NOU Norges offentlige utredninger 2014: 10

NO

U 2

01

4: 1

0

Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2014

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 37

9

Norges offentlige utredninger 2014

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning

1. Ny arvelov. Justis-ogberedskapsdepartementet.

2. Lik og likskap. Kulturdepartementet.

3. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. Arbeids-ogsosialdepartementet.

4. Enklere regler – bedre anskaffelser. Nærings-ogfiskeridepartementet.

5. MOOC til Norge. Kunnskapsdepartementet.

6. Revisjon av eierseksjonsloven. Kommunal-ogmoderniseringsdepartementet.

7. Elevenes læring i fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet.

8. Tolking i offentlig sektor. Barne-,likestillings-oginkluderingsdepartementet.

9. Ny adopsjonslov. Barne-,likestillings-oginkluderingsdepartementet.

10. Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. Justis-ogberedskapsdepartementet.

Norges offentlige utredninger2013 og 2014

Statsministeren:

Arbeidsdepartementet:Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013. NOU 2013: 7.

Arbeids- og sosialdepartementet:Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. NOU 2014: 3.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:Tolking i offentlig sektor. NOU 2014: 8.Ny adopsjonslov. NOU 2014: 9.

Finansdepartementet:Pensjonslovene og folketrygdreformen III. NOU 2013: 3.Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger. NOU 2013: 12. Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. NOU 2013: 13.

Fiskeri- og kystdepartementet:Med los på sjøsikkerhet. NOU 2013: 8.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet:Hindre for digital verdiskaping. NOU 2013: 2.

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:

Justis- og beredskapsdepartementet:Når det virkelig gjelder… NOU 2013: 5.Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer. NOU 2013: 9.Festekontrakter og folkerett. NOU 2013: 11.Ny arvelov. NOU 2014: 1.Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. NOU 2014: 10.

Klima- og miljødepartementet:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:Revisjon av eierseksjonsloven. NOU 2014: 6.

Kulturdepartementet:Det livssynsåpne samfunn. NOU 2013: 1.Kulturutredningen 2014. NOU 2013: 4.Lik og likskap. NOU 2014: 2.

Kunnskapsdepartementet:MOOC til Norge. NOU 2014: 5.Elevenes læring i fremtidens skole. NOU 2014: 7.

Landbruks- og matdepartementet:God handelsskikk i dagligvarekjeden. NOU 2013: 6.

Miljøverndepartementet:Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. NOU 2013: 10.

Nærings- og fiskeridepartementet:Enklere regler – bedre anskaffelser. NOU 2014: 4.

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:

NOU Norges offentlige utredninger 2014: 10

Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvernUtredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013.Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInformasjonsforvaltning

Oslo 2014

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1209-0

07 Aurskog AS

Til Justis- og beredskapsdepartementet

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013, og fikk i man-dat å vurdere straffelovens utilregnelighetsregler, psykiatrisk sakkyndighet ogsærreaksjonene. Utvalget legger med dette frem sin utredning, som i det altvesentlige er enstemmig. Enkelte dissenser og særmerknader fremgår av drøf-telsene og lovforslagene.

Oslo, 28. oktober 2014

Georg Fr. Rieber-Mohn Leder

Knut Erik Sæther Linda Gröning Hilde Stoltenberg

Arne Johan Vetlesen Tor Langbach Marit Bjartveit

Paul Leer-Salvesen Siv Hallgren Jim Aage Nøttestad

Tina Gram Larsen

Anders LøvlieSekretariatsleder

Nils Gunnar Skretting

Anne Wie-Groenhof

Innholdsoversikt

Del I Innledning .................................... 19

1 Sammendrag ................................ 211.1 Bakgrunn ........................................ 211.2 Skyldevne ....................................... 211.3 Sakkyndighet ................................. 261.4 Samfunnsvern ................................ 31

2 Utvalgets oppnevning og sammensetning ........................... 35

3 Mandat ........................................... 36

4 Utvalgets arbeid .......................... 39

Del II Skyldevne ...................................... 41

5 Oversikt over utredningens del II .............................................. 43

6 Gjeldende rett .............................. 446.1 Ansvarsbetingelsene ..................... 446.2 Straffens begrunnelser .................. 446.3 Psykologisk, medisinsk og

blandet prinsipp ............................. 476.4 Psykose ........................................... 476.5 Bevisstløshet .................................. 516.6 Psykisk utviklingshemning .......... 526.7 Andre tilstander ............................. 526.8 Alder ................................................ 536.9 Sivilrettslige reguleringer av

psykiske avvikstilstander .............. 536.10 Folkerettslige forpliktelser ........... 57

7 Utenlandsk og internasjonal rett .................................................. 60

7.1 Tema og opplegg ........................... 607.2 Danmark ......................................... 607.3 Sverige ............................................ 657.4 Finland ............................................ 707.5 Tyskland ......................................... 727.6 England ........................................... 737.7 USA ................................................. 797.8 Internasjonal strafferett ................. 827.9 Oppsummerende betraktninger ... 83

8 Utilregnelighetsregel .................. 858.1 Tema og opplegg ........................... 858.2 Utgangspunkter ............................. 858.3 Valg av prinsipp .............................. 87

8.4 Psykiske symptomer og lidelser som utvalget anser relevante for strafferettslig utilregnelighet ........ 95

8.5 Utilregnelighetsregelen – kriteriet «psykotisk» ...................... 110

8.6 Utilregnelighetsregelen – nærmere avgrensning .................... 112

8.7 Er forslaget til utilregnelighets-regel diskriminerende? .................. 131

8.8 Utvalgets merknader til forslag om endringer i utilregnelighets-regelen fra arbeidsgruppe nedsatt av Norsk psykiatrisk forening med støtte av Den norske legeforening ....................... 132

8.9 Nærmere om utvalgets anbefaling – utilregnelighetsregel med nærmere kommentarer og utvalgs-medlemmenes særmerknader ...... 138

8.10 Konsekvens i lovverket for øvrig .. 141

9 Selvforskyldt utilregnelighet .... 1449.1 Tema ................................................ 1449.2 Gjeldende rett ................................. 1449.3 Bakgrunnen for gjeldende rett ..... 1489.4 Utenlandsk rett ............................... 1519.5 Utvalgets vurderinger .................... 153

10 Bevis ............................................... 17710.1 Tema og opplegg ............................ 17710.2 Gjeldende rett ................................. 17710.3 Bevistema og beviskrav

i utenlandsk rett .............................. 18310.4 Utvalgets vurderinger .................... 185

Del III Sakkyndighet ................................ 199

11 Oversikt over utredningens del III ............................................. 201

12 Sakkyndighet ................................ 20212.1 Generelt ........................................... 20212.2 Psykiatrisk sakkyndighet .............. 20312.3 Fremmed rett .................................. 210

13 Kritikk av den psykiatri- og psykologfaglige sakkyndighet i dagens strafferettspleie ........... 213

13.1 Tema og opplegg ............................ 21313.2 Faglig svakhet ................................ 21313.3 Uklar funksjon ................................ 214

13.4 Mangelfull kontroll og etter-prøving ............................................ 214

13.5 Kvaliteten på det psykiske helsevern ........................................ 215

14 Utvalgets utilregnelighetsregel og behovet for sakkyndighet .... 216

14.1 Behov for sakkyndighet ................ 21614.2 Den sakkyndiges oppgave ............ 21614.3 «Rettspsykiatri» .............................. 217

15 Sakkyndige – krav til kompetanse .................................. 219

15.1 Tema og opplegg ........................... 21915.2 Situasjonen i dag ............................ 21915.3 Lovgivning i andre land ................. 22015.4 Utdannelse ...................................... 22115.5 Offentlig godkjennelse –

autorisasjon og lisens .................... 22415.6 Utvalgets vurderinger ................... 224

16 Oppnevning av sakkyndige ...... 22816.1 Behov for sakkyndighet –

oppnevning i de rette sakene ........ 22816.2 Sakkyndige – uavhengighet ......... 23116.3 Antall sakkyndige .......................... 23416.4 Oppnevning av ytterligere

sakkyndige ..................................... 237

17 Mandat og erklæringer ............. 24417.1 Tema og opplegg ........................... 24417.2 Gjeldende rett og praksis .............. 24417.3 Tidligere utredninger .................... 24617.4 Lovgivning i andre land ................. 24717.5 Utvalgets vurderinger ................... 248

18 Utførelse av sakkyndig-oppdraget – enkelte særlige spørsmål ....................................... 253

18.1 Sakkyndiges tilgang til journal/helseopplysninger .......................... 253

18.2 Video- og lydopptak ....................... 26418.3 Tvungen psykiatrisk undersøkelse

– straffeprosessloven § 167 ........... 26918.4 Nærmere om de sakkyndiges

undersøkelser ................................ 270

19 Etterprøving av sakkyndige erklæringer ................................... 278

19.1 Tema og opplegg ........................... 27819.2 Et autoritativt bevis ........................ 27819.3 Betydningen av å uttrykke

usikkerhet ....................................... 27919.4 Betingelser for etterprøving –

generelt ........................................... 279

19.5 Kunnskap som forutsetning for etterprøving .................................... 280

19.6 Pedagogiske forutsetninger for etterprøving .................................... 281

19.7 Den rettsmedisinske kommisjon og etterprøving ............................... 284

Del IV Samfunnsvern .............................. 301

20 Oversikt over utredningens del IV .............................................. 303

21 Strafferettslige særreaksjoner – generelt ....................................... 304

21.1 Bakgrunn ........................................ 30421.2 Prinsipper som ligger til grunn

for ordningen .................................. 305

22 Gjeldende rett .............................. 30722.1 Dom på tvungent psykisk

helsevern ......................................... 30722.2 Dom på tvungen omsorg ............... 32222.3 Strafferettslige særreaksjoner –

én del av samfunnsvernet .............. 32422.4 Utenlandske særreaksjonsdømte . 32822.5 Internasjonale forpliktelser ........... 330

23 Utenlandsk rett ............................ 33723.1 Dansk rett ....................................... 33723.2 Svensk rett ...................................... 340

24 Nye regler om særreaksjoner .. 34224.1 Utgangspunkter .............................. 34224.2 Vilkår ............................................... 34624.3 Gjennomføring ................................ 35624.4 Opphør ............................................ 36524.5 Særlige grupper av utilregnelige

lovbrytere ........................................ 366

Del V Økonomiske og administrative konsekvenser og forslag til regelendringer .............................. 369

