VA N N - 1 - 2 0 0 7 3 1

SammendragDenne artikkelen bygger på et fore-drag holdt under NORVAR-dagene iSandnes 4. september 2006, der detvar en enkel markering av atNORVAR var 20 år i 2006. Artikkelenbeskriver utviklingen innen norskvann- og avløpsvirksomhet på enrekke områder de siste 20 årene samtnoen av de utfordringer vi står overfori tiden fremover.

AbstractThis paragraph is based on a speechmade on the yearly meeting in theorganisation Norwegian Water andWastewater BA (NORVAR BA (inSandnes 4th. September 2006. Themeeting celebrated NORVARs 20year anniversary in 2006. The para-graph describes the development inthe water and wastewater sector in

Norway in the last 20 years (1986 to2006). It also brings to focus some ofthe challenges the sector will meet inthe nearest future.

InnledningNORVARs tilblivelse og utvikling erikke hovedtema for dette innlegget.Jeg vil derfor bare vise til jubileums-brosjyren som er skrevet av journalistHelge Hagen. Der er det gitt en syste-matisk dokumentasjon av utviklingenav NORVAR de siste 20 årene.Brosjyren kan leses på www.norvar.no > Om NORVAR BA. Bildetgjengitt som figur 1 er tatt i for-bindelse med stiftelsen av NORVAR,som skjedde på VEAS 29. april 1986.NORVAR har vært aktør i disse 20årene. Jeg vil i gjennomgåelsen ogsåkomme inn på noe av det NORVARhar gjort.

NORVAR 20 år. Utviklingen i VA-sektoren fra 1986 - 2006

Av Svein Erik Moen

Svein Erik Moen er sivilingeniør ansatt som spesialrådgiver i NORVAR BA

Den aktuelle perioden er ikke denmest spennende når det gjelderutviklingen av VA i Norge. Med denorganisasjonsstrukturen vi har på VA iNorge, er vi helt avhengig av statliginnsats og fokus for å få til viktigefremskritt. Staten var langt mer aktiv i10-årsperioden fra midt på 1970-tallettil midt på 1980-tallet enn de siste 20årene, spesielt innen avløpssektoren.På den måten var nok 10-årsperiodenfør 1986 mer interessant enn de siste20 årene. Men temaet for denneartikkelen er utviklingen de 20 åreneNORVAR har eksistert.

Bakgrunnen for opp-rettelsen av NORVARNTNFs utvalg for drift av renseanleggvar i funksjon fra 1976 - 1982.Forfatteren (da direktør i Hias) varformann i dette utvalget i heleperioden. Utvalget skrev i sin slutt-rapport:

”Hovedproblemet i VAR-sektoren erikke mangel på kunnskap, menmangel på systemer for å sprekunnskap til dem som har bruk for deni sitt daglige arbeid.”

3 2 VA N N - 1 - 2 0 0 7

Figur 1. Bilde tatt etter stiftelsen av NORVAR den 29. april 1986 på VEAS. Foran fra venstre: J. Wisløff, VEAS (F), S. E. Moen, HIAS (A), R. Bøe, I.V.A.R (A), I. T.Henriksen, RA-2/NRV (A), S. Mollatt, TAU (A).Bak fra venstre: G. Bjerløw, TAU (F), K.Johnsen, FOA (A), R. A. Halvorsen, FOA (F), P. Sagberg, VEAS (A), A. Fagerli, I.V.A.R(F), K. K. Storsveen, HIAS (F).

(F) - folkevalgt(A) - administrativ leder

Dette var tanken bak det initiativetsom ble tatt mot de interkommunaleselskapene i 1985.

