1

Nr 1 Informasjonsblad for stiftelsen Hvaler juni 2010

Rapport fra dugnadsgjengen 2009 / 2010.

Kald vinter stoppet ikke ar-beidet med å klargjøre skutaAv Per-Arild AndersenAt dugnaden i vinter bar preg av at dettevar den ”kaldeste vinter i manns minne” ervel ikke helt riktig, da ”manns minne”, somkjent, er veldig individuelt og strekker segsom regel ikke så langt tilbake. Men at det

var den tredje kaldeste vinter på de siste100 år, er i hvert fall meteorologene enigeom. Nåja, ”Hvaler” har vært ute en vinter-dag i isvintere og kulde før og det skullebare mangle at vi som dugnadsgjeng ikkeskulle tåle litt kulde for å få ”Hvaler” pen.

Når jeg kikker i loggenvår, som ligger i bua,ser jeg at fra vi startetopp etter ferien i 2009og frem til nå står detstort sett: ”rengjøring /

pikking av rust –pikking av rust /rengjøring – fjerning avrester av sement” Dettegår igjen tirsdagskveldetter tirsdagskveld.

Bare avbrutt av trekvelder hvor selv vimåtte ta pause pga avkulda.Men selv med en kaldvinter og mange minus-

grader (også i skroget)er ”Hvaler” nå, så langtvi kan se, rengjort ogklar for priming ogmaling.

Styrhuset tar form Side 20

Ole Jelstad og Terje Haraldsen ser på ventilen til sjøkassa. (Foto: Thor Willy Eriksen)

Forts. side 10

www.dshvaler.no

2

På plassetter hvert

Det er morsomt å se – og ikke minst åkunne bidra aktivt til - at stadig flere ting

nå faller på plass i vårt restaureringsarbeide;et grundig rengjort skrogsom venter på deetterlengtede lag medpriming og skipsmaling,fullrenovert propell/aksling

og gearkasse , styrhus under fullføring,maskinroms- og andre arrangement i godprosess – det kribler og sitrer nok en del itålmodige ,men utålmodig forventningsfullesjeler i stiftelse og venneforening for tiden.

Som mange vil ha registrert , bl a gjennommedia, betydde årets tildelinger fra

Riksantikvaren til mange avfartøyvernmiljøene i Norge betydelig laveretilskudd for inneværende år. For vår del fårdet som konsekvens at vi bl a må skyve ut itid bygging av båtens salonger., noe vi haddeberegnet å kunne starte på allerede iinneværende år. Vi må leve med dette ogselvsagt ha tro på at det gis rom for dettearbeidet i 2011. Årets tilskudd til oss , kr 250000 , gir oss, sammen med egneoverføringer fra 2009 og tilskudd fravenneforeningen, rom for å fortsette åarbeide kontinuerlig også i 2010.

Som det også fremgår av egen artikkel idette nummeret, ønsker vi sterkt å få til

en ekstraordinær dugnadsinnsats på primingog maling av skroget. Med mange hender iarbeid – som det er god plass til – kan dettebli en både hyggelig og svært nyttigarbeidsøkt. Ikke minst vil bidra sterkt til åfremskynde en etterlenget sjøsetting. avskroget.

Sterk anmodning herfra om åmelde seg til aktiv tjeneste. Visørger for god opplæring, riktigverneutstyr og et hyggeligarbeidsmiljø.

God sommer

Fredriksstad Blad

3

Fra maskinavdelingen:

I løpet av det siste året er det mottatt en del tek-niske varer/tjenester. Blant annet har vi mottattlensepumpe/brannpumpe fra Delta Pumpefabrikki Haugesund som har gitt oss en god pris påvarene.Fra Leere’s motorverksted har vi kjøpt inn en 40fot’s container til en pris vi bare kan drømme om.Gearkassa har som kjent vært til overhaling hosNord West Diesel i Ålesund. Og Ole Jelstad harvært å overvåket prøvekjøringen av denne. NWDhar også sagt seg villig til å overhale/fornye delertil pådragsventilen til starteluftflaskene.Starteluftflaskene er for øvrig til kontroll hos AtlasCopco Norge. Her har vi også vært så heldige å blisponset med en ny starteluftkompressor.

I maskinrommet er det foretatt en del montering avfundamenter til elektrisk generator, oljefyrt kjeleog starteluftflasker. Likeledes har vi montert nyttsjøvannsinntak og foretatt forsterkning av maskin-casingen.Roret har vært på nye FmV til totaloverhaling. Ogdet arbeides nå for fullt med hylseskott tilhørendepropellerhylse.

Framdriftsplanen ut september sier nå følgende:

Vi vil montere lenseledninger, brannliner ogrøropplegg fra toaletter.Hylserøret vil bli rengjort innvendig og røroppleggfor smøring av hylsa vil bli montert.Nytt dekk, over ferskvannstankene, skal legges iforre salong. Det skal også monteres ferskvann-stank til byssa.

Det er mye jobb som skal gjøre på dugnad, men vihar et håp om at propellakselen vil være montert iløpet av september måned. Da kan også roretmonteres på plass.

Ballast:Med hensyn til ballast i båten, foregår det en delvurderinger om hva som er best. Skal det brukessement eller jern? Dette har vi p.t. ikke tatt denendelige avgjørelsen på.

VI SØKER EKSTRADUGNAD

Vinteren stoppet oss ikkeForts. frra side 1 ekstra dugnad så blir det ikke mange timene på

hver. Vi er ikke bundet opp bare til tirsdags-kvelder, men organiserer gjerne andre eller flere avukens kvelder. Og kan noen delta på dagtid, såskal vi få organisert det også.

Riktignok er ”Hvaler” nå rengjort, men det må endel sveisearbeider til før vi kan gå løs på skrogetmed maling. Denne ekstra dugnad vil derfor ikkebli aktuelt før etter ferien. Vi går allikevel så tidligut som vi nå gjør, i denne sommerutgaven avavisa, for at du som er vennen til ”Hvaler” kan gioss en tilbakemelding om du har en mulighet til ådelta på denne ekstra dugnaden. Send oss dine.mail adresse eller send en sms på telefonen til:

Per-Arild Andersen 90 824 583eller per-aria@online.noOttar Hval Blekken 90 647 004eller ottble@ostfoldfk.noKnut Alnæs 95 762 251eller knut.alnaes@dshvaler.no

Som nevnt på årsmøtet ønsker vi nå i en periode atflere av ”Hvaler’s venner er med på å gjøre skrogetvakkert, både innvendig og utvendig, til sjøsetting.Vi vil organisere dette på en slik måte at hvismange av ”Hvaler’s venner” melder seg til litt

Per Arild Andersen monterer lysventiler.

Øistein Orme sveiser fundamenter i maskinrommet.

4

Årsberetning 2009 D/SHvalers vennerStyret i D/S Hvalers venner har fra og med årsmøtet 25.03.2009 hatt følgende sammensetning:Leder: Per Arild AndersenNestleder: Eivind WiklundKasserer: David DavidsenSekretær: Knut S. AlnæsStyremedlem: Ole JelstadRepresentant for Stiftelsen D/S Hvaler har vært Ottar Hval Blekken.

Revisor har vært Øyvind Beck-Andersen

D/S Hvalers venner har i følge vedtektenes §1 følgende formål:Foreningens formål er å bistå Stiftelsen D/S Hvaler i dens arbeid med å restaurere og sikre fremtidigdrift av den gamle rutebåten D/S Hvaler.

Venneforeningen har arbeidet gjennom hele året 2009 med dette for øyet, og medlemmer som har deltatt idugnadsarbeidene har igjen hatt et aktivt år. Styret konstaterer at dugnadsgjengen på skrogarbeidene harvariert til dels betydelig i antall deltakere, mens dugnadsgjengen teknisk / maskin har hatt meget stabiltfremmøte gjennom året. Alle arbeidene som utføres er bekreftet å være av god kvalitet og i samsvar medriksantikvarens retningslinjer. Arbeidene registreres etter beste evne dag for dag i egen tids- og oppgave-logg som finnes i kontorbrakka. Miljøet ved gjennomføring av dugnadsarbeidene er godt, til tiderjanglete og stadig fullt av juging, - som tidligere. Det har ikke forekommet arbeidskader i løpet av drifts-året. Styret ser et klart behov for ytterligere deltakere i dugnadsarbeidene, og vurderer situasjonen somnoe vanskelig dersom det ikke blir en tilvekst her på kort sikt. Styret vil derfor igjen prioritere endasterkere å rekruttere dugnadsarbeidere.

Aktiviteten i venneforeningens styre har i 2009 vært noe høyere sammenliknet med foregående år. Det ergjennomført 6 styremøter. To av møtene har vært samarbeidsmøter med redaksjonsgruppa for Stiftelsensog venneforeningens informasjonsblad.

I 2009 ble det for første gang arrangert ”Åpen dag” på båten. Venneforeningens medlemmer, andelseiereog forretningsforbindelser ble invitert til Seut for å ta båten i nærmere øyesyn. Alle ble oppfordret til å tamed venner og kjente. Arrangementet gikk av stabelen 10.mai, og ble en stor suksess med rundt 200besøkende. Arrangementet fikk også oppmerksomhet i media både i forkant og etterpå. Det ble tegnetrundt 20 nye medlemmer i venneforeningen denne dagen.

Styret har ellers arbeidet med følgende saker:• Fremdriftsplaner for dugnadsarbeidet• Dokumentasjon av arbeidene på Seut ved bruk av foto og video• Rekruttering av deltakere til dugnadsarbeid• Vedlikehold og oppdatering av medlemsregister• Rekruttering av medlemmer til D/S Hvalers venner• Rekruttering av andelseiere og sponsorer• Innmelding for deltakelse i Grasrotandelen• Organisering og salg av våre effekter• Regnskapsrutiner for venneforeningen• Tema og stoff til informasjonsbladet• Utgivelse og utsending av sommer – og julenummer av informasjonsbladet• Stand på Trebåtfestivalen på Skjærhalden• Stand på åpningsdagen for Ytre Hvaler og Kosterhavets nasjonalpark 9.sept. 09• Gjennomføring av årsmøte 2008, og sommer- og juleavslutning for dugnadsarbeidet

Antall medlemmer oppført i DS Hvalers venneforenings register pr. 31.12.2009 var 497. Av disse hadde386 sendt inn sin medlemskontingent, mot 367 i 2008, 333 i 2007 og 332 i 2006.Vervearbeidet resulterte i 70 nye medlemmer i venneforeningen i 2009, som er den høyeste tilveksten påsvært lang tid. Styret anser det for et godt resultat, men ser det som viktig at vi klarer å videreføre dennetrenden.

