Norsk Tollblad nr 06-2015

06/2015 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

Utnevnt til æresmedlem

side 2

Norsk Tollblad nr. 6-2015

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:6. desember 2015

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:15. februar 2016

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2015

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 6-2015

Steinar MK

Hedret med æresmedlemskap side 6NTs tredje æresmedlemskap er delt ut

Kursen for de tre neste årene... side 7Landsmøtet 2015

Forslagene som er vedtatt side 8Hva ble vedtatt på landsmøtet

Store utskiftinger i styret side 9Resultatet av valget på landsmøtet

Julepakkene vi ikke ønsker oss side 22Om sluttpakker i arbeidslivet

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Ett farvel er nødvendig... side 10-11Debattinnlegg fra Merete Nicolaysen

Bevis for kompetansen side 12Debattinnlegg fra Anne Beate Riegels

Under lupen side 4-5Bli med da vel!

Min Forening side 14-15Fra Midt-Norge Tollerforening

Min Forening side 16Fra Sør-Norge tollerforening

Smådrops fra Drammen side 20-21Innlegg fra Børre Berg

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

Klar for sesongstart2012-2015 oppsummert så har vi vel klart oss mer enn greit på ”fagforeningstabellen”. Det stod i alle fall å lese i den nylig vedtatte beretningen for landsmøteperioden.Om vi ikke vant alle kampene, så ble det både seire, uavgjort og noen sure tap. Med ”nyinnkjøpte” sentral-styremedlemmer og fornyet tillit fra medlemsmassen, har Norsk Tollerforbund startet sesongoppkjøringen for sesongen 2016-2018. Til tross for at vi er lite tilfredse med hva både politikere og arbeidsgiver har prestert i forbindelse med ETO så er vi klare for å krumme nakken og kjempe enda hardere i neste sesong. For å sitere Ro-senborg-trener Nils Arne Eggen: ”Hvis du ikke klarer å leve med å tape fotballkamper, kan du ikke holde på med det!”

Vi har vært på treningsleir på Røros, der de nye i sen-tralstyret har presentert seg, fått tildelt noen forventninger og gitt utrykk for sine ønsker og visjoner for kommende periode. De som går ut av styret har gitt sine velmenende råd og overlevert sine erfaringer. Flere av de som nå går tilbake til hverdagen, eller over til skatt, har sittet i hele tre perioder og har hatt mye erfaring å øse fra.

På landsmøtet ble det vedtatt et prinsipp-program for 2016-2018. Dette er styringsdokumentet for hva Norsk Tol-lerforbund skal arbeide for (eller i mot) i den nåværende perioden. Landsstyrets oppgaver blir å påse at forbunds-kontor og sentralstyret følger dette så langt det er mulig.

Sentralstyret skal nå brekke prinsipp-programmet ned i et handlingsprogram for 2016 (og det samme etter-hvert for 2017 og 2018), og forbundskontoret skal plan-legge satsingsområdene og møtepunktene for 2016. Da har vi lagt en plan for neste år. Men hva som skjer neste år er vanskelige å spå. Vi skal uansett igang med Nye Toll fase 2. Her er det mye viktig arbeid som skal gjøres, poli-tiske vedtak som skal fattes og fagforeninger og arbeids-givere som skal bli enige. Hvor vi står om tre år er umu-lig, eller som Nils Arne Eggen ville svart: ”Hvis æ koinn svare dæ på det, hadd’ æ spælt for Nazareth”.

Ved siden av Nye Toll fase 2, er det mye annet vi skal lykkes med. Lønnskampen vil vi ta opp igjen, og håper på skikkelig støtte fra grasrota (DEG) til å få til noe med den. Sammen med YS Stat må vi jobbe intenst med of-fentlig pensjon, som ingen vet hvor god/dårlig vil være i fremtiden. Og vi blir stadig utfordret fra politikere og em-betsverk som vil endre lovverk og fjerne arbeidstakeres fortjente goder. Og med en arbeidsgiver som ser på med-bestemmelse som en tidstyv (!) kan vi på mange måter likne på et Rosenborg som prøver seg mot gigantene i Champions League. Vi krysser fi ngrene for at vi om tre år

kan si som Eggen igjen – bytt ut ”Real Madrid” med den til enhver tid gjeldende motstan-der av NT: ”Det ska dæm ha, Real Madrid, dæm prøvd!” (uttalt etter at Rosenborg slo Real Madrid 2-0 på hjemmebane i november 1997).

God jul, godt nytt år og måtte de tre neste årene gi deg bedre arbeidsvilkår, bedre lønn og en pensjon å glede seg til!

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

77

88

1212

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Tusen takk for tilliten

Fredrik Støtvig

Jeg vil benytte anledningen til å takke Lis-beth Angeltveit, Merete Nicolaysen, Jostein Pedersen og Helge Lindrup for en fabelak-

tig innsats i styrearbeidet i NT gjennom fl ere år. Nå er det også på det rene at 1. nestle-der Erik Bredo Schelbred går over til skatt 1. januar 2016. Han har søkt og fått jobb som underdirektør ved Seksjon for bransje og av-giftskontroll i Skatt sør. Det er ingen tvil om at NT vil miste en stor ressurs, men vi vil samtidig få tilført en stor ressurs i Karin Tanderø Schaug fra Oslo og Akershus Tollerforening som rykker opp som 1. nestleder. Jeg ønsker å takke Erik for mange års samarbeid, han har lagt ned et betydelig arbeid som tillitsvalgt lokalt og sen-tralt. Samtidig ønsker jeg Karin velkommen på forbundskontoret og jeg ser frem til et godt samarbeid i kommende periode.

NT mister mange gode tillitsvalgte i for-bindelse med overgangen til skatt. Jeg vil takke alle for deres engasjement og

innsats og spesielt ønsker jeg å trekke frem lederen i Sør-Norge Tollerforening Lill Anita Stensland og lederen i Øst-Norge Tollerfore-ning John Søberg. Lykke til i skatteetaten og så håper jeg at dere også engasjerer dere i tillitsarbeidet der dere kommer. Dere sitter på en unik kompetanse som organisa-sjonene i skatt bør benytte seg av.

To krevende ETO-år nær-mer seg slutten og jeg vil også få takke alle

som har bidratt i ulike pro-sjekter og arbeidsgrupper. Felles for oss alle er at det blir en ny hverdag enten om man skal over til skatt eller forblir i toll. Jeg ønsker oss alle lykke til og håper man i mellomtiden kan fi nne roen og feire julen sammen med sine nærmeste.

Med dette ønsker jeg alle en fredfull jul og et innholdsrikt godt nyttår!

Vi har nå lagt bak oss Norsk Tollerforbunds 12. ordinære landsmøte, og jeg er klar for en ny periode som forbundsleder. Jeg er

ydmyk og takknemlig for å bli gjenvalgt, og jeg går inn i en ny treårs periode vel vitende om at det blir en krevende tid. Samtidig håper og tror jeg at det blir tre spennende år der vi skal være sterkt delaktig i å bygge nye toll.

I kjølevannet av ETO var det tvingende nød-vendig å justere tollvesenets organisasjon f.o.m. 1. Januar 2016. I Nye toll fase en har

vi blant annet forhandlet nye organisasjonskart, samt blitt enige om en omstillingsavtale. Det gjenstår fortsatt noe arbeid i fase en, men vi skal snart gå løs på fase to hvor det skal gjøres et grundigere organisasjonsutviklingsarbeid. Det eneste jeg nå kan si med en stor grad av sikkerhet er at vi må belage oss på endringer i tiden fremover også. Jeg er fullstendig klar over at mange av våre medlemmer både er utålmo-dige og kanskje urolige for fremtiden og sånn sett vil vi tillitsvalgte i Norsk Tollerforbund ikke bli arbeidsledige med det første. Vi ønsker å være gode bidragsytere i dette arbeidet og det vil være viktig å få engasjert alle ansatte som skal være igjen i tolletaten. Det er helt nødven-dig at gløden og engasjementet for tolletatens fremtid er tilstede. Vi er da helt avhengige at vi har ledere i front som legger til rette for delak-tighet, medbestemmelse, kreativitet og nytenk-ning. Vi har nå en unik mulighet til å forsterke vår posisjon som en viktig samfunnsaktør, og kanskje tolletaten en gang i fremtiden igjen kan skilte med å være verdens beste.

I løpet av landsmøteforhandlingene ble det vedtatt en rekke saker, blant annet et nytt prinsipp-program som er NTs overordnede

styringsdokument. I dette arbeidet har jeg med meg et nyvalgt sentralstyre med noen gamle og mange nye ansikter. Vi har i denne perioden fått inn styremedlemmer med et større innslag fra grensekontrollen. Dette vil være positivt med tanke på at denne oppgaven skal videreutvikles og styrkes. Jeg kjenner samtlige og jeg er helt sikker på at alle vil bidra med sin kompetanse og erfaring til beste for NTs medlemmer!

side 4

Norsk Tollblad nr. 6-2015 https://twitter.com/NorskTollblad

Under lupen

Bli med da vel!Bli med da vel!En åpen invitasjon til deg… ...ja nettopp deg!

Under lupen er skrevet av forbundskontoret

Noen betraktninger om ETO og Nye Toll, om lønn, utsett, seniorpolitikk, om den påståtte lukkede dørs politikk og uty-delige mål i NT (Norsk Tollerforbund), samt en invitasjon til deg om å bli med på å utforme din, min og etatens framtid!

En tåre i øyekrokenETO fase en (2016) nærmer seg slutten for tollvesenets del. Mange kjære kolle-gaer skal slutte og begynner en ny kar-rierevei i Skatteetaten. Vi ønsker dere alle lykke til og sier som Delillos, «Tusen takk, mange tusen takk» til hver enkelt av dere for at vi som blir igjen har fått lov til å jobbe sammen med dere i denne fantastiske etaten.

