Nr. 1/2007...I 2006 la mer enn 1.100 sauebruk (7%) ned driften. Tidligere år har gjerne de gjenværende brukene kompensert for volumnedgangen ved å øke besetnings-størrelsen. Og

Nr. 1/2007

M e d l e m s b l a d f o r N o r s k S a u o g G e i t

2 • Sau og Geit nr. 1/2007

Leder 3

Tilsette i NSG 4

Reportasjer/Marked/Økonomi

Foran jordbruksforhandlingene 5

Gjødsling i økologisk sauehald 10

Økologisk engdyrking 11

Godt økologisk surfôr 14

Mer datahjelp i saueholdet? 16

Sauesanking på øya Stakkurin 20

Sauene er felleseige i Tjørnuvík 24

Klippe-VM med mye «attåt» 32

Jakten på kjærligheten 72

Sau

Væreindeksene høsten 2006 36

Jakten på kjøttfulle, fettfattige lam 38

Lammetallet og semin 40

Geit

Skal gje næring til vekst i geitehaldet 58

Norsk mjølkegeit 60

Dyrehelse

For mange lam får for lite råmelk (HT-sau) 8

Beite/Rovvilt

Gjetarbu på plass på Kvitefjell 28

Organisasjon

Organisasjonsnytt 42

Også sauefolket skal hedres 44

En banebryter er gått bort 45

Styrets hjørne 46

Markedsplassen 65

Annet

SeminNytt 62

Vi i TINE 64

Natura - Nedgang i tilførslene, betre kvalitet 66

Nytt fra Sauekontrollen 68

Leserinnlegg 70

Innhold

For mange lam får for lite råmelk! s. 8

Skal gje næring til vekst i gjeitehaldet s. 58

Sauesanking på øyaStakkurin s. 20

Jakten på kjøttfulle lam s. 38

Jakten på kjærligheten s. 72

Beitedyra har alltid stått sterkt i norsk landbruk og de har hatt storbetydning i utformingen av landbruks-politikken vår. Dette er naturlig ut frade forutsetningene naturen tilbyr etland som ligger så langt mot nord.

Norge er rikt på frodig vegetasjonsom danner grunnlag for vinterfôr oggodt sommerbeite for drøvtyggendehusdyr. Sauen og geita er de som best kan utnytte disse marginaleressursene i utmarka - som kanforedle beitegraset til mat for ossmennesker.

Småfeet gjør også en viktig jobbmed å pleie kulturlandskapet, somhar slik stor betydning når vi skalmarkedsføre Norge som reisemål forturister. Vi bør også nevne småfe-næringas verdi i en distriktspolitisksammenheng. Argumentene for etbetydelig småfehold i Norge er medandre ord mange.

Hvordan NSG ønsker utviklingen ismåfenæringa er klart formulert istrategiplanen for organisasjonen. Derheter det at lagets overordna mål erå skape en økonomi for småfe-holdet som er minst på gjennom-snitt med de andre produksjonene ilandbruket.

Har vi klart å nå denne mål-settinga? Svaret må dessverre bli nei.Men ansvaret for at så ikke harskjedd, skal ikke NSG ha skylden for.Organisasjonen har stått på for

medlemmene sine og næringagenerelt, men har ikke fått stort nokgjennomslag for krava sine. - Vi erikke blitt hørt.

I dag sliter både saueholdet oggeitmelkproduksjonen med storavskalling av produsenter og nedgangi dyretallet. Produksjonsprognosenepeker nedover. Årsakene til dennedystre utviklingen skyldes sjølsagt flereforhold. Men de viktigste er likevelpolitikerstyrt; økende rovdyrproblemog lav inntjening i næringa.

Utviklingen går i retning av at det inær framtid kan bli problemer med åforsyne markedet med norskprodusertlammekjøtt. En rapport som er lagetav Landbrukets Utredningskontor, påoppdrag fra arbeidsgruppa «Krafttakfor sau» som NSG og Nortura ned-satte i fjor, konkluderer med et import-behov av lammekjøtt på over 3.700tonn i 2012.

Denne «prognosen» trenger sjøl-sagt ikke slå til. Men skal de dystretalla gjøres til skamme må næringaskrav innfris. Første mulighet, for å viseat en virkelig ønsker å gjøre noekonkret for å snu utviklingen, vil væreved årets jordbruksforhandlinger.

NSG har gått offensivt ut og krevdat honnørorda må bli til praktisk,politisk handling. Første steg kanvære, slik organisasjonen vår nå berom, å øke målprisen for lammekjøttmed kr 5,- og heve beitetillegget

LLeeddeerr

HHoonnnnøørroorrdd mmåå bbllii ttiill hhaannddlliinngg

fra 20 til 100 kroner ved årets forhandlingsrunde.

Vi oppfordrer statlige myndigheter ogfaglaga til å vise at de mener alvornår de sier at småfeholdet er viktig inorsk landbrukspolitikk.

NSG velger å ta Landbruks- ogmatminister Terje Riis-Johansen påalvor når han skryter av geiteholdet iNorge og dets betydning for kultur-landskapet. Han sier at innføringen avbeitetillegget på kr 20 bare var enbegynnelse. Og han har brukt ordsom; «geita er Rolls Roycen blanthusdyra i kulturlandskapet». Dette ervi helt enige med statsråden i - omnoen skulle være i tvil.

Vi tror sjølsagt også på avtale-partene når de sier at saueholdet erpekt ut som den husdyrproduksjonensom skal gå opp stien i arbeidet medå øke andelen av økologiske land-bruksprodukter.

Men vakre ord og klare målsetting-er må følges opp med gode nokrammebetingelser for næringa, slik atprodusentene ser ei framtid i det dedriver med. Med andre ord; økonomi-en i næringa må styrkes betydelig!

Vår bønn til forhandlingspartene er:- Ikke skuff småfeholdet atter engang, men vis handlekraft og over-bevis oss om at dere mener det deresier. Gjør noe før det er for sent!

Sau og Geit nr. 1/2007 • 3


Redaktør: Arne FlatebøTlf: 23 08 47 94E-post: [email protected]

Annonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes:

[email protected]

Grafisk produksjon:Digital Deus AS, Drammen

Utgjevar:Norsk Sau og GeitPostboks 2323 Solli, 0201 OsloKontor: Parkvn. 71, OsloTlf: 23 08 47 70Faks: 22 43 16 60E-post: [email protected]: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420

Nr. 1/2007,60. årgang

Kjem ut med 6 nummer per år

ISSN 0036-5009

Manusfrist nr. 2/2007: 19.02.07 Materiellfrist annonser: 22.02.07

Styret i NSG:Leiar : Odd E. Risan7340 OppdalMobiltlf: 9201 9202E-post: [email protected]

Nestleiar : Erik Fløystad4849 ArendalMobiltlf: 977 89 272

Magnhild Nymo9372 Gibostad

Ove Ommundsen4130 Hjelmeland

Øivind Gurandsrud3410 Sylling

Erling Offerdal5875 Årdalstangen

Ingrid Arneng2940 Heggenes

Ordførar : Vivi Lindholm2030 Nannestad

Tilsette i NSG

Inger-Johanne Holme Avlsrådgiver - UMB60% stilling T: 64 96 51 46 - M: 976 57 [email protected]

Ragnhild Gudrun Vikesland Rådgiver beitebrukT: 23 08 47 93 M: 950 77 [email protected]

Ada Kalheim AdministrasjonssekretærT: 23 08 47 80 M: 414 43 [email protected]

Even Olsen OrganisasjonssekretærT: 23 08 47 74M: 909 92 [email protected]

Mona Skjønhaug KontorfullmektigT: 23 08 47 70 M: 922 69 [email protected]

Leiv Sigbjørn Eikje Stipendiat - UMB (permisjon)T: 64 96 51 45M: 916 88 [email protected]

Turid Sundt Regionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingM: 909 39 [email protected]

Thor BlichfeldtAvlssjefT: 23 08 47 72M: 901 99 [email protected]

Tone Maria HanssenAvlsrådgiver - Hamar,60% stilling T: 62 51 01 [email protected]

Ewa Wallin Fagsjef - NSG Semin AST: 23 08 47 75 - M: 481 00 [email protected]

Lars KvebergUtmarksrådgiver - Koppang50% stillingT: 62 46 39 44 - M: 992 28 [email protected]

Stig-Runar StørdalRegionkonsulent saueavl i regionMidt – Lensvik, 25% stillingM: 952 56 [email protected]

Bjørn Erik Frislie (Driftsleder - Staur)T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: [email protected]

Stein Haugland (Fjøsmester - Særheim) 50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: [email protected]

NSG Semin AS

Forsidefoto: Frida Meyer

Inger Anne BomanAvlsrådgiver - UMBT: 64 96 51 47 [email protected]

Ingunn Nævdal Rådgiver geitavlT: 23 08 47 99M: 977 52 [email protected]

Arne Flatebø Redaktør/ seniorrådgiverT: 23 08 47 94 M: 995 99 [email protected]

Lars Erik WallinGeneralsekretærT: 23 08 47 96M: 481 50 [email protected]


5 kr opp i målpris. 80 kr i øktbeitetilskudd. Det må etter NorskSau og Geit sin oppfatning til forå snu den negative utviklingen isaueholdet. Pris: 325 millionerkroner.

- Sjøl med fullt gjennomslagfor dette kravet vil lønnsomheteni sauenæringen ligge etter deøvrige dyreslagene, hevderstyreleder Odd E. Risan i NSGsom har merket seg flere positiveutspill fra bondelagsledelsen idet siste om behovet for å løfteøkonomien i saueholdet.

I 2006 la mer enn 1.100 sauebruk (7%)ned driften. Tidligere år har gjerne degjenværende brukene kompensert forvolumnedgangen ved å øke besetnings-størrelsen. Og det har blitt lammekjøttnok.

- Det har jeg liten tro på at vil skjenå - til det er avskallingen blitt for stor,frykter styreleder Odd E. Risan i NSG.

For lite lammekjøtt i 2007På reguleringslagrene er det praktisktalt tomt for lam. Og i jula fikk mangebutikker rett og slett ikke tak i nokpinnekjøtt.

- Dette er et forvarsel på at det kanbli for lite lammekjøtt i 2007 og 2008,tror Risan som minner om at Gildeallerede i sommer gikk tom for en delgrillsorteringer av lam.

Import - en fallitterklæringMarkedsregulator har allerede antydetat det kan bli behov for å øke importenav lam.

- Økt import vil jo være en renfallitterklæring for norsk landbruk!

Norge er i ferd med å gro igjen bl.a. pågrunn av for få beitedyr. Og etter-spørselen etter norsk lammekjøtt haraldri vært større. Det er med andre ordbehov både for flere sauer og merlammekjøtt. Hvorfor greier vi så ikke ådekke etterspørselen? Svaret er enkelt:Å produsere lammekjøtt er noe av detminst lønnsomme du kan foreta deg inorsk landbruk. Hvem andre villeakseptert 15 år uten økte salgsinntekter(se figur 1), eller et «lønnsnivå» på100.000 kr som i tillegg har stått stille i10 år (se figur 2), spør han retorisk.

Økt beitetilskudd- Ønsker vi å stoppe gjengroingen ogsørge for at nordmenn får sitt lamme-kjøtt, må vi rett og slett gjøre detlønnsomt for folk å drive med sau.Vanskeligere er det ikke. I åretsjordbruksoppgjør trenger vi derfor etkraftig løft både i budsjettstøtte (beite-tilskudd) og i målpris. Vi foreslår at

målprisen økes med 5 kr/kg, sier Risan.- I fjorårets jordbruksavtale ble det

prisverdig nok innført en ny budsjett-post for å stimulere til økt bruk avbeitedyr; nemlig beitetilskudd. Vi settervår lit til at både landbruks- og mat-ministeren og faglagene i år vilfortsette videre på det arbeidet som blestartet opp i fjor - ved å øke beite-tilskuddet fra 20 til 100 kroner pr.beitedyr, mener Risan.

- Beitetilskudd er et svært effektivttiltak for å redusere gjengroingen avNorge. Sett i forhold til hva velpleidekulturlandskap betyr for videre-utvikling av reiselivsprodukter i norskebygder, vil en slik «sponsing» avbeitedyr være en særdeles fornuftig ogrentabel investering.

Trenger et løftEn målprisøkning på 5 kr vil med om

NSG krever:

- 5 kr på målpris og 80 kr mer i beitetilskudd

Foran jordbruks-forhandlingene

Figur 1: Produsentpris lammekjøtt - på stedet hvil i 15 år.

Kilde: NILF 2005

Fortsetter neste side.


Tabell 1. Priser på lammekjøtt/svinekjøtt i Europa.

Land Priser Priserlammekjøtt, kr/kg svinekjøtt, kr/kg

Belgia 30,63 10,95

Tyskland 27,87 9,74

Spania 36,19 11,92

Frankrike 35,74 11,20

Irland 22,78 10,23

Holland 30,95 10.58

Østerrike 34,61 11,62

Polen 26,01 11,08

Sverige 24,83 10,29

UK 26,76 11,48

Norge 30,- 19,-

Snitt EU 29,64 10,91

Kilde: Farmers Weekly, produsentpriser hentet fra uke 34/2005 (høysesong).Norske priser er hentet fra høysesong (dvs. lave priser)

lag 25.000 tonn lammekjøtt koste ca.125 mill. kroner, omtrent halvparten avden bebudede målprisreduksjonen påsvinekjøtt (115.000 tonn svinekjøtt x 2kr/kg = 230 mill. kroner). En økningav beitetilskuddet fra 20 til 100 kronerpr. beitende dyr vil koste ca. 200 mill.kroner. Til sammen 325 mill. kroner.- Et jordbruksoppgjør i dennestørrelsesorden ville bety et historiskløft for den definitivt minst lønn-somme delen av norsk landbruk. Ogdet ville være et kraftig signal tilungdommen om at Norge har behovfor en levende og sterk småfenæring,understreker Risan.

Lammekjøtt - for billig?Etterspørselen etter lammekjøtt er isterk økning. De dyreste pinnekjøtt-variantene selger mer enn noen gang.Også salget av gourmetprodukter, foreksempel fra Henriettes ogGourmétlam Hallingskarvet, øktebetydelig i 2006. NSG ser derforoptimistisk på muligheten for å ta ut høyere priser for topp kvalitetlammekjøtt.

- Vi må bevisstgjøre både oss sjøl ogandre på lammekjøtt som «deteksotiske og naturlige kjøttet» - somhøster utilgjengelige utmarksressurser.Unike produkter skal koste litt.Riktignok tar vi ut norsk målpris i år,men dette nivået er for lite ambisiøst.Husk at norsk målpris ligger på EU-nivå (se tabell 1) og at den har liggetder uendret i 10 år. Den økende etter-spørselen tilsier at det skal være muligå ta ut en betydelig høyere pris enn idag. Vi må i alle fall sørge for enmålpris som gjør at vi unngår å«butte» i målpristaket, understrekerRisan.

I minst fem europeiske land fårbønder mer betalt for lammekjøtt enni Norge. Internasjonalt er det normalt

GROR IGJEN: Fotomontasjen fra Valle i Setesdal (Aust-Agder) viser effekten av manglende beiting. Det øverste bildet er fra 1992, det nederste fra 2002.(Foto: Oscar Puschmann)

Tabell 2. Prisrelasjon lammekjøtt/svinekjøtt i Europa

Irland (minst forskjell) 2,22

Frankrike (størst forskjell) 3,19

EU (gjennomsnitt) 2,71

Norge: 1,57

Kilde: Farmers Weekly, produsentpriserhentet fra uke 34/2005 (høysesong).Norske priser er hentet fra høysesong (dvs. lave priser)


Foran jordbruks-forhandlingene

Figur 2: Et «lønnsnivå» på stedet hvil i 10 år.

Kilde:Driftsgranskningene, NILF 2006

svært store prisforskjeller på lamme-kjøtt og svinekjøtt. Prisforholdetmellom lam og svin er i gjennomsnitt iEU på 2,71 - mens det i Norge bare er1,57. Norsk lammekjøtt er altså sværtrimelig målt opp mot svinekjøttprisen(se tabell 2).

- Det er også verdt å minne om atlammekjøttforbruket i Norge er relativtlavt, ca. 6 kg pr. person. Det betyr atkostnadene til lammekjøtt uansett harrelativt lite å bety for den enkeltesprivatøkonomi, avslutter NSG-lederen.

Ole G. [email protected]

- Geita er Rolls Roycen blanthusdyra i kulturlandskapet.Beitedyr er viktige for å holde åpentkulturlandskap. Derfor er beite-tilskuddet som ble innført i jord-bruksoppgjøret som gjelder nå såviktig, sa landbruks- og mat-minister Terje Riis-Johansen da hanbesøkte geiteholdere i Norgesstørste geitekommune, Balsfjord iTroms, i midten av januar.

- Kulturlandskapsdimensjonen ilandbrukspolitikken kommer til åbli forsterket. Beitetilskuddet er detførste av flere tiltak for å satse merpå beiting, understreket han.

- Kulturlandskapsdimensjonen vil bli forsterket

Landbruks- og matministerens reflek-sjoner rundt kulturlandskapspleie ersom musikk i Odd E. Risans ører. Mendet gjenstår fortsatt å se hvor myebeitetillegget vil bli økt i årets jord-bruksoppgjør.(Foto: Ole G. Hertzenberg)


av første døgn. For å skaffe til veiekunnskap omkring opptak av råmelkhos lam, startet Helsetjenesten for sauet toårig feltforsøk i samarbeid med 5saueprodusenter og lokal veterinær iNord-Trøndelag, Nortura (Gilde NorskKjøtt) og Norges veterinærhøgskole.Noen av produsentene haddeproblemer med høyt lammetap. Måletmed undersøkelsen var å kartlegge nivåav antistoffer, peke på forhold hossøyer og lam som påvirker dette nivåetsamt å finne eventuelle sammenhengermellom nivå av antistoffer og sjukdom,overlevelse og tilvekst.

Kritisk lave antistoffnivåBlod fra 620 lam ble analysert for denvanligste typen antistoff, nemlig IgG(immunglobulin type G). Vi fant storevariasjoner i verdiene, fra ikke målbarttil høye verdier (56 g/l). Gjennom-snittet lå på 21 g/l.

Materialet viste at det var enmarkant økt dødelighet inne (16,8 %)blant lam med nivå under 15 g/l (tabell1). Dette ble derfor definert somkritisk nivå. Totalt hadde 29,5 % av allelam kritisk lave nivå og andelen øktemed økende lammetall (tabell 2).Lammetapet i vårt materiale varrelativt høyt, men det er grunn til å troat sammenhengen mellom dødelighetog nivå av antistoffer vil gjelde for defleste saueflokker.

Tabell 1. Dødelighet relatert tilantistoffnivå

Antistoffnivå Død inne (%)

Kritisk (< 15 g/l) 16,8

Akseptabelt (≥ 15 g/l) 3,5

Gjennomsnitt 7,3

For mange lam får for lite råmelk!

I de fleste trillingkull er det ett lam som får for lite antistoffer. Å sikre råmelksopp-taket for eksempel gjennom ett mål kropps-varm råmelk til den minste av trillingenekan være forskjellen på liv og død.(Foto: Grethe Ringdal)

Gjennom et toårig feltforsøk iNord-Trøndelag ble 620 lamundersøkt for nivå av antistofferi blodet. Hele 30 prosent haddefor lave nivå og dødeligheten førutslipp blant disse var nesten 17%. I dette og neste nummer avSau og Geit vil vi presentereresultatene fra denne under-søkelsen.

Hos lam, i likhet med kalv, skjer detingen overføring av antistoffer i foster-livet. Antistoffer er en svært viktig delav immunforsvaret, og i spedyr-perioden er antistoffer fra råmelk denviktigste beskyttelse mot infeksjoner.Noen av antistoffene i råmelka hefterseg til tarmslimhinna og virker lokalt,mens andre tas opp gjennom tarmen

og virker i blodet. Forutsetningene foret tilstrekkelig opptak av antistoffer erbåde at lammene får i seg nok råmelkog at råmelka inneholder rikelig medantistoffer. Videre er tidsaspektet avstor betydning for passasjen av anti-stoffer gjennom tarmen, da den lukkesgradvis i løpet av ca. ett døgn. I tilleggtil antistoffer inneholder råmelk storemengder energi, hormoner som stimu-lerer tarmutviklingen, enzymer som ernødvendige for fordøyelsen, vitaminerog avførende stoffer som sikrer attarmbeket kommer. Betydningen avråmelk er også omtalt i Sau og Geit nr.2/2003.

UndersøkelsenFor lam finnes ingen klare anbefalingeri forhold til ønsket nivå av antistoffer iblodet, men det anbefales at et 5 kgtungt lam bør få 1 liter råmelk i løpet

4120 Tau, tlf. 51 74 33 00

4660 Kristiansand S, tlf. 38 12 77 50

7100 Rissa, tlf. 73 85 90 60

5590 Etne, tlf. 53 77 13 77

For å gjere kraftfôrvalet ditt lettare til lamminga har

Bioforsk på vegne av Fiskå Mølle gjennomført eit

omfattande forsøk med ulike kraftfôr til sau før, under og

etter lamming. Resultatet syner at når det gjeld lamme-

tilveksten er proteinkvaliteten i kraftfôret svært viktig

i tillegg til mengda av AAT. Fiskå Sauefôr ser ut til å

mobilisere meir av søyene sitt kroppsfeitt og gir dermed

auka mjølkeyting, noko vi ser på lammetilveksten.

Med bakgrunn i forsøket har vi god innblandinga

av fiskemjøl noko som forsterkar proteinkvaliteten.

Mengda av fiskemjøl og roesnittar er viktig for

fôrkvaliteten, noko du bør legge vekt på når du

vel kraftfôr til lamminga!

Les meir om forsøket og resultata på www.fiska.no!

Fiskå Sauefôr – best i test!

AD

sign

.no


Tabell 2. Nivå av antistoffer hos lam

Gjennomsnitt Lam medg/l kritisk nivå (%)

Alle 21 29,5

Enklinger 24 21

Tvillinger 22 26

Trillinger 19 35

Faktorer som påvirkerLam under søyer eldre enn 4 år og lamsom ved fødsel var slappe og uvillige tilå suge hadde økt risiko for å ha kritiskelave nivå av antistoffer. Høy fødselsvekt(≥ 5,8 kg) var positivt, mens de mindrelammene (< 4,4 kg) kom dårligst ut.Det viser at store lam er mer robusteog bedre i stand til å ta opp nok anti-stoffer. Hos enklinger med høy fødsels-vekt var det imidlertid tendenser til øktdødelighet. Det kan tenkes å hasammenheng med bl.a. størrelsesfor-holdet mellom søye og foster og van-skeligere fødsler.

Stor variasjon innen kullKullstørrelse i seg selv hadde ifølge denstatistiske modellen ikke sikker effekt

på nivået av antistoffer, men andelenmed kritisk lave verdier var høyestblant trillinger (se tabell 1). Fødsels-vekt var som nevnt viktig, og gjennom-snittlig fødselsvekt for enklingene var5,9 kg, for tvillinger 5 kg og fortrillingene 4,6 kg. Det er gammelt nyttat trillinger er overrepresentert blantlam med lav fødselsvekt.

Et annet viktig forhold var en storvariasjon innen trillingkull. De trilling-ene innen hvert kull som hadde mestantistoffer (rang 1) hadde gjennom-snittlig 26 g/l mot kun 12 g/l hos desom hadde minst (rang 3). Sistnevntegruppe lå altså under kritisk grense.Gjennomsnittlig fødselsvekt var 4,9,4,6 og 4,4 kg hos hhv. rang 1, 2 og 3, oghos lam med rang 3 var det en døde-lighet inne på hele 15,7 %.

Målrettet innsatsUndersøkelsen viser at skremmendemange lam har fått for lite råmelk. I entravel lammingsperiode bør en foku-sere på å sette inn tiltak der de fårstørst effekt. Små lam, lam undergamle søyer og slappe lam bør over-

våkes. Et ekstra øye på den minstetrillingen og på store enklingeranbefales også. Et mål kroppsvarmråmelk med sonde raskt etter fødselenkan være forskjellen mellom liv ogdød. I tillegg til antistoffer gir detlammene varme og energi som gjør debedre i stand til å suge selv.

TakkVi vil gjerne rette en stor takk til de 5produsentene som stilte egen tid ogegne dyr til rådighet! Når det gjelderfaktorer som påvirket dødeligheten ogforskjeller mellom de fem flokkene,kommer vi nærmere tilbake til det ineste nummer av Sau og Geit.

Synnøve Vatn,Helsetjenesten for sau, Animalia

[email protected]

Tore Malmo, praktiserende veterinær,Beitstad

Siv Svendsen Bjormo, Nortura

Harald Waldeland,Seksjon for småfeforskning, NVH

Bente Fredriksen, Animalia


Mineralgjødsel skal ein i utgangs-punktet ikkje bruke i økologisklandbruk. Såleis vil utfordringavere å nytte eiga husdyrgjødselbest mogeleg, eventuelt få tak ikonvensjonell husdyrgjødsel itillegg. Husdyrgjødsla bør helstfordelast over alt på garden. Somøkoprodusent må du rette degetter Debioregelverket, som m.a.regulerer bruken av nitrogen. Herskal vi sjå litt nærmare på dette.

Totalt kan ein bruke 17 kg total-Nitrogen i gjennomsnitt pr. dekar på

heile spreiearealet. Kva betyr dette? Deiulike typane husdyrgjødsel står opp-førde i Tabell A i Debio sitt regelverk.Her står det kor mykje total-N desseinneheld pr. tonn. Urinblanda saue-møk oppsamla under rister i tett kjel-lar, blir rekna å innehalde 8 kg total-Npr. tonn, og talle 6,5 kg total-N pr.tonn. I praksis er det altså lov å bruke ioverkant av 2 tonn blanda sauemøk pr.dekar i gjennomsnitt på heile garden.På mange bratte sauebruk kan det verevanskeleg å spreie dette over alt, såleiser det altså lovleg å bruke dobbelt såmykje på halve garden, dersom denandre halvdelen ikkje blir gjødsla i detheile.

Mengda med husdyrgjødsel som erdisponibel pr. dekar, vil variere ein delfrå bruk til bruk. Med eit normaltdyretal i høve til arealet vil ein kanskjeikkje ha meir enn 1-1,5 tonn økologiskmøk til rådvelde. Det kan då vereaktuelt å supplere med konvensjonellhusdyrgjødsel. Maksimalt kan ein nytteca. 2 tonn blautgjødsel frå storfe ellergris (8 kg total-N) frå konvensjoneltdyrehald, som ein del av den totale«gjødselkvoten». Med slik gjødsel harein ikkje høve til å forfordele enkelteskifte på bekostning av andre.

Ideelt sett skal ein helst klare segmed garden sine ressursar, også når detgjeld gjødsel. Regelverket opnar altsåfor at ein kan gjødsle sterkare, nokosom for mange vil kunne gje størreavlingar enn elles, og gje fôrgrunnlagfor ein større produksjon av økologisksauekjøt.

Flytande eller fast gjødsel?Det er mange faktorar som saman ermed på å avgjere kva slags konsistensgjødsla skal spreiast i. Forsøk har syntat vassinnblanding 1:1 har auka avlingamed 7,5 %, og blanding 1:3 har aukaavlinga med 12 %. Nitrogeninnhaldetaukar sjølvsagt ikkje, men vatnet bindnitrogenet slik at tapet til luft vertredusert. Dette er velkjend teori også

Gjødsling i økologisksauehald

Sacospreiaren er svært godt eigna tilspreiing av fast møk, talle og kompost. Hankastar gjødsla ut til sida, og smuldrar hofint opp. Etterharving er ikkje nødvendig.Dette er kostbart utstyr som høver godt tilsamarbeid.

Sverre Kirkhorn i Hornindal i Nordfjord har drive økologisk sauehald i mange år. Hanhar aldri angra på omlegginga. Betre kjøtpris og høgare tilskot gjer det mogeleg å drive pådenne måten. Han brukar vassinnblanding i husdyrgjødsla, og får dessutan grisemøk frånabo. Sverre har òg prøvd Biokalk innblanda i gjødsla.(Foto: Anne-Mari Tomasgard, Sunnmørsposten)


frå storfegjødsel, men effekten avvatnet vil variere mykje med vertilhøvaunder spreiing. Denne metoden kansjølvsagt brukast berre der ein hargjødselkjellarar der gjødsla kanblandast opp med vatn. Spreiemåtenher kan då vere tankvogn eller slange-spreiar/rør.

Ofte er det derimot fast gjødsel(urinblanda), fersk eller komposterttalle som må spreiast ut på bøen. I dagfinst det gode metodar for dette, t.d.Gafnerspreiaren.

Kva slags type husdyrgjødsel somblir brukt er ikkje avgjerande for sluttresultatet. Flytande gjødsel harkortsiktig betre nitrogeneffekt enn fastgjødsel. Fast gjødsel har god etter-verknad utover i sesongen og seinareår. Forsøk frå Indre Sogn har synt dette tydeleg. Desse forsøka synte ogsåein stor nedgang i avling år for år derdet ikkje blei gjødsla i det heile. Såleisbør kløver vere ein berebjelke når detgjeld nitrogentilgangen i økologiskdrift.

SpreietidspunktGenerelt får ein best utnytting avgjødsla ved vårspreiing, men på mangesauebruk høver dette dårleg pga.beiting av innmarka, kort våronn ellertørke. Spreiing etter førsteslått vert ofteeinaste løysinga. Sein haustspreiing avfast møk kan ha god effekt, sidanmykje av nitrogenet er kraftig bunde islik gjødsel, samanlikna med blaut-gjødsel eller gylle. Sein haustspreiing ersom kjent ulovleg. Spreiemetode,konsistens, vertilhøve, vårbeiting,tidleg eller sein vår, ein eller to slåttarer faktorar som verkar inn på kvatidspunkt som er høveleg for spreiingav husdyrgjødsla. Ein skal i alle fallvere forsiktig med spreiing av fast møk som ligg i klumpar på jorda, ogsom kan kome inn igjen i fôret vedhausting.

Dag-Arne Eide,Nordfjord Forsøksring

Økologisk drift av enga set klaregrenser i bruk av innsatsfakto-rar. Husdyrgjødsel og belgvekstarskal syte for nok nitrogen til atavling og kvalitet vert tilfreds-stillande. Areal som er vanske-lege å fornye med plog og harvbyr på store utfordringar, og einmå rekne med til dels markantavlingsnedgang.

