Vårens vakreste eventyr i Bergen, Vårens vakreste eventyr i Bergen, Vårens vakreste eventyr i Bergen, Vårens vakreste eventyr i Bergen, Vårens vakreste eventyr i Bergen, s. 14-15s. 14-15s. 14-15s. 14-15s. 14-15

Spenning i hvert bilde,Spenning i hvert bilde,Spenning i hvert bilde,Spenning i hvert bilde,Spenning i hvert bilde, s. 4-5s. 4-5s. 4-5s. 4-5s. 4-5

Norsk TollbladNorsk TollbladNorsk TollbladNorsk TollbladNorsk Tollblad3/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund3/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund3/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund3/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund3/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

2

Red.anm.

Innhold Norsk Tollblad 3/05

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 6ganger årlig.

Redaksjonen avsluttet:30. mai 2005

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:07. september 2005eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

4-5

6-7

8

9

10

11-12

13

14-15

16

17

18-19

20-21

22

23

Nina

Gi ros!Ros får frem det beste i mottakeren. Det motivererog gir «ståpålyst». Men, de fleste i samfunnet blirikke rost som fortjent utenom i de store festtalene.Konkret ros er en mangelvare på de fleste arbeids-

plasser og i privatlivet. I vår etat synes jeg det er viktig å tenke at allevåre ulike arbeidsoppgaver er like viktige. Våre gjøremål er «kjede-sammensatt». Ankomst, forpassinger, godsregistrering, TVINN,masker, dokumentkontroller, fysiske kontroller, purringer, saksbehand-ling, innkreving, rapporter, beslag, informasjon, ledelse, osv, osv...Ulike ledd er like viktige, og tjenestemenn fortjener ros, uavhengig hvori kjeden man befinner seg. Ros ikke bare over de store sakene somhavner i media o.l., men også de små, som er usynlige for de fleste,men også vikitige. De kan like gjerne være løst på en veldig god måte,selv om de ikke gir den «synlige uttellingen».

Ikke glem det, gi kollegan din og andre ros når han eller hunfortjener det, ikke bare i festtalene!

Jeg ønsker alle bladets lesere en god ferie og sommer.

Spenning i hvert bilde

Master på DUP

Styrebygging

Nye Svinesund

”Viljen” en dokumentasjon på at stiftelsen MOTer mer enn en døgnflue

Edvard Halgunset, X-tollernsom kan kalle seg forfatter

En kollega i Tollvesenet

Vårens vakreste eventyr i Bergen, Tollercupen 2005

Trim til jobben

Litt av hvert

Kjære kollegaer...

Det var en gang et Tollvesen

Grundig arbeid har gitt bred pensjonsuttelling

Nye og bedre boliglånstilbud i RørosBanken

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Mellomoppgjøret

Våren er en utrolig hektisk tid for alle tillitsvalgte,både på lokalt og sentralt plan.Vi er i mål med mellomoppgjøret, og fikk et

resultat som må karakteriseres som greit: Ettlønnstrinn til alle + litt justeringer i bunn og toppenpå de ulike spenn og rammer. Som kjent gikkakademikerne til brudd, og meklingen ga detsamme resultat som YS, UHO og LO fikk, men medet lite forbehold: Staten setter ned en arbeidsgruppesammen med akademikerne som skal fremmeforslag til endringer i dagens lønnssystem - forakademikernes medlemmer. At vår arbeidsgivervelger en slik variant er ganske oppsiktvekkende.Jeg minner om at akademikerne organiserer kun ca15 % av de ansatte i staten, og YS, UHO og LO sieri en felles pressemelding at de på ingen måte vil laseg binde av hva denne arbeidsgruppen måttekomme frem til. Det ligger an til et utfordrendehovedoppgjør i 2006…

Lokalforeningene i målDet er en glede å kunne konstatere at samt-

lige lokalforeninger nå har gjort tilpasninger til NT’snye vedtekter, og at alle er i mål før fristen. Tilorientering er det nå full sammenslåing og enregional tollerforening i alle regioner, med unntak avregion Vest. Region Vest har valgt modellen medavdelinger, med ett felles regionsstyre. Dette viser atvi har laget vedtekter som gir nødvendig handlefrihet.Det blir nå et spennende arbeid ute i den enkeltenye storforening for å få disse til å virke optimalt.Utfordringen blir vel i første rekke å se muligheteneog ikke begrensningene i den nye organiseringen.NT sentralt vil følge opp med tilbud om styre-byggingskurs til samtlige nye styrer. Del en av etslikt kurs for sentralstyret, Sør-Norge og Øst-Norgetollerforeninger er allerede gjennomført, med godetilbakemeldinger. Stor takk til alle dere som harjobbet hardt under et visst tidspress med å komme imål til 1. juni – imponerende!

”Reddet til corner”Etter 4 1/2 år på forbundskontoret i

Schweigaardsgate, har jeg lært meg at ingen dag erlik, og at dagen sjelden blir slik som man forventer.

Det er vår!Det er vår!Det er vår!Det er vår!Det er vår!Et tegn i tiden er at det blir flere og flere saker somdukker opp som ”troll av eske”.

Viktige saker å ta tak i for forbundet kommerofte uten noe særlig forvarsel og gjør at man måkaste seg rundt for å løse oppgavene. Ett eksempelkan være dokument 8 forslaget fra 3 Frp-represen-tanter om såkalt snudd avregning av merverdi-avgiften. Her gikk det fort i svingene, og det var viktigå få gitt Stortingets Finanskomité innspill i rett tid.Saken ble etter mitt synspunkt ”reddet til corner”,ved at Stortinget vedtar at dette bør utredes nær-mere før man eventuelt iverksetter. En slik storreform må selvsagt etter NTs mening utredes nøyefør man vet om det vil være fornuftig. Jeg vil hevde atting som ofte ser ut som en forenkling ved førsteøykast, viser seg ofte å ikke være det ved en nøyeregjennomgang.

Ros til YS og YS-StatDenne gangen vil jeg avslutningsvis benytte

anledningen til å følge opp noe av det redaktørenskriver i sitt hjørne denne gang. Nina setter somdere vil se fokus på det å gi hverandre ros. Jeg vilbenytte anledningen til å gi ros til alle de i YS ogYS-Stat som har jobbet knallhardt med mange storeutfordringer nærmest samtidig. Jeg tenker på storesaker som pensjonskommisjonens innstilling, ALLU,ny tjenestemansslov etc. Man har møtt på utalligehøringer, snakket med mange stortingsrepresentan-ter, jobbet nær sagt på alle fronter. Videre er dethyggelig å se at arbeidet også gir resultater.Pensjonsforliket gir håp om at reformen kan bli til åleve med!

Men: Det vil være viktig å følge opp arbeidetvidere. Det er mye som ikke går an å lese ut avforliket, og det er masse arbeid igjen med å snekredet nye systemet. Jeg er trygg på at YS/YS-S vilfortsette å gi snekkerne gode råd…

Da gjenstår det kun å ønske alle medlemmerog lesere av Norsk Tollblad en strålende sommer –uansett vær og hvor i verden dere måtte tilbringeårets sommerferie!

4

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Norsk Tollblad avla et besøk på Svinesund ibegynnelsen av mai. Leder for skanneren-heten, Torill Strand Larsen, tar meg med

på kontoret i en Moelvenbrakke.

– Hvordan har opplæringen vært tildenne jobben? begynner jeg.

– Først hadde vi kurs i strålevern medpåfølgende eksamen her hjemme i Norge. Etterpåreiste vi til Kina hvor skannerne er levert fra. Derfortsatte opplæringen på ”kinaengelsk” i hvordanskannerne er bygd opp og hvordan strålene lages.Praktisk billedtolkning og hvordan operere skan-neren ble vi undervist i klasserom. Det ble en kortinnføring, fortsetter hun. - Selve opplæringen startetda vi fikk skannerne hit til Svinesund. Teknisk støttefår vi fra Hartmann AS. Det er inngått en service-avtale med dem. De har ansatt en kinesisk teknikersom tidligere jobbet for leverandøren Nuctech.

Mr. Wang kommer også innom denne dagenfor å prate med Torill. Han blir forklart hvor nyekameraer på skanneren skal festes. Større del avområdet rundt skanneren skal festes til kameraet.– Et sikkerhetstiltak for å verne de som kan befinneseg i området rundt skanneren, opplyser en traveltopptatt Torill mellom telefonsamtalene.

– Resultater?– Ja, vi har oftere og oftere treff, det vil si vi

merker at ”øvelse gjør mester”. Vi mestrer mer ogmer. Et godt eksempel er et sigarettbeslag tidligere iår. Samme kjøretøy ble plukket ut til kontroll toganger med godt intervall mellom hver gang. Denførste gangen fant vi ingen ting mistenkelig medden, men andre gangen var det tilslag. 4000 sigaret-

ter var gjemt i en vanntank. Bildene fra første ogandre kontroll er identiske. Vi jobber nå også tetteremed de øvrige i kontrollen, de som jobber medunderretning og de i ekspedisjonen, enn det vigjorde tidligere, og det fungerer bra, forteller Torill. –Et eksempel på det, er et sigarettbeslag i mars.Ekspedisjonen initierte et kjøretøy til kontroll – tilkontrollen her på Svinesund, som igjen ba ombistand fra skannerseksjonen. Skanning medpåfølgende kontroll av boggihjul og reservehjulavslørte over 80 000 sigaretter.