Bare så synd at dere alle ikke kunne være med på å få føle stemningen på Landsmøtet da rulleteksten på introduk-sjonsfi lmen til møtet bestod av navnene deres… Det var mange som måtte blunke noen ganger og svelge en klump i halsen etter den seansen. (Filmen fi nnes for øvrig tilgjengelig i vår gruppe på facebook).

Våre beregninger viser at lokalfore-ningene og NT vil miste ca 200 av da-gens medlemmer. Alle disse får tilbud om et fordelsmedlemsskap i NT for å få videreført NT- og YS- medlemsfordel, samt motta Norsk Tollblad.

Utsettsordningen og lønnFra tid til annen etterlyser medlemmer informasjon om hva som skjer når det gjelder eksempelvis utsettssaken eller lønnskampen.

Både gjennom nyhetsbrev, Norsk Toll-blad og i andre medier har vi informert mye om hva som skjer om disse sakene. Vi ber om forståelse for at NT ikke kan synliggjøre hvilke taktiske valg forbundet gjør gjennom åpne medier. Sentralstyret og Landsstyret (med lokalforeningene) har deltatt i disse beslutningene.

Den særegne utsettsordningen som etaten praktiserer kan ikke sammenlik-nes med noen andre tilsvarende ordnin-ger i det norske arbeidslivet anno 2015.

Praktiseringen av dette systemet, som arbeidsgiver hevder er innenfor arbeids-givers styringsrett, er drøftet med tolldi-rektøren nå senest denne høsten. Vi har gjort forsøk på å fi nne felles retningslinjer om hvordan ordningen kan praktiseres i framtiden med å etablere rutiner som er like for alle tollregioner, sørge for at kom-petansestillinger utlyses og at arbeidsgiver kan videreføre utsett for enkelte arbeids-oppgaver. Drøftingene har ikke ført fram til enighet og de er derfor avsluttet.

Ulovlig ordning?Ordningen slik den blir praktisert i dag er ikke bare urettferdig fordi den blir prakti-sert ulikt mellom tollregionene, men også, etter vårt syn, ulovlig i mange tilfeller. Vi har fått fl ere eksempler hvor noen uten saklig grunn har blitt fl yttet fra oppgaver mot eget ønske, til tross for at både ar-beidsgiver og kollegaer har gitt vedkom-mende veldig gode tilbakemeldinger på både arbeidsutførelse og resultater.

Vi hevder at denne praksisen bryter med prinsippet om saklighet som gjelder for hele forvaltningen - også innenfor det som arbeidsgiver oppfatter styringsretten etter tjenestemannsloven. Videre mener vi at ordningen er ulovlig fordi arbeidsgiver fl ytter ansatte fra ordinært utsett inn i stil-linger (les oppgaver) som etter gjeldende stillingsbeskrivelser for etaten, skal tilsettes som førstetollinspektør eller tolloverinspek-tør- eksempelvis hundefører, vaktsjef mv.

En mulig vei videre i denne saken er i forbindelse med et konkret tilfelle å forfølge saken rettslig om ulovlig en-dringsoppsigelse av stilling. Dette betin-ger imidlertid at et medlem vil stå fram med sin sak, med den belastningen dette medfører. Videre må vi være beredt til å bruke betydelige ressurser og penger til å føre en slik sak, samt være forberedt på å tåle konsekvensene av et eventuelt tap i retten. Et eventuelt nederlag kan skape presedens for identiske/liknende tilfeller.

LønnskampLønnskampen hører sammen med ut-settsordningen fordi lokalforeningene i alle år har måttet fremme lønnskrav un-der lokale lønnsoppgjør på tjenestemenn som er plassert i stillinger med oppgaver som hører hjemme under en høyere stil-lingsbetegnelse. For oss er det innlysende at bruken av slike midler for å rette opp skjevheter, egentlig ikke hører hjemme under ordinære lønnsforhandlinger. Konsekvensen av dette er at det blir min-dre å fordele til andre grupper.

Denne politikken fra arbeidsgiver er også provoserende. Om vi sammenlik-ner denne rekrutteringen av tollfaglige grupper med eksternt rekrutterte (eks akademikere), er arbeidsgiver aldri til-bakeholden med å lyse ut stillinger med både høye stillingsbetegnelser og høye lønnstrinn for å få tak i de best kvalifi -serte kandidatene. Det kan derfor synes

Mer turnus: ToolooloTo lvelveev sensennnnnetet et etetet vivilvilillllv opopppleplepleveveve enenen en dredredreiniiniininingng ng ng motmototototototototttotmotomo enenenendada mermer opopperaeraaativtivtt t kt kontontrolrollarlarararararbeibeibeieibeiebeiddddddog mange måååååå oveoveoveo r ii tttututt rnurnurr s s -s s - det er eeeenn ppn n pperserseersersrsrsrse onaonaonaononaonaonaononalpolpolpoolpoppopolitlitlitllilitlitlitlitiskiskiskskiskiskskkk tutututututututfforforforforforfororfo drid idridridrdrdridringng.ng.ng.ng.ng.ng.gg

side 5

[email protected]/norsktollerforbund

som om arbeidsgiver ikke alltid ønsker å følge kvalifi kasjonsprinsippet ved tilset-ting av tollfaglige stillinger.

Kynisk etat eller lettlurte tollere?De fl este tollere har et stort engasjement til jobben sin og har ambisjoner om å ut-vikle seg. Mange er derfor mer enn villig til å ta på seg nye oppgaver uten samtidig å kreve kompensasjon med høyere stilling eller bedre lønn. Derfor har tollregionene sjelden problemer med eksempelvis å re-kruttere tollinspektører til stillinger som egentlig hører hjemme som førstetollin-spektør eller tolloverinspektør.

En kynisk arbeidsgiver med knapp-het på midler og stadig høyere krav, kan derfor hevde at ordinær utlysning er bort-kastet bruk av tid og penger, når de likevel kan bruke utsettsordningen til å besette stillingene. Hvorfor skal de da bruke mer penger på utlysning og tilsetting av før-stetollinspektører eller tolloverinspektører når tollinspektører likevel står i kø for å få stillingen uten lønnsopprykk?

NT ønsker ikke fraråde medlemmer til å påta seg nye oppgaver, men er ikke fornøyd med at arbeidsgiver på denne måten «utnytter de ansattes engasje-ment/interesse for oppgavene» til å re-kruttere tollinspektører til å besette stil-linger som egentlig skal lyses ut ordinært som kompetansestillinger.

Som du ser er det fl ere veivalg NT kan ta for å gjøre noe med både utsetts-ordningen og lønnsutviklingen i etaten.

Du er derfor invitert til å komme med forslag til hva NT bør gjøre. Ta det opp med din lokale tillitsvalgte/lokalfo-rening, møt opp på medlemsmøte, skriv innlegg i Tollbladet, send en e-post til [email protected] eller skriv det i gruppa vår Facebook.

Vi vil nemlig vite hva du mener NT bør gjøre!

Lønna skal opp…NTs kampanje lønna skal opp» har skapt engasjement og forventninger hos med-lemmene. Dette er vi i NT veldig godt fornøyd med! At noen også uttrykker sin utålmodighet og frustrasjoner på møter eller gjennom sosiale medier, forstår vi også veldig godt.

Dere skal vite at vi i NT er minst

like utålmodige som dere i denne saken. Framtida for denne etaten er helt avhen-gig av at man klarer å rekruttere kom-petente nye ansatte som ønsker å jobbe med de lønns- og arbeidsvilkårene som tilbys i etaten og samtidig ha en lønnspo-litikk som bidrar til at etaten kan holde på kvalifi serte medarbeidere.

Mange har uttrykt at NT må kreve en avtale som man eksempelvis har i po-litiet, med kompensasjon for å fravike arbeidstidsbestemmelsen i Arbeidsmil-jøloven. Det er selvfølgelig mulig å få til en slik avtale. Initiativet til dette må imidlertid starte lokalt. Krav om nye av-taler og turnusordninger må starte lokalt og følges opp av NT/ lokalforeningen.

Du og dine kollegaer gir ikke din lokal-forening drahjelp i saken med å stille dere opp i køen som frivillig når arbeidsgiver planlegger kontrollaksjoner mv, uten avtale om skikkelig kompensasjon. Arbeidsgiver trenger nemlig heller ikke på dette områ-det å gi større kompensasjon enn hva de ansatte aksepterer for å bli med.

Alle medlemmer i NT skal stole på at vi skal stå på for at lønna skal opp, også i de kommende lønnsoppgjørene. Samtidig som vi skal jobbe for alle med-lemmers lønnsutvikling mellom hoved-oppgjørene. En stor andel av lønnsut-viklingen i staten fastsettes utenfor de ordinære hovedoppgjørene.

Vi har registrert at enkelte krever større åpenhet og innsyn om hva som skjer under lokale forhandlinger. Innsyn kan du få, men da må du bli tillitsvalgt først og delta i forhandlingene. Åpen-het får du nok aldri! Hva som skjer i forhandlingsmøtene mellom partene har man gjensidig taushetsplikt om. Dette følger av den generelle lojalitetsplikten partene imellom. Sånn er det bare!

Nye Toll med NT mot 2018Det nye tollvesenet er i støpeskjeen i dis-se dager og mange av våre kollegaer, vil få nye oppgaver i det Nye Toll i 2016. For mange kan dette bli en utfordring fordi gjenstående oppgaver blir færre ved min-dre tollsteder/tollkontorer. Noen steder kan miste saksbehandleroppgaver som utføres hovedsakelig på dagtid. Gjenstå-ende oppgaver kan da bli innenfor gren-sekontroll og turnustjeneste.

Mange av våre kollegaer er i alder-gruppen 50+ og har uttrykt at de ikke er motivert til, eller har helse til å begynne i turnustjeneste og/eller i operativt kon-trollarbeid. Turnustjeneste med nattarbeid for ansatte i 50-60 åra kan være direkte helseskadelig. Studier har bevist dette.