NæringsforsyningSkal ein lukkast med eit økologiskdriftsopplegg på garden må ein syte forat fôrvekstane får eit tilfredsstillandenæringsopptak. Eit driftsopplegg utanbruk av lettløyseleg mineralgjødselstiller krav til både jord og bonde for atdet skal bli vellukka. Mindre avling i eitøkologisk driftsopplegg må ein reknemed. Kor stor reduksjonen vert eravhengig av mange faktorar.

Nitrogen er det plantenæringsstoffetsom oftast begrensar planteveksten.Dårleg N-forsyning til enga vil i tillegg

gje lågt proteininnhald i fôret. Godhandtering og bruk av husdyrgjødsla erein nøkkelfaktor for suksess (sjåartikkel om gjødsling). Eit høgt inn-hald av kløver (20-30%) i enga vil veresvært positivt både m.o.t. avlings-mengde og kvalitet.

I tillegg til nitrogen treng grasetogså mykje kalium. Jorda si evne til åforsyne graset med kalium variereretter jordtype og opphavsmateriale. Påmykje av fastmarksjorda i Norge er K-tilgangen sjeldan noko problem. I torv-jord, svært moldrike jordartar ogkvartssand er det ofte lite kalium, ogdermed kan kaliumtilgangen blibegrensande. Norske forskingsresultatfrå dei siste 10 åra viser at moderattilleggsgjødsling med kalium kan gjegod respons på både avlingsmengde ogkløverinnhald. Jordanalyse er eit godthjelpemiddel for å klargjere status fordette, og særleg er analyse av syre-løyseleg kalium viktig. Om ein kandokumentere at kalium er ein avlings-

Økologisk engdyrking

Direktesåing i Skjerli i Askvoll kommune. (Foto: Arve Arstein)



begrensande faktor, opnar Debio-regelverket for å nytte kaliumklorideller kaliumsulfat. Hugs at løyve skalvere gitt på førehand. Den lokale for-søksringen kan hjelpe deg med dette.

Svovelinnhaldet i avling frå økolo-gisk eng har synt seg å vere lågt i høvetil husdyra sine krav. Nye forskings-resultat viser at gjødsling med svovel(t.d. gips) har liten effekt. Jord-temperatur er med og regulerer svovel-tilgangen til plantene. Difor er detoftast ved førsteslått det er minst svoveli avlinga.

FôrkvalitetGrovfôr med høg kvalitet er like viktigi småfehaldet som i storfehaldet. Sjølvom det er rom for å bruke ein del fôrmed moderat energiinnhald midt-vinters, må det vere eit mål å haenergirikt fôr til sauene både etter inn-sett om hausten og i tida før og etterlamming. Utfordringa er å få haustaførsteslåtten til rett tid. I storfehaldethar det i mange år vore fokus påkvalitetsvurdering med basis i grov-fôranalyser. Her har småfehaldet noko åstrekkje seg etter. All den tid øko-nomien i sauehaldet er så pressa er detikkje rom for å bruke meir kraftfôr ennnødvendig. Godt heimeavla fôr medhøg energikonsentrasjon (tidleg slått) ereit klart mål. Ei grovfôranalyse kan ogsåvise om ensileringa har vore vellukka.

KløverI eit økologisk driftsopplegg med fastomløp i enga er det mogeleg å ha eithøgt innhald av raudkløver.Raudkløveren trivst i heile landet ogkan forsyne grasartane i enga medmykje nitrogen. På kaliumfattige jord-artar må ein vurdere å tilføre kalium-gjødsel og jorda må kalkast til pH liggrundt 6,0 (på torvjord er 5,5 tilstrekke-leg).

Utfordringane vert straks større i eitdyrkingssystem med langvarig eng.Direktesåing av raud- og kvitkløver harsynt seg å gje varierande resultat. Bådenorske og utanlandske forsøk viser atdirektesåing av kløver i eng gir bestresultat når grasmatta er relativt open.Langvarig eng og beite har oftast eittett grasdekke, og slik eng er diformindre godt eigna til vedlikehaldssåingav kløver.

Irske forskarar framhevar fleire til-tak/vilkår for at tilslaget ved direkteså-ing skal bli bra:

• Såing om våren eller på for-sommaren

• Syte for kontakt mellom frø og jord.Ved tett plantedekke bør ein difornytte direktesåmaskin som plassererfrøet på rett stad

• God jordfukt etter såing

• 0,5 kg kløverfrø pr. daa

• Tromling etter såing

• Jamt beitetrykk i vekene etter såingfor å dempe konkurransen frågamalt plantedekke.

JordpakkingOmsetting av husdyrgjødsel til plante-næring er avhengig av god jordstrukturog eit rikt jordliv. Tett jord eller dårlegdrenert jord er kald og har mindreinnhald av t.d. meitemakk, slik ateffekten av organisk gjødsel vert langtmindre enn kva den kunne ha vore.Økologisk dyrking krev difor at ein harlett utstyr, god dekkutrusting og jamn-leg fokus på jordvedlikehald. Mangebønder er flinke til å bruke vêr-prognosar aktivt i drifta og nyttegodversperiodar maksimalt. Dette erprisverdig og eit viktig tiltak for å opp-retthalde produksjonskapasiteten tilareala.

EngalderFornying av eng ved bruk av plog erein av berebjelkane for vellukka

økologisk engdyrking. Dette gir høvefor sanering av ugras, nedmolding avhusdyrgjødsel og etablering av ny engmed yterike grasartar. Er areala pågarden godt eigna til hyppig fornyinghar ein eit godt utgangspunkt for å fåtil ei vellukka økologisk eng.

Kva med areal som mange kvir segfor å sette plogen i? Utfordringa kan dåvere mykje ugras, avlingssvake gras-artar og lite kløver. Nedmolding avhusdyrgjødsel er ikkje noko krav for ånytte gjødsla godt. Forskingsresultatviser at overflatespreiing av storfe-gjødsel som gylle gir god utnytting avnitrogen. Det same gjeld for småfe-gjødsel (sjå artikkel om gjødsling).Suksess med økologisk dyrking pålangvarig eng vil såleis vere sværtavhengig av den botaniske utviklinga ienga. Kveke, høymole og krypsoleie erdøme på artar som kan gjere eitøkologisk driftsopplegg svært utfor-drande. Oppfordringa må vere å ta eigrundig vurdering av alle skifta pågarden før omlegging. Dersom ein hargodt med areal i høve dyretalet kan eintole ein avlingsnedgang etter omleg-ging betre enn om arealressursen erknapp. Tilhøva er svært ulike frå bruktil bruk. Forsøksringen hjelper deggjerne med å vurdere dette.

Arve Arstein, Sunnfjord forsø[email protected]

Fint tilslag av både raud- og kvitkløver etter direktesåing. (Foto: Frode Grønmyr)

LÆRREIM, for sau . . . . . . . . . kr 131,-LÆRREIM, for vær,dobbel. . . . kr 309,-GRIME, for sau. . . . . . . . . . . . . kr 272,-GRIME, for vær . . . . . . . . . . . . kr 272,-

Dobbelt sydd nylongrime med ring.For sau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 89,-For vær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 89,-

Nyttig til våren !Nyttig til våren !DOSERINGSSPRØYTER

LÆRVARER

LAMMEMOR, 20 l plasttønne.5 smokker med sugeslange og ventil . . . . . . kr 469,-LAMMEMOR, 9 l plastbøtte.4 smokker og feste for vegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 315,-MJUK SMOKK,for lammemor . . . . . . . . . . . . . kr 7,50HARD SMOKK, ny type,for lammemor . . . . . . . . . . . . . kr 9,50FLASKESMOKK, mjuk . . . . . kr 15,-

FÔRING

VEIING

NYLONGRIMER

• Priser eks. mva.• Varene vedlegges faktura med giro.

Kundeservice: 62 49 77 00

B e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n oB e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n o

2550 Os i Østerdalen

BESKYTTELSESKLÆR

LAMMEPUMPE, i plast . . . . . kr 45,-

LAMB TONIC, energidrikk for svake lam. 3-pk. . . . . . . . . . kr 96,-

SYRNING, m/E-vitamin, for hurtig syrning av helmjølk og mjølke-erstatning. 2,5 kg pulver . . . kr 429,-

JETMARK merkespray,varer hele beitesesongen.Rød, blå, grønn og svart . . . kr 136,-

RAIDL fargestift, i rød, blå,grønn, svart og fiolett . . . . kr 11,-

SALTER FJÆRVEKTER • Meget driftssikker vektenhet.• Leveres i 4 str.m/ følgende veiekapasitet:

25 kg, 50 kg og 100 kg. . . . . kr 659,-300 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 3.675,-

VEIEBØYLE, for veiing av lam og voksne dyr . . . . . . . . . . . . . kr 359,-

ENGANGSHANSKER,korte, pk. à 100 stk. . . . . . . . . . kr 79,-ENGANGSHANSKER,skulderlange, ny type,pk. à 100 stk. . . . . . . . . . . . . . . . kr 125,-OVERTREKKSSTØVLER,i plast, pk. à 25 par . . . . . . . . . . kr 73,-

FRAKK, i plast . . . . . . . . . . . . . . kr 45,-KJELEDRESS,i myk vevd kvalitet . . . . . . . . . kr 39,-

FRAMFALLSELE, for åhindre skjedeframfall . . . . . . kr 259,-

GJETERSTAV,med krok for hals . . . . . . . . . . kr 199,-

LAMMEUTTREKKER . . . . . . kr 70,-

PARVOCIDE, desinfeksjons-middel. 0,5 l konsentrat . . . . kr 165,-

GELAVETT, glidemiddel0,5 l . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 63,-5,0 l . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 370,-

ADOPSJONSSPRAY,for fosterlam . . . . . . . . . . . . . . . kr 54,-

JODSPRAY . . . . . . . . . . . . . . . . kr 82,-

BLÅSPRAY . . . . . . . . . . . . . . . . kr 85,-

JURLINIMENT, naturprodukt.Lindrer ømme jur, muskler og ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 125,-

KLAUVTANG,bøyde blad. . . . kr 160,-KLAUVTANG, rette blad. . . . . kr 199,-

PHILLIPS, automatisk medryggbeholder. Robust og presis.I metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 749,-

GENIA, manuell.I hardplast . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 235,-

GENIA, automatisk med rygg-beholder. I hardplast . . . . . . . kr 539,-

METALPLEX,enkel sprøyte . . . . . . . . . . . . . . . . kr 149,-

FARGEMERKING

HJELPEMIDLER

Vi fører kammer og kniver til Econom,Stewart og Lister klippemaskiner.SLIPING pr. sett . . . . . . . . . . . . kr 47,-

ww

w.PR

ESIS.no

Lammemor 20 l.

Lammemor 9 l.

Jurliniment



Godt økologisk surfôrØkologisk surfôr krever litt ekstrapåpasselighet med ensilerings-arbeidet, men regelverket er ingenhindring for godt surfôr.

Det er lite som skiller økologisk ogkonvensjonell ensilering. I begge tilfelleer det snakk om å sikre fôr med riktignæringsinnhold, god gjæringskvalitet oggod hygienisk kvalitet. Surt, oksygen-fritt miljø skal ta vare på fôrets verdi ogmotvirke utvikling av uønska organis-mer. Økologisk dyrking gir et litt annaråmateriale å ensilere, og det er littbegrensa utvalg av ensileringsmidler.Det betyr at vi må være litt mer på-passelige med ensileringsarbeidet. Herser vi på utfordringer i økologisk ensile-ring og minner om felles utfordringer.

Velg grovfôrkvalitetGod grovfôrkvalitet gir godt grovfôr-opptak, som er en forutsetning for godtresultat på fjøset. I fôringsforsøk gir all-tid bedre grovfôrkvalitet økt tilvekst. Isaueproduksjon kan vi i stor grad fôrehele besetningen likt, og det gir godemuligheter for å utnytte ulik grovfôr-kvalitet i ulike perioder av innefôringa.Forutsetningen er sjølsagt at vi vethvilken kvalitet vi har, og at vi kandisponere fôret slik vi ønsker til f.eks.paring og lamming. Få analysert fôretog merk rundballene.

Unngå sopp og uønska bakterierSopp og uønska bakterier i fôret reduse-rer verdien og kan gi dyra plager ogsjukdommer. Muggsopp, som kanprodusere mykotoksiner, finner vi nårdet er tilgang på oksygen, dvs. inn-pakking/dekking har ikke vært god nok.Mugg finner vi oftest på relativt tørt fôr.Gjærsopp forbruker sukker som skullegått til surfôrgjæring, og bidrar til varm-gang. Sein pH-senking og høg tempera-tur gir grobotn for gjærsopp. I forbin-delse med ensileringa er vi i sauedriftmest på vakt mot listeriabakterier. Detrives ved høg pH, høg temperatur oglitt lufttilgang – forhold vi kan finne irundballens ytre sjikt når jobben er fordårlig gjort.

Øko-enga litt vanskeligereØkologisk dyrka eng får gjerne litt anna

sammensetning av planter enn konven-sjonell eng, ved at andelen belgveksterer større. Under ellers like forhold betyrdet mindre sukker i fôret, som gir etdårligere utgangspunkt for surfôrgjær-ing. I tillegg inneholder belgvekstenemer protein og mineraler enn gras, ogdet gir høgere bufferkapasitet enn igrasdominert fôr. Høgere bufferkapa-sitet vil si større evne til å motstå pH-senking, og vi ønsker rask pH-senkingfor å sikre godt surfôr.

På den andre sida blir økologisk enggjødsla med mindre nitrogen ennkonvensjonell eng. Med tilsvarendeplantebestand gir dette et bedre forholdmellom sukker og protein for surfôr-gjæringa, samtidig som bufferkapasi-teten blir lågere. Ved bruk av saue-gjødsel på eng må vi være nøye medspredninga, samt stubbehøgde ved slått,så vi ikke får med uønska bakterier ogsporer i fôret.

Med snaut grovfôrareal vil noenvelge å høste enga på seinere utviklings-trinn for å få mest mulig avling. I til-legg til lågere fôrkvalitet innebærer detet grovere fôr, som er vanskeligere åpakke og derfor får med større mengderoksygen, som igjen øker sjansen forvarmgang og feilgjæring. Dette blirgjerne et enda større problem med seinthøsta grønnfôrblandinger.

Særlig med tallefjøs ønsker vi relativttørt fôr, da det gir bedre miljø både forfolk og fe. Fôr er vanskeligere å pakkejo tørrere det blir, særlig hvis det sam-tidig er grovt. Da må vi ta oss bedre tidmed pakkinga, og på rundballer må vibruke flere lag plast. Fra Sverige har vihørt om 12-15 lag plast på såkalt høy-ensilasje (> 50-60 % tørrstoff).

Bruke ensileringsmidler?Med gode ensileringsforhold – rask for-tørking til 25-30 % tørrstoff, godthøstevær og god teknikk – kreves ikkealltid ensileringsmiddel for å få godtsurfôr. Da ligger et element av for-sikring i å bruke ensileringsmiddel,samtidig som begrensa gjæring tar varepå mer av fôrverdien.

Vi har noen begrensninger i valg avensileringsmidler til økologisk drift,men regelverket er ikke en hindring forå få godt surfôr. I skrivende stund harvi ett økologisk preparat, men vi har

Rundballer gir gode muligheter til å plukkefôrkvalitet. Merk ballene og analysér fôret!(Foto: Stein Jørgensen, HedmarkForsøksring)

flere som er godkjent som driftsmiddel iøkologisk landbruk. Vi kan velge frittblant følgende bakterie- og enzym-baserte midler: Animal Biosa Ensilering(økologisk), Biomax, Josilac og Sil-All4x4. Bakteriepreparatene baserer seg allepå bruk av naturlig gjæring, med for-bruk av sukker i fôret.

Under vanskelige høsteforhold erbakteriepreparatene etter vår oppfatningikke effektive nok til å sikre fôrkvalite-ten, og vi har da mulighet til å velgesyrebaserte ensileringsmidler. Maursyregir rask pH-senking, begrenser gjæringaog setter ikke store krav til sukkerinn-hold i fôret, mens propionsyre er effek-tiv mot gjærsopp. I skrivende stund erfølgende «Driftsmiddel-godkjent»: Ensil1 Na, Ensil 1 Pluss Na, GrasAAT Eco ogmaursyre 85 %. Produsenten avGrasAAT Lacto søker godkjenning av nyformulering av denne, og vil da ta utGrasAAT Eco. Sjekk www.debio.no foroppdatert liste. Denne våren vil vi finnebåde gamle og nye formuleringer avEnsil- og GrasAAT-produkter, og det ersvært viktig at du som økologisk produ-sent får riktig variant. De gamle,ammoniakkholdige produktene er ikkegodkjent til økologisk bruk!

Oddbjørn Kval Engstad

ww

w.PR

ESIS.no


w w w . h u s d y r m e r k e . n ow w w . h u s d y r m e r k e . n o

6,5 cm høy for sau . . . . . . . kr 40,–7,5 cm høy for sau . . . . . . . kr 42,–8,0 cm høy for sau . . . . . . . kr 52,–

Våre solide småfebjøller har en kort grov klang som høres langt selv i tett skog og kupert terreng.Bjølla tres enkelt inn på klaven.

FOKUS merkeplate

KVIKK saueklave (uten bjølle) . . . . kr 25, –Preging av KVIKK . . . . . . . . . . . . . . . . kr 3,50

FOKUS upreget . . . . . kr 5,80Preging av FOKUS . . kr 2,50

Bjøller somhøres langt!

saueklave

Leveres i fargene: grå, rød, gul,orange, grønn, blå, hvit og fiolett.

Kvikk

Nyttig til beitesesongenNyttig til beitesesongen

• Produseres i slitesterk og formstabil spesialplast.

• Rask og enkel lengderegulering (42–52 cm).• Settes på og tas av med et enkelt håndgrep.• Maskinpreging gir varig skrift.

- en favoritt!

• Produseres i sterk spesialplast.• Kan brukes på Kvikk klaven,

med eller uten bjølle.• Laserpreging gir varig skrift.

Leveres i fargene:grå, rød, gul,orange, grønn,blå, hvit og fiolett.

• Priser eks. mva.• Varene vedlegges faktura med giro.


Felleskjøpet

Forhandles også avFelleskjøpet


Minirundballepresseog utstyr kjøper du fra

Miniballespesialisten Tlf: 994 14 572

Faks: 38 37 67 10

GJØDSELKJELLERPORT

EIKERPORTEN en markedsleder,hvorfor:– Den «skreddersys’» dvs. den produseres

etter ønskelige mål.– Enkel å montere (ca. 4 t.) gjør det selv.– Åpnes og lukkes på 1 min.– Prisen er gunstig.

N-3174 RevetalTlf.: 33 06 27 65 - 95 06 58 80

Kontroll av gjødselporter.Ta alltid en kontroll på gjødsel-porten din. Vi har delene på lager.Kanskje den bør skiftes ut?

www.agrobygg.no

20år med

tilbud

Mikrochips (elektroniske enheter ellerRFID, som betyr RadioFrekvens-IDentifikasjon) blir mer og mer vanligfor å identifisere husdyr. Fra 1. januar2008 vil det være et krav fra EU at allesmåfe skal ha slike elektroniske merker.

Mikrochipsene er enten innstøpt iøremerker av plast eller forseglet ikeramikkapsler som tas inn gjennommunnen og som legger seg i ro ivomma til dyra. Mikrochipsbrikkenkan også plasseres under huden pådyret, slik det gjøres på hund i dag. Deter neppe aktuelt å legge inn kapsler ivomma på norske lam. Å plassere denelektroniske brikken under huden pådyra vil nok heller ikke bli en praktiskmåte å merke småfe på i Norge. Detmest naturlige vil være å kombinere deelektroniske merkene med dagensøremerker.

RFID på sauDet finnes allerede elektroniske øre-merker (RFID-merker) for småfe imarkedet i dag. Eksempel på slikemerker er runde brikker med endiameter på 26 til 30 mm, 2,5-5,5 mmtykke og fungerer som «hunndel» tilvanlige godkjente øremerker av plast.Kombineres disse med mini «handel»blir vekta pr. merke ca. 5 gram. Prisener i dag nær 5 ganger det den er forvanlige plastmerker.

Dersom krav om elektroniskemerker også kommer i Norge i 2008 vildet derfor bli en vesentlig ekstrakost-nad for ei næring som sliter medøkonomien fra før, om prisen holderseg på dagens nivå. I så fall bør velkanskje det offentlige betale noe avutgiftene som påføres småfeprodu-sentene, eller prisen må senkesvesentlig.

Nytten for bonden ved å brukeelektroniske øremerker vil variere - fra

Mer datahjelp i saueholdet?

PDA: PDAer med såkalt CF-port kan tilkoples en RFID-leser. På den måten kan en enkeltlese elektroniske øremerker på kort avstand.

Merkeforskriften for småfe i EU stiller krav om at alle individ skal haelektroniske merker fra 2008 (Rådsforordning nr. 21/2004).

Nytten for bonden ved å bruke disse merkene vil variere - fra ikkenoen nytte til tidsbesparelse og økt sikkerhet for registrerte dataknyttet til enkeltindivid. I dag finnes det for eksempel vekter somleser av ørenummeret på alle dyr som veies og kobler det til vekta pådyret.


Fortsetter side 18.

NYHETNYHET


B e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n oB e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n o

Sikker merking av småfeSikker merking av småfe

øremerkesystem• Norges mest brukte merkesystem for husdyr.• Formgivning og fleksibel spesialplast sikrer optimal sitteevne.• Laserpreging gir god lesbarhet i hele dyrets levetid.• Gjenbrukssikker lås. Patent nr. 304771.

Velegnet til merking

av lamCOMBI 2000®Mini37x33 mm.Veier kun 3,8 gram.Upreget merke . . . . . . . . . . . kr 2,15Pr. side som preges . . . . . . kr 0,90

Fargeutvalg: rød, grønn, blå, gul,orange, grå, hvit og lakserød.

Bruk Combi Senior eller Combi Juniorpåsettingstang.

COMBI 2000®Små48 x42 mm.Veier 5 gram.Upreget merke . . . . . . . . . kr 2,95Pr. side som preges . . . . . kr 0,90

PAT øremerker

øremerker

Lite og lett merke i aluminium.Finnes i to størrelser:PAT Små for geit og PAT Stor for sau.Leveres ufarget eller i fargene rød, gul, blå og grønn.

PAT ufarget . . . . kr 1,55PAT farget . . . . . kr 2,20PAT tang . . . . . . kr 155,-

Lite og lett øremerke i plast spesielt velegnet for nyfødtelam og kje. Individnummer og produsentnummer laser-preges.Veier kun 1,8 gram. Størrelse 9 x 35 mm.

MICRO inkl. preging . . . . kr 2,25MICRO tang . . . . . . . . . . . . kr 160,-

Fargeutvalg: rød, grønn, blå, gul,orange og grå.

Sikker avlesing og robust konstruksjon• Leveres med kort eller lang antennestav• Stor luftspole-antenne sikrer lang leseavstand• Alfanumeriske tilleggsdata kan registreres• Brukerprogram kan lastes inn • Stort minne (tusenvis av dyrenr. med tilleggsdata)• Batterikapasitet for en hel dag• Robuste materialer og konstruksjon.Vanntett.• Leser ISO 11784/11785 HDX og FDX-B transpondere

Elektronisk klips som festes på eksisterende øremerke• Muliggjør elektronisk avlesing av

dyr som allerede er merket.• Velegnet i ulike driftssituasjoner• Lett å sette på og ta av• Kan brukes om igjen flere ganger• Vekt: 2,8 gram

Vi har tatt et nytt teknologisprang og utviklet elektroniske merkerfor husdyr. Vi produserer produktene selv, i Norge, og de er tilpas-set norske driftsforhold. Alle produkter er i samsvar med gjeldendeinternasjonale standarder for elektronisk merking av husdyr,ISO 11784/11785.

Pro Håndholdt leser

Svært lite og lett elektronisk øremerke for sau og geit• Vekt: kun 2,8 gram (+ tappdel)• Diameter: kun 23 mm• Kombineres med tappdel fra

Combi 2000® øremerkesystem• Patentert gjenbrukssikker lås • Bruk Combi Junior EID påsettingstang.

Passer også til tradisjonelle Combimerker Patent nr 304771


ww

w.PR

ESIS.no

Priser eks. mva. Varene vedlegges faktura med giro.

NYHETNYHET

elektronisk merking



null til en god del tidsbesparelse og øktsikkerhet for de data som registreres,for eksempel i Sauekontrollen.

Elektroniske vekterI dag kan vi få kjøpt elektroniskevekter som registrerer både øre-nummer og vekta på dyra samtidig (Seartikkel i Sau og Geit nr. 6/2005).Dataene kan så overføres direkte tilPC-en, enten til et regneark eller etdataprogram laget spesielt for saue-holdet.

Elektroniske vekter, i kombinasjonmed elektroniske individmerker, viløke datasikkerheten og reduserebehovet for mannskap under arbeidetmed veiing av dyra. Benyttes sorte-ringsrenne og hund, til å trykke påbak, vil dette bli en enmannsjobb. Enkan også tenke seg stor nytte av sliktutstyr når dyra for eksempel skalregistreres etter at de er kommet hjemfra beite om høsten.

Slakteriene vil også kunne høstefordeler ved at dyra har merker somkan avleses elektronisk. De kan forenklerutinene sine med slik individmerking.Det bør bli mindre behov for binger påslakteriene, ved at dyr fra flere beset-ninger kan gå sammen før slakting. Devil også spare en person ved avliving/individavlesing samt at muligheten forfeillesing forsvinner.

PDA erstatter sauebokaEn PDA (Personlig DataAssistent) eren liten datamaskin, litt større enn enstor mobiltelefon og passer i bryst-lomme – helst med klaff så den ikkefaller ut.

Det finnes nå spesialprogram forslike dataenheter (som kjører Windowsmobile) som håndterer oppslag ogregistrering direkte i felten. Data-programmet i PDAen er synkronisertmot PC-program laget spesielt forregistrering av sauedata, for eksempel iLed-Sau. Det er derfor veldig enkelt åflytte data, enten fra PDAen og tilPCen eller motsatt. Enkelte mobiltele-foner kan også brukes til dette.

Noterer bare en gangOm høsten vil paring og insemineringkunne registreres raskt og effektivt vedå plotte paringsopplysningene direkteinn på PDAen. For eksempel kommerdato og klokkeslett automatisk mednår en registrerer paring/insemineringfor ei søye. Opplysninger i forbindelse

Elektronisk vekt: Elektronisk veieenhet tilpasset sauevekter er en robust liten datamaskinsom oftest er batteridrevet – tåler regn og mange minusgrader og helt opp mot + 50 °C.Prisen er ca. kr 8.500,-.

Er forholdene lagt greit til rette gjør en god gjeterhund andre medhjelpere overflødige nåren skal veie/snylterbehandle/eller sortere dyra.


Innredningfor sau, geit og storfe

Strekkmetall

Tlf...........75 19 11 90Mob. ......957 51 581Priv ........75 19 14 28Fax ........75 19 07 66

HolmsletMek. verksted AS

8646 Korgen

Med få ord kanvi si at en PDAer en litenhåndholdt PC,som du kan hamed deg ilomma, og somdu kan kom-munisere medvia mobil-telefonen eller

PC´en din. Noen PDAer kan ogsåbrukes som mobiltelefon.

Dersom du har mye informasjonpå den vanlige PC´en, som du ønskerå ha med deg når du er ute og farter,er det kjekt å ha en håndholdt PC.

RFID (RadioFrekvensIDentifikasjon)RFID er enmetode for ålagre og hentedata ved hjelp avsmå enheter kaltRFID-brikker.En RFID-brikke

er en liten elektronisk enhet (mikro-chips) som kan festes til eller byggesinn i et produkt, et dyr eller enperson. RFID-brikker inneholderantenner som gjør dem i stand til åmotta og svare på radiofrekvens-signaler fra en RFID-transceiver.Passive brikker trenger ingen

strømkilde, mens aktive brikkerbehøver en strømkilde.

Kjente bruksområder for RFID erautopass, varesikring, evakuerings-systemer og adgangskontrollsyste-mer. RFID-brikker benyttes ogsåinnen identifisering av kjæle- ogproduksjonsdyr.

En passiv mikrobrikke respon-derer med sin unike ID når denneblir skannet. Det eksisterer i dag enegen ISO-standard for dyreidenti-fisering (11784/11785).

Dagens pris på elektroniske mer-ker for småfe er ca. kr 20,- pr. merke.

PDA (Personlig DataAssistent)Operativsystemet som benyttes i

en PDA er som regel MicrosoftWindows Mobile eller Palm. MangePDAer har integrert Bluetoothtrådløs teknologi – slik at de kankommunisere med forskjellige typerutstyr. PDAer med såkalt CF-portkan tilkoples en RFID-leser og påden måten lese elektroniske øre-merker på kort avstand.

En PDA har batterikapasitet på 8 til 16 timer på en ladning. Minneter av en type som ikke misterinformasjonen om batteriet gårtomt.

Pris for en PDA er fra ca.kr 2.500,- og oppover.

med lamming og individmerking omvåren vil kunne registreres på sammemåte.

På tilsynsrutene om sommeren vilen kunne slå opp sau/lam for å sjekkeom familien er samlet og en kan notere«Sett sau» i PDAen i stedet for i einotisbok. Det er også mulig å skrivedagbok.

Hvis PDAen utstyres med RFID-leser vil for eksempel registrering avhjemkomne dyr kunne gjøres sikkert,selv om det er mørkt. Likeledes vildyresortering kunne foregå uten noenekstraperson med avkryssingsliste.

Mulighetene blir mange om enkombinerer elektroniske merker(RFID) med elektronisk vekt og PDA.Det gir enklere og sikrere data-behandling, men er neppe regnings-svarende før dyretallet i besetningenkommer over en viss størrelse.

Framtidsvyer?Dersom en kombinerer elektroniskemerker med elektronisk sporingsutstyråpner datateknologien enda nye mulig-heter. Vi kan se for oss elektronisksendeutstyr på søyer som lagrerkontakt mellom dette og lammaselektroniske merker. I neste omgang vilen så kunne, via VHF eller GSM, sjekkeom søya har lamma med seg.

Spørsmålet er om når vi kommerdit? Fortsatt er det et stykke vei frammot dette målet. Kostnadene eravgjørende om vi noen gang skalkunne ta slikt utstyr i bruk.

Arne Flatebø[email protected]


Det er tidleg laurdag morgon ogmørkt når eg set meg i bilen ibygda Argir utanfor Torshavn.Eg skal på sauesanking medfrendar i bygda Tjørnuvík og har58 km å køyre i min ToyotaHilux 4x4 pickup, som er eit«must» for ein færøysk gjetar.