– Hvordan blir dere møtt av de som blirtatt ut til kontroll?

– Så å si de aller fleste er positive, smiler hun.– For de som har rent mel i posen, er dette enormttidsbesparende. Norges Lastebileierforbund, sjåfører,privatpersoner, alle er positive! De fleste synes deter både spennende og interessant. Selvfølgeligstiller de spørsmål, men de blir beroliget med atverken mat i bobiler eller annen last blir skadet ellerradioaktivt av skanningen. De eneste vi har erfartsom har vært tvilsomme, er stort sett reisende fraØst Europa.

Du kan også få med deg at vi har hatt myebesøk her for å se på skannerne. Presse, andrelands tollvesen, Lionsklubber, lag, foreninger, pen-sjonerte tollere med flere har vært her for å sehvordan skanneren fungerer i drift, forteller Torill.

– Både Danmark, Finland og Irland har inngåttavtale med den samme leverandøren i Kina, som detNorge har. Disse landene har hatt representanter herfor å se på skannerne i drift og høre om våre erfarin-

Landets første skannerenhet erfarer daglig at ”øvelse gjør mester”.De opplever hvert bilde som ruller frem på skjermen som en ny ut-fordring. Det de ”ikke så” i begynnelsen, er opplagt i dag. Tollvese-nets nyeste kontrollverktøy har vært en suksess fra dag en.

Spenning i hvert bildeSpenning i hvert bildeSpenning i hvert bildeSpenning i hvert bildeSpenning i hvert bilde

5

ger. Finland har allerede en skanner i drift, mensIrland venter levering av sin første skanner nå tilhøsten.

– Skannerne er mobile, er dere ofte påreise?

– I løpet av et utsett på 6 uker, er hvert lag enuke på reise. Vi har vært i samtlige regioner medunntak av region nord. Dit skal vi snart, ivrer Torill.– Vi er ikke bare på planlagte kontroller i andreregioner. Vi reiser titt og ofte på stående fot til andreregioner, hvis de ber om bistand der og da.

– Det burde kanskje plasseres flere skan-nere rundt om i de ulike regioner?

– Ja, det er nok en ønsketenkning på sikt. Herkunne vi hatt en stasjonær skanner i tillegg til en

mobil, synes jeg. Der den største trafikken er, kunnedet med fordel vært en skanner tilgjengelig til enhver tid. Det er imidlertid veldig positivt at flere skalpå kurs i strålevern. Skannerenheten skal utvidesmed flere lag, slik at bruksfrekvensen på skannernevil øke. Uansett hvor vi er på reise møter vi kunpositive kolleger som også vil lære mer om det nyekontrollverktøyet. En god motivasjonsfaktor for oss!Beslag etter utplukk av objekt ved andre kontroll-steder, er motiverende for alle involverte tjeneste-menn.

– Men blir ikke selveste jobben litt ens-formig?

– Nei, så absolutt ikke, konstaterer lederen forskannerenheten. – Det er spenning i hvert bilde somkommer opp på skjermen. Samarbeidet kolleger imellom, utplukk av objekt, samtalene med de somkontrolleres og undersøkelse av kjøretøyene etter atvi har sett på bildet, oppsjekk og rapportskriving,gjør jobben allsidig. Vi ser både på skjermen og pålasten fysisk, likheten mellom bilde og objekt. Deter slik vi blir gode på å tyde bildene, forklarer Torill.

– Har det oppstått problemer underveissiden oppstart?

– Selveste røntgenmaskinen har fungertoptimalt hele veien, men karosseriet ruster raskt. Nåhar vi funnet et lakkeringsverksted her i Østfold somhar freshet opp lakken. De har gjort en såpass godjobb, at nå er faktisk Belgias skannere her fornylakkering.

– Og lokalitetene, er dere fornøyd med etavsperret område utenfor og kontorer i eiMoelvenbrakke?

– Husk, vi er en ”attpåklatt” her på Svinesund.Det har fungert helt greit, men ååååååh som vigleder oss til å flytte til nye Svinesund. Et stort ogmoderne kontor, også vil skannerne være plassertunder tak. Helt andre og bedre arbeidsforhold. Allepå Svinesund gleder seg til å flytte dit, ivrer hun. (Ogetter besøk innom nye Svinesund, forstår man godtat kolleger ser frem til flytting. Se side 9. red.anm)

Vi beveger oss fra Moelvenbrakka og ut påplassen for å skanne objekter. På dette skiftet erogså Geir Burum og Bjørn Gunnar Snopestad påjobb. Før vi går innenfor den avgrensede sonen, blirdet hektet ”en dings” til jakkeslaget.

– Hva er dette? undrer jeg.– Det er persondosimeter, forklarer de. – Det

blir sendt til Statens Strålevern annen hver måned forkontroll. Det er for å se om tjenestemennene harblitt utsatt for mer stråling enn akseptabelt, blir detforklart.

Geir og Bjørn Gunnar har allerede ”fyrt opp”skanneren, og vi skanner første objekt. Torill forkla-rer hvordan bildene tydes samtidig som hun snakkermed gutta ute. Alle faktiske data blir registrert, ogde bygger seg opp et eget skannerarkiv medreferansebilder. – Dette er så spennende, illustrererTorill. Samtidig blir Bjørn Gunnar kalt opp. Deutveksler synspunkter om bildets innhold, og de erenige.

– Har det vært noen humoristiske hendel-ser siden dere startet opp?

– Gjett om, ler Torill. – Gutta hadde plukket uten semitrailer til kontroll. Jeg satt inne og skulleskanne. Geir visste at lasten var deklarert sompaller med vinflasker, men til meg sa han at det varnoe helt annet. Jeg trodde selvfølgelig at vi haddegjort ”det varpet”, men den gang ei. Humor er viktigpå arbeidsplassen, avrunder Torill.

6

– Hvilken utdannelse du har tatt, Tone?– Det er en mastergrad i offentlig administra-

sjon, en MPA, som står for Master of Public Admi-nistrasjon. Studiet er et samarbeidsprosjekt mellomHøgskolen i Nord Trøndelag, Høgskolen i SørTrøndelag og handelshøjskolen i København. Densom har lyst til å lese mer om studiet, kan gå inn påwww.hist.no.

– Kan jeg spørre hvorfor du har gjortdette?

– Det var ikke mulig å la være! Etter at jeg fikkomstasjonering fra Oslo til Trondheim i 1991,skjønte jeg at det ville bli nødvendig med annenkompetanse enn Tollskolen for å kunne få spen-nende utfordringer. Jeg satte i gang, og målet var ående opp med hovedfag/mastergrad. Tollvesenetoppmuntrer jo også ansatte til kompetanseutviklingog- heving. Jeg har hele veien valgt fag som jeghadde lyst til å lære mer om, og etter cand.mag.nivåmed fagkombinasjonen mediekunnskap, ledelse/organisasjonsfag virket MPA-studiet spennende.Dette masterstudiet er spesielt innrettet mot offent-lig sektor og ansatte der. Offentlig sektor og offentligadministrasjon er et utfordrende og krevende om-råde. Studiet er både relevant for den jobben jeg harpå infosenteret i tollregion Midt-Norge, og også forfremtidige stillinger i Tollvesenet eller andre offentligeetater. Studiet har også et sterkt fokus på interna-sjonalisering. På sommerskole i Krakow i 2004, traffvi MPA-studenter fra en rekke andre land, bl.a. Sør-Afrika, Danmark, Nepal, England og Tyskland.

– Hva skrev du om?– Selv om jeg har tatt studiene på eget initiativ,

har det vært viktig og lærerikt for meg å knyttedette opp mot min egen organisasjon. Allerede dajeg begynte på MPA-studiet hadde jeg tenkt at DUPpå en eller annen måte ville være et aktuelt tema foravhandlingen. Jeg var tidlig i kontakt med Toll-direktøren, og har møtt velvilje hele veien. Allestudentene ble sterkt oppfordret til å skrive avhand-lingen i par. Jeg skrev avhandling sammen med enmedstudent som er lærer. Avhandlingen er enbeskrivende studie av hvordan tolletatens

Master på DUPMaster på DUPMaster på DUPMaster på DUPMaster på DUPKollega Tone Tryggvason her i Trondheim kom nettopp hjem fraKøbenhavn med en mastergrad i offentlig administrasjon. Vi kolle-gaer som sitter rundt er både litt nysgjerrige på hva oppgavenhandler om, og samtidig stolte over hva Tone har oppnådd. Visyns det var verdt noen linjer i bladet.Tekst og foto: Marit Ulla Lund

organisasjonsidentitet kan ha påvirket regionaliser-ingen.

– Hvordan har du jobbet med oppgaven,og hvilket tidsperspektiv har du hatt?

– Studiet har vart i ca. 2,5 år, og jeg har tattdet ved siden av full jobb. Denne masteren gir tilsammen 120 studiepoeng. Jeg har store barn nå, såjeg kan stort sett disponere tida slik jeg ønsker.Hundene har mannen min tatt seg av….