I min fremstilling for kolleger imøte på Hias (november 1985) listetjeg opp følgende:

”Situasjonen i VAR-sektoren i Norge(1985):• Tekniske løsninger av svært varie-

rende standard• Mange små anlegg med manglende

kompetanse både på operatørnivå,men like mye på teknisk ledernivå

• Delvis ”dårlig rykte” og lav status• Stramme økonomiske rammer pga

kommunenes økonomi• Interessen for VAR-teknikk og

miljøvern nedadgående. Eksempel-vis

o Økt rensekapasitet for avløpmed bare 20.000 pe. i 1983

o Antall særkurselever ved NTHnærmer seg null”

”VAR-sektoren i Norge. Hva børgjøres (1985)?1.Vurdering av myndighetenes rolle

og arbeidsform2.Organisasjonsendringer på bruker-

siden• Bør opprettes interkommunale

VAR-selskap som eier ogdriver flere små anlegg i ennaturlig region (kfr. E-verk-ene). Vil føre til

o kompetansehevingo mer optimal bruk av

midlene3.Opprettelse av et brukerorgan for

erfaringsutveksling mm.”

”Forslag til angrepsmåte (1985)• Vi kan enklest starte med pkt 3 og

evt. senere påvirke pkt 1 og 2• Med et samarbeid vil vi kunne få

mer ut av midlene• Forskjellige samarbeidsformer har

vært diskutert i årevis. Lite harskjedd

• Fase I: De interkommunale sel-skapene formaliserer sitt samarbeid

• Fase II: En utvikling i retning avSvenske VAV”

Utviklingen av VA-sektorende siste 20 årStåstedDenne artikkelen beskriver utvik-lingen sett fra fagfolkenes ståsted. Jeghatt korte telefonmøter med en rekkefagfolk der vi har drøftet utviklingenav VA-virksomheten i Norge ut frafølgende disposisjon:• Statens rolle. Direktoratene • Lover. Regelverk EU-direktiver• Infrastruktur/tilknytning• Teknikk. Type anlegg• Forskning og utvikling• Organisering og samarbeid (egen

sesjon under NORVAR-dagene omdette)

• Kompetanse. Opplæring. Rekrut-tering (egen sesjon underNORVAR-dagene om dette)

• Internasjonal kontakt• Rådgivere og leverandører• Samfunnskontakt og informasjon.

Kundene og allmennheten• Hva er de 3 viktigste hendelser/

utviklingstrekk for norsk VA-virksomhet i perioden?

Det vil her føre for langt å komme innpå alle disse feltene. Jeg har derfor

VA N N - 1 - 2 0 0 7 3 3

konsentrert fremstillingen om noenutvalgte områder slik det fremgår avdisposisjonen nedenfor. Men jeg hartatt med alle de aktuelle områder ioversikten for å vise hvor omfattendeVA-virksomheten er. Noen av felteneble også dekket av egne innlegg underNORVAR-dagene.

Statens rolle. DirektorateneDet er interessant å merke seg at vi harhatt en motsatt utvikling innen vannog avløp i perioden:

AvløpSFT hadde en svært viktig og aktivrolle innenfor kommunale avløp fremtil midten av 1990-tallet. Ansvaret bleda overført til kommunene. Dette varen politisk ønsket prosess.

VannStortingsmelding om vannforsynin-gen i 1985 beskrev bl.a. de mangeaktørene innen vannforsyning og ensterk fragmentering av ansvar. Hold-ningen til de mange aktørene ble avfagfolk spøkefullt karakterisert som”det omvendte kelnersyndrom” (”deter mitt bord”). Det skjedde lite somfølge av denne stortingsmeldingen.

Godkjenningsordningen ble desen-tralisert til kommunene fra 1.1.95 mednoe varierende resultat. Mattilsynetfikk ansvaret for vann fra 1.1.2004.Her er det et stort potensial som ennåikke er innfridd.