25 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 371

26 Forslag til lov om endringer i straffeloven mv. (ny utilregnelighetsregel) – lovutkast og merknader ............ 373

26.1 Utvalgets grunnlovsforslag med merknader ....................................... 373

26.2 Utvalgets lovforslag med merknader ....................................... 373

26.3 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn .................................. 381

26.4 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgs-medlemmene Gröning, Langbach, Stoltenberg og Sæther .................. 382

26.5 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Stoltenberg og Sæther .................. 383

26.6 Lovforslag med merknader fra utvalgsmedlemmet Gröning ......... 383

26.7 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgs-medlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 384

26.8 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 385

26.9 Lovforslag med merknad fra utvalget, bortsett fra utvalgs-medlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen ........................................... 386

26.10 Lovforslag med merknad fra utvalgsmedlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen ........................................... 387

26.11 Ikraftsettings- og overgangsregler 38826.12 Utvalgets forskriftsutkast og

merknader ....................................... 388

Referanser og litteraturliste ....................... 391

Vedlegg1 Tilregnelighet og utilregnelighet:

Begreper og regler ......................... 4042 Henleggelser ved tvil om

gjerningspersonens strafferettslige tilregnelighet .................................. 429

Innholdsfortegnelse

Del I Innledning .................................... 19

1 Sammendrag ................................ 211.1 Bakgrunn ........................................ 211.2 Skyldevne ....................................... 211.2.1 Gjeldende rett ................................. 211.2.2 Utvalgets overveielser og forslag . 211.2.2.1 Mandatet ......................................... 211.2.2.2 Grunnlaget for utilregnelighets-

regler ............................................... 221.2.2.3 Utvalgets valg av prinsipp ............. 221.2.2.4 Likestilte tilstander ........................ 241.2.2.5 Beviskravet ved tilregnelighets-

bedømmelsen ................................. 241.2.2.6 Selvforskyldt utilregnelighet ........ 251.3 Sakkyndighet ................................. 261.3.1 Innledning – kritikken mot

rettspsykiatrien .............................. 261.3.2 Forslag til endringer ...................... 261.3.2.1 Avgrensning av rollen ................... 261.3.2.2 Krav til kompetanse ....................... 271.3.2.3 Oppnevning av sakkyndige ........... 271.3.2.3.1 Sakkyndighet i rett sak ................. 271.3.2.3.2 Sakkyndiges uavhengighet ........... 271.3.2.3.3 Antallet sakkyndige ....................... 281.3.2.3.4 Oppnevning av ytterligere

sakkyndige ..................................... 281.3.2.4 Mandat og erklæringer ................. 281.3.2.5 Utførelsen av sakkyndigoppdraget 291.3.2.5.1 Sakkyndiges tilgang til helse-

opplysninger ................................... 291.3.2.5.2 Video- og lydopptak ....................... 291.3.2.5.3 Tvungen psykiatrisk undersøkelse 301.3.2.6 Etterprøving av sakkyndige

erklæringer ..................................... 301.3.2.6.1 Generelt .......................................... 301.3.2.6.2 Særlig om Den rettsmedisinske

kommisjon ...................................... 301.4 Samfunnsvern ................................ 311.4.1 Innledning ...................................... 311.4.2 Nærmere om vilkårene for en

særreaksjon .................................... 311.4.2.1 Utgangspunkt ................................. 311.4.2.2 Krav til faren ................................... 321.4.2.3 Krav til handling ............................. 321.4.3 Gjennomføring ............................... 321.4.3.1 Nærmere om innholdet ................. 321.4.3.2 Overføring til kriminalomsorgen . 321.4.3.3 Kontrollkommisjonens rolle ......... 331.4.3.4 Opphold i lukket institusjon ......... 331.4.3.5 Varigheten av oppholdet ............... 341.4.3.6 Minstetid ......................................... 34

2 Utvalgets oppnevning og sammensetning ........................... 35

3 Mandat ........................................... 36

4 Utvalgets arbeid ........................... 39

Del II Skyldevne ...................................... 41

5 Oversikt over utredningens del II ............................................... 43

6 Gjeldende rett .............................. 446.1 Ansvarsbetingelsene ...................... 446.2 Straffens begrunnelser .................. 446.2.1 Straffens begrunnelser i sin

allminnelighet ................................. 446.2.2 Straffens begrunnelser og psykisk

avvikende lovovertredere .............. 466.3 Psykologisk, medisinsk og blandet

prinsipp ............................................ 476.4 Psykose ........................................... 476.4.1 «Psykotisk» ..................................... 476.4.2 Begrunnelser for det medisinske

prinsipp ............................................ 486.4.3 Presisering – krav om symptom-

tyngde .............................................. 496.4.4 Begrepets nærmere innhold ......... 506.5 Bevisstløshet ................................... 516.6 Psykisk utviklingshemning ........... 526.7 Andre tilstander .............................. 526.8 Alder ................................................ 536.9 Sivilrettslige reguleringer av

psykiske avvikstilstander .............. 536.9.1 Tema og opplegg ............................ 536.9.2 Vergemålsloven .............................. 546.9.3 Avtalerettslig ugyldighet ............... 546.9.4 Arveloven ........................................ 556.9.5 Skadeserstatningsloven ................. 566.10 Folkerettslige forpliktelser ............ 57

7 Utenlandsk og internasjonal rett ................................................... 60

7.1 Tema og opplegg ............................ 607.2 Danmark ......................................... 607.2.1 Regel ................................................ 607.2.2 Inngangsvilkår ................................ 617.2.3 Begrensende vilkår ........................ 627.2.4 Utdypning: Særlig om den danske

utilregnelighetsregelens legislative grunnlag og reformforslag ............ 63

7.2.5 Regelen sammenlignet med straffeloven § 44 ............................. 65

7.3 Sverige ............................................ 657.3.1 Regel ............................................... 657.3.2 Inngangsvilkår ............................... 667.3.3 Begrensende vilkår ........................ 677.3.4 Utdypning: Om bakgrunnen for

gjeldende svensk rett, senere utredninger og reformforslag ....... 68

7.3.4.1 Bakgrunnen for gjeldende svensk rett ................................................... 68

7.3.4.2 Utredninger og reformforslag ...... 697.3.5 Regelen sammenlignet med

straffeloven § 44 ............................. 707.4 Finland ............................................ 707.4.1 Regel ............................................... 707.4.2 Inngangsvilkår ............................... 717.4.3 Begrensende vilkår ........................ 717.4.4 Regelen sammenlignet med

straffeloven § 44 ............................. 727.5 Tyskland ......................................... 727.5.1 Regel ............................................... 727.5.2 Inngangsvilkår ............................... 727.5.3 Begrensende vilkår ........................ 737.5.4 Regelen sammenlignet med

straffeloven § 44 ............................. 737.6 England ........................................... 737.6.1 Regel ............................................... 737.6.2 Inngangsvilkår ............................... 747.6.2.1 «Disease of the mind» og «defect

of reason» ....................................... 747.6.2.2 Nærmere om «disease of mind»

– avgrensningen mot doktrinen om «automatism» ........................... 74

7.6.3 Begrensende vilkår ........................ 767.6.4 Utdypning: Kritikk av M’Naghten

rules ................................................. 777.6.5 Regelen sammenlignet med

straffeloven § 44 ............................. 797.7 USA ................................................. 797.7.1 Regler .............................................. 797.7.2 Inngangsvilkår ............................... 807.7.3 Begrensende vilkår ........................ 807.7.3.1 Generelt .......................................... 807.7.3.2 M’Naghten Rules ........................... 817.7.3.3 «Irresistible impulse»-regelen ...... 817.7.3.4 Model Penal Code § 4.01 .............. 817.7.3.5 Durham-regelen ............................. 827.7.4 Reglene sammenlignet med

straffeloven § 44 ............................. 827.8 Internasjonal strafferett ................. 827.8.1 Regel ............................................... 827.8.2 Regelen sammenlignet med

straffeloven § 44 ............................. 83

7.9 Oppsummerende betraktninger ... 83

8 Utilregnelighetsregel .................. 858.1 Tema og opplegg ............................ 858.2 Utgangspunkter .............................. 858.2.1 Straffens begrunnelser .................. 858.2.2 Ansvarsbetingende egenskaper .... 868.3 Valg av prinsipp .............................. 878.3.1 Tema og opplegg ............................ 878.3.2 Det medisinske prinsipp ................ 878.3.3 Det blandede prinsipp .................... 888.3.4 Utvalgets vurderinger .................... 898.3.4.1 Utgangspunkt ................................. 898.3.4.2 Betydningen av grunnlags-

spørsmål .......................................... 898.3.4.3 Betydningen av empirisk

kunnskap ......................................... 908.3.4.4 Betydningen av vaghet .................. 918.3.4.5 Betydningen av bevisspørsmål ..... 938.3.4.6 Betydningen av konsekvens ......... 948.3.4.7 Sammenfatning ............................... 948.4 Psykiske symptomer og lidelser

som utvalget anser relevante for strafferettslig utilregnelighet ........ 95

8.4.1 Tema og opplegg ............................ 958.4.2 Diagnoser og klassifikasjons-

systemer – presiseringer og begrensninger ................................ 95

8.4.2.1 Generelt ........................................... 958.4.2.2 Sykdommer, lidelser og

symptomer ...................................... 968.4.2.3 Bruk av medisinske klassifika-

sjonssystemer ................................. 968.4.2.3.1 Generell bruk .................................. 968.4.2.3.2 Rettslig bruk ................................... 978.4.3 Psykose ........................................... 978.4.3.1 Psykose – lidelse og symptom ...... 978.4.3.2 Årsaksforhold ................................. 998.4.3.3 Symptomer ved psykose ................ 998.4.3.4 «Partiell psykose»… ....................... 998.4.3.4.1 … i medisinsk sammenheng ......... 998.4.3.4.2 … i rettslig sammenheng .............. 1008.4.4 Psykoselidelser ............................... 1008.4.4.1 Faser og symptomtyngde .............. 1008.4.4.2 Psykoselidelser ............................... 1018.4.4.2.1 Schizofreni (ICD-10 F20) ............... 1018.4.4.2.2 Paranoide psykoser (vedvarende

vrangforestillingslidelser) (ICD-10 F22) ................................... 101

8.4.4.2.3 Akutte og forbigående psykoser (ICD-10 F23) ................................... 101

8.4.4.2.4 Schizoaffektiv lidelse (ICD-10 F25) ................................... 102

8.4.4.2.5 Affektiv lidelse (ICD-10 F30–32.3) ......................... 102

8.4.4.2.6 Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden (ICD-10 F53) ................................... 102

