ERNÆRINGSPOLITIKK

HVA ER ERNÆRINGSPOLITIKK?

HVA ER ERNÆRINGSPOLITIKK?

HVA ER ERNÆRINGSPOLITIKK?

HVA ER ERNÆRINGSPOLITIKK?

BAKGRUNN FOR ERNÆRINGSPOLITIKKEN

¢  1930: Ernæring et samfunnsproblem

¢  1937: Statens ernæringsråd ble etablert

¢  1939: Statens kostholdsnemd �  urolige politiske tilstander, krig og

isolasjon truet

¢  Etter krigen (50-60 tallet): �  økningen i hjerte- karsykdommer

¢  1963: Nicolaysen-komiteen �  sammenhengen mellom

kosthold og hjerte-karsykdommer ¢  Konklusjon: fett var en sentral

årsak til økningen i dødeligheten av hjerteinfarkt

�  anbefaling å skjære ned fettforbruket ¢  fra > 40 % til < 30 % ¢  minimum 10% flerumettet fett

Disse tallene, som har stått nesten uforandret til i dag, innebar en radikal omlegging av kostholdet fra den tradisjonelle sikringskosten

ERNÆRINGSPOLITIKKENS HISTORIE

¢  Folkeforbundet/Nasjonenes Forbund �  internasjonal organisasjon �  grunnlagt 25. januar 1919 av del I av Versailles-traktaten

¢  Hensikt �  å føre til nedrusting �  ordne opp i uenigheter mellom ulike land �  opprettholde levevilkår

¢  Ernæringsproblemene i vestlige industriland �  hvert land skulle utarbeide og gjennomføre en egen ernærings- og

matforsyningspolitikk som fremmet folkehelse �  skulle samtidig tilgodese landbruket

¢  1945: Folkeforbundets anbefalinger ble gjentatt av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

ERNÆRINGSPOLITIKKENS HISTORIE

¢  1972 �  verdens matvareproduksjon svært lav �  matvarelagrene nådde et bunnivå etter 2. verdenskrig �  utviklingslandene ble i økende grad avhengig av matvareimport �  sterk prisstigning i internasjonal matvarehandel �  forverring av ernæringsproblemene

¢  1973/74 �  akutt kornmangel i verden �  kornprisene steg pga store russiske oppkjøp i USA og Canada �  FN sammenkalte derfor til en Verdens Matkonferanse i Roma

¢  For å drøfte hvordan ernærings- og matforsyningsproblemer kunne løses

VERDENS MATVAREKONFERANSE, ROMA 1974

¢  Konferansen vedtok en strategi for en global matvarepolitikk basert på prinsippene: �  økt matvareproduksjon i alle land �  jevnere fordeling av mat og forbedret forbruksmønster �  etablering av et system for global matvareberedskap

¢  I-landene �  produsere mer mat �  bruke mindre matvarer som krever store ressurser (kraftfôr) for å produseres

¢  FNs initiativ førte til at enkelte land fikk et mer bevisst forhold til ernærings- og matforsyningsproblemer

Men: 1974-1992 forverret verdens matvaresituasjonen seg, spesielt i utviklingsland

VERDENS ERNÆRINGSKONFERANSE, ROMA 1994

¢  FN: �  ny Verdens Ernæringskonferanse Roma i 1992 �  spørsmål vedrørende mat og helse diskutert

¢  The World Declaration on Nutrition: �  ”sult og underernæring er uakseptabelt i en verden som samlet har både

kunnskap og ressurser til å utradere slike menneskelige katastrofer” �  ”fattigdom og manglende tilgang på utdannelse grunnleggende årsaker til

sult og underernæring” �  ”innen år 2000 er sult og sultrelatert død eliminert”….

¢  Innen 1994 �  alle land som undertegnet skulle ha fulgt opp med nasjonale planer �  tatt stilling til hvordan hjelp til internasjonalt ernæringsarbeid skulle

gjennomføres

Norsk politikk STORTINGSMELDING 32 FRA 1975-76

Ernæringsmeldingen ¢  Norges første nedskrevne politikk for løsning av en av datidens store

helseproblemer �  Representerte historisk sett noe nytt og vakte internasjonal oppmerksomhet

¢  Hovedpunkter ¢  Samsvar med anbefalingene fra Verdens matvarekonferanse 1974 ¢  Stimulere helsemessig godt kosthold ¢  Reduksjon av inntak av fett ¢  Økning av inntak av karbohydrater ¢  Stimulere til økt produksjon og forbruk av norske matvarer ¢  Bedret selvforsyningsgrad ¢  Styrke utnyttelsen av matressurser fra næringsvake områder

¢  Vanskeligheter �  motstridende interesser �  sammenheng helse, selvforsyning (matforsyning) og distriktspolitikk

