Nr. 1 / Des. ’08 VEKST I NORDdoc.mediaplanet.com/all_projects/2960.pdf · sø og London. Her kan staten sette inn direkterutefond og garantiord-ninger. Flyselskapene bør få ord-ninger

Etablering Dette bør du tenke på før du fl ytter nordover

Olje og gassGammelt råstoff gir arbeid til nye talenter

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

VEKST I NORDNr. 1 / Des. ’08

Godt bitt: Realiser dine drømmer og tjen penger. –Idag åpner det seg nye muligheter for sultne og modige gründere, sier Steinar Jøraandstad, partner i XXLofoten.

G d bi l d d

FAST FISK PÅ KROKEN FOR

GRÜNDERE I NORD

InvesteringDisse seks bransjene vokser mest

TrivselPer Christian Ellefsen så lyset – og kjøpte hus ved Altafjorden

Stilling ledigKompetansen Nord-Norge bare må ha

11TIPS OM

NÆRINGSUTVIKLING I NORDOMRÅDENE

FO

TO

: X

XLO

FO

TE

N

IKKE FORNØYD Til tross for en voldsom vekst i det priva-te næringsliv, holder ikke infrastrukturen i landsdelen tritt, mener Erlend Bullvåg.

CHRISTIANRELIEFNETWTT ORK

CRN

2 · DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGER

Politisk midnattssol og skapande nordlys!

Midnattssol er solskin synleg ved midnatt; nordlys er skiftande, blakrande lys på himmelen i nordlege strøk. Begge er naturfeno-men, begge assosierer vi med Nord-Noreg: dels magisk, dels trolsk.

Kan vi leva av mid-nattssol og nordlys? Kanskje – eit stykke på veg. Stadig fl eire reiser meir, over tid har reiseliv og turis- me vorte viktigare,

år for år aukar også talet på dei som har sett og sansa desse nordlege naturfenomena. Saman skaper dei tilreisande ringar i vatnet: nye næ-ringar og nye arbeidsplassar. Man-ge kjem av seg sjølve, men alt kjem ikkje av seg sjølv. Politiske initiativ, reguleringar og satsingar kan styr-kja potensialet for reiseliv i Nord-Noreg. Gjennom politisk innsats kan vi medverka til kunnskaps-oppbygging i nord og utvikling av arktisk teknologi. Og på brei front kan vi bruka skatte- og avgiftssys-temet for å gjera det attraktivt å busetja seg, arbeida og leva i dei tre nordlegaste fylka.

Brei og djup innsats

1Målet til regjeringa er å gjen-nomføra Soria Moria-erklærin-

ga. Eit av dei viktigaste er nordområ-desatsinga: brei og djup innsats for å gjera Nord-Noreg viktigare.

Ti ulike departement løyver mid-

lar over statsbudsjettet for å gjera nordområdesatsinga til røyndom. I 2009 fylgjer Kommunal- og regi-onaldepartementet opp denne sat-singa med 100 millionar kroner til kunnskaps- og næringsutvikling. I fem til åtte år framover skal vi styr-kja kompetansemiljøa i Nord-No-reg med 35 millionar kroner årleg på områda reiseliv og arktisk tekno-logi. Det siste er ikkje minst viktig for at næringsverksemd skal verta betre rusta i møte med dei klimatis-ke utfordringane i framtida. Gjen-nom til dømes Noregs forskingsråd stør vi òg arbeid med kommersiali-sering og industrialisering av for-skingsidear på eit meir heilskapleg vis enn før. Den raude tråden som bind alt saman er kunnskap; strate-gisk kunnskapsoppbygging – vel vi-tande om at økonomi, busetnad og vekst i vid tyding krev nett dette.

Det langstrakte land

2Ikkje alltid er det like lett å fatta kor langstrakt Noreg ei-

gentleg er. Éin peikepinn får vi der-som vi tenkjer oss at vi snur landet opp-ned på kartet med Lindesnes som det nye nord. Då hamnar Finn-mark som kjent sør i Italia. I fram-

tida kan det godt verta motsett: Austlandet kan vera “langt unna”. Våre oppfatningar av sentrum og periferi kan endra seg, kanskje dra-matisk. Nettopp den fysiske nær-leiken til Russland, olje- og gasse-ventyr i Barentshavet, auka inter-nasjonal etterspurnad etter mat frå havet, næringar og arbeidsplas-sar som vi dag ikkje kan spå noko presist om: Alt dette vil kunna få fylgjer for både kart og terreng.

Form framtida

3Kva synest du? At dette høy-rest visjonært ut på grensa til

det urealistiske? Eg tenkjer at i røynda er det meste mogeleg. Men-neske har gått på månen, romskip har landa på Mars. Nesten like science fi ction-aktig artar Snøkvit-utbygginga og Melkeøya i Ham-merfest seg. Høgteknologi, hav-djup og ovstore pengesummar bortanfor både fantasi og kvardag. Og eit lite stykke nytt Nord-Noreg.

Korkje politikarar eller andre folk rår over eller med midnatts-sol og nordlys. Men menneske kan ikkje anna enn å skapa samtida og forma framtida likevel!

God lesnad!

”Vi trenger fl ere bedrifter med god kapital og dyktige fagfolk. Ideene er mange, men det er behov for samhand-ling og synliggjøring.”

Unn SørumProgramkoordina-tor i Matbit, et FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge.

VI ANBEFALER

SIDE 10

Kunnskapsoppskriften p. 141. Kunnskapsbedrifter gjør lurt i å holde til i nord. Der beholder de kompetanse og sparer penger.

Ekspertene svarer p. 202.Hvilke bransjer i Nord-Norge har størst potensial til å gi avkastning over tid?

VEKST I NORD, 1.UTGAVE DESEMBER 2008

Adm.Dir.: Ståle HusbyRedaksjonssjef: Bjarne S. Brokke

Salgssjef: Thomas A. BergeRedigere: Erlend Lans Pedersen, Tonja Sødal og Tonje Robertsen

Prosjektleder: Kent GasmannTelefon: 22593012E-post: [email protected]

Distribueres med: Dagens Næringsliv Desember 2008Trykk: Dagblad-trykk

Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000Faks: 22593001E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.

”Våre oppfatnin-gar av sentrum og periferi kan endra seg, kan-skje dramatisk.”

Magnhild Meltveit KleppaKommunal- og regionalminister (Sp)

Helgeland – et mangfold av muligheterSentrum Næringshage er et regionalt forretningsnettverk med 40 små og mellomstore kunnskapsbedrifter samlokalisert. Vi har attraktive kontorlokaler sentralt i Sandnessjøen og Mosjøen.

Næringshagemiljøet er arena og møteplass for en rekke aktiviteter:

Forretningsutvikling• Rekruttering/ Trainee Helgeland• Inkubator• Profesjonelle nettverk• Kapitaltilgang• FOU• Kurs/konferanser/studier•

Vil du vite mer? Se www.nhis.no

Velkommen til oss i Målselv. Vi ønsker positiv utvikling og vil framstå som “Mulighetslan-det”. Vår kommune jobber målrettet med å legge forholdene til rette for næringsvekst og gründervirksomhet. Her finner du et variert næringsliv. Kultursatsing over tid har gitt kommunen spennende etableringer. Mål selv er landets største vertskommune for Hæren, og et av Forsvarets fremtidige hovedsatsingsområder. Vi møter ut-

fordringer og muligheter med en positiv holdning - og det gir resultater.

Kan DU være interessert i å søke jobb i vår kommune eller etablere en bedrift? Ta kontakt med vår næringskonsulent Wenche Nilsen Nymo for mer informasjon. Kontaktinfo:www.malselv.kommune.no tlf. 77 83 77 00

Alpinanlegget 13 km med nedfarter står klare til bruk, fordelt over 14 traséer. Her finnes det bakker for alle i familien. Ter-renget i bakkene er kupert, og det er også beholdt belter av skog mellom de ulike tra-séene.

Skikafe Vi har en skikafe med full server-ing. Denne skikafeen kan også brukes som møtearena for opptil 70 personer. I skika-feen er også resepsjonen for all overnatting i Målselv Fjellandsby

Skiutleie Vi leier også ut snowboard, tele-mark og carving/alpinski

Bygda Bygda er en egen landsby ala Røros som er under utvikling. Denne landsbyen ligger mellom Skikafeen og Blånisselandet.. Den vil inneholde vel 180 leiligheter med høy standard. I Bygda vil det også være ulike handles og kunst og håndsverksbed-rifter på sikt.Kontakt: www.malselvfjellandsby.no

Snowman Booking Snowman Booking er vårt felles salgs og vertskapsfunksjon. Man disponerer vel 350 senger i nye og moderne leiligheter og hytter til utleie til både privat og firmakunder. Snowman Booking skred-

dersyr også opplevelsespakker hele året for ulike behov. Følgende opplevelsespakker kan bestilles fra Snowman Booking:

Samiske opplevelser Opplev kjøring med rein sammen med Oskal, familien i Fjel-landsbyen. Spis et måltid Bidos sammen med dem i Lavvuen, og lær om joiken rundt bålet.

Ri på tur 20 snille hester tar deg med på tur i skog og mark, eller opp på høyfjellet. Her får du selv bestemme hvor lang turen skal bli. Turleder følger alltid med.

Kanefart Kjør hest og slede gjennom dype furuskoger, eller hest og vogn sommerstid. Det blir også tid til bålkos med kaffe og lefse.

Kontakt: www.snowmanbooking.no

Polarbadet Verdens nordligste bade-land er åpent hele året. Her finnes alt fra konkurransebasseng til steambad, boblebad, motstrømskanal, lagune med plaskedam og vanngardin, badstue og solarium, samt fine turområder, minigolf og trampoliner m.m. Dette finner du 20 minutter fra Målselv Fjellandsby.

FilmCamp er en tidligere militærleir som nå er omgjort til filmproduksjon-sområde. Nå skapes kassasuksesser på løpende bånd, fra den lille øya ved tettstedet Skjold i Målselv kommune.

1 ½ time fra Tromsø skapes det film i ver-densklasse, i en ramme av raus natur som i dag har blitt en sjelden vare. Studio på 1750 m2, rom med hotellstandard, og ellers både faglig kunnskap og teknisk utstyr som skal til for å skape film av høyeste kvalitet.

ProduksjonssenterFilmCamp har gitt et samlet fokus, og sa-marbeid er etablert med både regionale og nasjonale filmaktører, produsenter og utdan-ningsinstitusjoner. En konsekvens av dette er at tilrettelegging av markedsføring i både inn- og utland styrkes. Samtidig jobbes det

med utvikling av et Filmfond for å kunne støtte flere prosjekter.

Spektakulære locationsSentralt plassert midt i Troms, følger et vak-kert og spektakulært landskap med på kjøpet. I en radius på en time fra FilmCamp finner man alt fra røffe og dramatiske kystområder, fiskelandsbyer, landbruksbygder, samiske bosetninger, dype daler, skoger, store elver og magiske fjell.

Noen høydepunkter fra FilmCampKautokeino-opprøret fikk hele 5 Amandapriser. Andre perler er Sommerhuset, Far North og Iska-ldt. Følg med på www.filmcamp.no for mer informasjon om kom-mende prosjekter. www.filmcamp.no

Målselv – Mulighetslandet

De ellers så folkeskye nissene er godt synlige for både voksne og barn i Blånisselandet i Målselv. Landet er åpent hele året, og her ligger alt til rette for rike opplevelser og gode minner.

Målselv Fjellandsby:

Ikke et kjedelig øyeblikk

Hollywood på nordnorsk

Blånisselandet i Målselv er Nord-Norges første familiepark, basert på NRKs adventsserier Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen. I eventyrlig naturskjønne Målselv Fjellandsby i Indre Troms, litt i skjul for den nye alpinbakken, har blånisser og rødnisser flyttet inn i et stort opplevelseshus som skal være åpent året rundt.

Eneste stedet for en god nissepratVanligvis forsvinner nissene ved synet av bygdefolk, men i det magiske nisse l ande t kan nisser og folk både se og snakke med hverandre. Så kommer dere hit er det gode sjanser for at både en blånisse og rødnisse dukker opp, og kjenner vi dem rett vil nok både Mamsen og Lillegutt ha et ord med i laget!

Blånisselandet i MålselvFjelllandsbyen9321 Moen

+ 47 94 14 00 [email protected]


NYHETER

– Vi står overfor en ressurs-revolusjon. Om få år vil Nord-Nor-ge bli et lokomotiv for store deler av norsk økonomi. Men politiker-ne følger ikke opp, og landsdelen risikerer å bli utnyttet og ende som taper. Påstanden kommer fra før-steamanuensis Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø. Han me-ner at kommunal- og regionalmi-nister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) nordområdepolitikk er blottet for visjoner og overordnede grep, og ikke gjenspeiler hvilken rolle landsdelen vil få når stadig mer av oljeutvinningene vil skje i nord.

Vekst uten infrastruktur– Landsdelen har opplevd en vold-som vekst i det private næringsliv, bl.a. i Mosjøen, Mo i Rana, Sandnes-sjøen, Glomfj ord, Vesterålen og Bo-dø. Eksempler er DIPS hvor det har kommet 70–80 nye ansatte, REC og SI Glomfj ord med over 100, Mosjø-en anodefabrikk med 60, Norturas nye anlegg på Bjerka samt sterk vekst i prosessindustrien og innen metalleksport, påpeker Bullvåg. – Det er blitt en stor utfordring at

utviklingen av infrastrukturen i landsdelen ikke holder tritt. Inter-nasjonale fl yruter er nødvendig, for det går bare én rute fra lands-delen til utlandet – mellom Trom-sø og London. Her kan staten sette inn direkterutefond og garantiord-ninger. Flyselskapene bør få ord-ninger hvor de kan opprette nye ruter og dele risikoen med staten; dette kan kombineres med turis-me, tilføyer han.

– Liv Signe Navarsete har beteg-net E6 i nord som en krøttersti. På denne krøtterstien går halvparten av norsk lakseoppdrett i trailere sørover – årlig 5–6 milliarder kro-ner i netto verdiskaping på livsfar-lige veier. Det blir ikke bedre når logistikkbehovene til petroleums-næringen skal inn på de samme veiene, tordner Bullvåg.

Risikerer utnyttingPolitikken må etter Bullvågs opp-fatning utformes slik at når oljen tar slutt, vil landsdelen ha hatt nytte av oljeutbyggingen. De for-nybare fi ske- og kraftressursene må også gi økonomiske ringvirk-ninger på land. Hvis ikke, risike-rer landsdelen å bli utnyttet, sier han, og kontrasterer dagens poli-tikk i nord med Stavanger da olje-eventyret startet på begynnelsen av 1970-tallet. – Da ble det investert i Stavanger og omland. Staten kom inn, via statsbudsjettet og kapital-

fond, som co-investor på land for at hele landsdelen skulle få glede av oljen. Det samme burde skje nå i nord. Vi gjennomgår en ressursre-volusjon som kan sammenlignes med da oljen kom og Rogaland vok-ste med 200 000 innbyggere. Om få år er olje og fornybare energikil-der som vann- og vindkraft i Nord-Norge blant de største næringene her i landet. Det er et vekstpoten-sial på 100 000 fl ere arbeidsplasser i Nord-Norge – dersom politikerne vil, mener Bullvåg.