5

Registeret over andelseiere viser 153 innbetalte andeler, som er en beskjeden tilvekst på 4 andeler i 2009.

Fredrikstad 20.03.2010

Per Arild Andersen Knut S. Alnæs Eivind WiklundLeder Sekretær Nestledersign. sign. sign.

David Davidsen Ole Jelstad Ottar Hval BlekkenKasserer Styremedlem Stiftelsens representant til styretsign. sign. sign.

01.01.2009 31.12.2009 EndringAlle registrerte 457 532 +75Avsluttet i alt 30 35 + 5Betalende 367 386 +19

Årsmøteprotokoll 2009 D/S Hvalers venner1. Åpning av årsmøtetFormann i D/S Hvalers venner Per-Arild Andersen ønsket 35 fremmøtte velkommen og åpnet årsmøtet.2. Valg av dirigent, referent og to til å underskrive protokollenSom årsmøtets dirigent ble valgt Per Arild Andersen, referent: Knut Alnæs. Til å skrive under protokollenble valgt Terje Haraldsen og Jan Arntzen.3. Godkjenning av innkallingInnkalling til årsmøtet ble godkjent uten merknader.4. ÅrsberetningÅrsberetningen ble lest opp og godkjent uten merknader.5. Regnskap og revisjonsberetning 2009Godkjent med følgende merknad: Datering av saldo på fondskonto rettes til 31.12.2009.6. Innkomne forslagDet var ingen innkomne forslag til behandling7. Fastsettelse av kontingentKontingent for medlemskap i 2011 er kr. 200.-8. Valgkomiteens innstilling:Formann: Per-Arild AndersenKasserer: Gunnar DahlRevisor : Øyvind Beck AndersenØvrige styremedlemmer ikke på valg9. Valg av styrerepresentanter, revisor og valgkomitéValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg1) Årsmøtet vedtok at det skal være to revisorer. David Davidsen ble valgt som revisor.2) Valgkomiteen hadde frasagt seg gjenvalg. Terje Haraldsen og Jan Ivar Johannessen ble valgt.

Styrets sammensetning for 2010:Formann: Per-Arild Andersen

Nestformann: Eivind WiklundSekretær: Knut S. AlnæsKasserer: Gunnar DahlStyremedlem : Ole JelstadRepresentant for Stiftelsen D/S Hvaler: Ottar Hval Blekken

Avtroppende kasserer David R. Davidsen mottok takk for innsatsen av venneforeningens formann.

Isegran, 29.04.2010

Knut AlnæsReferent

| Jan Arntzen Terje Haraldsen

Sign. Sign.

6

Stinn brakke og stormende jubel på årsmøtetAv Knut AlnæsVel,- det er kanskjeå ta litt hardt i. Menlikevel: venne-foreningens års-møte ble et godtmøte for de 35deltakerne somhadde funnet veientil cafe’ Galeien pådet sagnomsusteIsegran ved Krå-kerøy, festnings-holmen som splitterGlomma i et vestreog østre løp forbiFredrikstad ogKråkerøy.Selve årsmøtet med detformelle programmetgikk radig unna. Somstyremedlem i venne-foreningen kan jeg røpeat dette var godtforberedt, dagsordenvar gjennomgått iforkant for at all infor-masjon skulle presente-res på en best muligmåte for deltakerne.Ettersom de forskjelligepostene ble gjennom-ført, forsamlingen gasitt bifall til så velårsberetning somregnskap, valgene blegjennomført i tur ogorden med akklama-sjon, ja så senketstyremedlemmeneskuldrene. For det erikke uviktig at det erfull tillit mellom med-lemmene og styret,også i vår heltdugnadsbaserte venne-forening. Årsmøtetvidnet om at det er slikhos oss! Men det skalsies, at vi får av og tilnoen innspill som giross anledning tilutvikling og forbedringav styrets arbeid. Ogdet kommer forhåpent-lig medlemmene tilgode og nytte. Ogeffekten blir kanskje etenda bedre arbeid for åsette ”Hvaler” i stand

så raskt som mulig. Ogslik skal det være:medlemmenes ideer,tanker og forslag eravgjørende for at viskal kunne bli endabedre og gjøre en bestmulig jobb med båten.Vi i styret var særligimponert over at vikunne registreremedlemmer som komens ærend tilreisendefra hovedstaden for ådelta i vårt årsmøte. Vivet at restaureringen av”Hvaler” betyr mye forsvært mange. Enkeltekommer til og med påbesøk på Seut nårdugnadsarbeidenepågår, noe vi setter storpris på. Vi har nå godtover 500 medlemmer iregisteret vårt. Vi harmedlemmer over helelandet, i Sverige,Tyskland og USA! Vivet at våre medlemmergleder seg til å se båtenpå vannet igjen. Og forat vi skal lykkes meddet så er venne-foreningens støtte sværtviktig.Etter at den formelledelen av årsmøtet vargjennomført, fikk vi enorientering om statusfra stiftelsens leder,Ottar Hval Blekken.Han konkluderte medat fremdriften i arbei-dene er svært god, ogstore endringer vil skje i2010 / 2011.

Stiftelsen har godøkonomi, ingen arbei-der stopper opp selvom bevilgningen fraRiksantikvaren varlavere enn forventet for2010

Tilskuddene fravenneforeningen blirstadig viktigere i trangeøkonomiske tider

Bidragene i 2009gjennom ”Grasrot-andelen” tilsvarer 32timers kontinuerliggange for båten.

Vi har mangegode leverandører somgir gode rabatter

”Styreorganet”,nemlig roret, er ferdigrestaurert og klart formontering

Gir(reverseringskasse) ogaksling for propell er iorden fra Liaaen iAalesund

Maskineriet erklart for installering,mye installasjonsarbeidferdig i maskinrom

Skroget er straksklart for priminginnvendig / utvendig.Jotun sponser allmaling.

Sveisefirma Jon-tor utfører alle sveise-arbeider og klargjørskrog før skipskontroll

Innrednings-arbeider salongerstarter i 2011

Samarbeid omlysventiler via medlem

i TysklandNytt styrhus

under bygging vedFredrikstad MaritimeCenter

Sjøsetting: Ikkeurealistisk i løpet av2010. Seut – området vilkanskje bli sanert forbygging av ny vei innmot Fredrikstad. Vi erlovet kaiplass på Seutfor å kunne videreførearbeidene der.

Sjøsetting vil blien stor milepæl og vilbli behørig markert.

Mange hadde gledetseg til å se det nyestyrhuset som er underarbeid ikke langt fracafe’ Galeien derårsmøtet ble holdt.Fredrikstad MaritimeCenter har kommetgodt i gang med dette,og tanken var å ta entur over til dereslokaler for å ta arbei-dene nærmere i øyesyn.Men det ble medplanene. En misforstå-else hadde ført til atlokalene var avlåst, ogingen tilstede for å viseoss det nye styrhuset. Istedet ble det grillmatog hygge ved bordene icafe’en . Det ble ogsåvist film fradugnadsarbeidene medbehørige kommentarer!Fra filmstjernene selv –dugnadsgjengen!

7

BRYGGENE PA HVALERAv Kjell BothneMange gamle bryg-ger ligger der somglemte kulturminnerfra svunne tider.Noen gedigne igranitt. Andre nes-ten borte på bølge-brytere av gamlenedriggedeseilskutevrak.Bryggene varhvalerfolks kontakt-punkt til verdenutenfor.

Herfra reiste førstereis-gutten. Herfra drofolket til byene i Hal-den, Strømstad ogFredrikstad. Hit komvarer og post. Bryggenevar stedets samlings-punkt. Hvem reiser idag? Hvem kommer idag? Treffested og

nyhetsutvekslingsstedsom postkontorene oglandhandleriene. Det erfå som kan tenke seghva brygga betød for etøyfolk.

Hvaler har hatt mangebrygger fra tidenesmorgen. De første varnok svært enkle. Resterfra tidlig middelalder,eller tidligere, kan seessom spor i terrenget, østfor Skjærhalden. Hervar det også båt-opptrekk som nå seessom parallelle sten-rekker. Like ovenfor eren hel landsby med"hvalertufter".

Stenkarsbrygger kan enennå se rester av rundtom i kommunen. En deler fortsatt i bruk. Deførste mer solidebrygger kom i middel-

alderen. Spesielt fraSkjærhalden kjenner vihistorien om at almuenmåtte vedlikeholdebryggen "for at prestensikkert kan stige av og ibåt når han kalles iforretninger." På sluttenav 1700-tallet varvedlikeholdet en storbyrde for almuen, soomnektet å betale. Endenpi sakes ble at de slappmed å betale for vedli-kehold på "kongeveien"i Fredrikstad. Det ernesten som å høre omvår tids bompenge-debatter.

Rutebåtene fra 1860-årene krevde mersolide brygger. Såmange som ca. 35brygger fikk rutebåt-anløp. Etter hvert bleflotte granittbryggerbygd. Rundt siste

verdenskrig ble blantannet granittbryggenepå Ed, Urdal og Botne-kilen anlagt av "Hvaler-selskapet". I mangehavner ble det bygdflotte moloanlegg, alle igranitt, som skjermetfor bryggeplassene. Deførste kom rundt 1900.Dog var de bygget avstaten for fiskeflåtenprimæert.

I den nye bygdebokafra Hvaler er det etfotografi fra Herføl. Detviser den lange tre-brygga. De måtte sålangt ut på grunn avlanggrunna for at dedyperestikkenderutebåtene kunne leggetil. Folk på Herføl ernok glad for at mudringfant sted og ny bryggeble bygget for et partiår siden.

«Hvaler» i Skjærhalden 1935

8

Venneforening stårbak M/B MørkfosAv Ole KristenHarborgI 73 år slepte M/BMørkfos tømmerover Øyeren ogforsynte tre-industrien i dennedre delen avGlomma med virke.Nå er den en vel-holdt museums-gjenstand som harvunnet Akershusfylkes kulturpris.Men båten haddeikke eksistert utenårelang innsats fraen dugnadsgjeng.

Mørkfos ble levert fraGlommen mekaniskeverksted i 1912. Senereer den blitt ombygdflere ganger. I 1953 bledampmaskinen byttetut med dieselmotor.Denne ble skiftet ut

med en nyere modell i1966 da båten også fikknytt styrehus.

Med sine 72 fot varMørkfos den største avslepebåtene ved Fet-sund Lenser og fikkdermed den tyngstejobben med å slepetømmeret hele Øyeren

på langs. Vanligvisbesto et slep av 100.000stokker, og turen tok etdøgn tur/retur Fet-sund.