Dette er en utfordring som arbeidsgi-ver både sentralt og lokalt må ta på alvor. Det er dårlig personalpolitikk å tvinge gjennom en sentralisering av oppgaver uten å se hvilke konsekvenser dette har for de ansatte.

Våre seniorer må tilbys arbeidsopp-gaver og utviklingsmuligheter på lik linje med alle andre kollegaer. Vi har registrert at Skatteetaten har strukket seg langt i fl ere tilfeller for å legge forholdene til rette slik at «våre tollere» i Skatt skal få lagt til rette både arbeidsoppgaver og tje-nestested i nærheten av der de bor/ tje-nestegjør i dag.

Norsk Tollerforbund forventer det samme av vår arbeidsgiver for våre an-satte som skal passe inn i det nye toll-vesenet.

Bidra til strategieneNoen har hevdet at NT er utydelige/

usynlige når det gjelder strategier og mål. Etter vår mening er dette feil!

Forbundets prinsipprogram blir ved-tatt på hvert landsmøte for neste treårs-periode. I tillegg vedtar landsstyret et handlingsprogram for hvert år i lands-møteperioden. Inneværende års hand-lingsprogram (2015) fi nner du på våre nettsider www.norsktollerforbund.no (velg

menyen om NT og deretter Handlingsprogram).Du er velkommen til når som helst

å komme med forslag til hvilke punkter vi skal ha i NTs handlingsprogram for 2016. Ta kontakt med din lokalforening slik at dine forslag kan bli fremmet på NTs første Landsstyremøte i 2016.

NT er med i arbeidet med å forme det nye tollvesenet og du er med dette invitert til å bli med på å si din mening om dette også. Bli med, engasjér deg, si ifra, møt opp på medlemsmøter eller skriv om det.

Vi tar gjerne imot konstruktiv kritikk og forslag til løsninger.

Så kan vi bli et bedre forbund for deg!

side 6


Norsk Tollerforbund


”Å utnevne noen til æres-medlem er ikke noe NT tar lett på. Kun to har mottatt den æren tidligere.

Vi har mange gode tillitsvalgte og re-presentanter for vårt forbund som

kunne fortjent en påskjønnelse! Et æres-medlem må derfor ha vist et langt en-gasjement for tillitsmannsarbeidet. Han eller hun må ha vist med handlinger et ønske og en vilje til å bidra konstruktivt. Men kanskje viktigst av alt. Han eller hun må ha styrket forbundet, etaten og med-lemmenes interesser gjennom lang tid!

Odd Arne har en lang karriere bak seg, av de 45 årene i etaten har han

sittet som distriktssjef eller regiondirek-tør i 23 av dem. Han startet i ung alder sin karriere som foreningsleder i Norsk Tolltjenestemanns Forbund i 1975. Her satt han som leder frem til 1979, da han i samarbeid med Finn Fredriksen i Norsk Tollerforening slo sammen begge til da-gens Norsk Tollerforbund. Etter en hef-tig valgkamp for YS eller LO- medlem-skap trakk Fredriksen det lengste strået som da også ble den første formann for Norsk Tollerforbund. Odd Arne trakk seg fra sine verv, noe han mente både var helt udramatisk og det eneste rette. Odd Arne respekterte fl ertallet og støttet full opp om det nye forbundet i Tollvesenet, men han ville nå fokusere på jobben. Det skulle imidlertid ikke vare så lenge for Ca to år etter ble Odd Arne forbundets andre og siste formann. I dagens kjønnsnøytrale samfunn er vi ledere og ikke formenn.

Finn Fredriksen mente det var helt av-gjørende å få inn den tidligere NTF

formannen på dette tidspunktet, med tyng-den, politikken og kunnskapen var han den beste arvtager han kunne få. Det var videre nødvendig å få på plass en samlende for-mann i et forbund som enda ikke hadde kommet over alle barnesykdommene etter sammenslåingen. Og det er ingen tvil om Odd Arne - om at du har vært en meget viktig og stor bidragsyter for at NT har den posisjonen vi har i dag. Det er ikke mange

forbund i Norges land som kan skilte med å så og si være enerådende innen for en hel etat. Vi er så heldige å ta over det du og Finn har bygd opp, og vi prøver etter beste evne å ta vare på den arven.

Du var kjent for å være en tydelig leder med stor integritet, målbevisst og du

viste tillit til de rundt deg. Du var uredd og var en av svært få turte å snakke både fi -nansministere og tolldirektører midt i mot. Noen ganger kunne du nok oppleves som i overkant direkte og ærlig også, for eksempel da du kalte en tidligere tolldirektør et jævla rasshøl, der for øvrig også ekspedisjonssjefen i Finansdepartementet var til stede.

Det er ingen tvil om at disse sidene kombinert med din gode sans for

humor har styrket tollvesenet. Du har vært en leder som har satt store fotav-trykk og vi har allerede følt savnet av deg!

Norsk tollerforbund ønsker å takke deg for all innsats og ditt uvurderlige

arbeid som tillitsvalgt og forbundsleder. Videre vil vi takke deg for det gode sam-arbeidet under tiden din som distriktssjef og regiondirektør. Dette samarbeidet har styrket etaten og oss som forbund.

Det er en ære for meg med tilslutning fra et enstemmig landsmøte og utnevnte

deg til Norsk Tollerforbunds æresmedlem”, hilste forbundsleder Fredrik Støtvig under talen på landsmøtet før Kristiansen mottok beviset på æresmedlemskapet til stående ap-plaus fra samtlige i landsmøtesalen.

Hedret med æresmedlemskap

Året var 1970: Per Borten var statsminister, merverdiavgift ble innført, Thor Heierdahl starter sin ferd med Ra II. Apollo 13 skytes opp, Stortinget vedtar at Norge skal forhandle om medlemskap i EF, Jimi Hendrix og Alf Prøysen dør, Strømsgodset blir både cup – og seriemestere, Beatles gir ut Let it be og John Lennon Imagine, men det var også det året at Odd Arne Kristiansen startet sin karriere i Tollvesenet. Han startet sommeren som pensjonist, men avslutter året som æresmedlem.

side 7

[email protected]



Beretningen ble godkjent, valget gjennomført og forslagene banket igjennom. Mange benyttet anledningen til å skryte av jobben Norsk Tollerforbund har gjort, noen utfor-dret tolldirektøren og krevde mer synlighet.

Mye vekt ble lagt på nye toll, og det ble uttrykt bekymring for hvordan etaten skal ruste seg for å ta vare på personellet som mange steder ikke får andre alternativer enn å jobbe i tur-nus. Hvordan arbeidsgiver skal hensynta arbeidsoppgaver og samtidig tilrettelegge for at ansatte skal kunne stå lengre i jobb ble gitt som en utfordring til NT å være påpasselig på.

Det ble også snakket mye om nye toll – og mange påpekte at det gjenstår store utfordrin-ger med både fasiliteter, personell og utstyr i det ganske land. 123 nye årsverk er en start, men den dekker på langt nær behovet som er i alle regionene. NT må derfor fortsette å jobbe med å synliggjøre behovet for ressursøkninger også i kommende periode.

Kursen for de tre neste årene er sattKursen for de tre neste årene er satt

side 8


Norsk Tollerforbund


Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2016 15. februarNorsk Tollblad 02-2016 25. aprilNorsk Tollblad 03-2016 12. juniNorsk Tollblad 04-2016 22. augustNorsk Tollblad 05-2016 10. oktoberNorsk Tollblad 06-2016 21. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.vtil Norsk Tollblad 2016

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn artikler, leserbrev, bilder og annet materiale til bruk

i Norsk Tollblad i 2016.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider

om ikke annet er avtalt på forhånd.

Innholdet i de åtte forslage-ne er gjengitt i beretningen, men nedenfor listes de opp med en kort kommentar.

Forslagene:1 - Sentralstyrets forslag til prinsippro-gram 2016-2018 er vedtatt med mindre endringer. Nytt endelig prinsipprogram vil vil tilgjengeliggjort så snart dette foreligger.

2 - Forslag til statutter for Norsk Tol-lerforbunds begravelsesfond er vedtatt uten endringer.

3 - Fordelsmedlemskap er vedtatt (mot 8 stemmer) med den endringen at både de som har sluttet og de som slutter et-ter 1.11 2016 gis anledning til å bli for-delsmedlemmer. De som er ikke-beta-lende medlemmer i dag (pensjonister, uføre og andre som nå står som ikke-betalende medlemmer) har fortsatt sine rettigheter som i dag, men oppfordres til å betale kontingenten som et rent solida-ritetsbidrag. Ytterligere detaljer omkring fordelsmedlemskapet vil komme i Norsk Tollblad ved en senere anledning.

4 - Endringer i vedtekter for Norsk Toller-forbund er vedtatt med mindre endringer. Eget skriv med de nye vedtektene vil bli tilgjengeliggjort så snart dette foreligger.

5 - Honorarer for 2. nestleder og kasserer i Norsk Tollerforbund er vedtatt. Begge avlønnes nå i lønnstrinn 86 i b-tabellen.

6 - Kontingentfritak i Norsk Tollerfor-bund. Tidligere regiondirektør i tollre-gion Oslo- og Akershus, samt tidligere

forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Odd Arne Kristiansen ble tildelt æresmedlem-skap i Norsk Tollerforbund som takk for sitt livslange bidrag til tillitsvalgtarbeidet gjennom sitt virke som forbundsleder og aktiv samarbeidspart på arbeidsgiversiden. Kristiansen er dermed det tredje æres-medlem i Norsk Tollerforbund sammen med Finn Fredriksen og Kjell Wangen.

7 - Bidrag til humanitære organisasjo-ner, herunder TV-aksjonen er vedtatt (mot 8 stemmer). Norsk Tollerforbund vil forsatt gi kroner 5,- pr medlem til den årlige TV-aksjonen.