Må satse på kompetanseVed siden av infrastruktur og kapi-tal, må det satses på innovasjon. – Jobbskaping drives av ny kunn-skap. Det vil derfor være en meget god idé å gjøre Høgskolen i Bodø til universitet. Det medfører langt større adgang til off entlige fors-kningsmidler for landsdelen, og vil direkte medføre økt nærings-utvikling i regionen, mener han. Bullvåg mener også at regionre-formen burde blitt gjennomført, men den burde konsentrert seg mer om kommunene og mindre om fylkeskommunene. Det nor-ske mønsteret med småkommu-ner medfører ifølge Bullvåg for små enheter til at rollen som sam-funnsutvikler kan ivaretas.

NORGES NYE MEKKA LIGGER I NORD-NORGE

Spørsmål: ■ Hvor i Norge fi n-ner vi ressurser som kan skape 100 000 nye arbeidsplasser?

Svar: ■ I Nordland, Troms og Finnmark, mener Erlend Bull-våg, én av landsdelens mest profi lerte forkjempere.

NINA KRAFT

[email protected]

VEKSTPOTEN-SIAL I NORD

NET

VEEKSKSSSKSTPTPTPTPTPTPOOTOTOTOTOTEEENEN-

1TIPS

Det europeiske naboskapsprogrammet ”Kolarctic ENPI CBC 2007-2013” vil utlyse første søknadsfrist når pro-grammet er endelig godkjent av EU-kommisjonen.

Nordnorske interessenter anbefales å se etter meldinger fra programmet på internettsider www.kolarctic.no og EU-sida www.kolarcticenpi.info mht utlysning og krav til søknader.

Prosjektene som får tilslutning om støtte fra norsk side skal utvikle nordnorsk forretningsliv, kultur og infrastruktur. Minimumskravet er en samarbeidspart i Russland.

I løpet av de siste 12 årene har det grenseregionale programsamarbeidet mellom EU og Russland i nord bidratt til en vesentlig del av den nordnorske russlandskompetansen, gjennom støtte til ulike typer prosjekter. Kolarctic-samarbeidet har tidligere vært i form av Interreg IIA Barents og Interreg IIIA Nord. Kolarctic fortsetter å bidra til nordnorsk utvikling gjennom åpnere informasjonskanaler fra Russland, i samarbeid med naboregionene i EU.

Foretak, organisasjoner og myndigheter i Nordnorge anbefales å hente informasjon fra norsk filial av Kolarctic-sekretariatet:

Kolarctic Norge Fylkeshuset 9815 Vadsø

epost: [email protected]: 789 62373tel.: 789 62022 / 789 62168

På vegne av partnerskapet i de nordnorske fylkene

DESEMBER 2008 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Som resten av landet har også Nord-Norge hatt en fantastisk vekst de siste tre til fi re årene. Spesielt har det vært gylne tider innen bygg og anlegg. Men mye av glansen er blitt borte og byg-geaktiviteten i Alta, Tromsø og Bodø har omtrent stoppet helt opp. Reiselivet kommer til å mer-ke internasjonalt fallende kon-junkturer. Det samme gjelder den kraftkrevende industrien, som selger råvarer på verdensmarke-det. Men fallet blir trolig mindre i nord enn i resten av landet.

Det offentlig bremser fallet – En trend jeg har sett på over tid er at når vi har nedgangskonjunk-turer i Norge, så opplever vi dem svakere i Nord-Norge. Til gjengjeld har vi relativt sett mindre vekst i oppgangstider. Så selv om vi har hatt en fantastisk vekst de siste årene, er allikevel veksten lavere enn i landet for øvrig. Dette skyl-des at den off entlige sektoren fun-gerer som en brems for vekst i opp-

gangstider, og motsatt i nedgangs-tider, forklarer Oddmund Åsen, som er viseadministrerende direk-tør i Sparebank 1 Nord-Norge.

Nord-Norge skiller seg fra resten av landet med en større off entlig sektor. På landsbasis sysselsettes 34 prosent i off entlig sektor; i Nord-Norge er tallet 43 prosent.

Mindre fraflyttingNord-Norge som helhet opplever en marginal befolkningsnedgang. Men utfl yttingen er størst i opp-gangstider. Når konjunkturene er gode, åpner det seg mange mulig-heter, og det er mange som vil prø-ve lykken i det sentrale østlands-området. Men i nedgangstider hol-der nordlendingen seg mer i ro og fl ytter mindre på seg.

Spennende muligheterMed industriselskaper som sol-selskapet REC i Glomfjord og ol-jeaktiviteten i Hammerfest og på Helgeland, ligger det an til mange spennende muligheter når den internasjonale finansu-roen snur.

– Jeg er fascinert over industri-miljøet i Glomfj ord. Der tror jeg det ligger store muligheter med glo-bale perspektiver. Fiskefl åten har klart seg bra over tid og kan vise til gode resultater, og ikke minst er det spennende å se østover fra Kir-kenes og se hvilke relasjoner man kan bygge opp med Murmansk. Men da gjelder det naturlig nok at man må tørre å være langsiktig, si-er Åsen til slutt.

Finanskrisen rammer Nord-Norge minst

Oddmund ÅsenVIiseadm.dir., Sparebank 1 Nord-Norge

TOM BACKE

[email protected]

Bygg- og anleggsbransjen, reiselivet og den kraftkre-vende industrien er de før-ste som merker de fallende konjunkturene. Men fallet forventes å bli mindre i nord, og når stormen stilner, åpner det seg mange muligheter.

100 000 FLERE I ARBEID Om få år er olje og fornybare energikilder i Nord-Norge blant de største næringene i Norge. Det er et vekstpotensial på 100 000 flere arbeidsplasser – om politikerne vil, mener førsteamanuensis Er-lend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø. FOTO: NADIA NORSKOTT

Hvilke sektorer har mer- ■ket finanskrisen mest i Nord-Norge?— Bygg- og anleggssektoren er sårbar og mange har blitt truf-fet hardt allerede, spesielt de som ikke har langsiktige kon-trakter. Men det er variasjoner i hvordan bransjen opplever si-tuasjonen akkurat nå, for man-ge lever fortsatt på kontrakter som går utover i 2009, men ge-nerelt er bygg- og anleggsbran-sjen bekymret.

Hvilke andre sektorer står ■for tur til å føle de fallende konjunkturene?— Konjunkturbarometeret for Nord-Norge som Sparebank 1 utarbeider er også bekymret for det som skjer innenfor reiseliv og varehandel. I en periode hvor vi blir mye mer tilbakeholdne til forbruk er nok dette de nes-te bransjene som vil merke de fallende konjunkturene. Når vi opplever at varehandelen ope-rerer med rabatter allerede før jul så er det et tegn.

Hvor utsatt er Nord-Norge ■i forhold til resten av landet?— Nord-Norge er litt mindre kon-junkturfølsomt enn andre deler av landet på grunn av en stor off entlig sektor, den fungerer som en stabilisator for arbeids-markedet for Nord-Norges del.

SPØRSMÅL & SVAR

Bjørn BremerAdm. dir. i VINN – verdiskaping i norsk næringsliv

TOM BACKE

[email protected]

Foto: Hilda Hol Ellingsen

HimmelblålandetLyst til å komme hit du også?

Gjør som Marit og Kim i NRK-suksessen -

velg Helgeland!www.torgar.no


En landsdel i forandring trenger ny kompetanse

– Hele Nord-Norge er i forandring. Før var vi stort sett en leverandør av råstoff , og mantraet var års-verk, årsverk, årsverk. Etter hvert som vi utvikler oss og driver mer med produktutvikling og verdi-skaping, blir det nye mantraet for alle bransjer kompetanse, kompe-tanse, kompetanse, sier regiondi-rektør Arne Eidsmo i NHO Troms.

Tilrettelegg undervisningenDet er gode undervisningsinstitu-sjoner i Nord-Norge. Tromsø har et stort universitetsmiljø, og det fi nnes høgskoler i Bodø, Harstad, Tromsø, Narvik og Alta. Spørsmå-let er bare om de har vært fl inke nok til å tilpasse seg de nye nærin-gene som olje, gass og marin bio-teknologi.

– Det hjelper, men det er fort-satt ikke godt nok, og vi etterlyser et tettere samarbeid mellom høg-skolene og universitetet. Litt av problematikken har vært konkur-ranse undervisningsinstitusjone-ne imellom fremfor samarbeid. Vi ønsker for eksempel ikke at uni-versitetet og høgskolene i Nord-Norge skal konkurrere med eta-blerte oljerelaterte studier i Sta-vanger. Men vi ønsker absolutt å

tilrettelegge bedre undervisning på de områdene som er spesifi kke for nordområdene – for vi kan jo jobbe og fryse på nevene samtidig, og det kan de ikke i Stavanger, sier

direktør Arne Eidsmo lurt.

Finn salgskompetanseTidligere gjorde sentrale salgsord-ninger det umulig å selge fi sk di-

rekte til markedet. Konsekvensen var at fi skeriene på kysten ikke fi kk opparbeidet nødvendig salgs- og markedskunnskap. De sentrale ordningene for omsetning av fi sk er borte, og markedskunnskapen har begynt å komme på plass.

– Vi må henge med i utviklin-gen og ha kunnskap om markedet og om global økonomi, for vi ek-sporterer og importerer omtrent like mye, men det tar tid å byg-ge opp slik kompetanse, forklarer Eidsmo.

Medvind fra alle kanterEidsmo ser i det hele tatt gylne mu-ligheter for Nord-Norge. Undersø-kelser viser at ferskfi skmarkedet kan bli en av bærebjelkene både for villfi sk og oppdrettsfi sk. Den ma-rine bioteknologien har et enormt potensial, og for reiselivets del har Nord-Norge produkter som passer rett inn i den globale etterspørselen etter opplevelsesprodukter. Samar-beidet med Russland er i utvikling, og øst-vest-samarbeidet kan bli be-tydelig. – EU har også fått øynene opp for Barentsregionen, både når det gjelder olje, gass, energi og na-turressurser. De begynner også å ta innover seg hva som kan skje der-som Beringstredet åpnes for trans-port. Da vil verdens transportruter forandres totalt, og Nord-Norge vil bli sittende midt i smørøyet. Med alle disse fremtidsutsiktene trenger

ØKENDE BEHOV FOR KUNNSKAP Det nye mantraet for alle bransjer blir kom-petanse, kompetanse, kompetanse, mener regiondirektør Arne Eidsmo i NHO Troms. FOTO: SVENN A. NIELSEN/NHO TROMS

NYHETER

TOM BACKE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hva trenger en landsdel som til en stor grad har vært en råstoffl everandør, hvis den vil drive med videre-foredling og verdiskaping?

Svar: ■ Den trenger kompe-tanse – mye kompetanse.

KOMPETANSE-BYGGING

MEDIAPLANET

KOOMPMPPPMPETETETETETETAANANANANANSSESE-

2TIPS

FAKTA

Olje og gass ■ I Hammerfest har Snøhvitpro-sjektet generert mange direkte arbeidsplasser, men minst like viktig er ringvirkningene.

Bergverk ■Bergverkene er ofte hjørne-steinsbedrifter, og derfor viktige for sysselsetting og bosetning i miljøene de er lokalisert.

Marin bioteknologi ■Enkelte bedrifter er tunge i lokal målestokk og viktige for lokal-miljøene de er lokalisert i. Bran-sjen som sådan er fortsatt liten.

Fiskeri ■ Det har vært en stadig nedgang i sysselsettingen som

følge av effektivisering, men fortsatt er næringen veldig viktig for bosetning i distriktene.

Reiseliv ■En tung bransje som sysselset-ter mange mennesker. Nærin-gen sysselsetter en stor andel kvinner, og virksomhetene er ofte lokalisert slik at bransjen gir distriktsarbeidsplasser.

Informasjons- og kommuni- ■kasjonsteknologi (IKT)Bransjen er forholdsvis liten, men de lokale bedriftene betyr mye for sysselsettingen. Bransjen krever mye innovasjon og høy kompetanse.

Olje og gass

1Bransjen regnes som eta-blert i Nord-Norge med etableringen av Statoil

og Hydro i Harstad for ca. 20 år si-den. Snøhvitprosjektet startet i Hammerfest, mens Goliatfeltet og prøveboring utenfor Lofoten og Vesterålen regnes som bran-sjens nye, spennende prosjekter. Les mer side 8!

Bergverksindustrien

2Dette er en gammel bransje, som er repre-sentert over hele Nord-

Norge. Bergverksindustrien er ikke så stor næring, men den an-ses som viktig fordi bedriftene ofte regnes som hjørnesteinsbe-drifter i lokalmiljøene de ligger. Bransjens videre utvikling er i stor grad avhengig av utviklin-gen i internasjonale råvarepriser. Les mer side 9!

Marin bioteknologi

3Dette er en ny næring, som regnes å ha stort potensial. Bransjen har

sitt utspring fra forskningsmil-jøet i Tromsø. Utvikling av pro-dukter innen farmasi- og lege-middelindustrien regnes i dag som de mest interessante sat-singsområdene for bransjen. Les mer side 10!

Fiskeri

4Dette er kanskje Nord-Norges eldste næring. Bransjen har hatt opp- og

nedturer, men heldigvis har en fornuftig forvaltning av Barents-havet sørget for at bestanden av fi sk er bra. Trendene går i retning av å levere fersk fi sk, og i tillegg skjer det spennende forskning på oppdrett av nye fi skearter. Les mer side 11!

Reiseliv

5Turister ønsker å fylle feriene med stadig mer aktive og annerledes

opplevelser. Det gjør Nord-Norge attraktivt som reiselivsdestina-sjon. Bransjen er konjunkturut-satt, men det ligger mange spen-nende muligheter i blant annet det japanske markedet som ønsker å oppleve nordlyset. Les mer side 12!

Teknologi

6En forholdsvis ny bransje med stort potensial. Nord-Norge har god tek-

nologisk infrastruktur og gode undervisningsinstitusjoner i Al-ta, Bodø, Harstad og Tromsø. Landsdelen er ledende i verden på nedlasting av data fra satellit-ter. Utfordringene til bransjen ligger sannsynligvis innenfor produktutvikling og innovasjon. Les mer side 14!

DE 6 VIKTIGSTE BRANSJENE I NORD

MELKØYA VED HAMMERFEST: Snøhvit er verdens nordligste eksportanlegg for flytende naturgass.

FOTO: KJETIL ALSVIK/STATOILHYDRO

FOTO: BJARNE RIESTO

Ett år etter stiftelsen av North Energy har det nordnorske oljeselskapet

gjort spådommene til skamme. Selskapet har allerede passert sine

minepæler; ansettelser av nøkkelpersonell med fokus på leteaktiviteter,

prekvalifisering som lisenshaver, samt utarbeidelse av solide søknader

både i TFO og 20. konsesjonsrunde.

Eierskap til egne ressurser

– Selskapets strategi legger vekt på løsninger som vi mener vil sikre

landsdelen og selskapets eiere ringvirkninger av mer varig karakter.