Fløtingen i Glomma tokslutt i 1985, ogsorteringsanleggene ielva ble demontert.Noen forsto at et

betydelig kulturminnevar i ferd med å viskesut, og tok initiativet til åopprette lensemuseet.Men ingen tok vare påMørkfos. Den fikk liggeog forfalle inntil dethøsten 1994 ble danneten venneforening meddet formål å restaurerebåten. Siden har det

«Mørkfoss» tas opp på slippen

«Mørkfoss» var med sine 72 fot den største slepebåten ved Fetsund lenser.

9

vært dugnadsarbeidombord et par ganger iuka. Utgangspunktetfor jobben var forferde-lig. Båten var et vrakfylt av råte og rust. Idag står det igjen årestaurere to lugarer førbåten er i like godforfatning som da dengikk sin siste tur medtømmer.

Vi er nå i ferd med åavslutte det størsteprosjektet siden venne-foreningen ble startet.For tre år siden blebåten tatt opp påslippen der den bleliggende i et år. Da bleskroget sandblåst ogmalt, steinballastenerstattet med 12 tonnbly, rør og pakningerfornyet. Vi trengte

profesjonell hjelp til åsandblåse og til å fjernemiljøfarlig avfall.Dermed trengte viøkonisk støtte. Detstørste bidraget fikk vifra Norsk Kultur-minnefond som bevil-get over en halv millionkroner. Det norskeVeritas inspiserte båtengratis og utarbeidet entilstandsrapport med

anbefalinger om detvidere restaureings- ogvedlikeholdsarbeidet.

Venneforeningen harca. 100 medlemmer,men det er bare 10-12som deltar i arbeidetombord. Dette er godtvoksne mannfolk meden allsidig bakgrunn.Flere har seilt til sjøs ihandelsflåten ellermarinen. Blant deaktive er en snekker, enelektriker og flereingeniører og andremed teknisk innsikt.

Drivkraften tildugnadsgjengen er å seforvandling fra vrak tilseilbar båt. Belønningener at vi får bruke båten.De med sjømanns-bakgrunn blir littnostalgiske når Mørk-fos legger ut fra kai.Man er til sjøs igjen,selv om Øyeren ikke erAtlanteren og Sand-stangen minner lite omCasablanca.

Utsikt fra styrhuset. Fløtingen opphørte i 1985

«Mørkfoss» ved Fetsund. Båten ble bygget ved Glommen mekaniske verksted i 1912

10

Fredriksstad Blad 28. oktober1972

Siste halvdelen av forrigeårhundre betydde på om-trent alle måter en veldigfremgang for Hvaler.

Det begynte med at skipsfarten”florerte” under Krimkrigen1854 – 1856. Men virkelig fartskjøt den først under sildefisketsom tok til i slutten av 70-årene.Postgangen ble fra 1876 utvidetfra en til to ganger i uken. I 1878ble en ”badeanstalt” med”forlystelsesetablisement” åpnetpå Tjellholmen. Samme åretbegynte D/S ”Touristen” fastrute fra Fredrikstad til Bølings-havn med anløp av Tjellholmen.Billetten kostet 50 ære pr. per-son. Alt året etter ble rutenutvidet til også å gjelde Li,Sydengen, Skjelsbu og Troll-dalen på Kråkerøy. Noe senereble den større og bedre D/S”Aida” satt i rute, og etter denMoss – Hortenselskapets D/S”Horten”. 16. desember 1882 bletelegraflinje åpnet mellomFredrikstad og Skjærhalden- Denvar til å begynne med bare i driftunder sildefisket, men blerikstelefon og utvidet til alle destørre øyene. Det ene poståpne-riet for hele Hvaler på Kirkøy,ble fulgt av nye i Skjærhalden,Gravningssundet, på Herføl,Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy.

Over alt første sildefisket, ogsjøfarten, til liv og røre med seg.Sildesalterier skjøt i været,feltspatdrift og stenhuggerierfulgte etter. Alle fikk arbeid, ogalle tjente penger.

”Kulturmisjonærer”Men fremgangen innskrenketseg ikke bare til det rent materi-

elle, skal en tro Fredrikstad byslokalhistoriker C- Plünneke:”rationelt badesæsongliv bragteøerne op, fuldt ut i høide medkulturstadiet i Norge for øvrig”.Disse ”kulturmisjonærene” våreleide mens folket selv flyttet ut ibryggerhus eller på loft. Påvirk-ningen sies å ha vært størst påde østre øyene og på østsiden avKirkøy.

Det er derfor naturlig at noenfølte trang til å bli knyttetnærmere til de økonomiske ogkulturelle sentra på fastlandet – idette tilfelle Fredrikstad ogFredrikshald, som byen da het,og folk der til å hjelpe ”u-landet”Hvaler hvor en bokstavelig østesølv opp av havet. Og hvem hergadd nå ta skyss med post-føreren for en bagatell av 25 øremed plikt til å ta en åre med ivindstille?

”Olava dampbåt”I desember 1891 utstedte A. J.Pettersen, Jens Hofgaard, Ths.Aschehoug, Fr. Gjersøe & co, alleHalden og Niels Løkkeberg,innbydelse til å danne aksjesel-skap for å drive rute Halden –Sponvika – Hvaler, samt Strøm-stad. Alt januar året etter meldervisene at det er tegnet så storebeløp i Hvaler at selskapet ersikret – bare Haldenfolk følgeropp. Innbyderne fikk ”for megetmoderat Pris” tilbud på Brevigsto båter ”Olava” og ”Parat”. IOmars fant en imidlertid å måtteinndra tegningen ”grundetmanglende Tilslutning”. At”Olava dampbåt” , som den hetpå folkemunne, senere kom irute på Hvaler er en annenhistorie.

Rute Fredrikstad – HvalerAvismeldingene fraFredrikshald satte fart i planene

også om rute Fredrikstad –Hvaler. 19. januar 1892 innbødArnt Andersen, Rønningen, R.Helgesen Huser og BartolHansen Vauer, samt kjøpmen-nene G. Madsen, A. Jensen, J.Lorentzen til tegning av aksjer tilanskaffelse av et tidsmessigfartøy for ruten Fredrikstad –Hvaler. Kapitalen var tenkt satttil 40 000 kroner fordelt på aksjera kr. 12.

I februar forteller FredriksstadBlad at det alt er tegnet ca.30 000 kroner. Men merkelig nokden minste delen, skriver detnoe misfornøyd, bare ca. 5000kroner i Hvaler. ”Skulde tro mander havde større Interesse endher i Byen. Efter siste Sildefiskeer det ikke Pengemangel iHvaler”. Var det den bitreerfaringen fra ”Ganger Rolf” -Hvaler fattigkasse – som gjordeHvalerfolk skeptiske?

I neste måned er alt klart orgeneralforsamling. Den blirimidlertid foreløpig stillet i bero.Det er fremdeles tegnet forholds-vis få aksjer i Hvaler. ”Man trorat Deltagelsen derfra bør værestørre naar alles interesser skalkunde samles om det nyeDampskib”, skriver Bladet-

Aksjekapital 34 000 kronerEndelig finner en at så storkapital er sikret at ”Fredrikstad-Hvalerøernes Dampskibsselskab” ble konstituert 4. mars1892. Det blir opplyst å væretegnet ca 270 aksjer eller 34 000kroner. Til ”Direktion” ble valgtkjøpmennene . v. A. Scheen, Ths.A- Wilberg og G. Madsen,Fredrikstad, fra Hvaler skipsre-der A. Andersen Rønningen (haner den eneste herfra som har fåttoppgitt yrke) og Bartol Hansen,

11

«Hvaler» fotografert ved Dampskipsbryggen 1892 med den gamlebrannstasjonen og det karakteristiske tørkestativet for brannslanger ibakgrunnen

Vauer. Varamenn ble JuliusLorentzen Nilsen, Barm, H.Høegh samt Chr. Gaaserud ogA. P. Østberg. Direksjonensførste formann ble Ths. A-Wilberg. Alle er enige om åbygge straks. Man samles om,fortelles det, en båt på ca 83 fotmed ca. 10 mils fart, og en erenig om navnet – ”Hvalør”.Samtidig blir det opplyst at D/S”Bastø” skal på slipp i Moss. Detvil si at D/S ”Horten” blirtrukket ut av ruten Fredrikstad –Hvaler og at slepebåten ”Glimt”blir satt inn i stedet. ”Et bedreBevis paa Nødvendigheden af enBaad som de Interesserede iFredriksstad og Hvaløer selv harfull Raadighed over, kan ikkeønskes”, skriver Bladet-

D/S ”Hvalør”Alt 14. mai blir det kjent atdireksjonen har kontrahert D/S”Hvalør”, ved ”det mekaniskeVerksted her”. Båten skal blibygd av stål under spesielloppsikt av Norsk Veritas tilklasse A1K. Maskinen blir på150 ind. Hk., compound (høy- oglavtrykksmaskin) med 130punds trykk. Farten blir 10 mil.Lengde 83, bredde 16 ½, dybde 9fot. Båten får overbygningmidtskips med fritt dekk for ogakter. ”StorPassagerbekvemlighed isærdeleshed for 2. Plads”. Denskal være ferdig fra verkstedet31. oktober s.å.

Prøvetur1.november 1892 gikk D/S”Hvaler”, som navnet ble,prøvetur med direksjonen rundtHvaler. Skipets kaptein er H.Schrader sen. Maskinen er på156 ind. Hk. Ved 154omreininger var farten opp til 11mil, alminnelig 10,5. ”2-PladsSalonger er meget praktiskindredet. Alt Udstyr efterNutidens Fordringer”. Innen-skjærs tar båten 194 passasjerer,utenskjærs 146. Det er Fredrik-stad mek. Verksteds byggenum-mer 29.

12. november leser en denneannonsen”DAMPSKIBET HVALER(fra og med mandag 14.de ds.)Fra Gravningssundet Mandag,Tirsdag, Onsdag, Torsdag ogLørdag Kl 7 Morgen anløpendeMellomstederne. Fra Fredrikstad desamme Dag Kl. 2 EmDIREKTIONEN

Kunngjøringen er prydet med envignett: En feiende, flott, røkspy-ende damper med vimpler fra deto mastene og splittflagg akter.Samtidig med at D/S ”Hvaler”ble satt i rute, ble D/S ”Horten”tatt ut av farten Fredrikstad –Hvaler.

Fotografier viser D/S ”Hvaler”ved bryggen utfor den gamlebrannvakta med husene oppover

Forts. side 26

Apenesfjellet ibakgrunn. Det er etarkivbilde fra 1892som velvillig er stillettil disposisjon forBladet av A/SFredrikstad mek.Verksted. En serbåten har to høyeslanke master medlastebom på denforreste.Konstruksjons-tegningen viser atformasten dessutenvar tenkt utstyrt medto seil. Rundt akter-masten var et kraftigfeste for slep. Fordek-ket hadde kappe mednedgang tilmannskapslugareneog 2. plass salong.

