1

Norsk voldgift i et internasjonalt perspektiv

Advokatene Kaare Andreas Shetelig og Ola Ø. NisjaIndustrijuristseminaret 2014

7. mars 2014

2

Temaer

1. Hva er voldgift?

2. Når velges voldgift?

3. Hvorfor velger man voldgift?

4. Oppnevnelse av voldgiftsretten

5. Saksbehandlingsregler

6. Overprøving av voldgiftsdommer

3

Hva er voldgift?

4

• Privat domstol‒ Metode for privat tvisteløsning som gir bindende

avgjørelser uten å involvere de alminnelige domstoler og hvor partene har stor frihet til å regulere prosessen

• Avtalefrihet‒ Voldgiftsklausul‒ Regelsett

• Avgjørelsen kan anerkjennes og fullbyrdes av de alminnelige domstoler

‒ Anerkjennelse‒ Fullbyrdelse

• New York konvensjonen• Tvangsfullbyrdelsesloven

Hva er voldgift?

5

1. Ad hoc‒ UNCITRAL Model Law on International Commercial

Arbitration ‒ Nærmere 70 land bygger på modelloven‒ Voldgiftsloven (2004)‒ (Ad hoc regelsett – UNCITRAL Arbitration Rules)

2. Institusjonalisert voldgift‒ Administrerer voldgiftsprosessen – eget sekretariat‒ Globalt ca. 1200 institusjoner‒ Mest kjente: ICC, AAA, LCIA‒ Lokale: SCC, OCC

To typer voldgift

6

Når velger man voldgift?

7

1. Individuelt fremforhandlede avtaler

2. Gjenbruk av tidligere avtaler

3. Standardavtaler

Når velger man voldgift?

8

• Ulike varianter: ‒ Modellklausuler (gjerne knyttet til et regelsett)‒ Klipp-og-lim varianten‒ Skreddersøm

• Vilkår:‒ New York konvensjonen krever "agreement in writing"‒ UNCITRAL sier "in writing if its content is recorded in any

form"‒ Voldgiftsloven oppstiller ikke formkrav

Voldgiftsklausulen – avtale om voldgift

9

• Innhold:‒ Sete for voldgiften‒ Sml. verneting og lovvalg‒ Antall dommere‒ Språk? Oversettelse av dokumenter?‒ Taushetsplikt? Konfidensialitet?

• Særlig om regelsett‒ ad hoc – voldgiftsloven‒ Institusjonell

• ICC Rules of arbitration• SCC Rules of arbitration

Voldgiftsklausul forts.

10

• BIT'er definerer rettighetene og forpliktelsene til utenlandske investorer

• Kapitaleksporterende land ønsker å beskytte eget næringslivs investeringer i utlandet

• Klausuler om tvisteløsning‒ Mellom investor og stat‒ Mellom avtalepartene

Voldgiftsklausuler i bilaterale investeringsavtaler (BIT)

11

• Norge har ikke inngått nye BIT'er siden midten av 1990-tallet‒ 2008: Modell for investeringsavtaler ‒ 2009: Regjeringen la ned arbeidet‒ Alternativ: Beskyttelse i forbindelse med

frihandelsavtaler med India, Ukraina, Kina og Russland• Norge har inngått BIT'er med:

Norge og BIT

• Chile• Estland• Indonesia• Kina• Latvia• Liatuen• Madagaskar• Peru

• Polen• Romania• Russland• Slovakia• Sri Lanka• Tsjekkia• Ungarn

12

Hvorfor velger man voldgift?