I dette ligger North Energys ambisjoner om å ta en ledende rolle i utvik-

lingen av en gryende oljeindustri i nord. Dette krever synlighet og dialog

med andre næringer og de som aktivt vil ta del i å utvikle landsdelen,

påpeker samfunnskontakt Christina Søgård.

Søgård sier man på den måten bygger gjensidig tillit og at den

industrielle utviklingen baseres på kunnskap om nordnorske forhold,

samt spisskompetanse der man naturlig har fortrinn for det.

Viktig kompetanse i landsdelen

En god blanding av lokal kunnskap og internasjonal erfaring er i dag

en viktig suksessfaktor for North Energy. Selskapet har hentet inn høyt

kompetente folk fra hele verden, men ønsker å gjøre unge i nord bevisst

på mulighetene som finnes innen oljenæringen. Samspillet mellom

utdanning innenfor naturvitenskapelige fag og lokal kunnskap om miljø-

og samfunnsmessige behov i nord, kan gi ungdommen fortrinn i

konkurransen med internasjonal arbeidskraft.

Mot alle odds

Få trodde på nok nordnorske penger. Få ventet at

høykompetente «oljefolk» skulle velge Finnmark

Modello AS ble startet opp høsten 2007 i Bodø og flytter i disse dager inn i nye lokaler hos Drag Industrier AS. Innovasjon Norge og Bodø Kommune har vært viktige støttespillere i etableringsfasen.

Nå tar foregangsbedriften virkelig sats.

Bedriften produserer 3D-modellene ved dataassistert konstruksjon, gjerne beteg-net som DAP/DAK. Slik produksjon var tidligere ofte en både kostbar og langvarig prosess.

Nå kan modeller derimot skrives ut fra en 3D-fil.

– Modeller gir et konkret visuelt inntrykk og kan i mange sammenhenger fungere på tvers av ulike språk og teoretisk kom-petanse. Vi tilbyr verktøy og metoder som gjør det mulig for bedrifter å slippe å gå

til anskaffelse av kostbart utstyr selv, men kunne kjøpe inn tjenestene og kompe-tanse eksternt, forteller Nordby.

For alle som ønsker en fysisk komponentModello har allerede opplevd stor inter-esse for sine produkter og teknologi, og satser hardt i tiden som kommer. Modello AS printer i plast og satser videre på ulike metalltyper som dermed kan erstatte kostbar støping og maskinering.

Modellos 3D-printer gjør det også mulig å skape alle tenkelige fargekombinasjoner på modellene.

- Her er det bare fantasien som setter grenser. Her kan eiendomsutviklere lage modeller av bygninger i plast. Det samme kan båtprodusenter, ja alle som ønsker en fysisk komponent, sier Geir Nordby.

Effektivt i salgsprosessenModellene bedriften lager basert på 3D-filer kan benyttes i forbindelse med produktutvikling, prototyper, salgsmodel-ler eller utstillingsmodeller. Viktig er det at man ved en slik modell får en konkret modell å vise fram.

- Ved å skrive ut en fysisk modell har man noe fysisk å presentere. Dette forenkler presentasjonen fordi man lettere får

- Mange bedrifter vil tjene på å benytte disse modellene til presentasjoner av deres produkter og prosjekter, sier daglig leder i Modello, Geir Nordby.

3D-modeller gir næringslivet nye muligheter

vist fram det essensielle. Vi kan ta hele prosessen i en operasjon og til en lavere kostnad enn tradisjonelle fremstillingsme-toder, avslutter Nordby.

TA KONTAKT Telefon: 90841295E-post: [email protected]: www.modello.no og www.drag.no


NYHETER

Oljevirksomheten fl ytter nordover, og menneskene følger med. Hele 550 personer søkte nylig på 30 ledi-ge jobber på StatoilHydros Snøhvit-anlegg ved Hammerfest.

– Ungdommen i nord har våknet. Nå tar de utdanning innen oljerela-terte fag. De skjønner at her ligger mye av fremtiden i nord. Det er gle-delig og svært lovende, sier styrele-der Arvid Jensen i Petro Arctic, orga-nisasjonen som samler 350 leveran-dør- og interesseselskaper innen petroleumsvirksomheten i nord.

Men det har tatt tid å oppdage det svarte hull i arktiske områder. I mange år ble det boret tomme brøn-ner, men gjentatte skuff elser klarte ikke å knekke troen på at det måtte fi nnes verdifullt fossilt brensel også på den nordlige sokkel.

Gjennombruddet kom med gass-funnet Snøhvit. Nå venter Goliat-utbyggingen, og utålmodigheten er stor etter å komme i gang med lete-boringer på andre lovende felt. Det støter mot fi skeri- og miljøinteres-ser, men gradvis åpnes nye områder. Russerne har gjort verdens største

gassfunn til havs på sin sokkel – Sj-tokman – og søker samarbeid med norsk kompetanse og industri.

Ungdommen blir i oljelandHammerfestingen Arvid Jensen har fulgt oljevirksomheten i nord siden dens spede begynnelse. Nå er han entusiastisk på vegne av landsde-lens industri og befolkning. – Ring-virkningene av Snøhvit-utbyggin-gen har oversteget forventninge-ne. Anlegget har hatt en vanskelig start, med store tekniske problemer og sotnedfall etter fakling. Nå ser vi at produksjonen når 90 prosent av maksimal eff ektivitet, sier Jensen.

Han peker på ■ at en negativ ut-vikling i regionen er snudd. Ham-merfest var en by på nedtur, og fra-fl ytting og forgubbing truet. Nå er fødselsoverskuddet betydelig, og andelen av den produktive del av befolkningen i alderen 20–40 år har økt kraftig. Ennå har det ikke vært helårlige leteboringer etter olje og gass i nord. Men fra høsten 2009 vil rigger være i aktivitet også i den mørke årstiden.

Grønt Europa gir håpUtbyggingen av petroleumsnæ-ringen i nord vil kreve kompetan-se og kapital. Landsdelen er på vakt mot en utvikling der virksomheten nordpå fj ernstyres fra baser i sør. Både politikere og næringsliv kre-ver at satsingen må gi samfunnsø-konomiske gevinster lokalt.

– I dag kan vi knapt hevde at vi har en avansert leverandørindus-tri i nord; vi står på første eller an-dre trinn på en lang stige. Men det fi nnes vilje og pågangsmot. Og sto-re leverandørselskaper i sør knopp-skyter i nord. Landsdelen utdanner fl ere ingeniører. Det tok tre–fi re år fra Snøhvit-utbyggingen startet til ungdommen i nord skjønte at det ville komme mange spennende arbeidsplasser i denne næringen, sier Jensen.

Han mener det er naturlig at Nord-Norge nå får sin del av verdi-skapingen innen olje- og gassvirk-somhet. Det skjer i en tid med øken-de fokus på fornybare energikilder, global oppvarming og miljøvern ge-nerelt. – Nordområdene kan bli et stabilt forsyningsområde for ener-gi til Europa. Skal CO2-utslippene i Europa reduseres, må kull erstat-tes med gass, fremholder styreleder Arvid Jensen i Petro Arctic .

Arvid Jensen,styreleder, Petro Arctic

FULL FART MOT OLJE-EVENTYRET

Spørsmål: ■ Hvordan skal-Nord-Norge få sin del av verdi-skapingen innen ny norsk olje- og gassvirksomhet?

Svar: ■ Med investeringer i form av kompetanse og kapital og helårlige leteboringer.

PER LARS TONSTAD

[email protected] 1

Vår fremste oppgave er å bidra til at våre oppdragsgivere oppnår utvikling

og fremdrift i sin virksomhet.

Oslo: Dronning Maudsgt. 10 - Pb. 1369 Vika - 0114 OsloTel: 23 23 90 90

Sandvika: Kinoveien 14 - Pb. 216 - 1300 SandvikaTel: 67 80 90 60

www.bd.no

Vi tilbyr tjenesterinnenfor

personal- og arbeidsrett:

KontrakterOmorganiseringNedbemanningOverføring avvirksomhetPersonalhåndbok

Leie av arbeidskraft OppsigelsesprosessPersonvernArbeidsmiljø / HMSForhandlingerProsedyre

Henning M. Heitmann Marte Solberg

Ta kontakt med advokatene:


Bergverksindustrien er en be-tydelig næring i store deler av Nord-Norge. Virksomheten fav-ner vidt fra kullproduksjon på Svalbard, gruver som produse-rer jernmalm, kvarts og grafi tt, samt ulike dagbrudd som pro-duserer kalkstein, marmor, ski-fer og blokkstein. I Sør-Varanger planlegger de dessuten å gjenåp-ne jernmalmgruven.

Flinke folk vil ha siste nytt– Det er opplagt at når vi har den høyeste levestandarden i verden, så har vi også det høyeste kost-nadsnivået. Det gjør at hele indus-trien må produsere mer pr. ansatt enn de vi konkurrerer med, ellers går det den gale veien. Derfor er bergverksindustrien nødt til å ha det mest oppdaterte utstyret som fi nnes. Dette fi nner moderne og dyktige mennesker utfordrende, og det virker tiltrekkende på fl in-ke folk, sier Robert Hermansen. Han snudde underskudd til over-skudd i det statsstøttede kullsel-

skapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani, og gjorde selskapet til et av verdens mest eff ektive kullgruveselskap mens han satt som leder.

Skaffer kompetansen selvBergverksindustrien har tatt inn over seg hvilke utfordringer de står overfor når de skal konkurrere på verdensmarkedet, og mange av bedriftene har formidable utfor-dringer som gir de ansatte svært stimulerende oppgaver og utvi-klingsmuligheter i form av etter-utdanning. – Vi startet for eksem-pel vår egen fagutdanning av gru-vearbeidere, sendte ansatte til NTH for å ta bergfag og ga stipendier til doktorgradstudenter for å sikre oss kvalifi sert personell, forteller Hermansen.

Skap meningsfylt familielivHan mener at det viktigste he-le bergverksindustrien gjør for å tiltrekke seg og beholde kompe-tanse, er at de gir de ansatte utfor-dringer i jobben samt muligheten for faglig utvikling som selskape-ne legger opp til – men i tillegg er familielivet viktig.

– At ektefellen kan få jobb på samme sted er avgjørende, og dette har vært en utfordring i en bransje som alltid har vært do-minert av mannfolk i alle ledd fra ingeniører til operatører. Folk krever et meningsfylt familieliv i dag, og bransjen møter dette med arbeidstidsordninger eller ved at det finnes arbeidsplasser for begge kjønn.

Slik tiltrekker berg-verksindustrien seg kompetanse

Robert HermansenTidligere direktør, Store Norske

TOM BACKE

[email protected]

– Hvis den nordnorske berg-verksindustrien skal lykkes, må de ha det beste utstyret, den mest effektive produk-sjonen og de beste folkene, sier tidligere direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Robert Her-mansen.

NYHETSGLIMT

Problematisk gullrush i Finnmark

Bergverksindustrien i Nord- ■Norge ser etter nye muligheter, og på Finnmarksvidda er letin-gen etter gull i gang. Det er gitt over 1700 letetillatelser i Finn-mark, men problemfritt er det ikke. Selskapene IGE Nordic, Sto-re Norske Gull og Wega Mining driver alle med letevirksomhet, men til tross for at letingen er igang, er det høyst usikkert om det noen gang blir etablert gull-gruver på vidda selv om de skul-le fi nne rike forekomster av det edle metallet.

Reindriftssamene er nemlig redde for at fremtidig drift av gullgruver på Finnmarksvid-da skal komme i konfl ikt med reindriften. Mange samer håper derfor at selskapene ikke fi nner gull, i frykt for urbefolkningens fremtid og grunnlaget for rein-driften.

Sametinget er i utgangspunk-tet positive til utvinning av gull, men på steder der gruvedrift kommer i konfl ikt med samenes interesser, kommer disse interes-sene i første rekke og i slike om-råder blir det neppe utvinning. KILDE: AFTENPOSTEN

FOTO: KJETIL ALSVIK/STATOILHYDRO

FOSSILE MULIGHETER1. Verdens nordligste eksportanlegg for fly-tende naturgass (LNG) ligger på Melkøya 2. Kullplanet i Svea, 60 km fra Longyearbyen 3. Kulldrift i Store Norske Gruve 7 4. Strossedrift i Svea NordFOTO (2-4): STORES NORSKE BILDEARKIV/ TORBJØRN JOHNSEN4

3

2 GULLBRÅK Reindriftssamene frykter at gullgruver skal komme i konfl ikt med reindriften.FOTO: PETER LEYDEN/ISTOCKPHOTO

UTVIKLING I OLJEINDUSTRIEN

DE

UTUTTVIVIVIVIVIKLKLKLKLKLKLININININININGGGGG II

3TIPS


Nord-Norge er basen for marin bi-oteknologi. Det dreier seg om å ut-vikle hittil uutnyttede marine res-surser til høykostprodukter. Po-tensialet er enormt. Noen produk-ter er allerede på markedet, andre er på forsøksstadiet og mye er fore-løpig bare ideer og hypoteser.

– Vi snakker om ingredienser til mat, enzymer for å forbedre in-dustrielle prosesser, nye og unike medisiner, biodrivstoff og en lang rekke andre produkter. Det kan ut-vikles produkter med helt unike egenskaper, både til industribruk og for private husholdninger, sier programkoordinator Unn Sørum i MABIT, som er et næringsrettet FoU-program innen marin bio-teknologi i Nord-Norge.

Så langt har det skortet på en ■samordnet strategi for å satse kommersielt på de mer ukjente ressursene i havet. Næringslivet har heller ikke tatt det store spran-get inn i en ny næring. Mange me-ner det bare er et spørsmål om tid før nye marine produkter skaper fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge.

Hjelpes ut på markedetFiskeri- og kystdepartementet har besluttet å øke bevilgningen til MA-BIT til 6 millioner kroner for 2009. Miljøet innen marin bioteknologi i Nord-Norge består av en sterk FoU-sektor, men relativt få nærings-aktører. – Vi trenger fl ere bedrifter med god kapital og dyktige fagfolk. Ideene er mange, men det er behov

for samhandling og synliggjøring. Hver enkelt bedrift har ikke res-surser til å prioritere dette. Derfor må vi få et servicekontor som kan hjelpe til med å bringe alle de spen-nende prosjektene ut på markedet. I første omgang må en slik tjeneste fi nansieres med off entlige midler, mener Sørum.

Tromsø er allerede etablert som et nasjonalt senter for utvikling av marin bioteknologi. Satsing innen denne sektoren er prioritert av fyl-keskommunene i nord, og er truk-ket frem i regjeringens nordområ-desatsing.

Marin bioteknologi kan utvikles i fl ere retninger. Flere av landets større industribedrifter, som StatoilHydro og Borregård, har pekt på biotekno-logi som et viktig teknologiområde og nye muligheter i skjæringspunk-tet mellom viktige næringer som ol-je og gass, miljøteknologi og ingredi-ensteknologi, i tillegg til biomedisin/farmasøytisk industri.