EKSEMPLER PÅ KONFLIKT MELLOM LANDBRUK OG HELSE

¢  Selvforsyningen i Norge ¢ ca 50 % på energibasis, skulle økes ¢ Program: norske hvetetyper som kunne brukes til brødbaking

¢  korn og derved brød ble dyrere

¢  høyere brødpris var ikke i samsvar med de offisielle oppfordringene om å spise mer brød

¢  Selvforsyning av frukt og grønnsaker ¢  fører til importrestriksjoner i store deler av året ¢  norske, dyrere produkter må kjøpes i stedet for

billigere utenlandske varer ¢  forbruket av grønnsaker og frukt har derfor ikke økt

så mye som det ville gjort dersom billigere varer hadde vært på markedet hele året

UTFORDRINGER I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID STORTINGSMELDING 37 FRA 1992-93

¢  Ny forebyggingspolitikk ¢  Skille mellom to typer forebyggende helsearbeid:

�  Helsefremmende: ¢  alle tiltak som tar sikte på å styrke individets helse. ¢  alt fra å sikre folk arbeid og trygghet for inntekt til å oppmuntre til

økt fysisk aktivitet

�  Sykdomshindrende: ¢  retter seg inn mot spesifikke sykdommer: ¢  arbeide for en reduksjon av fettinntaket for å forhindre

hjerteinfarkt eller å vaksinere mot difteri og meslinger

¢  4 hovedstrategier:

�  Det skal bli enklere å ta ansvar for egen helse �  Det skal bygges brede allianser og en sterkere infrastruktur

for folkehelse �  Helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging �  Folkehelsearbeidet skal være basert på erfaring og kunnskap

Fokus på sammenhengen mellom livsstil og helse, og på sammenhengen mellom samfunnets og den enkeltes ansvar for å påvirke helsesituasjonen

ST.MELD. NR. 16. (2002–2003) RESEPT FOR ET SUNNERE NORGE

STRATEGISK PLAN: ET SUNT KOSTHOLD FOR GOD HELSE (2005-2009)

¢  ”Et sunt kosthold for god helse gjennom hele livet”

¢ Mål: �  øke forbruket av grønnsaker, frukt, bær �  øke forbruket av grove kornvarer �  redusere inntaket av hardt fett (mettet og trans) �  redusere inntaket av energitette næringsfattige

matvarer

Disse strategiske målene skal bidra til en fortsatt reduksjon i forekomsten av hjerte-karsykdommer, redusert forekomst av kostholdsrelatert kreft og stoppe økningen av overvekt og fedme

Nyere utvikling

¢ Stortingsmelding nr 20 (2006–2007) �  Nasjonal strategi for a utjevne sosiale helseforskjeller

¢  ”Oppskrift for et sunnere kosthold – Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011)” �  Regjeringens tiltak for å fremme helse og forebygge

sykdom gjennom et sunnere kosthold �  Det legges vekt på å bidra til å gjøre det enklere å velge

sunt, tilrettelegge for gode måltider i barnehager, skoler og blant eldre, og styrke kunnskapen om mat, kosthold og ernæring

�  Tiltakene skal bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse

STATENS ERNÆRINGSRÅD GJENNOM TIDENE

STATENS ERNÆRINGSRÅD – 1930 tallet

¢  1937: Ernæringsrådets spede begynnelse �  Nasjonal arbeidsgruppe for ernæringsspørsmål i samband

med Folkeforbundets arbeid ¢  3 medlemmer med liten betydning ¢  uten klart mandat, budsjett eller en fast administrasjon ¢  oppløst i 1939 da lederen Carl Schiøtz døde

�  Statens kostholdsnemnd ¢  Karl Evang (lege, helsedirektør og sekretær for

ernæringsrådetrådet) prøvde å få til en reorganisering av Statens ernæringsråd

¢  Regjeringen var negativ, men under trusselen av en ny verdenskrig ble statens kostholdsnemd etablert

STATENS ERNÆRINGSRÅD – 40 og 50 tallet

�  Øke norsk matproduksjon �  Landsomfattende

kartlegging av kostholdet �  Råd om tilsetting av vitamin

A og D i margarin fikk gjennomslag

�  Kritisk til at sukkerprisen ble senket

�  Øke bruken av grønnsaker �  Opplysningsarbeid om

skolemåltidets verdi

�  Rektor ved Norges Landbrukshøgskole ny leder

�  Forskningsoppgaver ble styrket �  Kostholdsundersøkelser i utvalgte

grupper

1946: Ernæringsrådet opprettes på nytt

1953: Landbruket styrker stillingen i Ernæringsrådet

STATENS ERNÆRINGSRÅD – 1960 tallet

�  Utvalg for ernæring ledet av rådets nestleder, professor i ernæring Ragnar Nicolaysen