13

Fordeler og ulemper

• Endelig (slipper anke)• Håndhevbar• Mer kontroll på tid og sted samt valg

av dommer• Fleksibilitet• Konfidensialitet• Nøytralt sted

• Endelig (hvis feil avgjørelse)• Kostnader• Begrenset myndighet (vitneplikt,

bevistilgang)‒ Men bistand fra domstolene

• Begrensninger i forening av saker, flere krav i samme sak og flere parter

‒ Men ICC Rules Art. 7-10

Fordeler Ulemper

14

Professor Tore Sandviks undersøkelse - TfR 1979 s. 456

Begrunnelse Sandviks funnRask avgjørelse 1,57Teknisk, kommersiell etc. kunnskap 3,28Kostnader 4,21Juridisk kompetanse 4,64Konfidensialitet 4,64Fordel i internasjonale tvister 5,64

1= mest viktig, 6 = minst viktig

15

Samme undersøkelse 34 år senere

Begrunnelse Sandviks funn 2013 funnRask avgjørelse 1,57 3,31 (ned)Teknisk, kommersiell etc. kunnskap 3,28 3,31 (status quo)Kostnader 4,21 5,39 (ned)Juridisk kompetanse 4,64 1,77 (opp)Konfidensialitet 4,64 3,54 (opp)Fordel i internasjonale tvister 5,64 3,69 (opp)

1= mest viktig, 6 = minst viktig (FORELØPIG)

16

Oppnevning av voldgiftsretten

17

"Arbitrators are people to whom others entrust their wealth and welfare."

(William W. Park)

18

• Enedommer• Panel med tre dommere

‒ Partene blir enige om alle tre dommerne‒ Hver av partene velger en dommer hver. Deretter velger

de to dommerne rettens formann• I Norge:

‒ Advokatene har oversikt over hvem som kan brukes som dommer (tidl. erfaring, kollegers erfaring osv.)

• Internasjonalt:‒ Større miljø, flere miljøer

Valg av dommere

19

"The selection of arbitrator(s) is rightly said to be among the most important decisions to be made in the course of an international arbitration"(Jonathan Sutcliffe, 2007)

Valg av dommere

20

Intervju av dommere?

• Formelt utgangspunkt, IBA Guidelines on Conflicts of Interest in International Arbitration, Green List, 4.5 Contacts between the arbitrator and one of the parties:

"The arbitrator has had an initial contact with the appointing party or an affiliate of the appointing party (or the respective counsels) prior to appointment, if this contact is limited to the arbitrator's availability and qualifications to serve or the names of possible candidates for a chairperson and did not address the merits or procedural aspects of the dispute"

• Liten tradisjon for intervju av dommere• Er dette i endring?

21

2012 Internasjonal studie (Queen Mary/White & Case)

Deltakere

• 710 respondenter• 53 % privatpraktiserende• 26 % voldgiftsdommere• 10 % konsernadvokater• 11 % andre jurister• Common law and civil law

practitioners

22

• For å vurdere:‒ Kompetanse‒ Erfaring‒ Uavhengighet/nøytralitet‒ Innstilling‒ Praktisk (beramming mv.)‒ Syn på rettslige spørsmål

• For å oppnå:‒ En relasjon‒ Forståelse for klientens syn

• Voldgift blir aldri bedre enn kvaliteten på dommerne

Hvorfor intervju?

23

2012-studien: Hvilke spørsmål bør ikke stilles?

Particular legal topic, technical environment of industry

Potential nominations of chairman

Attitude to a particular procedure

Prior views on a particular legal issue

Constructionist or equity

Experience and knowledge on legal questions relevant to the case

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

• 9 % mener man kan spørre om alt

• 84 % mener man ikke bør spørre om kandiatens syn på rettslige spørsmål relevant for saken

• 64 % mener man ikke bør spørre kandidaten om hvordan han eller hun stiller seg til rimelighet som del av rettsanvendelsen

• 59 % er i mot å stille spørsmål om syn uttrykt i tidligere saker

24

• Hva slags bakgrunnssjekk gjøres?‒ Tidligere publikasjoner, praksis‒ Holdning til kolleger‒ Uavhengighet‒ Systematiske undesøkelser‒ Google-søk

• Tro på at personen har den rette kompetansen?• Venner eller personlige relasjoner?• Lister i advokatfirma?• Omdømme?

Begrunnet, tilfeldig eller relasjonsbasert oppnevnelse?