Mor sin familie kjem frå Tjørnuvík, sådet er ikkje fyrste gongen eg er med.Heile livet har eg høyrt praten gå omsauene som beitar på øya Stakkurin.

Stor spaning Klokka 07:00 står eg i den vesle bygdasitt «tun», framfor forsamlingshuset.Dei fyrste eg møter er to reporterar fråavisa New York Times som òg skal veremed. Ein halv time seinare er alle dei39 sauesankarane klar, men heile 100personar har møtt opp. Bygdefolket erder for å ynskje oss god tur.

Sankedagen på Stakkurin er noko

heilt spesielt i Tjørnuvík. Det er fest-dag. Det kan ein tydeleg sjå på deiglade ansikta. Og spaninga er stor:

- Kor store er vêrane i år, tru? Nei,sumaren har svikta, det har nok ikkjevore det beste året, osv., osv. Slik gårpraten i mellom folka.

For å vere ærleg så er det ikkje brukfor 39 personar til sankinga, men turener heilt fantastisk, så dei fleste av oss ermed for opplevinga si skuld. Også megsjølv.

Bratt og langt ned Tradisjonen tru vert det sunge ei salmefør me byrjar turen over det 600 meterhøge fjellet. For oss som har gått hermange gonger er stigninga ikkje såhard, men for dei som tek turen forfyrste gong kan det vera ein prøvelse.Det kan eg tydeleg sjå på dei raudeandleta som kjempar seg opp denvanskelege stien. Mannen som går ifront passar på å halde eit lågt tempo,slik at ikkje nokon sakkar bak ut. Egser at reporterane våre frå New York

heng godt med, men ein kan tydelegsjå at dette ikkje er Time Square, somer deira heimtrakt.

Ved den gamle kvilestaden er detpause nokre minuttar, før turen gårvidare på ein sti gjennom ei svært steilfjellside. Vegen har namnet Dumbustíggjog er ein snarveg som sparar tid ogkrefter, men er du redd for høgder erden absolutt ikkje den beste. Nokrestader under oss går det 400 meter rettned i havet. Denne gongen kom alle velgjennom.

I ein kasse 150 m overAtlanterhavetTuren går no nedover mot sjølve øyaStakkurin, som har form som einstakk. Der er kun svarte klippeveggerheile vegen rundt, og det er ikkjemogeleg å legge til med båt nokonstad. Men øya ligg berre 75 meter fråfastlandet og me har ein muligheit. Meskal over til øya i ein stålkasse som gårpå to stykk wire, spent opp mellomfastlandet og øya. Ein kort tur, men i

Sauesanking på øyaStakkurin

Øya Stakkurin.(Foto: Roy Philbrow, www.framtak.com)


«fritt svev» 150 meter over Atlanter-havet.

Nokre personar må vere att på fast-landet for å trekkje kassen tilbake. Deter maksimalt plass til 4 personar pertur, så det tek litt tid før alle er komneover. Men til slutt er me klar til å ta tilpå sjølve sankinga. To har allereiefunne vêrane og gir ordre om korleisme skal få jage dei inn i samlekvea.

Det går ikkje lenge før me har dyra ifella. Seks kjempestore, flotte vêrar!Sauene vart sett ut på øya om våren oghar fått gå her i total fred og ro heilesommaren. No skal vi alle i stålkassenatt. Så går turen heimover. Våre godevener frå New York Times dannar bak-tropp på heimturen. Eg er kjent iområdet og slår fylje med dei.

- Nei, dette er noko anna enn TimeSquare, det er dei einige om. Me er deisiste som kjem ned frå fjellet.

Nede i bygda har det samla seg endåfleire for å ta i mot oss. Og igjen går

På veg heim med vêrane gjennom Dumbustiggj, der det går 400 meter rett ned i havet.(Foto: JónheΩΩin H. Tróndheim)

Ein av vêrane skal over til fastlandet saman med sauamann Steinbjørn Magnussen.(Foto: JónheΩin H. Tróndheim)Fortsetter neste side.


Auksjon og 500 kroner per kilosauekjøtDet er vorte seint på ettermiddagennår alt er klart for det store trekk-plasteret; auksjonen. Endå fleiremenneske har kome, nokon for åkjøpe, andre berre for å oppleve ein

auksjon der kiloprisen på kjøtet er som i «hyrdens» paradis. I år komprisen over 500,- kroner per kilo fordei beste delane av den slakta vêren.Dei andre dyra vert seld levande formellom 5.000 og 7.000 kroner perstk. Sauene og beitet på Stakkurin er bygda sitt felleseige, så pengane går til forsamlingshuset, kyrkja og andregode formål i bygda. Den fantastiskeprisen på sauekjøt frå Stakkurin har til dags dato gjeve bygda over ein million kroner i inntekter.

Dei vêrane som vart seld levandevert slakta for kjøparane, så er dei frifor å tenkje på det. Etterpå går merundt i bygda og besøkjer slekt ogvener. På Færøyane står alle døraropne og ingen bankar på før ein gårinn. Slik er det ikkje i New York. Egtek dei to journalistane med megrundt for at dei kan få opplevefærøysk gjestfriheit og meir av fest-dagen.

Med andre augeMe som er vandt med det tenkjer ikkje så mykje over det, men våre vener frå New York snakkar heile tidaom det dei opplever. Berre det å sjå ein vêr bli slakta er noko dei aldri haropplevd.

Så er det kveld og sjølve festen skalbyrje. Folk i bygda har vore i gang medå gjere klart i forsamlingshuset heiledagen. Sjølv er eg trøytt og vert ikkjemed på feiringa, som nok vil vare tilneste dag. Eg set meg i Toyotaen ogkøyrer heim. Dei siste orda journalist-ane frå New York Times sa før me tokfarvel lyder stadig i hovudet mitt påturen.

- You guys have these green moun-tains and this fantastic view, and youare just killing a ram. This is fantastic!(De har desse grøne fjella og dennefantastiske utsikta, og de berre slaktarein vêr. Det er fantastisk!)

For oss som har opplevt det heile såmange gonger, er «det fantastiske» heiltnaturleg. Men det kjennest godt å sjålitt på det vande med andre auge. Eg erglad og stolt. Eg tenkjer at Stakkurin er«sentrum» i bygda, sjølv om den liggute i havet på andre sida av fjellet.Om eit år står eg i tunet i Tjørnuvík og venter på at me skal ut på Stakkurinatt.

JónheΩin H. Tróndheim [email protected]

Stålkassen i fritt svev 150 meter over havet, på taubana mellom Stakken og fastlandet.(Foto: JónheΩin H. Tróndheim)

Vel framme i bygda vert dei mykje omtala vêrane frå Stakkin synt fram. SaudamannJogvan Magnussen lengst mot venstre.(Foto: JónheΩin H. Tróndheim)

snakken: - Jau, verane var store og flottei år òg. Jau då, det er godt beite påStakkin. Dyra vert «handla», dvs.vurdert i størrelse og vekt. Mange avdei frammøtte er turistar. Me slaktarden eine vêren for den skal seljast imindre deler.

Elotec er markedsledende leverandørtil landbruket i Skandinavia.

Tlf: 72 42 49 00 www.eloshop.noPriser er ekskl. mva og montering

Alarm og overvåking

erstattesKan dette

i penger?

FG GODKJENT


Bygda Tjørnuvík på Færøyane erkjend for eit særs godt samhald.Som med mykje anna, eig og drivinnbyggjarane heile saueflokkeni fellesskap, og drifta er sværtekstensiv.

Det er ikkje tvil om at innmarka erhøgt verdsett i bygda Tjørnuvík somligg lengst nord på Streymøy. Husa liggi ei tett klynge i dalbotnen og høgtoppe i dei bratte fjellsidene ser einoppmura, velstelte bøar. Steingardanepregar landskapet og det går line-

strengar frå høgaste teigane. Utgrav-ingar tyder på at nokre av dei fyrstevestlendingane som kom over havet ogvart færøyingar busette seg i dennevika. Skal tru om ikkje kulturland-skapet i Tjørnuvík liknar det me haddei mange av vestlandsbygdene førattgroinga tok til?

20 eigarar Jogvan Magnussen er ein av tre «saua-menn» som er vald av eigarane til åhalde tilsyn med sauene i fjella kringTjørnuvík. Han fortel at det er toforhold som gjer sauehaldet i

Tjørnuvík spesielt. Drifta er sværtekstensiv og dei har ein flokk på 380vaksne søyer som felleseige. Felleseige iutmarka har vore vanleg på Færøyane,men dei siste åra har sauehaldet deifleste stadene vorte delt opp til privateige. På godt og vondt.

Sterkt samhald Tjørnuvik med sine 70 innbyggarar erkjent for spesielt godt samhald. Bygdahar eigen skule, ei lita kyrkje, eit for-samlingshus og ein kafé – som alle eropne om sommaren. Øya Stakkinhøyrer også til Tjørnuvík.

Sauene er felleseige iTjørnuvík

Bygda Tjørnuvík, her ligg husa tett og marka er dyrka langt oppover fjellsida. (Foto: JónheΩin H. Tróndheim)



Saudamann Jogvan Magnussen i slakteriet med tre av skrottane frå Stakkin sommaren2006. (Foto: JónheΩin H. Tróndheim)

Den idylliske stranda i Tjørnuvík, med deikjende steinformasjonane «Risen ogKællingen» i bakgrunnen.(Foto: JónheΩin H. Tróndheim)

Felles innsats og gamle reglarfor deling Utmarka som er felleseige heiterSjeyndir og utgjer om lag halvparten avfjellet som høyrer til bygda. Sjeyndir ernaturleg delt i dei tre beiteområdaHemrasida, Ytresida og Skuradalar, ogkvart av desse områda har si samlekve.Saueflokken går ute heile året og fårikkje tilleggsfôr. Det er sauamennenesom har ansvar for sauehaldet, mennår større oppgåver skal gjennom-førast, t.d. å reparere samlekveene,

klyppe sauene, vaksinere eller slakte,vert alle eigarane kalla inn til innsats.Til dette er det bruk for 12 menn kvargong i 13 dagar, dvs. 156 dagsverk.

Under slaktinga i oktober er 24mann i sving i 2 heile dagar. Då skalsauene samlast, livdyr plukkast ut ogbli medisinert, i tillegg til sjølveslaktinga. Kvar av dei tre sauamennenefår 10 av dei tyngste vêrlamma i løn forå gå tilsyn og organisere arbeidetgjennom året. Saman med 30 slakt somvert seld for å dekka utgifter til drifta,vert totalt 60 slakt tekne ut før einbyrjar fordelinga til dei 20 eigarane.Eigarane har ulikt store partar iflokken, og utbytet vert delt etter eitgamalt system der rettane vert målt i«merkur», «gyllin» og «skinn».

Avlsmålet er «hardfør»Avlsmålet for sauene i Tjørnuvík ergamalt og enkelt; hardføre dyr somoverlever vintrane. Men avlsarbeidet ergjennomtenkt likevel. Alle søyer somrømmer ut av beiteområdet vert slaktaog ein set heller ikkje på lam ettersøyer som går åleine. Derimot fårgjeldsauer oftast leve, då grunnen til atdei er tomme kan vere djup snø iparingstida.

Det vert sett på 50 søylam pr. år ogAuksjonarius Asbjørn Djurhuus står støtt når dei verdifulle vêrane skal under hammaren.(Foto: JónheΩin H. Tróndheim)

Innbyggjarane som har rettar og saui utmarka, er også saman om jakt ogfangst. Jakta vert leigd ut, men dentradisjonsrike fuglefangsten med håvute på klippene vil bygdefolket behaldesjølve.

Jogvan fortel at siste nytt er denpåbyrja bygginga av eit hus ute i beitet.Det skal lette arbeidet med sauene,kjem til å stå ope til bruk for folk inaud og vil verte ein viktig samlings-stad som fremjar sosialt samvær ogfellesskap i bygda.


søyene vert utrangert når dei er 8 årgamle. For å unngå innavl er det berre 1 år gamle vêrar som slepp ut iutmarka. I oktober får gimrar sydd eittøystykke fast i ulla over bakdelen somhindrar paring. Bota må sitje godt sidanvêrane fyrst kjem ut 3 månadar seinare.

Langbeinte søyer - Søyene hjå oss i Tjørnuvík har lengrebein enn det som er vanleg påFærøyane, fortel Jogvan. - Årsaka er atdette gjer dei betre i stand til å ta segfram gjennom snøskavlar. Me fårderimot trekk i eksteriør på dyrsku,men det betyr ikkje så mykje. Det erviktigare at dyra fungerer ute i beite.Dyrskua er jo meir hygge ogkonkurranse, seier han.

Balanse mellom dyr og beite Talet 380 søyer er ikkje tilfeldig. I fleirehundre år har folket i Tjørnuvík prøvdseg fram til kor stor flokk som gjevbest utbytte i området. Då tidlegaresauamann, Jens Michael Jensen gav segetter 50 år, synte det seg at både han ogfar hans hadde skreve ned kor mangesauer som har gått på vinterbeite ogkor mange som vart slakta kvart årheilt sidan 1900. Jogvan har tala ogviser at dei forsøkte seg med 400 søyeri 1903, men at det gav eit svært dårlegresultat med berre 72 slakt.

Godt grasVi ser at det ikkje var noko slakt tileigarane i 1979. Jogvan forklarar atdette var ein heilt spesielt kald vintermed snø i heile mai, som førte til atmange søyer og lam døyde, så denhausten vart alle søyelam sett på. Detteskapte problem i fleire år etterpå.Flokken ville ikkje halde seg i ro fordiein også hadde måtta setje på lam avutbrytarsauer. Etter dette har dei utsettlamminga noko.

- Graset i vårt område kjem seint,sidan beita våre vender mot nord ogrett ut mot havet. Men så er grasettjukt og godt når det kjem, kanskje detbeste på heile Færøyane, seier Jogvan.

«Glaarfeitt» frå Stakkin Til bygda Tjørnuvík høyrer eit spesieltbeiteområde; Stakkurin (Stakken).Kjøtet frå dyra som har beita her erkjend for å gje mykje «glaarfeitt», somfærøyingane kallar det. Kjøtet har einheilt spesiell stram smak som er god tilå lage den lokale tradisjonsmaten«skerpikjøt» av. Beitet er felleseige oginntektene frå sal av desse dyra går tilforsamlingshuset og kyrkja i bygda. Deisiste åra har sauesankinga på Stakkenvorte ein turistattraksjon med besøk avomkring 300 turistar.

Veronika Seim Bech [email protected]

Hus i Tjørnuvík, med dei kjende steinformasjonane «Risen og Kællingen» i bakgrunnen.(Foto: Merete Breum Bech)

For å spare den dyrka marka er det smaltmellom husa i Tjørnuvík, men hyggeleg.(Foto: Merete Breum Bech)


Gjetarbu på plass på Kvitefjellet

I fjor sommar fekk endelegEikefjord Sau og Geit den veslenye gjetarbua si til fjells. Den vartplassert i beitelandet mellomMidtbønipa og Blånipa – midtmellom fleire hundre sauer.

Å fly hytter til fjells er ikkje noko nytt,men å gjere det i eitt løft er nokouvanleg. Som regel vert fjellhytter løfta

opp i fleire deler. Det er gardbrukaranepå Løkkebø som utgjer Eikefjord Sauog Geit, 11 bruk i alt. Dei hadde fåttkonstruert ei interessant lita hytte.Teikna av ingeniør Lars Ivar Aarseth,ingeniør og spesialist på utvendingbehandling av hus og tilsett hosByggforsk.

Lite krypinnHytta er ei trekantbu med berre eittrom, fire senger, omn og kjøkkenbenk.God plass til å henge klede til tørk. Eitpraktisk krypinn i høgfjellet, ei hytte avdet spartanske slaget. Ei bu til bruk nårein skal opp til fjells og sjå til sauene,eller sanke sau om hausten.

– Ho er ikkje stor, men ho vert godå ha her oppe, seier Magnar Aarseth.Han driv gardsbruk i Høyvika, ogleiger beiteretten til bruk nr. 1 påLøkkebø, der han kjem frå.

Mykje sauDet er ein godvêrsdag, sjølv om han erlitt meir grå enn det har vore dei sistevekene. Det er 20 grader og perfektturvêr. Vi startar på Nærstøylen, øvstegarden på Løkkebø. Ragnar Hjorteseth

er med. Han har 150 sauer på beite ifjellpartiet kring Midtbønipa ogBlånipa, medan Magnar Aarseth har80.

FjellslåttMed i dugnadsfølgjet er også to avborna og svigerson til Magnar Aarseth.Lage som bur i Ålesund, BeatheAarseth Nesse som bur i Florø ogektemannen hennar, Knut MagneNesse. Vidare er Odd Eikefjord med.Eit par traktorar vert brukte til støylen, og derifrå går det vidareoppover til fots. Forbi fjellteigar somtidlegare vart slått og der høyet vartfrakta ned att til støylen på løype-streng.

– Her var fleire løypestrengar ogutløer for oppbevaring av turrhøy,seier Magnar Aarseth.

– Dei måtte vel slipe ljåen heiledagen? spør Odd Endestad.

– Nei, den gongen så beit han fråmorgon til kveld, svarar Magnar medein kneggande latter.

Tung børDet største helikopteret til Airlift er

Gjetarbu på plass på Kvitefjellet

Kvitefjell etter at gjetarbua er på plass. (Foto: Jon Holsvik Sørland)

Hytta ligg mellom Blånipa og Midtbønipa.(Foto: Jon Holsvik Sørland)


tinga for å løfte den 1.700 kg tungehytta på plass.

– Det er viktig med stort nokhelikopter. Det finst nok av døme påfjellhytter som ikkje kom heilt fram tilmålet, seier Ragnar Hjorteseth.

– Airlift har eit anna oppdrag inærleiken, og dermed vart det littrimelegare for oss, seier MagnarAarseth.

Beathe kan fortelje at faren harventa på denne dagen heile sommaren.Han har ikkje ein gong teke sjansen påå reise vekk på ferie i tilfelle Airliftskulle ringje.

Men no er dagen endeleg komen.Eit tre år langt prosjekt skal vonlegavsluttast. Gjetarbua har fått 30 000kroner i tilskot frå fylkeslandbruks-kontoret og har ei samla kostnads-ramme inkludert transporten på kring100 000 kroner. Hopen vidaregåandeskule starta på byggeprosessen, somvart avslutta med dugnad.

Mange beitedyrEtter kvart som vi nærmar oss fjell-ryggen vert det fleire sauer, og ibakkane under Blånipa ligg dei tett ogdøser. I tillegg kjem sauene frå Midtbøover. Jostein Midtbø har også over 100i området. Ein svalande bris på Kvite-fjellsryggen møter oss når vi kjem opp.Her er mange uplukka blåbærtuer,men langt mellom moltene. Dei erhelst på nordsida av fjellet, forstår vi.

Oppmålingsarbeid på Kvitefjell før hytta kjem på plass. (Foto: Jon Holsvik Sørland)

Retur i sekkenVel oppe kjem spekekjøt og flatbrødopp av sekken.

– Det har vore her oppe før, så detteer godt, seier Magnar Aarseth.

– Til å vere spæl er det fantastiskgodt, men eg har mine tvil, seierRagnar Hjorteseth.

Helikopteret skal vere på plass omlag klokka to. Hjørnesteinane vertsirleg målt opp. Så er det berre å vente.

Etter kvart vert den svalande brisen direkte kjølande, og ventetidavert nytta til småturar kring om for å

halde varmen. Berre 100 meter fråhytta ser vi ned i Nordalen og innovermot Ålfotbreen. Vi ser i blåis mangestader. Det har vore ein tørr vinter ogvarm sommar.

På fjellgrunnHytta er på gamlemåten plassert på fjell-grunn like ved drikkevatn. Då er detreint og pent kring hytta uansett vêr, ogein stel ikkje beite frå sauene, eller vertplaga med at dei legg seg rundt hytta.

Airlift kjem med den nye trekanthytta.(Foto: Jon Holsvik Sørland)

Odd Eikefjord (t.v.) og Ragnar Hjorteseth nyt spekekjøt medan dei ventar på hytta.(Foto: Jon Holsvik Sørland)


Etter mykje att og fram lykkast det endelegfor Magnar Aarseth å få hytta på plass.(Foto: Jon Holsvik Sørland)


– Vi må berre passe på å tette holrommet innunder, seier MagnarAarseth.

Først klokka halv fem kjem helikopteret med Kvitefjellshytta. Hovert sett forsiktig på plass, og avvatra.Dørklinka har kome i klem avstroppene og kan ikkje brukast, såvindauget må takast ut for å kommeseg inn.

Ikkje lenge etter helikopteret er reistvert steinboren teken fram.

Gjetarbua vert innviaFesta til bardunane skal på plass.Resten av inventaret vert også rigga iløpet av ettermiddagen og kvelden.

– No må vi berre få tak i ny dør-klinke og nytt vindauge, så er alt ok,seier ein optimistisk Magnar Aarsethmedan han inntek det første måltidet iden nye gjetarbua. Lyden av sauebjøllerhøyrest ikkje langt unna. Dei firesengebriskane skal også om kort tidtakast i bruk.

– Er det høve for andre som skal oppi dette fjellområdet å låne eller leigedenne hytta?

– Det er berre å ta kontakt medmeg, seier Magnar Aarseth. – Eg erkontaktmann for Kvitefjellshytta,

medan Ragnar Hjorteseth er kontakt-mann for Fridalshytta som ligg aust forMidtbønipa.

Gode utmarksbeiterI skumringa går praten lett. Sauehald ivestlandsfylket Sogn og Fjordane er eitgjennomgangstema. Ragnar Hjortesethhadde sist vinter 66 vinterfôra sauer,men kjem til å redusere til under halv-parten etter nye brannvernkrav sompålegg sauebøndene investeringar påmange tusen kroner.

Magnar Aarseth ristar på hovudet.– Det er her i fjella sauen høyrer

heime. Det er vi som har dei store oggode utmarksbeita. Men ser du på tala, så går talet på sau i dette fylketned like mykje som det aukar iRogaland. Det kan då ikkje vere rett,meiner han.

Eikefjord Sau og Geit rettar elles eistor takk til alle sponsorane av den nyegjetarbua.

– Eg trur ikkje vi har kjøpt noko tilfull pris. Avslaga har vore gode for å fåhytta realisert, så de skal ha takk alle,seier Magnar Aarseth.

Jon Holsvik Sø[email protected]

Sauene trivst godt i området. (Foto: Jon Holsvik Sørland)

5 x 6 m. 3 m. vegg/dør.90 kub.m, med lysgavler.Lager, dyr, garasjer, o.a. Fra kr. 36.800,- + mva.

HEROS STÅLHALL

3 x 6 m. Stålramme med vevet grønnplastduk. Avtakbare separate vegger.Kr. 1950,- + mva

SMARTHALLPRESENNINGS-HUS

5 x 6 m. bygget på sterkestålprofiler og kledd med pro-filerte stålpanel. Leveres medbakvegg og en front med dør-åpning. Til utegangshus forsmåfe og storfe, garasjer,lager o.l. Priser fra kr. 19.500,- +mva

ROYAL STÅL-HALL

6 m bredde. i kraftig grønnplast med hvit tak-lysstripe.Tåler 250 kg/kvm. Lett opp-sett-nedtak. Flere bredder,høyder og versjoner. Priser; 6x 10 m fra kr. 27.500,- + mvaTil mindre dyrehold, lager,vedtørk,vedlager, hus for tres-ker med stor dørhøyde. Enkeltdyrehus med dør i begge ender.

REX PLASTHALL

Alle priser eks frakt og moms.Forbehold om prisendringer og trykkfeil.

Vil du vite mere, kontakt oss for brosjyrer ellerbesøk våre hjemmesider.

1480 Slattumtel. 67 07 31 00, fax 67 07 73 07epost: [email protected]: www.smaafe.no

OSTER SHEARMASTER for sauKr. 2300,-

LISTER STAR (Neon)spesialmaskin for hest. kr. 2950,-

NOVALedende hengemaskinfra Lister England.Enestående kvalitet.NOVA komplett:Kr. 8950,-

LISTER NEXUS 3 speed for erfarne klippere.Leveres med fleksibel drivkabel kr 12.500,-eller faste drev:Kr 14.500,-

TELEMARK165x165 til sau og hjortkr. 4650,-Benforlengelseog takbrakattkan leveres.

VIKTOR multiforer til15 sau kr. 2950.-

KRONE 190 cm, 5 delt, til hest og storfe, 10 åpninger. kr. 4500,-

ORION SAUE-RINGER24 skrå-åpning eller 27 rett-åpning:kr. 1800,- Orion finnes ogsåmed 30 åpninger (kr. 1950,-)

SALTO SALTSTEINS-HOLDER til 2 eller 4 stein a 10 kiloVarmgalvanisert stålrør medhette av aluminium.4 stein- kr. 4502 stein- kr. 350(Lagskjøp 20 stk:4 stein kr 390.-)

BINGOBINGOFÔRRAMMERFÔRRAMMERtil forganger, fôrhekker o.l.Fleksible, til mangt slags bruk.150 cm - kr. 480,-100 cm - kr. 450,-TITAN REGULERBAR LAMME-PORT gir adgang til kraftfor forvårlam og ikke slaktemodne høst-lam på en rimelig måte utenstress. Regulerbar avstandmellom sylindrene. kr 665,-

TITAN-serien består av rimelige rammerog foringsutstyr. Rammene koples lett sammen med et låsestag. 150 cm- kr 250,- lev. også i 120 og 100 cm.



I oktober neste år settes den veslelandbruksbygda Bjerkreim iRogaland på kartet som arenafor verdens beste saueklippere ogullbehandlere.

Fra 2. til 5. oktober 2008 arrangeresVM i saueklipping, eller «The GoldenShears World Shearing and Woolhandling Championships», i hjem-bygda til vår mangeårige norgesmesterog VM-deltaker i saueklipping, Rolf

Gravdal. Saueklippere og ullbehandlerefra bortimot 25 nasjoner ventes tilBjerkreim, som den første norske arenafor verdenseliten. Verdensmesterskapetblir en del av den tradisjonelleBjerkreimsmarken, og arrangørenelegger opp til folkefest med håp om30.000 besøkende. Og får de ønsket sittoppfylt, vil også representanter frakongefamilien være til stede.

Med og uten maskinI en ny stålhall ved siden av den

eksisterende Bjerkreimshallen, vil detbli konkurrert i maskinklipping,håndklipping og ullbehandling i firesamfulle dager. Til det trengs det rundt2.000 klippeklare sauer og lam, somarrangørene allerede i år vil gjøreavtale om med distriktets bønder ogslakterier.

Torsdag og fredag, 2. og 3. oktober,blir det innledende runder, både formaskinklipperne og håndklipperne.Det er nemlig slik at flere nasjonerfortsatt klipper sauene sine med saks.

Klippe-VM med mye «attåt»

HOVEDKOMITEEN: VM-forberedelsene tas hånd om av et stort apparat under ledelse av en solid hovedkomité. Foran fra venstre PederRavndal (teknisk gjennomføring), Torbjørn Ognedal (nestleder), Tor Gaute Eikeland (leder), Hanne Elise Nevland (kultur/inn-kvartering), Karl Brådli (Daglig leder Bjerkreimsmarken) og helt til høyre Rolf Gravdal (Representant Norsk Saueklipper Forening).Bak fra venstre: Gro Gjedrem (sekretær), Svein Olav Tengesdal (økonomi), Asbjørn Ramsli (ordfører i Bjerkreim) og Egil Svela(markedsføring). Magne Vaule (data/resultatservice) var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Anne-Cath. Grimstad)

STYREMØTE: Det er mange tråder å holde i før et verdensmesterskap, og styremøtene erpreget av effektivitet og besluttsomhet. (Foto: Anne-Cath. Grimstad)



PublikumsvennligCa. 40 maskinklippere fra 20 nasjonerog et 20-talls håndklippere ventes til«start», i tillegg til de rundt 30 ull-behandlerne som skal konkurrere i åsortere og pakke ulla for klipperne.Lørdag går semifinalene i det inter-nasjonale mesterskapet. Samme dagavvikles også norgesmesterskap forrundt 25 innenlandske klippere.Søndag er siste konkurransedag medVM-finale blant de seks beste i hverdisiplin, pluss lagkonkurranser.

Publikum skal bli godt ivaretattunder mesterskapet i Bjerkreim. Iforbindelse med arrangementet er detutviklet et nytt dataprogram forresultatservice og storskjermoverføringsom skal gjøre det mulig for alleinteresserte å følge utviklingen underkonkurransene. Systemet vil bli prøvdut allerede i oktober 2007, nårBjerkreim skal arrangere NM isaueklipping under Bjerkreims-marken.

Mer enn et VMVM-dagene i Bjerkreim i 2008 vilimidlertid bli noe langt mer enn etverdensmesterskap i en marginal«idrettsgren». - Foruten å skape enkonkurranse med resultatservice,storskjermer og det som skal til for

gode gjennomførte konkurransedager,ser vi det som svært viktig å skapemest mulig «rundt» arrangementet,sier Hanne Elise Nevland. Hun erhovedkomiteens ansvarlige for kultur,overnatting, sosiale arrangement,transport og bevertning.

Mat og mannekenger- Målet er å få til et arrangement somkan være attraktivt for både saue-næringen og for dem som har lite elleringen kontakt med dette miljøet. I til-

TØFF KONKURRANSE: Under finalene konkurrerer de seks beste i hver disiplin mot hverandre, og stressnivået er høyt. Bildet er fra VMi Australia i 2005. (Foto: Magne Vaule)


VANDRESKJOLD: VM-arrangørene får overlevert dette vandreskjoldet med navnene påtidligere arrangører. Etter mesterskapet gis det videre til neste arrangørland. Her holdesskjoldet av ordfører Asbjørn Ramsli (t.v.), hovedkomiteens leder Tor Gaute Eikeland ogteknisk ansvarlig Peder Ravndal. (Foto: Anne-Cath. Grimstad)

NY HALL: I forkant av Bjerkreimshallen (bildet) skal det bygges en helt ny hall hvor selveklippe- og ullsorteringskonkurransene skal foregå. (Foto: Anne-Cath. Grimstad)

legg til utstillere og deltakere somallerede er en del av Bjerkreims-marken, vil vi trekke inn en rekkeandre aktører fra næringsliv, organi-sasjoner og offentlige myndigheter, oglegge opp til aktiviteter med utgangs-punkt i sau og ull. Her kan man se for

seg alt fra tradisjonsmat og gourmet-mat, ullprodukter og mannekengopp-visninger, aktiviteter for skoler ogbarnehager, musikkarrangement medmere, sier hun.