Aktenfor den var det luke tillasterommet.. I overbygningenmidtskips var på styrbord sideav maskinkappen nok en 2. plasssalong, på babord side en smalgang fra fordekket med nedgangtil 1. plass salong under akter-dekket, med inngang til røke-salong ute i borde om styrbord,med oppgang til akterdekket ogvidere til kommandobroen. Påhver side av trappen ned tilsalongen, var en lugar ombabord til kapteinen og omstyrbord til restauratrisen. Igamle dager kunne en få kjøptbåde

Kaffe og smørbrød om bordVi eldre husker Kristine når hunbalanserte brettene sine. En måvære klar over at D/S ”Hvaler”betjenten alle de større øyenehelt til M/S ”Vesterøy” ble kjøptfra Sverige i 1899. Rutene ble dafordelt mellom de to båtene, slikat D/S ”Hvaler anløp de østreog ytre øyene, D/S ”Vesterøy”de vestre og indre. Det var greitå korte tiden med diskusjon avlokale- og unionsproblemer overen kopp kaffe. – Men tilbake tilD/S ”Hvaler”. Mellom gangenpå babord side og borde, låforfra W.C. for 2. plass, derettersterris, bysse og til slutt W-C. for1. plass. Dessuten var midtskipsrom for post, billetter m.m. Somen ser, er M/B ”Hvaler” en delendret fra hva den opprinneligvar.

D/S ”Hvaler” vakte adskilligoppsikt da den ble satt i fart.

12

D/S «Hvaler», juni 1945Av Elisabeth SchraderKristiansen

Schradersloggbok:

Etter oppfordringer fortsetter jeg medavskrift av Rolf Schraders loggbok. Detfaller naturlig denne gangen å skrive av frajuni 1945. Det er i år 65 år siden krigensluttet. Folk på Hvaler ville også være medå ta i mot kongen 7. juni 1945 ser vi avloggboken.(Nedtegnelsene er ioverenstemmelse med originalen)

Fredag 1 juni Regjeringen kommer hjem sammenmed 700 nordmenn med båten Andes.Lørdag 2. juni Full båt fra byen og ut, og mandagopp like mange.Søndag 3. juni Kom general Ruge hjem etter 5 år itysk fangenskap. Han kom til Fornebu flyplassved Oslo.Tirsdag 5. juni Spenner solseil på broen . Vivasker og gjør klar til Osloturen torsdag. Vi skal gåmed Spjærøy Sanitetsforening og en del fraKirkeøy for å motta kong Håkon.Onsdag 6. Juni Stille på morgenen, utpå dagensydlig bris, regn. En del passasjerer til byen, menfå utover.Torsdag 7. juni Sydost bris og regn på morgenen.Senere dreiende øst og regnbyer. Vi gikk fra Ed kl01.30 om Bølingshavn, Skipstadsand, Sydengen ogHestehella. Vi var i Drøbak kl 09.00. Vi lå der ogventet på kongebåten. Kl 09.30 så vi den nede isundet. Vi lå oppe ved Oscarsborg. Vi var heldigeog kom langs skipssiden av kongebåten. Vi kom tilOslo kl 11.00. Vi la oss ved Tingvollabryggen (?).Vi gikk fra Oslo kl 01.00 fredag morgen.Fredag 8. juni Sydlig bris overskyet. Vi går fraOslo kl 01.00. Vinden friskner etterhvert. Vi ertilbake i Ed kl 10.30.Lørdag 9. juni Sydvest frisk bris, klart. Mye folkutover.Søndag 10. juni Sørlig bris, regn og torden.Mandag 11. juni Sydvest, frisk bris. Full båtbegge veier. Lite last.Tirsdag 12 juni Sydvest, frisk bris, litt regn.Onsdag 13. juni Vestlig frisk bris til kuling. Litepassasjerer og last.Torsdag 14. juni Nordvest frisk bris med regn oghaggelbyger.Fredag 15. juni Sydvest bris med regn.Lørdag 16. juni Skiftende bris med regnbyger.Lite last og passasjerer. Vi går 3 ruta (kl 15 fraFredrikstad) innenfor til og med Brevik.Søndag 17. juni Nordvest bris. Klart, kjølig vær.Mandag 18. juni Sydvest, frisk bris med regn ommorgenen. Vi har ruta som lørdag. Lite last ogpassasjerer.Det ble avholdt generalforsamling. Det var valg påto nyestyremedlemmerog de ble: A. M. Olsen ogNils Eilertsen. Nå består styret av: A. M. Olsen,Vilhelm Torjusen, Jens Marthinsen og Nils Eilert-sen.Tirsdag 19. juni Skiftende bris, klart varmt vær,

«Hvaler» stevner inn mot Bølingshavn, årstallukjent

Kong Haakon 7. vinker til fartøyene som ønsketham velkommen hjem

første sommerdag.Onsdag 20, juni Stille, klart vær. Lite last ogpassasjerer begge veier.Det ble holdt styremøte hos A.M. Olsen og rutenfor sommeren ble satt opp. Vi skal gå utenfor hvermandag og lørdag. Kirkø skal gå fra Kultorpmandag og lørdag.Torsdag 21. juni Stille og klart, meget varmt.(Jeg var i Strømstad for første gang siden krigenbegynte, 1939, det var likt seg der.)Fredag 22. juni Sørlig svak bris, klart og varmt.

13

Vi fortsetter herserien med utskriftfra kaptein RolfSchraders skips-dagbok

Lørdag 23. juni Stille klart og varmt. Lite passasjerer opp, men fullt utover(St. Aften) (Alle på Ed hadde fest på Edsholmen om aftenen)Søndag 24. juni Overskyet men varmt. (Vi rodde til Gravningsund omettermiddagen og tilbake om aftenen)Mandag 25. juni Vekslende vær, noen regnbyger. Vi hadde full båt beggeveier. Vi var i rute i byen, men en time forsinket utover.Tirsdag 26. juni Litt regn om morgenen, siden sydvest bris, klart vær.Onsdag 27. juni Skiftende bris, halvklart. Vi hadde mye passasjerer og lastbegge veier. Vi var en time forsinket i byen om aften, hadde 25passasjerer opp.Torsdag 28. juni Skiftende bris, pent vær. Full av last, lite passasjerer.Fredag 29. juni Still, klart og varmt.Lørdag 30. juni Sørlig bris, overskyet og varmt. Vi hadde mye passasjerertil byen og kunne ikke ta med alle tilbake. Vi går til byen om aften for ågå ruten ut.

Han lurte hele jubileumsfølget

At Hvalerveteranen RolfSchrøder (71) er en megetprinsippfast mann vil man forståav følgende sanne, ferske histo-rie.

Da Hvalerselskapet skulleavholde sitt 90-års jubileum iHåndverkeren 4. mai i år (1982)forlot skipperen hjemstedet Edpå Kirkøy allerede dagen iforveien. Fordi Hvalerfergen lllvar i ulage og han visste atHvalerfergen ll var i annetærend, ante det ham at det ville

være M/N ”Makø” som kom til åtrafikkere strekningen Korshavn –Skipstadsand jubileumsdagen.Den båten setter ikke RolfSchrader sine ben om bord i.

Helt siden Hvalerselskapet fikkglassfiberfarkosten i tankene satteskipperen alkle sine krefter inn påå forhindre hele historien,, men tilingen nytte.

”Makø” er ingen båt, men et vrakog nå kan du være sikker på at vi

ikke blir kvitt den igjen. Du kanskjønne det at ingen vil seilemed noe slikt, smiler Schraderog har stor moro av at hangreide å lure hele jubileums-selskapet som, nok hadde ventetat gamleskipperen måtte bite igresset og begi seg om bord i”Makø” for i det hele tatt å fåvære med på jubileet. Ingenvisste at jeg satt trygt i Fredrik-stad og ventet på gjestene, lerSchrader.(Fredriksstad Blad 10. mai 1982)

14

Hvalerselskapets 7. båt

M/S ”SKJÆRHALDEN”

Av Eine WiklundDa den andre verdenskrigvar slutt i mai 1945 gav detseg snart utslag i reise-trafikken til Hvaler. Utoversommeren tar person- oggodstrafikken seg betydeligopp.Styret iHvalerselskapet lufter nåtanken om bestilling av enny passasjerbåt til nesteår.Det ble foreslått å byggeen ”fjordbuss” vedGlommen Mek. Verksted,med en kapasitet på 160passasjerer og pris ca. 175000,- kr.

17 desember hadde represen-tantskapet møte. Det ble enstem-mig besluttet å kontrahere en nyfjordbuss ved Glommen Mek.Verksted.Båten skal leveres til St. Hansneste år og ta 160 passasjerer.

Den er beregnet til å gjøre 12mil.15 februar 1946 undertegnesbyggekontrakten mellomGlommen og Hvalerselskapet.Prisen for skipet, som nå har fåttbyggenr. 122, settes foreløpig tilca. 200 000,- kr. og på grunn avvanskeligheter med å skaffestålplater settes leveringen tilmedio juni 1947.Til tross for dette bestemmerstyret seg for å kjøpe en nymotor til det kontraherte fartøyetstraks. Bestillingen går til AtlasPolar i Stockholm og motorenlagres på Glommen inntil videre.Dette er en 6 cyl. rekkemotor på340 BHK ved 600 RPM.Da det blir klart at den kontra-herte fjordbussen neppe blirlevert til sommeren 1947, be-stemmer styret seg for å brukeden nyinnkjøpte, svenske diesel-motoren til en modernisering avHvaler. Motoren blir nedstengttil 300 BHK v/540 RPM og

M/S «Skjærhalden» på prøvetur i 1948. Fotografert utenfor Tollbodkaia.

vinteren 1947-48, montert iHvaler.Nå blir det aktuelt med en nymotor til fjordbussen, og etter endel undersøkelser fester styretseg ved en landgangsbåt iEngland med 2 stk. PaxmanRicardo V 12 cyl. 500 BHK –850 RPM. Planen er å benytteden ene motoren og selge denandre på beste måte.Prisen er 3000 £ (= ca. 60.000,-kr) Men det hele strander daengelske myndigheter ikke vil lalandgangsbåten gå til Norge foregen maskin.I stedet kjøper selskapet en ny,akkurat maken motor fra enlandgangsbåt som ligger iMolde.Prisen er 57.500,- kr og da følgerdet med nytt propellanlegg +mye reservedeler til motoren.Ut over sommeren 1946 leierselskapet M/S Myrvold til hjelp.Og da det er denne båten som er

15

Hvalerselskapets 7. båt

Forts. neste side

forbilde for nykontraheringen,får Vesterøs mannskap anled-ning til å prøve Myrvold.Etter prøvekjøringen uttalerVesterøs kaptein, Karlsen, at deter ønskelig med lengre fordekkfor lastens skyld. Dessuten kandet da bygges lugarer i forskipet.Nye forsinkelser var oppstått ogbåten var ikke kommet lengerenn på tegnebrettet.Det ble nå bestemt å øke dimen-sjonene noe så den kunne ta 180passasjerer.Dessuten ble det bestemt å økedimensjonene på skrogplatenefra 5 til 8 mm for at den skulletåle gange i isen bedre.