Trenger partnere i utlandet– På kort sikt er det mest realistisk å utnytte marine råvarer til ingre-dienser og funksjonell mat, samt industrielle prosesser. På lengre sikt kan marine råvarer bidra med unike komponenter i kampen mot kreft og for å bekjempe bakterie- og virusinfeksjoner. Norge har imid-lertid ingen stor farmasøytisk in-dustri eller tradisjon. Derfor er det-te et lengre løp å gå, og vil trolig kre-ve internasjonale samarbeidspart-nere for å bringe produktene frem til markedet, fremholder Sørum.

Livet i havet er også spesielt siden 99 prosent av bakteriene som lever der ikke lar seg dyrke. Men med da-gens teknologi kan genmaterialer hentes ut og studeres.

– Vi kan finne unike enzy-mer med lavt temperavturop-timum, som for eksempel kan gjøre det mulig å vaske klær på 10 grader i stedet for 40. På denne måten ser vi at ma-rin bioteknologi har en svært bred horisont. Det er kjempe-spennende å følge denne næ-ringen videre, sier Unn Sørum.

Finner gull på bunn

SJØSTJERNER SOM BEITER : Satsing innen marin bioteknologi er prioritert av fylkeskommunene i nord, og er trukket frem i regjeringens nordområdesatsing.

FOTO: FISKERIFORSKNING

NYHETER

PER LARS TONSTAD

[email protected]

Spørsmål: ■ Finnes det po-tensial for enda fl ere nye nærin-ger i nord?

Svar: ■ Først kom fi skeriene, så ble fi skeoppdrett en gigantnæ-ring, den tredje vekstbølgen kan bli marin bioteknologi. -Dette kan bli Norges blå Nokia, mener de største optimistene.

NÆRINGS-SAMARBEID

DIAPLANET

NÆNÆÆÆÆRIRIRIRIRIRINGNGNGNGNGNGSSSS-S-

4TIPS

Bakterier kan tygge tykk olje Olje og gass seiler opp som den store vekst-næringen i nord, men bio-teknologi legges ikke på is. De to næringene kan med fordel kombineres.

PER LARS TONSTAD

[email protected]

Det fi nnes oljereservoarer hvor oljen er så tung at den ikke lar seg pumpe opp med dagens teknolo-gi. I fremtiden kan det være mu-lig å dyrke bakterier som tygger opp tungoljen. Det settes i gang en gjæringsprosess, oljen sveller opp og kan produseres. Slik kan de to ekspansive næringene dra nytte av hverandres teknologiutvikling.

Politikere og næringslivslede-re i nord sier derfor ”Ja takk, begge deler” – ikke enten eller. De er sikre på at både petroleumsnæringen og marin bioteknologi vil tilføre den nordlige landsdelen nye bedrifter og arbeidsplasser.

Utfordringen er nå som før kapi-tal og kompetanse. Det fi nnes for få selskaper i nord som har økono-miske muskler til å være lokomo-tiv for en nyskapende industrisat-sing. Det er etablert utdannings- og forskningsmiljøer i nord, og egen ungdom rekrutteres i større grad enn før.

Nord-Norge sliter også med en tradisjon som råvare- og halvfabri-kataleverandør. I tillegg til tekno-logi og kapital, trengs mennesker med fremtidstro og skapervilje for å få realisert vektspotensialet.

Innen marin bioteknologi har satsingen begynt å gi resulta-ter. Produksjon av ulike kosttil-skudd er blitt en suksess. En lang rekke andre produkter kan ha et kommersielt marked langt uten-for landets grenser, men det skor-ter på produktutvikling, mar-kedsføring og samordnet inn-sats for å realisere potensialet.

Unn Sørum, program-koordinator i Mabit

MABITMabit står for ■ Marin biotek-

nologi i Tromsø. Holder til i ■ Forskningsparken

i Tromsø, og er et program som har løpt i 10 år.

Målet er ■ å bidra til økt verdi-skaping og industriell nyskaping innen fi skeri- og havbruksnærin-gen og bioteknologisk industri i regionen.

I perioden 2002–2007 ■

ble det innvilget støtte på til sammen 38 millioner kroner til 90 prosjekter, hvorav vel halv-parten dreide seg om produkt- og prosessutvikling.

Programmet støttes av ■ Fis-keri- og kystdepartementet, Inn-ovasjon Norge, Troms, Nordland og Finnmark fylkeskommune og Landsdelsutvalget.

Unn Sørum ■ er siden januar 2006 prosjektkoordinator.

FAKTA


Slik kan oppdretterefå fl ere fi skeben å stå på

– En annen fordel er de store kunn-skapsmiljøene som fi nnes på og i tilknytning til Universitetet i Tromsø. Min arbeidsgiver Nofi ma Marin i Tromsø har mange dykti-ge forskere som jobber sammen med oppdrettere gjennom hele verdikjeden fra torskeegg til mar-kedsanalyser. I tillegg er det fort-satt mange lokaliteter for torske-oppdretterne tilgjengelig, sier for-sker Øyvind J. Hansen.

Satser på hvit fiskOppdrett av fi sk generelt er ut-pekt av FNs matvareprogram som en av de viktigste satsings-områdene for matvareproduk-sjon til en økende global befolk-

ning. De stadig bedre dokumen-terte helsemessige grunnene til å spise fi sk gjør også fi ske-oppdrett til en fremtidsnæ-ring. Lakseoppdrett er en kunn-skapsbasert storindustri som er blitt utviklet av norske pionerer.

– Lakseoppdretterne konkur-rerer internasjonalt uten subsi-dier. Dette er et prakteksempel på hvordan en moderne kunnskap-sindustri kan bygges opp. Norge trenger som storeksportør av opp-drettet laks og ørret å diversifi sere sin oppdrettsportefølje.

Ved å kunne produsere fl e-re arter, vil fi skeoppdretterne bli mindre utsatt for markeds-svingninger. Det vil si å få fl ere ben å stå på. På sikt vil oppdrett av torsk kunne bidra til dette, fortel-ler han.

Avler frem suksess– Gjennom mitt arbeid ved det nasjonale avlsprogrammet for torsk i Tromsø, som ble startet i

2002, har jeg sett en meget rask utvikling frem til i dag. Med rask utvikling mener jeg rasjonali-sering og forbedring av produk-sjonsmetoder for yngel, forbe-dringer av fôr og bidrag til vekst-hastighet gjennom avl. Avl er i dag en av de viktige innsatsfak-torene for å redusere produk-sjonskostnadene for oppdrett av torsk, sier Hansen.

Må bli fortere feit– Torsk fra vår 2007-generasjon ligger i dag fem måneder for-an vekstskjema sammenlig-net med tidligere generasjo-ner. Denne generasjonen opp-drettstorsk vil trolig oppnå en slaktevekt på over 3,5 kg i løpet

av november 2009. I en kommer-siell situasjon, vil en slik vekst-hastighet bidra til lønnsom pro-duksjon av oppdrettstorsk. Det er viktig å merke seg at vi ennå er helt i startfasen når det gjel-der oppdrett av torsk. Flere for-bedringer vil komme. Med en slik utviklingshastighet, er jeg ikke i tvil om at oppdrett av torsk kommer til å bli en lønnsom in-dustri som vil gi mange arbeids-plasser.

Oppdrett av torsk genererer i til-legg aktivitet både hos fôrselska-per, innen fi skehelse, salg/mar-kedsføring, forskning og til og med innen fi nans, avslutter han.

Ifølge regjeringen.no er det ■”særlig gode forutsetninger for oppdrett av torsk langs kysten av Nord-Norge, og det er store for-ventninger om at torsk i oppdrett an bli vårt nye lakseeventyr.”

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hvordan skal norsk oppdrettsnæring klare seg mot internasjonale stor-konkurrenter?

Svar: ■ Flytt til kaldere far-vann med mindre risiko for syk-dom –og sats på herlig torsk!

OPPDRETTS- EVENTYRET

DEDIAPLANET

OPPPDPDDPDPDRERERERERERETTTTTTTTTTTSSS-

5TIPS

TILBAKEBLIKK

TORSKEYNGEL Det produseres 15 000 tonn opp-drettstorsk i Norge i året. FOTO: MARINE HARVEST

Oppdrettens historie

For 115 år siden ■ (1893) klek-ket den norske sjøkapteinen Dannevig for første gang torske-egg ”kunstig” for å sette ut tors-kelarver i sjøen.

Torskeoppdrettsnæringen er ennå i en tidlig fase. I år blir det produsert rundt 15 000 tonn oppdrettstorsk i Norge, men et volum på 60 000 tonn kan nås om noen år. Medregnet ringvirk-ningene dette vil gi i det øvri-ge næringsliv, kan den samlede produksjonsverdien beløpe seg til 4,4 milliarder kroner, ifølge FHL s rapport om fremtiden til torskeoppdrett.

Øyvind J.Hansen,forsker Nofi ma Marin

Førsteklasses torsk fra verdens beste oppdrettsregion

Bjørn SimonsenAdministrerende direktør i Sponfish ASA

“helt siden starten i 2002 ment at oppdrett av torsk innebærer ““ett fokus - å få fisken til å trives. Den viktigste jobben vår er å skape““et så godt vekstgrunnlag som mulig i hele torskens levetid. Vi eieralle leddene i verdikjeden - fra yngel og settefisk til ferdig slaktet og foredlet matfisk, og vi har høy kompetanse i alle ledd samt et nært samarbeid med ledende fagmiljøer som for eksempel Norsk Avlsprogram for Torsk. På denne måten kan vi sikre at fisken blirhåndtert på best mulig måte. Optimale lokaliteter i Nord-Norge og korte avstander er med på å skape de beste vilkår for et høykvalitets-produkt.

- der fisk og folk skal trives -

•i januar 2002 med operativ virksomhet i Nord-Norge.

Sponfish ASA har en solid kapitalbase og gode forutsetninger for •videre utvikling.

Sponfish ASA eier i tillegg yngelprodusenten Troms Marin Yngel AS•og settefiskselskapet Norsk Marin Settefisk AS samt slakteri og vi-dereforedlingsselskapet Brødrene Hveding AS. Sponfish hadde 60 ansatte ved utløpet av 2008.

Om Sponfish ASA


PROFIL

Steinar Jøraandstad

Alder: ■ 47 årKontor: ■

SvolværBakgrunn: ■

Utdannelse som coach og NLP-terapeut . Tide-ligere marineje-ger, reklamefi lm-produsent og gründer.

Aktivitets- ■base: Festvåg, ved Henningsvær.

Spørsmål: Ønsker du en karrière innenfor reiseliv?Svar: Gjør som gründer Steinar Jørandstaad! Han tok et verdivalg, og fl yttet fra Oslo og helt opp til Svolvær.

- I dag ville vi kanskje ha gjort ting litt annerledes i startfasen, sier Steinard Jørandstaad, partner og instruktør i XXLofoten. - Dette har med å gjøre at vi kjenner bedre til alle inngangene og kanalene man kan søke om råd og øko-nomisk bistand. Har du et innovativt produkt, opplever vi at det er stor grad av velvilje til å hjelpe aktører i gang her i nord. Det ble ikke gitt økonomisk bi-stand fra kommunen den gang vi star-tet opp, men Vågan kommune stilte seg svært positive til vår etablering, sier han.

Start et eventyrDet er 2005. Geir Martin og Frank Hagen befi nner seg i Nord Norge etter mange år i forsvaret. Begge har stiftet familie. I en annonse fi nner de det som skal bli star-ten på et eventyr. De kjøper det gamle fer-geleiet til Henningsvær, bestående av en rekke hus med overnattingskapasitet til 20 personer. Det gamle hønseriet blir om-gjort til en moderne skytebane, som i dag

driftes i lag med politiet i Svolvær. Prisen var som en dyr fi rehjulstrekker i Oslo. - Kontrakten dem i mellom ble et hånd-trykk, forteller Jørandstaad. XXLofoten var et faktum.

Reiselivsbedriften har satt seg som mål å være regionens beste tilbyder av meningsfylte aktiviteter rettet mot næringslivet og grupper av eventyr-lyste. Med gründernes militærfagli-ge bakgrunn, har det generelle fokus vært kajakk, fj ell, fi ske og fangst, og uli-ke teambuilding aktiviteter hvor mye av metodikken er hentet fra forsvarets spisse ende.

Ha tro på deg selv- Som gründere er vi i den unike posi-sjonen at vi kan sette vår egen agenda, sier Jørandstaad. - I vår næring er det få fasiter. Skal du vinne frem må du tros-se alt fra jantelover til aktører som skyr samhandling. Du må være sterk i troa, en tro på at ditt produkt holder mål, og det må det. En viktig prosess vi har vært igjennom, er det å ”velge bort”. Troen og viljen til å gjøre alt er stor, men for et kresent marked, er det viktig å være ty-

delig og best på færre ting, råder han.- I dag åpner det seg stadig nye mulig-heter for sultne og modige gründere innenfor reiseliv. Alle skal ikke klatre i fj ellet eller dra den store torsken, men bak alt dette er det et stort behov for spisskompetanse av ulik art. Bare her i Svolvær har det blitt etablert mange nye tilbydere, fra den lille butikken på hjørnet, til dyktige og kreative web-de-signere. Dersom du er ute etter å tjene mest mulig penger på kort tid, er ikke dette stedet for deg. Kundegrunnlaget her er mindre, men Nord-Norge har i de senere årene markert seg som en ”mu-lighetens” landsdel. Toget går nå, det er bare å hive seg på, mener Jøraandstad.

Søk om økonomisk bistandGeir Solheim, regiondirektør i NHO Reiseliv Nord-Norge, forteller at natur-baserte opplevelser i Nord-Norge er et satsingsområde for regjeringen.

– Det ligger godt til rette for samar-beid mellom landbruk, fi skeri, reise-liv og lokalprodusert mat. Det er fl ere gode muligheter for gründere til å eta-blere seg. De kan få økonomisk bistand

og rådgivning av Innovasjon Norge, dersom ideen og konseptet er bra. Det er snart bredbåndsdekning i hele Nord-Norge, noe som også er et viktig grunn-lag for etablerere ved at forretningside-en/bedriften er salgbar på nett til hele verden, sier han.

Det er opplevelses-tilbudet som ”trig-ger” markedet, og setter folk i bevegelse hjemmefra til de nordnorske reisemå-lene, ifølge NHO. Derfor jobber organisa-sjonen for å skape både fl ere, nye, inno-vative og mer spennende tilbud i årene som kommer. Det er avgjørende for vi-dere vekst og utvikling i reiseliv og opp-levelsesnæringene, og for et bedre trans-porttilbud til landsdelen. De mener at Nord-Norge kan levere fl ere produkter i verdensklasse, men da må ambisjonen være å skape meningsfylte opplevel-ser og å gi kundene gåsehud. For i følge dem er det i gåsehud-opplevelser at be-talingsviljen ligger, og nøkkelen til økte markedsandeler, økt verdiskapning og bedre lønnsomhet.