Lover og regelverk. EU-direktiverI den aktuelle perioden er det kommeten rekke nye lover og forskrifter, bl.a.for å tilpasse norsk regelverk til EU-regelverket. Viktigst har vært:

• Drikkevannsdirektivet og avløps-direktivet implementert i norsklovverk

• I tillegg har staten plassert ansvaretpå forskjellige nivåer

• Slamforskriften (1995) og Gjødsel-vareforskriften (2003)

Mattilsynet har fått ansvaret fordrikkevannsforskriften. Avløpsdirek-tivet er implementert i avløpsdelen avforurensningsforskriften. Kommun-ene har der fått ansvar for utslipp opptil 2.000 pe til ferskvann - 10.000 petil sjø. Dette kommer ikke fra EU,men er norsk politikk.

Slamforskriften (1995) og Gjødsel-vareforskriften (2003) bygger på EU-direktiv fra 1986, men det norskeregelverket er strengere på alleområder. Gjødselvareforskriften harført til et samlet regelverk for alt orga-nisk materiale som skal resirkuleres.Dette er bra også sammenlignet medandre land.

Forskning og utvikling. TeknikkStatlig FoUFram til midt på 1990-tallet var myeav utviklingsarbeidet innenfor VA-sektoren finansiert av staten. NTNF-programmene Program for VAR-teknikk og Program for drikkevanns-forskning, som var i virksomhet på1980-tallet, kunne dokumentere atforskning og utvikling (FoU) girbesparelser som er mange ganger verdFoU-innsatsen:• Besparelsene som følge av VAR-

forskningen 1980-1988 ble stipu-lert til godt over 1 milliard kr overde neste 10 årene

3 4 VA N N - 1 - 2 0 0 7

VA N N - 1 - 2 0 0 7 3 5

Figur 2. Det har vært en rekke regelverksendringer innen VA i perioden. Tegningen erment som en illustrasjon på dette. Her er det tatt med noen regelverksendringer i perioden2000-2005. Det har ikke vært enkelt for de mange små VA-organisasjonene (kommunene)å følge med i og implementere det nye regelverket. Sitat fra kommuneingeniør: ”Nå kasterjeg snart kortene”

• Forskningsinnsatsen i perioden varstipulert til ca 80 millioner kr, ellerca 10 mill kr pr år. Omregnet tildagens kroneverdi tilsvarer dette ca18 mill kr/år. Staten bidro medomtrent halvparten

Staten har imidlertid trappet betydeligned på sin virksomhet innenfor dettefeltet, og dette er et faktum bransjenmå ta til etterretning og forholde segtil. Den tiden staten finansierte en stordel av utviklingsvirksomheten, varden på ca 0,25 % av omsetningen.Totalt anslås utviklingsvirksomheten iNorge for å dekke kommunenes ut-viklingsbehov i perioden 1997-2002 åha vært på ca. 6 - 8 mill kr pr år, somer ca 0,1 % av omsetningen. Dette eren svært negativ utvikling!

NORVARs prosjektsystemNORVARs prosjektsystem -NORVARprosjekt - (fra 2004) mulig-gjør en samlet utviklingsinnsats formedlemmene (NORVAR Prosjekt-rapport 132: ”Nytt system forprosjektvirksomheten i NORVAR”).NORVAR disponerer årlig ca. 3,6 millkr til utviklingsarbeid ved at med-lemmene betaler inn 1 kr/innbyggersom en frivillig ordning. Men dettesystemet, som bidrar til utvikling oganvendt forskning, kan ikke erstattestatlig innsats. Bransjens utviklings-aktivitet bør komme i tillegg til denforskning og utvikling som børfinansieres av staten.

Teknologisk utviklingDen teknologiske utviklingen iperioden har gått langsomt. Men dethar kommet noen gode løsninger/

norske produkter som er utviklet forhjemmemarkedet, men som ogsåeksporteres, for eksempel:• Minirenseanlegg• Biofilm (KMT)

I perioden er EDB-verktøy blitt stadigviktigere. Vi er blitt flinkere til å for-stå, styre og optimalisere prosesser. Vihar i det hele fått bedre kunnskap påteknisk sektor. Manglende teknologier derfor sjelden et hinder for tiltak.

Utfordringen er at Norge er et litemarked. Skal det bli utvikling, må detsatses internasjonalt. Større utvikling iNorge skjer stort sett bare knyttet tilnye krav fra myndighetene.