Etter krigen hadde båtene gåttfulle i sommerruten. Selskapetleide også inn Truls og Myrvoldtil hjelp. Både 1945-46 og 1947gav gode overskudd i selskapetsregnskap.Da generalforamlingen i april1948 kommer sammen får de enorientering om den nye fjord-bussen som er under bygging.Det ventes store pris-overskridelser, og foreløpigeberegninger viser at sluttsum-men vil bli ca. 260.000,- kr,eksklusive motoren, som selska-pet allerede har kjøpt og betalt.Generalforsamlingen bestemmerat den nye båten skal hete ”M/SSKJÆRHALDEN”.Som Skjærhaldens første kapteinutnevnes Henry Gillerstedt,Kilebrygga.

Henry Gillerstedt hadde begyntsin karriere i selskapet somdekksmann om bord i Hvaler

Henry Gillestad var første kaptein på M/S«Skjærhalden»

«Skjærhalden» og «Hvaler» fotografert i 1969 ved Tollbodbryggen

midt på 1930 tallet. Han haddeogså vært en del om bord iKirkeø. Høsten 1940 ble han

Henry Gillerstedt var første kaptein på M/S «Skjærhalden». Her meddatteren Berit våren 1941. (Foto utlånt av Leif Gillerstedt)

16

Hvalerselskapets 7. båt

Forts. fra forrige sidevikar fører på Kirkeø da dennegikk over i den vestre ruten.Etter dette hadde Gillerstedtvikarert som fører på D/SHvaler, D/S Skjærhalden og M/S Vesterø, nå sist da den gikk iHvalers rute vinteren 1947-48.Nevnes kan også at Gillerstedtvar den siste som kjørte D/SHvaler i rute med dampmaskin.22 juni er båten klar fra verkste-

det og går teknisk prøvetur.Dette går bra og dagen ettersettes den i ordinær rute.Før vi går videre skal vi se litt påSkjærhaldens tekniske data.Skroget, som var av helsveisetstål, var 92 ft. lgt. og dypgang 5ft. tonnasjen ble målt til94 brt. og 50 net. Båten fikksertifikat for 185 personer iinnenskjærs rute.I den ytre ruten og leieturer i

«Skjærhalden» i Botnekilen i 1967

Oslofjorden fikk den ta 140passasjerer.Fremdriftsmaskineriet var somsom tidligere nevnt PaxmanRicardo 500 BHK som var noenedstengt, offisielt til 300 BHK.På den tekniske prøveturengjorde Skjærhalden 12 knop.Totalt inklusive motor kostet dennye båten kr 283.726,-For å betale dette tok selskapetopp lån på 250.000,- kr i Fredrik-

Skjærhalden» og «Hvaler» i Ødegårdskilen i april 1972

17

Hvalerselskapets 7. båt

Forts. neste side

stad og Omegnsbanken til 3%rente og 25 års avdragstid. Detresterende ble tatt fra kassa-beholdningen.Ruten som båten ble satt inn ivar en blandingsrute. I hovedsaktok Skjærhalden den vestre rutensammen med Vesterø, men hvertirsdag gikk den i Hvalersvanlige rute .Torsdag var fast Stømstadrutefor Skjærhalden i sommertiden.Vanlig natthavn ble Sand bryggepå Spjærøy.Skjærhalden ble ingen storsuksess for selskapet. Stadigemotor vanskeligheter og andreproblemer gjorde at den ble dyr idrift. Disse hyppige drifts-avbruddene gjør seg sværtmerkbare i selskapets regnska-per på en uheldig måte.Selskapet går med kr. 78.000,- iminus allerede andre året båtener i drift. Det må søkes om støttefor å dekke underskuddet. Detteåret får Skjærhalden også nykaptein idet Knut Karlsen somførte Vesterø og bodde på Sand,overtar Skjærhalden.Henry Gillerstedt blir ny kaptein

på Kirkeø som har Karvika somnattehavn. Her bor han et litestykke unna så det passer bestfor begge parter.Sommeren 1950 er det atterproblemer med motoren tilSkjærhalden, og da skipsmeglerO.M. Olsen opplyser at han har 2mindre båter for salg, bestemmerselskapet seg for å se nærmerepå disse, for eventuelt kjøp.Skjærhalden skulle deretterselges. Denne handelen ble detsom kjent ikke noe av og Skjær-halden fortsatte i Hvaler-selskapets eie i enda mange år.

Samferdselsmyndighetene holdtmøte sommeren 1953. Derfåreslår de at Hvalerselskapetskal skaffe seg 2 busser og settedisse i drift på Vesterøy ogKirkøy. Det fåreslås da at disseskal korrespondere med båt iSkjelsbu og Korshavn. Vesterøog Akerø skal da legges opp omvinteren.Bussene blir forsinket, 2 novem-ber får Skjærhalden et størremaskinhavari og slepes tilGlommen for reparasjon. Akerø

«Skjærhalden» i Halden i 1962. Ytterst til høyre på brovingen kaptein Alf Iversen, ved siden av, hans kone.Med hvit lue på dekk, maskinist Ingvar Eriksen. (Bildet utlånt av Ragnar Pedersen)

blir da erstattningsbåt mensSkjærhalden er til reparasjon.Men nå blir det mye is og Akerømå ha hjelp av slepebåten Lyrfor å komme fram iSkjelsbusundet.8 februar er Skjærhalden klar fraverkstedet og overtar sin rute.Sommeren 1954 selges Vesterø,og Skjærhalden overtar hele denvestre ruten alene.Nå som selskapet bare har 3båter kan ikke Strømstadrutenbetjenes skikkelig uten hjelputefra. Man velger da å leie Rafislik at Akerø igjen kan hjelpeHvaler i svensketrafikken.Men fortsatt går Skjærhalden tilStrømstad hver torsdag.Sist i august brekker atterSkjærhalden krumtappen (somvanlig), og Truls leies til erstat-ning i den vestre ruten. Motoreni Skjærhalden var så mye skadetat man vurderte å skaffe en heltny motor. Men en henvendelsetil forhandleren av PaxmanRicardo i Oslo, William KnudsenA/S, resulterte i at man bestemteseg for å bygge opp den gamle

18

Hvalerselskapets 7. båt

motoren igjen.Ny krumtapp + div. andrereservedeler bestilles fra Eng-land og reparasjonen påbegyn-nes ved Glommen Mek. Verk-sted.22 november blir det holdt etekstra styremøte. På sakslistenstår tilbud om kjøp av 2 engelskebåter fra Synmans & Son Ltd. iLondon. Disse er på 51 ft. og harDorman Diesel 96 BHK somframdrift. Prisen er bare 1850 £pr. stk. (ca 37.000 kr) Båtene varbygget i 1945 og 1947.Styret bestemte seg for å gåvidere med dette og sender enbesiktigelsesmann over for å sepå båtene i Plymuth. Styretordner nå med lån på kr200.000,- for å kjøpe båtene,betale reparasjon på Skjærhaldenog utbedre noen brygger.Men da kjøpekontrakten skalundertegnes nekter myndighe-tene lisens og hele prosjektet måskrinlegges. Lånet som opptas iGlemmen og Kråkerøy Spare-bank forandres fra kr 200.000,- tilkr 20.000,- og brukes til Skjær-haldens motor og annen gjeld tilverkstedet.Nå går driften av Skjærhaldenbra en tid, men så ut på nyåret1958, 20 januar, går båten pågrunn ved Grana en tidligmorgen da den skulle ned iSkjelsbusund for å begynneruten der.Båten bakker av med egen hjelpog fortsetter i ruten idet ingenlekkasje oppsto.Under kjøring fra havaristedetviste det seg å ha oppstått enforandring i motorens gange.Det ble foretatt en undersøkelseav veivene, man fant ingenskade.24 januar på vei fra Hestehella tilØdegården stanser plutseligmotoren med et smell.De må ankre ved ”Den KløvneSten”. Ved undersøkelse avveiven viste det seg at veiven varbrukket. Slepebåten Lyr kommerog sleper Skjærhalden opp tilGlommen Mek. Verksted.Ved en inspeksjon av motorenkommer man til at det ikkelønner seg å reparere.27 januar holdes ekstraordinært «Skjærhalden» som partybåt i Fredrikstad

Forts. fra forrige side styremøte. Der bestemmer deseg for å kjøpe ny motor tilbåten. Man undersøker hosforskjellige leverandører, ogfester seg ved et tilbud om åinstallere 2 stk. Volvo Penta MD96, hver på 115 BHK v/1600RPM.Disse skal leveres av BolinderNorske A/S og monteres hosUlstein Mek. Verksted.Motorene skal, via kilerem, drive1 felles propellaksel. Prisen er kr.155.000,- ferdig montert med nypropellaksel, 3 vinget hydrauliskvridbar propell og Ulsteinreversering.Ulstein verksted ordner medslepebåt til Vestlandet + forsik-ring i havariperioden. Dettekoster kr. 5000,- og 21 februarbegynner T/B Alfa på slepet. 27februar er båten i Ålesund, manbegynner å demontere dengamle motoren og båten slipp-settes.3 mars inspiseres Skjærhalden aven nøytral inspektør fra DetNorske Veritas.Han kommer til at grunnstøtin-gen, ved Grana 20 januar, ikkehar forårsaket bruddet påveivakselen.Det var kommet enliten bule i baugen, ellers varskrog og propell i orden, ingensynlige skader.Dette 2 motors anlegget som nåmonteres i Skjærhalden var enny konstruksjon i Norge.Bilfergen Torulf på Møre var denførste her i landet, Skjærhaldenden andre. Senere kommerRovdehorn (ex Tangen II) ogHvalerfergen.I Sverige var denne metodenvanlig for fremdriftsmaskinerieti riksveiferger.