8 - Pensjonsavtale for tillitsvalgte som mottar honorarer i Norsk Tollerforbund ble vedtatt. De eksakte kostnadene for

dette er ikke kjent da avtalen ennå ikke er inngått. Det er satt av egen post på dette i budsjettet.

Kontingent:NTs kontingent har veldig lav i forhold til andre organisasjoner i YS. Det skal den fortsatt være, men økte utgifter, i hovedsak økt kontingent til YS og krav om at YS Stat-forbundene må betale avlønning til YS Stat-lederen, i tillegg til normal pris- og kostnadsvekst medfører en nødvendig økning. Forslaget om at den månedlige kontingenten økes fra kroner 200,- til kroner 245,- ble enstemmig vedtatt.

I tillegg ble det vedtatt at kontingenten for fordelsmedlemskap settes til kroner 500,- pr år.

Budsjett:NT har budsjettert med en omsetning på drøye 11 millioner pr år, inkludert et kal-kulert underskudd på kroner 184.500,- pr år grunnet bortfallet av medlemmer som fl yttes over til Skatt. I påvente av Nye Toll og usikkerheten for hvordan dette vil påvirke medlemsantallet i årene som kommer.

Forslagene som ble vedtatt på landsmøtetForslagene som ble vedtatt på landsmøtet

Lørdagsunderholdning: Daniel Kvammen underholdt landsmøtet på lørdagsettermidda-gen. Kvammen nyter stor suksess for tiden, og er en av den nye bølgen med unge underfundi-ge ”singer/songwritere” i Norge. Han vil ganske sikkert bli nominert til neste års spellemanns-pris for sine tekstskatter på platene ”Fremad i alle retninga” og ”1988 EP”. Vi minner bare om sist landsmøtet hadde en slik type artist på be-søk, Stein Torleif Bjella i 2009, som vant spel-lemannsprisen i 2011.

side 9

[email protected]



Valget:Det ble ingen endringer i forhold til inn-stillingen fra valgkomiteen, slik at sen-tralstyret nå ser slik ut:Forbundsleder: Fredrik Støtvig (OATF)1. nestleder: Erik-Bredo Schelbred (SNT)2. nestleder: Karin Tanderø Schaug (OATF)Sentralstyremedlemmer:Anne Beate Riegels (ØNT),Ingunn Skogheim (MNT),Bjørn Martin Nilsen (VNT) ogStein Norgård (NNT).

1. vara: Pål-Otto Sørensen (PiT)2. vara: Rune Gundersen (SNT)3. vara: Aina Smuk Rolstad (NNT)4. vara: Bente Frøland (MNT)5. vara: Karl-Martin Husebæk (ØNT)6. vara: Helge Lindrup (PiT).

Kasserer: Hans Helge Fredriksen (ØNT)Kom.rådgiver: Steinar Myhre Knutsen (ØNT)Politisk Rådgiver: Stein Borvik (OATF)

Revisorer:Susan Smerkerud (PiT) og Sigrid Hjetland (OATF)1. vara: Jørn Nyhus (PiT)2. vara: Mette Sollie (VNT)

Vedtektskomite:Medlemmer: Hans Helge Fredriksen (ØNT) og Stine Bråten (OATF)Vara: Lisbeth Angeltveit (VNT).

SISTE NYTT: På grunn av ETO blir 1. nestleder, Erik-Bredo Schelbred overført til Skatt fra 1. januar 2016. Sentralstyret har, med samtykke fra landsstyret, konsti-tuert seg på nytt slik at 2. nestleder Karin Tanderø Schaug rykker opp til 1. nestleder, og sentralstyremedlem Anne Beate Riegels rykker opp til 2. nestleder. Det medfører at Pål Otto Sørensen blir fast sentralstyremed-lem, mens Rune Gundersen blir ny 1. vara.

Forbundsleder:Fredrik Støtvig

1.nestleder:Erik-Bredo Schelbred

2.nestleder:Karin Tanderø Schaug

StyremedlemAnne Beate Riegels

StyremedlemIngunn Skogheim

StyremedlemBjørn-Martin Nilsen

StyremedlemStein Norgård

KassererHans Helge Fredriksen

KommunikasjonsrådgiverSteinar Myhre Knutsen

Politisk rådgiverStein Borvik

1. varamedlemPål Otto Sørensen

Fra landsmøtet er det laget fl ere videoer. Både åpningsvideo, og fl ere fi lmer fi nner du i vårt nyhetsbrev (http://eepurl.com/bFh17T) eller gå inn på vår Facebookgruppe. Alle vi-deoer fra Norsk Tollerforbund vil også bli las-tet opp til vår egen YOUTUBE-kanal: https://www.youtube.com/c/NorskTollerforbundOslo

Store utskiftinger i sentralstyretStore utskiftinger i sentralstyret

side 10


Norsk Tollerforbund


Å ta farvel er nødvendig

Jeg skal omstilles. Hvor dramatisk er dette?

Et kjapt oppslag på synonymer av omstil-ling gir følgende: andre boller, avveksling, bytte, maksimering, minimering, en annen dans, endring, beskjæring, eff ektivisering, innstramming, kostnadskutt, epokeskifte, forandring, forbedring, forskjell, forvand-ling, hamskifte, kuvending, modifi sering, mutasjon, nyordning, ombytte, reform, rettelse, skifte og snuoperasjon.

Hele Norge skal omstillesSynonymene til omstilling er mange. Noen er positivt ladet, andre er negative. Akkurat som følelsene inni meg. Det er som en berg- og dalbane. Ikke bare skal jeg slutte å være tillitsvalgt for Norsk Tol-lerforbund, jeg skal slutte i Tollvesenet og fl ytte bosted. Jeg trøster meg litt med at det er mange av oss som skal omstilles mer eller mindre, ikke bare i Tollvesenet,

Artikkelforfatteren arbeider som toll-revisor ved Tromsø regiontollsted og avslutter nå sin tredje periode som styremedlem i Sen-tralstyret. Hun be-gynner i Skatt fra nyttår.

Merete Nicolaysen,

faktisk skal hele Norge omstilles, sier

statsminister Erna Solberg.

En Nødvendighet?I det siste har det slått meg at kanskje

er dette en nødvendighet? I det private

er dette helt normalt. Hvert år skifter

500.000 personer jobb i Norge. Du må

fi nne deg en ny jobb dersom oppgavene

du gjør ikke lengere er nødvendige for

virksomheten. Bedrifter taper og går

konkurs i konkurransen mot andre fi r-

maer som driver bedre. Dette er med på

å gjøre norske bedrifter til blant de mest

produktive i verden. De fl este fi nner seg ny jobb raskt.

Grunnen til at dette fungerer og kan sees på som en suksessfaktor for Norge, er at vi har sosial sikkerhet og ikke jobb-sikkerhet. I Norge har vi et velferdssam-funn hvor vi har arbeidsledighetstrygd og arbeidsmarkedstiltak. Dette samar-beider norske fagforeninger og arbeids-givere om på en unik måte i verden, gjennom blant annet våre tariff avtaler. For å beholde den sosiale sikkerheten og velferdssamfunnet, må både de private bedriftene og off entlig sektor bidra med å bruke våre ressurser på best mulig måte.

3 g3 gangangger er 3 h3 hurra:a:::::: II nininninnn år år år årår år ååå harharrhhahahaha MeMeMeMeeretretrettrete Ne NNe Nicocoicoicolaylaylayaylayayayaya sensensenen sisisiiittettettetettettet st st st ssssssomom oomom mmom om stystystystystystystystystystystystysststtt remremremremremremremrememrer edlededlededededededeedeede em m i Norsk Tollerforbrbundund, t, tre re rere re reeegangagagaaaanannngangegergegerg hahar hr hun fåtfåtåtåtåtttfått ot ooooooog fg fg fg forvorvororororor altaltaltaltaaaa et eeet eee tillt litlititenenennn ffrafrafra memmmmmmem dleddledlemmemmmmemememeeeenne.nnenene NåNåååååNNå erereeeee dedddedededdd t st st st sslutlutlutluttl t ot ott t g hun begynnynner er i Si Skatkatttttt.t.t.t.t.tt

side 11

[email protected]



BlomstringSelv om jeg ikke kan si mye positivt

om starten på ETO og prosessen der, så ser jeg at det er viktig at også verdens beste tollvesen eff ektiviseres og blir enda bedre. Det er gøy å se at kollegaer rundt meg også blomstrer opp og synes det er spennende å få være med på å fi nne bedre og nye metoder for å løse Tollvese-nets oppgaver. Allerede nå ser jeg ser for meg selvdeklareringsapp’er som sender meldinger til ANPR og systemet i Con-necting Norway. Det skal bli spennende å se på den videre utviklingen.

FarvelNår det nå skal bli et hamskifte og vi skal ta en annen dans, så benytter jeg meg derfor av min siste «pålagte innlevering» til Norsk Tollblad til å ta farvel. Richard Bach sa «Ikke vær redd for avskjeder. Å ta farvel er nødvendig for å treff es igjen.» Flere av dere får jeg se igjen. Flere av dere vil jeg fortsatt være kollegaer med i skatteetaten.

Mangfold i familienDet skal bli andre boller både i den nye tolletaten og i skatteetaten. Jeg liker

for å treffes igjenfaktisk boller. Det er litt hjemmekoselig over boller. Mannen til en kollega av meg sa en gang: «dere i Tollvesenet er som en stor familie». For meg så representerer familie trygghet, respekt for hverandre, å erkjenne likheter og verdsette ulikheter.

Et populært ord for dette i arbeids-livet er mangfold. På alle de stedene jeg har jobbet; kontorer, seksjoner, avdelin-ger og de tollregionene og tollstedene jeg har besøkt, så kjenner jeg dette igjen og jeg synes det er verdifullt. En ting jeg tror har bidratt til dette, er humor. Det har vært mye spøking, vitsing og latter. Dette vil jeg ta med meg.