Jeg har nok ikke lest riktig så mye som jegburde, men dette er en balansegang mellom flerebehov. Jeg har prøvd å skjerme helgene, og har stortsett brukt ukedagene til lesing. I eksamensperiodergår det mer tid enn ellers, men dette går greit nårman har gode samarbeidspartnere. Takk og blom-ster til de hjemme!

– Fulltidsstudium sammen med full jobb,det må da ha vært arbeidsomt?

– Det har vært mye teorilesning og en rekkeskriftlige innleveringer i enkeltfag. Jeg syns det varlett å lese pensumlitteratur, fordi det var interessantog relevant stoff. Forelesningene har vært holdt påukessamlinger i Trondheim /Steinkjer eller i utlandet.Det var ca. 30 studenter på mitt kull, stort settvoksne, yrkesaktive folk fra både stat, fylke ogkommune. Den norske delen av studiet omfatter 4skriftlige eksamener (organisasjon/ledelse, strategi,statsvitenskap og økonomi) og 1 både skriftlig ogmuntlig (samfunnsvitenskapelig metode).

Dansk del av masteravhandlingenDen danske delen er skriving av selve master-

avhandlingen og muntlig forsvar av den. Hele kulletmøtte opp ved Handelshøjskolen i København (CBS)for å bli eksaminert av folk fra CBS og veilederne.Det var ganske artig da den danske professoreneksaminerte om det norske Tollvesenet. Avhandlin-gen ble godt mottatt, og jeg håper den kan være etbidrag til Tollvesenet også. Etter vel overstått eksa-men var det høytidelig dimisjon med taler og utde-ling av diplom og nummerert MPA-nål. Senere påkvelden var det fest.

7

– Vi har jo levd i og med DUP ei stund,men hvordan har du innhentet stoff til oppga-ven?

– For å kunne gjennomføre undersøkelsen, harvi intervjuet 5 personer, gjennomgått en del DUP-dokumenter, og supplert med min erfaring fra DUP.Vi har brukt institusjonell teori til å analysere ogkunne gi en beskrivelse av endringsprosessen.Dette har gitt meg et nytt og bredere bilde av pro-sessen.

– Hva er essensen i oppgaven?– Klassisk institusjonell teori handler om at

organisasjoner overtar verdier og handlingsregler fraomgivelsene og at personer i organisasjoner pregesav denne. Dette gir tolletaten en sterk identitet somman må ta hensyn til ved endringsprosesser, fordiden altså påvirker det man ønsker å oppnå. Vårefunn kan tyde på at Tollvesenets organisasjons-identitet har påvirket endringen (regionaliseringen).Fordi Tollvesenet har en slik sterk identitet, harprosessen ikke gitt dramatiske endringer i etats-strukturen, selv om den har føltes svært dramatiskfor berørte tjenestemenn. Videre har vi beskrevet enprosess som har trekk fra både, verktøy-, symbol-og identitesforvaltningsperspektiv. Det betyr atregionaliseringen både kan ha vært igangsatt som etverktøy for å oppnå bedre effektivitet, som et symboloverfor andre (vi er også moderne..) og fordi Tollvese-nets identitet er utfordret på en eller annen måte.

– Dere fikk høyeste oppnåelige karakterpå oppgaven! Hva kan du kalle deg nå da?

– Tolloverinspektør, eller Master of PublicAdministration! smiler Tone og tilføyer til slutt;

I sammendraget av oppgaven står det atDUP er en inkrementell (”med korte skritt” i motset-ning til dramatisk kjempeendring) prosess der vårefunn kan tyde på at Tollvesenets organisasjons-identitet har påvirket endringen (regionaliseringen).I avhandlingen beskrives og analyseres dette vedhjelp av institusjonell teori. Klassisk institusjonellteori handler om at organisasjoner overtar verdier oghandlingsregler fra omgivelsene og at personer iorganisasjoner preges av denne. Dette gir tolletatenen sterk identitet som man må ta hensyn til vedendringsprosesser fordi den altså påvirker det manønsker å oppnå.

Tone Tryggvason

8

Samlingen var viktig for å bli bedre kjent innadi det nyetablerte styret, og se hvordan vi, tiltross for kulturelle og geografiske forskjeller,

skal kunne fungere som et godt styre. De obligato-riske styremøtene gir lite rom for å bli kjent medhverandre som mennesker i samspill, da behand-ling av konkrete saker tar den avsatte tiden. Underdette kurset opplevde medlemmene av styret at vible bedre kjent med hverandre. Vi fikk satt fokus påhvordan vi skal samarbeide for fremtiden, samthvordan vi på best mulig måte kan ivareta medlem-menes interesser og de oppgavene som styret skalløse. Samtidig ble vi også mer bevisst på hvilkeroller vi har, spesielt i forhold til ledelse og samspillinnad i styret. Kurset var konkret i form av mangeoppgaveløsninger, samt at kurset gav oss et verk-tøy, en handlingsduk, som gjør oss bevisst på våreprioriteringer og hvilke tiltak som må iverksettes forå nå målene. Det at vi fikk dette verktøyet, medførerat vi har tro på at det vi lærte om styrebyggingfaktisk vil bli praktisert og ikke ender som glemtteori. Oppsummert var dette et svært lærerikt kursog et bra initiativ fra forbundets side, med en perfekttiming.

Erik-Bredo SchelbredSør-Norge Tollerforening

Foto: Nina Johansen Bullock

StyrebyggingStyrebyggingStyrebyggingStyrebyggingStyrebyggingI mai ble det avholdt kurs istyrebygging for Sentralstyret,styret i Sør-Norge tollerforeningog styret i Øst-Norge toller-forening. Planlegging, kommu-nikasjon, gjennomføring avoppgaver og overraskelser erstikkord som kan nevnes. Kur-set ble en suksess. Under opp-summerer en deltaker.

9

Nye SvinesundNye SvinesundNye SvinesundNye SvinesundNye SvinesundNorsk Tollblad var med på omvisning i begynnelsen av mai på nyeSvinesund. En drøm av lokaliteter og arbeidsverktøy er på plass.Imponerende! Ikke overraskende gleder tjenestemennene seg til åta i bruk alt dette!Foto: Nina Johansen Bullock

10

Det er over 10 år siden tollin-spektør og skøyteløper Atle Vår-vik fikk ideen til MOT. Det startetmed hans enorme vilje og mottil å gjøre noe for å hjelpe andremennesker. Boka ”Viljen” er førti pennen av Erik Hoftun og Ed-vard Halgunset. Boka er en hyl-lest til toppidrettsutøvere ogartister som har ønsket å ta etsamfunnsansvar gjennom å bliMOT-ambassadører. Boka fortel-ler MOTs historie (som også eren del av Tollvesenets historie)ispedd flotte bilder avambassadørene og dikt skrevetav Edvard Halgunset.

Av: Nina Johansen Bullock

Det begynte med ideen til en kalender. Noenfå idealister startet opp i det små og fikk i1995 den første kalenderen klar med bilder

av toppidrettsutøvere som sa ”nei til narkotika”.Vårvik fikk arbeidsgiver, Toll- og avgiftsdirektoratetved Vidar Vestreng sin forståelse for mulighetenesom lå i det gryende prosjektet. Vestreng fikk andrei Toll- og avgiftsdirektoratet med på tanken omholdningsskapende arbeid. Vårvik fikk derfor lov til åanvende mye av sin arbeidstid på MOT-prosjektet.Dermed fikk Vårvik med blant annet Johann OlavKoss og Vidar Vestreng sin drahjelp satt ideer ut ilive.

”Viljen”I dag har MOT vokst til en organisasjon med

30 ansatte. MOT samarbeider med 90 av landetskommuner. I tillegg er det MOT- informatører, tollereog politi i hele landet, som på frivillig basis driveroppsøkende virksomhet på skoler og andre arrange-ment hvor ungdommen er. ”Viljen” forteller historienog gir i innblikk i MOTs tanker og verdier. ”Dæm gjørsånn at folk bli snill mot karainder”, uttalte Daniel,sønn til forfatter Hoftun, om MOT. Ideer, gjennomfø-ring, fra tanke til handling, er nedfelt i ”Viljen”.Historien forteller blant annet om; kalender-

prosjektene som har fått støtte av Norges idrettsfor-bund, Norges Olympiske Komite og Toll- og avgifts-direktoratet, ambassadørene, erfaring ved å hospite-ring hos politiets URO-patrulje, VM på ski i 1997som en samarbeidspartner og visuell profilbygger,møter i ulike departementer som får det politiskeNorge med på å støtte MOT, medieomtaler ogdeltakelse i TV-overføringer, stands på Norway cup,tollere som tar dugnadsarbeide for at MOT kunneflytte inn i gratis lokale på tollbua i Trondheim, MOT-logoer på drakter til alle i tippeligaen, skolebesøk-video, skolering av informatører, MOT- budskap medJohann Olav Koss på 15 millioner melkekartonger,skoledagbøker, brosjyrer og andre effekter medMOT- logo, MOT- pedagogikk inn i Olympic aid,diplomoppgave om MOT, intervjuer av ambassadører,verdien på MOTs profilering og frivillig arbeidsinnsatser satt til ca. 290 millioner kroner til sammen, diktskrevet av Edvard Halgunset (MOTs poet) osv, osv,osv. Dette er bare en liten del av hva som er MOTshistorie. Historien er et bevis på at MOT er mer ennen døgnflue, den er enestående og unik. Bildene i”Viljen” er tatt av Lasse Berre og Ludvig Killingberg.