25

Saksbehandlingsregler

26

• Avtalefrihet• Voldgiftsloven gir visse deklaratoriske regler

‒ Men for eksempel lite om bevis• Regelsett for institusjonell voldgift

‒ Også her er det for eksempel lite om bevis, jf. fleksibilitet• Internasjonale retningslinjer:

‒ IBA Guidelines on Conflicts of Interests in International Arbitration‒ IBA Rules on the Taking of Evidence in International Arbitration

Kort om saksbehandlingsregler

27

• ICC International Court of Arbitration‒ Ligger i Paris‒ ICC Secretatiat‒ Siden 1923 administrert 19.000 voldgiftssaker‒ De senere år, ca 800 saker i året, sete i ca. 60 land

• ICC Rules of Arbitration‒ Revidert i 2012 (bl.a. forening av saker, kumulasjon)

• Fordeler og ulemper (bl.a.): Globalt og anerkjent Eget sekretariat, egen domstol (for kostnader mv.) Kostnader (følger stort sett sjablonger) Voldgiftsdom for gjennomsyn (kan også ha fordeler)

The International Chamber of Commerce – Arbitration

28

• Arbitration Institute of the SCC‒ Stockholm‒ Administrerer ca. 200 saker i året, ca. halvparten med

internasjonale parter‒ Anerkjent som nøytralt sted for øst-vest handelstvister

• SCC Rules of Arbitration‒ Revidert i 2010

The Stockholm Chamber of Commerce

29

• Arbitration Institute of the Finland Chamber of Commerce ‒ Nye regler i 2013

• Inspirert av endringene i ICC Rules (forening, kumulasjon mv.)

• Øke effektivitet, redusere kostnader• Øke den internasjonale profilen

‒ Omtrent 70 saker i året• Oslo Chamber of Commerce

‒ Nye regler i 2005‒ Omtrent 10 saker i året

Utvikling i andre regelsett

30

Overprøving av voldgiftsdommer

31

• Voldgiftsloven § 43 – ugyldighetssøksmål, for eksempel grunnet:

‒ Ugyldig voldgiftsavtale‒ Brudd på kontradiksjon‒ Dom utenfor domsmyndighet‒ Saksbehandlingsfeil

• Et ugyldighetssøksmål kan i prinsippet gå i tre instanser‒ Tingrett‒ Lagmannsrett‒ Høyesterett

• Får vi se flere slike søksmål i Norge i tiden fremover?

Kort om tilstanden i norsk rett

32

• Ordning i Sverige, jf. lag om skiljeförfarande 43 §:‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Svea Hovrätt (ankeinstans)‒ Ingen ankeadgang (med mindre Hovrätten samtykker)

• Ordning i Sveits, jf. Swiss Civil Procedure Code Art. 389‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Høyesterett‒ Én instans, full overprøving

• Østerrike med virkning fra 1. januar 2014, Austrian Code of Civil Procedure Sec. 615

‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Høyesterett (som i Sveits)• Tilsvarende i flere andre land (for eksempel Spania)• Er tiden inne for å gjøre noe i Norge?

Utvikling i andre lands rettssystemer

33

Kontaktinformasjon

Kaare Andreas SheteligTel. +47 22 82 75 78 Mobil +47 900 29 192kas@wr.no

Ola Ø. NisjaTel. +47 22 82 76 44Mobil +47 934 31 332oni@wr.no

www.wr.no

Ansvarsforhold: Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av enkelte regler i norsk rett. Den utgjør ikke  juridisk rådgivning, og ingen forretningsmessige beslutninger bør baseres på den.

34

Kontaktinformasjon

OSLOTel +47 22 82 75 00 Fax +47 22 82 75 01 oslo@wr.no

BERGENTel +47 55 21 52 00Fax +47 55 21 52 01 bergen@wr.no

KOBE Tel +81 78 272 1777Fax +81 78 272 1788kobe@wr.no

SHANGHAI Tel +86 21 6339 0101Fax +86 21 6339 0606shanghai@wr.no

LONDONTel +44 20 7367 0300Fax +44 20 7367 0301london@wr.no

SINGAPORETel +65 6438 4498Fax +65 6438 4496singapore@wr.no

www.wr.no

Ansvarsforhold: Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av enkelte regler i norsk rett og om internasjonal voldgift. Den utgjør ikke  juridisk rådgivning, og ingen forretningsmessige beslutninger bør baseres på den.

35