Tusen takkJeg kommer til å savne «Tollfamilien». Jeg kjenner det allerede. Tusen takk for tiden sammen med dere og for at dere har gitt meg 21 fl otte år i Tollvesenet, ti år som lokalt tillitsvalgt og ni år som sen-tralt tillitsvalgt. Det har vært meg en ære. Tusen takk for de fl otte gavene og ordene som jeg fi kk på Landsmøtet 2015.

«…bare kom…»Hvis det i fremtiden skulle bli en nyord-ning, mutasjon eller en snuoperasjon i

etatene, så skal jeg huske ordene fra åp-

ningsvideoen på NT’s Landsmøte 2015:

«…bare kom…» De ordene varmet.

Lykke til dere alle sammen med nye opp-

gaver, kollegaer og verv. Takk for meg.

Vennlig hilsen

Merete Nicolaysen

Distriktssjef Rolf Schønings / tollforvalter C.A. Okkenhaugs FondFondets formål er:1. Å yte økonomisk støtte til medlemmer for deres helbred eller rekreasjons skyld

2. Å belønne medlemmer som spesielt har utmerket seg til gavn for forbundet eller etaten

I tillegg til vilkårene for tildeling av midler som står beskrevet i formålene gjelder også følgende retningslinjer vedtatt av sentralstyret i Norsk Tollerforbund:• Søkere til pkt 1 må være aktive medlemmer i Norsk Tollerforbund (jf. NTs vedtekter § 4-2, a-c, e) på søknads-

tidspunktet• Ved søknad om støtte til formål under pkt 1 må utgiftene som søkes dekket ha påløpt i foregående kalenderår eller

komme til å påløpe i inneværende kalenderår. Utgiftene som søkes dekket må kunne dokumenteres i etterhånd• Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene i fondet• Det gis ikke støtte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet• Søkere som har fått tildeling i løpet av de tre siste år gis lavere prioritet.

Søknader sendes til sentralstyret i Norsk Tollerforbund via epost til: [email protected], eller vanlig brev-post til: Norsk Tollerforbund postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

Alle søknader behandles konfi densielt.

Søknader må være sendt til Norsk Tollerforbund senest 22. januar 2016.

side 12


Norsk Tollerforbund


Bevis på kompetansen

Vi er i ferd med å legge de største utfordringene med overføring av oppgaver og personer fra Tollvesenet til Skatteetaten bak oss.

Det har vært en veldig spesiell tid og det er vemodig å ta avskjed med alle dere som skal overføres til Skatteetaten. Ut i fra hva jeg leser og hører, så er jeg ikke bekymret for dere som skal over til Skat-teetaten, det ser ut som om dere blir godt ivaretatt og gledes over det. Jeg ønsker dere lykke til på ny arbeidsplass.

Utdanning er viktigVi som er igjen i det som nå skal hete Tolletaten er vel litt på vent med tanke på hvordan vår «nye» etat skal bli. Jeg er veldig spent på hva fremtiden vil brin-ge av arbeidsoppgaver, hvordan ende-lig organisasjon ser ut og vil det gode

arbeidsmiljøet bli bevart. Er det i «Nye Toll» jeg kan si at jeg jobber i en etat som tenker på utdanning, videreutdanning, lønn, godt arbeidsverktøy, samarbeid og at jeg stolt kan si at jeg jobber i Tolle-taten? Kan jeg i fremtiden kunne skilte med at også jeg har en god utdanning som resten av samfunnet skjønner at er god og viktig?

Utdanningen vår er viktig, vi må få en utdanning som samsvarer med utviklin-gen i resten av samfunnet. Grunnutdan-ningen vår må bli av en slik karakter at også etatsfagene blir fag med studiepo-eng. Det vil være viktig å kunne doku-mentere den kompetansen vi innehar og at den har studiepoeng lik annen utdan-ning i samfunnet. Man får i dag studie-poeng for nesten all utdanning unntatt for våre etatsfag. Her har man en jobb å gjøre. Det vil være viktig med tanke på å få riktig lønn til våre stillingsgrupper og det vil være viktig for at Tolletaten skal være en arbeidsplass som er attraktiv og at andre utenfor etaten også skjønner hvilken kompetanse vi har.

Videreutdanning i ordnede formerVi må heller ikke glemme videreutdan-ning for alle som jobber i Tolletaten. Vi-dereutdanning er også viktig for at vi skal ha lik kompetanse og at «våre kunder» får lik behandling i møte med vår etat.

Den praksisen som ofte blir kjørt i dag er at vi lærer opp hverandre skulder til skulder. Jo da, det er mye god kom-petanse som blir delt på denne måten, men det er en stor fare for at denne

Artikkelforfatteren, Anne Beate Riegels arbeider ved Kongs-vinger tollkontor og har tidligere vært lokalfore-ningsleder i Øst-Norge Tollerforening. Nå er hun inne i sin andre periode som 2. nestle-der (fra 1/12016) i sen-tralstyret.

kompetansen ikke når alle og det fi nnes i hvert fall ingen dokumentasjon på hva vi faktisk kan. Hvis man hadde kunnet dokumentere all denne kompetansen som fi nnes i etaten og som vi tilegner oss gjennom jobben vi gjør, så hadde vi nok hatt en bra mengde studiepoeng.

Derfor må videreutdanningen kom-me inn i ordnede forhold, det kan ikke være slik at noen av oss tar kurs i regi av TKS andre ikke. Vi har et tilbud i dag om videreutdanning, men det er ingen krav til at disse kursene må gjennomfø-res. Jeg mener det burde være et krav om at videreutdanning gjennomføres for alle og at vi kan få dokumentasjon i «mappa vår» som viser hva vi kan.

Trenger dokumentasjonKunnskap er makt, men hvis ingen vet at vi har kunnskap og vi ikke kan doku-mentere denne kunnskapen vi har, da har vi kanskje ikke makt heller. I årene som kommer så tror jeg vi trenger litt «makt», for å vise at vi er de beste på å utføre våre oppgaver og kanskje fl ere oppgaver. Her vil dokumentasjon på vår kompetanse være viktig, så ta med det inn i arbeidet med «Nye Toll».

Selv har jeg vært toller i 25 år og jeg tør påstå at jeg har mye kompetanse om våre oppgaver. Det er ikke lett å doku-mentere dersom noen skulle spørre om hva jeg kan. Derfor ønsker jeg meg do-kumentasjon på min kompetanse og det samme for mine kollegaer. Det er vel ikke så mye å be om?

foto: Therese Tjernström/Creative Commons

Du prate i vei om Tollvesenets enorme dimensjonerMunnen løpe løpsk og auene e i brann

Du tar meg med inn i nåken voldsomme, vidløftige visjonerOm vareførsel, grensekontroll og direktørens nye navn

Men jag tänker på ideer som kunne «varit mina»Ska jag få veta om dom i nesta sesong?

Och vad dom gör med mig, ska jag grina?Jag får nog venta, dom kommer nog ur sin kokong

Eg tenke på mysteriet degDu undrer og du undrer, mest for deg sjøl

Eg tenke på mysteriet degvi rundt deg kunne servert deg mye, på ei fjøl

Din iver är stor när du går på om toll og kontrollerDu stoppar inte ens när du tar en klunk med vin

Jag vil gjerna vara med i dina reflektionerDet ville glädja mig om du släppte mig inn

Men eg tenke på dei nye mulighetene dineHer kan du få til alt, berre alle får væra med

På Tolletaten vår, den er jo så fineKor fin han kan bli, når vi alle er med

Eg tenke på mysteriet degDu undrer og du undrer, mest for deg sjøl

Eg tenke på mysteriet degMed alle oss på laget, slepper du tenke sjøl

Eg e god, gjer meg bestFor etaten vår - når som helst

Visa oss ka du vilvi kan enno få det til

Eg tenke på mysteriet degDu undrar og du undrar, mest for deg sjøl

Eg tenke på mysteriet degkor vil du vi ska gå, ikkje meire knøl

Eg tenke på mysteriet degsaman kan vi skrike ut, eit felles brøl

Mysteriet

Melodi: Mysteriet deg, Bjørn Eidsvåg

side 14


Norsk Tollerforbund


Statsbudsjettet på ”fræddan”

Undertegnede skal ikke dvele ved prosessene i for-bindelse med prosjektet som samfunnsforståsegpåerne i vår regjering satte i gang.

skrevet av: Frode Viggen, nestleder MNT

Bortimot nok er sagt om disse - noen gode intensjoner fantes der, selv om jeg må tenke litt for å se dem. Noen bibelske dimensjoner om fristerinnen og skjøgen kan man bevilge seg i en sådan stund. Det som er min agenda nå er hvordan noen dager med opphisselse avløses med en

Midt-Norge TollerforeningMidt-Norge TollerforeningFrode Viggen, nestleder

langvarig impotens. Da er det ikke min egen jeg snakker om - snarere tolletatens famling under dyna de nærmeste årene.

Høye forventningerJa, vi hadde store forventninger til frem-leggelse av statsbudsjettet for noen uker siden. Frædda var det ikke enda, men vi ante konturene av tidenes nummer litt utenom det vanlige der vi satt og fi loso-ferte om ekstasen som skulle komme. På forhånd var lite sagt om hvordan den sta-selige fruen hadde pyntet seg, ingen røpte hemmeligheter og visjoner fra svigerfar, men vi visste at noe måtte det bli på oss.

Noen drømte om nytt teknisk utstyr, endog roterende utstyr, som kunne sette en ekstra stemning i et vant, men frem-deles spennende forhold. Andre tenkte at på kjøretøyet gjenkjennes storkarene, og endelig skulle man kunne jage bandittene som bodde i den andre bydelen rundt på hvinende dekk, og med muskler under panseret – ja for de prøvde seg stadig på ditt territorium. Atter andre håpet på litt penger slik at man kunne spandere på den tålmodige derhjemme, som hadde gjort alt for deg gjennom mange år.