23 mai kommer Skjærhaldentilbake fra Vestlandet og tarstraks opp igjen sin rute på devestre øyene.Etter at Hvalerfergen ble satt idrift sommeren 1959 ble rutenelagt om. Skjærhalden ble nåbare sommerbåt og gikk rute iLøperen og Asmaløysundet.Utenom dette var den reserve-båt for Hvaler når den var påverksted eller lignende.1959 var også siste året Skjær-halden var i Strømstad ruten.Nå får Skjærhalden noen roligeår og ligger i opplag hvervinter. Den hadde som vanliggått i opplag medio september1967, men sist i november rykerdynamoen på Hvaler og Skjær-halden skal løse av i ruten mensden repareres. Imidlertid eruhellet ute for da ryker bb.motor. Det var kommet vanninn på 2 av sylinderne. Motorenble så skadet at ny blokk, 2foringer og 2 stempler m/tilbehør måtte anskaffes for åbygge motoren opp igjen.Hvaler måtte følgelig gå rutenselv mens dynamoen var tilreparasjon, og dette tok enmåned.Dette var så vidt vites sistegang det var parafinlamper tilbelysning ombord i Hvaler, og iselskapets båter i det hele tatt.1972 er det siste året Skjærhal-den går for Hvalerselskapet.Den går da 3 dager i uken påFredrikstad for Hvaler + 2kveldsturer på Halden for åhjelpe Sandø. Den siste somme-ren hadde Skjærhalden Botne-kilen som nattehavn.Etter sommerruten løste Skjær-halden av Hvaler i dennes rute

19

Hvalerselskapets 5. båt

mens mannskapet der fikk ordenpå en hylselekkasje. Ca 1 sep-tember 1972 legges båten oppved Hvalerselskapets gods-ekspedisjon. Skjærhalden hargått sin siste tur for Hvaler-selskapet.15 november holdes ekstraordi-nær generalforsamling. Detbestemmes at Skjærhalden skalselges og styret bemyndiges til åordne dette på beste måte.10 april 1973 selges Skjærhaldentil Rolf Martinsen, Onsøy, for kr50.000,- Overtakelsen skjer 14april. Rolf Martinsen var opprin-nelig fra Vesterøy og haddedrevet med passasjertrafikk imange år med Rigmor, først iFredrikstad – Hvaler distriktet,senere inne i Oslo. Fra somme-ren 1974 blir Skjærhalden satt iordinær trafikk i Hvaler-skjærgården.Men det blir også kjørt lengreturer, så som til Oslo ellerTønsberg.Markedet er for svakt, det ervanskelig å få en lønnsom drift.Båten ligger stille i lengre perio-der.I juli 1986 selges Skjærhalden tilStiftelsen Krabben`s Venner v/Thv. Gussem, Sarpsborg.Båten løftes opp på Alvim kaien,settes på en semitrailer og kjørestil Glengshølen.Der sjøsettes den for et liv på

Glomma ovenfor Sarpefossen.Den døpes nå om til Krabben ogsettes i rute mellom Glengshølenog Furuholmen. I tillegg kjøresdet en del charterturer.I 1990 får båten nytt styrhus,laget og motert av SarpsborgMek. Verksted.Også i ferskvann er båtenforfulgt av uhell. Det blir en delgrunnstøtinger og drifts-avbrudd.I november 2000 overtar Sarps-borg Kommune eierskapet ogdriften, uten at det får noe særliginnvirkning. I januar 2001overtar Morten Vister, Greåker,båten. Han lar den få sitt gamlenavn tilbake. Skjærhalden blir nåpåkostet store summer i helt nyteakinnredet salong med bar, ogChesterfield sittegrupper. Båtenfår også ny moderne bysse.Nede forut hvor det var lugarer,blir det nå et stort stores rom.I juni 2001 er båten ferdigrestaurert og settes i drift somcharterbåt ut fra dens gamleplass ved Blomstertorvet. Farts-området er fortsatt Hvaler-skjærgården.Driften går nå bra, dog ikke medde store overskuddene.Våren 2006 selges båten til TomErik Forman. Den beholder sittnavn, Skjærhalden og fortsettermed chartertrafikk ut fra Fred-rikstad. Nå blir det også flere

turer til Moss og Oslo.Men sommeren 2007 bryter stb.motor sammen. Den har tæretopp innvendig og må skiftes.Man får da tak i en liknendemotor, som med div. tilpasnin-ger monteres der den gamle sto.Dette gjøres i juni måned. Den”nye” motoren er en brukt,nyoverhalt Volo Penta MD 100 Bpå 153 BHK v/1800 RPM. Dennemotoren hadde tidligere ståttsom ”twin” motor i Randsfjord-fergen. Denne hadde 2 motorertil fremdrift som på Skjærhalden.Våren 2008 går ”rederiet”konkurs og i mai kjøper MortenVister båten tilbake fra konkurs-boet. Båten sertifiseres og settes isin vanlige fart som charterbåt iHvalerskjærgården igjen.Høsten 2009 kjøpes den andre”twin” motoren fra Randsfjord-fergen. Denne får også fulloverhaling før den våren 2010monteres på bb. side i stedet forden gamle som sto der.I løpet av våren har båten ogsåfått nye, rustfrie septiktanker.Den har også blitt klasset, fåttnødvendig overhaling og oppus-sing.I skrivende stund, juni 2010, erbåten ”ship shape” og klar for enny sesong.

«Skjærhalden» fortøyd for natten i Botnekilen i 1972

20

Styrhuset tar formAv Tor W. EriksenDet bygges nyttstyrhus til D/SHvaler. Det byggesved MaritimeCenterikke på Isegran,men i de gamlebussgarasjene påBjørneby, Kråkerøy.

Som mange av leserneer klar over, skal D/SHvaler restaureres tilslik den så ut i 1948.Det styrhuset som varpå båten de siste årene,var i aluminium, ogstår lagret i lokalene påSeut. Det styrhuset somvar på båten tidligere erenten ”tatt vare på” avukjente personer,eller det er ødelagt. Vihar fått tips om atstyrhuset er sett ved enhytte på Hvaler, meningen har klart å finnedet. Vi har hatt folk påleting med båt og påland uten resultat.

Nå bygger vi et nyttstyrhus i tre. Oppdrageter gitt tilMaritimeCenter,Isegran.De har lokaler påIsegran og i de gamlebussgarasjene påBjørneby, Kråkerøy.Styrhuset bygges påBjørneby.Arbeidet ble påbegynt ivinter og bygges av enmann. Han er svenskog heter Tom Hemrèus.Han er prosjektansattved MaritimeCenter oger leiet inn for diverseoppdrag.Tom er født i 1984 ogvokst opp på Örust.Han er utdannet somtrebåtbygger og tok sineksamen i 2003. Harblant annet arbeidet i 3år med å bygge seilbå-ter i glassfiber ogmahogny ved

Malövärvet i Kungsvi-ken, Örust.

Bunnrammen til styr-huset er solid og lagetav massiv eik. Døreneog rammene til denedtrekkbare vinduenei front, er av teak.Resten er bygget i furu.Styrhuset blir byggetdelvis på gamle tegnin-ger fra Christian Mohnog delvis på gamlefotografier. Det har enlengde på ca 3 m ogbredde ca 2 m. Høydener litt over 2 m.Styrhuset er delt i tomed et tverrskips skott.Den fremre delen erstyrhuset, mens denaktre delen skal blirøykesalong. Styrhusethar en dør og et vindupå hver side, mensrøykesalongen har dørbare på styrbord side.Gamle tegninger visteen rektangulær form,men Ottar Blekken somhadde studert gamlefotografier mente detvar ”knekk” i fronten.Det var meget vanske-

lig å se, men da under-tegnede i vinter fikklåne noen gamle foto-grafier fra ElisabethSchrader ble det klart atfronten ikke var rett. Etpar gamle fotografiersom viste styrhusetinnvendig feide all tviltil side. Fronten bestårav tre flater med vindu.Den midtre delen errett, mens sidene erskrå.Den buede frontenkommer som tillegg pålengden.

Styrhustaket vil byggelitt ut på alle kanter, ogdet vil ha bjelkebuktdvs. at taket er buet.

Når styrhuset er ferdiger det vanskelig å si.Ingen har laget ettilsvarende styrhus før,ogTom Hemrèus arbeidermed flere prosjektersamtidig.Av det vi kan se sålangt virket det veldigfint.

Slik så styrhuset ut

Nå er et nytt styrhus i ferd med å ta form

21

POSTBÅTEN "DS/MBHVALERAv Kjell BothneAt posten kom framvar viktig. I gammeltid, før rutebåtenekom, var postgan-gen til Hvaler-besværlig. Årer ogseil. Trasking tillands. Selv om detnorske postvesenetble organisert på1600- tallet, fikkHvaler først i 1854sitt første postkon-tor, på Brenne, nordpå Kirkøy.

Her bodde lensmannHans Hoff, som ble denførste poståpner.Navnet på poststedetble "Hvaløerne".Rutebåtene ble kaltambulerende brevhus,med egne stempler. Fra1880 vet vi at post blebefordret med de førsterutebåtene. Da DSHvaler kom i rute 14.november 1892 ble denstraks postførende. Treganger ukentlig fraktetden post til Kirkøy ogSandlandet. Båtenhadde postlugar påstyrbord side midt-skips. Den haddestemplet 3-rings mednr. 36 fra 1893Mange samler påskipspost. Selv begyntejeg med det på 1960-taller, som medlem avGjøvik Filatelistklubb.Samleområdet varskipspost på Mjøsa. Ogdet var ikke et litesamlerfelt. Kommethjem til Hvaler igjen bledet naturligvis Hvaler-post.DS Hvaler fikk nytt 4-rings stempel i 1934,med nr. 424. To årsenere kom stempelmed kronet posthorn

og DS HVALER. Pussignok beholdt båten detstemplet til 1953, fem åretter at motoren bleinstallert. Kronetposthorn med MBHVALER beholdt båtentil siste tur med postmellom Fredrikstad ogHvaler 30. September1978. En epoke på 86 årvar slutt. I 1982 ble det

ved en anledning bruktet særstempel medkronet posthorn og DSHVALER.Båten hadde også egetpostflagg akter. Det ervisstnok bevart.Tidligere har jegberettet om post-håndteringen. Det varhøytid når posten komned til kaia på

Blomstertorvet, i mangeår med samme mannfra Fredrikstad post-kontor. Kvitteringer bleutvekslet. Spesieltviktig var det selvsagtmed verdiposten.Samme prosedyregjentok seg ved bryg-gene posten skulle iland på Hvaler.

22

Av Tor W. EriksenDet første norske skipet som ble senket under 2. verdenskrig het D/S Manx og var fraFredrikstad. Eier var rederiet T. Wilhelms.