”Viljen”- en dokumentasjon på at stiftelsen”Viljen”- en dokumentasjon på at stiftelsen”Viljen”- en dokumentasjon på at stiftelsen”Viljen”- en dokumentasjon på at stiftelsen”Viljen”- en dokumentasjon på at stiftelsenMOT er mer enn en døgnflueMOT er mer enn en døgnflueMOT er mer enn en døgnflueMOT er mer enn en døgnflueMOT er mer enn en døgnflue

Vil du lese ”Viljen”, kan bokakjøpes ved å sende en epost tiledvard@mot.no eller ringe MOTpå telefonnummer 73829960.

Boka koster kr 100,- pluss fraktfor ansatte i Tollvesenet.

Mer informasjon om MOT finnerdu på www.mot.no.

11

Norsk Tollblad stilte Edvard 12 spørsmål, ogher kan du lese svarene. I tillegg hilser hantil alle tidligere kollger i hele landet.

– Hvordan fikk dere ideen til å skriveboka?

– Hehe…litt vanskelig å svare på egentlig. Detbobler stadig ideer rundt på huset her. Det var velegentlig noe som bare måtte gjøres – det var kun ettidsspørsmål. Men jeg grep jo sjansen da anlednin-gen var der, og er glad for det.

– Hvordan jobbet dere med oppbyggin-gen av den? Tidsperspektiv?

– Fotografene våre har levert alle de brabildene. Veldig mye av jobben med oppbygginga avboka ble gjort av Finn Olderøien på ScanPartner.Finn er vanvittig flink med slike ting. Erik er selvsagtogså flink i det oppbyggende spillet, men selv vimidtstoppere har faktisk våre begrensninger. AtleVårvik var god å ha, han er jo historien til MOT.Tidsmessig? Hehe… Erik gjorde jobben sin godt,kjapt og strukturert. Jeg klarte å drøye min del til detble naturlig å feire 10-årsjubileum for at ideen tilMOT oppsto.

– Fortell om inspirasjonen du hentet tildine dikt som er gjengitt i boka?

– Jeg arbeider med MOT-kalenderen, og ermed fotografene rundt når de tar bilder til kalende-ren. Det dukker opp noen ideer allerede da. Men jeghar jo fått god drahjelp av blant andre ThorbjørnYggeseth, til å skrive om Anette Sagen. Vanligvis erdet bare å skrive, så detter det på plass mer ellermindre av seg sjøl. ”Skogvoktar´n” derimot, som jegskrev som en hyllest til Nils Arne Eggen, tok langtid. Omtrent like lang tid som det tar for Rosenborgå sikre seg et nytt seriemesterskap. Men så er jegutrolig godt fornøyd med resultatet også.

– Hvilken ballast har du med deg frajobben i Tollvesenet og som tillitsvalgt som harkommet til nytte i din jobb i MOT og underutarbeidelsen av ”Viljen”.

– Jeg har fått lov til å være litt ”frilanser” iTollvesenet, bruke den kreative sida av meg sjøl.

Edvard Halgunset,Edvard Halgunset,Edvard Halgunset,Edvard Halgunset,Edvard Halgunset,X-toller`n som kan kalle seg forfatterX-toller`n som kan kalle seg forfatterX-toller`n som kan kalle seg forfatterX-toller`n som kan kalle seg forfatterX-toller`n som kan kalle seg forfatter

Edvard er tidligere kollega og leder av Trøndelag Møre toller-forening. I dag jobber han for MOT og kan smykke seg med tittelen”forfatter” av boken ”Viljen”. – Mange har bidratt til boken. Selvkan jeg sitte tilbakelent i sofae´n sammen med Erik (Hoftun-RBK)og kan kalle meg forfatter. Verden er blodig urettferdig, og akkuratnå føles det veldig behagelig, innleder Edvard.

Den har jeg hatt god bruk for senere. Jeg har hattmye kontakt med mennesker både i Tollvesenet og iMOT. Jeg har lært meg at mennesker er forskjellige,og at du finner noe positivt med alle hvis du sjølønsker det. Jeg har lært meg å utnytte det at folkhar forskjellige meninger, se at det sannsynligvisskaper et bedre resultat hvis vi sjøl ønsker å utnyttedet. Jeg har lært meg at disse meningene skalfremmes før toget går, og ikke etter. Og så er detNorsk Tollerforbunds fortjeneste at jeg tør å stå iforsamlinger og snakke. Jeg har kjent klumpen imagen mange ganger på tillitsmannskurs. Til sluttforsvant den helt. Jeg har utrolig mye å takke bådeTollvesenet og Norsk Tollerforbund for.

– Hva mener du om din tidligerearbeidsgivers arbeid med å skape holdninger?

– Hvis du med ”din tidligere arbeidsgiver”tenker på Tollvesenet generelt, så vil jeg tro detvarierer veldig fra sted til sted. Vi er jo alle mennes-ker med forskjellige prioriteringer, atferd og tenke-sett. Men både Toll- og avgiftsdirektoratet og detsom da het Trondheim distriktstollsted var i hvert fallsvært sentrale i oppstarten av MOT. Og jeg følerogså at jeg har møtt velvilje senere.

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

forts. neste side

12

Jeg har også møtt mange positive mennesker iTollvesenet - fra Polmak og omegn, og fra resten

av landet, så mye må være gjort riktig.– I boka står det at MOT skal jobbe for å

promotere Tollvesenets tipstelefon. Hva gjøres iså henseende?

– Det stemmer, da har du lest din bibel.Hehe… Det er også en del av historien til MOT. Vihar ikke lenger noe formelt samarbeid med Toll- ogavgiftsdirektoratet. Tidligere støttet de MOT økono-misk, mot at vi hadde reklame for tipstelefonen blantannet på MOTs årskalender.

– Har du ideer om hvordan Tollvesenetselv kan gjøre en god jobb for å promotereegen tipstelefon?

– Jeg har enda ei t-skjorte som jeg bruker,med nummeret på. MOT benytter seg av dereklamefrie dagene på TV2 og TVNorge, til å gjøreMOT-logoen enda mer kjent. Jeg tror i hvert fall deter utrolig mange mennesker der ute som kan tenkeseg å støtte en slik sak som tipstelefonen er.

– Kan du beskrive din MOT-drøm som bletil virkelighet?

– Da jeg begynte i MOT hadde jeg en drøm omat kapteinene på Rosenborg, Lillestrøm, Bodø/Glimtog de øvrige eliteserielaga i fotball skulle spille medet kapteinsbind som det sto MOT på. Jeg deltedrømmen min med Erik Hoftun, og kort tid etterpåbar han som førstemann kapteinsbindet da Rosen-borg slo Bryne 9-0 på Lerkendal og tok et nyttseriemesterskap. Lars Gaute Bø spilte med MOT-bindet samme høst i cupfinalen, i sin siste opptre-den for Viking. Jeg føler nesten at jeg er litt med iseriekamper og cupfinaler nå.

– Hva gir deg mest i din nye jobb? Og, hvaer den store forskjellen på å jobbe for MOT og iTollvesenet?

– Den største forskjellen er nok tida det tar fraen person får en idè og til den kan settes ut i livet,som for eksempel det med kapteinsbindet. I dennesammenhengen kan vi nok si at et kvarter i MOTtilsvarer ett år i offentlig sektor. Det er litt mindreskjemaer her, men vi har noen. Og vi har faktisk etstempel også! Det ble kjøpt for noen år siden, menjeg vet ikke hvor det er og har aldri brukt det. Detsom gir meg mest er det å få jobbe med mennesker,spesielt å få treffe ungdom. Inntrykket vi kan få avungdom gjennom media kræsjer totalt med denopplevelsen jeg får gjennom jobben min i MOT. Jeger ansvarlig for Ungdom med MOT, og er utrolig stoltav ungdommene!

– Mange vil kanskje påstå at det varmodig å forlate din jobb i Tollvesenet og be-gynne å jobbe for en organisasjon som MOT.Etter 15 år i Tollvesenet, hva fikk deg til åforlate tollrevisorjobben ved Trondheimdistriktstollsted og begynne i MOT?

– MOT søkte etter nye folk. Jeg visste en delom MOT, og likte måten de jobba med ungdommerpå. Følte at dette var den muligheten jeg hadde til å

jobbe i MOT. Timinga var veldig god. MOT var ivekst, og Atle Vårvik har vært veldig flink til å finne uthva som har vært godføttene mine, og at det ga bestresultater når jeg fikk jobbe med det jeg var god på.Så jobben min i MOT har vært i stadig endring. Nådriver jeg bare med ting jeg stortrives med. Det er etutrolig privilegium. Jeg vil ikke kalle det modig. Jegfikk to år med sikkerhetsnett før jeg måtte be-stemme meg.