Endelig stod hun der – Finansminis-teren, løpekvinnen for samfunnsforstå-segpåerne - hun som hadde ropt i media i alle år om hvor fl ott man skulle rigge samfunnsbeskytterne om hun bare kun-ne få litt makt.

Brustne håpStigende amorøs kom du stormende hjem, røsket opp døra til garasjen først for å se på vidundret. Vantro konstaterte du at der sto fremdeles Passaten med 87.000 på kilometertelleren. Du snudde deg rundt med en ulmende følelse i brystet og løp inn i gangen for å sjekke bruksanvisnin-gen til scannerne og helikopterne. Gan-gen var tom. Du stusset litt og åpnet dø-ren inn til stua. Til din store forskrekkelse var det tomt derinne også, men det lå en lapp på gulvet (les: Prop nr 1):

«Jeg har bestemt meg for å fl ytte sammen med han høye mørke, du vet, han med dressen i Skatt. I kottet fi nner du noen kameraer som du kan henge opp litt rundt omkring. Da kan du få hjelp til å lese av bilnummer og kom-plettere samlingen din. Jeg vet du ønsket deg dette. Muligens må du ta bussen rundtom-kring, for jeg tok med meg alle sparepengene våre sammen med forskuddet på lønnen de

neste årene. Siv, du vet hun nede i gata, hun mente at jeg skulle ta med meg mange av våre venner som var fl inke på varer og sånn. Tror hun sa at de var ca 335 stykker. Noen ven-ner blir igjen sammen med deg. Tror de skal klare seg godt, men de må regne med å klare samme måltall som før. Og ja - det holdt jeg på å glemme - du skal få 120 nye venner!! De kan ingenting om personkontroll og varer og sånn, men de har hørt om narkotika og ip-hone. Tross alt, hvor vanskelig kan det være, det er jo bare å stoppe noen biler.»

Vondt til værreDu kjente hodepinen dukke opp. Du lette lenge etter fl ere lapper, både i kjel-leren og oppe på loftet. Men det var tomt overalt. Du kjente den bankende stiver-ten hadde mistet litt av futten, og håpet at det var en drøm, et mareritt du kunne våkne opp fra.

Etter en «3-dagers» for å gjenvinne fatningen åpnet du postkassen, og fant en ny lapp (les: foreløpig disponeringsskriv til tollregionene). Denne gangen hadde svigerfar skrevet under, og der stod det:

Selv om han høye mørke ikke fi kk tatt med seg alle vennene dine - de som han øn-sket seg - så får han likevel de pengene ven-nene dine koster deg for all fremtid. I tillegg så får du klare deg med mindre plass. Selv om kontrakter hindrer deg i å eff ektuere dette på lenge, sånn er det bare.

Jeg skal tross alt betale alle mine nye venner fra høyskolene, konsulentene vi brukte i prosessen, samt alle nye samfun-neforståsegpåerne de har ansatt i departe-mentet. Du kan selge de gamle bilene dine og kjøpe færre nye, så løser alt seg skal du se.

Impotent ble du nok ikke. Jeg kjen-ner deg. Du kommer til å krumme nak-ken. Du kommer til å stå på som f..., du er tross alt full av kunnskap og glød. Du er lettere oppgitt. Du er forbannet samti-dig. Og du kommer til å ha tålmodighet frem til neste Frædda, om den kommer før du får resept på Viagra av legen.

Tilslutt om vareførselsfoten her:Når skal tolletatens ledere kaste av seg de misforståtte lojalitetstankene sine og be-gynne å ytre seg off entlig om raseringen av faget. Det samme gjelder oss som for-ening og forbund. En kontrolletat lever av å avsløre kjente og nye typer unndra-gelser. Det hjelper lite med bøyet nakke, skraping og toing av hender. Det hjelper

heller ikke at man snur på krona og rig-ger kontrollen etter fryktbasert budsjett de første 3 kvartal og slipper alt løst i de-sember. Heller ikke å rigge kontroll etter mange idiotiske måleparametere.

Leser vet selv alt om dette. Hva fører disse fi ktive måltall til utover menings-løs detaljstyring av små ressurser. Jo de suger den siste sevje fra tollerne som fak-tisk utfører hovedhensikten med etaten. - kontroll.

Kriminelle vinnere?Mens bukkingen og skrapingen pågår vinner samfunnsØDELEGGERNE. De som jubler over redusert kontrollfare. De skjønte det ikke da statsbudsjettet ble lagt frem, men de vil oppdage det snart. Joda, fl ere banditter kan bli oppdaget nå som det kommer fl ere mennesker inn i Grensekontrollbenet. Glimrende med rekruttering her. Kompetansen tar imid-lertid år å lære. Hovedutfordringen er total tyveri fra Vareførselskontrollen, her gjelder ingen forsikring fra Siv og kom-pani. Hvor tror dere våpnene kommer

inn, i bagasjen på fl yplasser ?

Kom frem og lag litt oppslag, årevis

med hardcore lojalitet har ført til dagens

status. Din frykt for å gjøre feil og inn-

advendt karriereønske gjør kriminelle til

vinnere. Forstår dere?

Når sant skal sies så har vår tollre-

gion drevet med minimumsbemanning i

mange år allerede. Fra nyttår er vi langt

under minimum i vareførselsfoten. Ved

regiontollstedet i den langstrakte regio-

nen vår kan man telle vareførselsfolk på

en hånd. Heldigvis er vi noen til ute på

tollstedene. Si fi ngrene på to hender da,

samtidig på jobb, i hele regionen. Samti-

dig bak ryggen vår, fra der vi står og bak-

over, er det fritt frem i spennet mellom

kyst og svenskegrensen.

Når Chief General of Customs and

BorderBushPatrol, han som har vært

taus i 1 år, har snudd rekkefølgen på ho-

vedmålene med å sette vareførsel først, er

det under tvang, eller for å tekkes noen.

Men ren løgn og retorikk er det. For el-

lers hadde ”Fræddan” sett annerledes ut.

Glødende interesseOg takk til dere alle. Fra topp til bunn. Og spesielt til Ole Kristian Gjørven som anbe-falte en skjelvende ung mann fra intervjuet i Oslo i 93. Han som hadde mål om å bli tollrevisor den gangen, for han hadde lest at slike typer skulle sørge for like konkur-ransevilkår i næringslivet. Det har vært en fantastisk reise. Har lært uendelig mye og er glødende opptatt av vareførselsproble-matikk fra smidighet til kriminalitet. Det kommer jeg fortsatt til å være, selv om jeg sitter borte på Skattekammeret snart. Men gi dem ressurser da mann, for nå er vi redu-sert til et vareførselstilsyn!!

For MNT, avtroppet nestleder

[email protected]

KNALLSTART

Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt.

Som medlem i Norsk Tollerforbund under 30 år får

du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen.

Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på 03100

og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

Markedets mest knallfantastiske bilforsikring!

side 16


Norsk Tollerforbund


Foreningsåret 2015 har vært mye preget av toll/skatt. Foreningen har deltatt på kurs i omstilling og kartleg-gingssamtaler og ellers fulgt opp enkeltmedlemmer som har ønsket det.

Sør-Norge TollerforeningSør-Norge TollerforeningLill Anita Stensland, Lill Anita Stensland, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Mye informasjon har blitt lagt ut på in-tranettsidene til toll. Det er bra, for i en omstilling som denne er ansatte sultne på mye informasjon. Og så får man ta med seg på veien at informasjon leses ulikt, sett i forhold til hvor den enkelte ser seg selv oppi det hele.

Klare for å ta oss imotI vår tok vi kontakt med tillitsvalgte i Skl i region Skatt sør. Vi har siden da holdt kontakten og hatt et godt samarbeid. I månedsskiftet oktober/november hadde vi medlemsmøter med de som hadde fått endelig bekreftet overføring til skatt. Med oss hadde vi representanter fra Skl.

Nå står skatteetaten klare til å ta imot mange nye medarbeidere fra toll og dato-ene for oppstartsamlinger i skatt er sendt ut. I begge etater er det ansatte som er spente på hvordan oppgaveoverføringen vil påvirke den enkeltes arbeidshverdag. De som skal over til skatt ser en ende på omorganiseringen de har vært berørt av. For de ansatte som blir igjen i toll vil fremdeles arbeidshverdagen bestå av en del uvissheter i forhold til hva som blir den nye tolletaten og oppgavefordeling.

I vår region har omorganiseringen ført til at vi nærmest er støvsugd for toll-revisorer og saksbehandlere. Dette gjør at vareførselsavdelingen, som den ene av tollvesenets to framtidige grunnpilarer, står noe ribbet tilbake her etter omstil-lingen. Dette bør også hensyn tas når nye toll skal videreutvikles. Hva skjer med vareførselsavdelingen?

God samfunnsøkonomiDet er lagt noen visjoner for etaten og det er bra. For er det ikke god samfunnsøko-nomi å bruke tollvesenets tilstedeværelse på grensen fullt ut og at vi som etat også kan få etterforsknings- og påtalekompe-tanse? Dette ser ut til å kunne være en felles sak for både ledelse og tillitsvalgte i tiden framover. Det samme gjelder opp-merksomheten om hva vi som etat tren-ger av ressurser for å nå målene som er satt om en styrket grensekontrolletat.

Det blir nødvendig med god infor-masjon til de ansatte også i tiden frem-over nå. Og skal de ansatte og tillitsvalgte tas med på laget eller skal de måtte løpe etter informasjonen? Skal man oppnå et felles mål må det forankres i hele orga-nisasjonen.

