt hår som falt fint, svarte øyne, litt stygg nese, men et tekkelig ansikt. Han var smal om livet og bred over skuldrene, uvanlig velvoksen, en storslagen mann…»

Om Ravn står det:

«Han var en stor og sterk og svært vakker mann, og en god skald. Så snart han var voksen, for han mye utenlands, og ble vel ansett alle steder han kom. »














Mønsteret er slik

Noe fortelles om / forklares1.

Vi får en scene der det er dialog (to eller 2.flere snakker sammen)

Innimellom får vi lese et kvad3.

Dette gjentar seg igjen og igjen. 4.














Eksempler på referat

Når Gunnlaug krangler med faren sin, og flytter til Torstein:

«Gunnlaug red da bort derfra, og kom om kvelden ned til Borg. Torstein tilbød ham være der, og det tok han imot. Gunnlaug forteller Torstein hvordan det hadde gått mellom ham og faren. Torstein ba ham være der så lenge han ville. Og der var han det året og lærte lovkunnskap av Torstein, og alle likte ham godt.»














Eksempler på referat

Etter scenen i Trondheim, når Gunnlaug har bråket med jarlen og hirdmennene:

«Så tok Skule med Gunnlaug ut og ned til bryggene. Der lå en englandsfarer seilklar, og dit førte Skule Gunnlaug og Torkjel, frenden hans. Gunnlaug ga skipsparten sin, og det godset han ikke fikk med seg, i Auduns varetekt. Nå seilte de i Englandshavet, og kom om høsten til bryggene i London, og der satte de opp skipet sitt. Den gangen styrte kong Adalråd Jåtgeirsson over England, og var en god høvding. Denne vinteren var han i London.»














Eksempel på en scene med dialog

Gunnlaug forhandler med Torstein om å få gifte seg med Helga:

Da sa Gunnlaug: «Jeg vil vite hvordan du svarer på frieriet mitt.» Torstein svarer: «Jeg bryr meg ikke om pratet ditt.» Gunnlaug sa: «Dette er alvoret mitt, og ikke bare prat.» Torstein sa: «Først må du vite hva du vil. Har du ikke tenkt deg utenlands? Og enda later du som om du vil gifte deg? Du er ikke noe passende gifte for vår Helga når du er så vinglete, og derfor vil jeg ikke tenke mer på dette.»
















Gunnlaug spurte: «Hva tenker du da om giftermål for dattera di, når du ikke vil gifte henne med sønnen til Illuge Svarte? Eller hvem er det i Borgardfjorden som er gjevere enn ham?» Torstein svarer: «Jeg vil ikke sammenligne, men hvis du var en slik mann som ham, ville du ikke bli bortvist.» Gunnlaug sa: «Hvem vil du heller gifte dattera di med enn meg?» Torstein svarer: «Her er det mange gjeve menn å velge mellom. Torfinn på Raudamel har sju sønner, og alle er mannlige karer.»
















Gunnlaug sier: «Verken Ånund eller Torfinn er jevngode med far min, for selv står du tydelig tilbake for ham. Eller hva har du å stille opp mot at han aleine sloss mot Torgrim gode Kjallakssonog sønnen hans på Torsnestinget, og vant det striden stod om?» Torstein svarer: «Jeg jagde bort Steinar, sønnen til Ånund Sjone, og synes det var ganske godt gjort.» Gunnlaug sier: «Du fikk hjelp av Egil, far din. Men få bønder ville vel stå seg på å nekte meg svogerskap.» Torstein svarer: «Spar truslene dine til folk oppunder fjella. Du kommer ingen vei med slikt her ute på myrene.»















Hovedmotivet i sagaen er konflikten mellom Gunnlaug og Ravn.

Det er dette som er selve motoren i historien.















Tre holmganger•Mellom Gunnlaug og berserken • Tororm i London

Gunnnlaug• vs Ravn I

Gunnlaug • vs Ravn II

Tvangsekteskapet mellom Ravn og Helga•

Gunnlaugs slekt hevner seg på Ravns •slekt til slutt, og dreper en del uskyldige folk.