- Det er viktig å være et vertskapsom viser at vi kan ta imot gjester med

ulike behov og ønsker. En logistikk derovernatting, transport og ikke minstinformasjon til alle tilreisende er ivare-tatt, er derfor også en prioritert opp-gave for oss, sier Nevland.

Sosiale tilstelningerEt omfattende sosialt program er langtpå vei spikret. Her vil bli både vel-komstfest for deltakere og støtte-apparat, og VM-fest i klippehallen foret større publikum. Norges Bygde-ungdomslag har dessuten valgt å leggesitt årlige høstarrangement tilBjerkreimsmarken i 2008, noe som iseg selv vil samle et stort antall til-reisende.

DugnadsinnsatsVM-arrangementet har alleredeengasjert mange mennesker. Hoved-komiteen og de mange underkomite-ene vil etter hvert telle rundt 40personer fra åtte-ti kommuner iregionen. I tillegg vil man ha behov for en dugnadsgjeng på flere hundre iforbindelse med selve arrangementet.Alt arbeid blir gjort på dugnad, menallerede nå ser arrangørene at de 5.000dugnadstimene de har kalkulert med,på ingen måte vil være nok.

SpleiselagDugnad eller ei, - gratis er det likevelikke å ta på seg et så stort arrangement.VM-arrangementet har et budsjett på7,3 millioner kroner. Da er også dennye, permanente hallen tatt med. Detsamme gjelder oppgradering av ute-områdene. Finansieringen baseres påoffentlig støtte og sponsorer, og omikke alle midler ennå er på plass, serhovedkomiteens leder Tor GauteEikeland positivt også på denne delenav puslespillet. - Kommunen ognæringslivet ser på begivenheten somen unik sjanse til å sette fokus på land-bruket generelt, og ellers markedsføreBjerkreim og omkringliggende om-råder både samfunnsmessig, kultureltog som reisemål. Og for å oppnå det er de villige til å bidra med sitt, sierhan.

Noen inntekter har komiteen ogsåkalkulkert med under selve arrange-mentet. Inngangsbilletten tilBjerkreimsmarken vil gi fri adgang tilVM-konkurransene, men til enkelte avde sosiale tilstelningene vil det bli solgtegne billetter.

Anne-Cath. Grimstad

- Markedets mest:

- Driftssikre system

- Servicevennlige system

- Opptil 2x50 meter rør

- Automatisk justering av følsomheten

- 24 timer batteridrift

- Trådløs eller kablet overføring

- Frittstående eller tilkoplet en sentral

- FG - godkjent med sentral

- Levering direkte fra lager

Fra 1. januar 2007 skal alle gårdsbruk hvor det holdes flere enn

10 hester, 30 storfe/småfe ha tilfredstillende system for varsling av brann.

Mattilsynet har vedtatt nye forskrifter for dyrehold

TRÅDLØS OVERFØRING FRA KR. 3.200,- *TRÅDLØS OVERFØRING FRA KR. 3.200,- *

BRANNALARM FOR LANDBRUKETBRANNALARM FOR LANDBRUKET

Boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 6716 4151 www.icas.no / [email protected] 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 6716 4151 www.icas.no / [email protected]

Grunnpakke driftsbygning fra kr. 15.490,- *Grunnpakke driftsbygning fra kr. 15.490,- *Grunnpakken inneholder utstyr for sikring av driftsbygningen iht.offentligregelverk. Pakken kan utvides etter behov. Grunnpakken inneholderaspirasjondetektor, kondensflaske, forfilter, 48m rør, skjøt, bend, klips og sirene

Aspirasjons-

25 mm plastrør

N

25 mm plastrør

detektor IRS-3

Trådløs overføring

* Eks. Montering og mva.Prisene gjelder for bestilling før 01.03.2007

Sliping og reparasjoner utføresStort utvalg av reservedeler for de fleste typer maskiner og håndstykker

Be om gratis tilsendt brosjyre

Alle priser eruten mva og porto.

Bestiller du for mer ennkr 1.000,- sendesvarene portofritt.

Heiniger Charger 3,5;Kam 93.5 mm.Vår bestselger gjennom mange år. Passer for profferog amatører. Full tykkelse 185,-

Heiniger Egde. Kniv med bredskjæreflate. Knivens utforming gir lite motstand for maskinen.Vår anbefaling 39,50

Heiniger slipepapir 40/80.............................49,-Klyppebukse, meget slitesterk..................550,-Moccasin av filt eller lærlaget i New Zealand ...........................fra 175,-T-skjorte i ull med lang rygg .....................220,-

KLYPPEUTSTYRHeiniger Xpress 6;Kam 93.5 mm. For vanskelig ull.Nedslipt 185,-

12.900,-10.500,-

8.500,-

Heiniger EVOmed Fleksi

Heiniger EVOmed fast drev

Heiniger ONE

Ravndal KlyppeserviceJorunn og Peder Ravndal - Hadland - 4330 ÅlgårdTlf. 51 61 69 10 - fax 51 61 69 99Mobil 916 35 364Nettbutikk: www.klyppeservice.noE-post: [email protected]



Høsten 2006 måtte den avls-interesserte saueholder omstilleseg. Værene fikk indeks 3 gangeri løpet av høsten, mot normalt 1gang. Indeksene for værene av2005-årgangen havnet på over120 i gjennomsnitt, mot normaltrundt 110. Og det viktigste –indeksene var sammenlignbareover hele landet, mot tidligerebare innen de 3 gamle puljene.

Indekskjøringene høsten 2006Tradisjonelt har vi beregnet indeksenefor værer og søyer kun en gang per dyri andre halvdel av oktober. Høsten2006 er første gang vi har beregnetindeks for værer, søyer og lam 3ganger. Første kjøring foregikk ca. 2uker før tradisjonell kjøring, den andretil «normal» tid og den tredje 2 ukeretterpå. Tabell 1 viser tidsfristene for de3 kjøringene.

Tanken bak den første kjøringen erå gi informasjon om kvaliteten på dyraså tidlig som mulig slik at det kan blitatt hensyn til ved utplukk av nyeavlsdyr, ikke minst årets prøveværer.Den tredje kjøringa gir mulighet til å fåtilstrekkelig stor avkomsgruppe på deværene som ikke hadde dette etterandre kjøring, og som da tradisjoneltikke hadde fått granskingstilskott.Samtidig øker sikkerheten på indeksenjo større avkomsgruppa blir - og sikreindekser er bra!

Teknisk og arbeidsmessig har detgått fint med 3 kjøringer, og det ser ut

til å være vel mottatt i felten. Så merenn én kjøring i løpet av høsten harnok kommet for å bli.

Antall værer med indeksTabell 2 viser hvor mange som fikkoffentliggjort indeks etter hver kjøring,og hvor stor den gjennomsnittligeavkomsgruppa har vært.

Etter første kjøring hadde halv-parten av årets NKS-prøveværer til-strekkelig stor avkomsgruppe til å fåberegnet indeks. For spælen var detbare omkring 20 % som fikk beregnetindeks, mens sjevioten var oppe i 60%.Noen værer hadde tilstrekkelig stortantall slaktede avkom, men hadde forfå innrapporterte høstvekter til å fåberegnet indeks. Her er det et forbed-ringspotensial for å få større nytte avførste indekskjøring.

Etter andre kjøring hadde de allerfleste værene tilstrekkelige avkoms-grupper til å få indeks, og det kom ikkemange nye på tredje kjøring. Menpresset på ledelsen i ringen, slakterietog rådgiveren var sikkert mindre enntidligere, da de visste at det kom en nysjanse om ikke alt var på plass midt ioktober.

Størrelsen på avkomsgruppaFor å få offentliggjort sin indeks måprøveværen ha en tilstrekkelig storavkomsgruppe. Kravet er 30 høstvekterog 15 slaktevekter i alle raser.

Avkomsgruppene per vær er store(se tabell 2). For NKS er gjennom-snittet av antall høstvekter det dobbelteav minstekravet, og mer enn detdobbelte for antall slaktevekter. Vi

tester over 1.800 NKS-værer i året, ogdet er mange. Her kan det være ok å hastor sikkerhet på indeksene framfor åteste enda flere.

Vi har nesten samme avkoms-gruppestørrelse hos spæl og sjeviot.Her testes det langt færre dyr per år, ogdet er viktig å øke antall testede fram-for å teste med stor sikkerhet. Det vil gistørre avlsmessig framgang. Høsten2007 er derfor kravet til avkomsgrupparedusert til 25 høstvekter og 15 slakte-vekter for spæl, og til 15 høstvekter og10 slaktevekter for sjeviot.

Det er et klart mål at vi høsten 2007skal ha økt antall testede værer for spælog sjeviot. Det er satt inn 232 spæl-værer og 65 sjeviotværer til granskinghøsten 2006. Dette vil gi oss en økningi antall granska værer, men økningenburde vært større!

Middeltall og variasjonIndekser er relative tall. De forteller omet dyrs avlsmessige nivå i forhold tilandre dyr. De fleste av saueholdernesom er medlemmer i Sauekontrollenhadde nok et forhold til hva som vargode og dårlige indekser. Men i 2006har vi endret på middeltallet forindeksene, så hva er bra nå?

Nå lar vi alle fødte dyr i avls-besetningene i de 5 siste årgangenedanne middelet for indeksen. I 2006bruker vi årgangene 2001-2005. Dettemiddelet gjelder nå for alle fødte søyerog værer over hele landet, og vi har detsamme middelet for O-indeksen ogalle de 5 delindeksene vi beregner.

Det er stor forskjell i avlsnivåmellom avlsbesetningene og bruks-besetningene, og vi har derfor valgt ålegge middelet for avlsbesetningene på110, ikke 100 som er vanlig når enlager indekser. Dette er nødvendig forat bruksbesetningene skal ha mulighetfor å stille dyr til kåring. Men vi harvedtatt at vi skal stramme inn slik atmiddeltallet synker med 1 indekspoengi året, så etter hvert vil vi komme ned

Væreindeksene høsten 2006

Tabell 1. Frister ved indekskjøringene høsten 2006.

Indeks- Slakting Saue- Offentlig-kjøring kontrollen gjøring

Første 29. sept. 5. okt. 11. okt.

Andre 13. okt. 19. okt. 25. okt.

Tredje 27. okt. 2. nov. 8. nov.


på de nivåene vi var vant til fra før påsøyeindeksene.

Middeltallet for værene ble tidligereregnet ut fra et gjennomsnitt av allegranska værer. Nå regnes det som etgjennomsnitt av fødte søyer og værer.Væreindeksene vil derfor forbli høyereenn før.

Standardavviket (variasjons-bredden) på indeksen for de 5årgangene som inngår i middelet settervi til 10 indekspoeng. Det betyr atveldig få dyr i disse årgangene vil liggeutenfor området pluss/minus 30indekspoeng, Indeksene på dyr født2001-2005 i avlsbesetningene kan vialtså forvente ligger mellom 80 og 140.

Avlsmessig framgangTabell 3 viser gjennomsnittet for O-indeksen for hver av de 3 rasene somavkomsgranskes. Hver rase fårberegnet sitt eget middeltall ettersamme prinsipp som beskrevet oven-for. Men ettersom seleksjonen ikke erlik i de 3 rasene, blir middelet for O-indeksen og de 5 delindeksene ikkedet samme. Indekstallene kan hellerikke brukes til å sammenligne rasene

når det gjelder genetisk nivå, størrelsenpå den avlsmessige framgangen per årosv.

O-indeksen for 2005-årgangen avNKS-værene har 124 som middelverdi.Tabellen viser også at middelet stigerfra årgang til årgang. For O-indeksenca. 4 poeng per år. Dette viser oss at vihar avlsmessig framgang. Men detbetyr ikke at 2006-årgangen vil havnepå 128. Vi endrer grunnlaget formiddelet hvert år, ved at den eldsteårgangen tas ut og en yngre tas inn. Såi 2007 vil 2006-årgangen få ca. 124, og2005-årgangen har blitt «nedskrevet»til ca. 120.

En middels god værTabell 4 viser gjennomsnittet for O-indeksen for de granskede av 2005-årgangen. NKS har et middel på 124,spæl 120 og sjeviot 121. Det er altsåforskjeller i indeksnivå mellom rasene.

Delindeksene har middeltall fra 106til 123 innen NKS, og vi har omtrentsamme variasjon innen de 2 andrerasene (Tabell 4). Så vi er nødt til ålære oss hvor middelet ligger for hverav delindeksene innen hver rase, hvis vi

vil vite om en vær er bedre ennmiddelet i årgangen.

Noen riktig gode værerEr du avlsinteressert og har tilgang tilInternett, så sjekk www.avl.nsg.no Der finner du blant annet at det er 21NKS-værer som har 150 eller mer i O-indeks. Toppen blant NKS-værene,med O-indeks på 156, deles av to fra2005-årgangen. Den ene er fra ring 61Hol og den andre fra ring 265 Senja.Begge har, ikke så overraskende,Sakarias til far.

Den beste spælværen har en O-indeks på 147, er født i 2005, har La Skistad til far og er granska i ring 45Fåvang.

Den beste sjeviotværen er semin-væren Gigi. Den er født i 2003 og harO-indeks 145.

Thor [email protected]

Tabell 3. Middelverdi for O-indeksenfor granska værer i årgangene 2001-2005

Årgang NKS Spælsau Sjeviot

2001 109 108 106

2002 113 112 111

2003 115 114 113

2004 120 117 116

2005 124 120 121

Tabell 4. Middelverdi for O-indeksenog delindeksene for granska værerfødt 2005

Indeks NKS Spælsau Sjeviot

O-indeks 124 120 121

Slaktevekt 123 117 120

Kjøttfylde 120 116 118

Fettmengde 106 105 105

Morsevne 117 114 111

Lammetall 115 113 113

Tabell 2.Antall værer med offentliggjort indeks og gjennomsnittlig avkomsgruppe per vær ved de 3 indekskjøringene.

NKS Spælsau Sjeviot

Indeks- Antall Høst- Slakte- Antall Høst- Slakte- Antall Høst- Slakte-kjøring værer vekter vekter værer vekter vekter værer vekter vekter

Første 923 55 26 40 48 21 30 46 16

Andre 1760 60 33 184 55 27 46 51 26

Tredje 1806 60 40 209 56 33 46 52 33


I Sau og Geit nr. 1/2006 kunnedere lese om muskuløse lam iLyngen som er etterkommereetter steigarværen Hjalmar fraAndøy værering i Nordland, ogom et forskningsprosjekt som erstartet opp om kjøttfylde på lam.Her kommer en kort omtale avforprosjektet der vi fant gen-varianten som gir kjøttfulle, fett-fattige lam.

På et Fagforumsmøte i 2003 tok BirgerIngebrigtsen, leder i avlsutvalget forsau i Nordland, med seg et bilde av etslakt han hadde levert. Bildet var av etsvært kjøttfullt og fettfattig lam. Noenkommenterte at slike slakt hadde deogså levert. Dette var helt nytt for meg,og i etterkant av møtet undersøkte jeghva som var dokumentert om slikelam.

Gammelt nyttDen eldste og eneste vitenskapeligedokumentasjonen jeg fant var fra 1940.Da veterinær Gustav Nærland jobbet

med kjøttkontroll i Oslo i 1938, komhan over noen lammeslakt fra Nord-Norge som skilte seg ut som særdeleskjøttfulle og fettfattige. Slakternekunne da fortelle at slike lam dukketopp fra tid til annen.

Og slik har det visst fortsatt, menfrekvensen av E-slakt har økt den sei-nere tida. Ingen dokumenterte muta-sjoner på sau passet med det vi ser påden norske sauen. Jeg kunne ikke frimeg fra tanken på om moderne gen-teknologi kunne forklare fenomenet.

ForprosjektProfessor Gunnar Klemetsdal vedUniversitetet for miljø- og bioviten-skap (UMB), og varamedlem iAvlsrådet for sau, oppmuntret meg til årealisere et forprosjekt. Jeg kontaktetOla Nafstad, seksjonssjef for husdyr iAnimalia, og ba om hjelp til å under-søke lammeslakt med stor kjøttfylde.Etter initiativ fra NSG ved daværendeorganisasjonssjef Lars Erik Wallin bledet etablert en formell avtale omsamarbeid mellom UMB, Animalia ogNSG. Hvis det finnes en mutasjon sompåvirker kjøtt- og fettavleiringen

ønsket vi å finne ut om den er verdifullfor saueprodusentene.

Kjøttfulle slaktTo slakterier i Nordland sendte høsten2004 alle lammeslakt, som fenotypisk(utseendemessig) så ut til å ha gen-varianten, inn til Norsk Kjøtt (nåAnimalia). De ble klassifisert på nyttog sortert i to grupper avhengig av omde hadde den karakteristiske kjøttfullefenotypen eller ikke. Totalt ble detsendt inn 26 slakt, 15 av disse haddeden karakteristiske kjøttfulle feno-typen. Slaktene ble deretter skåret nedfor å bestemme kjøtt-, fett- og bein-prosent.

Fant genvarianten!Siden såkalt dobbelmuskulatur hosstorfe er forårsaket av en mutasjon imyostatingenet, var dette et naturligstartsted å lete etter mutasjoner hossau. Dette kalles komparativ genkart-legging. Professor Dag Inge Våge, somjobber ved UMB, ledet laboratorie-arbeidet i jakten på en norsk mutasjonhos sau. DNA-sekvensen i myostatin-genet ble kartlagt hos et vilkårlig valgtlam innen de utvalgte kjøttfulle norskeslaktene og sammenliknet med DNA-sekvensen hos et lam som hadde enordinær fenotype. På denne måten bledet funnet en åpenbart funksjonellmutasjon og vi utviklet en test forgenvarianten.

Gentestet slakteneGentesten viste at alle de 15 slaktenemed det karakteristiske utseendet varhomozygote for genvarianten. Det vilsi at de hadde arvet genvarianten frabegge foreldrene. Av de resterendeelleve dyra var to homozygote, sjuheterozygote (arvet genvarianten fra énav foreldrene) og to fri for gen-varianten. I tabell 1 er resultatene franedskjæringen.

Heterozygotene ga om lag halveffekt i forhold til homozygotene og

Jakten på kjøttfulle,fettfattige lam

Antall E-lam per år som er slakta i Nordland,Troms og Finnmark og registrerti Sauekontrollen med fettgruppe 2+ eller magrere. Økningen kan tyde på atgenvarianten blir vanligere.

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

250

200

150

100

50

0

An

tall

År

E+EE -


referansegruppen. Om genvariantenhar en så positiv effekt på fenotypen tilalle lam kunne vi ikke besvare ut i fradette materialet. Disse slaktene var jovalgt ut fordi de var kjøttfulle!

Trenger vi gentesten?Svaret avhenger av hvor stor effekt gen-varianten gir og om den varierermellom dyr. I felt har det vært regnetat kun homozygotene viser fenotypen.Vi visste nå at dette ikke stemte for detilsendte slaktene. Men er det slik nårlevende dyr blir vurdert? PerJoakimsen på Langøya i Nordland varvillig til å hjelpe oss å svare på dette.Han hadde da sju avlssøyer som hanmente viste fenotypen. Nære slektning-er vil ha mange felles arveanlegg og eregnet for å se på effekten av genvarian-ten. Til sammenlikning ble det derfortatt prøve av for eksempel mor ellerhalvsøster, uten den karakteristiskekjøttfylden.

Det viste seg at søyer som varhomozygot for genvarianten var kate-

gorisert til å ha den kjøttfulle feno-typen, mens søyer uten genvariantenvar kate-gorisert til åvære utendenne feno-typen.Søyene somvar hetero-zygotehavnet likeofte i denkjøttfullekategoriensom denvanlige.Dette ga oss grunn til å tro at feno-typeuttrykket hos heterozygotene kanvariere, og at homozygotene som regeler svært kjøttfulle. Og konklusjonen erat vi trenger gentesten.

Flere spørsmålMed positiv effekt av genvarianten påslakteklasse og fettgruppe vil seleksjonfor gjeldende avlsmål kunne øke

frekvensen av genvarianten. Fordi engjennom semin kan spre avlsmaterialeeffektivt over hele landet, er det behovfor å undersøke om slike avlsdyr erønskelige eller om de har noen nega-tive sider knyttet til seg. Kanskje vi tilog med kan eksportere avlsmateriale tilledende saueland?

Det ble derfor startet et treårigprosjektsamarbeid mellom Animalia,UMB og NSG for å kvantifiserevirkningen av genvarianten på slakte-egenskapene, samt undersøke om andreegenskaper blir påvirket. Det første avto forsøksår i felt er over, og en fore-løpig rapport er under utarbeidelse.

Inger Anne [email protected]

Professor Dag Inge Vågeledet laboratoriearbeidetsom førte til at genvariantenble funnet.

Disse 15 slaktene er svært kjøttfulle og fettfattige. Alle har arvet genvarianten fra beggeforeldre. (Foto: Inger Anne Boman)

Tabell 1. Resultatet av nedskjæring av slakt sendt til Animalia på grunnlag avkjøttfull fenotype.Til sammenlikning en referansegruppe av ordinære lam.

Genotype Antall Kjøtt% Fett% Bein%

Homozygot 17 70,8 9,1 17,9

Heterozygot 7 65,7 11,6 19,9

Referansegruppe 396 60,9 13,9 22,6

Blodprøven av denne kjøttfulle søya visteat hun har arvet genvarianten fra beggeforeldre. Bildet er tatt kort etter lamming.(Foto: Inger Anne Boman)


Undersøkelser basert på materialefra Sauekontrollen viser at lam-metallet etter semin er 0,2 lamlavere enn ved naturlig paring.Denne forskjellen er mindre ennhva saueholderne vanligvis tror.

NSG Semin beregner rutinemessigresultatet etter semin som en ikke-omløpsprosent, dvs. andelen av søyersom ble drektig etter inseminasjon.Dette kaller vi vanligvis tilslagsprosent-en. Men lammetallet, som er en likeviktig del av resultatet, registreres ikke.

Det er allment kjent at semin girlavere ikke-omløpsprosent og færrefødte lam enn ved naturlig paring.Tidligere beregninger har vist at semingir ca. 0,2-0,4 færre fødte lam sammen-liknet med naturlig paring (Olesen1987, 1993). Da disse beregningene blegjort for mange år siden har vi derforberegnet dette på nytt.

Lammetall ved de ulikebedekningsmåterDatamaterialet for lammetall er frahøsten 2005 og er hentet fra værerings-besetningene med norsk kvit sau(NKS). Besetningene har brukt semin itillegg til naturlig paring med elitevær.Ettersom semin er å regne som elite-paring er seminværene sammenlignetmed ringens eliteværer. Det er totalt23.417 lamminger som inngår i bereg-ningen, av disse var 7.056 etter semin.

Lammingene etter seminfar erforsøkt funnet igjen i NSG Semin sinseminstatistikk som grunnlag for å for-dele disse på sædtype; fersk eller frossensæd. De 7.056 inseminasjonene fordelteseg med 23 % fersksæd, 29 % frossen-sæd og 48 % ukjent sædtype.

Det ble ikke funnet statistisk sikkerforskjell i antall fødte lam mellomfersksæd, frossensæd og ukjent sædtype(se tabell 1). Derfor ble disse 3 bedek-ningstypene, i de videre beregningene,slått sammen til betegnelsen semin.

Forskjellen mellom naturlig paringog semin ble beregnet til 0,21 totaltfødte lam og 0,19 levende fødte lam.

Lammetallet etter enkeltværerAntall levendefødte lam etter de 24

seminværene som har over 50 lam-minger er i gjennomsnitt 2,07, med envariasjon fra 1,96 til 2,14. Forskjellenmellom værene er tallmessig vesentlig,men er ikke statistisk sikker.

Sammenhengen mellom tilslagetog lammetalletFigur 2 viser sammenhengen mellomtilslaget med fersksæd og lammetallet,og det samme for tilslaget med frossen-sæd.

Det er en positiv sammenhengmellom tilslaget og lammetallet. Enøkning i tilslaget med 10 prosentpoeng(fra 65 til 75 %) gir en økning på ca.0,05 lam. Sammenhengen ser ut til åvære bedre med fersksæd (R2=0,49)enn frossensæd (R2=0,34). For frossen-sæd er resultatet sterkt preget av denene væren som har både lavt tilslag oglavt lammetall. Tas denne ut av ana-lysen, forsvinner nesten sammenhengenhelt (R2=0,03), og en økning i tilslagetser ikke lenger ut til å gi en økning ilammetallet. Her må det analyseres etstørre materiale før vi kan si noe sikkert

om sammenhengen mellom tilslag oglammetall.

Naturlig paring alltid best?Det arbeides kontinuerlig for å forbedreresultatet i semin, først og fremst forfrossensæden. En framgang for tilslagetvil muligens også bedre lammetallet.Men det foreliggende materialet tyderikke på at en framgang i tilslaget på 5-10 prosentpoeng skal gi noenvesentlig reduksjon i forskjellen ilammetall mellom semin og naturligparing, som i dag er på 0,2 lam.

Lammetallet har stor betydning forøkonomien i saueholdet. Færre fødtelam og høye kostnader i forbindelsemed semin, gjør at semin fremdelesikke vil være noen utbredt bedeknings-metode i de fleste besetninger. Seminbrukt som avlsmetode for å lage nestegenerasjon værer er derimot et godtøkonomisk tiltak, da det har storbetydning for den avlsmessige fram-gangen.

Ewa Wallin og Thor Blichfeldt

Lammetallet og semin

Figur 2. Sammenhengen mellom seminværens tilslag med fersksæd oglevendefødt (N=24), og tilslaget med frossensæd og levendefødte (N=14)

Tabell 1.Antall lamminger og lammetall per bedekningstype.

Bedekningstype Lamminger Totalt fødte Levendefødte

Fersksæd 1.621 2,17 2,08

Frossensæd 2.018 2,14 2,05

Ukjent sædtype 3.417 2,17 2,07

Semin totalt 7.056 2,16 2,07

Naturlig paring 16.361 2,37 2,26


• rett frasortering av lår, hale og buk• ingen merkemaling i ulla• ubetydelig/ingen fôrrester i ulla• urinbrent ull adskilt fra H-ull• rett klippetidspunkt

www.norilia.no

Harstad Ullstasjontlf. 77 01 94 40Førde Ullstasjontlf. 57 83 42 13

For levering av ull ta kontakt med en av våre ullstasjoner:For levering av ull ta kontakt med en av våre ullstasjoner:For levering av ull ta kontakt med en av våre ullstasjoner:For levering av ull ta kontakt med en av våre ullstasjoner:For levering av ull ta kontakt med en av våre ullstasjoner:

Sandeid Ullstasjontlf. 52 76 10 21Egersund Ullstasjontlf. 51 46 30 64

Gol Ullstasjontlf. 32 02 98 37Tynset Ullstasjontlf. 62 48 25 18

• Gode priser for god kvalitetsull• Du får utbetalt 0,60 kr/kg ekstra hvis

ulla er levert i henhold til reglene for godullbehandling

• Lag vil få betalt for all ull laget organisererinntransport for

• Ulla blir klassifisert etter Norsk Ullstandardav erfarne og profesjonelle ullklassifisører

Få godt betalt for ulla

Kriterier for å få utbetalt kr 0,60Kriterier for å få utbetalt kr 0,60Kriterier for å få utbetalt kr 0,60Kriterier for å få utbetalt kr 0,60Kriterier for å få utbetalt kr 0,60i god ullbehandling er som følger:i god ullbehandling er som følger:i god ullbehandling er som følger:i god ullbehandling er som følger:i god ullbehandling er som følger:

Lettere sauestell- Med våre innredningsdetaljer!

Våre spesialtilpassede produkter er

utformet i samarbeid med saueeiere siden 1960-talet

og produseres på Gotland, Sverige av

FÔRHEKK Stor,med kon i midten. 20 plasser.D: 1,4 m. H: 1,2 m. V: 50 kg.

Bestill brosjyre! Den finnes også på www.saueutstyr.se

Bockarp, SE-571 66 Bodafors, Sverige.Tlf: +46 380 37 11 53. Fax: +46 380 64 90 15

Mobiltlf: +46 70 404 32 45.E-post: [email protected] - Webside: www.saueutstyr.se

RUNDBALLEGRIND Spesial.Består av tre deler. 27 plasser.D: 1,6 m. H: 1,2 m. V: 30 kg


Organisasjonsnytt

Nytt fra Avlsrådet for geit Nytt frautmarksrådetAvlsrådet for geit hadde møte 30.

november 2006. Her følger enorientering om enkelte av sakene.

Tiltak for å bedre kvaliteten påavlsarbeidetDet er sett på de avlsmessige endringenei melkemengde, proteinprosent, laktose-prosent og fettprosent hos geiter iperioden 1988-2005. Disse beregningeneviser at vi har hatt en framgang for tørr-stoffinnhold (størst for fettprosent) etterinnføring av dobbel vektlegging av tørr-stoff i 1997. På grunn av at tørrstoff-innhold og mengde melk ersterkt negativt korrelert,har det i samme periodevært en tilbakegang imelkemengde. Dette,kombinert med svakseleksjon, forklarer at viikke har hatt en framgang iden totale mengde tørrstoff.

For å bedre avlsframgangen måkvaliteten på avlsarbeidet bedres i debukkeringene som fortsatt er i drift. Detmå bygges opp kunnskap med fokus pådet viktigste; utvalg og bruk av de bestebukkene. Et tiltak for å bedre avlsfram-gangen er også å gå raskere over påsemingransking.

Naturlig paring vil fortsatt forekomme,selv etter at semingranskinga har tatt heltover granskinga i bukkeringene. Det kanderfor bli aktuelt å få avkomsgranske egnebukker, kun brukt i én besetning. Bukkenevil bli sammenlignet med seminbukkeneog det forutsetter bruk av mye semin i desamme besetningene. Det gir en mulighettil å få granska flere bukker totalt. Dersomprivatbukker kommer ut med godeindekser, kan de hentes inn som elitebukktil semin. Effekten av en slik gransking vilbli utredet før det eventuelt vil bli tilrette-lagt for det.

I 2006 ble tilskuddet for granskabukker utbetalt blant annet i forhold tilnivået på indeksene. I 2007 vil Avlsrådetfor geit legge enda mer vekt på utbetalingav tilskudd i forhold til kvalitet, foreksempel ved å redusere grunnprisen ogøke tilskuddssatsen per indekspoeng.Satsene vil bli fastsatt i god tid førutbetalingen av tilskudd i juni/juli 2007.