8.4.4.2.7 Psykose ikke nærmere angitt (INA) (ICD-10 F29) ....................... 103

8.4.5 Sårbarhetstilstander for psykose . 1038.4.5.1 Psykiske lidelser ............................ 1038.4.5.2 Somatisk sykdom eller skade ....... 1038.4.5.3 Bruk av avhengighetsskapende

stoffer – rusmiddelutløst psykose (ICD-10 F10-F19) ........................... 103

8.4.5.3.1 Generelt om rusmidler .................. 1038.4.5.3.2 Rusutløste psykoser ...................... 1048.4.5.4 Bruk av ikke-avhengighets-

skapende stoffer (ICD-10 F55) ..... 1048.4.6 Sykdommer og lidelser uten

psykosesymptomer hvor bevisstheten, emosjonelle- eller kognitive funksjoner kan være påvirket i betydelig grad ............... 105

8.4.6.1 Tema ............................................... 1058.4.6.2 Psykisk utviklingshemning

(ICD-10 F70–F79) .......................... 1058.4.6.3 Gjennomgripende utviklings-

forstyrrelser (ICD-10 F80–F89) .... 1068.4.6.3.1 Generelt .......................................... 1068.4.6.3.2 Særlig om Aspergers syndrom

(ICD-10 F84.5) ................................ 1078.4.6.4 Diabetesrelaterte tilstander

(ICD-10 E10–E16) ......................... 1078.4.6.5 Epilepsi (G40) ................................ 1088.4.6.6 Demens (ICD-10 F00–F03) .......... 1088.4.6.7 Delirium (ICD-10 F05) .................. 1088.4.6.8 Bruk av psykoaktive stoffer .......... 1098.4.6.9 Dissosiative lidelser (ICD-10 F44) 1098.4.6.10 Hodeskader (ICD-10 F00–09) ...... 1108.4.6.11 Isolerte symptomer med

tilknytning til kognisjon, persepsjon, emosjonell tilstand og adferd ......................................... 110

8.4.7 Komorbiditet .................................. 1108.5 Utilregnelighetsregelen –

kriteriet «psykotisk» ...................... 1108.6 Utilregnelighetsregelen –

nærmere avgrensning ................... 1128.6.1 Tema og opplegg ........................... 1128.6.2 Eksempler på dyptgripende

mentale avvikstilstander som kan falle utenfor utilregnelighets-regelen ............................................ 112

8.6.3 Gjeldende rett og lovreformen av 1929 ............................................ 115

8.6.3.1 Tema og opplegg ........................... 1158.6.3.2 Straffelovens opprinnelige ordning 1158.6.3.3 Lovreformen av 1929 ..................... 116

8.6.3.4 Nærmere om gjeldende rett .......... 1178.6.4 Reformforslag ................................. 1178.6.4.1 Forslagene om en fakultativ

straffritaksregel .............................. 1178.6.4.1.1 Angivelsen av de relevante

tilstandene ....................................... 1178.6.4.1.2 Nærmere om det fakultative

skjønn .............................................. 1198.6.4.1.3 Den sakkyndiges rolle under

forslagene om fakultative straffri-hetsregler. Prosessuelle spørsmål 119

8.6.4.2 Den videre behandlingen av forslagene i lovgivningsprosessen 120

8.6.4.3 Etterkontrollen av gjeldende regler 1228.6.5 Utvalgets vurderinger .................... 1238.6.5.1 Tema og opplegg ............................ 1238.6.5.2 Om likestilling av psykoser og

enkelte andre dyptgripende avvikstilstander ............................... 124

8.6.5.2.1 Argumenter for å la dyptgripende avvikstilstander utenfor psykose-begrepet omfattes av utilregnelighetsregelen ................. 124

8.6.5.2.2 Argumenter mot å utvide utilregnelighetsregelen ................. 125

8.6.5.2.3 Hvordan bør regelen utformes? .... 1268.6.5.2.4 Den nærmere vurdering av om

det foreligger en likestilt tilstand Betydningen av sakkyndighet ...... 128

8.6.5.2.5 Nærmere om tilstander som kan tilsi frihet for ansvar ....................... 129

8.6.5.3 «Bevisstløs» og «psykisk utviklingshemmet i høy grad» ...... 130

8.7 Er forslaget til utilregnelighets-regel diskriminerende? .................. 131

8.8 Utvalgets merknader til forslag om endringer i utilregnelighets-regelen fra arbeidsgruppe nedsatt av Norsk psykiatrisk forening med støtte av Den norske legeforening 132

8.8.1 Tema og opplegg ............................ 1328.8.2 Arbeidsgruppens drøftelser .......... 1328.8.2.1 Arbeidsgruppens forslag til

utilregnelighetsregel ...................... 1328.8.2.2 Arbeidsgruppens begrunnelser for

å endre utilregnelighetsregelen .... 1338.8.2.3 Arbeidsgruppens syn på

konsekvensene av å endre utilregnelighetsregelen ................. 134

8.8.3 Utvalgets merknader ..................... 1358.8.3.1 Premissene for arbeidsgruppens

forslag .............................................. 1358.8.3.2 Begrunnelser for en ny

utilregnelighetsregel ...................... 135

8.8.3.3 Andre forhold ved arbeids-gruppens forslag ............................ 136

8.8.3.4 Konsekvensene av arbeids-utvalgets forslag ............................. 137

8.8.4 Konklusjon ...................................... 1378.8.5 Andre spørsmål tatt opp i arbeids-

gruppens rapport – om henleggelser ................................... 137

8.9 Nærmere om utvalgets anbefaling – utilregnelighetsregel med nærmere kommentarer og utvalgs-medlemmenes særmerknader ..... 138

8.9.1 Regel ............................................... 1388.9.2 «Den som retten anser …» ........... 1388.9.3 «psykotisk …» ................................ 1398.9.4 «… eller i en tilstand som […]

må likestilles med å være psykotisk» ....................................... 140

8.9.5 «…er ikke strafferettslig ansvarlig» 1408.9.6 Utvalgsmedlemmenes

særmerknader ................................ 1408.10 Konsekvens i lovverket for øvrig . 1418.10.1 Tema og opplegg ........................... 1418.10.2 Meddommere ................................. 1418.10.2.1 Utvalgets flertall ............................. 1418.10.2.2 Særmerknad fra utvalgs-

medlemmene Langbach, Nøttestad og Vetlesen ................... 141

8.10.3 Oppreisningsansvar ....................... 142

9 Selvforskyldt utilregnelighet .... 1449.1 Tema ............................................... 1449.2 Gjeldende rett ................................. 1449.2.1 Generelt .......................................... 1449.2.2 Rustilstand ...................................... 1459.2.3 Utilregnelighetstilstanden må

være rusutløst ................................ 1459.2.4 Rusen må være selvforskyldt ........ 1469.2.5 Betydningen av selvforskyldt rus

for straffutmålingen ....................... 1479.2.6 Forholdet mellom utilregnelighet

og forsett – særlig om fingering ... 1489.3 Bakgrunnen for gjeldende rett ..... 1489.3.1 Revisjonen i 1929 ........................... 1489.3.2 Reformforslag ................................. 1499.4 Utenlandsk rett .............................. 1519.4.1 Danmark ......................................... 1519.4.2 Sverige ............................................ 1519.4.3 Finland ............................................ 1529.4.4 Tyskland ......................................... 1529.4.5 England ........................................... 1539.4.6 USA ................................................. 1539.5 Utvalgets vurderinger ................... 1539.5.1 Tema og opplegg ........................... 153

9.5.2 Et ansvar for selvforskyldt utilregnelighet i lys av straffens begrunnelser ................................... 154

9.5.2.1 Generelt ........................................... 1549.5.2.2 Utvalgets vurderinger .................... 1559.5.3 Et ansvar for selvforskyldt

utilregnelighet i lys av sammen-henger mellom adferd, psykiske avvikstilstander og kriminalitet .... 155

9.5.3.1 Tema og opplegg ............................ 1559.5.3.2 Sammenheng I: Adferd og avviks-

tilstander ......................................... 1569.5.3.2.1 Alkoholbruk .................................... 1569.5.3.2.2 Narkotikabruk ................................ 1579.5.3.2.3 Seponering av medisiner ............... 1589.5.3.2.4 Annen adferd .................................. 1589.5.3.2.5 Sammensatte sammenhenger ...... 1599.5.3.3 Sammenheng II: Psykiske avviks-

tilstander og kriminalitet ............... 1599.5.3.3.1 Generelt ........................................... 1599.5.3.3.2 Sammensatte sammenhenger ...... 1609.5.3.4 Betydningen av sammenheng I og

II: Årsaksrekken adferd−avviks-tilstand−kriminalitet ....................... 161

9.5.3.4.1 Tema og opplegg ............................ 1619.5.3.4.2 Rusmidler ........................................ 1619.5.3.4.3 Seponering av medisiner ............... 1629.5.3.4.4 Annen adferd .................................. 1639.5.3.4.5 Sammensatte sammenhenger ...... 1639.5.3.4.6 Gjeldende rett i lys av utvalgets

vurderinger ..................................... 1639.5.4 Utvalgets anbefaling av nærmere

vilkår for et ansvar for selvforskyldt utilregnelighet ................................ 164

9.5.4.1 Tema og opplegg ............................ 1649.5.4.2 Vilkår 1 – fremkallelse av avviks-

tilstand ............................................. 1659.5.4.3 Vilkår 2 – lovbrudd ......................... 1659.5.4.3.1 Utvalgets overveielser ................... 1659.5.4.3.2 Utvalgets flertall ............................. 1669.5.4.3.3 Særuttalelse med dissens fra

utvalgsleder Rieber-Mohn ............. 1679.5.4.4 Vilkår 3 – selvforskyldt frem-

kallelse ............................................. 1689.5.4.5 Avgrensning av ansvaret: retts-

stridsreservasjon ............................ 1709.5.4.6 Bevismessige forhold .................... 1729.5.4.6.1 Generelt ........................................... 1729.5.4.6.2 Særlig om selvforskyldt rus .......... 1739.5.4.6.3 Regelens utforming ........................ 1749.5.4.7 Forslaget og gjeldende rett ........... 1749.5.5 Strafferammer og straffutmåling .. 175

10 Bevis ............................................... 17710.1 Tema og opplegg ............................ 177

10.2 Gjeldende rett ................................. 17710.2.1 Bevisvurdering ............................... 17710.2.2 Bevistema og beviskrav ................ 17810.2.2.1 Det alminnelige strafferettslige

beviskravet og dets begrunnelse . 17810.2.2.2 Bevistema og beviskrav for

tilregnelighet .................................. 17910.2.2.3 Det strafferettslige beviskravet og