Konflikter i historien løses med vold og •makt, heller enn ved å tilkalle myndighetene.















Historien finner sted rundt år 1000, idet Island kristnes.

Kristningen nevnes eksplisitt:

«Straks etter dette hendte det som er det beste av alt som har hendt på Island, at hele folket ble kristnet, og alt folket ga opp den gamle troen.»

Holmgang forbys:

«To dager etter satte lagretten i loven at det skulle være slutt på all holmgang her på Island.»















Folk får kristne begravelser.

Gunnlaug: «Så døde han og ble gravlagt ved kirken.»

«Helga ble ført til kirken, men Torkjel levde der i lang tid etter dette.«















Ravns slekt søker tilflukt i kirken når Gunnlaugs slekt angriper dem:

«Ånund og sønnene hans kom seg inn i kirken, men Illuge tok to av frendene hans, den ene het Bjørn og den andre Torgrim. Han lot Bjørn drepe og hogg føttene av Torgrim.»















Torkjell, mannen som Helga gifter seg med, viser kristne dyder som nestekjærlighet og tilgivelse når Helgas siste ønske er å få kappen hun fikk av Gunnlaug:

«Hun hvilte hodet i fanget til Torkjel, husbonden sin, og lot sende bud på kappen Gunnlaugsgave. Da kappen kom til henne, satte hun seg opp, bredte den ut og så på den en stund. Så seig hun tilbake i fanget til husbonden sin, og var da død.»















Sagaen kan leses som en historie om hvordan kulturen går fra å være hedensk, til å bli stadig mer kristen:

Torstein vil først drepe sitt eget barn for å unngå •skjebnen.

Seks år senere innser han at det var galt gjort•

Island kristnes offisielt•

Vennene til Gunnlaug og Ravn synes den første •holmgangen er en dårlig idé

Holmgang forbys•

Torkjell, Helgas mann, viser barmhjertighet og •tilgivelse














Hensikt og funksjon

Å nevne kristningen og forbudet mot holmgang er en måte å datere fortellingen på.

Slik gjorde man før man opererte med årstall.














Hensikt og funksjon

Den anonyme, kristne nedskriveren er mest sannsynlig en islandsk munk. Han må ha fått lov av abbeden på klosteret til å bruke tid og ressurser på arbeidet.

Lovordene om kristendommen vil da være med på å legitimere arbeidet.













Nedskriveren har antagelig satt sitt preg på •historien.

Det er rimelig å anta at sagasjangeren (som litteratur) har blitt til i krysningen mellom to ting:

En rik, muntlig fortellertradisjon på Island1.

Ridderballader, som var populære i Europa i 2.middelalderen.













Nedskriveren har antagelig satt sitt preg på •historien.

Kan man lese sagaene som pålitelige, historiske kilder?

Er de historisk korrekte, eller de mest fantasi og fri dikting?

Tre teorier:

Bokprosateorien•

Friprosateorien•

Tått• -teorien

Friprosateorien

Vi kan i stor grad kan stole på tekstene som historiske kilder. •

Tekstene har blitt samvittighetsfullt overlevert gjennom generasjoner.•

Slektsoppramsingen• viser hvordan folk var opptatt av sannhet.

Folk på Island kjente ikke til • fiksjon. Det var rett og slett ikke en del av deres kultur.

Bokprosateorien

Sagaene kan ikke leses som historiske kilder. •

Sagaene er mest av alt et rent skriftlig produkt fra • 1200-tallet.

For alt vi vet, kan forfatteren ha diktet opp hele greia. •

En del av sagaene virker også altfor gode og avanserte til å være overlevert •muntlig.

Tått-teorien

Mange korte fortellinger • – kalt tåtter – har blitt overlevert, og så har noen samlet dem til hele sagaer etter hvert, ved å sy sammen små fortellinger til én lang en.

Documents

norrøn litteratur...Sagaen om Gunnlaug Ormstunge Kjennetegn på sagastilen • Oppramsing av slekt • Norrøn skjebnetro vises gjennom drømmer • Ære, rang og ettermæle er det