– Har du fortsatt mye kontakt med tidligerekolleger?

– Da jeg slutta i Tollvesenet fikk jeg drakt nr. 6i gave fra bedriftsidrettslaget i Trondheim, mednavnet mitt på. Så jeg prøver å betale tilbake med ådelta på Tollercupen. Jeg synes Tollercupen er enveldig viktig sosial faktor slik Tollvesenet er organi-sert. Jeg tror etaten trenger Tollercupen. Ellers haret par av mine tidligere kollegaer valgt å bli MOT-informatører. Og vi er en gjeng som har en konkur-ranse som følger eliteserien i fotball. Den basererseg på Drømmeligaen, som VG hadde for mange årsiden. Vi kaller det for Selskapsserien, og leker ossgjennom sommerhalvåret. Lek og humor er noe avdet viktigste vi har.

– Noe du savner fra Tollvesenet?– Jeg føler på ingen måte at jeg har kappa alle

bånd og brent alle broer. Jeg fikk jo til og med kommeinnom en tur på landsstyrekurs her i vinter. Nei, jegsavner ikke noe. Jeg likte meg godt i Tollvesenet. Jegliker meg godt i MOT. Jeg tror det handler om hele tida åse det positive i det du har. Plukke med seg det beste iting du opplever, og fokusere på det. Og hvis du ønsker åse til en retning, at du velger å se framover i stedet forbakover, avslutter Edvard.

-MOTs visjon:Skape varmere og tryggere oppvekstmiljø forbarn og ungdom.

MOTs grunntanke:Forebygge mobbing, vold og rusmisbruk,gjennom fokus på menneskets mot og livs-kvalitet. Dette kan oppnås gjennom MOTspedagogikk, patnerskapsavtaler, profilering, ogengasjerte formidlere, i et helhetlig og inspire-rende undervisningsopplegg for ungdom ogderes støttespillere i hele Norge.

MOTs kjerneverdier:- mot til å leve- mot til å bry seg- mot til å si nei

MOT vil:- ha ungdommer som er trygge til å stå foregne valg- ha miljø der egne valg og hverandresforskjellighet aksepteres- ha miljø der mennesker gjør hverandreverdifull og betydningsfulle

forts. fra forrige side

13

– Når jobber du? Hva er dine arbeidsoppgaver?– Mellom kl. 08.00 og kl.15.30 fem dager i uken. Mine arbeids-oppgaver har jeg innenfor fastsettelses- og virksomhetskontrollen.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Som for så mange andre, så var det tilfeldigheter som førte meginn i Tollvesenet. Det har jeg imidlertid aldri angret på. Alt i alt enfin arbeidsplass.

– Hva lærer du i jobben din?– Jeg lærer å jobbe selvstendig og å måtte stole på meg selv.

– Hva er det beste med jobben din?– Selvstendig jobbing virker utviklende. Det å måtte ta et stand-punkt i ofte vanskelige saker har jeg lært mye av i årene som hargått. Har et fritt og selvstendig miljø hvor vi i stor utstrekning”passer” på oss selv. Veldig bra.

– Hva liker du ikke med jobben din?– Statlig seniorpolitikk, hva er det? Dessuten liker jeg ikke at eta-ten etter min mening viser tendenser til å distansere seg fra bru-kernes ønsker og behov, men heller ser på snevre egeninteresser.I følge moderniseringsminister Meyer skal offentlige service etatermøte brukerne med åpenhet, interesse og vennlighet. Jeg synesikke at en gjør det ved å flytte tollsteder vekk fra der brukerne erog til steder der det aldri har bodd folk.

– Hva er din drømmejobb?– Tollvesenet på 60, 70 og 80 tallet, da etaten hadde, og sattepris på gode varebehandlere for deres faglige dyktighet og denjobben de gjorde.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– Få trynetilleggene ut av lønnsoppgjørene øyeblikkelig mens detenda finnes et kollegialt miljø å ta vare på.

– Hvor går feriene dine helst?– Om vinteren går turen gjerne til Blefjell for å gå på ski.Sommerne liker jeg å tilbringe på campingplassen i Siljan, ei lita,men flott bygd utenfor Skien. Sydenturer har aldri vært noe formeg. Norge er da flott så det rekker for de fleste. Dessuten er joTelemark et Norge i miniatyr. Alt hva Norge kan by på av naturkan det finnes maken til i Telemark.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Delt den med de jeg er mest glad i.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Gunn Lisbeth Nilsen, kollegaen som har holdt ut med meg imange år.

En kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i Tollvesenet

Navn: Cato Bogen

Alder: 58 år

Sivil status:Gift

Bosted:Sandefjord

Stilling:Tolloverinspektør

Tjenestested:Sandefjord tollsted

Fritidsinteresser:Korpsmusikk

Favorittmat/drikke:En godt tilberedt kjøttrettmed rødvin.

Cato Bogen

i- og utenfor arbeidstiden

– Statlig seniorpolitikk, hva er det?

Cato Bogen

”Jeg liker ikke at etaten ettermin mening viser tendenser tilå distansere seg frabrukernes ønsker og behov,men heller ser på snevreegeninteresser.

14

Vårens vakreste eventyr i BergenVårens vakreste eventyr i BergenVårens vakreste eventyr i BergenVårens vakreste eventyr i BergenVårens vakreste eventyr i BergenTollercupen 2005Tollercupen 2005Tollercupen 2005Tollercupen 2005Tollercupen 2005Tollercupen i Bergen gikk avstabelen 3. - 5. juni. Et vellykketarrangement som Norsk Toll-forbund oppsummerer med å si;«vel blåst» og «vel sparket»!Vi lar bildene tale for seg selv.

Foto: Arrangementskomiteen

15

16

Fra venstre: Gerd Eva Johnsen hengende påstanga til Vegar Lien. Gerd Eva med riktigpåkledd verneutstyr og Vegar med den godegamle helikopterplattformen på hodet. Heltbakerst sees Magnar Furu. Også hanpåkledd verneutstyr som forøvrig er donertav vår kjære kollega Anne Grethe Karlsenved Bodø tollsted.

Regiondirektør Nils Kristian Moe ønsker å slået slag for å få sine medarbeidere i bedreform (det trengs sikkert), og har i en e-mail gått

ut til samtlige ansatte i tollregion Midt-Norge med løfteom flotte premier til årets trimmere. Hva premiene gårut på, vites ikke. Vi kan vel bare drømme om ekstraferie, sydenturer osv. Det vi vet i skrivende stund, er atdet i alle fall er flotte premier.

Trim til jobb 100 dager?Sesongstart for årets trimme til jobben aksjon var

satt til 18. april og vil vare ut september. Dette vil si atmed unntak av feriedager og helligdager, vil de mestivrige kunne ha anledning til å få trimmet til jobb ca. 100dager. (Dette vil sikkert også kunne gi en del kilo iminus for de som trenger det).

Lykke til og husk hjelm!For at ikke alle skal få hjerteproblemer er premi-

ene som skal deles ut rangert i 2 nivåer. Nivå 1 er desom har greid over 50 dager og nivå 2 er de mellom 30og 50 dager. Det vil bli tatt hensyn til både antall dagerog kilometer. Ikke for å skryte, men det kan nevnes atundertegnede en sesong hadde 82 dager med trim tiljobben. Antall kilometer nevnes ikke. I år vil vinnerne blikåret av en jury som består av Nils K. Moe (har ca. 2mil pr. veg til jobben), Tone Tryggvason som har sammelengde (det blir spennende å se hvem av disse to somtrekker det lengste strået) og vårt sykkelfantom TerjeJohansen som gjerne tar et par mil før han sykler tiljobb på morgenen.

Jeg vil da bare få ønske samtlige innen vår regionlykke til og husk hjelm. Vi vil senere komme tilbake tilhvordan ”ståa” er.

Sverre Petersen

Trim til jobbenTrim til jobbenTrim til jobbenTrim til jobbenTrim til jobbenRegiondirektøren i tollregion Midt-Norge slår til!

17

Litt a

v hv

ert

Litt a

v hv

ert

Litt a

v hv

ert

Litt a

v hv

ert

Litt a

v hv

ert

Er du glad i å skrive, liker å formulere deg, ta bilder, kreativ, engasjert i det som skjerrundt deg, har lyst til å lære om layout, skrivemåter, god på korrektur, tar utfordrin-ger, m.m. Da vil vi at du skal kontakte oss. Sentralstyret i Norsk Tollerforbund

vurderer å ansette en ny redaksjonsmedarbeider i Norsk Tollblad som skal bistå i produk-sjon og annet arbeid knyttet til Norsk Tollblad. Du vil få opplæring og veiledning. Ta kon-takt hvis du er interessert, så kan vi i første runde ta en uformell prat. Send en e-post til(nina.johansen.bullock@toll.no) eller ring meg.

HilsenSentralstyret ved redaktør Nina

Norsk Tollblad ber deg ha fotoapparatet klart i sommer!

Vi utfordrer dere til å knipse sommerminner. Om det skjer hjemme, på jobben eller iferien, er det du som avgjør!