Grunnloven ..................................... 18010.2.2.4 Det strafferettslige beviskravet

og EMK ........................................... 18010.3 Bevistema og beviskrav

i utenlandsk rett ............................. 18310.3.1 Danmark ......................................... 18310.3.2 Sverige ............................................ 18310.3.3 England ........................................... 18410.4 Utvalgets vurderinger ................... 18510.4.1 Bevistema ....................................... 18510.4.2 Beviskrav ........................................ 18610.4.2.1 Tema og opplegg ........................... 18610.4.2.2 Verdibaserte argumenter .............. 18610.4.2.2.1 Generelt .......................................... 18610.4.2.2.2 Utvalgets merknader til Oslo

tingretts dom i 22. juli-saken ......... 18810.4.2.3 Bevismessige argumenter ............ 19010.4.2.4 Sammenfatning .............................. 19010.4.3 Ulike typer usikkerhet under

utvalgets utilregnelighetsregel ..... 19110.4.3.1 Tema, avgrensing og opplegg ...... 19110.4.3.2 Usikkerhet – sannsynlighet og

robusthet ......................................... 19110.4.3.3 Usikkerhet om symptomer ........... 19210.4.3.4 Usikkerhet om psykosediagnose . 19310.4.3.5 Usikkerhet om likestilt tilstand .... 19410.4.3.6 Sammenfatning .............................. 19410.4.4 Rettsenhet ....................................... 19510.4.5 Straffutmåling ................................. 19510.4.6 Lovfesting ....................................... 19510.4.7 Sammenfatning og betraktninger

om betydningen av utvalgets forslag ............................................. 196

Del III Sakkyndighet ............................... 199

11 Oversikt over utredningens del III ............................................. 201

12 Sakkyndighet ............................... 20212.1 Generelt .......................................... 20212.2 Psykiatrisk sakkyndighet .............. 20312.2.1 Generelt om gjeldende rett ........... 20312.2.2 Ulik fagkyndighet .......................... 20412.2.3 Fagkyndighetens rekkevidde ....... 20512.2.4 Spørsmål og svar – medisinske

eller rettslige? ................................. 206

12.2.5 Psykiatriske undersøkelser til bruk i straffesaker .......................... 207

12.2.5.1 Generelt ........................................... 20712.2.5.2 Særskilt innleggelse ....................... 20812.2.6 Foreløpige undersøkelser og

erklæringer ..................................... 20912.2.7 Utredningsomfang ......................... 21012.3 Fremmed rett .................................. 21012.3.1 Svensk rett ...................................... 21012.3.2 Dansk rett ....................................... 211

13 Kritikk av den psykiatri- og psykologfaglige sakkyndighet i dagens strafferettspleie ........... 213

13.1 Tema og opplegg ............................ 21313.2 Faglig svakhet ................................ 21313.3 Uklar funksjon ................................ 21413.4 Mangelfull kontroll og etter-

prøving ............................................. 21413.5 Kvaliteten på det psykiske

helsevern ......................................... 215

14 Utvalgets utilregnelighetsregel og behovet for sakkyndighet .... 216

14.1 Behov for sakkyndighet ................ 21614.2 Den sakkyndiges oppgave ............ 21614.3 «Rettspsykiatri» .............................. 217

15 Sakkyndige – krav til kompetanse .................................. 219

15.1 Tema og opplegg ............................ 21915.2 Situasjonen i dag ............................ 21915.2.1 Kompetansekrav ............................. 21915.2.2 Praksis og tilgang ........................... 22015.3 Lovgivning i andre land ................. 22015.3.1 Sverige ............................................. 22015.3.2 Danmark ......................................... 22115.4 Utdannelse ...................................... 22115.4.1 Grunn- og spesialistutdannelse

for leger og psykologer ................. 22115.4.2 Etterutdannelse av leger,

psykologer og spesialister for sakkyndigvirksomhet .................... 221

15.4.3 Spesialisering i Sverige og Danmark ......................................... 223

15.4.3.1 Danmark ......................................... 22315.4.3.2 Sverige ............................................. 22315.5 Offentlig godkjennelse –

autorisasjon og lisens ..................... 22415.6 Utvalgets vurderinger .................... 22415.6.1 Utgangspunkt, problemstilling og

opplegg ............................................ 22415.6.2 Krav til utdannelse og fag-

spesifikke kurs ................................ 22415.6.3 Krav til klinisk virksomhet ............ 225

15.6.4 Krav til offentlig godkjennelse ...... 22515.6.5 Fordelingen av sakkyndigoppdrag

– organisering ................................ 22615.6.6 Krav om egenerklæring ................ 227

16 Oppnevning av sakkyndige ...... 22816.1 Behov for sakkyndighet –

oppnevning i de rette sakene ........ 22816.1.1 Situasjonen i dag ............................ 22816.1.2 Utvalgets vurderinger – foreløpig

undersøkelse, kompetanse i kriminalomsorgen og påtale-myndigheten .................................. 229

16.2 Sakkyndige – uavhengighet ......... 23116.2.1 Temaet ............................................ 23116.2.2 Utvalgets vurderinger ................... 23116.2.2.1 Generell regulering av de

sakkyndiges uavhengighet og habilitet ........................................... 231

16.2.2.2 Hyppig samarbeidende sakkyndige 23216.3 Antall sakkyndige .......................... 23416.3.1 Gjeldende rett ................................. 23416.3.2 Utvalgets vurderinger ................... 23416.3.2.1 Hvem bør avgjøre antall

sakkyndige? .................................... 23416.3.2.2 Antall sakkyndige .......................... 23516.3.2.3 Bruk av tidligere sakkyndig ......... 23616.3.2.4 Samarbeidet mellom de

sakkyndige ..................................... 23616.4 Oppnevning av ytterligere

sakkyndige ..................................... 23716.4.1 Tema og opplegg ........................... 23716.4.2 Gjeldende rett ................................. 23716.4.2.1 Straffeprosessloven § 139 .............. 23716.4.2.2 Domstolenes ansvar for straffe-

sakens opplysning – straffe-prosessloven § 294 ......................... 237

16.4.3 Utvalgets drøftelser ....................... 23816.4.3.1 Utgangspunkter og oversikt over

momenter som inngår i utvalgets vurderinger ..................................... 238

16.4.3.2 Friere overveielser ......................... 23816.4.3.3 Betydningen av anklageprinsippet

på etterforskningsstadiet .............. 23916.4.3.4 Konklusjon ..................................... 243

17 Mandat og erklæringer ............. 24417.1 Tema og opplegg ........................... 24417.2 Gjeldende rett og praksis .............. 24417.2.1 Straffeprosessloven ........................ 24417.2.2 Helsepersonelloven ....................... 24517.2.3 Praksis ............................................ 24617.3 Tidligere utredninger .................... 24617.4 Lovgivning i andre land ................. 247

17.4.1 Sverige ............................................. 24717.4.2 Danmark ......................................... 24817.5 Utvalgets vurderinger .................... 24817.5.1 Problemstillinger og opplegg ........ 24817.5.2 Forholdet mellom spørsmål og

svar ................................................... 24817.5.3 Standarder eller konkret

utforming – kryssende hensyn ..... 24817.5.4 Forskriftsfesting ............................. 24917.5.5 Sakkyndige uten oppnevning ........ 25017.5.6 Prosessuelle forhold ...................... 25017.5.7 Forslag til forskrift og standard-

mandat ............................................. 25117.5.7.1 Utvalgets forskriftsutkast – alle

sakkyndige ...................................... 25117.5.7.2 Utvalgets utkast til standard-

mandat for psykiatrisk sakkyndige ...................................... 251

18 Utførelse av sakkyndig-oppdraget – enkelte særlige spørsmål ........................................ 253

18.1 Sakkyndiges tilgang til journal/helseopplysninger .......................... 253

18.1.1 Tema og opplegg ............................ 25318.1.2 Gjeldende rett ................................. 25318.1.2.1 Generelt om helsepersonells

taushetsplikt .................................... 25318.1.2.2 Sakkyndig helsepersonell ............. 25418.1.2.3 Unntak fra taushetsplikt ................ 25518.1.3 Svensk og dansk rett ...................... 25618.1.4 Utvalgets vurderinger .................... 25618.1.4.1 Tema og opplegg ............................ 25618.1.4.2 Kryssende hensyn .......................... 25618.1.4.3 Om generelle argumenter mot

taushetsplikt .................................... 25718.1.4.4 Om spesielle argumenter mot

taushetsplikt – tilregnelighet og straffnedsettelse ............................. 258

18.1.4.4.1 Bevismessige hensyn .................... 25818.1.4.4.2 Verdibaserte hensyn ...................... 25818.1.4.5 Foreløpig konklusjon ..................... 26018.1.4.5.1 Utvalgets flertall ............................. 26018.1.4.5.2 Særuttalelse fra utvalgets leder

Rieber-Mohn, som også utvalgs-medlem Stoltenberg i det vesentlige slutter seg til ................. 260

18.1.4.6 Særreaksjoner ................................. 26118.1.4.6.1 Bevismessige hensyn .................... 26118.1.4.6.2 Verdibaserte hensyn ...................... 26118.1.4.7 Konklusjon ...................................... 26218.2 Video- og lydopptak ....................... 26418.2.1 Tema og opplegg ............................ 26418.2.2 Gjeldende rett ................................. 26418.2.2.1 Gjennomføring og bruk ................. 264

18.2.2.2 Særlig om vernet mot selv-inkriminering ................................. 265

18.2.3 Utvalgets vurdering ....................... 26618.3 Tvungen psykiatrisk undersøkelse

– straffeprosessloven § 167 ........... 26918.4 Nærmere om de sakkyndiges

undersøkelser ................................ 27018.4.1 Tema ............................................... 27018.4.2 Gjeldende rett ................................. 27018.4.2.1 Straffeprosessuelle vilkår for

å gjennomføre helsefaglige under-søkelser ........................................... 270

18.4.2.2 Rettslige krav til den helsefaglige undersøkelse og vurdering ........... 271

18.4.2.3 Retningslinjer for psykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte ..................................... 272

18.4.3 Undersøkelser i praksis ................ 27218.4.3.1 Generelt .......................................... 27218.4.3.2 Standardiserte utrednings- og

testmetoder .................................... 27318.4.3.2.1 Generelt .......................................... 27318.4.3.2.2 Strukturerte intervjuer .................. 27418.4.3.2.3 BPRS Kort Psykiatrisk Måleskala