Krigens første offer

HistorienNoen vil sikkert protes-tere når de leser denneteksten, det førstenorske skipet som blesenket er offisielt skipetPol III. Det ble senketunder tyskernes inva-sjon i Norge 9 april1940 eller for å værekorrekt på kvelden 8april.D/S Manx ble senket iNordsjøen 9 januar1940, da var skipet påvei fra West Hartlepooli Skottland til Dram-men i Norge med enlast kull.Norge var fortsatt etnøytralt land på dentiden, men England vari krig.Skipet traff en mine isjøen, men det er noensom ikke er enig i dette.Jürgend Rohwer er ikkeenig i mineteorien, mensier at Manx ble torpe-dert av U-19 (Schepke)19 januar 1940 i posisjo-nen 58 30 N 01 33 W.Charles Hocking menerstedet var ”utenfor

Kinnaird Head”, han erenig i teorien om enmine og datoen. I listentil ”Våre gamle skip”står datoen 10 januar,og bare at det var eneksplosjonombord.Det var et mannskap på19 om bord, 8 av disseklamret seg til en livbåtsom lå opp/ned.I det stormfulle væretvar det 4 som måtte giopp, 4 ble reddet av etnorsk skip mens 2 blereddet fra en flåte – 13døde.Normannen ToreSetsaa har fortalt atskipet som reddetfolkene fra livbåtenhadde navnet Leka,mens skipet som reddetde 2 fra flåten het D/SIris.En av mannskapet varstyrmann TrygveBernharrt Ørebæk, hanvar fra Fredrikstad oggiftet seg 14 dager førforliset. Han er onkel tilEgil Sten Ørebæk somhar tipset undertegnede

om denne historien.

De falleneDe forulykkede erminnet ved ”Sjømenn-enes Minnehall” iStavern.Følgende navn erfunnet : Einar Andersen– matros, Fredrikstad.Alf Oskar Anderson –messegutt, Fredrikstad.Karsten Alfred Arvesen– fyrbøter, Rygge. EinarLeon Evensen – maski-nist, Glemmen. KarlAugust Hansen –fyrbøter, Fredrikstad.Andreas Johansen –matros, Moss. SverreHalfdan Lier – stuert,Fredrikstad. ArthurEmanuel Olsen – kokk,Laksevåg. Johan RudolfOlsen – 2. maskinist,Kråkerøy. AsbjørnSandersen – fyrbøter,Borge i Østfold. GunnarStrømnes – trimmer,Fredrikstad. KarlWiktor Widell – don-keymann, Fredrikstad.Trygve BernharrtØrebæk – styrmann,

Onsøy i Østfold.

Data om skipetSkipet ble levert ioktober 1916 fra Vander Giessen & Zonen iKrimpen NederlandNavnet var da Anders,og rederiet var A/S F.Heredia (N. Røgenæs) iHaugesund.Lengde : 239,1` Bredde :36,2` Dypgang : 16,4`Tonnasje : 1343 gt.(brutto tonnasje) – 773net. (netto tonnasje) –2150 tdwt (dødvekt)Tresylindret motor på175 nhp(AlblasserdamcheMaschf.) .Forbedret av ”TheShipping Controller”,London og returnert tileier i 1919.Solgt til T. Wilhelms,Fredrikstad i 1936, ogskiftet navn til D/SManx i 1937.

P.S. Ved å gå inn påinternett – sjohistorie.no

Forts neste side

23

Kilde :Warsailors.comBilde fra Egil StenØrebæk.

– finner vi opplysningerom D/S Manx.Jeg har trodd at disseopplysningene er feil.Her står det at skipet erbygget ved LaxevaagMaskin &Jernskipsbyggeri,Bergen i 1919. Alletekniske data er nestenlike.Ved nærmere undersø-kelser viser det seg åvære 2 forskjellige skipmed samme navn.

Utklipp fra samlingen til Ragnar Homstvedt

Krigens førsteofferForts fra forrige side

24

Maritime ordog uttykkAv Tor W. EriksenHer kommer flere maritime ord og uttrykk.Håper dette kan være til glede og nytte forvåre maritimt interesserte lesere.Skrevet av Tor W. Eriksen.

Favn: 1 favn = 185,2 cmFinnekjøl: Kort, dyp kjøl.Fiskeriårboken: Utgis hvert år. Inneholder ogsåmange opplysninger som seilsportsmannen kanha glede av.Flaggspill: Flaggstang.Flyndre: Forsterkning innsydd i et seils fallbarm.Fot: 1 fot = 0,305 mFokk: Nederste seil på forreste mast (fokkemasten)Forhale: Flytte et fartøy.

Ribbet ”Hvaler”forkostbart utstyrFredrikstad-Avisa Demokraten søndag 27. august 2000

De tok for gitt at det blytunge ankeret fikk stå i fred og atingen hadde hjerte til å stikke av med den elegante,bronselegerte maskintelegrafen.

Forlik: Forreste kant på et seil.Forstag: Wire fra stavn til mastetoppFribord: Skrogsiden over vannlinjen.Fullrigger: Seilskip med minst 3 master og medrær på alle.Gangspill: Hånddrevet spill som blir dreiet rundtmed lange trespaker, for eksempel forut på bakkentil bruk ved ankring.Genua: Storfokk som vesentlig overlapper storsei-let.Gjesteflagg: Ved seiling i andre land føres detgjeldende lands flagg, i miniatyr,under styrbords seilingshorn.Hale hjem: Å hale i et skjøte.Hals: Forreste nedre hjørne på seilet.Halvvind: Vinden kommer inn ca 90° på seilbåtensdiametralplan.

Kilden for dette kommer fra Aalborg, men er oversatt tilnorsk og brukt underTall Ships Races i 2005.

Men for stiftelsen D/S ”Hvaler”er det et ugjenkallelig faktum atbåde telegrafen og det tobladeteankeret er stjålet. Nå er deverdifulle objektene gjenstandfor ettersøkning landet rundtgjennom antikvariske tidsskrif-ter.

Stjålet fra containerFor oss har ankeret og telegrafenstor Affeksjonsverdi. For selv omdet meste kan erstattes medpenger er det ikke originalen vifår tilbake, sier stiftelsens lederOttar Hval Blekken til Demokra-ten. Han håper bildene som ersendt land og strand rundt vilbidra til tips fra publikum.

Så vel det 150 – 200 kilo tungeankeret som den neste halvan-

nen meter høye telegrafen erstjålet fra ”Hvaler”s opplags-plass på Seut. Om tyveriene,som er politianmeldt, sierBlekken:-Ankeret forsvant allerede straksetter at båten kom i hus på Seut i1995, mens telegrafen ble fjernetfra samme sted i mars. Ensplitter ny hånddrill og enhøytrykksmaskin er også påavveie.- Hvordan ble telegrafen ogankeret oppbevart?- Begge gjenstandene sto innelåsti en leid container. Denne bærer,pussig nok, ikke noen merker avtyverivirksomhet. Men på Seuter det til enhver tid mangemennesker som beveger seg utog inn til de mange større ogmindre bedriftene som holder til

der.. de ulovlige handlinger kanderfor ha funnet sted i øyeblikkhvor vår container sto åpen,forteller Blekken.

Publikum som mener å vite hvordet kjempemessige ankeret ogden museale telegrafen oppbe-vares, kan kontakte stiftelseneller politiet.

25

Siste fastlandsvei over isen«Hvaler» i isen vinteren 1965/66

var i 1970Av Kjell BothneVi har kommet gjennom en ny isvinter.Kanskje ikke den kaldeste. Men sikkert denlengste på over 100 år. I manns minne. Detvi kan huske. Det hører vi ofte. Men barestatestikk og registrerte data fortellervirkeligheten. Jeg har fra 1974 registrertlaveste temperatur hvert døgn der jeg harbodd på Kirkøy.

Siste sesong var minimumstemperaturen hos megunder null fra 12. desember, med få dagers unntak,og fram til 25. mars. Utvilsomt min lengste vinter.Fra 1. juledag og fram til begynnelsen av april harmarka sammenhengende vært snødekt. Sjøis har vihatt i stort monn. En periode så langt til havs vikunne se.Men "Hvalerfergen II" har utrolig nok greid åholde forbindelsen med Nordre- og SøndreSandøy, samt Herføl, åpen fra Skjærhalden. Denhar likevel måttet legge til ved iskant. På Skjærhal-den måtte det brøytes vei ut til enden av gjeste-brygga.1996 var den forrige virkelige isvinter. Da var detbiltrafikk over til Sondre Sandøy overSkjærhaldsfjorden. Isvintre kommer med jamnemellomrom. I 1979 var forbindelsen til ØstreHvaler og Kirkøy stengt en halv dag. Østersjøisenhadde blokkert Løperen. Det var også tåke slik athelikopter ikke kunne gå opp fra Rygge. En alvor-

lig syk pasient fra Kirkøy matte da en kort tidlegges inn på pleiehjemmet "Kveldssol". Den nyerutebåten "Makø", som var bygget på Stokken,ble også hindret i å komme ut og begynne rute paSkjærhaldfjorden. Den kom til Skjærhalden først19. mars.Fastlandsvei over isen fra Botnekilen til Torsneser det en del som husker. Siste gang var vintereni 1970. Det var her brøytet to atskilte bilveier.Mange hadde moro med å kjøre uten farts-grenser. Lensmannen besørget ismålinger, oggodkjente trafikken.Det er nok fortellinger om de tidligere isvintre,bl.a. de første krigsvintre, 1947 og på 60-tallet.Skipper Rolf Schrader fortalte meg en gangat metertykk, blå Østersjøis skrudde over heleKvernskjær i Løpern. Den kom gjerne i mars ogbegynnelsen av april. Bragt opp i Oslofjorden avDen Baltiske strøm og sterk sønnavind. Den komikke i år. Likevel har vinteren vært kald og langnok.I alle år har DS Hvaler kjempet i isvintre. Ofte bleden tilkalt av andre bater som satt fast i isen. Denvar bekjent som en habil isbryter. Isbaug fikk dentidlig. Med damp eller dieselkraft tok den segfram til og mellom øyene. Men isvinteren 1979ble dens bane, i Skjærhaldsfjorden. Skoget holdtikke lenger.Den som husker det: DS Hvaler i isen. Reverse-ring og bakking. Full fart. Opp på isen med halveskroget. Voldsomt bråk fra stevn og langs sidene.Isflak alle veier. Og DS Hvaler hadde vunnetnoen nye meter. Ny kontakt for øyfolket i kaldevintre.