Send favoritt bildet/bildene til:Norsk TollbladPostboks 8122, dep,0032 Oslo

eller som vedlegg med e-post til: nina.johansen.bullock@toll.no, innen 08. september 05.

De beste bildene vil bli premiert med gaver påført Norsk Tollerforbunds logo. Vinnerbildenevil bli trykt i neste nummer av Norsk Tollblad.

FotokonkurranseFotokonkurranseFotokonkurranseFotokonkurranseFotokonkurranse

Redaksjonsmedarbeider etterlysesRedaksjonsmedarbeider etterlysesRedaksjonsmedarbeider etterlysesRedaksjonsmedarbeider etterlysesRedaksjonsmedarbeider etterlyses

Foto

: Øivind

Haug

A15008 T

4M 04.04

Som

YS-med

lem er d

etb

illigere

å fo

rsikre seg m

ot

det

uven

tede

.R

eiseforsikrin

g h

os o

ss ga

ran

terer deg

hjelp

24

timer i d

øg

net

– u

an

setth

vor d

u

er i verden

.

YS-med

lemm

er ha

r ford

el av å ku

nn

e kjøp

e vår reisefo

rsikring

til rimelig

ere pris.

Ha

r du

forsikrin

gen

på

pla

ss,vetd

u a

td

eti h

vertfall ikke er b

ekymrin

ger so

m g

jør

kofferten

så tun

g.

Øn

sker du

å vite m

er om

reiseforsikrin

g til m

edlem

spris,ta

kon

takt

med

YS M

ed

lem

sford

ele

r på

21 0

1 3

9 3

9.

18

UNJLC er en liten organisasjon som liggerunder WFP (verdens matvare program),UNJLC blir altså finansiert av WFP. Organi-

sasjonen er opprettet for å få alt innenfor logistikk tilå gå på ”skinner” i en kompleks nødsituasjon. Deskal være koordinatorer innenfor logistikk mellomandre FN organisasjoner og andre INGO og NGOer.For eksempel om noen har ekstra lagerplass, såmelder de fra om det. UNJLC sørger for at deninformasjonen kommer ut til andre hjelpeorganisa-sjoner, slik at andre kan dra nytte av plassen.

Utfordrende arbeidsoppgaverMin arbeidsoppgave var å lokalisere flaske-

halser og finne løsninger som kunne oppstå når detgjelder å få inn hjelpesendingene kjappest mulig fraflyene lander med sendingene til varene blir kjørt avgårde fra flyplassen/havnen. Samtidig skulle jegogså samle inn lister fra andre organisasjoner, hvilkevarer som de hadde i landet, hva som var i pipelinenog hva som var distribuert. Dette siste viste seg åvære nesten håpløst, da mange organisasjoner baredrev med brannslokking den første måneden. UNJLChadde allerede en tollekspert tilstede, men hanskulle dra hjem. Det var en brite med 17 års fartstid idet britiske Tollvesenet. Han overlot meg med etuferdig produkt av noe vi kan kalle toll- og importprosedyrer. Den inneholdt informasjon om hva somvar problem å få inn, hvilke papirer man trengte oghvor man skulle gå med papirene. I tillegg skulle dervære vedlegg med kontaktpersoner og forenklettollprosedyreskjema. Når jeg mottok papirene, såvar de ikke ferdige. Og mange misforståelser kom ikjølvannet av dette mellom meg og min sjef. Jegmåtte kvalitetssjekke alt min kollega hadde gjort ogkorrigere. Dette tok tid, da produktet var ferdig, bledet lagt ut på UNJLC sine Internett sider(www.unjlc.org) (Til sammen publiserte vi 3 versjonerav regelverket).

”Bombe” fra myndighetene Den 4. februar sprang bomben fra myndighe-

Kjære kollegaer...Kjære kollegaer...Kjære kollegaer...Kjære kollegaer...Kjære kollegaer...Vi våknet alle opp den 26. januar 2004 til noen forferdelige bilderog nyheter om at der hadde vært en kjempebølge i Asia.Tsunamien hadde gjort utrolige ødeleggelser på flere kontinent.De verst rammede områdene var Indonesia, Thailand og Sri Lanka.Jeg hadde selv indirekte familie som befant seg i Thailand, somhadde reddet seg unna med 2 småbarn, en under hver arm. Selvankom jeg Sri Lanka den 12. januar etter at jeg var sekondert tilUNJLC av Flyktninghjelpen.

tene, de hadde bestemt over natten at allelempinger av regelverk som var gitt etter tsunamienvar ikke lenger gjeldende, og dette med umiddelbarvirkning. Men noen varer var unntatt, og de kunnefortsatt innvilges tollfrihet. Varer med unntak varblant annet byggmateriale, barnemat og andre varersom kunne komme inn, men mot spesielle tillatel-ser. Helgen som fulgte var i frustrasjonens tegn. Altarbeid som var nedlagt kunne forkastes, og jegmåtte begynne på nytt. For å gi dere en forståelse,kan jeg gi et eksempel; telt hadde gått inn problem-fritt frem til den 4. februar. Men på grunn av organi-sering av sendinger, var der ikke hentet ut så mangeav de sendingene fra flyplassen. Etter den 4. februarviste det seg veldig vanskelig å få ut telt. Myndighe-tene var ikke fornøyd med kvaliteten. Noen var forsmå og andre ikke egnet for klimaet. Jeg tror ikkejeg snakker usant når jeg sier det tok 14 dager førneste forsendelse gikk ut av flyplassen. Da haddeFinansdepartementet funnet ut at telt kunne gå som”shelter material”. For meg som skulle ta meg avslike flaskehalser, var dette en utrolig tøff periode.Myndighetene fortsatte på dette viset frem til begyn-nelsen av mars. Den 5. mars kom den siste endrin-gen i importprosedyrene, og etter tidligere protestermot lite forutsigbarhet, var det her lagt inn at slikkom regelverket til å være frem til den 26. april 2005,som var datoen 4 mnd etter tsunamien inntraff. Ikkenok med at regelverket endret seg, men ministeriethvor hjelpeorganisasjonene skulle innhente denødvendige tillatelser, endret seg også.

Av Anna Lekvam, Tollregion Vest

Rekonstruksjon i gang i Paralyia

19

Tungrodd... og korrupsjonDisse endringene kom fra dag til dag. FN

hadde en avtale med GOSL (government of SriLanka) om at kontormateriell kunne de få innføretoll- og avgiftsfritt mot at de fylte ut et ”Certificate ofclearance” i 3 eksemplarer, men en dag måtte desende søknad til Ministry of Finance and Planning,dette da der var ”tsunami” på papirene. Det å gå å”lufte papirene” litt frem og tilbake er jo for så vidt etkjent fenomen også i Norge, men problemet dernede var at du sjelden rakk mer enn ett departementpr dag. Tollvesenet på Sri Lanka fulgte for så vidtbare ordre fra finans. De hadde innført et fortollings-system som minner om TVINN, men som heterAyscuda, og er laget av UNCTAD for bruk i land somikke har våre ressurser. De bruker de varenummersom er like våre HS-nummer. Tollvesenet på SriLanka fikk jeg etter hvert vite var riktig så korrupt.Det var først etter at jeg ble venninne med en damesom drev sitt eget lille spedisjonsfirma. En toll-deklarasjon kostet 100 rupies (1$) å få ekspedert,og pengene måtte diskrét legges mellom papirene.En kontainer kostet 1000 rupies, da fikk du vanlig”rask” ekspedering. Ville du ha den raskere, måtteman ut med mer. Arbeidsdagene var også det vi kankalle ”korte”. Tjenestemennene kom kanskje ikke påjobb før 10-11, og klokken 1230 var det lunch, ogden varte som regel en time eller to. Så stengteekspedisjonen klokken 1630. For å sette ”smørin-gen” i perspektiv, kan man fø en familie på Sri Lankapå 700-1000 rupies i uka. Våre sjåfører i UNJLC fikk10.000 rupies i måneden. En teplukker i NuwaraEliya distriktet tjente ca 225 rupies dagen. De somjobbet i Tollvesenet der nede var mektige og visste åbruke sin makt. Jeg hørte en historie om en somjobbet der som ønsket å få slutt på korrupsjonen.Han var for så vidt også en populær mann, men endag ble han bare myrdet.

Besøk i berørte områderNå har jeg nevnt lite om de berørte områdene.

Jeg var også der, men kun som turist, da mitt arbeidvar i Colombo. Jeg så mange teltleire, og jeg såogså toget som ble kastet av skinnene som resul-terte i døden for mange mennesker. Å bo i teltleirunder regntiden er ikke noe stas. Jeg kjørte hjem(bildet) fra en fridag som jeg hadde tilbrakt nede i etsurfeparadis som heter Hikkeduwa. Der var det storeødeleggelser. Kun et solid bygget hotell var relativthelt. Det regnet, og når vi passerte teltleirene, såstod disse flotte menneskene som drukna katterblant ruiner som hadde vært deres hus omgitt av teltuten bunn. Nei, alle sammen her hjemme, vi hartrukket vinnerloddet når vi ble født her oppe påberget. Dette var bare et lite innblikk i hva jeg gjordepå Sri Lanka under mitt opphold som varte i 3 mnd.