– Utvidet versjon 2.2 ...................... 27518.4.3.2.4 Positive and Negative Syndrome

Scale (PANSS) ............................... 27518.4.4 Utvalgets vurderinger ................... 276

19 Etterprøving av sakkyndige erklæringer ................................... 278

19.1 Tema og opplegg ........................... 27819.2 Et autoritativt bevis ........................ 27819.3 Betydningen av å uttrykke

usikkerhet ....................................... 27919.4 Betingelser for etterprøving –

generelt ........................................... 27919.5 Kunnskap som forutsetning for

etterprøving .................................... 28019.5.1 Generelt .......................................... 28019.5.2 Utvalgets vurderinger ................... 28019.6 Pedagogiske forutsetninger for

etterprøving .................................... 28119.6.1 Betydningen av kommunikasjon

på tvers av profesjonsgrenser ....... 28119.6.2 Betydningen av erklæringens

utforming ........................................ 28219.6.3 Bevisføring – sakkyndige .............. 28219.6.4 Grunnlagsmaterialet ...................... 28419.7 Den rettsmedisinske kommisjon

og etterprøving ............................... 28419.7.1 Tema, avgrensning og opplegg .... 28419.7.2 Kort om kommisjonen ................... 28419.7.3 Kontroll av erklæringer og

uttalelser ......................................... 285

19.7.3.1 Generelt ........................................... 28519.7.3.2 Behandlingstid ............................... 28619.7.4 Veiledning ....................................... 28719.7.4.1 Generelt om psykiatriske

spørsmål .......................................... 28719.7.4.2 Særlig om klargjøring av

gjeldende rett .................................. 28819.7.5 Tall ................................................... 28919.7.6 Fremmed rett .................................. 29019.7.6.1 Dansk rett ....................................... 29019.7.6.2 Svensk rett ...................................... 29019.7.7 Utvalgets vurderinger .................... 29119.7.7.1 Behovet for en kontrollinstans ...... 29119.7.7.2 Kommisjonens funksjon og

uavhengighet .................................. 29219.7.7.3 Kommisjonens sammensetning .... 29319.7.7.4 Kontroll av erklæringer og

uttalelser .......................................... 29419.7.7.5 Kontroll av foreløpige erklæringer 29619.7.7.6 Behandlingstid ............................... 29619.7.7.7 Kontroll av erklæringer og

uttalelser fra sakkyndige uten oppnevning ...................................... 297

19.7.7.8 Veiledning ....................................... 299

Del IV Samfunnsvern .............................. 301

20 Oversikt over utredningens del IV .............................................. 303

21 Strafferettslige særreaksjoner – generelt ....................................... 304

21.1 Bakgrunn ........................................ 30421.2 Prinsipper som ligger til grunn

for ordningen .................................. 305

22 Gjeldende rett .............................. 30722.1 Dom på tvungent psykisk

helsevern ......................................... 30722.1.1 Vilkår 1: Utilregnelighet ................ 30722.1.2 Vilkår 2: Lovbrudd .......................... 30722.1.2.1 Straffeloven § 39 første ledd nr. 1 . 30722.1.2.2 Straffeloven § 39 første ledd nr. 2 . 30922.1.2.3 Betydningen av skyld og faktisk

villfarelse ......................................... 30922.1.3 Vilkår 3: Gjentakelsesfare .............. 31022.1.3.1 Generelt ........................................... 31022.1.3.2 Farebedømmelse i praksis ............ 31122.1.4 Vilkår 4: Behov for samfunnsvern 31222.1.5 Reaksjonsinnholdet ........................ 31322.1.5.1 Generelt om reaksjonsinnholdet .. 31322.1.5.2 Informasjonsutveksling og

varslingsplikt ................................... 31322.1.5.3 Psykisk helsevernloven § 5-6 ........ 31422.1.5.4 Klage til kontrollkommisjonen ..... 316

22.1.6 Opphør ............................................ 31722.1.7 Tall ................................................... 31722.1.7.1 Antall domfelte ............................... 31722.1.7.2 Tilhørighet ...................................... 31822.1.7.3 Lovbrudd ........................................ 31822.1.7.4 Tidligere domfellelser ................... 31822.1.7.5 Diagnose ......................................... 31822.1.7.6 Kjønn og alder ................................ 31822.1.7.7 Sivilstatus, barn, utdannelse og

yrkesliv ............................................ 31922.1.7.8 Fødeland ......................................... 31922.1.7.9 Gjennomføring av særreaksjon .... 31922.1.7.10 Voldsepisoder og avtalebrudd ...... 31922.1.7.11 Tilbakefall ....................................... 31922.1.7.12 Kostnader ....................................... 31922.2 Dom på tvungen omsorg ............... 32222.2.1 Vilkår ............................................... 32222.2.2 Ansvar for gjennomføringen ......... 32222.2.3 Reaksjonsinnholdet ....................... 32322.2.4 Tall ................................................... 32322.3 Strafferettslige særreaksjoner –

én del av samfunnsvernet ............. 32422.3.1 Tema og opplegg ........................... 32422.3.2 Straff og varetekt ............................ 32422.3.3 Psykisk helsevernloven ................. 32522.3.3.1 Tema og opplegg ........................... 32522.3.3.2 Generelt om psykisk helsevern .... 32522.3.3.3 Hjemmelsgrunnlag ........................ 32622.3.3.4 «Alvorlig sinnslidelse» og

«psykotisk» ..................................... 32622.3.3.5 Partsroller ....................................... 32622.3.3.6 Samfunnsvernet ............................. 32722.3.3.7 Helsevernet .................................... 32722.3.4 Helse- og omsorgstjenesteloven .. 32722.3.5 Barnevernloven .............................. 32822.4 Utenlandske særreaksjonsdømte . 32822.5 Internasjonale forpliktelser ........... 33022.5.1 Tema og opplegg ........................... 33022.5.2 Frihetsberøvelse ............................ 33022.5.2.1 EMK artikkel 5 ............................... 33022.5.2.2 SP artikkel 9 ................................... 33122.5.2.3 Fengselsregler ............................... 33222.5.3 Legalitetskontroll ........................... 33322.5.4 Torturforbudet ............................... 33422.5.5 Statens plikt til å beskytte

borgerne ......................................... 334

23 Utenlandsk rett ........................... 33723.1 Dansk rett ....................................... 33723.1.1 Vilkår for å idømme sær-

reaksjoner og de alternative reaksjonenes innhold .................... 337

23.1.2 Utvidet adgang til idømmelse av særreaksjon .................................... 338

23.1.3 Prosessuelle spørsmål: Sær-reaksjonens lengde, endringer i dens innhold, opphør, forlengelse og utvisning. ................................... 338

23.2 Svensk rett ...................................... 340

24 Nye regler om særreaksjoner .. 34224.1 Utgangspunkter .............................. 34224.1.1 Tema og opplegg ............................ 34224.1.2 Farebedømmelse – generelt ......... 34224.1.3 Farebedømmelse – empiri ............ 34324.1.4 Forutsetninger for å idømme en

særreaksjon ..................................... 34524.2 Vilkår ............................................... 34624.2.1 Tema og opplegg ............................ 34624.2.2 Vilkår 1: Utilregnelighet ................ 34624.2.3 Vilkår 2: Fare for integritets-

krenkelser ....................................... 34624.2.3.1 Vern av rettsgoder .......................... 34624.2.3.2 Faregrad .......................................... 34824.2.4 Vilkår 3: Nødvendighet .................. 35024.2.5 Vilkår 4: Lovbrudd .......................... 35024.2.5.1 Generelt ........................................... 35024.2.5.2 Farevilkår? ....................................... 35124.2.5.2.1 Tema og problemstilling ............... 35124.2.5.2.2 Utvalgets flertall ............................. 35224.2.5.2.3 Dissens fra utvalgsleder

Rieber-Mohn med tilslutning fra utvalgsmedlemmene Langbach, Stoltenberg og Sæther ................... 354

24.2.5.2.4 Utvalgsmedlem Gröning ............... 35524.2.5.3 Et begrensende vilkår .................... 35624.2.5.4 Beviskrav ......................................... 35624.3 Gjennomføring ................................ 35624.3.1 Tema og opplegg ............................ 35624.3.2 Innhold ............................................ 35724.3.3 Overføring til kriminalomsorgen .. 35824.3.3.1 Utvalgets felles utgangspunkt ....... 35824.3.3.2 Utvalgets flertall ............................. 35924.3.3.3 Utvalgsmedlemmene Gröning,

Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen ........................................... 360

24.3.4 Opphold i lukket institusjon .......... 36024.3.5 Minstetid ......................................... 36224.3.5.1 Utvalgets felles utgangspunkt ....... 36224.3.5.2 Utvalgets flertall ............................. 36324.3.5.3 Utvalgsleder Rieber-Mohn og

medlemmene Nøttestad, Stoltenberg og Sæther ................... 363

24.3.6 Klage til kontrollkommisjonen og rettslig prøving ............................... 363

24.3.7 Fornærmede og etterlattes interesser ........................................ 364

24.4 Opphør ............................................ 36524.4.1 Utvalgets felles utgangspunkt ....... 365

24.4.2 Utvalgets flertall ............................. 36524.4.3 Utvalgsleder Rieber-Mohn og

medlemmene Nøttestad, Stoltenberg og Sæther .................. 365

24.5 Særlige grupper av utilregnelige lovbrytere ........................................ 366

24.5.1 Utlendinger ..................................... 36624.5.1.1 Avbrutt gjennomføring .................. 36624.5.1.2 Fornyet iverksettelse ..................... 36724.5.2 Unge lovovertredere ...................... 367

Del V Økonomiske og administrative konsekvenser og forslag til regelendringer ............................. 369

25 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 371

26 Forslag til lov om endringer i straffeloven mv. (ny utilregnelighetsregel) – lovutkast og merknader ............ 373

26.1 Utvalgets grunnlovsforslag med merknader ...................................... 373

26.2 Utvalgets lovforslag med merknader ...................................... 373

26.3 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn .................................. 381

26.4 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgs-medlemmene Gröning, Langbach, Stoltenberg og Sæther .................. 382

26.5 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Stoltenberg og Sæther .................. 383

26.6 Lovforslag med merknader fra utvalgsmedlemmet Gröning ......... 383

26.7 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgs-medlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 384

26.8 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 385

26.9 Lovforslag med merknad fra utvalget, bortsett fra utvalgs-medlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen ........................................... 386

26.10 Lovforslag med merknad fra utvalgsmedlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen ........................................... 387

26.11 Ikraftsettings- og overgangs-regler ............................................... 388

26.12 Utvalgets forskriftsutkast og merknader ....................................... 388

Referanser og litteraturliste ....................... 391

Vedlegg1 Tilregnelighet og utilregnelighet:

Begreper og regler.......................... 4042 Henleggelser ved tvil om

gjerningspersonens strafferettslige tilregnelighet .................................. 429

Del IInnledning

NOU 2014: 10 21Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Kapittel 1

Kapittel 1

Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Utvalget ble oppnevnt i kjølvannet av 22. juli-retts-saken. Hovedspørsmålene i utredningen er om viskal ha regler om strafferettslig utilregnelighet,og eventuelt hvordan de bør utformes, hvilkenrolle psykiatrien skal ha i strafferettspleien oghvordan samfunnet bør verne seg mot utilregne-lige personer som kan være farlige for medborge-res liv og helse.