Frie fettsyrer Avlsrådet for geit nedsatte i juni 2006 enarbeidsgruppe med følgende mandat:Gruppa skal utrede og se på melkekvalitets-egenskaper generelt i avlsarbeidet på geit. Iden sammenheng skal gruppa vurdere omfrie fettsyrer bør inkluderes i geitavlen somen kvalitetsparameter. Gruppa skalrapportere til Avlsrådet for geit.

Arbeidsgruppa jobber med en rapportsom tar for seg de ulike melkekvalitets-egenskapene som grunnlag for å vurdereom frie fettsyrer skal tas med i avls-arbeidet. En foreløpig konklusjon fragruppa er at det i første omgang må

gjennomføres en genetisk analyse avdet datamaterialet som finnes av friefettsyrer for enkeltgeiter.Avlsrådgiver i NSG,Tone MariaHanssen, ble satt på denne jobben

fra årsskiftet. En faglig referanse-gruppe vil bidra med innspill i dette

arbeidet.

Forsøk med innkryssing avutenlandsk melkegeitraseTINE sitt meieri i Ørsta etterlyser geit-melk med bedre ysteegenskaper. Medbakgrunn i dette er det ønske om ågjennomføre et forsøk med innkryssing avandre melkegeitraser. Et slikt forsøk, medhensikt å bedre kvaliteten på geitmelka,samsvarer svært godt med satsings-områdene i TINEs strategiplan for geitfram mot 2010. Det vil derfor bli jobbetvidere med å få til et forsøk.

Avlsrådet for geit er svært positiv til etslikt initiativ og vil støtte opp undergjennomføringen av et forsøk. Før et kon-trollert forsøk gjennomføres, må en ha enklar forventning om at innkryssing kan giet positivt utslag på melkekvaliteten utenstore negative utslag på andre viktigeegenskaper. Avlsrådet mener derfor at detbør gjennomføres et forprosjekt for å sepå aktuelle melkeraser og kartlegge hvor-dan situasjonen er i det aktuelle import-landet med hensyn til ysteegenskaper ogandre melkekvalitetsegenskaper.

Det fullstendige referatet fra møtet er åfinne på NSG sin Internettside;www.nsg.no eller kan fås tilsendt vedhenvendelse til NSG.

RådsmøteUtmarksrådet har første møte for året iuke 5. Saker som behandles er blant annet:Arbeidsplan for første halvår, årsrapport2006, budsjett 2007 og innspill til NSGslandsmøte i mars.

Utmarksrådet legger i sin arbeidsplanvekt på sentrale oppgaver knyttet til rovviltog beitebruk og til oppfølging av prosjekterinnen utmarksbeiting og kulturlandskaps-pleie. NSG vektlegger fellesskapssatsinger ibeitesammenheng i innspill til jordbruksfor-handlingene. Utmarksrådet følger oppdette.

RovviltforvaltningUtmarksrådet går inn for at organisasjonentar opp med politiske miljøer spørsmål omny effektivitet i skadebasert forvaltning.Rådet vil også fortsette å bistå fylkene i detregionale arbeidet for utmarksbeite ogkulturlandskap og ønsker tett dialog medfylkeslagene.

Elektronisk sporingsutstyrUtmarksrådet følger opp FoU-arbeidetsom skjer i regi av Telespor. Ønsker øktomfang og framdrift samtidig som robust-het er et grunnleggende krav til sporings-utstyret. Det framlegges forslag til plan forutprøvinger av utstyr til sommeren basertpå en rekke innspill fra praktisk beitebruk.

BeitelagsarbeidUtmarksrådet ønsker en tett dialog medbeitelagssystemet i 2007 og oppfordrerbeitelagene til også å bidra til dette.Beitelagene i Organisert beitebruk erveldig viktige for effektiv og rasjonell beite-bruk, samarbeid innen næringa og utadmed andreaktører.Beitelagene ajour-fører statistikk-banken ogdokumentasjonenomkring for-holdene vedbeiting i utmark.

- Utmarksrådet står midt oppe i ei lang rekkeviktige oppgaver for næringa og er i gangmed et travelt arbeidsår, fastslår leder OveOmmundsen.


60 år i småfe-holdets tjeneste

Nytt bladformatPå tide å betale medlems-kontingenten for 2007 Vi er inne i et nytt år, og det er igjen påtide å betale medlemskontingenten tilNorsk Sau og Geit.

Fra i år av skal kontingenten betalesdirekte til Norsk Sau og Geit sentralt,og ikke kreves inn av lokallagene somtidligere. Alle får derfor i år tilsendt eninnbetalingsblankett. Hovedmedlemmerog abonnenter får denne vedlagt dettenummeret av Sau og Geit, mens hus-standsmedlemmene får blanketten til-sendt pr. brev.

Betalingsfrist er satt til 1. mars. Deter meget viktig at kontingenten betalesinnen fristen, da dette er grunnlaget forat lokal- og fylkeslagene skal få refun-dert sin andel.Ved forsinket betaling vildet også bli stopp i utsendingen av Sauog Geit fra nr. 3/07.

Småfenæringa er i vinden om dagen.Det ser endelig ut til at det er akseptog forståelse for at småfeet er denfremste eksponenten for et åpent ogvelpleid landskap, både hos ansvarligemyndigheter og blant befolkningengenerelt.

Geiteholdet er inne i et omfattende

saneringsopplegg for smittsomme sjuk-dommer og vi er på god vei mot ensunn og frisk geitepopulasjon i Norge.

Lammekjøttproduksjonen er nåakkurat på balansepunktet i forhold tilmarkedet. Dette er på mange måterbehagelig, men det ligger også utfor-dringer i å unngå underdekning avlammekjøtt i markedet.Tiden er nå innefor at sauenæringa skal kunne få en sårttiltrengt bedring i økonomien, og det erogså nå næringa selv må stå på fordette.

Å følge opp dette og mer har NSGsom viktige arbeidsoppgaver. Det erderfor nødvendig at du som medlemstøtter opp om din organisasjon ogbetaler kontingenten.

Vi ber om at du enten benytter denvedlagte innbetalingsblanketten ellerbenytter KID-nummer ved innbetaling inettbank. Blanketten er fortrykt medmedlemsnummer, navn, adresse og KID.Kontingentbeløpet du skal betale må duføre på selv i forhold til om du erhovedmedlem med over eller under 50dyr eller husstandsmedlem.

GjeterhundnyttProblemer med hundedataPå grunn av omlegging av NKKs rutiner,med eksport av data til spesialklubbene,har gjeterhundprogrammet vårt i lang tidvært uten ny dataoppdatering. Underomleggingen hos NKK ble dataformatetendret, slik at alle data i vårt eget pro-gram måtte leses inn på nytt. Dessutenhadde alle australske kelpier (AK), somikke var kodet om til working kelpie(WK), falt ut av registeret. Det fortvila erat NKK ikke har funnet ut hvordan de skalgjøre denne jobben. Dette på tross av de

lovnader de ga kelpieeierne, i forbindelsemed at WK ble godkjent som egen rase.De lovet da å konvertere alle AK-hundertil WK, dersom eierne ikke sa fra om at de ville ha sine hunder registrert somAK.

NSG har nå mistet tilgangen til AK-registeret selv om vi fremdeles står somspesialklubb også for denne rasen. Og deter i dag bare 465 hunder i WK-registeret,av totalt 2.650 kelpier.Vi forventer at NKKklarer å rydde opp i dette, da de lovetdette for flere år siden. Så da skjønnerdere at det ikke er NSG som er «sirup» idenne saken.

Om du går inn i «Hundeprogrammet»

kan det tilsynelatende se ut som om allekelpier nå er på plass, men det skyldes atvi tok vare på de som før lå inne som AK.I praksis betyr dette, dersom ikke NKKordner opp i overføringsproblemene, at viikke vil få inn verken nye kull eller HD-oppdateringer på disse.

BC-registeret er derimot på plass ogvil heretter bli oppdatert fortløpende.

Det viser seg imidlertid også atenkelte hunder er sendt over med eneier-ID som ikke finnes i de filene vi harfått, selv om det står rett i hundebasenhos NKK. Feilen er rapportert, men herer det «sirup». NKK har tydeligvis storeproblemer med å få ordnet opp i dette.

Den oppmerksomme leseren harsikkert oppdaget at bladet har fått etlitt mindre format enn tidligere.Bladformatet er redusert fra A4(21,0x29,7)cm til (19,5x27,5)cm.Det nye formatet gir oss betydeligeinnsparinger i trykkekostnadene.Vi vilogså redusere portoutgiftene en del.Håper at du som leser finner deg likegodt til rette med det nye formatetsom det gamle. Det er tross alt inn-holdet i bladet som er det interes-sante. Her vil du merke små endringer.

12. mars 2007 er det 60 år siden Norsksau- og geitalslag, som det het dengangen, ble startet. Siden den gang harnorsk landbruk vært gjennom storestrukturendringer. Småfenæringa har påmange måter styrket sin posisjon, ogutgjør en viktig del av landbruksfamilien,ikke minst i forhold til å utnytte utmarks-ressursene og holde landskapet ved like.

Det legges ikke opp til noen storjubileumsfeiring i år, men det er likevelviktig å markere at Norsk Sau og Geit eren vital 60-åring som virkelig tar tak forden viktige næringa vi representerer.Dette kommer vi tilbake til i nestenummer av Sau og Geit.

Kontingentsatsene for 2007 er :Medlems- Hovedmedlem Hovedmedlem Husstands- Støtte-kategori f.o.m. 51 dyr t.o.m. 50 dyr medlem medlem

Kontingentsats 900,- 600,- 200,- 200,-


Styret i Norsk Sau og Geit har nåbestemt at det også skal deles uten egen nasjonal «sauepris».Tidligere har laget opprettet entilsvarende pris for geit -«Lykleprisen». Se Sau og Geit nr.5/2006, side 41.

Styret ønsker å trekke frem småfe-holdere som legger litt ekstra i dyre-holdet sitt. Men også andre enkelt-personer som fortjener ekstraoppmerksomhet gjennom den jobbende gjør i virksomheter knyttet til saueller geit, skal kunne aspirere tilprisene. Målet er at begge småfepriseneskal skape inspirasjon for alle som påen eller annen måte jobber med småfe.

Første prisutdeling på lands-møtet i 2007Styret i NSG ønsker å dele ut de førstesmåfeprisene allerede i 2007.Både «Lykleprisen» og «saueprisen»,

som enda ikke har fått noe navn, skaldeles ut annethvert år i forbindelsemed landsmøtet i NSG. Det passerderfor godt at første prisutdeling blir iforbindelse med landsmøtet nå i mars,siden laget fyller 60 år i 2007.

Fristen for å sende inn forslag påpriskandidater er i utgangspunktet satttil 31. desember, året før landsmøtetholdes. Da dette ble i korteste laget veddenne første prisutdelingen, ble fristfor innsending av forslag på kandidatertil «saueprisen» utsatt til 20. januar2007. Forslagsfristen på kandidater til«Lykleprisen» er tidligere satt til 15.november 2006.

Siden den nye «saueprisen» ikke harfått noe navn er fylkeslagene og andreutfordret til å komme med gode for-slag. Også det må være innsendt til 20. januar.

StatutteneI statuttene for «saueprisen» heter detat den skal tildeles person/-er innenfor

saueholdet som har utmerket seginnenfor ett eller flere definerteområder.

Områder som kandidatene vurderesmot er:• Dyrevelferd• Generell kompetanse• Engasjement og rekruttering• Avl og semin• Kjøttproduksjon• Ullproduksjon• Forebyggende helsearbeid• Økonomi• Produktutvikling• Forebyggende element• Kreativitet og nytenkning

Målsettingen med «saueprisen» er åstimulere til fortsatt kvalitetsbedringnår det gjelder produkt, dyrevelferd oggenerell drift i saueholdet. - Ved å deleut en slik pris ønsker en å øke opp-merksomheten omkring saueholdet, ogskape positive holdninger til sauen ogprodukter fra sau, står det i mål-formuleringen.

Bredt sammensatt jury«Saueprisen» har en bredt sammensattjury som administrerer ordningen.Den er sammensatt slik:

1 repr. fra Norsk Sau og Geit1 repr. fra Helsetjenesten for sau1 repr. fra Norsk Kjøtt1 repr. fra KjøttbransjensLandsforbund1 repr. fra kulturliv/NHO Reiseliv1 repr. fra Gjensidige

De organisasjonene/institusjonene somer invitert til å bli med i juryen er opp-fordret til å utnevne sin representant.NSG skal også ha sekretærfunksjonen.

Arne Flatebø[email protected]

Også sauefolka skal hedres– egen nasjonal «sauepris»


Sven Halleraker døde mandag 15.januar, nær 83 år gammel.

Sven ble pensjonist på begynnelsenav nittitallet etter å ha jobbet mednorsk ull i omkring førti år. Man tørpåstå at ingen har gjort så mye fornorsk ullproduksjon som han, og isaue- og ullmiljø blir han omtalt ogsitert den dag i dag.

Sven var inspektør og etter hvert sjefs-konsulent i Norges Kjøtt og Fleske-sentral, senere Norsk Kjøtts ull-avdeling. Da han begynte i Ull-avdelingen, var alt utstyr primitivt ellermanglet helt. Som den oppfinnsommeog praktiske person han var, konstru-erte han Norges første ullpresse og tokverdenspatent på løftemekanismen.Sven tegnet og snekret klassifiserings-bord og samlekasser for ull og sattehjul på dem for å lette arbeidet. Etterhvert kom han til å tegne hele ull-stasjoner og innredning, siden hankjente behovet for plass og utstyr. Altdette gjorde han uten å ha noen

utdannelse på disse områdene; han varagronom og ellers selvlært. Han likte åsi at han hadde småbrukersjel. Forsmåbrukere, mente han, måtte kunnealle slags saker og ting for å klare seg.

Sven reiste rundt i hele landet for åveilede ullklassifisørene og andre somarbeidet på de mange ullmottakeneeller ullstasjonene, som de etter hvertble kalt. Han skaffet teknisk og annetutstyr og «mekket» ullpresse. Hanhadde stor forkjærlighet for ull-pressene, naturlig nok, siden de varhans patent.

Han holdt også foredrag og kurs forsauebønder og saueklippere over helelandet, og besøkte jevnlig norske ull-varefabrikker for å få signaler om hvaslags ullkvalitet som var ettertraktet tilenhver tid. Når den norske ull-standarden skulle oppdateres, var detalltid Sven som fikk oppdraget.

En banebryter er gått bort

Norgesfôr har tre ulike kraftfôrblandinger til sau:

• Drøv Sau Vinter med moderat AAT-innhold for vinterhalvåret. Kraftfôr med for høyt AAT-innhold i denne tida er unødig dyrt, krever ekstra energi og kan gi løs avføring.

• Drøv Sau Melkefôr med høyt AAT-innhold og

rikelig med fiskemel. Brukes fra 6 uker før

lamming til beiteslipp. Sikrer god melkeytelse og god tilvekst på lammene.

• Drøv Lam til oppfôring av lam om høsten.

Alle våre sauefôrblandinger er kopperfrie. Vi har også ulike typer tilskuddsfôr til sau.

God rådgivning får du på kjøpet!

Riktig kraftfôr til riktig tid

BONDENS TRYGGE VALG

www.norgesfor.no

www.dmt.no



Styrets hjørne

Mobiliserings-varselStadig større deler av det norske folkser at vårt land er truet av gjen-groing. På få år er det å hegne omkulturlandskapet blitt et av deviktigste argumenter for å opprett-holde norsk landbruk. Ja, mangeinnen reiselivsnæringa sier rett ut atdet særpregede norske kulturland-skapet er en forutsetning for åtrekke utlendinger hit.

Landbruksministeren taler stadigvarmt om kulturlandskapet og lov-priser sauen og geitas betydning forå sikre dette. Jordbruksoppgjøret ifjor ga oss innføring av et nytt til-skudd til beitende dyr, eller betalingfor den samfunnstjenesten det er åopprettholde kulturlandskapet.Tilskuddet var bare kr 20 pr. småfe,men det er grunn til å forvente enbetydelig økning i år.

I festtaler er altså alt såre vel, mentallenes tale er imidlertid krystall-klar og alarmerende. Antall brukmed småfe går raskt nedover.Lønnsomheten oppleves som fordårlig, handlingsrommet for lite ogmiljøet utarmes. Vi i Norsk Sau ogGeit kan gjennom avlsarbeid ogsosiale og faglige tiltak arbeide for atvi utnytter de muligheter det er til åtjene penger på vår produksjon,samt fokusere på de gleder somligger i vårt arbeid med småfe.

Dette er imidlertid ikke nok.Hele organisasjonen må nå i tilleggmobiliseres til kamp for bedreøkonomiske rammebetingelser. Nårlandbruket har halvparten av envanlig lønnsmottaker i «lønn» og ensaueprodusent bare halvparten avlandbrukets gjennomsnitt, sier detseg sjøl at en skal være ualminneliginteressert for å gjøre sauholdet tilen levevei. Geitenæringa slitertilsvarende med trange kvoter, rom

for færre dyr etter sanering og medfarlig få produsenter igjen.

Avtalepartene har utvilsomt ikkegjort jobben når det gjelder sau oggeit. Sau og geit er i ferd med å værede viktigste produksjoner for å legi-timere norsk landbrukspolitikk.Hvem er villig til å bruke mye overstatsbudsjettet til broiler og fleske-fabrikker? Nei, sauen og geita er selveverneskogen som sikrer fortsatt opp-slutning om norsk landbruks-politikk. Derfor er det rimelig at vifår betalt for hva vi er og hva vileverer. Vi vil ha oss frabedt at detalltid regnes som tilskudd pr. dyreller pr. kilo, vi leverer en rekkesamfunnstjenester som det ikkepasser å måle på en slik måte.

Alle som har våget å se inn ikrystallkula konkluderer med atantall sau og geit vil gå ned dersomdet ikke settes inn kraftige øko-nomiske virkemidler for å snuutviklingen. – Tiltak som vil være etsignal om at samfunnet og land-bruket selv ønsker noe annet. Kjøtt-markedet melder også at det trengsen større lammekjøttproduksjon.

Nå må hele lagsapparatet i NSGmobiliseres, det gjelder framtida forbåde sau og geit, men også framtidatil norsk landbruk.

Erik Flø[email protected]

Sven hadde sterke meninger om ull-kvalitet og avlsarbeid, som han til delshevdet skriftlig i innlegg i fagblader ogandre fora. Sven hadde rimeligvis ogsåmotstandere, men med sin rolige ogryddige opptreden tør man påstå athan ble respektert av alle i miljøet, ikkeminst takket være den store og om-fattende kunnskap han klarte å tilegneseg om alt som hadde med sau og ull ågjøre. Derfor var han også ettertraktetsom sauedommer og som kursholderfor andre dommere.

Det er mye man kunne fortelle ombanebryteren Sven Halleraker. Selvlikte han godt å fortelle om vittigeepisoder fra mange reiser og besøkrundt om i landet. En dyktig og sværtavholdt og respektert person er gåttbort, og vi som har savnet ham i miljø-et etter at han ble pensjonist, vil føle etenda dypere savn fra nå.

Takk for alt du har gjort og vært foross, og fred være med deg, Sven.

Sissel Berntsen

Jan HelgeHavsø bleårets ververEtter at resultatetfor NSGs verve-kampanje i 2006er talt opp, er detklart at Jan HelgeHavsø fraEgersund gikkhelt til topps med13 nye medlem-mer. Like etterkommer Dagfinn Birkeland fra Saudaog Øystein Knutsen fra Løten og Vangmed 8 hver.

I likhet med 2005 var det dessverre fåsom deltok aktivt i vervekampanjen. 17ververe skaffet NSG til sammen 57 nyemedlemmer. Igjen var det Rogaland,Hordaland og Sogn og Fjordane somdominerte.

I neste nr. vil vi komme med en merutførlig omtale av superververne ogopplegg for vervekampanje i 2007.

S n a r t e r d e t k l i p p e t i d !888-001, For den som har mange sauer og

tenkjer på å investera i ei gjennomprøvd og

kjend hengemaskin er Lister Nova ei god

løysing, fordi den har fylgjande føremunar:

Høgeffektiv startkondensator med høg-effek-

tiv 250W motor med liten ytre dimensjon, no

utprøvd i meir enn 10 år under norske for-

hold. Den har Lister sine driv-anordningar

og dobbel isolasjon. Snor-brytar for inn- og

utkobling av drifta på klippehovudet, bære-

handtak og kan hengjast overalt der det er

feste, lågt straumforbruk ved start, god kjø-

ling av innebygd vifte, fleksibel drivkabel med

bajonett-feste, påsett standard 3" kniv og kam.

Pris for komplett hengemaskin med kniv, kam

og verktøy, kr 8.100,00.

Handklippesakser:

116-2721, Handsaks, den «gode

gamle», beste tyske kvalitet, 30

cm lang, rett, kr 115,00.

116-2731, Handsaks, som 2721,

men med bøyde blad, kr 120,00.

Denne annonsa frå A/S Nessemaskinheld fram på dei neste 10 sidene.

Standard kniv og kam er: Micro Pacer kam

(363-18433) og AAA kniv (363-18603)

Icon handstykke med standard kniv og kam. Det nye revolusjonerande handtaket frå Heiniger. Svært slank

i utforminga, og som med si tredoble opplagring gjev ein utruleg roleg vibrasjonslaus gange. Utvikla i samarbeid

med gardbrukarar og profesjonelle klipparar frå heile verda og det sveitsiske instituttet for teknologi.

780-721160, Icon handstykke m/Pin-drive, kr 3400,00.

780-721180, Icon handstykke m/Worm-drive, kr 3400,00.

Heiniger er ein av verdens største fabrikantar

av kvalitets klippeutstyr av alle slag. Siste nytt

er «Evo» hengemaskin som har fylgjande

føremunar: Patentert. Verdens første profe-

sjonelle klippemaskin med elektronisk sikker-

heitsbrytar. Sjølvstrammande, servicefrie

kilereimar. Robust, glasfiberforsterka deksel

som vernar motor, kondensator og brytar. Sterk

motor, 300W som gjev 3 knivhastigheiter etter

valg: 2700, 3200 eller 3500. Lukka og stabil

tilkobling av drivkabel. Lett snorstart. Enkel

stramming av drivwire. Går mjukt, er lett og

håndterleg. For profesjonell bruk, enkel ser-

vice og vedlikehald.

780-100124100, Evo hengemaskin kompl. med

Icon håndstykke og fleksibel drivkabel. Pris kr

11.800,00.

888-002, Lister Nexus hengemaskin, kom-

plett med 180 cm fleksibel drivkabel og Fokus

klippehandtak m/ standard kniv og kam.

Spesialistens klippemaskin med 3 hastighei-

ter, 2800 - 3200 - 3500. 250W start motor

med låg startstrøm, kr 11.500,00.

Vekt: 7,8 kg (u/kabel)

Motor: 300 W

Hastighet:2700, 3200, 3500

Mål: 22,5 x 30 x 29 cm

Økonom II saueklippemaskinGamal kjenning - ny modell

106-GT494, Økonom saueklippar, kr 3.500,00.... er den endå sterkare saueklippemaskina frå Tyskland, smalare handtak med innebygd motor på 200W med

god vektbalanse som gjev uvanleg lett handtering under bruk då eigenvekta er berre 1,2 kg.

Maskina kan også påmonterast klippehovud for storfe.

No kan du få Økonom klippemaskiner, knivar, kammar og reservedeler frå oss. Me reparerer maskiner og

sliper knivane slik at du kan få god service til ei kvar tid på denne framifrå tyske kvalitetsmaskina!

Ny m

odell!

080-001, "Klippolett" er den norske, mønster-verna klippe-krakken som

sparer ryggen og gjer det mogeleg å få klipping unna både raskt og

effektivt, noko prøvene ved LTI har stadfesta. Vert vippa lett ned i eine

enden når sauen skal opp eller ned. Sauen vert festa med kjetting og

krakken har side-støtter. Krakken er galvanisert og stå-rista er av

strekkmetall. Pris kr. 2400,00.

888-900, Australsk

knivboks i

gjennomsiktig hard

plast for

oppbevaring av

inntil 75 knivar. Med

s p e s i e l t

låsesystem. Kr

310,00.

2 7 0 - 6 0 7 0 2 7 ,

Heiniger kampung i

slitesterk filt for

oppbevaring av inntil

30 kammar. Med 2

trykknappar slik at

den kan rulleast

saman og tar liten

plass. Kr 250,00.

Oppbevaring av kniv og kam:

Landets største utval av klippemaskinknivar/kammar

363-18433, Micro Pacer, standard

kam for 3" maskin. 76 mm bredde.

Passer for nybegynnarar. Kr 180,00.

363-18436, Max Cosmic, høver for

dei som er på veg til å bli

profesjonelle. Utbøyd på ei side som

Merino, men med konkave tenner på

ei side, breidde 83 mm. Kr 180,00.

126-619, Super Cosmic, venstre, kr

180,00.

363-18435, Mighty Nova er ein

svært god kam til alle slags ull,

spesielt god for tett, våt og

skitflekka ull. Kanskje den mest

profesjonelle kammen når forholda

ikkje er heilt ideelle. Kr 180,00.

126-620, Super Nova, venstre, kr

180,00.

363-18434, Mighty Flight for

snøggaste klipping av tett ull under

dei beste klippetilhøve. Konkav

bøyde tindar til begge sider, korte

skråkantar, breidde 93 mm. Passer

for alle klipparar frå nybegynnar

til profesjonell. Kr 180,00.

363-18437, Mercury, 13 tenner,

nyutvikla kam med stor klippebreidde

94 mm. Glir lett inn i ulla. Best for

profesjonelle. Kr 180,00.

363-18438, Maxi Cover for

vinterklipp når sauen ikkje skal vera

heilt snauklipt. 9 tenner, 92 mm

breid. Tindane har rygg på

undersida som let det stå att noko

ull for å verna mot kulde. Kr 280,00.

363-18603, Super AAA, kniv i full

tjukkelse, med lang levetid. Laga

av førsteklasses stål, metallurgisk

testa, spesial-herda for å kunna

halda godt “bit”. Kr 40,00.

Originale sveitsiske kvalitetsknivar og kammar frå Heiniger

780-100100014, Heiniger Pro 5

Legend, 92 mm, med lang skråkant.

Går lett inn i vanskeleg ull, kr

185,00.

780-100100005, Heiniger Quasar, 95

mm, med middels skråkantar. Middels

lange skråkantar og bøy har gjeve si

form for å få maks grep i rein ull, kr

185,00.

780-100100021, Heiniger Rapier, 86

mm, med lange kantar, beinare bøy

for å gli snøgt inn i tett ull, kr 185,00.

780-100100025, Heiniger Ovina, 13-

tinds standard kam frå Heiniger.

Ekstra sterke tindar, kr 165,00.

126-528, Big Gem er den perfekte

kniven for dei nye gripe-kammane,

metallurgisk testa for å kunna halda

“bitet”, tynnare utførelse enn

AAA-kniven. Kr 42,00.

3 6 3 - 1 8 4 4 0 ,

Sabre, klar for

å setjast i

vanskeleg ull.

Normalt treng

vanlege knivar

å bli slipte nokre gonger før dei er gode i fin,

tett, kompakt ull. Sabre er laga for slik bruk

frå fabrikken. Den er tunnare, med mindre

avstand frå spiss til den skjærande egga på

kniven, og går difor lettare inn i ulla. Kr 45,00.

Spesialknivar for Stewartsaueklipparar 2½"059-PC3, kniv 3 tenner, kr 90,00.

059-P10, kam 10 tenner, kr 198,00.

780-100100001, Heiniger Pro

Warrior, 96 mm, 3,5 mm innfallsvin-

kel, kr 185,00.

780-100100009, Heiniger X-press

6.0 har fått utforming etter dei mest

populære Merino-kammane, 93,5

mm, 6,0 mm innfallsvinkel, kr 185,00.


Awesome 7, 92 mm, med 7 mm inn-

fallsvinkel som gjer at den glir lett i

ulla, kr 185,00.


Contour 6, 90 mm, med 6 mm lang

innfallsvinkel som høver godt på Me-

rino-ull, kr 185,00.

3 8 0 - 2 7 3 2 8 0 ,

Clipper Spray for

d e s i n f e k s j o n ,

avkjøling og

smøring av alle

slags knivar og

k a m m a r ,

miljøvennleg, 400

ml boksar. Kr

59,00.

780-100100016S, Heiniger Super

Charger 3,5 er den nye spesialist-

kammen, 92 mm, 3,5 mm innfallsvin-

kel, også for mindre øvde.

780-100100016, Charger høgre.

780-100100017, Charger venstre.

Kr 185,00.

126-541070, Heiniger Freestyle, 96

mm. Denne kammen har ein design

som gjer det muleg å klippa

gjennomsnittleg til dårleg merioull

hurtig og gir ein fin klipp. Kr 185,00.

126-541072, Heiniger Reflex, 94 mm.

Spesielt for open merinoull og

vanskelege klippeforhold. P.g.a.

bøyen på tennene får ein betre flyt

gjennom ulla. Kr 185,00.

126-541074, Heiniger Quantum, 95

mm. Ny og smalare design på tindane

gjer at den glir lett inn i ulla.

Ideell til norsk kvit sau. Kr 185,00.

026-1000, Morlina

olje til smøring av

kniv og kam. Når ein

har smurt kniv og

kam kan ein berre

dra bort sauefeittet

som har lagt seg

på. Kr 100,00.

000-0090, Godklippenspesial (combi),slipemaskinen som De kanbruka til sliping både forsaueklippemaskin- ogstorfeklippemaskinknivar"God-Klippen" er eit rimeligslipeapparat som ernorskprodusert på grunnlagav tysk teknikk, og ein nyttarslipepasta på denspesiallaga slipeskiva. Det

spesiallaga fotstativet gjer det mogeleg å slipahorisontalt, vertikalt og i den vinkel som ein måttefinna passande, kr 4.900,00.000-0095, Slipesmergel, blokk ca. 1,2 kg, kr 300,00.

780-100100026, Mohair er denperfekte kammen for klipp rundt«hele kroppen». 17 tenner gjevgod gli inn i pelsen og reinareskur, kr 195,00.

780-100100100, Heiniger Pro JetCutter. Suksessen blantprofesjonelle på grunn av si fineutforming av fine spissar. Kortaremidt-tenner tillet snøgt arbeid medkonkave kammar. Standard knivfor alle breide kammar, kr 39,50.