Organisering og samarbeidNår det gjelder nytenkning innenorganisering internt i kommunene, hardet skjedd svært lite i perioden. Enrapport utarbeidet av NORVAR i 2001(Rapport 119: ”Omstrukturering i VA-sektoren i Norge”) viste at mangekommuner hadde utredet organisa-sjonsendringer. De flest var ”tilløputen hopp”.

Driftsassistansesamarbeidet påavløpssiden er videreutviklet i perio-den. Driftsassistanse for vann kom foralvor fra 1995 som følge av en til-skuddsordning fra det statligeProgram for drikkevann. Driftsassi-stansene har vært en redningsplankeog har løst mye for de mindre kom-munen, men har også vært en ufor-pliktende sovepute. Det er helt klarnegativt at driftsassistansene ikke haret operativt ansvar. Det er mangeeksempler på at driftsassistansene harrapportert mangler og foreslått tiltakuten at kommunene har fulgt opp.

3 6 VA N N - 1 - 2 0 0 7

Figur 3. Utviklingenav rensekapasitet ogmetoder innen avløps-rensing

Oppbyggingen av NORVAR starteti 1986 og har medført at kommunen idag samarbeider bedre om fellesutfordringer enn for 20 år siden.

Utvikling av VA-infrastrukturenDet har vært en betydelig utbyggingav VA-infrastrukturen i perioden.Dette er vist med en del tall nedenfor.En utredning gjort av NORVAR i2003 (Rapport 130: ”Gjenanskaf-felseskostnader for norske vann- ogavløpsanlegg”), dokumenterte atinfrastrukturen har en betydelig verdi.Gjenanskaffelseskostnadene fornorske VA-anlegg er på ca 450 mrd krog VA-virksomhetene omsetter årligfor 6 - 8 mrd kr (2006-kostnader).

LedningsnettetAntall km hovedledninger for vann:• 1994: 34.000 km• 2004: 47.000 km

Antall km hoved-ledninger for avløp(inkl overvann):• 1984: 27.000 km • 2004: 40.000 km

Det diskuteres fortiden om det er for-fall i vannlednings-nettet eller ikke.Sikkert er det imid-lertid at utskiftings-graden er bedret de

siste 5 årene. Gjennomsnittlig forny-else de siste år har vært på ca 0,7 %.Noen (de store byene/kommunene) ersvært aktive og er lokomotiver i dettearbeidet. Men vannverkseiere, someier 1/3 av nettet (16.000 km), gjordeingen ting i perioden. Det må skyldesmangel på kompetanse!

AvløpsrenseanleggDet vises til figur 3, som illustrererutviklingen av rensekapasitet ogmetoder for avløpsrensing. Mangeslamanlegg ble bygget tidlig på 1990-tallet og vi har hatt en svært positivutvikling i forhold til bruk av slam.Hele 95 % av slammet ble brukt i2005 – derav 60 % i jordbruket.Slamforskriften kom først i 1995(krav om hygienisering og stabili-sering). Men alle visste at den kom,og det var tidlig en stor aktivitet medmange leverandører. Dette er et godteksempel på at statlige krav skaperaktivitet og utvikling.

VA N N - 1 - 2 0 0 7 3 7

Tilknytning til offentlig vannforsyningUtviklingen av tilknytning til offent-lige vannverk har iflg. Folkehelse-instituttet vært slik:

• 1994: 3,8 mill pers. fikk vann fraregistrerte vannverk

o av disse hadde 2,5 mill til-fredsstillende vannforsyning

• 2001: 4,1 mill pers. fikk vann fraregistrerte vannverk

o av disse hadde 3,5 mill til-fredsstillende vannforsyning

VannbehandlingsanleggDet er svært mange varianter av vann-behandlingsprosesser. Derfor er detikke enkelt å gi en tilsvarende frem-stilling som for avløp. Her er vist noeneksempler på utviklingen:

3 8 VA N N - 1 - 2 0 0 7

år: 1994 2004

Antall vannverk med fellingsanlegg 46 160

Antall vannverk med membranfiltrering 11 87

Antall vannverk uten desinfeksjon 515 179

Antall pers forsynt fra vannverk uten desinfeksjon 374 000 43 000

Samfunnskontakt og informasjon.Kundene og allmennhetenI perioden har vi hatt en utvikling derkundene har fått større rettigheter(gjennom regelverket) og kundenestiller strengere krav. Videre er VAblitt mer synlig i media. Det er storinteresse og oppmerksomhet rundt VAnår det skjer noe, men vi oppnår helstomtale ved negative hendelser. Herhar sektoren en stor utfordring, bådemed å ta kundene på alvor og bli merprofesjonelle til å informere.

For å vise at medieinteressen har økt iperioden, nevnes følgende eksempelfra en større norsk by: • 1976: Vannmangel. Planer om tiltak

fordi vannsituasjonen tærte påmagasinene. Ikke noe i media

• 1996: Samme vannsituasjon som i1976. 480 innslag i media. Kundenevar mye mer opptatt av informasjonenn i 1976

Vegen videreGrunnlaget er derI en rekke NORVAR-rapporter be-skrives sektorens utfordringer ogforslag til videre arbeid. Jeg viser hertil NORVARs prosjektrapporter nr116 som beskriver ”Scenarier for VA-sektoren i 2010” og nr 120 sombeskriver ”Strategi for norske vann ogavløpsverk”.

OrganiseringEn av de viktigste utfordringene innenVA i Norge er at i svært mangekommuner er VA en deltidsjobbsammen med en lang rekke andreviktige oppgaver. Så lenge alt virkerog det ikke kommer eksterne krav,skjer det ikke noe - heller ikkeeffektivisering og forbedringer. Vi måderfor arbeide for løsninger sommuliggjør heltidsbeskjeftigelse medVA i langt flere organisasjoner enn idag.

Kunden i fokus Som et ledd i arbeidet med å få bedredialog med kundene, opprettetNORVAR i 2006 Nasjonalt bruker-forum for VA med deltagere fra enrekke organisasjoner (kommuner,Forbrukerrådet, Huseiernes lands-forbund, NBBL, Næringsmiddel-

bedriftenes landsforening (NBL),Finansnæringens hovedorganisasjon(FHO) og Norsk industri). Så langt erdet positive erfaringer med dettetiltaket. NORVARs faggruppe forsamfunnskontakt og organiseringplanlegger en rekke tiltak bl.a. for åbedre kontakten med brukerne.

VA N N - 1 - 2 0 0 7 3 9

Figur 4. Kundene er blitt mer bevisst på sine rettigheter

Mer fokus på kvalitet, på arbeids-miljø, på effektivitet og optimal driftSterkere fokus på kvalitet blir nød-vendig. Dette omfatter fokus på nyeorganismer, på risiko og sårbarhet,

beredskapsplaner med videre.Arbeidsmiljø vil kreve større opp-merksomhet. Vi må se på ulike formerfor optimalisering og effektivisering.

Andre utfordringerAv andre utfordringer vi står overfor,kan nevnes:• Vurdering av myndighetenes rolle

og arbeidsform (Kfr NORVARs/KS’ forslag om ny VA-lov)

• Mer FoU (Staten må på banen!)• Nye løsninger for ledningssyste-

mer/flomveier og alt. lednings-teknologi

• Vannmiljø/Rammedirektivet• Rekruttering

Listen er ikke uttømmende.

SluttordVi har gjennom NORVAR fått detverktøyet vi etterlyste for 20 år siden.Nå kan vi jobbe målbevisst videre!Jeg ønsker alle aktører lykke til!

4 0 VA N N - 1 - 2 0 0 7

Figur 5. Mer fokus på arbeidsmiljø/HMS

Figur 6. Vegen videre: Rent vann vår fremtid!