Erfaringene fra 22. juli-saken har på ulikt vispreget utvalgets diskusjoner. Noen tråder fradenne saken og dens mange fasetter er synlige ogfremgår av utredningen. Andre er ikke sporbare,selv om de utvilsomt har gitt næring til drøftel-sene. Det man generelt kan si om betydningen avdenne tragiske saken for de spørsmål utvalget erbedt om å ta stilling til, er på den ene side at den iall sin ekstreme karakter ikke bør ha bestem-mende virkning på utforming av regler som prak-tisk talt uten unntak skal anvendes i saker av langtmindre alvorlighetsgrad. På den annen side måman ikke slippe helt av syne at den slags trage-dier, eller saker som nærmer seg dens alvorlig-hetsgrad, kan inntreffe på ny.

Den meget allsidige sammensetning lovutval-get fikk, også med spesialister i filosofi og etikk,har ført til at utvalget har gått dypere inn i en delgrunnlagsspørsmål enn hva som har vært tilfelletved tidligere utredninger. Utvalget har også – itråd med mandatet og for å gi drøftelsene et bre-dere grunnlag – til dels gått grundig inn i uten-landsk rett. Flere av de problemstillinger som erdrøftet, reiser menneskerettslige spørsmål, somderfor også er behandlet.

Det meget omfattende mandatet har ført til atutredningen har fått et betydelig omfang. Utvalgethar derfor tilstrebet å gi et sammendrag av dennesom kan leses selvstendig, som et konsentrat avutredningen, om enn ikke komplett på alle punk-ter. Utredningen legges frem med kun noen få dis-senser og særuttalelser. De fleste av disse dissen-sene og særuttalelsene knytter seg til spørsmål avmer rettsteknisk karakter, hvor det ikke har vært

uenighet om realiteten, men hvor det er ulike synpå utforming av straffeloven. Disse berøres ikke isammendraget.

1.2 Skyldevne

1.2.1 Gjeldende rett

Etter straffeloven § 44 er gjerningsmannen fri forstraffansvar hvis han på gjerningstiden var «psy-kotisk», «bevisstløs» eller «psykisk utviklings-hemmet i høy grad». Bestemmelsen bygger på detmedisinske prinsipp, som innebærer at når en avde nevnte tilstander er konstatert å ha foreliggetpå gjerningstiden, følger straffriheten uten videre.

Det er retten som i prinsippet har det siste ordnår det skal avgjøres om en av de nevnte tilstan-der forelå, men i praksis har de rettsmedisinsksakkyndige ved sin utredning og konklusjon hattstor, nærmest avgjørende, innflytelse på resulta-tet. Det har stilt seg annerledes når det har værtuenighet mellom de sakkyndige. Da har retteninntatt en friere rolle.

Uttrykket «psykotisk» refererer til det medi-sinske likelydende uttrykket. I forarbeidene tilden lovendring som i 1997 innførte dette uttryk-ket til erstatning for det eldre «sinnssyk», var detforutsatt at straffrihet bare inntrer når psykosenviste seg ved åpenbare symptomer, ikke når dissevar trengt tilbake ved medisinering.

Uttrykket «bevisstløs» tar sikte på noen megetsjeldne tilfeller der gjerningsmannen har handletuten å oppfatte omgivelsene overhodet, gjernemed fullstendig hukommelsestap etterpå.

Uttrykket «psykisk utviklingshemmet i høygrad» i § 44 fritar lovbrytere med alvorlig svikt iintellektuelle funksjoner for straffansvar.

1.2.2 Utvalgets overveielser og forslag

1.2.2.1 Mandatet

I mandatet heter det at utvalget i sine vurderingerskal legge «særlig vekt på psykosevilkåret, men

22 NOU 2014: 10Kapittel 1 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

også med henblikk på vilkårene om bevisstløshetog høygradig psykisk utviklingshemning dersomdette er hensiktsmessig ved formuleringen av lov-endringsforslag». I det følgende vil man konsen-trere seg om psykosevilkåret, som også er detsentrale etter gjeldende rett.

Det er dette vilkåret som hyppigst gir grunn-lag for straffrihet, og som oftest vekker debatt.Samtidig er det grunn til å understreke at det bareer en meget liten andel av personer med alvorligepsykiske lidelser som begår lovbrudd som girgrunnlag for strafferettslig inngripen.

1.2.2.2 Grunnlaget for utilregnelighetsregler

I sine drøftelser av om vi bør ha regler om straffe-rettslig utilregnelighet, og i tilfelle hvordan de børutformes, har utvalget tatt utgangspunkt i begrun-nelsen for og formålet med straff i sin alminnelig-het.

Straffansvar forutsetter at gjerningsmannenhar hatt et handlingsvalg og kan klandres for detvalget han tok. Noen lovbrytere er i en så forvirretog avvikende sinnstilstand i gjerningsøyeblikketat de ikke bør trekkes til ansvar for handlingen.Det ville være dypt urimelig å straffe disse. Allesiviliserte samfunn unntar fra straffansvar densom ikke kan klandres, som ikke «kan for» denkriminelle handling han har begått.

Det har heller ingen nytte å trekke slike perso-ner til ansvar. Straffesystemets atferdsregule-rende virkning – dets evne til å påvirke borgernetil lovlydighet gjennom avskrekking og normdan-nelse – svekkes ikke av at slike forvirrede og avvi-kende personer unntas fra ansvaret.

Den store utfordring ved utforming av reglerom strafferettslig utilregnelighet, er å oppnå treff-sikkerhet, slik at utilregneligheten bare vil gjeldede personer som bør unntas etter slike synspunk-ter. Det er uheldig å frita for mange, men det erverre å straffe personer som ikke kan klandres.

Enkelte av de utilregnelige lovbrytere som fri-tas for straffansvar, utgjør en fare for medborgeresliv og helse. Denne fare har samfunnet en legitiminteresse i å beskytte seg mot. Men dette hensy-net til samfunnsvernet bør ikke ha noen innfly-telse på avgrensningen av hvem som anses util-regnelig. Det ivaretas ved reglene om særreaksjo-ner.

1.2.2.3 Utvalgets valg av prinsipp

Ved utformingen av og diskusjoner om utilregne-lighetsregler er det vanlig å drøfte to ulike prinsip-per: Det medisinske prinsipp, som er kort beskre-

vet foran under omtalen av gjeldende rett, og ulikevarianter av et blandet prinsipp. Det blandedeprinsipp går gjerne ut på at det, i tillegg til en mereller mindre alvorlig psykisk avvikstilstand påhandlingstiden, kreves at det er årsakssammen-heng mellom avvikstilstanden og handlingen(kausalitetskriterium), eller at lovbryteren ikkehar hatt evne til å forstå rettsstridigheten ellervirkningene av handlingen (psykologisk krite-rium).

I utredningen drøfter man fortrinn og ulemperved både det medisinske og det blandede prin-sipp.

Det medisinske prinsipp har høstet kritikk.Særlig i kjølvannet av 22. juli-saken har mangehevdet at Norge bør gå over til en ordning med etblandet prinsipp, blant annet med den begrun-nelse at psykiatriens innflytelse bør svekkes ogdomstolenes innflytelse styrkes. Og det har værtanført at domstolene i sin praksis etter den gjel-dende § 44 har hatt en altfor tilbaketrukket rolleog uten videre har lagt til grunn de sakkyndigessamstemte konklusjoner om at observanden vareller ikke var «sinnssyk» eller «psykotisk» i gjer-ningsøyeblikket.

Tilsynelatende virker det da forstandig å ha enregel basert på et blandet prinsipp, som ikke«blindt» fritar for ansvar den lovbryter som påhandlingstiden var i en alvorlig psykisk avvikstil-stand, men i tillegg krever at denne tilstanden harhatt betydning for hans handlemåte. Umiddelbartskulle man anta at en slik regel vil treffe de«egentlig utilregnelige» bedre, de som ut fra straf-fens begrunnelser ikke bør holdes ansvarlige.Den skiller også klart mellom de medisinsksakkyndiges rolle, som blir å utrede lovbryterenspsykiske tilstand, mens retten får det avgjørendeord ved klarleggingen av denne tilstands betyd-ning for det lovbrudd som er begått.

På den annen side hefter det usikkerhet ogvanskeligheter ved en regel basert på et blandetprinsipp. Det finnes ikke empiriske eller fagligeholdepunkter for den avgjørende bedømmelsenav om den psykiske avvikstilstand har hatt innfly-telse på gjerningsmannens lovbrudd. I psykiatriener det i noen grad et omstridt spørsmål om en psy-kose kan være «partiell» og derved ramme baredeler av en persons sinn. Den dominerende opp-fatning har lenge vært og er fortsatt at psykosenrammer sinnet som helhet. Det vil altså værebeheftet med stor usikkerhet å ta stilling til omdet foreligger årsakssammenheng mellom til-stand og handling, eller om lovbryteren har for-stått rekkevidden av handlingen. Psykiatrien kanikke gi noen anvisning på bedømmelsen, og juris-

NOU 2014: 10 23Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Kapittel 1

tene vil være henvist til løse antagelser uten klarforankring. Stilt overfor slike vanskelige spørs-mål, vil dommeren naturlig nok søke hjelp hosden sakkyndige, som forutsettes å kjenne detsyke sinn best. Men når psykiatrien ikke har noeempirisk eller konsensusbasert grunnlag for åkonstatere at det ikke foreligger en sammenhengmellom en psykotisk tilstand og et lovbrudd fraden sykes side, vil også den sakkyndige basereseg på antagelser og skjønn. Det er derfor ikkelett å se at rettens innflytelse på det endeligeresultatet nødvendigvis blir styrket ved en slikregel.