Eget liv i et annet perspektivJeg har mange historier, men for å oppsum-

mere inntrykkene, så var Sri Lanka et fantastisk ogfrodig land. En skulle ikke tro at det var et land ikrig. Styringen av landet er veldig byråkratisk ogvanskelig (67 ministerier), men det kan ha sinegrunner da de har vært under kolonistyre inntil 1948.Vi hadde nok også strittet imot om noen kom ogville fortelle oss hva og hvordan vi skulle gjøre ting...Nordmenn ble forresten mottatt med blandedefølelser, for vi blir av mange sett på som tilhengereav de tamilske tigrene, i rollen som observatører. Jeger heldig som har fått oppleve dette, samtidig somjeg skulle ønske tsunamien aldri hadde skjedd.Tilslutt vil jeg tilføye at jeg har vært mye frustrert iNorge, men ingenting topper disse månedene. Detsetter mitt eget liv i et annet perspektiv og jeg priserdet gode liv jeg har.

To irske kollegaer og meg besøker stedet hvor et togmed mer enn 800 passasjerer ble tatt av bølgen. Togeter navngitt «Samudradevi,» eller «Queen of the Sea» .

Teplukkere i Horton plain distriktet

20

Det var en meget travel mandagmorgen i mars måned 2005 iekspedisjonen ved Drammentollsted. Volvo XC 70 ”CrossCountry” nr. 3 var nettopp blittfortollet med merverdiavgift,FK-avgift og engangsavgift, ogmuligheten til å erlegge årsav-gift for samtlige 3 biler lå åpen ien travel kasse. I vår ekspedi-sjon står så store ”Slå av mobil-telefon”- plakater, at selv ensvaksynt hadde tatt hintet.Tross dette kunne høres ”Fuge”i f-dur av Bach, strofer fra Mo-zarts ”Eine kleine Nachtmusik” ,samt livlig barnelatter fra di-verse mobiltelefoner. Vår ellershøflige anmodning om mobil-telefondisiplin var prellet avsom vann på gåsa, og kan ståsom et symbol på den vanvit-tige tid vi lever i....

Mannen jeg hjalp med matchende ”VolvoCross Country”, hadde først møtt opp iskranken uten noen tollpapirer i det hele

tatt. Etter min påminnelse hadde han gått ut i bilenog hentet tollpapirer, men ikke alle!! Han måtte utigjen og hente resten av papirene før vi kunnebegynne å arbeide med fortollingen. Gestalten somsto foran meg var like stresset som en avdelingssy-kepleier på et aldershjem med 10 ubesatte stillingerog luktet sterkt av Statoils løkpølse medchiliketchup og fransk sennep. Ingen tvil der i gårdenhvor hans frokost var fortært. Inger Espelid Hovikspersilledusk i egensmurt matpakke var like fjern formannen som en fredsløsning for Israels vestbredd.Etter at tollekspedisjonen var gjort ferdig og betalingi kassen var satt i gang, så klarte ikke mannensbankkort de utregnede avgiftene. Det formelig røyk

Det var en gang et TollvesenDet var en gang et TollvesenDet var en gang et TollvesenDet var en gang et TollvesenDet var en gang et Tollvesen

ut av vår betalingsterminal i kundens bestrebelser forå få det til, og hele forestillingen var nå blitt banal. Etdårlig skjult smil presset seg fram på mine lepper,og jeg satte meg godt tilbake på en litt slitt kontor-stol. Den tredje kunden hadde vært den foreløpigsiste i rekken. Jeg kunne unne meg en aldri så litentankeflukt fra denne episode anno 2005 og til detherrens år 1978 da jeg tro mine barnesko i Tollvese-net.

Tankeflukt tilbake til Tollvesenet i 1978Jeg begynte ved Oslo tollsted ultimo februar

1978, og min første tolleruniform ble prøvet i mai1978. Få dager etter ervervelsen av uniformen, såmåtte jeg paradere for en redusert morfar på 81 århjemme i Drammen. Mannen var en av de gamleslitere som hadde vært i arbeid siden han var 14 år,og nå ville han se sitt barnebarn i uniform. Han sattder stille en liten stund etter at paraderingen varover. Så rant en liten tåre på hans kinn og han utbrøttriumferende; ”Ja, ja gutten min, nå er du forsørgetfor resten av livet!”

Den gang i 1978 så var Helge Hamre undervis-ningsleder på Tollskolen og Jens Sterri Tolldirektør iNorge. I 1979 het hans assisterende direktør Halv-dan Bjørlo, og han var det nærmeste man kankomme den perfekte bestefarstype i full jobb. Dengangen opererte Tollvesenet med 4-års strategi-planer, og ordet ”statistikk” var et trivelig ord forbe-holdt avdelingssjefer.

Vår bilpark ved Drammen tollsted besto av 2stk Mazda 616 og 1 stk Mazda 929. En Mazda 616var forbeholdt ”staben”, det vil si distriktsledelsen, ogden bar preg av dette. I sidedørene var ikke en gangplasten tatt av, og kjøretøyet var nesten uberørt avmenneskehender. Mazda 929, var i imidlertid pregetav at clutchdrepere i nær forestående pensjonsalderhvor skostørrelse 46, hadde vært på ferde. Etter entur opp til Konnerud kunne man grille pølser påclutchen. I hverdagen så gjorde man jobben sin, ogstress, mas, samt evig krav om pengeinnsparendetiltak var langt fra virkeligheten. Dette på tross av atlandet Norge ikke hadde mange penger på bok ogvar i ferd med å bygge ut sine oljeinstallasjoner.

IT og datamaskin ukjente begrepVed distriktstollstedet var ordene IT og data-

maskin ukjente begrep som heller ikke i framtidenville bety noe. Videre var sjablonger som evaluering,NOD og DUP ikke eksistrerende ord i en tollers

21

hverdag. Tollvesenets tjenestemenn var den gang såsjelden i møte at det gikk an å treffe dem så vel itelefonen som i kjødelig form. Og i Toll- og avgiftsdi-rektoratet var det tjenestemenn som var spesialisterpå sine felt og kunne av oss ordinære synderefrekventeres og utspørres om avgiftsrundskrivenesgenerelle innhold. De sistnevnte var såpass lenge isine respektive avdelinger at man i hvert fall i ettidsintervall på 1 måned kunne regne med å påtreffegitte tjenestemann på samme avdeling som sist.

Den gang i 1978 så smurte vi matpakker før vigikk på jobben om morgenen. Jeg vet med sikkerheti dag at moderens høye smørbrød kunne fremkalleallmenn misunnelse hos gode kolleger! Den enesteradiokanal som ble lyttet på under frokostenhjemme, var NRKs riksdekkende kanal. Den gangså slapp vi å gjette på lyder som er verdtkr.100.000,- før vi gikk på jobben, og vi slapp å lyttetil gjentagende reklamesnutter på radio som erbanale og malplasserte.Dersom vi ble syke ogmåtte være borte frajobben, så ble vi informertom viktige begivenhetereller beskjeder av avde-lingssjefer eller kollegerved ankomst jobb. Det varikke slik den gang at 250uleste meldinger dukketopp på en hissig data-skjerm første arbeidsdag,mens kunden over diskenstadig så på klokka.Ganske ofte så fikk vibesøk fra direktoratet iOslo. Toppledelseninformerte om framtidigeplaner og hvilke mulighetersom lå i en trygg framtid iTollvesenet. Jeg kan nårsom helst erindre tolldirek-tør Jens Sterri sin vest-landsdialekt da han sa:”10 million, 20 million, 30million”, mens en god odørav mat seg ut i fra ”Dram-men Handelstands”kjøkken. Tolldirektørenstale ville bli belønnet mednydelige karbonade-smørbrød ikledd passendegarnityr.

Den gang var detstore statlige foretak som NSB og Televerket hvormange mennesker arbeidet i trygge jobber. Det varikke slik som en telenor- kamerat fortalte megforrige dagen; ”Du skjønner, Børre, at et ekstra kickfår jeg når jeg møter opp på jobben min om manda-gen og ser om jeg fortsatt har jobb i denne uken”.

Da man giftet seg i 1978, så gjorde man detfor evigheten, ikke for statistisk 5-7 år ut i framtiden.Hvis man reiste på buss eller trikk, så var man ikkeredd for å få en kniv i magen!

Tilbake til virkelighetenUff ja, den siste tanken var så fæl at den

brakte meg tilbake til virkeligheten anno 2005. Enlettere alterert kunde står foran meg ved skrankenog sier ivrig; ”Har en bil til fortolling. Vi rekker vel ålegge inn dataene på bilen og fortolle den før kl.1200, slik at jeg kan få registrert den i dag?”

Og ikke før er dette sagt, så ringer hansmobiltelefon en trøstesløs melodi.

Med tollerhilsen Børre B. i Drammen

Børre Berg på jobb i skranken

22

Stortingsflertallet lover en mer sosial profil påden nye ordningen. De som har hatt eninntekt mellom 120.000 og 235.000 i 40 år,

skal få høyere pensjon enn med dagens folketrygd.De som har hatt inntekt mellom 235.000 og 295.000i 40 år, skal ikke få lavere pensjon enn de ville fåttmed dagens system. Jobber de i 43 år, får dehøyere pensjon enn med dagens regler. Og det skalbli poeng for omsorgsarbeid på minst 4,5 G.