Heiniger slipepapir, spesialkvalitet somblir føretrekt av mange fagfolk. Ron-deller i 2 korningar, u/ lim.780-9UL011, slipepapir 40, kr 48,00780-9UL012, slipepapir 80, kr 48,00780-9UL013, Heiniger lim 250 g, kr 80,00

780-100100102, Heiniger ProDiamond. Denne «run in» knivenmed fine spissar kan brukast påalle slag sau og på alle slagkammar. Kniven si utforming gjerdet mogeleg med endå meir pre-sis sliping, kr 39,50.

Nytt frå Heiniger!780-D100100, Kamløftar/avstandsholdar.Kan monterast på alle standard 3" kammarslik at dei ikkje kjem så nær huda på dyret.Ca 1 cm ull blir ståande igjen som vern motkulde eller sterk sol. Du sparar deg for kjøpav kostbare spesialkammar, kr 300,00.

Me har investert i mykje nytt utstyrfor PROFESJONELL SLIPING AVALLE SLAG KNIVAR OGKAMMAR, og våre fabrikk-opplærde folk garanterer Dykkførsteklasses slipearbeid og kortlevering. Vi sliper ogsåstorfeknivar! Pris kr 35,00 pr. sett.

780-100100033, Hei-niger Cabra spesialkam,20 tenner, for klipp avgeit med 3" saueklippe-maskin, kr 225,00.

Sliping

888-700, Poleringsreim av lær. Etter sliping strykein tuppana på kammen over reima for å fjerna deisiste ujamnheiter. Kr 120,00.

888-750, Rensestav for slipepapir. Kr 110,00.

Original Heiniger klippebukse.Klippebukse i slitesterk svart bomull. Kraftigglidelås, 2 baklommar og splitt i leggen som gjerdet enklare å ta den av og på. Krympar maks 3 %.Dobbelt stoff på områda som er mest utsette forslitasje. Ei behageleg bukse å ha på. Kr 595,00.Laga av klipparar for klipparar.art. nr livvidde beinlengde (innside)270-053 80 cm 74 cm270-054 80 cm 78 cm270-059 85 cm 74 cm270-060 85 cm 78 cm270-061 85 cm 84 cm270-062 87,5 cm 74 cm270-063 87,5 cm 78 cm270-066 90 cm 78 cm270-067 90 cm 84 cm270-070 92,5 cm 84 cm

Elastisk belte. Breidde 52 cm. Kr 195,00.270-607022W.S, str. S270-607022W.M, str. M270-607022W.L, str. L

Mokkasin i lær med for. Kan ikkje vaskast.Kr 260,00.888-4007, str. 7888-4008, str. 8888-4009, str. 9888-4010, str. 10888-4011, str. 11888-4012, str. 12

Heiniger armband, reduserar smertenved senebetennelse. Kr 150,00.270-607026.S, str S270-607026.M, str. M270-607026.L, str. L

780-100100108, Heiniger Edge.Ny type Heiniger kniv med storkutteflate og god kutteevne sjølvetter mange slipingar. Kr 39,50.

780-100100107, Heiniger Storm erspesielt utvikla for å brukast samanmed vinterkammane med 9 tenner.Kniven sin ekstra tjukkelse gir lang le-vetid, rolig gange og optimal ytelse, kr39,50.

Fleece singlett med lang rygg, ass.fargar, kr 200,00.(brystmål)840-100S, str S (95 cm)840-100M, str. M (100 cm)840-100L, str. L (105 cm)840-100XL, str. XL (110 cm)

Vi har også sommer singlett i bo-mull, kr 185,00.

Mokkasin Supreme,filtmokkasin som kan vaskast. Kr 180,00.888-4107, str. 7888-4108, str. 8888-4109, str. 9888-4110, str. 10888-4111, str. 11888-4112, str. 12

Heiniger ryggvarmar i ull. Heldryggen varm og tar til seg svetteslik at ein unngår medkjøling ogdermed unngåt ein stiv og stølrygg. Kr. 330,00.270-607025M, str. M270-607025L, str. L

445-1213, Doseringsmarkør som rasjonaliserer arbeidet ditt nårdu skal merka sau/lam samstundes som du doserer m.m. Lagai solid materiale, sit godt på handa, kr 78,00.Vert brukt med våre standard fargeblokker. Kr 30,00 pr. blokk.650-204, Merkeblokk, svart650-205, Merkeblokk, raud650-206, Merkeblokk, blå650-207, Merkeblokk, grøn

259-3030, Henke Drench-Matic 30 ml doseringssprøyte, med trinnlausinnstilling av væskemengden frå 0 - 30 ml, 2,5 ml gradering, blokkerings-fri ventil, lett å bruka fordi trykkfjøra er regulerbar, eignar seg også fortjuktflytande væske. Med 1,5 m slange, støttefjører og skrukobling tilbehaldar. Kr 435,00.259-30552, Henke ryggbeholdar 2,5 l med kork og bærereimar, kr 115,00.

I l a m m e t i d a t r e n g s m y k j e f r i s k t v a t nKvalitets drikkeutstyr for sauer til rimelege prisar!

Sparde pengar gjev betre økonomi!

720-100.0010 Suevia plastdrikke-kar i eineståande god kvalitet,brukt til både storfe og småfe, ut-prøvd i praksis i ei lang årerekkje.Vasstilførselen ovanfrå til den fintutforma skåla, som er lett å haldarein. Vassmengda kan lett regule-rast i røyrventilen, som dyra lettbrukar om det er låg- eller høgtrykk

tilførsel. Eit spesielt godt drikkekar til hest. Kr 285,00.720-100.0020, same drikkekaret med solid, støypt skålmed grøn emaljering, kr 340,00.

720-100.0130,Suevia drikke-kar modell130P, drikkes-kål i plast medf lo t tø rven t i l .Deksel i rustfritt

stål. Uttappingsplugg i botnen, en-kel justering av vassnivået. ½" til-kobling frå venstre eller høgre, vekt2,5 kg. Egna for følsomme dyr: hest,sau, kalv og hund, kr 345,00.

Spar pengar! Gjer arbeidet sjølv!Er du litt praktikar og mekanikar kan du sjølv leggja inn alt drikkeutstyr som du treng både til nyttog modernisering. Me har opplegget for «do it yourself» fordi du kan kjøpa delene, både i plastog rustfritt stål, som du vel ut frå katalogane våre, og sjølv skrur det heile saman! Pengar sparter pengar tent! Det trengst vel om ein «skal overleva» no! Be om gratis katalog!

Me har løysinga for rimeleg vass-opplegg for husdyra dine.

Dei blå vassrøyrasom ikkje rustar!For innlegging avvatn i fjøs. Du kansjølv snitta røyra!

720-100.0370, Suevia drikkekar forkalv, sau, geit og hund. Drikkeskålav støypejern, fullstendig emaljert.Lettgåande røyrventil, ½" tilkoblingovanfrå. Den minste, lette berøringmed ventilen gir ny tilførsel av frisktvatn. Kan plasserast på vegg el-ler i hjørne. Vekt 3,8 kg. Kr 350,00.720-131.0152, Festebøylar for 1" -1½” rør. Kr 18,00 pr stk.

720-100.0350, Suevia heil-emaljert flottør-drikkekar forsau. Svært solid utførelse. Kr575,00.Vi fører også deler for gamleSuevia flottørdrikkekar.

159-020, Rustfri drikke-nippel ½” for sau og gris.Nippelen har sil der vass-mengda kan regulerast frå0,75 til 3 l/min. Kr 38,00.

Nippelholdar av rustfritt stål:430-1196-1, ½" - ½", vinkel15º, kr 42,00.

Enkel doseringssprøyte for deg med få sauer.695-20LCL, 20 ml med 1 ml gradering, kr 65,00.695-50LCL, 50 ml med 5 ml gradering, kr 75,00.

Solid doseringssprøyte 35 ml, med 5 ml gra-dering, 12 cm fornikla kanyle, vekt 300 g.780-107035A, m/automatikk, kr 250,00.780-107035, u/automatikk, kr 170,00.

137-0527, Automatisk, reguler-bar doseringspistol med kapa-sitet opptil 30 ml, trinnlaus reg-ulerbar med mikro-meterskrue,12 cm langt røyr ogreservedelssett, kr 250,00.

Me har utvalet i doseringssprøyter:

Velvære for husdyra gjev forteneste for eigaren!

363-2716, Klauvkniv for sau, iførste-klasses stål, med tre-skaft, kr 60,00.

250-42600, Hauptner klauvtangfor småfe, kr 140,00.

363-1639, Klauvtang med riller i gapet,spiss, australsk modell, fornikla, kr 180,00.121-49B, med bøyd kjeft, kr 180,00.

158-050, Ny sveitsisk klauvtangmed den rette snittvinkelen, behage-leg plast på handtaket der det einerullar med handa under bruk og der-med gjer klauvskjering til ein leik. Ut-skiftbare blad. Kr. 335,00.

363-2717, Klauvkniv for sau,med trehåndtak, rett formablad, samanleggbar, passandelommeformat, kr 60,00.

415-4020, Sko forsau, laga av ekteskinn, m/ snøring slikat den sit godt på.Vernar den skadaklauva, kr 75,00.

445-0353, Foot-master, ozon-vennleg spraymot klauvråte oginfeksjon, 500ml, kr 95,00.

210-5070, Saltslikkesteins-

haldar i solid plast, med 4 hol

for feste, oppbygde riller i

botn slik at fukt ikkje tærer på

steinen, kr 45,00.

363-3257, Saueforkar i kraftig

kvalitet, br. 23, høgd 12/21 cm,

tek 6 l. Eit ideelt forkar for sau-

ene dine. Kr 60,00.

Forkaret du har venta på!

Nytt!

4 0 6 - 2 0 1 4 8 ,

Saltslikkesteinsholdar,

svart, solid, heil-

emaljert, kr 175,00.

Snart er det ny lammetid! Ting straks varene de treng for levering til våren!415-4023/99, Bambli

Truss. Den nye

f r a m f a l l s -

b a n d a s j e n s o m

v e t e r i n æ r a n e

foretrekkjer og tilrår.

Lengdejustering inntil

25 cm, livreimjustering inntil 15 cm

med stor snøgglås, alle syingar

impregnert mot råte og solid sydde. Sjølve bandasjen er laga av

solid impregnert nylonreim. For å hindra gnagsår er reimane bak

påsydde mjukt lær, og kan brukast på alle saueslag, kr 235,00.

445-0032, "Sauens

redningsmann". Bøyle i

hygienisk plast mot framfall,

kr. 15,00 pr. stk, 4 stk. kr

50,00.

415-4029, Magebelte/korsett for sau som

har fått "vom i skinn", totallengde 160 cm,

breidde 40 cm, med 4 lærreimar, kvar 50

cm for stramming. Bandet er laga av

vanntett, pustande, stabilt og slitesterkt

spesialstoff, kr 245,00.

115-V278, Lamme-fødselshjelp, laga

av forma ståltråd med tjukt

plastovertrekk, med handtak,

hygienisk, lettvindt. Kr 40,00.

1171-838, Rustfri

fødselskjetting for lam,

lengde 62 cm. Kr 125,00.

780-101118, Hygienisk, mjukplast

fødselshjelp for lam (lamme-uttrekkjar) som

kan steriliserast ved koking eller væske. Ei

god hjelp i vanskelege høve, kr 45,00.

445-0044, Ny hygienisk, skånsom

lamme-uttrekkjar av gummisnor.

Kr 41,00.

126-434085,

Ny lamme-

fødselshjelp

m e d

g u m m i s k o

som vert

tredd på

f i n g e r -

tuppane for

lett å kunna føra uttrekksbandet på

plass og samstundes få god kjensle

av at det er rett gjort. Kr 75,00.

3 8 0 - 1 8 0 5 11 ,

B o v i v e t

granulat er gel i

p u l v e r f o r m .

P u l v e r e t

blandast med

vatn, normalt 12

g til 1 l, og ein

har ein svært

god fødselsgel av kjent Bovivet

kvalitet. Blir levert på bokser

350 g, kr 95,00.

Bovi-Vet glidemiddel

med vernefilm for

innsmørjing av

instrument, armar og

hender ved fødslar,

rektal-undersøking o.s.b.

380-180520, 500 ml

plastflaske kr. 35,00.

380-180525, 1000 ml

plastflaske kr 60,00.

380-260700, Svært kjenslevare plast-

hanskar, 85 cm lange, framifrå ved

dyrefødslar og undersøkingar. Vernar

mot smitte og ureining. 100 stk. pr.

pk., kr 115,00.

Masta Vagilan, svakt

desinfiserande, tysk

glidemiddel i "meister-

kvalitet", som dei andre

Masta-varene våre! Store

innkjøp fører til marknad-

ens rimelegaste!

422-2002, Masta Vagilan

0,5 l, kr 30,00.

1 1 5 - 0 2 8 2 ,

Lammepumpe 60 ml

med ekstra slange,

som kan brukast

som matepumpe

eller som klyster-

pumpe, kr 35,00.

5 4 0 - 1 6 ,

Injeksjonsapparat

med ventil og

fleksibel gummi-

slange med

i n n f ø r i n g s -

spiss, kr 60,00.

126-437300, Nødpustepumpe for lam, laga

på New Zealand. Levert med respirator-

maske (pumpar luft inn i lungene), kr. 300,00.

126-437555, Aspiratormaske, (for utsuging

av slim) monterast på den andre enden av

nødpustepumpa, kr 150,00.

445-0011, Moskus

adopsjonsduft, 200 ml, for

lam. Eit middel som gjer

at sauen aksepterer sitt

eige eller anna lam, og let

det suga hjå seg på

naturleg måte. Høver

også for kalvar, kr 51,00.

540-12, Gummiringtang for montering

av gummiringar etter kastrering, på

navlestreng o.s.b., kr 120,00.

540-10, Gummiringar 100 stk. kr 15,00.

1 2 6 - 4 1 6 1 4 9 ,

Navleklemme av plast,

sanitær, kr 1,20.

445-0364, Navle- og

sårspray med

o z o n v e n n l e g

drivgass for snøgg

rens av navlen og

sår, 450 g, kr 89,00.

080-002, Rustfri salt-

slikkesteinsautomat for

inntil 4 x 10 kg

saltslikkesteinar. Den kan

festast i berg eller jord.

Den gjennongåande

stanga er ein rustfri stål-

bolt 160 cm lang. Kr

1400,00.

Nysaltslikkesteinsautomat!

020-001, Slimsugar for

lam. Beholdar med to

slangar. Kr 35,00.

4 4 5 - 0 0 0 5 , N o n - V a c

gjennomsiktig mateflaske for

lam, gradert, 500 ml, laga av

plast som kan kokast og

desinfiserast, med mjuk

smokk som slepp

luft inn slik at det

ikkje vert vakuum.

Kr 40,00.

4 4 5 - 0 0 0 6 ,

Resevesmokk, kr

10,00.

441-C1540N,

Jurbeskyttar

for geit, nylon

nett med

j u s t e r b a r e

h o l d a r a r .

Vernar juret

og hindrar

s u g i n g .

Høver for middels store geiter,

brystreim 100-110 cm. Kr 350,00.

"Når øyelokket vender seg"Godt nytt!Antiseptisk jodspray på

500 ml flasker. Den vert

levert i 2 konsentrasjonar,

2,5% og 10% oppløysning,

laga etter engelsk

standard.

445-0617, 2,5%, kr 75,00.

445-0625, 10%, kr 90,00.

Agraff 100 stk. pr. pk.106-BN512R, 12 x 2,5 mm, kr 58,00.

106-BN515R, 14 x 3 mm, kr 60,00.

106-BN516R, 16 x 3 mm, kr 63,00.

106-BN518R, 18 x 3 mm, kr 65,00.

250-22101, Rustfri pinsett for

påsetting av agraffer, kr 120,00.

Marknadens rimelegaste lammebarar med ventilar!

Lammebar-bøtte av ekte, grå, solid plast, som mjølkesyra

ikkje tek på. Bøtta er flat på 2 sider og med utsparingar

for galvanisert opphengsjern. Leverast kompl. med lokk,

oppheng og skrunippel m/smokk 3060 nede.

210-1060, Lammebarbøtte m/ 1 smokk, kr 95,00.

210-1070, Lammebarbøtte m/ 3 smokkar, kr 120,00.

210-1080, Lammebarbøtte m/ 5 smokkar, kr 145,00.

780-120030, Grå, gummi

lamme-smokk med forsterka

hals slik at den står i sida på

lammebaren utan ventil eller

støttering, kr 6,00.

780-120004,Lamme- og kjesmokk i sterk og seig

Latex-gummi, berekna for isetting av innvendig

plastring eller tilbakeslagsventil. Kr. 5,00.

54 smokkar, kr 4,50 pr. stk.

102 smokkar, kr 4,00 pr. stk.

210-3080, Raud slitesterk gummi-

smokk for lammebar. Brukast med

ventil eller ring, kr 5,00.

363-2711, Lambino,

australsk flaskesmokk

med dobbelt skjørt slik at

den tettar godt på

flaskehalsen, kr 18,00.

210-2050, Lammesmokk

med skrukork for å montera

direkte på brusflaske o.l.

Med hol for luftinntak og

mjuk smokk. Kr 10,00.

210-2000, Plast skrunippel

med ventil. Til å halda

lammesmokk eller

kalvesmokk fast i

beholdarveggen, kr 12,50.

210-3060, Raud, spesielt

slitesterk ekte kautsjuk

lammesmokk som høver for

skrunippel 2000, kr 7,00.

380-151820, Spesial tang for

agraffer, rustfri utførelse, kr

125,00.

Verdens mjukaste lamme-og smådyr smokk!

Får du ikkje lamma til å suga av denne

tynne, sensasjonelt mjuke smokken,

så er dei “stokk daude”. Den kan

også monterast i skrunippel 210-2000

210-3066, Mjuksmokk kr 8,00.

210-4100, Mjuk mjølkeflaske, 500 ml,

m/skala, og mjuksmokk kr 38,00.

Latex lammesmokk som høver i skrunippel 2000,

også for den blå bøtta frå Alva-Laval m.fl.

540-162, Gul smokk. Denne smokken tek lamma

fint også som nyfødde. Kr 11,50.

540-160, Rød smokk. Kr. 11,50.

780-120019, Gul

flaskesmokk for lam,

fin, tunn slitesterk,

den "gode gamle", kr

6,00.

445-0004, 4 Non-Vac flasker i stativ,

kr 290,00.

Flaskesmokkar:

Makalaust utval av smokkar og bar-system!

Lammebarbøtte med smokkane monterte oppe.

Med smokk 3060, skrunippel 2000, slange,

tilbakeslagsventil og plastoppheng. (u/lokk).

210-1019, Bøtte m/ 1 smokk, kr 88,00.

210-1019.3, Bøtte m/ 3 smokk, kr 188,00.

210-1019.5, Bøtte m/ 5 smokk, kr 288,00.

210-4120, Gradert opphengbar mjuk

plastflaske som kan kokast og

desinfiserast, 500 ml, med

lammesmokk 3060, kr 32,00.

Kan også brukast med

mjuksmokkane 540-160/162.

Når dei aller minste skal ha mat!

7 8 0 - 1 2 0 0 0 3 0 N 7 ,

L a m m e s m o k k ,

naturgummi. For

lammebar med skrunippel

2000. Kr 6,00.

Spesialtilbod!

540-15, Raud mjuk smokk

med skrukork for å montera

direkte på brusflaske o.l.

Passer for lam og mindre dyr.

Kr 14,50.

No kan det endeleg verta slutt på spill av mjølk!Dette er smokksystemet du kan tena pengar på.

Godt nytt for den som er interessert i sjølv å laga ein

lammebar som hindrar at mjølk går til spille. Smokkane

står i ein haldar som vert plassert over væskenivået i

behaldaren. Frå smokk-haldaren går det ein

plastslange ned til botnventilen som hindrar mjølka i å

renna nedatt i behaldaren. Smokkhaldaren høver for

både den mjuke, fine smokken som lamma tek lett

eller den sterkare raude smokken i gummi, som til

Nesse-baren.

Enkel Super Lammebar kompl. m/smokk:

127-5004.35, med 35 cm slange, kr 38,00.

127-5004.50, med 50 cm slange, kr 40,00.

127-5004.60, med 60 cm slange, kr 41,00.

Kvite, solide plasttønner, laga av beste slag giftfri plast, med

raudt lokk med gummipakning, same slag som me brukar til

Nesse-baren. Framifrå til lagring av ymse slag matvarer.

134-7003, 3,5 l, kr 50,00.

134-7006, 6,5 l, kr 80,00.

134-7015, 15,0 l, kr 160,00.

Tønner med håndtak på sidene:

134-6947, 26 l kr 250,00.

134-6950, 34 l kr 297,00.

134-6942, 55 l kr 425,00 (brun).

134-6944, 75 l kr 490,00 (brun).

No kan du raskt få «store og sterke» kje og lam ved å gje dei pellets frå

flaske!

125-BB827, Braden pelletsflaske med smokk for foring av pellets til små kje

og lam, komplett med fleksibelt oppheng og bruksanvisning, kr 165,00

127-6007, Pelletes småfesmokk for Braden flaske, kr 35,00.

425-94LN, Småfesmokk for mjølk, for Braden flaske, kr 20,00.

Super lammebar med 2 håndtak, (utan stativ) med 5 eller

10 gule, mjuke smokkar.

000-2026.5, Super Lammebar 20 l, m/5 smokkar, kr 480,00.







000-2634, Stativ for 20 og 28 l med 5 smokkar, kr 235,00.

000-2015, Nesse Sparbar

med galvanisert stativ.

Behaldaren tek 15 liter, høve-

leg oppfylling er ca 11 liter,

montert med 6 mjuke smokkar

i haldarane, slangar og

ventilar, kr 510,00.

No er det bevist og føreligg på flott videofilm i fargar - Overskotslam er god forretning!Ein makalaus suksess! Er du med på utviklinga?

25. april 7. mai

25. juni 6. juli

Til fjells

- 2 lam pr. vaksen søye

- 1 lam pr. 1.-åring

* Ingen jurproblem.

* Overskotslam vert sett på "foring".

* Jamne haustlam ned frå fjellet.

* "Netto" på overskotslamma.

* Fjøsen full av friske og produktive

sauer ved nytt innsett.

* Ingen foringslam vinteren gjennom

* Slaktelam gjennonsnittsvekt 18 kg.

Ingebret D. Sandbu driv gardsbruk med bl.a. 140-160 vinterfora sauer på Otta i Gudbrandsdalen. God avl gjennom dei siste 20-25 åra har gjeve aukande

problem innan sauehaldet. For mange lam pr. søye = overskotslam. Etter mange prøvar undervegs har han funnet fram til eit system som verkar i praksis,

og som gjev eit god økonomisk resultat. Han har laga ein videofilm på ca. 30 minuttar, som gjev eit godt oversyn over driftsopplegget. Dessutan mange

nyttige knep og gode framgangsmåtar for å oppnå eit godt resultat. Han har samla alle sine data på Led-Sau-programmet fra Lindholt Data. Oversikten

frå dette har vore grunnleggjande for opplegget som han har komme fra til. Grunnlaget i foringsopplegget er smokksystemet frå Nessemaskin, og mjølke-

erstatninga er produsert av Tine Meierier for Felleskjøpet. Han har bevist at det går an å tene 18-20.000 kroner netto på kopplamma. Dersom du tykkjer

at det er interessant med ei slik ekstra nettoforteneste, og gjerne vil "overleva" med saue-avl, så bør du kjøpa videoen, der du får god rettleiing og mange

gode tips.

079-001, Videofilm lønsam lammeoppdrett, pris kr 160,00.

079-002, CD-ROM for avspeling i PC, pris kr 160,00.

Nesse bruksferdige lammebarar:

077-32327800, Water-Craft pumpe uten flottør. Kapasitet 90

l/min. Lyftehøgde 5,5 m, 230 V einfasa, 250 W induksjonsmo-

tor som gjer 2800 o/min. 1" tilslutning utvendige røyrgjenger,

10 m nettkabel. Pumpestørrels 14,5 x 30 cm, vekt 3,3 kg.

Pumpa blir levert med 1" vinkelrøyr påsett absolutt tette GEKA

han og ho koblingar. Pris kompl. kr 1030,00.

044-1020025, Codatex klar armert 1" plastslange, kr 30,00 pr.

meter.

Meir rasjonelt arbeid med utprøvd pumpe til blanding av kalve-

godt med vatn, omrøring for klumpfri mjølk og pumping frå

hovudbeholdar til mjølkebarane.

Fleire opplysningar og tips om andre gode løysingar

for arbeid med pumpe og utstyr for denne finn de i

spesialbrosjyren vår som me sender deg gratis.

Svært solid rustfrie kraftforautomat for lam.110 cm lang, vekt 35 kg, kapasitet 120 liter. Automaten har inntil "10

spiseplassar" (regulerbar breidde) med utløysing slik at lamma ikkje

set seg fast. Solid norsk konstruksjon av rustfrie stålplater som er

sveisa saman slik at levetida blir lengst mogeleg. Transporthjul og

handtak sikrar lettvint flytting. Automaten har hengsla tak som går

13 cm framover "spiseplassane", og med takrenneprofil fremst.

008-001, Forautomaten du har venta på, kr. 3300,00.

Bruk fargestrips for å kontrollera pH-verdien.

1191-4402, Originale BAKER-pHIX strips, pH 3,8

- 5,5, 200 strips i plastøskje. Enkel avlesning

av pH-verdien etter ein fargeskala, kr 160,00.

God omrøring sikrar jamn pH-verdi i

mjølkeblandinga og dermed kan ein

unngå "magetrøbbel" hjå dyra.

Velvære for husdyra! - Trekkfrie fjøs!

Vern dyra dine mot kulde og trekk ved å montera mjuk og gjennomsiktig plaststrimmelport. Den vert

levert i beste og gjennomprøvde UV-behandla kvalitet, som heller ikkje vert gul av sollyset. Hindrar

trekk i gjennomgangar og let dyra spasere fritt inn og ut av fjøsen. Leverast i 2 mm og 3 mm tjukkelse.

3 mm tjukk, breidde 30 cm, vekt 1,1 kg pr.m

930-5150, 25 m rull, kr 1850,00.

930-5150.1, metervis, kr 80,00.

2 mm tjukk, breidde 20 cm, vekt 0,48 kg pr. m.

930-5153, 50 m rull, kr 1290,00.

930-5153.1, metervis, kr 28,00.

Me leverar opphengssysten i plast og rustfritt stål for strimmelportane.

Ventilasjonsnetting WB 65 og WB 90WB 65 - Grøn ventilasjonsnetting som reduserar

luftgjennongangen med 65% leverar me i breidd-

ene 100, 150 og 200 cm, pris kr 48,00 pr m².

WB 90 - Grøn eller grå ventilasjonsnetting som

reduserar luftgjennongangen med 90% leverar

me i breiddene 100, 150 og 200 cm, pris kr 42,00

pr m².

WB 6

5

WB 9

0

Grimer og halsband:

415-4006, Væregrime av 20 mm breitt

kromlær, med ring og hakeband, kr

50,00.

415-4111, Væregrime av 20 mm breitt,

vevd nylonband, med ring og hakeband,

kr 38,00.

415-4004, Lammegrime, 16 mm

breitt lær, m/ring og spenne, kr 36,00.

415-4005, Sauegrime som over, 20

mm breitt lær, kr 40,00.

415-4010, Sauegrime som ovanfor,

25 mm breitt lær, kr 45,00.

415-4103, Sauegrime av 25 mm breitt

vevd nylonband, kr 30,00.

415-4006A, Svært kraftig

væregrime, 20 mm breitt

brunt lær, med hakeband

og D-ring under, kr 70,00.

415-5114, Supersterk væregrime,

dobbelsydd fleirfarga raud/orange/gul/

grøn/blå/svart vevd nylonreim 25 mm

brei, med hakeband og innsydde ringar

som kan brukast til feste. Kr 90,00.

Nyheit!Solid nylongrime for lama.

Grima har doble saumar

og messingmaljer. Svært

god kvalitet. Kr 125,00.

125-LHY05, for opptil 18

mnd, raud.

125-LHAA.., for voksen,

raud og blå.

363-12108, Tyskland's flottaste

kvalitetshalsband for geit, laga

av blank kjetting, kr 55,00.

415-4507, Værhalsreim i lær, 2,5

x 65 cm, med D-ring. Kr 30,00.

Nylon sau/værhalsreim med D-ring.

Lengde 60 cm med lærforsterkning i

hollengda, kr 36,00.

363-2718, gul

363-27187, blå

363-27188, rød

363-27189, grøn

780-1084000+utsnitt, Rustfri øyremerket-

ang, smidd utførelse, 5 ulike utsnitt, kr

135,00.

Rustfri, presisjons-

støypt aluminium,

polert, lettvekts

øyremerkeholtang

Innlagde stål

skjæreplater og

stempel av herda

stål for nøyaktig og godt arbeid.

710-7550, holdiam. 9 mm, kr 375,00.

710-7560, holdiam. 6,5 mm, kr 395,00.

Raidex - den verdskjende tyske fargestifta meddei gode eigenskapane, vert levert med skru:

650-101, Raidex orange

650-102, Raidex gul

650-103, Raidex kvit

650-104, Raidex svart

650-105, Raidex raud

650-106, Raidex blå

650-107, Raidex grøn

650-109, Raidex fiolett

Kr 9,50 pr. stift. Ved kjøp av heile øskjer på 10 stk.

i ein farge: kr 90,00.

650-32005, Raidex spray, 200 ml, raud

650-32006, Raidex spray, 200 ml, blå

650-32007, Raidex spray, 200 ml, grøn

650-34005, Raidex spray, 400 ml, raud

650-34006, Raidex spray, 400 ml, blå

650-34007, Raidex spray, 400 ml, grøn

Raidex klare og skarpe fargar også som spray og som vanleg sauemåling!Raidex fargespray for husdyr har drivmiddel som ikkje skadar ozonlaget, er lett å

bruka. På sau må det sprøytast berre på panna eller på føtene. Tørkar snøgt.

Vert levert i 3 fargar på 200 ml, kr 27,50 eller 400 ml boksar, kr 45,00.

650-5400+farge, Raidex sauemåling på sprayboks har driv-

middel som ikkje skadar ozonlaget. Eignar seg til merking

av sau då den sit på i fleire månader. Pigmenta som er

brukte i denne målinga er farge-intensive, men uskadelige

då dei ikkje inneheld tungmetall, dei er både lysekte og

værbestandige. Fargen forsvinn ved vask av ulla, og kan

vaskast bort med såpe og vatn. Vert levert på 400 ml

sprayboksar i fargane raud, blå og grøn, kr 50,00.

«Når ekstra næring trengs - liv skal berges»445-0650, Col-Late

Lamb Kick-Start, er

eit høgkonsentrert

styrkemiddel for

nyfødde lam. Blir

gitt med 4 ml oralt.

Leverast på 100 ml

flasker, nok til 25

lam, kr 230,00.

126-435041, ACS Lamb Tonic er

naudmat for fortidleg fødde, fråstøytte

eller svake lam. Vert levert på 30 ml

flaske. Varmast til blodtemperatur og

gitt gjennom munnen snarast

mogeleg etter fødselen. Gjentakast

etter 6-8 timer dersom nødvendig.

Kan også brukast til kalvar. Må berre

brukast til dyr. Kr 28,00.

445-0200 Twin Lamb Rapid, spesielt

formulert styrkemiddel for sauer som

føder 2 lam, og som då lid av «utmat-

ting». Ein enkel dosering av 45 ml vil

få sauen til å avgje mjølk innan 2 timar.

Vert levert på flasker 225 ml (nok til 5

sauer). Kr 210,00.

Col-Late råmjølkerstatning for lam er eit tilskotsfor som vert levert i 400 gram emballasje, 10 posar på 40 gram. Vert brukt til lam

som manglar råmjølk fra mora. 40 gram pulver (1 pose) blandast med 100 ml vatn. Gi blandinga til lammet så snart som mogeg

etter fødsel, helst innan 6 timer. Brukast når mora er i dårleg stand, har høgt lammetal og lite råmjølk pr. lam, når mora har

dårlige mor-eigenskapar som hindrar suging, når lammet er svakt eller ikkje kan suga, når eit lam blir sett til ein annan sau og når

lam blir fora kunstig frå fødselen av. Kun ein dose pr. lam.

445-0548, Whole Colustrum for lam, 400 gram (10 x 40 gram), for 10 lam, kr 288,00.

Col-Late - verdens bestformulerte tilskuddsfor!

445-0149, Ruskeværsfrakk for lam er eit

plastdekke til vern av svake lam i kaldt og

surt vær. Noko av halen stikk ut slik at

mora kjenner det att, 25 pr. pk., kr 67,00.

415-4028, Vassavstøytande varmedekke

for lam. Har innlagt varmevatt og med

borrelås. Vernar nyfødde lam mot kulde

og fukt, spesialkvalitet, kr 90,00.

126-434103, Ull adopsjonsfrakk

monterer du på lammet på

sekundar utan bruk av

festemidlar. Sauen godtek lam-

met straks fordi det er ull og

ikkje plast. Det kan innsetjast

med dufter utanom dei natur-

lege, og med fargar for merking

om du ynskjer det. Kan brukast

oppatt eit utal gonger. Kr 45,00.

Stone øyremerketang i solid, høgtrykk-pressa aluminium

med innlagt stål skjæreplate som gjev fint og nøyaktig ut-

snitt. Snittlengde ca 19 mm, kr 320,00.

710-7125, V-snitt, 710-7130, U-snitt, 710-7132, Firkant-snitt.

I staden for fargestifter og spray:

210-4057+ farge, Borrelåsband for lam. Leve-

rast i fargane kvit, gul, oransje. raud, grøn og blå.

15 cm lange, 20 pr pk. Pris kr 60,00.

Øyremerke for sau og geit «Tamperproof»!Øyremerket som har høveleg storleik, 40 x 43 mm, og som oppfyller lova sitt krav om at:

A. Dei skal vera resirkulerbare, d.v.s. ingen metalldel på handelen.

B. Dei skal vera utan tilsetning av giftstoff og med god synleg svart skrift.

Utførelse «Tamperproof», d.v.s. at hovudet på hodelen har eit vernegitter som gjer at dei har fylgjande fordelar:

1. Øyremerka kan ikkje delast og brukast oppatt fordi tuppen på handelen vert ståande att i hodelen.

2. Åpningen i vernegitteret over hodelsåpningen gjev god utlufting slik at det ikkje gjev grobotn for bakteriar og betennelse.

Dette øyremerket i finaste, varande, mjuke polyurethanplast kan du få levert i fargane: gult, grønt, blått, raudt, orange og kvitt.

Pris pr. komplett merke (ho-del og han-del) kr. 2,00 (u/trykk)

Ved kjøp av serie på minst 25 stk: blekktrykk kr 0,50 pr. side

lasertrykk kr. 0,80 pr side.

Send straks tinging på norske bjøller og klavar! Bjøller (høgden på bjølla er med bøyle)050-104, Nr. 2, høgde 7,1 cm, kr 32,50050-105, Nr. 3, høgde 7,7 cm, kr 40,50050-106, Nr. 35, høgde 8,8 cm kr 42,50050-107, Nr. 4, høgde 10,0 cm kr 53,00050-108, Nr. 5, høgde 11,3 cm kr 59,00

Snappklavemed bjølle

Systemklavemed bjølle

050-361 + farge, System bjøllemerke, passar til allebjøller med bøylen på langs! Blir levert i fargane: raud,blå, grøn, gul, svart, kvit og oransje. Førsteklassesmjuk plast, som du sjølv kan skriva på med vår Lacojr. penn, eller ferdig trykk 5 cm høge bokstavar ellertal. Pris kr 6,30.

Klavane blir laga av beste sort galvanisert stål. Forpelssau treng De 43 cm klave, for ryggjasau, spelsau,sjeviot og steigarrase 45 cm, og for Dala-sau 48 cm.Gje opp storleiken når De tingar. Prisane er inklusivnamnet på klavane om du tingar minst 5 stk. Beregnopptil 3-4 vekers leveringstid.

Ei verkeleg "sveitserbjølle", støypt ibronse, med stål bøyle, og ein klang somskil seg ut frå andre. Ei fin og haldbarbjølle.Art.nr. Diam Vekt Pris235-100.110 4 cm 110 g 122,00235-100.111 5 " 130 " 148,00235-100.112 6 " 190 " 167,00235-100.113 7 " 230 " 191,00235-100.114 8 " 300 " 214,00

050-290+farge, mønsterverna merkeflagg for småfe.7 fargar: grøn, blå, raud, gul, oransje, kvit og svart. Dukan laga din eigen kode ved å setja ein eller fleire fargarpå kvar klave. Merkeflagga høver til alle klavetypar. Dukan sjå dei på lang avstand. Framifrå hjelp for sanke-lag. Pris kr 5,50

261-576, Skotsk plast hundefløyte, kr 30,00.261-575, Skotsk hundefløyte av metall, u/ "hank", kr 40,00.261.575.1, Som 575 men med "hank", kr 60,00.

050-151, Snappklave, kr 26,00050-152, Snappfeste, kr 4,00

050-201, Systemklave, kr 35,50050-171, Klavar med Ess-krok, kr 26,00 (ikkje avb.)

Ny, blank messingbjølle!Ei svært fin sveitserbjølle med einannarleis klang frå den støypte kolven.Støypt hank. I 3 storleikar:235-100.132, 3 cm hank, 6 cm diam.skjørtbr., vekt 200 g, kr 65,00.235-100.134, 4 cm hank, 8 cm diam.skjørtbr., vekt 300 g, kr 85,00.235-100.136, 5 cm hank, 10 cm diam.skjørtbr., vekt 450 g, kr 115,00.

0 8 9 - 3 0 6 5 0 ,Lærreim 3 x 65cm medbjøllefeste, kr160,00.

Gjetarkrokar:126-419011, Mod. 1, lang halsfang, 135 cm, kr 160,00.126-419023, Mod. 1, kort halsfang, ca. 93 cm, kr 165,00.126-419047, Mod. 2, lang beinfang, 135 cm, kr 215,00.126-419035, Mod. 2, kort beinfang, 95 cm, kr 190,00.126-419059, Mod. 3, hals og beinfang, ca. 135 cm, kr 270,00.126-420086, Mod. 5, hals og beinfang, ca. 135 cm, kr. 260,00.

7 8 0 - 1 0 4 4 5 2 2 0 0 ,Gjetarkrok for beinfang,støypt aluminium, for 21mm skaft, kr 75,00

Den nye gjerdenettingen med innstøypte støttespilar (i tillegg til dei 14 stolpanesom er på nettingen) gjer at nettingen står fint oppreist. Me leverer den i 90 eller105 cm høgde med 1 eller 2 piggar på kvar stolpe, pris frå kr. 700,00.

Godt nytt for saueeigarar.

15 cm

15 cm

15 cm

10 cm

30 cm

Art.nr. Høgde Ant. piggar Pris148-901 Sauenetting 90 cm 1 725,00148-902 Sauenetting 90 cm 2 825,00148-1061 Geitenetting 106 cm 1 850,00148-1062 Geitenetting 106 cm 2 950,00148-112501 Fjørfenetting 112 cm 1 975,00

Kombinetting med støttespilar! Den store salgsslageren.

Euronett, Europas mest solide ogpopulære elektriske gjerdenetting.Nettingen har sveisa maskekryss.Lengde 50 m med 14 stolpar med 1eller 2 piggar, pigglengde 17 cm.

050-200+farge, EasyFix plastklave for småfe. Plast-klaven du ikkje har sett maken til. Justerbar lengde 45- 54 cm. Rustfri lås utan bevegelege deler. Blir levert ifargane: 1-oransje, 2-gul, 3-kvit, 5-raud, 6-blå, 7-grøn.Kr 25,00 (u/bjølle).

Nyheit!

Nyheit! Viltnett! Nyheit!E l e k t r i s kgjerdenetting ihøgde 145 cm og170 cm. 145 cmleverast i 50 mlengde og 170 cmleverast i 25 mlengde. Stolpanehar 2 piggar.

148-1452, 145 cm, kr 1580,00.148-1702, 170 cm, kr 1480,00. 10 cm

5 cm

10 cm

20 cm

20 cm

10 cm

10 cm

15 cm

5 cm

Kontroll - kontroll. Ikkje berre kassa-kontroll! Me har vekter i stort utval!

Rimelige klokkevekter,

krok over og under, stål-

kasse med tydelige tal.

Pris kr 425,00.

363-29951, 10 kg - 50 g.

363-29952, 25 kg - 100 g.

363-29953, 50 kg - 200 g.

363-29954, 100 kg - 500 g.

027-100, Ny, dobbel vegebøyle

for småfe og lam. Flott utfø-

relse med slitesterk pulverlakk.

Eigenvekt 3 kg. Kr 325,00.

Salter klokkevekter

med glass: 690-0 + kg

10 kg kr 590,00

25 kg kr 590,00

50 kg kr 590,00

100 kg kr 590,00

200 kg kr 2.950,00

300 kg kr 2.950,00

(elgvekt)

783-001, Teljeapparat, inn-

til 9999. Enkelt i bruk og

enkel nullstilling, kr 100,00.

415-4121, Vege-sele for lam, laga av

plastbelagt duk, slitesterk og hygienisk,

med trekantbøylar i rustfritt stål for opp-

heng i vektkrok, kr 165,00.

445-0064, Bære- og vegesele for lam, laga

av 8 cm breide, svarte nylonreimar med

hand-stroppar og brystreim som snøgt kan

regulerast og låsast ved hjelp av Fix-lå-

sen, kr 100,00.

620-04905868, Plast pumpekanne m/

kost, 1/2 l, ekstra solid utførelse med

kuleventiler og beholderlås m/dråpe-

fanger. Kraftig pumpe gjev god do-

sering av alt på kanna. Godt eigna til

flytande væske, olje o.s.v. Framifrå

til KANNIBALOLJA, kr 165,00.

620-05070, Ekstra sprøyte-røyr m/

kost, kr 60,00.

363-2294, Kannibalolje, 1/2 l

flaske, er den svært så

illeluktande olja som reven skyr.

Kundane seier at olja held reven

borte om du smører den på

lamma under haka og på brys-

tet. Bruk helst pumpekanna med

kost ved påføring av olja. Bruk

også latexhanskar. Pris kr 98,00

Vern lamma dine med «Revens skrekk»

Kjøp rasjonelt og spar pengar i ei tid då det verkeleg trengst.

Det er “flaut” når me skal fortelja det, men 90% av varene våre kostar

det same no som for 3 år sidan, og nokre kan me selja billigare fordi me

hjå våre leverandørar i 4 verdsdeler har makta å pressa prisane ned

ved “storkjøp”. Dette dreg du nytte av ved at me framleis sender deg

varene fraktfritt når du tingar for minst kr. 1100,00. + moms, (med få

unntak) Alle nemnde prisar er utan moms, så den kjem i tillegg.

Det er mest lønsamt å kjøpa alt på ein stad i same sending.Nessemaskin har landets største utval av reiskap for stell avdyr slik at du kan tena pengar på å handla rasjonelt. Då kandu dra nytte av dei fraktfrie leveringane!

Send meg utan forpliktelsar:

Namn: ......................................................

Adr: ..........................................................

Postnr/stad: ..............................................

Eg driv med: O Sau O Geit O Ku O Gris

A/S Nessemaskin A/S Nesseplast

Familiebedrifter - på og for bygde-Noreg sidan 1897

O Hovedkatalog 2005/2006

O Lacme gjerdeapparat

O El. gjerdeutstyr

O Drikkeutstyr

O Windhager. Vern av hus,

hage og plante.

O Spesielt for hesten

Masta-Killbiologisk insektdrepar!

Masta-Kill er suveren mot fluger,

maur, stokkmaur og ei lang rekkje

andre uønskte insekt.

Ufarleg for alle varmblodige indi-

vid. Sikker, hurtig og langvarig

virkning.

Masta-Kill!

Importør og hovudforhandlar for Noreg:

A/S Nessemaskin, Nessane, 6899 Balestrand

Tlf: 57 69 48 00, fax: 57 69 48 01

www.nessemaskin.no, email: [email protected]

Be om katalogane våre så du erorientert. Denne annonsa er berre«småplukk» samanlikna med altdet interessante du finn der.

422-6001, Masta-Kill 0,5 l flaske m/pumpe, kr. 99,00.

422-6002, Masta-Kill 0,5 l flaske u/pumpe, kr. 74,00.

422-6003, Masta-Kill, 2,5 l kanne, 299,00.

422-6004, Masta-Kill, 5 l kanne, 499,00

Elektronisk kassevekt frå

Farmer Tronic. Den kjende

blå kassevekta vår kan no

leverest varmgalvanisert og

med elektronisk vegehovud.

Elektronikken er behandla

med beskyttelseslakk for å

tåle miljøet i fjøsen. Kapa-

sitet 200 kg med 100 g inn-

deling.

Indre mål : L 135 cm, B 35 cm, H 80 cm

Ytre mål: L 142 cm, B 70 cm, H 120 cm

Kr 7950,00

Vekta kan no leverast med avansert vegehovud ogscanner for elektroniske øyremerker.

Nyheit!

HK drektigapparat no med ny teknikk og nytt design! Vår store

salgssuksess i ei lang årerekkje har fått nytt hus som vernar mot

fukt. Du får det levert for drift med vanleg batteri.

363-2785, Drektigmålar for sau, kompl. med spiralsonde og bat-

teri, kr 1.900,00.

Kontroll frå

først til sist


I dei tre vestlandsfylkeneHordaland, Sogn og Fjordane ogMøre og Romsdal er det nostarta opp eit treårig prosjekt pågeit. Prosjektet heiter «Geit iVekst» og har som mål å sikre einframtidsretta geitmjølkproduk-sjon og oppnå status som einsjukdomssanert geiteregion.

- Geitenæringa er ein viktigdel av landbruket på Vestlandetog det er behov for å sette inntiltak som kan gje næringen eitløft, seier prosjektleiar OlaSøgnesand.

Prosjektet har mange delmål som alleskal bidra til å stoppe nedgangen i talgeitmjølkprodusentar og sikre rekrut-tering og vekst. Vestlandsfylkene harvore og er ein «tung» geitmjølkregion,men det har likevel vore ein nedgongpå 36 % i tal produsentar i løpet av deisiste 10 åra. Dette har gått hardt utover produsentmiljøa, og trongen for åfinne nye løysingar er stor.

Mange geitebruk på Vestlandet erbrattlendte med mykje utmark og liteinnmark. Dei egner seg derfor lite tilannan drift enn geitehald. Geitehaldetbidreg derfor til utnytting av ressursarsom elles ikkje ville vorte nytta. Påsame tid betyr geitehaldet mykje forkulturlandskapet på Vestlandet.

Kjennskap til geitenæringaOla Søgnesand er tilsett som prosjekt-leiar. Han var geitmjølkprodusent framtil for eitt år sidan då dotter og sviger-son overtok drifta. Han har hatt einlang rekke tillitsverv både innanforsmåfenæringa og politikken. Langerfaring med geit gjer at Søgnesand hargod kjennskap til geitehaldet og deiutfordringane som er i næringa.Mange bruk står framfor eitgenerasjonsskifte. Søgnesand fryktar atrekrutteringa til næringa vil svikte pågrunn av den negative utviklinga ilønsemd, stadig nye offentlege krav,svekka produsentmiljø samt aukandekrav til ferie og fritid.

- Geitebuskapane er i stor grad

Skal gje næring til vekst i geitehaldet

Ola Søgnesand og prosjekt «Geit i Vekst» kan være redninga for geitehaldet på vestlandet. (Foto: Kjell Aga Ulvestad, Firda)


konsentrerte til særskilte områder iregionen. Desse geitebygdene erutruleg viktige for fagmiljøet, uttrykkerSøgnesand som vil arbeide for å betredei økonomiske rammevilkåra. Eiteksempel er meir fleksible ordningarved «oppvekking» av «sovande» kvotar i høve til samdriftsløysingar.Ein annan fleksibel ordning det børtilretteleggast for, er å sjå kvoten overein treårsperiode ved sjukdoms-sanering.

Trongen for investering er stor påsvært mange geitebruk. Søgnesandynskjer betre investeringsordningar vedombygging, påbygg, nybygg og felles-løysingar enn det som er i dag. - Dettekan medverke til at produsentar vel åinvestere og satse vidare framfor å slut-te på grunn av dei store kostnadene,trur Søgnesand.

Motivasjon- Ei svært viktig oppgåve i prosjektetblir å motivere. Det skal skapast for-ståing for ein framtidsretta strategi fornæringa. Geitehaldarane må sjølve taansvar for å utvikle sitt eige geitehaldgjennom sjukdomssanering, utbetringav miljø og dyrevelferd, betre produkt-kvaliteten og finne fellesløysingar,meinar prosjektleiaren.

- Korleis skal prosjektet motivereprodusentane?

Ola Søgnesand seier at prosjekt-leiaren skal være eit kontaktpunkt sommedverkar til positiv tenking. Det skalytast praktisk hjelp til å planlegge oggjennomføre planer. Søgnesand leggertil at det ikkje er tenkt at prosjektetskal ta over for eksisterande rådgiving,men det skal være eit tett samarbeidkor prosjektet bidreg som koordinatorog pådrivar.

- Prosjektet har eit ambisiøst målom å bli ein sjukdomsfri region. Inokre områder har det vore bra opp-slutnad om sanering, medan det hengnoko att i andre områder. Det stårenno att mykje planlegging og arbeidfør målet er nådd. Å motivere tilsanering blir derfor ei svært viktigoppgåve i prosjektet. Dette vil bli gjortved å drøfte behovet hjå den enkelteprodusent og fokusere på driftsresultat,dyrevelferd, opprustning av bygningarog samarbeid med andre. Prosjektetkan også hjelpe til med å orientere ompraktiske forhold ved smittesanering.

Dette vil være økonomiske støtte-ordningar, lånevilkår og tilskot samt ulike samdriftsformer, som tildømes felles kjeoppdrett, seierSøgnesand.

SamarbeidDet er mange samarbeidspartar i detteprosjektet. Landbruksavdelinga hosFylkesmannen, Bondelaget, Bonde- ogSmåbrukarlaget og Sau og Geit i alledei tre fylka bidreg i prosjektet. I tilleggbidreg Innovasjon Norge, TINEMeieriet Vest og Nortura.

Prosjektet skal samarbeide tett medprosjekt «Friskere geiter», lokaleveterinærar og Mattilsynet i arbeidetmed motivasjon og hjelp til sjukdoms-sanering.

- Vi ynskjer å få til gode og fram-tidsretta løysingar innan både mjølke-produksjon, kjekjøt og landskapspleie,seier Søgnesand. - Til dette trengssamarbeid og gode alliansar med ulikeaktørar. For å få til ei næring innankulturlandskapspleie, der bondenleiger ut geiter for å pleie landskapet,krev det samarbeid med aktørar somkan bidra økonomisk. Dette kan væregrunneigar, kommune, vegvesen, NSBog andre.

Store forventningarProsjektet er ein satsing for å skape nygiv i geitenæringa. Det er derfor storeforventningar knytt til dette prosjektetog det har fått stor merksemd i media.Det er litt skremmande, men mest avalt svært gledeleg at det er så stor trupå prosjektet, seier Søgnesand. Det gjevekstra inspirasjon til å ta fatt på alleoppgåvene som vi ynskjer å gjere nokomed og som ligg i prosjektplanane.

Han ynskjer til slutt å legge til athan håper folk tar kontakt og brukarprosjektet. Ingen sak er for lita ogingen er for stor.

Ingunn Næ[email protected]

Prosjekt «Geit i vekst»v/ Ola SøgnesandTINE Meieriet VestBoks 626801 FørdeTlf: 57 83 36 42 / 909 96 [email protected]

STREKKMETALLLøst eller på selvbærende ramme

Gunstige priser!Be om tilbud.

Navn: .....................................................................

Adresse: ...............................................................

Tlf.: ..........................................................................

6891 VIK I SOGN · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 495880 KAUPANGER · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 62 72 59

Strekkmetallrister

Innredninger

Ferister

Drikkerenner


Norsk mjølkegeitNorsk mjølkegeit er den størstegeiterasen i Norge. Det er i dagrundt 42.000 geiter av denne rasenspredt rundt om i landet, med størstkonsentrasjon i Nord-Norge og påVestlandet. Antallet geiter har værtbetydelig høyere. På midten av1800-tallet nådde det en topp på360.000 geiter. Det store fallet iantall geiter kom etter andreverdenskrig. Geita var uglesett iproduktiv skog. Fra 1960 stabilisertetall geiter seg, men de siste 15 årenehar antallet igjen gått nedover.

Rasen stammer fra den nord-europeiske landrasegeita og har værti Norge i uminnelige tider. I nyeretid har rasen vært lite påvirket avutenlandske raser, bortsett fra noenspredte importer av saanengeit.

RasebeskrivelseTidligere ble mjølkegeitene skilt ilokale raser eller typer; som tele-

marksgeit, dølageit, vestlandsgeit ognordlandsgeit. I dag er det genetiskeforbindelseslinjer mellom alle geite-områder i landet og norsk mjølkegeiter derfor betegnet som én rase.

Rasen har stor variasjonsbredde nårdet gjelder farge, -kombinasjoner og -mønster. Geitene kan ha kort ellerlangt ragg, være kollet eller hornet ogha mye eller lite botnull (kasjmirull).Bygningstrekk og størrelse kan ogsåvariere mye. Den norske mjølkegeita eren typisk mjølkerase og har derfor litekjøttfylde. En gjennomsnittlig mjølke-geit veier rundt 50 kg og en bukk ca.70 kg. Geitene produserer årlig igjennomsnitt ca. 600 liter mjølk.

GeitostGeitmjølka er litt tynnere enn kumjølkog sauemjølk og den er helt hvit fordidet ikke er gult fargestoff i fløten.Mjølka fra norsk mjølkegeit benytteshovedsakelig i produksjonen av

brunost. Det produseres også hvitegeitoster, som blant annet NorskChevre fra Haukelid, Balsfjordostenog Snøfrisk.

AvlsarbeidDet er viktig at mjølka fra norskmjølkegeit har en god og egnetkvalitet for osteproduksjon. I avls-arbeidet er det generelle målet åutvikle ei geit som produserer mjølkmed god og særegen geitsmak ogsom kan utnytte de naturgitteressursene best mulig. Det prosent-vise innholdet av tørrstoff harsammenheng med mjølkekvaliteten.I geitavlen har det derfor i nyere tidvært fokusert mer på å øke tørr-stoffinnholdet i mjølka enn å økeavdråtten per geit.

ANIMALIA: SAUEKONTROLLENGode resultater bygger på god oversikt!

Tlf: 22 09 24 40 [email protected]

www.animalia.no

Sauekontrollen gir deg den kunnskapen du trenger om:

slaktekvalitettilvekstproduksjonsresultaterbeitebrukhelsestatus

Dette gjør at du kan planlegge for bedre resultater. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy.

•••••



Tabell 1: Salget av væresæd i 2006

Fersksæd Frossensæd Totalt

Stasjon Pakker Doser Doser/ Dunker Doser Doser/ Doserpakke dunk

Blindheim 370 2.661 7,2 2.661 (9%)

Særheim 526 2.192 4,2 2.585 4.777 (16%)

Staur 620 4.091 6,6 18.472 22.563 (75%)

Sum 1.516 8.944 5,9 538 21.057 39,1 30.001 (100%)

Store endringer og spennendeutfordringer har preget 2006. Vihar startet med eierinseminasjonpå geit, og vi har etablert semin-stasjon for bukker på Hede-marken. Staur har blitt bygd omslik at vi kan fryse og lagresæden på samme sted som forværene. På Særheim har vistartet med frossensædproduk-sjon. Særheim og Blindheim harstartet samdrift om værene.

Semin på geitProduksjonenProduksjonen av bukkesæd kom i gangved den nye seminstasjonen påHjermstad 15. august. Til sammen ble34 bukker satt inn til semin. 9 bukkerfra prosjektet «Friskere geiter», samt 9elitebukker og 16 prøvebukker fra detordinære ringsystemet. Fram til 10.oktober ble det totalt produsert ca.5.800 doser. Av de produserte doseneble 1.800 sendt ut etter bestilling og700 doser ble brukt i seminforsøk.

Da fjorårets produksjon ikke vildekke behovet for lagersæd til denkommende sesongen, startet en ny øktmed uttak og produksjon av bukkesædnå i januar. Utfordringen blir å få tattut sæd fra de unge bukkene som ikkefungerte særlig bra i fjor.

Seminresultater vedeierinseminasjonFra og med 2006 ble det også satset forfullt på eierinseminering på geit etterat Mattilsynet ga tillatelse til dette. Med102 nye eierinseminører, sammen medde som var utdannet tidligere i for-bindelse med seminforsøkene, blir detspennende å se hvilke resultater vioppnår i år med semin på geit. Papir-rapportene er historie og all inn-rapportering skjer gjennom Geite-kontrollen.

Semin på sauSeminkurs Med de 85 nye eierinseminører somble utdannet i 2006, har vi nå totalt2.035 eierinseminører på sau her ilandet.

SeminaksjonerFjøsmøtene om semin var et populærttiltak i fjor høst. Dessverre førtemanglende tilgang på lokale foredrags-holdere til at dette ble et begrenset til-bud. Målet for 2007 er at alle som harønske om det får anledning til å deltapå en slik samling.

Websiden til NSG SeminDette året har vi virkelig fått bekreftetat hjemmesiden til NSG Semin er blittet flittig brukt verktøy. All aktuellinformasjon som gjelder semin-sesongen blir fortløpende formidletgjennom hjemmesiden. I semin-sesongen, da det skjer endringer fradag til dag, er kommunikasjongjennom Internett et veldig viktighjelpemiddel. Det er gledelig å merkeseg at sauenæringa raskt tilpasser segmoderne verktøy.

I år ble hele 71 % av bestillingene av

SeminNyttParkveien 71Postboks 2323 Solli0201 OsloTelefon: 23 08 47 75Mob.: 481 00 424Telefax: 22 43 16 60E-post: [email protected]

fra NSG Semin AS

Figur 1: Salg av væresæd i perioden 2001-2006


Adr. Jongsåsen, Kampebråten 10Boks 157, 1300 Sandvika - Tlf. 67 54 87 02 - Fax 67 54 09 20

E-post: [email protected] · www.roarpels.no

Etablert 1946

GÅRDBRUKERE og JEGERE!KLIPP UT! KLIPP UT!

Mottar ALLE sorter skinn til beredningog garving.

Alle sauog lammeskinn leveres vaskbare.Innlevering alle dager, også lørdag og søndag.

Roar Pelsindustri

frossensæd og 58 % av bestillingene avfersksæd gjort via Internett. Alle sombestilte via Internett fikk rabatt fordidet er rasjonelt for oss å få bestillingenpå den måten. Dette sparte saue-holderne for 91.800 kr i ekspedisjons-gebyr.

Sædsalget 2006Etterspørselen etter sæd er fremdelessynkende, men i 2006 ser vi enbetydelig utflatning i forhold tiltilbakegangen de foregående årene.Totalt ble det solgt 1.539 færre doser i2006 enn i 2005.

Salget av frossensæd økte med 1.357

doser fra 2005 til 2006, mens fersksæd-salget ble redusert med 2.896 doser.Dette skyldes i hovedsak at det også blesatt i gang produksjon av frossensædpå Særheim.

Salget fordelte seg med 70 %frossensæd og 30 % fersksæd.

Innrapportering avseminresultaterAll innrapportering av seminresultaterskal fra i år av foregå gjennom saue-kontrollen og elektronisk gjennom

hjemmesiden til NSG Semin. Vioppfordrer alle til å innrapportereomløpsresultater. Minner om at det erfull anledning til å innrapportere forflere brukere. De som evt. ikke hartilgang på Internett kan da få andre tilå registrere for seg.

I år er det ekstra viktig å kartleggeresultater fra utførte inseminasjonermed frossensæd da det ble innført nystråtype og vi ønsker å se resultatet avdette.

Ewa [email protected]


I Sau og Geit nr. 1 og 6 i 2006 er detinformert om den nye jurvurderingensom er vedtatt i Avlsrådet for geit.Jurvurderingen gjelder fra sesongen2007. Dette har hatt konsekvenser forGeitkontrollen. I samarbeid med NorskSau og Geit har TINE Rådgivingarbeidet med de nødvendige endring-ene som må til for å tilpasse nyjurvurdering. Det vil si at det er gjortendringer i bl.a. registrerings-programmet og utskrifter/noterings-materiell i Geitkontrollen.

Den vesentlige forskjellen pårapportering av jurvurdering tilGeitkontrollen er at det nå skalrapporteres 3 koder (eksteriør, lekkasjeog utmelkingshastighet), mot tidligere

1 kode. De gamle jurvurderingene iGeitkontrollen kan derfor ikke lengerbrukes ved indeksberegning ogavkomsgransking i framtiden. Derforer det avgjørende for indeks-beregningene og avkomsgransk-ingene at alle mjølkegeiter vurderes på nytt denne sesongen. Neste sesonger minstekravet som før, at alle 1.og 2. gangskjeere vurderes. Somtidligere er det medlemmene selv som skal gjennomføre jurvurde-ringen.