Regelens rekkevidde blir ikke mindre usikkerved at flere lands lovgivning, som bygger på etblandet prinsipp, beskriver i vage termer den psy-kiske avvikstilstand som danner utgangspunkt forbedømmelsen av tilstandens innvirkning på gjer-ningsmannens handlemåte. Det er også et faktumat i flere av de land som har slike utilregnelighets-regler, så har disse vakt motbør og kritikk. Dethar også vært fremmet forslag om overgang til detmedisinske prinsipp, eksempelvis av Straffelovrå-det i Danmark, men uten at lovgiveren har fulgtopp forslaget.

For utvalget har det som nevnt vært det pri-mære mål å foreslå en utilregnelighetsregel sombest mulig treffer de alvorlig psykisk avvikendelovbrytere som ut fra begrunnelsene for straffikke bør være ansvarlige. Slik utvalget ser det,oppnås best treffsikkerhet innenfor rammen av enregel som bygger på det medisinske prinsipp. Iden regel som utvalget foreslår, gjøres det klart atdet bare er den lovbryter som på handlingstidenvar «psykotisk» med en markant styrkegrad avpsykotiske symptomer, som skal gå fri for ansvar.Dette er den psykiske sykdomstilstand som gripersterkest inn i og virker mest forstyrrende på sin-net, og som derved også er best egnet til å skillede «skyldfrie» – de som på grunn av sykdom eruten evne til normale handlingsvalg – fra de sombør være ansvarlige. Og som nevnt er det denalminnelige oppfatning i medisinsk-faglige kretserat psykosen rammer sinnet som helhet. Derfor erdet også vanskelig i konkrete tilfeller å utelukke atsykdommen har virket inn på handlingsvalget.

Det har vært viktig for utvalget å skille klartmellom psykiatri og jus, slik at de sakkyndigebegrenser sin deltakelse til det fagområde debehersker og er skolert for, og slik at retten kan taet tydeligere selvstendig ansvar for med endeligvirkning å avgjøre spørsmålet om tiltalte skal fri-finnes eller domfelles.

Etter den regelen utvalget foreslår, vil desakkyndiges oppgave være å utrede lovbryterens

sinnstilstand utelukkende på egne faglige premis-ser og etter det internasjonale klassifikasjonssys-temet for psykiske lidelser, som for tiden er ICD-10.

Diagnosesystemet er et resultat av et bredtfaglig samarbeid og benyttes i de fleste land visammenligner oss med. Retten får derved en fag-lig forankret bedømmelse av observanden, medgrunnlag i et konsensusbasert diagnosesystem.De sakkyndige skal i sin erklæring konkludereinnenfor rammen av dette faglige systemet, menikke uttale seg om hvorvidt lovens vilkår «psyko-tisk» er oppfylt.

Dette er en viktig endring fra praksis underden gjeldende ordning, der de sakkyndige ogsåuttaler seg og konkluderer innenfor lovens psyko-sebegrep. Da beveger de psykiatrisk sakkyndigeseg inn på jussens område og bedriver rettsanven-delse (tolker straffeloven), samtidig som detmedisinske og det rettslige psykosebegrepet blirnærmest sammenfallende.

Utvalget mener at en slik praksis er uheldig.Det medisinske psykosebegrepet, slik det tilenhver tid utvikles innenfor psykiatrien og i detinternasjonale klassifikasjonssystemet, avgrensesog defineres ut fra et formål om å diagnostiserealvorlige psykiske lidelser for å gi grunnlag forbest mulig medisinsk behandling. Det rettsligepsykosebegrepet, det som loven i utvalgets for-slag baserer utilregneligheten på, har et annet for-mål: Det skal avgrense de lidelser som er så alvor-lige og sinnsforstyrrende at de fratar lovbryterenenhver skyldevne.

Likevel er etter utvalgets mening det medisin-ske psykosebegrepet det viktigste hjelpemiddelfor retten når den skal ta stilling til om gjernings-mannen rettslig sett var psykotisk på handlingsti-den. Derfor er de mest utpregede kjennetegn vedpsykosen, de mest karakteristiske symptomer,også presisert i utvalgets forslag til ny § 44 førsteledd. Kjernen i regelen er at den medisinsk-psyko-tiske tilstand som tiltalte var i på handlingstiden,må ha hatt så sterke og fremtredende symptomerat han må fritas for straffansvar. Det fremgår avlovregelens formulering at det er rettens bedøm-melse som blir avgjørende. Det følger av detteogså at det rettslige psykosebegrepet vil væresnevrere enn det medisinske.

Det er altså rettens oppgave på selvstendiggrunnlag å ta stilling til om gjerningsmannens til-stand var av en slik karakter og fremtrådte medslik symptomstyrke, at han ikke bør påføres straff-ansvar. Denne rettslige bedømmelsen vil ha enklar empirisk forankring i observerte symptomer,noe den sakkyndige med sin særlige fagkunnskap

24 NOU 2014: 10Kapittel 1 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

og sine metodiske verktøy kan kaste lys over.Men psykiateren har ikke innenfor sitt fag forut-setninger for å besvare det avgjørende spørsmå-let, som dypest sett er av rettslig art: Var den til-talte i gjerningsøyeblikket så psykisk forstyrret athan ikke bør og kan holdes ansvarlig?

Ved skarpt å skille mellom den medisinsk-fag-lige og den rettslige bedømmelse, og således mel-lom det medisinske og det rettslige psykosebegre-pet, kan det være riktig å si at den foreslåtte util-regnelighetsregel bygger på et noe modifisertmedisinsk prinsipp.

I forslaget til § 44 annet ledd viderefører utval-get den gjeldende ordning med straffrihet for enlovbryter som var «bevisstløs» eller «psykiskutviklingshemmet i høy grad» på gjerningstiden.Den sistnevnte kategorien er imidlertid gitt tilføy-elsen «eller tilsvarende svekket». Bakgrunnen fordette forslaget er at det finnes personer som ikkeer utviklingshemmede fra fødselen av, men somsenere i livet er blitt så svekket at de kognitivt ogellers fungerer på samme lave nivå som en personmed høygradig utviklingshemning. Dette er sær-lig aktuelt ved alvorlige hjerneskader påført foreksempel ved ulykker eller ved langt fremskredendemens. Det er ingen grunn til at disse ikke skalunntas fra straffansvar i samme utstrekning somde psykisk utviklingshemmede.

1.2.2.4 Likestilte tilstander

Den gjeldende § 44 er i praksis uttømmende. Denåpner ikke for utilregnelighet for andre tilstanderenn de der nevnte. Etter utvalgets oppfatning blirdet for snevert å avgrense utilregnelighetenstrengt til de lovbrytere som på handlingstidenoppfylte det rettslige psykosevilkåret i den fore-slåtte regel. Derfor har utvalget foreslått at ogsåtilstander som er å likestille med psykose skalomfattes av regelen.

Den etiske, filosofiske og pragmatiske begrun-nelsen for å erklære enkelte sterkt psykisk avvi-kende lovbrytere for ansvarsfrie og uten skyld-evne, rekker nemlig lenger enn til de som rettsligsett er å anse som psykotiske. Begrunnelsenbærer også for enkelte personer med alvorligeavvikstilstander som ikke kan gis en slik diag-nose, men som kan ha tankeforstyrrelser, funk-sjonssvikt eller sviktende virkelighetsforståelse isamme grad og med samme tyngde som en per-son som er «psykotisk».

Ved å gi en liten åpning for ansvarsfrihet ogsåfor de få tilfellene som her kan tenkes å fore-komme, og som utvalget også har forsøkt åbeskrive, unngår man dypt urimelige domfellel-

ser. Man unngår også at uttrykket «psykotisk» avrimelighetsgrunner blir «strukket» for å dekkedisse særlige tilfellene, som klart faller utenfor detmedisinske psykosebegrepet, som igjen dannergrunnlaget for det rettslige begrepet.

Etter utvalgets forslag til regel er det klarligvisretten som må avgjøre om den aktuelle tilstandenmed dens symptomtyngde er av så inngripendekarakter at den «må likestilles» med det å værepsykotisk. På samme måte som for psykosene, vildet være de sakkyndiges oppgave å beskrive til-standen medisinsk og konkludere i medisinsk-diagnostiske termer.

1.2.2.5 Beviskravet ved tilregnelighetsbedømmelsen

Etter gjeldende rett er det gjerningspersonens til-regnelighet på handlingstiden som skal bevises –på samme måte som påtalemyndigheten måbevise at de øvrige vilkår for straffansvar er opp-fylt. Bevistemaet er således på det rene. Hvilketbeviskrav som gjelder ved bedømmelsen av omhan var «psykotisk» er ikke like klart.

Det alminnelige beviskravet i strafferetten for-muleres gjerne som at enhver rimelig og fornuftigtvil skal komme tiltalte til gode («in dubio proreo»). Dette innebærer at det langt fra er nok til åbli kjent skyldig at det er overveiende sannsynligat skyld foreligger. Det må kreves sikre bevis ogen solid overbevisning, tilnærmet full sikkerhet.Dette er det samme kravet som de fleste sivili-serte lands rettsordning legger til grunn, og dethar sin etiske forankring i et ønske om å unngå atuskyldige domfelles.

Høyesterett har lagt til grunn at det alminne-lige beviskravet gjelder ved alle straffbarhetsvilkå-rene, også ved kravet om at gjerningspersonenmå ha vært tilregnelig for å kunne trekkes tilansvar. Men samtidig har vår høyeste domstolslått fast at det ikke kan stilles samme krav til bevi-sets styrke ved spørsmålet om gjerningspersonenvar psykotisk som ved spørsmålet om tiltalte harbegått den aktuelle handling. Det er i den forbin-delse også uttalt at en overvekt av sannsynlighetfor tilregnelighet ikke er tilstrekkelig. Nærmereen avklaring er man etter gjeldende rett ikke kom-met.

Utvalget drøfter beviskravet ved spørsmåletom tilregnelighet. I den forbindelse går man ogsågjennom synspunkter som kom frem i Oslo ting-retts dom i 22. juli-saken. Konklusjonen er atingen argumenter taler med tyngde for at bevis-kravet bør være annerledes ved spørsmålet om til-regnelighet enn ved de øvrige straffbarhetsvilkår.

NOU 2014: 10 25Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Kapittel 1

Når det ut fra begrunnelsene for straff anses dypturimelig å påføre fullstendig forvirrede ellerandre med grunnleggende psykiske manglerstraffansvar, er det ingen grunn til at terskelen forå bevise skyld på dette område skal senkes, medden følge at flere uskyldige personer blir domfelt.Terskelen for å bevise skyld bør altså være densamme her som ellers. Dette gir større forutsig-barhet og sikrer likebehandling, begge deler heltsentrale elementer i det rettsstatlige ideal somvårt samfunn bygger på.

Utvalget analyserer også – med sikte på util-regnelighetsbedømmelsen – skillet mellom tvilom faktum, der det nevnte beviskravet gjelder, ogfortolkningstvil eller rettslig tvil, der det resultatsom ut fra rettskildebildet har de beste grunnerfor seg, skal legges til grunn av domstolen. Detteviktige skillet, som har betydning for beviskravetsanvendelsesområde, har ikke vært avklart i norskrettspraksis. Mye av det som har vært ansett somfaktisk tvil, har i realiteten dreid seg om rettsligtvil. Eksempelvis vil tvil om eksistensen av symp-tomene hos gjerningspersonen være av faktisk artog underlagt beviskravet. Tvil om hvorvidt gjer-ningspersonen medisinsk sett var psykotisk pågjerningstiden, eller om tilstanden – når de fak-tiske forhold er brakt på det rene – faller innenforlovens begrep, vil derimot være en tvil av rettsligkarakter, som retten må ta med seg inn i avgjørel-sen av om det forelå en psykotisk tilstand i lovensforstand.

1.2.2.6 Selvforskyldt utilregnelighet

Etter den gjeldende § 45 er det gjort unntak fraansvarsfriheten etter § 44 for den som var bevisst-løs på gjerningstiden, når bevisstløsheten var enfølge av selvforskyldt rus. I rettspraksis erbestemmelsen også gitt anvendelse for den rusut-løste psykose. Etter § 45 er det tilstrekkelig til fulltstrafferettslig ansvar at rusen var selvforskyldt,det kreves ikke at bevisstløsheten eller det psyko-tiske anfallet var det. Utover dette har ikke norskrett regler om «selvforskyldt utilregnelighet».

Utvalget foreslår en regel om straffansvar forlovbrudd forøvet i en tilstand av selvforskyldt util-regnelighet. De begrunnelser som tilsier at perso-ner med alvorlige psykiske avvikstilstander børfritas for straffansvar, gjør seg ikke gjeldende medsamme styrke når den det gjelder, selv har sattseg i denne avvikstilstanden vel vitende om at deninnebærer en risiko for uakseptabel og kanskjeaggressiv, voldelig atferd. Dessuten vil et straffan-svar for denne form for farefremkallelse kunne ha

klare preventive virkninger og redusere omfangetav slik risikoatferd.

Regelen er utformet helt generelt og vil væreaktuell både ved psykoser, likestilte tilstander ogved sterke bevissthetsforstyrrelser. Selvforskyldtvil tilstanden være når den er fremkalt forsettligeller uaktsomt. Et aktuelt eksempel på et klander-verdig selvutløst psykotisk anfall kan foreligge nåren pasient slutter å ta den forskrevne medisin,som han vet er nødvendig for å holde sykdommeni sjakk. Ofte vil han også vite at et gjennombruddav for eksempel schizofreni-symptomer kan værefarlig for omgivelsene. Ellers vil naturligvis ensom drikker så mye at han risikerer sterk bevisst-hetsforstyrrelse, eller som med samme risiko inn-tar et hallusinogent narkotisk stoff, falle inn underregelen.

Regelen bryter klart med den gjeldende § 45,der det er nok til fullt strafferettslig ansvar for lov-brudd begått i utilregnelighet, at rusen er selvfor-skyldt, det vil si at man har drukket såpass at manmå regne med å bli beruset. Etter rettspraksisskal det ikke mye til. Og man får fullt ansvar for delovbrudd man begår i en etterfølgende bevisstløstilstand. Men begrunnelsen for et straffansvar slårikke til når en person har drukket innenfor enramme som er alminnelig akseptert i dagens sam-funn, og – uten at han har reagert slik tidligere –ender opp i en utilregnelig tilstand og begår lov-brudd han ellers aldri ville ha begått. Her virkerden gjeldende § 45 svært urimelig.

Regelen utvalget foreslår er utformet som enfakultativ regel om straffansvar, uttrykt ved for-muleringen om at gjerningsmannen «kan straf-fes». Begrunnelsen er nettopp at det kan fore-komme situasjoner hvor det nok er selvforskyldt åhensette seg i en utilregnelig tilstand, men hvordet likevel ikke bør medføre straffansvar for etter-følgende lovbrudd. Utvalget har her i første rekkesett for seg unntakstilfeller hvor atferden ikke kananses «rettsstridig», hvor den ligger innenfor detsom vil være alminnelig akseptert og derfor ikkeer klanderverdig etter en sosialetisk bedømmelse.For eksempel må den som forsettlig unnlater å tasin antipsykotiske medisin, etter samråd med legeog som et ledd i behandlingen, fritas for ansvarnår følgen uheldigvis ble utilregnelighet og lov-brudd. Det følger av dette at det som den storehovedregel vil være aktuelt med strafferettsligansvar når vilkårene er oppfylt.

Utvalget er samstemmig om at det inntilvidere ikke vil være forsvarlig å oppheve den gjel-dende § 45, som har bidratt til en effektiv og bevis-messig enkel strafferettspleie ved forbrytelser for-øvet under bevissthetsforstyrrelser som følge av

26 NOU 2014: 10Kapittel 1 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

selvforskyldt rus. Den foreslås således videreførtved siden av den nye regel om straffansvar vedselvforskyldt utilregnelighet. Men utvalgets ønskeer at den fases ut i rettspraksis, og at alle tilfellerav lovbrudd forøvet i utilregnelighetstilstandersom følge av selvforskyldt rus, omfattes av dennye regelen med mulighet for ansvarsfrihet iekstraordinære tilfeller. Samtidig er det anbefalt atgjeldende § 45 skal forstås og praktiseres slik at etalminnelig akseptert kvantum alkohol ikke medfø-rer unntak fra utilregneligheten, selv om detskulle føre til en viss ruspåvirkning som er «selv-forskyldt», og deretter til bevisstløshet og lov-brudd, med mindre gjerningsmannen ut fra erfa-ring reagerer atypisk på relativt små mengderalkohol eller har en særlig oppfordring til å værepå vakt.

1.3 Sakkyndighet

1.3.1 Innledning – kritikken mot rettspsyki-atrien

Utvalget har fått i oppdrag å foreta «en bred vur-dering av rettspsykiatriens rolle i straffesaker derdet er tvil om gjerningsmannens tilregnelighet».Uttrykket «rettspsykiatri» dekker i utredningenden tjeneste som rettsoppnevnte sakkyndige psy-kiatere og kliniske psykologer utfører for straffe-rettspleien i enkeltsaker. Denne tjeneste tar førstog fremst sikte på å klarlegge om siktede har ensinnslidelse som er så alvorlig at den kan medføreutilregnelighet, og å gi retten et grunnlag forbedømmelsen av om en utilregnelig person utgjøren fare for andre menneskers liv og helse, slik aten særreaksjon er aktuell.

Psykiateres rolle i retten har jevnlig værtutsatt for kritikk – fra ulike innfallsvinkler. I detfølgende gis en kortfattet redegjørelse for denvanligste kritikken. Deretter redegjøres det for dereformforslag utvalget har funnet det riktig åfremme.

Psykiatrien har vært kritisert for å hvile på etsvakt vitenskapelig fundament. Denne kritikkenkommenteres ikke nærmere. Utvalget finner detklart at psykiatere og psykologer har særlig erfa-ring og kunnskaper om menneskesinnets irrgan-ger – både når det er preget av sykdom og når deter innenfor normalvariasjonen – og at det er slikkunnskap som skal formidles til retten.

Kritikk har vært reist mot uklarhet og spen-ninger i rollen som rettens veileder. Vanligvis for-bindes den sakkyndiges profesjon – legen og psy-kologen – med behandling av syke mennesker,der pasientens interesser er i sentrum. Men for

den sakkyndige lege eller psykolog blir observan-den objekt for en undersøkelse som skal gi rettengrunnlag for en riktig avgjørelse av en straffesak.Den fortrolighet og taushetsplikt som gjelder iden første rollen, er i prinsippet fraværende i denandre rollen.

Det har ofte også vært kritisert at de sakkyn-dige ikke er tilstrekkelig uavhengige, at de harbindinger til ulike instanser, som fargeleggerderes bedømmelse og konklusjoner. Likeledes atde kan være for avhengige av hverandre, at de hararbeidet tett sammen i mange år, enten i behand-lerrollen eller i sakkyndigrollen – eller i begge rol-ler. Kanskje har det også vært slik at den ene harvært underordnet den andre og er påvirket av det.Uansett hevdes det at slike bindinger hemmerden selvstendige bedømmelse som hver av desakkyndige er forpliktet til, og at kontrollen medhverandres arbeider blir for dårlig.

Det anføres også at den eksterne kontrollen avde sakkyndiges erklæringer ikke er god nok, ogat Den rettsmedisinske kommisjon ikke fungerertilfredsstillende.

Endelig nevnes den kritikk som går ut på desakkyndige psykiatere har større innflytelse påavgjørelsen av straffesaken enn det er dekning fori deres fag. Det hevdes at domstolene nærmestkritikkløst legger til grunn den oppfatning desakkyndige gir uttrykk for og den konklusjon deender på. I sammenheng med dette anføres det atdomstolene ikke er seg tilstrekkelig bevisst hvilkespørsmål de skal stille de sakkyndige, og at detikke er gode nok retningslinjer for hvordan desakkyndige erklæringer bør utformes og derforheller ikke tilfredsstillende kommunikasjon mel-lom retten og de sakkyndige.

1.3.2 Forslag til endringer

1.3.2.1 Avgrensning av rollen

Som allerede nevnt under gjennomgangen av for-slaget til utilregnelighetsregler, skal de sakkyn-dige utrede siktedes sinnstilstand på medisinsk-faglig grunnlag og derved gi retten et grunnlagfor bedømmelsen av om han var utilregnelig. Desakkyndige skal ikke konkludere sin undersø-kelse med om siktedes sinnstilstand dekkes avlovens uttrykk.

Dette er innlysende når loven beskriver en til-stand som «må likestilles» med psykotisk ellerbruker uttrykkene «sterk bevissthetsforstyrrelse»og «psykisk utviklingshemmet i høy grad». Dissebetegnelser er rettslige, og gjenfinnes ikke i medi-

NOU 2014: 10 27Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Kapittel 1

sinske diagnosesystemer eller i medisinsk fagter-minologi.

Men det samme gjelder også fo