En sterk organisasjonskultur kan bi-dra både positivt og negativt. Ofte får vi høre om tollersjelen og i blant også uttalt med en negativ undertone. Jeg er ikke i tvil om at etaten har nytt godt av tje-nestemenn som på selvstendig grunnlag ønsker å gjøre en god jobb og som har yrkesstolthet. Det er gode arbeidsmiljø rundt om, hvor kollegaer støtter hver-andre og sammen bidrar til å løse opp-gavene de har ansvar for. Tjenestemenn som er engasjert i faget sitt gir styrke til vår etat. Blir det sett av de som bør se det og verdsatt?

Åpen kulturGod kultur er viktig for alle virksomhe-ter. Kulturen er med på å sette kursen videre. Å arbeide mot felles mål er lagar-beid på alle nivåer, hele virksomheten må oppfatte seg som et team. Uten en god organisasjonskultur blir dette vanskelig å få til. Det hjelper lite å bite på andre kollegaer i regionen eller andre regioner om man selv synes man er i en vanskelig situasjon. For hva oppnås om kulturen virker ekskluderende og splittende?

Organisasjonskultur kan være et godt verktøy å bruke for ledelsen. Hva er kul-turen man ønsker å ha og som viser hvil-ke verdier man ønsker å jobbe for, hvilke forventninger og ønsker man har og hva som blir belønnet.

Åpenhet rundt fremtidige prosesser og medbestemmelse bør være et mål for alle parter når arbeidet nå er i gang med nye toll. Det vil alle tjene på.

Fra nyttår blir skatt min nye arbeids-plass. Det er vemodig å slutte i toll, men samtidig har jeg grunn til å tro at vi som går til skatt vil bli godt ivaretatt der. Vil benytte anledningen til å ønske alle kol-legaer i toll lykke til videre.

Lill Anita

Vil tjene på åpenhet

Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo Telefon: +47 32 09 41 00 Faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode

høyfjells opplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss får du

god hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt mange

spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med

et hjertelig og personlig engasjement for deg som

gjest. Bo i komfortable rom på hotellet, – eller mer

tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte

tømmerhytter i Bardølaskogen.

MATHUSET BardølaBardøla ønsker å representere hele registeret av smaksopplevelser. Vår mat er hjemmelaget og strekker seg fra det lokale til verdens gourmethjørner. Med egenimporterte viner setter vi sammen harmoniske menyer som innbyr til en gastronomisk opplevelse.

Du bestemmer – vi tilrettelegger Kurs og konferanse eller markering av en spesiell begivenhet? Fortell hvordan dere vil ha det og Bardøla skreddersyr oppholdet.

VELKOMMEN TILNASJONALPARKHOTELLET Bardøla Høyfjellshotell!

6 suiter • 60 demisuiter • 55 dobbeltrom 4 enkeltrom • Tømmerhytter

Svømmebasseng • Badstuer og trimrom • Tennisbaner Hallingtunet • Barneaktiviteter

Hentemat • Sofias Café & Bar • Barocken Bar

Sofias Café & Bar – med sjarm og intimitetNyt vår hjemmelagde mat og la deg inspirere av kreative oppskrifter. Sofias er også kjent for sine søte konditor varer, fristende kaker og velsmakende brød, – og selvfølgelig; en internasjonal kaffemeny.

KULINARISKE STEDERw w w . d e k u l i n a r i s k e . n o

Medlem av:

ww

w.k

reat

or.n

o • F

oto:

Terje

Bjø

rnse

n, M

ariu

s Ru

a, Em

ile H

olba

MELD DEG PÅ NYHETSBREV – WWW.BARDOLA.NO

VÆR MED I TREKNING AV WEEKEND FOR 2 PERSONER

SUPERTILBUD til medlemmer av

Norsk Tollerforbund i 2015

• kr. 780,- pr. pers pr. døgn

i dobbeltrom inkl. ½ pensjon

• kr. 580,- pr. pers pr. døgn

i dobbeltrom inkl. frokost.

Gjelder ikke nyttårshelgen. Pris på forespørsel.

Bestill på tlf: 32 09 45 05 / [email protected]

side 19

[email protected]



YS-KONFERANSEN 2015

Klart det er håp for Norge etter olja!Mye har skjedd siden sistBåde av det som gir glede og

det som kan gjøre en skikkelig tristFornye, forbedre, eller forenkle?

Kommer an på kunnskap og hvordan man velger å se det

Oppgaveoverføring til skattEffektivitet ble opplest og vedtatt

Det ble jobbet med saken på alle nivåFinans var mektig, men takk til alle de som sto på

Noen ganger er man litt for snareHvor ble det av medbestemmelsen etter inngått Hovedavtale?

Det grunnleggende finnes i avtalens paragraf enLa den ikke leve som et amputert ben

Mange spørsmål dukket oppHvem skal danne tollvesenets nye tropp?

Mye det ble å tenke på:Hvem vet hva og hva tror man nå?

Intranett, infomøter, kartleggingssamtale, puhHvor havner jeg mon tru?

Endelig overføring ble kunngjort og frigittDer sto det svart på hvitt

For noen ble det skatt så klartFor andre var det ikke like åpenbart

Men hei alle sammen, nå kommer Nye TollMed styrking av vareførsel og grensekontrollSå vi håper på en styrket etat på grensen

Slik det ble forespeilet oss av Jensen

Inspirert og motivert? Gode råd og tips om hvordan du kan ta vare på helsen din, hvordan skape arbeidsglede og jobbengasjement, sunne og næringsrike valg i kantinen, trim, yogo og foredrag var noe av tilbudet under HELSEINSPIRASJONSDAGEN som ble gjennomført i TAD 17.novemer. En av de ansatte delter noen bilder med oss fra dagen.

foto: privat

side 20


Norsk Tollerforbund


side 20

b daas aTT ad alollblToTTsk rsNorNNorsk Tollblad 2r 55nr. 6-20150122-2. 6r.nrnNorsk Tollblad nr. 6-2015

Norsk Tollerforbund


Den nye tid IV

Den røde tråd i dette kåseri er overbeskyttelse eller det å gjøre noen en bjørnetjeneste.

Begge begrepene kan gå ut på det samme, og er godt representert i dagens samfunn. I dagens Norge er det viktig å beskytte enkeltin-dividet i alle henseende. Hvis en ulykkelig hendelse skjer, så er det sjelden at noen står frem og tar ansvar. Alle andre enn en selv blir anklaget for å forårsake hen-delsen. Ansvarsfraskrivelse er et hyppig brukt ord i vår tid.

BeskyttelseskravVi har laget et samfunn der det er forbudt å kalle en spade for en spade. I barnehaver fjernes steiner fra lekeområdet så barna ikke skal slå seg, og det skal ikke klatres i trær for å unngå skade. HMS er et prioritert fag i alle sammenhenger. Det manes hele tiden om at bortimot alt er far-lig og krever beskyttelsesutstyr. I dag er det farlig bare å se på ei motorsag uten å ha på hjelm og sagebukse. Og det er utopisk å gå inn på en byggeplass uten å ha på beskyttelseshjelm.

Selvfølgelig er det viktig at vi setter fokus på å unngå skader! Men samtidig virker det som om vi har fjernet oss totalt fra det barske bondesamfunnet som en gang var, der livsløpet fra vug-ge til grav ikke var pakket inn i vatt. Et samfunn der enkeltindi-videt var oppdratt til å ta ansvar for eget liv og egne handlinger.

La oss analysere det jeg tror er en av bakgrunnsårsakene bak den daglige ansvarsfraskrivelse eller snillisme som vi har i da-gens samfunn, og analysere den i de forskjellige faser i livet. Som de fl este av livets utfordringer,

så ligger spiren til problemene forankret i barndommen eller tidlig ungdomstid.

CurlingforeldreEt nytt uttrykk er oppstått i vår tid, nemlig ”curlingforeldre” Med dette menes foreldre som hele tiden ”koster bakken” foran ungene og hjelper ungene frem i de forskjel-lige situasjoner. Dette innebærer også en fullstendig eskortetjenes-te av ungene, tur-retur skolen og tur-retur fritidsbeskjeftigelser. La oss gå litt tilbake til tiden da denne kropp var i barndommen.

Vi gikk til skolen. Så gikk vi hjem igjen da skolen var ferdig. Litt middag ble spist, og så gikk vi til Brakerøyabanen eller til Marien-lyst for å sparke fotball om som-meren eller for å gå på skøyter om vinteren. Og så etter noen timer på idrettsbanen gikk vi hjem igjen.

På tross av at jeg hadde feno-menale foreldre, så kom det me-get sjelden til at man besørget transport til steder man skulle i skoletida eller fritida. Til disse stedene måte man komme selv!

Farlig praksisI vår tid så bygges det egne av-kjøringer foran skolene slik at foreldrene skal kunne kjøre så nærme som mulig skolen for å avlevere sitt avkom om morge-nen. I rushtiden morgen og kveld ved skolene er det nesten skum-melt å være i nærheten av disse avkjøringene. Foreldrenes biler står tet i tett mens små kraba-ter løper innimellom kjøreøyene for å fi nne mor eller far. Og det er ofte et under at unger ikke er blitt kjørt ned av andre foreldre i det de går fra mammas/pappas bil og inn på skolen!

Jeg har en barneskole rett i nærheten av der vi bor og har mange ganger overvåket disse bisarre situasjoner.

Selvfølgelig er det mange skolebarn som går fram og tilba-ke til skolen hver dag også i vår tid. Men det er altfor mange som ikke gjør det! Og dette resulterer

i for lite mosjon til de unge krop-pene. Dette igjen resulterer i at barna nu for tiden jevn over er litt mer rultne enn min genera-sjon på samme alderstrinn.

I grunnskolen i Drammen har det fra rektor og skoleledel-sens side vært kampanjer for å la barna gå på skolen selv. Men kampanjene har stundom falt på stengrunn. De er kanskje mer lettvint å ta avleggeren med i bi-len enn å stå opp et kvarter før og la eleven gå selv til skolen.