26

Bygdeboka om Hvaler 1945-2000Av Kjell BothneEndelig har den kom-met. Glimt fra Hvalerssenere historie. 1. marsvar mange spendte.Hva hadde forfatterÅsmund Svendsen fåtttil? Hyttehvalers lederGunnar Dahl-Johansener tilfreds med athyttehistorien har fåttsin plass. Han har værtmedlem i bygde-bokkomiteen. Dessutenhar han stilt til rådighetfor forfatteren familienshyttebok. Det varpositivt. Turismensutvikling fra 1945 til nåhar på mange materreddet Hvaler fra ensørgelig tilværelse somfraflyttingsbygd.Men anmeldere, kriti-kere? De har vi ikke settmye til. Bortsett fra ihytteforeningens bladog Andrew Boyle iDemokraten. HerligeHvaler skriver han ioverskriften. Og alle ervi jo enige om det. Menhan savner et saks-register. I min bruksbokhar det alt blitt en delstikkord på de bakerste

blanke sider. Det bør jo være et tipstil alle, slik at de lettere

kan finne tilbake tilting.Forfatteren vektleggermed trykk at Hvalerhadde et tidsskille på1970-tallet. Da mistetHvaler mye av sinsterke tilknytning til det

maritime, sjøfart, fiskeog båtbygging. I tilleggmistet kommunen en

rekke andre institusjo-ner som ikke er myenevnt. Nevnes kan iden forbindelse: Tol-lerne, de lokale skoleneog dagligvarebutik-kene. BåtanIøp fra demange brygger bl.a.

med var båt, MBHvaler. Postkontorene,forsikringskontoret ogbanken. Ligningskonto-ret/Folkeregisteret.Frukt- grønnsak- ogbærdyrkerne.Boka kan virke litt"tam". Selv sterkestridstemaer er ballans-ert og "forsiktig" frem-stilt. DS Hvalersskjebne og "nyfødsel" erdessverre ikke spesieltomtalt på tross av at deter et betydelig prosjekti perioden. Dog er detfine bilder av båten iisen og ved Blomster-torvet i Fredrikstad.Men totalt sett er boka,med illustrasjoner,meget bra. Den borfinnes i alle hytter oghus. Fas nå kjøpt iRådhuset, og i bibliote-ket, Kornmagasinet, paSkjærhalden.Noe spesielt er det at etstørre nasjonalt forlag,Aschehoug, har utgittboka. Det må vise atboka har kvalitet. Og atHvaler virkelig harkommet på norges-kartet.

Da M/B «Hvaler var ungForts fra side 11Enten den majestetisk pløyde bølgene, trakk byensstolte svaner i havn, eller den brøytet seg fremgjennom stålhard is: Den var distriktets stolthet.

Best inntrykk av hvordan samtiden så på D/S”Hvaler”, tror en følgende avertissement av 28.juni 1894 gir:

Lysttur til HvaløerneFørstkommende Søndag den 1ste Juli agterFredriksstads Haandværkerforenings Musikk-forening at foretage en Lysttur til Gravnings-bakken, Hvalerøerne med det elegante Dampskib”Hvaler” for Haandværkerforeningens Medlem-mer med Damer og Bekjendte.Avgang fra den nye Dampskibsbrygge Kl. 9 Form.Og returnerer Kl. 11 Eftm. God musikk og bevert-ning medfølger. Billetter a Kr. 1,00 for Herrer, Kr.0,50 for Damer og Kr. 0,25 for Børn faaes hos Hr.Slagter Bergstrøm, Bazaren No. 1, samt – om dergives Plads – ogsaa ved Afgangen.

Vestsiden Kvindeforening hadde 26. juni s.å.avertert utflukt til Sørengkilen med D/S ”Færder”for 40 øre tur/retur.

”Forandringer i rutene forbeholdes” er gammelt ogkjent i Fredrikstad-Hvaler D/S A/S. Den førsteendringen finner en i januar 1894, da tirsdagsrutenble innstilt. I mars samme år fulgte torsdagenesetter.. Til gjengjeld fikk Hestehella anløp hveronsdag.

Sommeren 1894 kunngjorde direksjonen en rutesom ble mektig populær. Da den nå hører historientil, gjengir en den i sin helhet:Tirsdag og Torsdag(fra og med Tirsdag 12/6)Fra Fredriksstad Kl. 9 Form og fra Strømstad Kl. 5Eftm (norsk tid) (mellomeuropeisk tid ble innført iNorge ved lov 29. juni 1894 fra 1. januar 1895),anløpende Kirkøen (stopper for Baat) ogGravningssundet Tur og retur

27

Husk på «Hvaler» medgrasrotandelTil dere som gjerne vil støtte et stykkelevende kulturarbeid, har dere nå mulighe-ten til å støtte restaureringen av D/S Hvaleruten at dere merker det selv.Norsk tipping har satt igang et prosjekt somheter Grasrotandelen.Det betyr at hver gangdu spiller et spill iNorsk Tipping kan 5 %av innsatsen gå tilrestaureringen av D/SHvaler.Det eneste du behøvergjøre er å gi beskjed ibutikken når du spiller,si til tippe-kommisjonæren at duvil registrere deg.Det er tilstrekkelig åoppgi : ”HvalersVenner” og kategorien :

KulturGi gjerne beskjedenvidere til venner ogbekjente.

Organisasjons-nummeret er : 93760641

Gå inn på :www.grasrotandelen.noog registrer deg . Derhan du følge med påhvor mye hver enkeltmottaker får.Registreringen hartilbakevirkende kraftog gjelder fra 1. mars2009.

Ny postadresse til D/S Hvalers vennerFra 01.08.2010 er adressen for brevpost tilvenneforeningen endret til :D/S Hvalers vennerPostboks 907,1670 Kråkerøy.

Ny postadresse tilvenneforeningen

Fartøydag iFredrikstadAv Tor W. EriksenSvein Erik Moe som er festningsforvalter iØstfold, har arrangert en fartøydag iFredrikstad med representanter fra Riksan-tikvaren og fra Orlogsbriggen Fredriksverni Horten.

Torsdag 22.04.10 møtte representantene fram vedMaritimeCenter på Isegran.Det var omvisning ved senteret, et besøk påBjørneby for å se på det nye styrhuset til D/SHvaler, et besøk på Værste,og et besøk på Seut forå se på D/S Hvaler.Tilstede var 3 representanter fra Riksantikvaren,det var Sverre Nordmoe, Erik Småland og StåleBorgås. Fra Orlogsbryggen Fredriksvern komReidar Eikeland og Dan Oscar Oppen Berntsen. FraHvaler kom Terje Haraldsen, Jan Ivar Johanessen,Ottar H. Blekken og Tor W. Eriksen.Det er veldig interessant å se de forskjellige båtenesom er til reparasjon og ombygging.Den mest kjente er kanskje ”Mohawk” som blepåkjørt av en fiskebåt i Nederland.Den har ligget på Isegran lenge, men er nå straksferdig.MaritimeCenter arbeider bare med trebåter, defleste er store og gamle seilbåter.

Styrhuset til D/S Hvaler ble beskuet av interessertetilskuere.Styrhuset bygges av Tom Hemrèus, han er svensk,26 år gammel og utdannet som trebåtbygger påÖrust. Styrhuset bygges hovedsakelig i furu, menbunnrammen er i eik, dørene og de nedsenkbarevinduene er i teak.Det ble lunch på brygga, Svein Erik Moe spandertefiskesuppe med rundstykker.

Etter lunchen var det omvisning på Værste for åvise hvordan områdene til et gammelt og nedlagtskipsverft kunne benyttes til ny virksomhet. Vi fraHvaler var ikke med på dette.

Vi ønsket representantene velkommen til Seut, somvar siste stopp på omvisningen.De viste stor interesse for prosjektet. Vi fikk disku-tert en del detaljer som var meget nyttige. ErikSmåland fra Riksantikvaren, mente generelt atveteranbåter skal bygges slik de var, og at vi kunnesøke om dispensasjon fra alle nye regler. Det erstadig en konflikt mellom kravene fra Sjøfartsdi-rektoratet og våre ønsker om å bevare det gamle.Vi fikk interessante innspill om stålskott i akter-salongen, septiktanker, dørken i forsalongen og rørog elektriske anlegg som kunne legges slik at deikke synes.De hele ble avsluttet med kaffe og wienerbrød påfordekket.

Tom Hamrèus lager nytt styrhus til «Hvaler»

28 Nyhetsbrevet utgis av Stiftelsen D/S Hvaler, Postboks 907 - 1670 Kråkerøy.Redaktør og grafisk produksjon: Torje Braadland, tlf 915 31 073. Redaksjonen avluttet 6.juni 2009. Redaksjonsmedlemmer:Eine Wiklund, tlf. 90910575,Tor Willy Eriksen, tlf.92605067, Kjell Bothne, tlf. 95905215

Til salgs...Venneforeningen jobber med flereideer for å få inn penger tilrestaurerings-arbeidet. For tiden harvi følgende å tilby:

• Medlemsskap i Hvalers Venner. Du fårtilsendt venneforeningens medlemsblad ogblir holdt orientert om fremdriften. Sommedlem vil du også bli prioritertved senere arrangementer. Årsavgift kr. 200.• Eksklusivt og personlig andelsbrev ferdiginnrammet. Pris kr. 1300.• Fargetrykk av Hvaler-kunstneren ArneWærstad som viser «Hvaler» på vei inn tilBølingshavn. Pris kr. 1 100. ferdig innram-met.• Fargetrykk av «Hvaler» etter et maleri avden kjente skipsportrettmaleren MogensSkovborg. Pris kr. 800. ferdig innrammet.• «Antikke» naglehoder fra «Hvaler».Pris kr. 20. pr. stykk. Tilbud: kr. 100 for 6 stk.• Marineblå T-skjorte. Kr. 200• Klistremerke med Hvaler-logo. Kr. 60

Styret i StiftelsenD/S HvalerStiftelsen D/S Hvaler ble etablert i 1993 for åtavare på og gjenskape verdier knyttet til vårunike kystkultur. Restaureringen avpassasjerbåten «Hvaler» er stiftelsens førsteog viktigste oppgave.Styret i stiftelsen består for tiden avfølgende medlemmer:

Ottar Hval Blekken, styrelederJan Arntzen, styremedlemTorgil Johnsen, styremedlemTove Thøgersen, styremedlemKjell Bothne, styremedlemEine Wiklund, styremedlemPer-Arild Andersen, styremedlem.

Hvaler i isen i Bølingshavn

Dette bildet av «Hvaler»i isen i Bølingshavn er tatt av kona til dr. Lundevalfra «doktorboligen». Året er ukjent.

Internett: www.dshvaler.no