Tilrettelagt for både livet og reiseliv et

SILJE RØNNE

[email protected]

SUKSESSFORMELEN

SVOLVÆR/LOFOTEN

INSPIRASJON

1

Bachelor:• Barnevernspedagog• Sykepleier• Vernepleier• Handel, service og logistikk• Reiseliv• Økonomi og ledelse• Revisjon

3. års påbyggingsmuligheter: • Revisjon• Bedriftsøkonomiske fag• Produsentstudiet (m/forbehold)• Advanced Marketing

Videreutdanning: • Ledelse • Psykisk helsearbeid

Master:• Logistics and Cross Cultural Business (deltid – erfaringsbasert)

Stup i det!Søknadsfrist: 15. april

vizuelli.no Foto: Veronica Melå

Det er stort å være liten. Fantastisk beliggenhet ytterst på bryggekanten, svært godt læringsmiljø, kort avstand lærer/student: Et sted der du synes og får god faglig oppfølging. Gode boforhold.

Mer info: Tlf. 77 05 81 00 [email protected] www.hih.no

DESEMBER 2008· 13DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Gjestene er interessert i både tra-disjoner, produksjonsforhold, sporbarhet og helseverdier i ma-ten. Annbjørg Reiersen, leder for Arktisk Meny hos NHO Reiseliv, forteller at arktisk mat er et begrep de bruker om mat fra Nord-Norge eller nord for polarsirkelen.– Vi er nær Nordpolen, og det kalde og rene klimaet gir spesielle vekst-forhold. Vi har en kort vekstse-song for grønnsaker og bær, men de vokser hele døgnet på grunn av sollyset. Både gulrøtter og jordbær fra Nord-Norge skal være ekstra søte siden de vokser i midnattsso-lens rike, påpeker Reiersen.– Tørrfi sk kan kun produseres her. Klimaet gjør at torsken går inn til Vesterålen og Lofoten for å gyte, og Golfstrømmen gir per-fekt temperatur om vinteren for å naturtørke fi sk. Vi arbeider for at bedriftene i større grad skal ta i bruk arktisk mat, både på sine menyer og i fortellinger rundt mat og råvarer. Vi tror det ligger et stort potensial i lokal mat, og vi ønsker oss enda fl ere gründe-re som lager ”spissede”, særegne produkter av arktiske råvarer., sier Reiersen.

Annbjørg Reiersen,leder for Arktisk Meny, NHO Reiseliv

NORLIGE RÅVARER

Arktisk menyArktiske råvarer som tørr-fisk, rein, hval og konge-krabbe er som skapt for å selge Nord-Norge. Det er mat som produseres i ark-tiske strøk, og vær og vind former smaken.

AKTIVE GRÜNDERE1. Svolværgeita i Lofoten. 2. Fjellklatring. 3. Ny en kajakktur.4. Prøv fiskelykken. FOTO: XXLOFOTEN

2

3

4

SILJE RØNNE

[email protected]

Regionsenter i Nord-Troms - Nasjonalparkkommune - Storslett nasjonalparklandsby - Distrikstmedisinsk senter – Helsesenteret Sonjatun - Nord-Troms Studiesenter - Nordreisa videregående skole – Sørkjosen Lufthavn

Kommunens aktivitet er utviklingsorientert, utadrettet og samlende med fokus på barn og unges oppvekstvilkår, Halti Nasjonalpark og Distriktsmedisinsk senter. Befolkningen i Nordreisa stammer fra kvener, samer og nordmenn og i Nordreisa søker man å forene natur og kultur med et moderne levesett. Sentrumsområdene Storslett / Sørkjosen er moderne tettsteder med tilbud om det meste, moderne mennesker har behov for. Vil du være med på å bygge fremtidens Nordreisa samfunn? Vi trenger din kompetanse. Tar du sjansen? Følg med på våre hjemmesider, se etter stilling ledig annonser, ta kontakt og søk jobb hos oss.

Spørsmål? Ta kontakt: Nordreisa kommune, pb 174, 9156 Storslett www.nordreisa.kommune.no/[email protected]: 7777 07 00 / 7777 07 23


Skaff deg stabile med-arbeidere og spar penger

Mange bedrifter vurderer ikke en gang tanken på Nord-Norge når de skal etablere kunnskapsbedrif-ter eller opprette nye avdelinger. De har lett for å tenke etablering på det sentrale Østlandet isteden. Mange er ikke klar over alle forde-lene Nord-Norge har å by på.

– Vi har enormt god tilgang på kompetanse i Nord-Norge. Utdan-ningsinstitusjonene vi har i Alta, Tromsø, Harstad, Narvik og Bodø er alle på høgskole- eller universi-tetsnivå, og alle er gode institusjo-ner som utdanner mange studen-ter hvert år, sier Eivind Simonsen, som er administrerende direktør i IKT-bedriften Finale Systemer i Tromsø.

Starter få bedrifterFærre etableringer av kunnskaps-bedrifter i Nord-Norge enn i sør har medført at det er blitt utdannet fl e-re ingeniører og økonomer enn hva som er blitt sysselsatt. Dette har i sin tur medført en arbeids-kraft som har vært veldig stabil.

– Stabil arbeidskraft innenfor disse næringene er viktig, og vi skal heller ikke stikke under stol at lønnsnivået også kanskje er noe lavere her oppe hvor vi har et stort tilfang av kvalifi sert arbeidskraft, forteller Simonsen.

Spar med lavere avgifterLitt avhengig av hvor man skal etablere seg, er det også penger å spare på lavere arbeidsgiveravgift. Mens avgiften stort sett er høyes-

te sats på 14,1 prosent på Østlan-det, frister for eksempel alle kom-munene i Finnmark og syv kom-muner i Troms med ingen avgift i det hele tatt.

Øvrige kommuner i Nord-Norge har 5,1 prosent, mens man i Trom-sø og Bodø har en arbeidsgiver-avgift på 7,9 prosent. Muligheten for etableringsstøtte gjennom of-fentlige ordninger som Innova-sjon Norge er også større i nord enn i sør.

Løser problemene selv– Den elektroniske infrastruk-turen er blitt veldig god, og det er ikke uten grunn at Troms kal-les for ”bredbåndsfylket”. Det fi ne med den teknologiske utviklin-gen er de store mulighetene som åpner seg innenfor en rekke yrker. Jobben kan gjøres når man vil og hvor man vil; det er nesten blitt tids- og stedsuavhengig. Før tok feilretting opptil tre uker fordi vi måtte sende disketter med fl y og båt, men nå laster kunden ned programvaren selv og problemet er løst etter fem minutter, sier Simonsen.

Utnytt kommunikasjonene– Akkurat nå er det riktignok ned-gang, men i perioder har man enormt stor etterspørsel etter og kanskje mangel på arbeidskraft, spesielt på Østlandet. Hvis man utnytter de gode kommunikasjo-nene som fi nnes i dag og kan eta-blere bedrifter eller avdelinger i de områdene der arbeidskraften befi nner seg, mener jeg at det er en veldig god idé, sier en engasjert Simonsen.

”Vi har enormt god tilgang på kompetanse i Nord-Norge”

Eivind SimonsenAdministrerende direktør, Finale Systemer i Tromsø.

”BILLIG” I NORDENS PARISArbeidsgiveravgiften er på 14,1 prosent på Østlandet, mens den i Tromsø (bildet) og Bodø er på kun 7,9 prosent..FOTO: BÅRD LØKEN/ DESTINASJON TROMSØ AS

NYHETER

TOM BACKE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hva skal kunn-skapsbedrifter gjøre for å be-holde kompetanse og spare penger?

Svar: ■ Flytt til Nord-Norge!

INNBLIKK

SPAR PENGER

EDIAPLANET

SPAR PPENENGGER

6TIPS

FAKTA

De viktigste ingrediensene i en kunnskapsbedrift:

Kompetanse ■ er kanskje den viktigste ingrediensen for å lyk-kes med en kunnskapsbedrift. Det er medarbeidernes kompe-tanse som danner selve funda-mentet for disse bedriftene. Rik-tig utdanningsprofi l på de ansat-te, kombinert med et miljø som stimulerer medarbeidernes krea-tivitet, er med på å skape de vel-lykkede kunnskapsbedriftene.

Kommunikasjon ■ er en annen viktig faktor. I dagens høytekno-logiske samfunn spiller det ikke lenger så stor rolle hvor man ar-beider eller når arbeidet utføres. Den elektroniske infrastruktu-

ren forenkler kommunikasjonen. Mens store geografi ske avstan-der tidligere var barrierer for ut-vikling, har teknologien langt på vei visket ut disse avstandene.

Kapitalbehov ■ er den siste faktoren som må på plass. In-gen bedrifter kan blomstre opp og vokse uten kapital. Kunn-skapsbedrifter som jobber med utviklingsprosjekter må ofte tenke mer langsiktig fi nansiering enn andre.

!Les mer på nettet:

www.vinn.nowww.norut.nowww.innovasjonnorge.no

SPØRSMÅL OG SVAR

1. Hvilke fordeler kan kunnskapsbedrifter oppnå ved å etablere seg i Nord-Norge? 2. Hva er fordelene for pri-vatpersoner som vurderer å flytte nordover?

Jan-Roger EriksenAdministrerende direktør i kommunika-sjonsbyrået Chiligroup i Harstad.

Georg LilandAdministrerende direktør, ByggTjeneste AS, Hammerfest.

1 Nord-Norge er et interes-sant og aktuelt område på grunn av de forutset-

ninger vi har på naturressurser. Dette gjelder spesielt innen olje-, gass- og energibransjene, fi skeri og oppdrettsnæringen og selv-sagt reiselivssektoren. I et 10–15-årsperspektiv er kanskje Nord-Norge det mest interessan-te stedet i Norge en kunnskaps-bedrift kan være lokalisert.

2Vi har god plass og gode løsninger i forhold til ut-danning og til å ta vare

på barnefamilier her oppe. Dess-uten er boligkostnadene lavere enn i Sør-Norge, hvis man holder seg unna de største byene – og sist, men ikke minst har vi jo en fantastisk spektakulær natur.

1Hvilke fordeler kan kunnskapsbedrifter opp-nå ved å etablere seg i

Nord-Norge? Det ligger ennå sto-re uløste oppgaver innen utbyg-ging av fi skeri, infrastruktur og bygg- og anlegg. Dette skaper ak-tivitet, noe som kan gi ringvirk-ninger og muligheter for andre bedrifter til også å etablere seg.

2Hva er fordelene for pri-vatpersoner som vurde-rer å flytte nordover?

Vi har ren luft, natur- og frilufts-muligheter, og fortsatt områder der man kan ferdes alene. Videre er det en rekke økonomiske for-deler, som mindre skatt, fradrag på studielån og kanskje noe la-vere boligkostnader. Selvfølgelig spiller også det sosiale inn, for dette er mindre samfunn og man kommer tettere innpå hverandre.

Bardu kommune – på levekårstoppen i Nord-NorgeBygdebyen Setermoen er kom-

munesenteret i en av de mest

ekspansive kommunene i Troms

- med gode kommunikasjoner,

driftig næringsliv og godt ut-

bygd velferd for store og små.

Bardu ligger i en vid og vakker

elvedal omgitt av storslagen,

frisk fj ellnatur. Er det rart folk

trives?

– Ja, vi er stolte både av bygdebyen, elva og hele kommunen vår, sier ord-fører Oddvar Bjørnsen (bildet).

– Optimismen rår, og vi jobber ak-tivt med å gi kommunens 4000 inn-byggere et virkelig godt kultur- og fritidstilbud. Visst koster det, men det er jo først og fremst en lønnsom investering! Bardu er blant de nord-norske kommunene som har økning i folketallet, og vi opplever stadig oftere at utfl yttet ungdom kommer tilbake til heimbygda og ønsker å bo-sette seg her. Det er meget gledelig. Full barnehagedekning, fi ne skoler og en god eldreomsorg er blant go-dene vi kan skilte med.

Bardu er en av landets største for-svarskommuner, og Setermoen leir er landets største, med ca. 2000 perso-

ner innenfor portene. En god del av disse er befal, som først kanskje kom hit som menige soldater – og fant at dette var stedet de ville etablere seg på. Forsvaret er kommunens største arbeidsgiver.

– Andre viktige arbeidsplasser er Viken senter for psykiatri og sje-lesorg, Telenor og det nyetablerte Network Norway. Og vi må jo ikke glemme at mange årsverk er knyttet til jord- og skogbruksnæringa, sier Bjørnsen.

– Nevnes må også at Bardu er en kraftkommune, der deler av det kommunale kraftfondet årlig sluses inn i et eget næringsfond. Vi kan

tilby gode næringslokaler, og vi har gode kommunikasjoner. Bardufoss lufthavn har tre daglige avganger til Oslo, og Narvik, Harstad og Tromsø ligger bare et par timers kjøring unna.

Ordfører Bjørnsen og Bardu kom-mune ivrer sterkt for realiseringen av Tromsbanen, en jernbanelinje som vil knytte Tromsø og regionen som helhet til jernbanenettet i Nord-Sverige.

– Tenk hva det vil bety, ikke minst for godstrafi kken! Og at jernbanen er framtidens miljøvinner, vet vi jo, sier Oddvar Bjørnsen.

– Ellers vil jeg minne om at Bardu

er et smørøye for alle som er glad i natur og friluftsliv. Vi har Nord-Nor-ges største utfartsområde, Barduelva er en prima røye-elv, her er et godt utbygd sti- og løypenett med tilgjen-gelige hytter og med de aller beste jakt- og fi skemuligheter.

Vi har det godt i Bardu – og vi de-ler gjerne godene med fl ere!

www.bardu.kommune.no


Forener næringslivet og forskningsmiljøene

Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon har fått forkortelsen VRI (Virkemid-ler for Regional FoU og Innova-sjon), og prosjekter startes nå opp i fl ere regioner over hele landet. I Troms startet de dette prosjektet i begynnelsen av 2008.

Ifølge statuttene til Forsknings-rådet, er det overordnede målet for VRI ”å fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiska-ping gjennom regional samhand-ling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene.”

– Det er akkurat det vi ønsker å oppnå med VRI, nemlig å få til et bedre samarbeid mellom FoU-miljøet og næringslivet i regione-

ne, forteller Ann-Kristin Edvard-sen i NHO i Troms. I forbindelse med prosjektet, har hun fått titte-len VRI-ansvarlig.

Fokus mot næringslivetDet er ikke noe nytt at forsknings-miljøene og næringslivet skal fi n-ne nye samarbeidsformer. Ei hel-ler er det nytt at det off entlige stil-ler midler til disposisjon for å gjøre et slikt samarbeid mulig. Men VRI skiller seg ut. I tidligere program-mer som NHO og LO har vært med på å utforme sammen med Fors-kningsrådet, ble gjerne arbeidet forankret hos forskerne som skulle fi nne problemstillingene og utfor-dringene. Slik fungerer ikke VRI.

– I VRI er det bedriftene eller næringslivet som skal fortelle hva som er det forskbare og hva utvi-klingsbehovet består i. Dette er noe som kjennetegner VRI på en enkel og god måte, og som skil-ler dette fra tidligere prosjekter, sier Edvardsen.

Høye ambisjonerAmbisjonene i prosjektet er store, og formålet er at det skal skapes et nyskapende og konkurranse-kraftig næringsliv i Troms, spesi-elt innenfor bransjene maritime ressurser, reiseliv og petro, ener-gi og miljø. Prosjektene er mange. Blant annet skal 120 studenter på master- og bachelornivå ut i de

ulike bedriftene, hvor de både skal tilføre kunnskap, men også fun-gere som bedriftens døråpner mot akademia.