¢  Få konkrete tiltak: �  ingen kampanjer for å redusere fettinntaket �  ingen fettregulerende tiltak overfor

næringsmiddelindustrien

¢  Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) fikk i oppgave å popularisere og spre resultatene �  Arbeidet resulterte i en brosjyre for folk flest

¢  Anbefalingene bygde på befolkningsundersøkelser og ikke biologisk forskning

�  lett overses av den berørte matvareindustrien �  anbefalingene fikk ikke

ernæringsmessige konsekvenser før 1960-årene

1963: Fettbruken må ned Nicolaysenkomiteen

STATENS ERNÆRINGSRÅD – 1980 tallet

¢  1980: Ernæringskampanjen �  1981: Ny leder Kaare R. Norum professor i ernæring �  Ernæringskampanjen

¢  kostholdskampanje for å få nordmenn til å spise mindre fett ¢  kampanjen så vellykket at den ble repetert langt utover 80-tallet

�  Fokus: hverdagsmat - to kokebøker og flere brosjyrer

¢  1984: Innføring av lettmelk

�  Lettmelk ble først prøvd introdusert som et prøveprosjekt i 1976-77 - Ingen suksess…

¢  Nølende markedsføring og lav fettprosent (0,5)

�  I 1984 ble lettmelken på nytt lansert Denne gang med 1,5 % fett Ble snart den dominerende melketypen i norske hjem

STATENS ERNÆRINGSRÅD 1990 tallet - INN I MODERNE TID

¢  1999: Nytt navn og nytt arbeidsområde �  nytt navn: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet �  bakgrunnen for det nye Rådet var et forslag lansert av

representanter fra Norges Idrettshøyskole

Styrke arbeidet med å fremme fysisk aktivitet for å snu en negativ utvikling med et stadig mer stillesittende liv for mange, med de uheldige konsekvensene dette har for folkehelsa

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET – 2000 tallet

¢  2002: SEF inn i det nye Sosial- og helsedirektoratet ¢  framstod med underavdeling for ernæring og for fysisk aktivitet

¢  Nasjonalt råd for ernæring �  faglig uavhengig kunnskaps- og kompetanseorgan oppnevnt av

Helsedepartementet, administrativt tilknyttet Helsedirektoratet �  Fagrådet har 10 medlemmer med bred kompetanse

¢  basal ernæringsforskning, ernæringsbiologi, klinisk ernæring, samfunnsernæring, internasjonal ernæring, epidemiologi og sosiologi

HELSEDIREKTORATET, WHO OG NORDISK MINISTERRÅD

SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET

¢  Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) �  statlig etat under Helse- og omsorgsdepartementet og

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

¢  skiftet navn til Helsedirektoratet 1. april 2008 �  bakgrunnen for navneskiftet var en overføring av

arbeidsoppgaver mellom Sosial- og helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet

�  statlig etat under Helse- og omsorgsdepartementet

Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er å styrke den sosiale tryggheten og helsen til hele befolkningen gjennom helhetlig og målretten arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivåer

WHO: GLOBAL STRATEGI FOR KOSTHOLD, FYSISK AKTIVITET OG HELSE, 2002-04

¢  The World Health Report �  noen få risikofaktorer forklarer mye av sykeligheten og

dødeligheten i de fleste land ¢  høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå, overvekt/fedme, lavt inntak

av frukt og grønt, fysisk inaktivitet og tobakk ¢  ernæring er nært knyttet til de aller fleste av disse

¢  Strategien har vært mye debattert �  motstand fra deler av sukker- og næringsmiddelindustrien �  Etter intense forhandlinger ble strategien vedtatt på Verdens

helseforsamlings siste dag, 22. juni 2004.

WHO STRATEGI: 4 HOVEDMÅLSETNINGER:

1.  Redusere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer ¢  Som stammer fra usunt kosthold og fysisk inaktivitet ¢  Ved bruk av helsefremmende og sykdomsforebyggende virkemidler

2.  Øke bevisstheten og forståelsen av hvordan kosthold og fysisk aktivitet innvirker på helsen

3.  Oppmuntre utvikling, styrking og gjennomføring av global, regional og nasjonal ernærings- og fysisk aktivitets politikk

4.  Overvåke vitenskapelige data og støtte forskning

NORDISK OG NASJONAL HANDLINGSPLAN - 2006

¢  5 nordiske landene, samt Færøyene, Grønland og Åland �  handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom mat og fysisk

aktivitet

¢  Nordisk Ministerråd �  felles korte og langsiktige mål for utviklingen i de nordiske landene:

¢  forbedre den nordiske befolkningenes kostvaner ¢  at voksne og eldre etterlever anbefalingene om fysisk aktivitet

¢  samt at alle barn er fysisk aktive ¢  redusere antall overvektige og svært overvektige

¢  særlig blant barn og unge ¢  en lav grad av toleranse i forhold til sosial ulikhet i helse

som kan knyttes til kostvaner og fysisk aktivitet