I forbindelse med tilpasning av nyjurvurdering på Periodeutskrift, har vifått med en rekke andre endringer påutskriften som en tilleggsgevinst. Deviktigste endringene utover jurvurde-

ring er frie fettsyrer for enkeltgeiter, ogat Periodeutskrift vil komme med enside med Buskapsopplysninger i tilleggtil enkeltgeitopplysningene.

Når dette leses har alle medlemmer iGeitkontrollen fått tilsendt informa-sjonsskriv, noteringsskjema forjurvurdering og heftet «JurvurderingGeit-Veileder og instruks»(http://www.nsg.no/index.cfm?id=115765) fra TINE Rådgiving. Er det behovfor opplæring utover informasjonensom er sendt ut, så ta kontakt med dinrådgiver i TINE.

Vibeke Vonheim, TINE Rå[email protected]

Vi i TINE

Ny jurvurdering

FATLANDGJESTAL ULL ASP.B. 90, HUSØY, 4299 AVALDSNES

Fatland Gjestal Ull, Karmøy Tlf 52 84 30 15Fatland Gjestal Ull, Jæren Tlf 51 66 93 93Fatland Gjestal Ull, Lofoten Tlf 76 08 00 72

Siste rest av høstulla er i ferd med å bli ferdig klasset, ogdet betyr at alle som har levert ull til oss i løpet av høstenog vinteren nå har fått oppgjør. Det har vært mye ull pålager i desember og aktiviteten på våre ullstasjoner harvært svært høy. Det er fortsatt stor aktivitet på vårestasjoner i Rogaland, og spesielt på Sør-Jæren, der viallerede har begynt å få inn store mengder med helårsull.Det er alltid et godt tegn at det er mye å gjøre, og startenpå det nye året, 2007, har vært meget bra.

Vi hadde i 2006 en økning i salget av ull til norskefabrikanter, der spesielt Gjestal Spinneri var en stor aktør.I en tid der prisene på ull på verdensbasis har værtsynkende, er det positivt at enkelte ullvarefabrikker fortsattvelger å bruke norsk ull i mange av sine produkter. Det vilvære en fordel for både produsent og forbruker at vi klarerå ta hånd om en slik ressurs som ulla er, og ikke minst deegenskapene ulla besitter. Den norske ulla har en lang oggod tradisjon, og det er viktig at en i både avlsarbeid og

innenfor saueholdet generelt, jobber med å ta vare på den norske ullkvaliteten.

Etter at vi i løpet av det siste året og halvannet har fått enny ullstandard, der kravene til enerkvalitet har blitt streng-ere, er det ekstra viktig at en bryr seg om ullkvaliteten. Idisse tider der økonomien står i høysetet og marginene inorsk landbrukl blir mindre og mindre, er det veldig viktig åfå til en optimal kombinasjon av god ullvalitet og god kjøtt-fylde for at en skal kunne få mest mulig penger tilbake.

Husk at god ullkvalitet og god ullbehandling kan utgjøreopptil 25 % av inntektene i saueholdet.

Har du spørsmål om ull, levering, priser eller andre ting, ta kontakt med en våre ullstasjoner.

Fatland Gjestal Ull betaler godt for ulla,og vi tar i mot ull frå heile landet !

Positiv start på det nye året!


Spinnekurs, hele landet Ring 35 01 22 64 for avtale.

Gardsbruk til leigeVeldrive sauebruk i Sogn ogFjordane til leige grunna utalands-opphald. 130 v.f.s., øko.urter og littslaktegris. Ledig frå hausten2007 / vinteren 2008.Tlf.: 57 73 11 40

STREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisert

Beste kvalitet, til beste priser!

4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 - Fax. 51 48 77 94

Platetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cm

Vi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)

Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)

Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)

Fokus på framtidas geiteholdBeiarn Gjestegård, 8110 Moldjord, 12. og 13. mars

Tema for møtet:• Smak av kje• Fôring og grovfôrkvalitet• Liggehyller til geit og korn til krossing v/ Knut Åland• Økonomi i økologisk geitehold sammenlignet med konvensjonelt geitehold v/ Marta Ebbesvik• Lover og forskrifter som berører økologisk landbruk v/ Debioinspektør Espen Seierstad• Kort ystekurs – ferskost og yoghurt av geitemelk v/ Knut Åland• Kort matkurs – bruk av kje-/ geitekjøtt v/ mesterkokk Siv Hilde Lillehaug

Prosjektets mesterkokk byr på utsøkt middag av kje.

Geitekveld med smak av kjeSkånevik Fjordhotell, 5593 Skånevik, 28. mars kl 19.00 – 22.30

Tema for møtet:• Smak av kje• Liggehylle til geit• Fôring, grovfôrkvalitet og kross• Presentasjon av Geit i Vekst v/ Ola Søgnesand• Drivkraft for å finne framtidsretta løysingar• Økonomi i økologisk geitehald samanlikna med konvensjonelt geitehald v/ Marta Ebbesvik

Det vil bli smaksprøvar av forskjellig kje/geiteprodukt

Geita i fokus for framtidaBjørkheim Kro og Motell, 5652 Årland, 29. mars kl 11.00 – 15.30

Tema for møtet:• Smak av kje• Liggehylle til geit• Fôring, grovfôrkvalitet og kross• Presentasjon av Geit i Vekst v/ Ola Søgnesand• Drivkraft for å finne framtidsretta løysingar• Økonomi i økologisk geitehald samanlikna med konvensjonelt geitehald, v/ Marta Ebbesvik• TINE Effektivitetsanalyse med presentasjon av ØRT v/ TINE

Det vil bli servert middag med produkt av kje i etterkant av møtet.

Økoringen Nordre Nordland harpå oppdrag fra Fylkesmannen iNordland vært prosjektleder fordet nasjonale pilotprosjekt«Utvikling av økologisk geite-hold». Resultatene fra prosjektetvil bli presentert av ØkoringenNordre Nordland i tre møter.Møtene arrangeres i samarbeidmed Bioforsk Økologisk ogProsjektet «Geit i vekst».

Felles for alle tre møtene:Det er ingen deltakeravgift.

Nærmere opplysninger og bindendepåmeling innen 26. februar for møteti Beiarn og innen 9. mars for møtenei Skånevik og Årland.

Påmelding for alle møtene sendesØkoringen Nordre Nordland, tlf 75 65 57 75 eller 90 69 16 13, ellere-post [email protected]

Alle velkommen


I sesongen 2006 har vi slakta vel680.000 lam i Nortura. Dette erein nedgang på 3,5 % i høve tilfjoråret. Nedgangen er størst iRegion Øst og Region Vest. Nokoav årsaka kan skuldast utsettslakting, men nedgangen isauetalet er nok den størsteforklaringa.

Kvalitetsutviklinga har vore god. 46,1% av lamma var Stjernelam, og dette erein auke på 2,9 %-poeng i høve tilsesongen 2005. Den fine kvalitets-utviklinga er utan tvil ein av årsakenetil den gode etterspørselen vi oppleverpå produkt laga av lam.

Stor interesse for juleproduktaav lamNår dette blir skrive, er vi i starten avjanuar og vi kan oppsummere jule-sesongen. Gilde rapporterer om godtsug i marknaden etter årets pinnekjøtt.Vi hadde same utfordringane som iden ordinære lammesesongen, dvs. atmindre og seinare tilførsler skaptestore utfordringar med å dekke etter-spørselen. Salgsindeksen for pinnekjøttligg på 90 %, og råstofftilgangen erårsaka til at vi ikkje er på høgde med2005. Lammerull er også eit stort jule-

produkt. Salgsindeksen her er også iunderkant av fjoråret pga. knappråstofftilgang. Slik marknaden er nå,er det difor utan tvil plass for meirlammekjøtt i Noreg.

Lite lager av lam

Tabell 2. Reguleringslager av sau/lam itonn i veke 1 2007.

2006 2005 Differanse

Sau 371 47 325

Lam 152 1.529 -1.377

I alt 523 1.576 1.052

Ved utgangen av 2006 er det svært litelam på lager. Slaktinga utover etter-julsvinteren vil bestemme om det blir nødvendig å sette ned tollsatsaneog importere, for å dekke etter-spørselen.

Tiltak for å auke tilførsleneFor Nortura er det viktig å arbeide formarknadsbalanse både i underskots-og overskotssituasjonar. Team sau hardifor ekstra fokus i årets handlingsplanpå å snu trenden med stadig mindretilførslar av lam. Vi arbeider med ålage gode rådgjevingsopplegg for deisom ynskjer å satse og utvide med sau.I kvar region skal det vera minst éinrådgjevar som skal spesialisere seg på

rådgjeving på rasjonelle driftsoppleggog husløysningar. Dette skal kombine-rast med god økonomisk rådgjeving,slik at investeringar skjer på tryggøkonomisk grunn. Vi vil også ha fokuspå rådgjeving for å redusere lamme-tapet. Alt for mange lam går tapt bådeinne og ute på beite. Desse lammaburde heller forsynt marknaden medprima lammekjøtt. Vi har laga ei nybrosjyre som syner rådgjevingstilbodetvårt. Denne kan du få ved å ta kontaktmed ein av rådgjevarane, område-sjefane eller medlemssenteret.

Nye leveringsvilkår med aukapuljetillegg og skyvetilleggDet er laga nye leveringsvilkår for2007. Ei viktig endring er at pulje-tillegga er auka vesentleg.

Tabell 3. Puljetillegg i 2007 saman-likna med 2006 (stykksats):

Sats 2006 Sats 2007

Puljetillegg, 15-29 stk. 6,- 10,-

Puljetillegg, 30-49 stk. 12,- 20,-

Puljetillegg, 50-79 stk. 15,-


Puljetillegg, over 80 stk. 17,-


Puljetillegg, over 100 stk. 30,-

Sesongen 2006:

Nedgang i tilførslane, betra kvalitet

Tabell 1: Slakting og kvalitet av lam i Nortura veke 27-52 (3. juli-27. desember) 2006 samanlikna med 2005.% fett-

trekk (FettRegion Tal lam Endring Klasse Endring Vekt, kg Endring, gruppe Endring % *lam

kg 3 og meir

Trøndelag/Møre 109.138 -2.111 6,6 (O+/R-) 0,4 18,3 0,1 13,6 0,5 39,9

Region Vest 250.476 -12.346 7,2 (R-) 0,3 18,3 -0,4 12,6 -1,3 49,9

Nord-Norge 121.818 466 7 (R-) 0,2 18,7 0,4 11 0,6 47,8

Region Øst 198.966 -10.920 6,8 (R-) 0,2 18,2 -0,5 13,5 -1,2 43,4

Nortura 680.398 -24.911 7(R-) 0,3 18,4 -0,1 12,7 -0,7 46,1

Endring = endring i høve til same periode i 2005


Ei anna viktig endring er at avtale-ordninga er avvikla og erstatta med eitskyvetillegg på kr 0,50 pr. kg pr. vekelamma blir skyve i sesong (veke 27-47).Utanom sesong får alle innmeldtesau/lam eit innmeldingstillegg på 1krone. Lamma kan da bli disponert avslakteriet i fem veker pga. at det ikkjeer slakting kvar veke. Dersom det eraktuelt å skyve slaktinga meir enndette, blir det betalt eit skyvetillegg påkr 0,50 pr. kg pr. veke. Kompletteleveringsvilkår ligg på:http://medlem.gilde.no

Samarbeid i lammeringar - meirlønsamtAuka puljetillegg gjer det enda meirlønsamt å samarbeide om levering avdyr gjennom ein lammering. Vi harlaga retningslinjer for etablering ogdrift av lammeringar. Her står det atein lammering må ha minimum sjumedlemmer og levere minimum 500sau-/lammeslakt i året. Lammeringenskal velje ein leiar som koordinererinnmelding og levering av dyr fråringen. Dette arbeidet vil bli godtgjortmed kr 3,90 pr. dyr. Opplegget blir

mest effektivt dersom alle i ei grendblir einige om å samarbeide i einlammering.

Synes du dette høyrest interessantut? Dersom svaret er ja, ta kontakt medområdesjefen der du bur. Han har meir

detaljar om etablering og drift avlammeringar. Vi har også meir info omlammeringar på: http://medlem.gilde.no

Finn [email protected]

Et år er omme, og vi er alleredegodt i gang med et nytt. Menhvordan var året som gikkegentlig? I disse dager sendes detut fire sentrale lister: Årsutskrift,Helseutskrift og Nøkkeltal-analyse slakt for 2006, samtSøyeliste for 2007.

Årsutskriften har fått et nytt utseendesom vi håper vil gjøre den mer leselig,samt at det er gjort noen forbedringerpå innholdet. Lurer du på hvordan duskal tolke utskriften? Her kan du finnesvaret.

DyretalDenne boksen viser hvor mange dyrdu hadde i fjøset i 2006, og hvormange av dem som hadde lam. Tallsøyer pr. 1. januar blir brukt som

utgangspunkt for beregninger i andredeler av utskriften hvor du har verdioppgitt som Pr. para søye. Tal ikkjepara gimrer er lam født i 2005 som erregistrert med kode «ikkje para» i2006. Tal overfôringslam er dyr født i2005, slaktet i 2006 og som ikke harlammingskode. Tal overfôringssøyer ersøyer født i 2004 eller før, og slaktet i2006. Søyene har enten lammingskode«ikkje para» eller ingen lammingskode,og de skal være slakta før 1. mai.

Lamming og lammetapHer ser du hvor mange lam du har fåtti gjennomsnitt pr. voksen søye, pr.gimmer, pr. para søye og i alt. Dufinner også andel levende fødte lam ogmiddels lammedato. I denne delen erkopplam inkludert, og du kansammenlikne egne resultater medmiddelverdier for hele Sauekontrollen.

Har du hatt stort lammetap i 2006?

Under Lammetap kan du sammenlignedeg med landsgjennomsnittet, og allelam med registrert statuskode er med. Itillegg kommer alle lam som manglerbåde høstvekt, slaktevekt og statuskodeved årsslutt med i kolonnen Tapt påsommerbeite. Tal tapt i alt er summenav alle tapte lam i kontrollåret.Prosentberegningen er ut fra risikopo-pulasjonen i besetningen. Det vil si atdødfødte er i prosent av alle fødte lam,død inne er i prosent av levendefødtelam, død på sommerbeite er i prosentav de som levde ved utslipp på som-merbeite, og totalt tap er i prosent avalle fødde lam. Dette er en ny bereg-ningsmåte fra 2006, og tallene kan der-for ikke direkte sammenlignes medtidligere år.

SlaktekvalitetHer er alle søyer og lam som er slakteti 2006. Synes du tallet lam er for høyt?

Nytt fra Sauekontrollen



Hva skjer:

• Årsutskrift, helseutskrift,nøkkeltallanalyse slakt ogsøyeliste: uke 5-6

• Vårliste: uke 13

Ønsker du å bli medlem avsauekontrollen?

Ta kontakt med ditt lokale slakteri.For mer informasjon, se:www.animalia.no/sauekontrollen

Har du husket å telle med overfôrings-dyra? Mangler du slakt? Det kan væredyr som er registrert med feil øre-nummer på slakteriet, slik at de bliravvist hos oss. Mangler du alle slakte-opplysningene bør du sjekke produ-sentnummeret ditt. Stemmer produ-sentnummer på avregningene med detsom står på årsutskriften?

Nytt av året er at kopplam kommerut i egen linje.

Resultat lam om haustenVi har slått sammen boksene «lam omhausten», «avdrått» og «korrigertavdrått» til en boks. Denne boksenkaller vi nå «Resultat lam om hausten».

Her har vi med lam som har høst-vekt, eller som har registrert slakteopp-lysninger. Lam som ikke har høstvektanses som tapt inntil høstvekt ellerslakteopplysninger er registrert.Kopplam er ikke med i disse bereg-ningene, men kommer i egen boks.Alder på lamma i dager er gjennom-snittsalderen ved høstveiing. For åkunne sammenligne besetningene måman korrigere for alder. ISauekontrollen brukes 145 dager.

Avdrått betyr det søya har produsert ikg høstvekt.

Økonomi I økonomidelen finner du de størsteendringene i årsutskriften. Vi har blantannet summert tillegg og trekk, og vihar tatt med grunntilskudd og dis-triktstilskudd i egne rader for å skapeet mer korrekt bilde. Kopplam er ikketatt med i denne delen av rapporten.Lam, kr pr. kg kjøtt er middel slakte-verdi lam delt på middel slaktevektlam. Tillegg/trekk pr. kg kjøtt er sum avalle tillegg og trekk (unntatt grunn-tilskudd og distriktstilskudd), delt påsummen av alle slaktevekter av lam.Lam, kr pr. søye er sum av Lam, kr pr.kg kjøtt og Tillegg/trekk pr. kg kjøttmultiplisert med middel slaktevekt ogmultiplisert med tal lam om hausten pr.para søye. Medel i kontrollen girtilsvarende tall som i buskapen, men ermiddeltall for alle medlemmene iSauekontrollen. Avvik viser forskjellenmellom egen buskap og middeltalletfor Sauekontrollen.

Vi har i et tidligere nummer av Sauog Geit (5/2006) gitt en forklaring til

den nye rapporten Nøkkeltallanalyseslakt. Alle de sentrale rapportene finnerdu også som Internettrapporter.Dersom du skulle finne feil eller mang-ler på noen av de tilsendte listene, kandu få hjelp av rådgiver til å rette oppdette. Etter oppretting kan du ta utnye, korrekte rapporter via Internett-rapportene. For mer informasjon ogforklaring til årsutskriften, se www.animalia.no/sauekontrollen

Trine Trongmo Opseth og Stine Løvik


LLeesseerriinnnnlleegggg

Sender bilde av spælsauene mine somgår på fjellbeite i Håraliosdalen på Vossom sommaren. Det er mange somsluttar med sauer på Voss no om dagen.Det er trist, både for folk og fe. Metreng kvar ein sau og kvar ei kyr i beitavåre. På Håraliosdalen er me ikkjespesielt plaga av rovdyr heller. Ein streif-bjørn i blant har me hatt. Ørn, jerv oggaupe er sett i beite, men me harheldigvis hatt lite tap til rovdyr. Eg harkun to sauer og to lam i vinter, men vilnok auka på seinare.

Det seies at sauer har sjel. Det veiteg sikkert at mine sauer har. Deneldste, som er 4 1/2 år, er dyktig til åskjøna det eg seier til ho. Ho hjelpermeg opp når eg treng noko å haldameg i pga. leddgikta mi. Ho og deiandre kan gi «labb» (klauv). Og så nåreg seier «eple» eller «sukker», som

Spælsauene mine

betyr kraftfôr, så spring dei i full fartmot maten. Eg brukar fløytesignal for åkalle på sauene i fjellet. Då er dei sikrepå at det er meg.

Sauene mine heiter ; Perle, Nilita,Molly og Dolly.

Helsing frå Frida Meyer,Kløve, 5700 Voss · Tlf.: 56 51 22 44

i AGROgruppen

Sau på dataLed-Sau, dataprogram for saueholdere

Nye Led-SauEnda enklere å bruke.

Komplett kr 1.200,- + mvaVedlikehold kr 400,- + mva

* De fleste velger Led-Sau som sittstyringsverktøy

* Over 2000 solgte program* Helse - Fóring - KSL* Sending til/fra Sauekontrollen* Slaktedata hentes direkte inn fra

slakteweb* Henter værindekser direkte inn i

programmet fra internett* Leser fra automatvekt med og

uten el. øremerker (RFID)* Registrering og oppslag

på PDA (mini Led-Sau)* Finn sau med radiobjelle

rett fra programmet* Vi hjelper deg i gang

www.lindholtdata.noeller 62 34 50 05


Det var en gang ei budeie sombodde for seg sjøl i ei mørkmaltlita tømmerstue. Ja, helt til dettok til å komme friere til gards!

Bjørg var ei ung og sprek dame somnettopp hadde tatt over fjellgarden iAlvdal. Som gardbrukere flest haddeBjørg mer enn nok å fordrive tida med.Hun hadde sauer som skulle gjetes, ensetervoll som skulle pleies og kyr somskulle stelles. Hver eneste dag åretrundt viet Bjørg flere timer i fjøset ogute på garden. Alltid var det et ellerannet som skulle gjøres. Og var detikke gardsarbeid hun drev på med, ja,så satt Bjørg på fødestua på Tynset ogventet på at jevnaldrende damer skulleføde sine små.

Ikke så vel hellerBjørg gjorde alt for seg sjøl, og var vanttil at hun kun hadde seg sjøl å tenke på.Ja, rent bortsett fra dyra på garden, da.

En dag satte hun seg ned og tok til å tenke på karer.

- Åh, det var ikke så vel heller,sukket Bjørg over den ensommetilværelsen. Riktignok klarte hun segbra, men Bjørg var 36 år og mente detvar på tide å finne en make som kunnehjelpe til med sauedrifta på garden. Enkar hun kunne se dypt inn i øynene,smile varsomt til og deretter løpebarbeint sammen med på setra iLomsjødalen…

Rett som det var spant det da friereinnom garden. Likevel var det ingen avde som klarte å kapre bondejentashjerte.

Kjærlighet til dyraEtter flere søvnløse netter bestemteBjørg seg for å være med i programmet«Jakten på kjærligheten» i TV2. Detmåtte da finnes noen der ute somkunne tenke seg å dele livet medhenne.

Det var ingen enkel avgjørelse for

sauebonden. Venner og familie støttethenne i valget, og med ett ble hun etkjent fjes i landets mediebilde.

Det led mot vår, og plutselig troppetTV2 opp på gardstunet med kamera-menn, lydkvinner, ledninger ogprogramleder Katrine Moholt. Katrinefikk Bjørg til å fortelle hva hun var påjakt etter foran nærmere én millionTV-seere. Hun fikk samtlige sauebønderi landet til å sitte klistret inntil fjern-synsskjermen en sen tirsdag kveld i mai.Alle ville høre hva Bjørg hadde forplaner! TV-seerne fikk se Bjørgs enor-me kjærlighet til sine ulldotter i fjøset.De fikk også se hvordan hun koste segpå setra, og hvordan hun med stjerner iøynene satt ved peisen hjemme i stuaog lengtet etter en leken og sjarmerendemann hun kunne dele hverdagen itømmerstua med.

Bankende hjerterHjertet banket ekstra hardt hos 24 avTV-seerne da de så Bjørg på TV. Og da

Jakten på kjærlighetenEventyret om sauebøndene Bjørg og Lars Terje

Så til slutt fikk reveenka sin etterlengtede askeladd. (Foto: Marianne Østby)


vår ble til høst, kom Katrine tilbake tilBjørg med en bunke tårevåte brev. Allehadde ens ærend; å vekke interesse hosden livsglade jenta fra Alvdal. Bjørgkunne nesten skimte svetteperlene somhadde piplet ned fra hendene på desom hadde skrevet velvalgte ord tiljenta de drømte om…

Bjørg fikk en romslig time til å leseigjennom brevene før hun måtte ringetil den første og beste i bunken. Slikvar reglene, konstaterte Katrine,programlederen i TV2.

Overraskelsen var stor blant delokale TV-titterne da det viste seg atBjørg slo på tråden til frieren sombodde aller nærmest.

Telefonen ble redningenLars Terje, en vaskeekte sauebonde fraAlvdal - opprinnelig fra Oppdal, nøltetil den siste time med å sende frier-brevet til TV2. Han hadde lenge hatt etgodt øye til budeia på østsida, men like-vel aldri funnet de riktige fora å møteden mørkhåra jenta i. Bonden i Alvdalble dermed temmelig paff da telefonenringte rett før midnatt en kveld iaugust, med Bjørg i den andre enden.

- Så fint et brev du har skrevet tilmeg, smilte Bjørg.

- Jo, takk for det, svarte Lars Terje,med skjelven stemme tilbake.- Vi får snakkes siden, fortsatte Bjørg,mens hele landet fulgte med på bonde-romantikken i fjernsynsskjermen.

Og som sagt så gjort. Da landetsTV-seere hadde trukket nattlua godtnedover ørene, grep Bjørg telefonenfatt og ringte sporenstreks til LarsTerje. Her var det bare å kaste segrundt og finne ut mer om deninteressante frieren.

Den store kjærlighetenDet var noe magisk med brevet fra dengodslige trønderen som hadde forvilletseg til Alvdal. Bjørg ble betatt av hverteneste ord. Hun visste godt hvem hanvar fra før av, men hadde aldri snakketordentlig med ham. Gleden var derforstor da de fort fant tonen. Telefon-samtalene utviklet seg til jevnligemøter. Etter hvert viste det seg at de tohadde flere verdier og tanker til felles.Ikke minst satte Bjørg stor pris på atLars Terje hadde et like lidenskapeligforhold til sauer som hun selv hadde.

Bjørg er glad i dyr og koser seg sammenmed sauene sine. (Foto: Marianne Østby)


- Dette måtte være den storekjærligheten, tenkte Bjørg.

Dugendes arbeidskarMed sensommeren fulgte flere turer til


EVENTYRLIG: Bjørg Randmæl kanendelig lene seg tilbake i gyngestolenhjemme i Alvdal. Nå har hun fått LarsTerje Nyhus til å bære ved og fyre påpeisen. – Vi er veldig forelska, sierturtelduene… (Foto: Marianne Østby)

setervangen i Lomsjødalen. Lars Terjebar ved og gjette sauer det han var karom. Bjørg var faktisk på jakt etter enarbeidskar full av tiltakslyst, og syntesat Lars Terjes framtreden var vel verdtå studere nærmere.

Dagene gikk, og ukene med.Kontakten ble tettere, og flørtende blikk-veksling ble dagligdags. Gardbrukerneholdt en lav profil i offentlighetens lys.De skulle holde sin kjærlighet hemmeligfor ikke å ødelegge spenningen somventet TV2s seere. Dog mest av alt villede lære hverandre å kjenne, helt ogholdent uten at verken TV-seere ellernaboer fikk med seg hva som skjedde.

TV-kyssetDet gikk mot mild desember og lunejuleforberedelser. Brått en kveld fikk debonderomantiske TV-seerne se den frafør av jordnære Bjørg kysse Lars Terjepå truten! Det viste seg at det nærmetseg kvelden da Bjørg omsider skulle fåfortelle for hele verden at hun varhodestups forelsket. Men før detbegynte de lokale bladfykerne å fatteinteresse for paret.

Slik gikk det til at den store horde

av avislesere fikk nyss om at, jo; Bjørghadde jaktet på kjærligheten, ogendelig funnet den. Og Lars Terjehadde tatt sjansen på å bli en av Bjørgsfriere, vel vitende om at det kom til åbli hard konkurranse om å vinneprinsessens hjerte.

Skjebnen ville det imidlertid anner-ledes. Selv om Lars Terjes kameraterbetraktet det første TV-kysset som etfroskekyss, var det nettopp det Bjørgville ha. Hun hadde endelig funnet sindrømmeprins, og prinsen haddefunnet skoen som passet prinsessen –midt i saueflokken.

Reveenka fikk askeladdenOg slik gikk det til at reveenka fikk sinetterlengtede askeladd. Korse hentetfram sokker og sko, mens lammingapågikk som verst og jerven beitetvillrein.

Seterjenta Bjørg Randmæl og gjeter-gutten Lars Terje Nyhus skulle bli etvakkert par, og de levde lykkelige i allesine dager, sammen med alle sauenesine i Alvdal…

Marianne Østby Arbeidets Rett

Saueinnredning med 2 typer bingefronter. Oppdelte og langsgående eteåpninger.Lammebingeskiller. Skillet er ferdig til bruk og monteres på sekunder.

Fleksible porter, gir enklere sortering.

STREKKMETALL løst eller på selvbærende rammer!Ny type, 3,5 mm platetykkelse.

NORSK KVALITET - ALLE STØRRELSER!

Varene leveres fraktfritt,hele landet

Ferdigbehandlede plater, for utsatte miljøer- En prisgunstig norsk tak ogveggplate til bruk i husdyrrom

NYHET!

Ring oss for nærmere info.

Gode løsninger og priser på saueinnredninger!

Veggplate i hel-støpt plast.

HvitGrønnTerracotta

Lamme-

bingeskillerNYHET!

Drikkeutstyr, dører,vinduer, ventilasjon

STEINAR SØRBØENLANDBRUKS-PRODUKTER3570 Ål i Hallingdal

Telefon: 32 08 55 14

Mob. 412 38 340

Fax: 32 08 30 03

Ammekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Medium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Høyt reinnett 160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Kvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.

Sauenett 90.6.15 Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kg

Mediumnett 90.6.15. Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kg

Utmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kg

Lavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kg

Viltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kg

GjerdemateriellPRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94 Mail: [email protected] · Hjemmeside: Fjermestad.no

ALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink = Lengst levetid

Trefil ARBED garantererkvaliteten!

Lamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kg

Sauenett 90.8.15 Tråder 3,00/2,00 100 m = 45.6 kg

Stort utvalg i galv tråd1,5—5,0 mm.Til binding og strekk

Kramper 20—70 mm. Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. Kramper m/mothake 4,0x40 eller 4,0x50. Leveres i 5 kg. Spann.

Har også stort utvalg i spiker.

Piggtråd 1,70 mm. Ruller à 250 m.

Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.

FK but ikken har a l t du t renger t i l l ammesesongen

Levende opptatt av det

GARD kjeledressGARD kjeledress i 65% polyester og35% bomull. Coating for lett vann-avvisende funksjon.

238,-238,-

Vernestøvel 222,-En PVC/Nitril vernestøvel for fjøsbruk. Str. 36-47.

Engangshanske i latex 44,-1 pk. à 100 stk. Str. S-XL.

Lammemor 95,-5 stk smokker m/ventil.

Glidemiddel 39,-Glidemiddel til lamming. 1 liter.

Flaske 31,-Flaske m/megetmyk smokk.

Smokk 26,-5 pk røde smokker.

Smokk 31,-Ekstra lang latex-smokk.

Lamme-uttrekker 36,-

Alle priser er eks mva. Forbehold om trykkfeil og at ikke alle FK butikker har hele varespekteret. Frakttillegg i enkelte distrikter.

RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 2323 Solli, 0201 Oslo

B-BLAD

Documents

Nr. 1/2007...I 2006 la mer enn 1.100 sauebruk (7%) ned driften. Tidligere år har gjerne de gjenværende brukene kompensert for volumnedgangen ved å øke besetnings-størrelsen. Og