En egen forskergruppe ser på klyngedannelse og kompetanse-deling, mens andre deler av pro-sjektet eksempelvis undersøker hva russerne ønsker å oppleve når de besøker landsdelen som ledd i reiselivsforskning.

Terskelen skal bortEdvardsen forteller at de ønsker å skape mer resultater av de midle-ne som allerede fi nnes, og har sto-re visjoner for arbeidet: – Vi ønsker jo at næringslivet skal se på FoU som en helt naturlig del av det de driver med, omtrent som en del av bedriftens HMS-arbeid. Forskning må bli allemannseie, og terske-len mellom forskermiljøet og næ-ringslivet skal bort, avslutter hun.

SATSER PÅ FORSKNINGI VRI er det bedriftene eller næ-ringslivet som skal fortelle hva som er det forskbare, sier Ann-Kristin Edvardsen i NHO i Troms.

NYHETER

TOM BACKE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hvordan skal man få næringslivet til å satse mer på forskning?

Svar: ■ Man oppretter et bindeledd som samordner ressursene og får miljøene til å møtes.

NYHETSGLIMT

TromsøGjennom ”VRI” skapes et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv i Troms.FOTO: KRISTIAN MOLDENÆS SIMENSEN/ISTOCK

TROMSØ

Ny vri Gjennom ”VRI” (Virkemid- ■

ler for Regional FoU og Inno-vasjon) satser Forskningsrådet på å utvikle forskning og inno-vasjon i norske regioner ved å knytte sammen FoU, nærings-livet og virkemiddelapparatet. I Troms er det fylkesrådsleders kontor og næringsetaten som samordner prosessen. Målet er at det skal skapes et nyskapen-de og konkurransedyktig næ-ringsliv i Troms. Før 2009 er over, skal det ha skjedd en økning i forsknings- og utviklingsakti-viteten, spesielt innenfor mari-time ressurser, reiseliv og innen bransjene petro, energi og miljø.

FORSKNINGS-SAMARBEID

DIAPLANET

FOORSRSSSRSKNKNKNKNKNKNIINININININGGGSGS-

7TIPS

Vi er et Tromsø-basert forvaltningsmiljø som har såkorn- investeringer i forretningskonsepter med utspring fra lands-delens forsknings- og teknologimiljøer som spesialfelt.

Vi forvalter investeringsporteføljene for:Innovasjonsselskapet Norinnova AS •

Investeringskapitalbase på 60 mill kr -12 bedrifter i porteføljen -

Investeringsfondet Norinnova Invest AS• Investeringskapitalbase på 272 mill kr -9 bedrifter i porteføljen til nå -

Såkorninvest Nord AS • Investeringskapitalbase på 70 mill kr -5 av porteføljebedriftene under vår forvaltning -

Våre fortrinn er:Lang investeringskompetanse• Dokumentert gode resultater til nå • Portefølje med flere gode vekstbedrifter• Godt investornettverk i landsdelen• Tilgang på gode investeringsmuligheter • Nært tilknyttet spesielle forskningsmiljøer som • genererer investeringsmuligheter.

Norinnova Forvaltning ASPostboks 6414 Forskningsparken, 9294 Tromsø[email protected] www.norinnovaforvaltning.no


Næringsmessig er det mye å hente i de nordlige landsdelene, både med hensyn til råvaretilgang, men også gunstige skatet og driftsordninger gjør deler av Nord-Norge til attrak-tive næringsområder. Likevel er det mye som gjenstår for å etablere en allmenn oppfatning av at dette er områder som er attraktive å etable-re seg i, både for næringsliv, og for den generelle befolkningen.

Stimuli til etablering– I bunnen ligger stimuleringen fra myndighetene som sier at det skal være en del økonomiske støt-teordninger spesielt for den nord-lige landsdelen, sier Fylkesråd Odd Eriksen. – Dette er ment som en kompensasjon for lange avstan-der, varierende infrastruktur og diverse andre administrative mo-menter. Likevel mener jeg opprik-tig at det er helt andre grunner enn det økonomiske som stimulerer til å etablere seg i disse områdene, sier han.

– Livet i de nordlige landsdelen åpner for en tilværelse nær na-turen, nær andre kulturer og en rekke andre positive innslag, sier Eriksen og utdyper. – Vi vet at det er et mye lavere stressnivå på be-folkningen her oppe sammenlig-net med tettere befolkede områ-der sørpå. Dette åpner for tid til

å bruke fritidstilbudene, eller tid til å etablere ny virksomhet, sier han.

Internasjonale miljøer– Jeg tror at fokuset vi opplever fra internasjonale miljøer vil be-ty enormt for attraktiviteten for nordområdene, sier Eriksen. – Vi får stor pågang fra Russland, USA, EU som alle har sterke interes-ser i våre nærområder. I tillegg er fag- og forskningsmiljøene blitt oppmerksomme på beliggen-

heten i forhold til nordpolen. Vi har nå tilstedeværelse fra en rek-ke forskningsmiljøer på blant an-net Svalbard. Her er det land som Kina og India som er aktive. Dette gjør vår nordlige landsdel til den mest internasjonale delen av lan-det. Det er heller ingen hemmelig-het at forskningsmiljøene ved høg-skolene og universitetene har fått en kraftig økning her oppe som en følge av den internasjonale opp-merksomheten, forteller han.

– Det må mer til enn gratis bar-

nehage, og fl ere kaff ebarer for å lokke kompetansekrevende indus-tri til nordområdene, sier Eriksen.

– Det kreves både meningsfylte jobber, og tilbud om en menings-full fritid for å få en fungerende befolkningsøkning, sier han. – det ligger i kortene at kompetansen og de menneskelige ressursene ønsker å forbli, og ikke søke bort etter et par år, fremholder han.

På full fart inn– Statistikk er én ting, virkelighe-ten som skjuler seg bak progno-sene noe helt annet, sier Eriksen i en kommentar til SSB-medingen. – Bildet av landsdelen som en litt rustikk råvareleverandør er ikke lenger representativt. Vi er på full fart inn i kunnskapssam-funnet, og etablering av store og spennende prosjekter innenfor olje- og gassvirksomheten vil fø-re med seg en rekke synergier i form av en rivende teknologisk utvikling.

– Tilbud om meningsfulle job-ber og spennende prosjekter vil trekke kompetanse og aktivi-teter til regionen, sier Eriksen. – Kombinasjonen av en unik nær-het til naturopplevelser, en hver-dag som er mindre stressende enn i de store befolkningssen-traene, et godt oppvekstmiljø for barn og unge, vil være med på å gi følelsen av det gode livet i nord. Dette livet er også spennende, variert og ikke minst åpner det for å få mer tid til å leve, sier han til slutt.

ARBEIDSKRAFT I NORD

SSB melder ■ at arbeids-kraftsbehovet i landsdelen vil øke betydelig i løpet av 10-års-perioden fram til 2018 øker.

Det er altså ■ veksten i offent-lig sektor som er den viktigste driveren for det økte arbeids-kraftsbehovet. Økningen i tilbu-det av arbeidskraft vil imidler-tid ikke være stort nok til å møte veksten i behovet.

Et av de mest ■ markante konsekvensene av den økono-miske aktiviteten i Nord-Norge

de neste 10 årene, er akselerasjo-nen i overgangen til tjenestesam-funnet. Samlet sett vil offentlig sektor og forretningsmessig tje-nesteyting etterspørre 21.500 fl e-re arbeidstakere i 2018 enn i dag.

Vi kan regne med ■ en viss økning i primærprisen på bolig og basistjenester som følge av sat-singen innenfor fl ere næringer. I befolkningsentraene der kompe-tansemiljøene etablerer seg vil oppgangen bli mer markant en i resten av landsdelen.

Mye å hente i de nordlige landsdelene

NYHETER

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

Spørsmål : ■ Hva skal til for at sårt tiltrengt kompetanse fi n-ner veien til de nordlige lands-delene?

Svar: ■ Det er viktig å vise at landsdelen har levende pro-sjekter som vil gi en bærekraftig utvikling innnefor fl ere sektorer.

NORD-NORGE

Går et aktivt 2009 i møte Det skjer mye spennen-de i nord i løpet av et år, vi har tatt for oss noen av de mange interessante akti-vitetene i 2009 .

Harstad: Festpillene i Nord-Norge, juni 2009Fra og med 1995 fi kk festspille-ne status som knutepunktsin-stitusjon i tråd med Stortings-meldingen ”Kultur i tiden”.Festspillene i Nord-Norge vil i 2009 vise billedkunst i verdens-klasse laget i Harstad. Per Bar-clay, en av Norges internasjonalt mest viste kunstnere, er festspil-lutstiller i 2009.

Trømsø: Nordlysfestivalen 2009, med dialog i fokusNordlysfestivalen 2009 skal dreie seg om dialog. For å skape inn-hold i begrepet om ”det nye eller mulighetenes nord” må vi søke kontakt over landegrensene.

Samtalen og kontakten på tvers av både fysiske og kultu-relle grenser blir stadig vikti-gere og ved å erkjenne og forstå det forgagne blir våre forslag for fremtiden bedre.Gjennom vel-prøvde verktøy snakker kompo-nisten med utøveren, dirigenten med orkesteret, musikerne seg i mellom og til slutt kan utøverne ”snakke” med sitt publikum.

Kirkenes: Barents Spekta-kel/Barentsdagene 2009Den mest internasjonale festivalen i landet går av stabelen i Kirkenes og Nikel 23 januar til 1. februar 2009.Barents Spektakel/Barentsdage-ne 2009 har slogan ”BORDERS – CONTROL OR ROCK-N-ROLL?”.Hva skjer i grensenære områder når grenseforhold endres?

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

NÆRING I NORD

MEDIAPLANET

NÆRIRIINGNGNGNG IIII NNNNOOORD

8TIPS

”Det er et mye lavere stressnivå her oppe sam-menlignet med tettere befolkede områder sørpå.”Odd EriksenFylkesrådsleder, Nordland fylkeskommune

Innovasjon og næringsutvikling i nordNoodt & Reiding AS er et av Nord-Norges eldste konsulentselskap. Vi stiller med nettverk, fag og bransjekompetanse om viktige næringer ilandsdelen og over landegrensene i nord.

Vi bidrar med kompetanse og erfaring for åskape utvikling med verdi for bedrifter, men-nesker og samfunn.

Forretningsutvikling og planlegging• Kvalitetssikring• Markedsanalyser, ansatte og kundetil-• fredshetsundersøkelserOrganisasjonsutvikling• Coaching•

Kompetansekartlegging og opplæring• Økonomi, investerings og finansiering-• sanalyseRekruttering• Teknisk arrangering av messer eller • andre arrangement

Vi kan bidra med:

Noodt & Reiding er engasjert av Finnmark Fylkeskommune for å ivareta prosjektledelse og koordinering av Finnmark-standen på Fiskerimessen i Murmansk i mars 2009. For mer info og påmelding til messen www.fiskerimesser.no

g g j y p j g gg g j y p j g

Besøk oss gjerne på www.noodt.no, eller på ring oss på 98 21 89 20.

Resultatet blir best når gode ideer, gode forretnings-systemer, godt lederskap og gode team virker i lag!

18 ·DESEMBER 2008 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

SÅ DET BLÅ LYSET– For søringer er det spesielt å leve så tett på sjø og fjell, mener skue-spiller Per Christian Ellefsen.FOTO: EVA BRÆND

– Å se lyset, havet og fj ellene i nord, det er unike opplevelser, sier skue-spiller Per Christian Ellefsen. For noen få år siden var han på en revy-jobb i Finnmark. Han ble betatt av naturen, folket og kulturen, og det endte med at han kjøpte seg en ei-

endom nokså avsides ute i Altafj or-den. Nå vil han utvikle stedet til et feriesenter, der grupper på 8–10 per-soner kan søke avkobling og faglig påfyll.

Det blå lysetNordmenn drar i fl okk sørover. Per Christian Ellefsen håper fl ere blir nysgjerrige på det nordområdene kan by på. – Ikke minst er mørke-tiden unik. Det blå lyset, stillhe-ten. Nesten enda mer pittoresk enn midnattssolen, mener skue-spilleren.

Tett på sjø og fjellNærheten til hav og fj ell er viktig for Per Christian Ellefsen. I Finn-mark er hav og fj ell søster og bror, du står med ansiktet mot fj orden og kan snu deg – der er fj ellet!

– For søringer er det spesielt å leve så tett på sjø og fj ell. Alt er så nært, denne vekslingen er fasci-nerende. Også menneskene som lever der! De er direkte, ujålete, humoren deres treff er meg midt i hjertet. De er stolte over sin his-torie, sin kultur, og glade over å se at andre setter pris på natur og

folkeferd, sier Ellefsen. Han er sikker på at svært man-

ge vil reise hjem med rike opple-velser og gode minner fra et opp-hold nordpå.

Reis nordover!– Mange rister på hodet og avfeier Nord-Norge som uinteressant. Så feil de tar. Ta sjansen, reis nord-over med et åpent sinn, nyt og lær! anbefaler Per Christian Ellefsen.

Elling mot strømmen - til Altafjorden

NYHETER

PER LARS TONSTAD

[email protected]

KULTUR I NORDKULTURUR II NNORD

9TIPS

TIFF

1Tromsø Internasjonale Filmfestival har høstet oppmerksomhet og an-

erkjennelse langt ut over landets grenser. Mange reiser nordover for å se spennende fi lmkunst som har gitt Tromsø-festivalen en svært høy status.

Nordlysfestivalen

2I januar avløses fi lmfes-tivalen av Nordlysfesti-valen, som inviterer til

klassiske musikkopplevelser i de dagene da solen igjen kryper over horisonten sent i måneden.

Riddu Riddu

3En av de mest særprege-de festivalene i Nord-Norge er Riddu Riddu, en

urfolksfestival som arrangeres i den sjøsamiske bygda Mann-dalen i Kåfj ord hver sommer.

Varangerfestivalen

4Under Varangerfestiva-len i Vadsø i slutten av august, er det jazz og ryt-

misk musikk som markeres. Konsertene avholdes gjerne på utradisjonelle arenaer.

Pomordagene

5I Kirkenes er Pomordage-ne en populær norsk-rus-sisk festival hver sommer.

Frem til den russiske revolusjon i 1917, ble det drevet utstrakt bytte-handel på tvers av landegrensen, den såkalte pomorhandelen. Fes-tivalen er en kulturell utveksling av sang, musikk, kunst, og handel.

Festspillene

6 Festspillene i Nord-Norge er Harstads store og stolte fest i den lyse

årstid, og folkelivet syder.

FESTIVALER I NORD

5

Spørsmål: ■ Hva skulle til for at skuespilleren Per Christian Ellefsen kjøpte seg eiendom avsides ute i Altafjorden?

Svar: ■ Unike opplevelser, vakker natur og varme men-nesker.

Master of Science i Innovasjon og entreprenørskap

Senter for entreprenørskap - www.sfe.uio.no - 22 84 01 00 - [email protected]

Realfaglig master i teknologiledelse

Studiesteder: Oslo og Bergen

Programmet gir en grundig innføring i teknologiledelse med fokus på innovasjon og ny virksomhet. Programmet inneholder et tre måneders langt studieopphold i Amerika, Afrika eller Asia inklusive praksisarenaer (utplasseringer) i nye teknologi- baserte virksomheter i både inn- og utland.

SpesialiseringerLife Sciences • Environmental Sciences • Subsea Technology (Bergen)• Technology Management•

Søknadsfrist 15. april

MED PUMPER I SENTRUM...

GTO Superduty - 1 trimms sentrifugalpumpe opptil 220 bar

Kapasiteter opptil 220 bar og 100 m3/t i et steg.Stabilt trykk og flow - 100% pulseringsfri.Få deler i kontakt med medie.Mekanisk tetning på sugesiden til pumpen.Kan operere i hele pumpekurven uten kavitasjon samt kjøres tørr.Leveres i materialer som syrefast stål SS-216, Titan, Super duplex m.fl.Standard utførelse eller i henhold til API 610.

KONTAKT PHONE: + 47 40 00 43 25 - FAX: + 47 32 89 90 91 - E-POST: [email protected] - WEB: WWW.PSSI.NO

Pumper - Mekaniske tetninger Roterende koplinger - Filter & strainer

Service - Engeenering

Amiad selvrensende filter:

Produsert vann:Fjerning av partikler før re-injeksjon.

Beskyttelse for sensitive systemer.

Injeksjon av sjøvannFjerning av organismer og partikler før injeksjon.

Beskyttelse for injeksjonspumper, medie filtre, patron.Filtre, Sulfat reduksjons membraner.

Permanent eller midlertidig vann injeksjons systemer


EKSPERTPANEL

Både historisk og volummessig vil sannsynligvis også i fremtiden fi skeri- og oppdrettsrelaterte investerin-ger kunne vise til god avkastning over tid. Det nye i landsdelen er de store forventningene for avkast-ning innen olje/gass og fornybar energi, noe som også kan gi mulighe-ter innenfor leverandørindustrien til disse bransjene. I den siste tiden kan man også vise til gode eksempler på god avkastning innenfor kunnskaps- og kapitalintensive vekstbedrifter innen IKT og bioteknologi.

De investorer som har vært tilgjenge-lig i landsdelen, har som regel tjent sine penger innen fi skeri, varehandel, bygg/anlegg og eiendom. Slike bedrifter har som regel klart å skaff e investeringskapi-tal. Innen nye vekstnæringer har lands-delen lite egengenerert risikovillig egen-kapital. Er egenkapitalen på plass, har man i Nord-Norge mulighet for brukbar off entlig risikoavlastning i form av lån og tilskudd.

Verdens langvarige energikrise vil gi høye priser på energi, og investeringer i energibransjen vil generelt gi god av-kastning. Dette gjelder olje og gass med tilhørende leverandørindustri, men og-så innenfor fornybar energi. Dessuten er lakseoppdrett undervurdert på børsen, og har fortsatt et uutnyttet potensial i Nord-Norge. Det samme gjelder for så vidt for andre arter i oppdrett og fersk sjømat ge-nerelt. Vi skal heller ikke undervurdere

potensialet i teknologiprosjekter selv om miljøene ikke er store.

Kapitaltilgangen har bedret seg be-traktelig i Nord-Norge den senere tid, og fi nansieringen av gode utviklingspro-sjekter er ikke lenger et stort problem – i hvert fall ikke for investeringer med et begrenset kapitalbehov. Mange mindre gode prosjekter sliter fortsatt, og det er et sunnhetstegn. Det som fortsatt mangler er kapital til å følge større prosjekter inn i sen venturefase. Vi kunne også trengt et par nordnorske buy-out-aktører med sto-re muskler for å skape sterkere regionale bransjestrukturer.

På oppdrett av laks, torsk og enkel-te nye arter, har Nord-Norge varige for-trinn. Bioteknologimiljøene i Tromsø, som blant annet kommersialiserer ulike virkestoff er fra marinbiologi, er lovende. Olje- og gassvirksomheten i nord er av-hengig av lokale baser, logistikk- og ved-likeholdstjenester, men også lete- og pro-duksjonsselskaper med nordnorsk for-ankring vil ha relative fortinn. Reiseliv skal nevnes. Fiskeri og kraft er også vik-tig, men for nye investorer forholdsvis lukkede bransjer.

Per capita er tilgangen på kapital, og lokal risikokapital spesielt, vesentlig sva-kere i de nordnorske fylkene enn i de øv-rige landsdelene, selv om dette har bedret seg de siste årene. Tilgang på kapital er en utfordring for landsdelen, men for solide investorer som tar seg tid i dette marke-det har det selvfølgelig en hyggelig side, med mindre konkurranse om de beste in-vesteringsmulighetene som alltid vil fi n-ne kapital.

Vekstbedrifter krever et godt team med god erfaring og for-retningsmessig kompetanse dersom man også skal lykkes in-ternasjonalt. Erfaringsmessig krever også slike bedrifter kompetent og tål-modig eierkapital. Uansett fi nanskrise eller ei, er det en fordel med en inves-torgruppe som kan sikre en langsiktig fi nansiering hvor også fremmedkapi-talen bidrar. I noen potensielle vekst-bedrifter vil unik og beskyttet tekno-logi være en forutsetning før investe-ring.

Vekst- og avkastningspotensial er selvsagte kriterier. Dessuten handler det mye om kompetente eiere, utviklere og drivere til å utløse potensialet. Vide-re kan du fi nne ”gode” prosjekter i alle bransjer, på alle nivåer i utviklingen og egentlig hvor som helst, men selvsagt med tyngdepunkt i vekstområdene. Et viktig kriterium er at det kan skapes li-kviditet i aksjene slik at investorer let-tere kan oppnå exits. Totalt sett burde vi fått opp transaksjonsintensitet og ei-erskiftefrekvens i nordnorsk nærings-liv. Det ville skapt større interesse fra investorers side.

I Nord-Norge, som i verden for øv-rig, må det stå kompetente mennesker bak selskapet, produktene og tjenestene bør i størst mulig grad ha varige konkur-ransefortrinn i et størst mu-lig marked og mulighetene for exit for in-vestorene bør være noenlun-de klare.

Spørsmål1:

Hvilke bransjer har størst potensial til å gi avkastning over tid?

Spørsmål 2:

Hvilke kriterier bør ligge til rette før valg av investering?

Spørsmål 3:

Hvilke fordeler er det ved å investere når tilgangen på kapital er lav?

Karl Johan JakolaAnsvarlig partnerNorinnova Forvaltning

Harald KarlstrømAdministrerende direktøOrigo Nord

Johnny I. RyvollCorporate AdvisorSparebank 1 Nord Norge

t, produktene og tjenestenemulig grad onkur-n i u-g e

n-ør n-

Hvordan lykkes med

investeringen

Det er mulig det er lyset og den vide horisont som gjør utslag på folkets mental-

itet, her er ingen tanke for stor, og kreativiteten og utsynet til denne lille byen

tilhører en by som er mye større enn Vadsø med sine 6000 innbyggere.

Byen har to store festivaler, Varangerfestivalen, en av landets beste Jazzfestivaler,

og Polar Spectacle, Kongekrabbefestivalen som går av stabelen hver høst under

det store krabbefiskeriet i Varangerfjorden. Her er ukentlige konserter, et solid

kulturtilbud og lave levekostnader.

Byens næringsliv er voksende og variert, Vadsø har noen av Finnmarks største

bedrifter. Vadsø er handelssenter i regionen og maritim virksomhet skyter fart

i takt med den omfattende utvikling i Finnmark. Kulturnæringene har vokst

enormt rundt Hermetikken næringshage og anses i dag for å være ledende i

landet. Næringslivet har fått øynene opp for Murmansk og det markedspotensial

som ligger i en by på størrelse med Oslo.

Vadsø skyter fart og byens næringsliv er i sterk vekst og trenger folk. Hvis du vil være med, så ta kontakt!

hermetikken næringshage asFinnmarks fremste utviklingsmiljø for kulturnæringer!

hjemmeside: www.hermetikken.no

e-post: [email protected]

adresse: tollbugata 7, Vadsø

postadresse: Pb. 314, 9811 Vadsø

telefon: 982 55 600

Det er her det skjer og vi mangler folk!

t: +47 959 29 778 - e: [email protected] - www.naeringssenter.no


BRANSJER I VEKSTLeter du etter nye markedsnisjer? Det er mange fordeler med å eta-blere seg i Nord-Norge.FOTO: CLAUDE DAGENAIS/ISTOCK

Nord-Norge er en landsdel med spennende utviklingsmulighe-ter, og en rekke næringer og bran-sjer er i vekst. Finner man sin

egen markedsnisje i Nord-Nor-ge, er muligheten for å starte sin egen bedrift absolutt til stede.

Men gründervirksomhet er ri-sikofylt, regelverket overvelden-de og det kan være problemfylt å skaff e fi nansiering – og hvis man kommer gjennom alle disse hindringene, blir man nedtynget med høye avgifter.

Litt enklere i Nord-Norge– Man har visse fordeler av å eta-

blere seg i Nord-Norge, fordi det er enklere å skaff e fi nansiering gjennom ulike støtteordninger. I tillegg er jo også arbeidskraften billigere på grunn av lavere ar-beidsgiveravgift. Mange kan også oppnå fordeler fordi de kan loka-lisere seg i nærheten av råstoff et, for eksempel innen all type fi ske-industri og også innen bergverk og mineralleting, forteller pro-fessor Lars Kolvereid ved Han-delshøgskolen i Bodø.

Hvilke bransjer trenger gründere?Med den rette ideen, fi nnes det gründermuligheter innen de fl es-te næringer, men ifølge Kolvereid skiller enkelte bransjer seg ut:

– Det er nok særlig til områ-der innen energiproduksjon, havbruk og bergverk vi trenger gründere.

På jakt etter nye markeder?

NYHETER

TOM BACKE

[email protected]

GRÜNDERFOR-DELER I NORD

DESEMLANET

GRRÜNÜNÜNÜNÜNDEDEDEDEDEDERRFRFRFRFRFOOOROR-

10TIPS

Da den såkalte ”Hermetikken” ble etablert i 2001, var det av tre kulturgründere som tok utgang-punkt i den for lengst nedlagte og ikke minst falleferdige herme-tikkfabrikken. De ville skape en arena for kulturgründere i Vadsø.

– Finnmark var tidlig ute med å satse bevisst på kulturnæring, og ligger derfor milevis foran andre fylker når det gjelder dette. Visjo-nen vår er å bli det viktigste kom-petansesenteret for kulturnæring i Norge, sier Maria Utsi, som er ”fa-brikksjef” på Hermetikken. I dag trekkes de ofte frem som et vel-lykket eksempel på distriktsut-vikling.

Et kompetansemiljø– Vi opplever at utflyttede vadsøværinger fl ytter tilbake og at øst- og vestlendinger fl ytter hit fordi vi tilbyr et positivt miljø hvor det er lett å få praktisk hjelp og økonomisk støtte. Dessuten byg-ger miljøet seg opp slik at vi etter hvert også får et kompetansemil-jø, forteller Utsi.

– Hvis du er en konsument av kulturprodukter og opplevel-ser, så passer du best i byen. Men hvis du er en produsent som øn-sker å synes, høres og skape en forskjell, da passer du i Finn-mark, avslutter fabrikksjefen.

Maria Utsi”Fabrikksjef” på Hermetikken.

VELLYKKET DISTRIKTSUTVIKLING

Gründer på boks V adsøs gamle hermetikk-fabrikk er gjort om til en arena for kulturgründere

Spørsmål: ■ Er det noen for-deler med å være gründer i Nord-Norge fremfor i Sør-Nor-ge?

Svar: ■ Støtteordninger, la-vere avgifter og nærhet til råva-rene kan gjøre etablering i nord gunstigere.

Lofoten NæringshageSamspill skaper vekst og innovasjon

Bipro-Lofoten AS Dag Walle Destination LofotenFlerfaglig OpplæringskontorGeoLofotenHøgskolen i BodøIntelligentISS Facility ServicesLofoten Guide ServiceLofoten Studie- og Høysko-lesenterLofotnettMercantilia

Nordnorsk RevisjonNorsk Nettverk for Helse- og MiljøkommunerP. J. RødsandPoseidon ConsultingPoseidon HoldingPoseidon SimulationRelacomRentexTreCVestLofoten HMSVestvågøy kommune Vågan Næringsforening

Nyman ByggSvolvær ServicehavnRagnhild NylandUngt EntreprenørskapEvent Management LofotenLove EiendomNorsk MarkedsinnsiktLofoten VannEdvardsen TrafikkopplæringDesignConsultNorit PartnerNordland FiskeriselskapVågan Kommune

Våre medlemmer:

Lofoten Næringshage ASStorgata 105, Postboks 504Telefon: 76 08 19 08 - Fax: 76 08 09 68

[email protected]

Lofoten Næringshage Valgata 5, Postboks 160Telefon: 76 07 25 59 - Fax: 76 07 25 60


Bredrup er opprinnelig fra Tromsø, og som 18-åring fl yttet han sørover for å studere. Ung, og uten så veldig mange planer, ble det et langt opp-hold hjemmefra.

– Etter gymnaset ville jeg ut av byen for å studere og til Oslo for å skaff e jobb, så derfor fl yttet jeg sørover, forteller Reinholdt. Årene som student gikk fort, og i 1996 fl yt-tet han til Oslo, ble gift og fi kk etter hvert også en sønn.

Tur, retur og tilbakeMen det er tydelig at Reinholdt har følt en sterk tilhørighet til hjemby-en. I 2002 fl yttet de tilbake til Trom-sø og ny jobb i Hurtigruten, men det var turbulente tider og etter bare noen år var han tilbake i Oslo igjen, denne gang som konsulent.

Allikevel satt nok dragningen mot nord fortsatt i kroppen, helt til det dukket opp enda en ny mulig-het til å fl ytte tilbake til Tromsø.

– Jeg har hjertet mitt i Nord-Nor-ge, så når jeg fi kk tilbud om å byg-ge opp konsulentvirksomheten til PricewaterhouseCoopers i Nord-Norge, takket jeg ja, fl yttet nord-over igjen og satte i gang i juli i år.

Gode undersøkelserI motsetning til helt fremme-de som fl ytter til nye steder, had-de Reinholdt mange fordeler. Han kjente byen og næringslivet, og hadde mange venner fra før. Alli-kevel understreker han hvor viktig

det var å gjennomføre en markeds-undersøkelse for konsulentvirk-somheten.

Svarene han fi kk var at en eta-

blering ville være mulig, og han råder andre som skal fl ytte til nye steder for å etablere seg om også å gjøre grundige undersøkelser, men

ikke bare på det forretningsmes-sige planet.

– Minst like viktig er det å avdek-ke hva som fi nnes av sosiale tilbud, skole, barnehage og fritidstilbud, for det er jo helheten som teller.

NettverkOgså når det kom til nettverk privat og profesjonelt, hadde Reinholdt mange fordeler, men som han sier:

– Det er nok mye enklere for en østlending å fl ytte nordover enn det er for en nordlending å fl ytte til Østlandet. Det har noe med menta-litet å gjøre. Det er lettere å bli kjent med folk i nord, men selvfølgelig kommer det mye an på deg selv og-så. Du må være åpen og inkluderen-de, og ikke bare vente på å bli invi-tert, men være aktiv på den sosiale siden selv. Jeg merker dessuten at vi har en helt annen kultur i denne jobben enn vi hadde i Oslo. Tonen er mer direkte, miljøet mer inklude-rende, og allerede nå har jeg fått nye venner på jobb som jeg også treff er privat.

Begge må trivesTil slutt understreker Reinholdt at begge må trives på det nye stedet man skal fl ytte til:

– En stor utfordring er at begge bør ha noe å gjøre før man fl ytter. Jobb til nummer to er ofte den stør-ste utfordringen, men utrolig viktig for trivselen. Det er viktig at grunn-laget legges på en slik måte at begge kan trives. Hvis ikke det grunnlaget er der, kan det jo fort hende at ingen trives etter hvert, og da går det ikke så bra, avslutter han.

FØR DU FLYTTER

Undersøk markedet

1 Skal du etablere ny bedrift på et nytt sted, trenger du å

undersøke markedet. Hvem er kun-dene, er det marked for produktene dine og er markedet stort nok for etablering?

Avdekk konkurrentene

2 Hvem er konkurrentene di-ne? Finn ut mest mulig om

hvem de er, hva de tilbyr, hva slags kundegrunnlag de har og hvor sterke de er.

Analyser dine muligheter

3 Hvor gode er dine forretnings-muligheter basert på hva du

fant ut om kundegrunnlaget, kon-kurrentene og ikke minst din egen økonomi og bankens velvilje?

Skaff jobb til din partner

4 Dersom du lever i et parfor-hold, er det viktig at begge fi n-

ner seg til rette på det nye stedet. Er det utviklende arbeidsmuligheter til partneren også på det nye ste-det?

Ta hensyn til barna

5 Sjekk ut hva som fi nnes av skoler og fritidstilbud, og

bosett dere der det fi nnes lekeka-merater og venner til dine håpe-fulle.

Familieråd

6 Å fl ytte er en viktig beslut-ning som berører hele famili-

en. Derfor bør alle snakke sammen om fordelene og ulempene med å fl ytte.

Finn hemmelighetene bak effektiv nyetablering

TILBAKE TIL RØTTENE. Reinholdt Bredrup (40) har flyttet tilbake til hjembyen for å bygge opp ny virksomhet.

NYHETER

TOM BACKE

[email protected]

Spørsmål: ■ Er du rastløs og er klar for nye utfordringer og eventyr?

Svar: ■ Gjør som Reinholdt Bredrup og start en ny virk-somhet i Nord-Norge.

Kontakt kommunenMange kommuner har en næringsansvarlig som job-

ber mot næringslivet og for eta-blering. De har ofte gode råd og sit-ter på oversikten over stønader.

StøtteordningerSpesielt hvis man driver med en form for forskning og ut-

vikling, fi nnes det mange støtte-ordninger. Det fi nnes EU-midler og ulike ordninger via Forsknings-rådet, Innovasjon Norge og Skat-tefunn.

God aksjonæravtaleHvis det er fl ere aksjonærer, bør det lages aksjonæravtale.

Aksjonæravtalen danner grunn-lag for hvordan aksjonærene skal opptre seg imellom hvis noe inn-treff er.

StyresammensetningSørg for å få inn eksterne res-surspersoner i styret som

kan tilføre kompetanse til virk-somheten.

Sikre rettigheteneVaremerke, domenenavn, design og patent er immate-

rielle verdier som bør beskyttes.

Sørg for gode avtalerLag standardkontrakter som beskytter virksomheten og

regulerer forholdet mellom leve-randører, kunder og samarbeids-partnere.

FØR DU ETABLERER DEG

EKSPERTENS TIPSHans Rugseth, partner og advokat i Brækhus Dege.

START PÅ NYTT I NORD

DIAPLANET

STARTT ÅÅPÅPÅ NNYTT I

10TIPS

ForretningssytemFlytt forretningene dine på web og ha full tilgang døgnet rundt.Programvare leid via internett - ingen installasjon.

FaktureringOutsource faktureringa og spar masse tid og energi.

InkassoGratis inkasso!Vi jobber etter prinsippet “no cure no pay”.Dvs at dere ikke blir belastet for uløste saker.Vi tar heller ikke noe årsgebyr som mange av våre konkurrenter gjør.

FirmaetableringVi hjelper deg å finne den foretaksformen som passer deg best.

RådgivingUsikker, utrygg eller forretningside?Ta en uforpliktende prat med oss.

Bli mer lønnsom med kontorfabrikkenMed forretningene på web kan du effektivisere arbeidet og være oppdatert 24 timer i døgnet.

Vår epostadresse er [email protected] er 85227012

www.kontorfabrikken.no

For mer informasjon

og bestilling ring tlf:

85227012

Nord-Norge

Trenger du hjelp til å komme videre med din bedrift?CONNECT SPRINGBRETT® - Springbrett er en møtearena der du som

gründer får tilbakemeldinger fra et tverrfaglig sammensatt panel.

Ressurspanelet er tilpasset hvert enkelt selskaps behov og består

av personer som bl.a. jurister, patenteksperter, investorer, rådgivere

og personer med kunnskap om relevant marked og teknologi.

Som gründer får du en syretest og en uavhengig vurdering av din

forretningsplan, strategier og forberedes bedre til å møte investorer og

potensielle samarbeidspartnere.

I forkant av CONNECT Springbrett ® må grüderne gjennom en kvalifi-

seringsprosess med fokus på forretningsplan og investorpresentasjon.

CONNECT – møteplass forgründere, kompetanse og kapitalCONNECTs rolle er å koble bedrifter som ønsker hjelp til å drive

frem en forretningsidé med relevante ressurspersoner og miljø

som kan bistå i utviklingen. Hjelp kan være i form av kunnskap,

kapital, nettverk og erfaring. CONNECT-konseptet er basert

på en non-profit medlemsorganisasjon der det er gratis for bedriftene å

få bistand.

CONNECT bruker et stort nettverk med mennesker som deler sin

kunnskap til fordel for dem som trenger assistanse til å realisere eller for

å få testet sine ideer.

Siden 2003 har mer enn 70 bedrifter i ulike bransjer fått hjelp med

strategi- og forretningsplan gjennom CONNECT Nord-Norge.

Nettverket består av 11 regionale samarbeidspartnere og 127

medlemsbedrifter som til sammen gjør at CONNECT Nord-Norge har

en base på over 300 frivillige ressurspersoner i nettverket.

CONNECT Nord-Norge

Daglig Leder Ketil Sundelin

[email protected]

91 88 55 64

www.connectnorge.org/nordnorge

CONNECT Nord-Norge noder

Alta: Jana Zubrina 97 16 00 58 [email protected]

Harstad: Hilde Svenning 90 97 22 16 [email protected]

Narvik: Håvard Hjallar 97 52 82 53 [email protected]

Bodø: Ellinor Kirkfjell 90 97 68 89 [email protected]

CONNECT Nord-Norges regionale samarbeidspartnere

NORBYE &

KONSEPTA A

S

www.perpetuum.no - telefon: 77 75 64 00

SSSSSStttttttøøøøøøørrrrrssssssttttteeeee pppppprrrrriiiiivvvvvaaaaattttttteeeeeeeee aaaaaaavvvvvffffffaaaaalllllllllsssssssssseeeeellllssssskkkkaaaaaapppp iiii NNNNNNNooooorrrrdddddd----••••NNNNNoooooorrrrggggggeeeeeOOOOOmmmmmssssseeeeetttttnnnnniiiiinnnnngggggg ccccccccaaaaaaa... 11110000000000 MMMMMNNNNOOOOKKKKKKKKK oooooggggg cccccaaaaa... 55550000 ååååårrrrssss-•••• vvvvveeeeerrrrrkkkkkLLLLLLLLooooookkkkkaaaaallllliiiissssseeeeerrrrrtttt iiii KKKKKKKKiiiiirrrrkkkkkeeeeennnnneeeeesssss, HHHHHaaammmmmmmmmmeeeeeerrrfffeeeesssssttt, TTTTTrrrooooommmmmssssøøøøø,,,, ••• HHHHHaaaarrrrrssssstttttttttaaaaaaaddddddd,,,, SSSSSaaaaallllaaaaaaannnnnngggggggggeeeennn,, SSSSSøøørrrrrrrrrreeeeeeiiiisssssaaaaa,, NNNNNaaaaarrrvvvvvviiiikkkk ooooggggg BBBBBBaaaaallsssssfffffjjjjjoooooooorrrrrdddddddFFFFFllllleeeeeerrrreeeeeeeee tttttaaaaannnnnkkkkkaaaaannnnnllllleeeeegggggggggggg ffffffooooorrrrrrr mmmmmmmmoooottttttttaaaaakkkkk aaaaaavvvvv aaaavvvvfffffaaaaallllllll fffffrrrraaaaa •••• oooooooffffffffffffffffssssshhhhhhooooorrrrreeeee- oooooggggg ssssskkkkkkiiiiipppppppppssssskkkkkkuuuuunnnnndddddeeeerrr MMMMMooooodddddeeeeerrrrrnnnnnneeeeee dddddeeeeeeppppppooooooonnnnniiiii fffffooooorrrrr mmmmmmmmiiiillljjjjjøøøøøørrrrriiikkkttiiiiggggggg hhhhhåååååånnnnnndddddttttteeeeerrrrriiiiinnnggggg ••• aaaaavvvvv aaaaaavvvvvvfffffaaaaallllllllllFFFFFoooookkkkkuuuuusssssooooommmmmmrrrrrrååååååååååådddddddeeeeerrrrrr eeeeerrrr ::::•••• ---- AAAAAvvvvvvffffffaaaaaallllllllllll ffffffrrrrrraaaaaa oooooooofffffffffffffsssssshhhhhooooorrrreeeee kkkkkuuuuunnnnndddddeeeerrr iiiiii BBBBBBBBaaaaarrrrrrrreeeennnnnttttttssssshhhhhaaaaaavvvvvvveeeeettttt--- FFFFFaaaaarrrrrlllliiiiiggggg aaaavvvvfffffaaaaaallllllllll ffffrrraaaa aaaaaallllllllleeee ttttyyyyypppppeeeeerrrrr iiiiiiinnnnnnnndddddduuuuusssssstttttrrrrriiii oooogggggg aaaannnnnnnnneeeeennn nnnnnææææærrrriinnngggggggssssssssaaaakkkkktttttiiiivvvvviiiiittttteeeeettttt

--- VVVVVVVaaaaaaaannlliiiiggggg aaaavvvvvvfffffaaaaaallllllllllll (((((nnnnnæææææææærrrrriiiiinnnnngggggggsssssaaaaaavvvvvffffffaaaaaallllllllll)))))))) ffffffrrrraaaaa aaaallllllllleeeee ttttyyyypppeeeerrrr iiiinnnnndddduuuussssttttrriii ooooogggggg aaaaaaannnnnnnnnnnneeeeennnnnn nnnnnnnæææææææærrriiinnnnngggggsssssaaaakkkkktttiiiivvvvvviiiittttteettt

Næringslivets foretrukne totalleverandør av miljøriktige avfallstjenester i nordområdene

HVA SKJER?

VINTER-NORGE

OPPLEV

MAGISKE FINNMARK

SNØSCOOTERTUR Se et vinterlandskap i stadig endring

over snødekte vidder på en snø-

scooter. Guidene tar deg med på

snøscootersafari hvor opplevelsene

står i kø. På fjellstuene får du kaffe

og innblikk i livet langs de gamle

ferdselsårene over vidda. I Lavvuen

koser du deg rundt bålet samtidig

som du får fortalt gode historier.

p.p. KR 1275,–2 pers. pr. snøscooter. 1 pers. pr. snøscooter kr 2 110,- p.p.Inkluderer vinterklær og hjelm. Varighet 2 timer. Periode: 01.12.08 – 30.04.09

SNØHOTELLFøl den eventyrlige stem-

ningen i Alta Igloo Hotel

eller i Kirkenes snøhotell

- et kunstverk i snø og is.

I en ramme av blått lys og

isskulpturer føler du var-

men fra vertskapet. Her får

du servert drinker i glass

av is, og lar snøens stillhet

skape ro i sjelen.

Få ting kan måle seg med

følelsen av å stå på Nord-

kapp og vite at dette er så

langt nord du kan komme

på Europas fastland.

FRA KR 2 100,–

Fo

to:

C.H

./In

no

vasjo

n N

org

e

Opplev samisk kultur og tradisjon

med reinsdyr. Se nordlyset med egne

øyne – naturens mest spektakulære

lysshow. Ord kan vanskelig beskrive

dette synet, du må bare oppleve det.

I Finnmark kommer du tett på

naturen. Ta inn over deg tradisjonene,

roen og skjønnheten. Velkommen til

Finnmark – et magisk vinterland.

Les mer på www.fi nnmark.com

Fo

to:

Jo

ha

n W

ild

ha

ge

n/I

nn

ova

sjo

n N

org

e

Fo

to:

Bå

rd L

øk

en

/Alt

a F

rilu

ftsp

ark

LES MER OM VINTER-NORGE PÅ VISITNORWAY.NO

KARASJOK01.12.08 – 30.04.09Vinteropplevelse i Sápmi ParkOpplev samisk kultur og tradisjon i den samiske temaparken.

KIRKENESScootersafari til BarentshavetTil Barentshavet med snøscooter.

ALTA16.12.08 - 15.04.09 Arktisk aftenVi jakter på nordlyset.

KIRKENESDaglige avgangerAndersgrottaSe fi lm og hør historien i tilfl uktsrommet fra 2. verdenskrig.

KIRKENES01.01.09 - 20.04.09HuskysafariPrøv sledehundtur med eget hundespann. Korte til lange turer.

KIRKENES01.01.09 - 20.04.09Nordlys-safari m/snøscooteri Den Sibirske Taigaen.

KARASJOKHele åretNordlys-safari m/snøscooterDet Magiske Teateretmed siida (sameleir)Unik multimediavisningom samisk kultur ogtradisjon.

KARASJOK01.12.08 – 30.04.09Middag i StorgammenStorgammen er ensæregen restaurantinspirert av samiskbyggeskikk.

Sett sammen din egen tur på www.fi nnmark.com

Fo

to:

Ba

ren

tssa

fari

KONGEKRABBESAFARIVi garanterer de største og ferskeste

kongekrabbene i verden. Bli med på

snøscooter-/båttur og ”isfi ske” etter

kjempen som kan bli opp til 2 meter

og veie 15 kilo. Unikt multimedia-

foredrag avsluttes med rykende fersk

krabbe til lunsj i restauranten ved

fjorden.

PR PERS FRA KR 990,–Tilbudet leveres av Arctic Adventure Resort.Barn under 12 år: NOK 495,- p.p.

Fo

to:

C.H

./In

no

vati

on

No

rwa

y

Documents

Nr. 1 / Des. ’08 VEKST I NORDdoc.mediaplanet.com/all_projects/2960.pdf · sø og London. Her kan staten sette inn direkterutefond og garantiord-ninger. Flyselskapene bør få ord-ninger