FritidsmoterMed hensyn til fritidsinteresser og hobbyer som de unge bedriver, så tror jeg de voksne ofte påvir-ker de små i litt for stor grad. Og også på dette området kan mo-ter innen beskjeftigelser være ut-slagsgivende. De virker som om ”speideren” og musikkorps nu for tiden er litt ut. IT-relaterte hobby-er med laptop og nettbrett samt fotball derimot er tilsynelatende inn. Og husk at det er fullt mulig å sette grenser for hvor mye de unge får lov til å sitte foran laptop eller nettbrett hver dag!

På min tid i barndommens rike, så var vi ikke så styrt av opphavets forventninger til framtidige fritidsaktiviteter. Vi måtte selv velge hvilke interes-ser vi ville følge opp i foreninger og lag. Jeg har helt siden krab-bestadiet og oppover vært inter-essert i sportsfi ske. Jeg husker jeg nevnte til fatter`n at jeg kunne tenke meg å melde meg inn i ”Drammen Sportsfi skere”. Han var midt i rullingen av en si-garett da jeg nevnte det for han. Fatteren tok sigaretten, tente den opp og fi kk tydeligvis litt røyk i høyre øye i det han svarte meg. Han knep igjen øyet og sa; ”Drammen Sportsfi skere”, det er klart du kan bli med der! Hør med Ole Anton borte i gata som er medlem i foreningen! Han kan hjelpe deg med innmel-ding!” Det hele forløp enkelt og greit, kun ispedd odøren fra en nylig opptent ”Petterøe nr 3”!

side 21

[email protected]



side 21

[email protected]




De unges transportmidlerHva angår transport og de unge så ønsker nok ”curlingforeldrene” at deres undersåtters føtter må spares så meget som mulig. I stor grad kjøpes mopeder, delvis fi -nansiert av foreldrene, som frem-komstmidler. Og selvfølgelig er det stas for de unge å ha og bruke en moped. Sykkel er aldeles ikke ”inn”, noe kommende selvopplev-de hendelser forteller meget om:

Jeg bruker velociped fra og til jobben hver dag. Hver tors-dag tar jeg en ekstra tur via Ås-siden og hjem, som blir 15 kilo-meter ekstra trim. På min vei til Åssiden så sykler jeg alltid forbi den stedlige utgave av ”Sonans Videregående”. Og jeg humrer like mye hver gang; Antall mo-peder, motorsykler eller biler kontra sykler er i forholdet 10 til en! Jeg sier til meg selv; Det er bare halvgamle mannfolk som deg, Børre, som gidder å sykle!

En litt tragikomisk episode ut-spilte seg for en stund siden på Drammen Yrkesskole. Politiet skulle sjekke syklene til skoleele-vene før høstmørket satte inn. De fant nesten ingen sykler, men en hel bråte med trimmede mopeder!

Flytteprosess med navlestrengOg så går tiden igjen, stille og nesten umerkelig. De unge er plutselig nådd tiden for å bryte opp fra hjemmet, med andre ord å fl ytte fra hjemmet. Stille gråter mor mens hun tenker på hvor-dan det skal gå med den unge da den unge fl ytter for seg selv.

Selvfølgelig har mor eller far gitt råd og gjerne påvirket hva slags studier den unge skal be-drive og hvor man skal studere/gå på skole. Så er det fl yttepro-sessen, hvor selvfølgelig mor eller far eller begge to er med å fl ytte. Far leier stor tilhenger med kapell på så ikke fl ytte-godset blir vått. Dersom det må pusses opp i leilighet eller hybel, så er selvfølgelig mor eller far med og tapetserer eller maler.

Og innbo og løsøre til den

unges hybel sponses i stor rad av opphavet. I fl ere tilfeller siste ti-den har jeg hørt om foreldre som har kjøpt leilighet i studiebyen for de unge. Det har ikke vært bra nok med hybel til studiene, nei kun egen leilighet rekker! Og ikke bare det, de unge har også fått med en egen bruktbil som er blitt kjøpt og betalt av mor og far!

Så er plutselig poden fl yttet og båndene brutt……eller er de det.. Med ”Skype” på PC-en og stor konto på SMS så lar mor og far høre fra seg! ”Hvordan har du hatt det i dag da gutten min/jenta mi? Hva spiste du til mid-dag i dag da gutten min? Har du sett noe til naboene ?”

I løpet a studietiden besøkes den studerende jevnlig av forel-drene, gjerne med søsken. De overnatter på studentens hybel og ikke på hotell når de besøker den utfl yttede ungdom.

EtableringsfasenÅrene går og studenten ender opp som jurist, ingeniør eller far-masøyt. Etableringsfasen med til-hørende fremtidig ektefelle eller samlivspartner står for døren. Lei-lighet eller hus kjøpes og skal pus-ses opp. Hvem tror dere er sterkt med på denne oppussingen? Hvem må stå som kausjonister for de unge? Og da eventuelt bryllup holdes, hvem tror dere er sterkt med og fi nansierer bryllupet?

Svaret er gitt gjennom det al-lerede eksisterende innholdet i kåseriet mitt.

Avlat og kompensasjonHva er moralen i min epistel som nok er en smule dramatisert for å få frem budskapet? Grunnen til at foreldrene er så stekt med i den økonomiske støttepolitikk fra start til de unge er voksne, er fordi økonomien til de eta-blerte er bedre enn noensinne.

Noe av den grenseløse øko-nomiske støtte kan skyldes ”av-latshandel”, eller rett og slett dår-lig samvittighet overfor de unge. Skilsmissene fl orerer, man har lite

tid til de unge i hverdagen og dette kompenseres ved hjelp av penger.

Andre grunner er de at ”alt er så mye farligere i dag enn før”. Skumle historier over voldtekt, ran og vold preger media, fordi avisene liker å skrive om dette.

En tredje ting er at vi har fjer-net oss noe fra de faktiske realite-ter. Man har lagt et usynlig støt-dempende teppe over noe av det som skjer i samfunnet; Ingen liker å se” rett på kista i en begravelse” og våre soldater i utlandet er ikke med i krigsoperasjoner, men i ”en-kelte stridigheter”. I barnehavene skal det være riktig type sand un-der huskene så ikke barna kan slå seg hvis de faller av.

Noe har gått feil i vår tid. Det er ikke ungene det er noe galt med, men det er foreldrene som må sendes på kurs. Ungene må vises tillit og ansvar og gis kjær-lighet uten å overbeskyttes. Og manglende tid sammen med un-gene må ikke kompenseres med mer penger. Bruk tiden med un-gene! Ikke i bilen, men under alle trivelige settinger. Lær de opp til å bli selvstendige mennesker.

En dag vil uansett den unge måtte stå for egne valg uten for-eldrene til stede. For mange barn fra ”curlinggenerasjonen” vil dette bli en meget selsom opplevelse.

Børre B

side 22


Norsk Tollerforbund


Julepakkene vi ikke ønsker oss

Julestria er på vei inn i sin mest hektiske fase. For de fl este er høytiden forbundet med glede, forventning og håp for det nye året. Andre får tilbud om sluttpakker.

tekst: Negotia, YS

– Vi ser det samme hvert år. Arbeidsgi-vere som rett før jul varsler om overtal-lighet og nedbemanning i januar og be-segler det hele med sluttpakker. Det gjør ekstra vondt å få slike budskap med seg inn i høytiden, sier Arnfi nn Korsmo le-der i YS-forbundet Negotia.

Panikk hos arbeidsgiverMens mange nå bidrar til varme kassa-apparater i en hektisk førjulstid, kryper arbeidsledigheten sakte mot 5%. Imens forbereder fl ere arbeidsgivere seg på å

dele ut nye sluttpakker. – Av erfaring vet vi at mange arbeids-

givere nærmest i automatikk, kanskje også litt panikk, deler ut sluttpakker iste-denfor julepakker til sine medarbeidere nå rett før jul. Enhver oppsigelse er ille for den som rammes. Det å få budskap om overtallighet og kommende nedbe-manning med seg inn i julehøytiden, er ekstra vondt, sier Arnfi nn Korsmo, leder i YS-forbundet Negotia:

– Julen er en tid med forventning om samvær, glede og omtanke. Familier som mottar budskapet om at levebrødet for-svinner, går en dyster høytid i møte med en stor psykisk belastning.

Må se på rutinene– Negotia oppfordrer arbeidsgivere med NHO, Virke og Spekter i spissen, til å se på disse rutinene. Erfaringsmessig vet vi at en del oppsigelsesvarsler trekkes til-bake, og at sluttpakkene kan byttes inn i jobb igjen etter nyttår. Dette kan tyde

på dårlig skjønn eller dårlig planlegging.

Men da har altså arbeidstakerne vært

gjennom en tung og trist julehøytid som

ingen fortjener, sier Korsmo.

– Vi innser samtidig at noen virk-

somheter sliter reelt med underskudd

og overtallighet og at nedbemanning er

nødvendig. Arbeidsmiljøloven har klare

bestemmelser om at man i forbindelse

med nedbemanning skal ta hensyn til so-

siale forhold. I denne sammenheng me-

ner Negotia lovverket underbygger vårt

poeng: At av hensyn til sosiale forhold,

i dette tilfellet respekt for julebudskapet

og ønsket om harmoni, bør nedbeman-

ninger ikke varsles i forkant av julen som

den spesielle høytiden den er. Det bud-

skapet får man heller ta i oppstarten på

det nye året.

– Det er alltid tungt å få beskjed om

at man blir arbeidsledig, men det blir ek-

stra tungt å få en slik beskjed rett før jul.,

avslutter Korsmo.

A13

_0371/

02.1

5

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Norsk Tollerforbund en

svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss

på 03100, så hjelper vi deg.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Documents

Norsk Tollblad nr 06-2015