– YS har fått fullt gjennomslag for noe av detviktigste i den modellen vi har foreslått. Vårt poenghar vært at en ny ordning må stimulere arbeidslinja,fremme likestilling og være solidarisk innrettet.Dette oppnår vi nettopp med omsorgspoeng og øktpensjon for dem med lave og midlere inntekter, sierYS-leder Randi Bjørgen: – Min største skuffelse erat man har erstattet besteårsregelen med en allårs-regel. YS har foreslått en mellomløsning somdessverre ikke er fulgt opp. Heldigvis vil noe av denulempen, som særlig vil ramme kvinner, bli fangetopp nettopp av innføringen av omsorgspoeng ogbedre uttelling for ufrivillig deltid. YS er i store trekkfornøyd med profilen i forslaget, men håper det vilvære rom for forbedringer. Vi ser at inntekter overgjennomsnittet vil komme dårligere ut enn de ville ihenhold til vår modell, dette håper jeg lar seg justerenår den endelige ordningen skal utformes konkret.

Stortingsflertallet lover at alle ansatte skal fåobligatorisk tjenestepensjon fra 1. januar 2006. Detlegges også opp til tidligpensjonsordning for allearbeidstagere fra 62 år. Ordningen skal bygge påAFP-ordningen. Eventuelle endringer i denne kanførst skje etter forhandlinger med partene vedhovedtariffoppgjøret i 2006.

– Igjen konstaterer jeg gjennomslag for andreviktige elementer i YS’ forslag til ny pensjons-ordning. Det har vært et prioritert krav at det innføresen obligatorisk tjenestepensjon for de 5-600.000arbeidstakere i privat sektor som i dag kun har

Grundig arbeid har gitt bredGrundig arbeid har gitt bredGrundig arbeid har gitt bredGrundig arbeid har gitt bredGrundig arbeid har gitt bredpensjonsuttellingpensjonsuttellingpensjonsuttellingpensjonsuttellingpensjonsuttellingEt stortingsflertall bestående av regjeringspartiene, AP og SP komi går til enighet om en ny pensjonsordning. – Jeg er svært glad forat vi har fått et bredt flertall i denne saken. Det betyr at vi får etbærekraftig og forutsigbart system, og det fortjener arbeidsta-kerne. Jeg konstaterer også at det grundige arbeidet YS har gjort,har gitt solid uttelling på en rekke viktige områder, sier en godtfornøyd YS-leder Randi Bjørgen.

Pressemelding fra YS20.05.05

folketrygden. Det ser også ut til at de offentligetjenestepensjonsordningene er sikret, slår Bjørgenfast: – Jeg er også glad for at man er villig til årendyrke målet med tidligpensjonsordningen ved atden gjøres tilgjengelig for alle. Vårt poeng er at detskal være mulighet for verdig avgang fra arbeidslivetfor dem som har slitt i tunge og belastende jobber.Endelig er jeg tilfreds med at et så bredt flertallforstår at en eventuell endring i AFP-ordningen kunskal kunne skje i forhandlinger med partene.

YS-lederen viser også til gjennomslag forforslag som skal gjøre ordningen bærekraftig.

– Som et bidrag for å redusere kostnads-veksten i folketrygden på sikt har vi sagt at YS kanakseptere prinsippet om en lønns-og prisjustering avløpende pensjoner. På samme måte kan vi aksep-tere prinsippet med delingstall, som vil kunne kreveen noe lengre yrkesaktiv periode for å oppnå ”full”pensjon når levealderen øker. Også dette ser jegstortingsflertallet har sluttet seg til, avslutter Bjør-gen.

YS-leder Randi Bjørgen ogsjefsøkonom i YS, Bjørn Tore Stølen.

23

Av banksjef Arild Hagen, RørosBanken

Låneavtalen mellom Norsk Tollerforbund ogRørosBanken ble inngått så tidlig som i 1985.I praksis har det meste av lånene dreiet seg

om boliglån med god sikkerhet og til en rente meden viss rabatt i forhold til andre kunder iRørosBanken. I bankmarkedet har det i denneperioden stort sett vært små forskjeller i rente-betingelser fra bank til bank – innlånskostnaden(rente på innskudd) har jo også vært noenlunde lik ibåde store og små banker. Men som på så mangeandre områder – finansmarkedet har gjennomgått tildels dramatiske endringer i løpet av to tiår. Det vilføre for langt å gå inn på alle forhold, men kort kannevnes fusjoner, internasjonalisering, åpenhet oginnsyn, lovregler etc. Alt leder til skjerpet konkur-ranse. RørosBanken har bestemt seg for å delta idenne konkurranse – når det gjelder Tolleravtalenønsker vi kort og godt å kunne fortsette å være en avde beste leverandørene av bankprodukter. Noenganger må en tenke i nye baner – dette har nåresultert i et nytt boliglånsprodukt og i tillegg enforbedring av den gjeldende låneavtalen.

Etableringen av Terra Bolig Kreditt ASEtter hvert som bankene må hente en stadig

større del av kapitalen fra det såkalte pengemarke-det så har også prisbildet på lån til personmarkedetforandret seg – særlig har dette skjedd de siste to –tre årene. De aller største aktørene i finansmarke-det kan gjennom store volumer hente inn kapitalrimeligere enn de små og mellomstore bankene. Destore henter mye av sin kapital i det internasjonalemarkedet. Når vi samtidig har fått en betydelig størrekonkurranse om personkundene og særlig boliglåns-delen så har dette medført at det er blitt særdelesvanskelig for en mindre bank å følge opp pris-konkurransen på de godt sikrede boliglånene.RørosBanken besluttet derfor for en tid tilbake - og isamarbeid med de øvrige bankene i Terra-Gruppen –å etablere et felles spesialselskap for boligfinansie-ring; Terra Bolig Kreditt AS.

Terra Bolig Kreditt baserer sin virksomhet påen nylig vedtatt lov om ”særskilt sikrede obligasjo-ner” og er det første selskapet i sitt slag i Norge.Utlånsvirksomheten startet i februar i år.(RørosBanken var for øvrig den første banken somformidlet et boliglån gjennom Terra Bolig Kreditt!).All kredittbehandling foregår i den enkelte lokalbankog kunden skal i alle spørsmål forholde seg til singamle, daglige bankforbindelse. Det ytes vanligenedbetalingslån (annuitetslån eller serielån) og du

Nye og bedre boliglånstilbud i RørosBankenNye og bedre boliglånstilbud i RørosBankenNye og bedre boliglånstilbud i RørosBankenNye og bedre boliglånstilbud i RørosBankenNye og bedre boliglånstilbud i RørosBanken

kan få flytende rente eller fastrenteavtale etterønske. Kravene til sikkerhet og formaliteter erstrenge og ufravikelige og har sammenheng medden konsesjon som er gitt av Kredittilsynet fordenne type utlånsinstitusjoner. Det kan kun gis låninnenfor 60 % av boligens verdi (ikke borettslags-leiligheter) og det må foreligge takst som er av nyeredato. Lån i Terra Bolig Kreditt er ikke en ”kassekre-ditt” uten nedbetalingsavtale!

Ved at det kan oppnås billigere innlån (”fund-ing”) til Terra Bolig Kreditt enn det RørosBanken kanoppnå som en mindre aktør, så kan også boliglånettilbys til en særlig gunstig rente. For tiden er nomi-nell flytende rente 2,70 % når alle vilkår er oppfylt.RørosBanken har besluttet å sløyfe etablerings-gebyret (kr. 1.500) overfor Tollerforbundetsmedlemmer som et introduksjonstilbud i 2005!

Lån fra Terra Bolig Kreditt er blitt et nødvendigog verdifullt supplement til RørosBankens tradisjo-nelle låneprodukter. Låneavtalen med Norsk Toller-forbund videreføres selvsagt i samme gode ånd somtidligere og vil ikke være mindre interessant enn før.Lån innenfor Tolleravtalen vil bli behandlet likefleksibelt som hittil og vil ha like stor oppmerksom-het som alltid. Vilkårene i avtalen vil alltid avvike fra”ordinære” vilkår til medlemmenes fordel. Service ogfleksibilitet, god rådgivning og gjerne problemløsingnår det kreves, skal fortsatt være RørosBankensstyrke.

Lån i RørosBanken inntil 80 % av verdiUnder forhandlingene med Tollerforbundets

ledelse i mai ble vi enig om å la rimeligste lånerentei Tolleravtalen gjelde for lån inntil 80 % av boli-gens verdi - altså ikke begrenset til 60 % som hittil(gjelder lån direkte i RørosBanken og kan ogsåomfatte borettslagsleiligheter). Vi henstiller til alle åta kontakt med banken for å finne ut om dette eraktuelt. Da vil du også kunne drøfte alle detaljer omTerra Bolig Kreditt og eventuelt få tilsendt brosjyre-materiell.

B-bladReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo