1

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

Returad

resse: Un

ionen

Fagforen

ing

, Håkon

sgate 3, 5015 Berg

en

B

Unionen

NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

Avd. 747 Fellesforbundet • www.unionen.no fagforening

Forts. side 3�

Forts. side 3�

� T E K S T O G F O T O : A T L E W E D A A

I fire dager (31. jan–3. feb) har seks av våre medlemmer i Clockwork beman-ning vært i Bergen Tingrett for å få rettslig prøvd om kontraktsformen «Fast ansatt uten garantilønn» er en fast ansettelse, eller om det kun er å betrakte som en midlertidig ansettelse og dermed i strid med loven.

Krzystof Swarc, Bogdan Kawecki, Marius Brud-

zinski, Sebastian Fluks, Zbigniew Kustosik og

Mieczyslaw Swietlik går altså til sak mot egen

arbeidsgiver for en kontraktsform som hverken

gir økonomisk trygghet eller noen form for

stillingsvern. Det er med stor respekt Unionen

Fagforening nå ser at disse seks står rakrygget

fram og kjører denne saken for retten . Konse-

kvensen av å vinne denne rettsaken, gir ikke

bare forutsigbarhet for disse seks, men vil få

ringvirkninger for en hel bransje. En rettskraf-

tig dom i denne saken vil uten tvil bidra til at

seriøsiteten i vikarbyråbransjen vil bli betrak-

telig hevet.

Fire dager i retten har gitt oss vitneprov om

hva grunnlaget for å reise denne saken egent-

lig handler om. Våre medlemmer ønsker kun

trygghet og forutsigbarhet. De ønsker sikker-

het for at de skal kunne betale sine regninger.

Sikkerhet for at de skal kunne forsørge famili-

ene sine. De ønsker muligheten til å planlegge

sin hverdag, sine liv, sin familiesituasjon og sin

fremtid enten som småbarnsforeldre eller pen-

sjonister. En forutsigbarhet alle vi andre som

er fast ansatt, har og tar for gitt!

Deres virkelighet kan kort oppsummeres

med at de hver fredag sitter spent og venter på

om de får oppdrag på mandag igjen! De har

heller ingen forutsigbarhet når det gjelder ret-

ten til sykepenger, helligdagsgodtgjørelse eller

retten til å bruke egenmeldinger. I Clocwork

Bemanning blir en aldri permittert og bedrif-

ten har heller aldri sagt opp en arbeidstaker!

FAST ELLER MIDLERTIDIG ANSATT?

KRONSTADPARKEN = AKKORD� T E K S T & F O T O : K J E T I L D A H L E

Boligprosjektet Kronstadparken ligger midt mellom Danmarks-

plass og Kronstad sine bybane stopp.

Det er Brødrene Ulveseth AS som er hovedentreprenør og

OBOS står for salg.

De tre blokkene rommer 315 leilig heter og to av blokkene er

innflyttet. Den siste blokken nærmer seg ferdigstillelse. Her er

det ca. 100 leiligheter samt noe kontor og butikklokaler. Her er

det også to bedrifter som jobber akkord etter akkord tariffene.

Det er Br. Ulveseth på betong og mur og BHB Maling & Gulv AS,

nå Malermester Buer Bergen AS.

Unionen var på besøk i bygget hos maler bas Wojciech Will-

man og murer Cenneth Brekke.

Begge skryter over gode arbeidsforhold og tilkomst på byg-

get. Hvert fag har en etasje på ca. 20 leiligheter alene. Her er det

lagt til rette for å jobbe rasjonelt og effektivt og muligheter til

å tjene på akkorden.

I februar gikk dessverre BHB konkurs og Malermester Buer

Bergen AS ble opprettet og alle ansatte fikk jobb videre i den

bedriften. De har nå overtatt driften på Kronstad og flere andre

byggeplasser som BHB drev.

Det er ca. 7 malere på plassen hvor en er innleid. Til sammen

har Buer Bergen AS 23 malere ansatt. Wojciech har vært ansatt

i 13 år hos BHB og har polsk fagbrev og formannsutdanning.

Cenneth har også fagbrev og vært ansatt hos Ulveseth i 2 år.

På byggeplassen er det ca. 10 murere hvorav 2 innleide fra ett

annet murerfirma. Totalt er det ca. 20 ansatte murere.

Fra venstre: Sebastian Fluks, Bogdan Kawecki, Krzystof Swarc, Marius Brudzinski, Mieczyslaw Swietlik, og Zbigniew Kustosik.

2

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

L E D E R

M A D S W I I K K L E V E N

utgiver: Unionen Fagforening

ansvarlig redaktør: Mads Wiik Kleven

i redaksjonen: Stein Bruse Hofstedt, Roger Johansen, Atle Wedaa, Kjetil Dahle, Johnny Helland, Harry Eide, Frode Skagen, Kjell-Olav Rømo, Einar Salbu

e-post: unionen@fellesforbundet.org

grafisk produksjon: Bodoni

ISSN: 1890-6206

SAMMEN TAR VI NORGE OG ARBEIDS LIVET VIDERE2017 er godt i gang og et spennende og krevende år ligger

foran oss. Selv om vi i skrivende stund bare er i utgangen av

februar har allerede året hatt en særs viktig hendelse. I må-

nedsskiftet januar – februar ble det ført en svært viktig sak

for retten. Seks av våre medlemmer stod sammen og krevde

seg reelt fast ansatt hos bemanningsselskapet Clockwork

Bemanning. De arbeidet alle på kontrakten «fast ansatt uten

garantilønn». Saken er mer utfyllende omtalt i annen artik-

kel i bladet.

Det er underordnet hvilken bedrift de arbeidet for og kravet

ble rettet mot. For denne bedriften er organisert i NHO Ser-

vice og har fulgt rådgivningen derfra. Det viktigste er at det

var noen som ønsket og turte å stikke seg frem. Å ta kampen

på vegne av så mange flere enn seg selv.

Striden om kontraktsformen «fast ansatt uten garantilønn»

har pågått over år. Den har vært til politisk diskusjon i Stor-

tinget. Den har vært til behandling hos daværende arbeids-

minister Robert Eriksson, som behagelig sendte saken til-

bake til partene i arbeidslivet med beskjed om at det var

retten som måtte tolke lovligheten, ikke han som lovgiver.

Våre 6 medlemmer har tatt ministeren på ordet. De har på-

tatt seg en byrde for en hel bransje, egentlig flere. Ikke har

utfallet av saken noe å si bare for ansatte i bemannings-

bedriftene. Det har noe å si i flere andre bransjer også, som

bygg og anlegg.

Denne saken er ikke unik. Historien har flere eksempler på

saker hvor arbeidstakerne står opp mot det de mener er

urett. Og veien videre fra dom, enten ved seier eller neder-

lag, tar Norge og arbeidslivet videre i en riktig retning. Enten

ved å stadfesting av vårt synspunkt, eller ved politisk arbeid

som bygger på resultatet fra domstolen. Et resultat ingen

kan lukke øynene for.

Vi er stolt og takknemlig for at våre medlemmer tok saken.

Ved å stå sammen skal vi sikre et godt og

seriøst arbeidsliv også i fremtiden.

BETALING FOR PÅSKE­DAGENE – INGEN SELVFØLGE!� T E K S T: R O G E R J O H A N S E N

Påsken og med den etterlengtede fridager står for døren. Med håp om mange fine soldager, grønt gress og de første vårblomstene for de som tilbringer den i lavlandet, og hvite vidder, ski, solkrem, Kvikk Lunsj og varm buljong i sekken for de som tilbringer den til fjells.

Men betalte fridager er ikke noen selvfølge, hvis noen trodde det. Det er de

som har vært organisert før oss, og som i dag er organisert, ene og alene sin

fortjeneste.

Vi har mange fridager i Norge, altfor mange mener noen. Men sannheten er

at det har vi ikke når vi sammenlikner oss med andre land. Tvert i mot i man-

ge tilfelle. Men uansett, har man fri, krever det og at man har råd til å ta fri.

Hvis vi tar for oss de bevegelige helligdagene i påsken. Skjærtorsdag, Lang-

fredag og 2. Påskedag, er det en tariffbestemmelse og gir ingen rett til fri

med betaling for de som jobber i en bedrift uten avtale. Det er kun 1. og

17. mai som er lovbestemt at du skal ha fri med betaling. For øvrig en lov som

ble vedtatt i 1947 da Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten og Einar

Gerhardsen var statsminister.

Nå forholder det seg jo slik, at mange får betaling likevel, selv om de jobber i

en bedrift uten tariffavtale. Men ikke alle, og spesielt ikke i bemannings-

bransjen. Fagforeningene har opp gjennom årene fått mange telefonopp-

ringninger fra ansatte, eller mødre og fedre som forteller at de ikke har fått

betaling for helligdagene som nettopp er tilbakelagt. Og de har vanskelig-

heter med å tro oss, når vi forteller dem at det har de ikke krav på.

Det er jo og slik at ingenting er hugget i stein. Alle opparbeidede rettig heter

kan bli tatt fra oss, som for eksempel i dette tilfelle Helligdag-godt gjørelsen.

Jo flere uorganiserte, – jo større angrep på opparbeidede rettig heter. Derfor

er det så viktig at vi får organisert de som er uorganisert.

MED DETTE, ØNSKES ALLE VÅRE TROFASTE MEDLEMMER EN RIKTIG GOD PÅSKE, – MED BETALTE FRIDAGER

ÅRSMØTEUnionen Fagforening avholder Årsmøte 2017

den 20. april kl. 16.00 i Folkets Hus

1. Åpning

2. Konstituering

3. Den aktuelle situasjon

4. Årsberetning 2016

5. Årsregnskap 2016

6. Innkomne Forslag

7. Valg

8. Avslutning

Forslag til årsmøtet må være foreningen i hende senest 14. mars.

3

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

Advokat Eva Schei fra NHO Service sa jo fak-

tisk rett fram i sin sluttprosedyre at Clocwork

ikke har noe behov for å permittere sine an-

satte all den tid bedriften ikke har lønnsplikt i

perioder med lite arbeid! Vel da må en jo kun-

ne spørre seg hvor stillingsvernet blir av, noe

som står sentralt i begrepet fast ansatt. Det er

jo ingen tvil om at arbeidstaker i slike tilfeller

mangler en vesentlig trygghet og mulighet for

å innrette seg og at arbeidsgiver velter all

risiko over på arbeidstaker og det offentlige.

Det samme gjelder ved oppsigelser. Hvorfor

skal Clockwork Bemanning si opp ansatte om

det er dårlige tider? Det er jo bare å slutte med

å gi oppdrag, ergo ingen lønnsplikt! Men dette

er jo og med på å pulverisere stillingsvernet

med lønn i oppsigelsestid, fortrinnsrett og alle

lovgivers regler som er gitt for å bidra til

arbeids takers jobbtrygghet? Selv «lovlig» mid-

lertidige ansatte har jo større trygghet og stil-

lingsvern enn det bemanningsbransjens kon-

trakter innehar.

LOs advokat Edvard Bakke la ned påstand

om at de såkalte «faste» ansettelsene uten

garanti lønn i realiteten er midlertidige anset-

telser og i så måte er de midlertidige ansettel-

sene ulovlige. Videre at som en konsekvens av

dette skal Krzystof Swarc ansettes fast i en

100% stilling. Bogdan Kawecki skal ansettes

fast i en 100% stilling. Marius Brudzinski skal

ansettes fast i en 80% stilling. Sebastian Fluks

skal ansettes fast i en 100% stilling. Zbigniew

Kustosik skal ansettes fast i en 60% stilling.

Mieczyslaw Swietlik skal ansettes fast i en 85%

stilling. Advokat Schei og Bakke er omforent

med at nevnte stillingsprosenter utgjør den

faktiske stillingsprosenten våre medlemmer

over tid har jobbet i. For to av saksøkerne,

Bogdan Kawecki og Marius Brudzinski frem-

mes det krav om erstatning for økonomisk tap.

Videre kreves det oppreisnings ersatning for

alle seks saksøkerne.

I skrivende stund har rettens administrator,

Marianne Kirkeleit og hennes to meddommere

Steinar Ellingsen og Oddvar Karlsen fire uker

på seg til å avsi dom. Dermed vil vi nok være i

begynnelsen av mars mnd før dom foreligger.

Nå er det uansett mye som tyder på at uansett

hvem av partene som taper denne saken, så vil

den nok gå hele veien i rettssystemet.

Om enn så lenge, så venter vi alle i spen-

ning!

FORTS. FRA SIDE 1

FORTS. FRA SIDE 1

FAST ELLER MIDLERTIDIG ANSATT?

KRONSTADPARKEN = AKKORD

Her i sal 2A i Bergen Tingrett skal kontraksformen «Fast ansatt uten garantilønn» opp til doms.

Wojciech har jobbet akkord i mange år og

gått på mange akkordtariffkurs. Cenneth har

liten erfaring akkord men har vært på kurs.

Begge er enige om at det er mange fordeler

med å jobbe akkord og nevner bl.a. mer i lønn,

positivt for firmaet og alle tjener på det og

Cenneth sier at bruk av tariffen gir muligheter

som vi kanskje går glipp av ellers. Wojciech

mener at i hvert fall 90 % av malerne er moti-

vert for oppgaven.

Ingen av dem ser noe negativt med å jobbe

akkord bare forholdene ligger til rette for det.

De sier også at bedriftene de jobber i ser på

det som positivt og at det er fordelaktig at de

jobber akkord.

De anbefaler også andre til å kurse seg i

akkord tariffen, her får vi innføring i time-

skriving, lærer å organisere og lage arbeidsplan

som inspirerer til å ta lønnssystemet i bruk.

Wojciech som har vært på flere akkord-

tariffkurs anbefaler kurset på det varmeste.

STATISTIKK TIMEFORTJENESTE GJENNOM MÅLEKONTORET 2016

Alle fag kr 270,74

Betong kr 281,77

Tømrer kr 252,57

Maler kr 230,09

Murer kr 236,17

F.v. Cenneth Brekke og Wojciech Willmann.

4

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

ET BLIKK BAK «FASADEN» I BEMANNINGS BRANSJEN� T E K S T: A N N A S O K O L O W S K A O G A T L E W E D A A

Tid om annen dukker det opp en del historier fra bemanningsbransjen. Noen ganger er historiene av en slik karakter at en med rette kan spørre om hvor seriøs aktørene i bransjen egentlig er? Av høyst forståelige grunner er alle eksemplene i denne artikkelen anonymisert, for om en står åpent fram med slike historier er en garantert uten jobb på timen!

NHO Service er bransjeorganisasjonen hvor ak-

tørene i bemanningsbransjen kan være organi-

sert. I 2014 innførte NHO Service ordningen

«Revidert Arbeidsgiver» NHO Service beskriver

selv denne ordningen som et kvalitets stempel

for bemanningsbedrifter. «Revidert Arbeids-

giver» lar bedrifter dokumentere sin kvalitet

som arbeidsgiver gjennom ekstern revisjon av

rutiner og praksis når det gjelder sentrale deler

av forpliktelsene som følger etter arbeidsmiljø-

lovens bestemmelser.

Så langt er alt vel og bra, dette høres jo flott

ut! Vårt problem er imidlertid at flere av de

historiene vi nå skal dele med våre lesere kom-

mer fra bemanningsbedrifter som har fått

dette såkalte «kvalitets stempelet» Revidert

arbeidsgiver. Så kan en jo spørre seg selv da,

har bemanningsbransjen et omdømmepro-

blem? Ja vil vi hevde og her en del historier

som forteller hvorfor. For enkelthets skyld kal-

ler vi arbeidstakeren i disse historiene for

«Piotr» og bemanningsbedriften for «Ingen

rettigheter AS» selv om historiene omhandler

forskjellige bedrifter og arbeidstakere.

• «Piotr» blir syk og melder fra til arbeidsgiver

«Ingen rettigheter AS» at han ikke kommer på

jobben grunnet sykdom. Stor blir overraskel-

sen senere samme formiddag da en represen-

tant fra arbeidsgiver dukker opp på døren

hjemme hos «Piotr» og insisterer på å få måle

feberen på «Piotr»!

• «Ingen rettigheter AS» har tariffavtale og eget

rekrutteringskontor i Polen. «Piotr» møter opp

på et av disse møtene og lar seg rekruttere til

arbeid i Norge / Bergen. Kontrakt blir under-

skrevet og arbeidsgiver lover arbeid fra første

stund i Bergen. Vel framme i Bergen går første

arbeidsdag for «Piotr» med til å få utlevert

arbeids tøy. Delta på introduksjonsmøte med

arbeidsgiver få forklart hvilke offentlige kon-

torer «Piotr» må oppsøke og hvilke skjema

som må leveres på de ulike kontorene. «Piotr»

underskriver også husleiekontrakt med «In-

gen rettigheter AS» Som helt fersk arbeidsinn-

vandrer i Norge er dette eneste mulighet for å

finne seg tak over hodet. «Piotr» blir imidler-

tid overrasket da det så viser seg at «Ingen

rettigheter AS» allike vel ikke hadde arbeid å

tilby. Fanget av en husleiekontrakt på flere

tusen i måneden men uten inntekt blir situa-

sjonen fort vanskelig for «Piotr». Etter å ha

levd på kamerater i over en måneds tid, låner

til slutt «Piotr» penger til hjemreisen fra gode

kamerater og returnerer tilbake til Polen. Det

eneste «Piotr» fikk ut av sitt forsøk på å skaffe

inntekt for seg selv og familien, var å komme

i skyld og gjeld for både reise og opphold i

Norge. Drømmen om arbeid brast nærmest

før det hele var kommet i gang. Det hører

også med til historien at «Ingen rettig heter

AS» hele tiden rekrutterer nye arbeids takere

til Norge, mens de samtidig lar være å gi nye

oppdrag til de som allerede er «ansatt» i Nor-

ge? Dette blir storsamfunnets problem eller

mer presist NAV. Kontraktsformen til «Piotr»

gjør at dette skjer UTEN at det foreligger en

oppsigelse eller permittering.

• «Piotr» slutter plutselig å få oppdragsbekref-

telser fra «Ingen rettigheter AS» Uten opp-

dragsbekreftelse har en heller ikke lønn i be-

manningsbransjen så «Piotr» oppsøker til

slutt NAV for å søke om dagpenger. Piotr får

avslag på søknaden om dagpenger begrunnet

i at han angivelig skal ha sagt nei til å motta

nye oppdrag fra «Ingen rettigheter AS»

• «Piotr» ringer «Ingen rettigheter AS» og gir

beskjed om at han ikke kan komme på jobb

grunnet sykdom og at han tar ut en egenmel-

ding. OK, svarer «Ingen rettigheter AS» men

da trenger du heller ikke komme på jobb

fremmover for vi har ikke flere oppdrag for

deg.

• «Piotr» blir oppringt fra «Ingen rettigheter

AS» Du må fly til Bergen så fort som mulig, da

vi har jobb til deg i morgen! «Piotr» bruker

1600 kr av egen lomme til flybillett. Resultat:

en uke med jobb og så fire uker helt uten opp-

drag!

• For «Piotr» og kameratene hans er det helt

vanlig at når en kommer tilbake til Bergen et-

ter ferie, eller har hatt en pause mellom opp-

dragene så behandler «Ingen rettigheter AS»

de ansatte som nyansatte og de må gjennom

en ny opptjeningstid i bedriften for å få retten

til å ta ut egenmeldinger.

Dette er bare et lite utvalg av alle de utrolige

eksemplene Unionen har fra våre medlemmer

i bemanningsbransjen og vi kunne sikkert fyllt

flere nummer av medlemsbladet med liknende

historier! Så kan jo våre lesere bedømme selv

da om hvorhvidt bemanningsbransjen fortje-

ner det kvalitets stempelet som NHO service

ligger i «Revidert Arbeidsgiver»?

A K TU E LT

5

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

NÅ BLIR DE FASTE JOBBENE ERSTATTET MED MIDLERTIDIGE JOBBER� T E K S T: R O G E R J O H A N S E N

En arbeidskraftundersøkelse fra Statistisk sen-

tralbyrå, viser at det siste året er blitt 25 000

flere midlertidig ansatte i Norge. Det er en

økning på 12 prosent.

Før kunne tillitsvalgte med loven i hånd si i

fra når arbeidsgiver tok seg litt for mye til ret-

te og påpeke at noen hadde krav på fast anset-

telse. Det verktøyet har de ikke lenger.

Færre faste ansatte

Alle som har sin gange på norske byggeplasser,

kan ikke unngå å legge merke til at det blir

færre og færre fast ansatte. Mange aktører

opererer med bare en eller en håndfull av sine

egne, og noen har ikke egne ansatte i det hele

tatt, men baserer seg kun på innleie fra

bemanningsbyråer.

Alt for lett å starte bemanningsbyrå

Unionen sine organisasjonsombud har på sine

byggeplassbesøk, registrert både idrettslag

som driver bemanningsbyrå og avløserlag. En

skremmende utvikling som er med på å øde-

legge bransjen.

Slik kan og bør det gjøres

LAB Entreprenør har fått mange nye kontrak-

ter i det siste. Noe som har medført at de har

behov for flere folk. Men i stedet for å leie inn

fra bemanningsbransjen, har de på nybygget

til Haraldsplass Diakonale Sykehus, lånt folk

fra NCC Anlegg som for tiden har overkapasi-

tet. Tidligere i år var situasjonen hos LAB mot-

satt. Da var det de som hadde overkapasitet,

og lånte ut noen av sine til FM Strand. En løs-

ning som er mye bedre for alle parter og helt i

tråd med bestemmelsene i Fellesoverenskom-

sten. Da slipper en også å gjøre bruk av mer

eller mindre useriøse bemanningsbyråer. Ledig

kapasitet er det for tiden, hos flere av distrik-

tets seriøse aktører.

ANTALL MIDLERTIDIG ANSATTE HAR EKSPLODERT� T E K S T: R O G E R J O H A N S E N

En samlet fagbevegelse advarte sterkt mot konsekvensene av å gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Noe som høyresiden i norsk politikk karakteriserte som skremselspropaganda. Nå ser vi resultatet.

I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), har

antall midlertid ansatte økt betraktelig i 2016.

At antallet midlertidig ansatte eksploderer,

er et resultat av en villet politikk fra regjerin-

gen. Det er konsekvensen av endringene i

arbeidsmiljøloven som nettopp åpnet for mer

bruk av midlertidig ansatte.

I 2015 var i underkant av åtte prosent av

arbeidstakerne i Norge midlertidig ansatt. I an-

dre kvartal i år hadde andelen steget til 8,8 pro-

sent. Dette er tredje kvartal på rad at det er en

økning i antall midlertidig ansatte. Før dette

hadde nivået holdt seg jevnt de fire siste årene.

Og det er spesielt bekymringsfylt fordi syssel-

settingen samtidig går ned.

Flere konsekvenser

Mange av dem som får midlertidig ansettelse

er unge i etableringsfasen. Noe som får konse-

kvenser også for boligbyggingen og syssel-

settingen, da midlertidig ansatte ikke får

finansiert boligdrømmen sin. Det betyr i neste

omgang mindre boligbygging og færre syssel-

satte i bygge-bransjen.

Nye regler

De nye reglene i arbeidsmiljøloven som åpnet

for bruk av midlertidig ansatte i inntil 12 må-

neder uten vilkår, trådte i kraft 1. juli 2016.

Regelverket har riktignok to viktige begren-

singer. En karanteneperiode på tolv måneder

for nye ansettelser på generelt grunnlag. Og

maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virk-

somheten kan være midlertidig ansatt på

generelt grunnlag.

PÅMINNELSE – REVISJON AV KLUBB­REGNSKAPENE� T E K S T: M A D S K L E V E N

Årsmøtesesongen er godt i gang og flere klub-

ber har allerede avholdt sine årsmøter.

Vi drister oss allikevel frempå med en på-

minnelse til de som ikke enda har hatt årsmøte

om at de som ønsker å få tilført klubbkontin-

gent fra avdelingen i 2017 må huske å få revi-

dert sitt regnskap for 2016 før årsmøtet. Slik at

revisjonen blir en del av årsmøtebehandlingen.

Skulle uhellet være ute at man har avholdt års-

møtet uten å revidere regnskapet må man sna-

rest ta kontakt med avdelingen.

Dersom man unnlater å revidere regnska­

pet hos avdelingen vil utbetaling av klubb­

kontingent stoppe.

For å få tilbakeført klubbkontingent må

klubben være registrert i Brønnøysundregiste-

ret og ha egen konto. Dersom din klubb ikke har

gjort dette kan vi om ønskelig bistå i denne pro-

sessen.

Kontakt Atle Wedaa på atle.wedaa@felles-

forbundet.org eller tlf 924 50 513 eller Mads

Kleven på mads.kleven@fellesforbundet.org

eller tlf 906 21 390.

NOE REDUSERT BEMANNING PÅ KONTORETDen siste tiden har det grunnet sykdom vært

noe redusert bemanning på kontoret. Vi etter-

streber at dette ikke skal få noen konsekvenser

for dere medlemmer, men i enkelte tilfeller kan

det medføre noe lengre responstid enn vanlig.

Vi gjør oppmerksom på at det er viktig at

alle som mottar fraværsmelding ved henven-

delse til foreningens ansatte leser denne og

følger instruksene der.

Dersom man opplever problem med å opp-

nå kontant med enkelte ta kontakt med vårt

sentralbord på 480 55 200 eller unionen@

felles forbundet.org

ORGANISERING = HØYERE LØNNNorsk forskning utført av ISF – Institutt for Sam-

funnsforskning – konkluderer med at der hvor

arbeidstakerne går sammen og organiserer seg

stiger lønningene. Dette gjelder spesielt der

hvor minst ¼ organiserer seg. Lønningene øker

med ca. 15% der hvor mellom ¼ og ½ er organi-

sert. Er derimot ½ til ¾ organisert øker lønnin-

gene med 23% for kvinner og 18% for menn.

Kilde: Forskning.no

SOSIALE MEDIER:Unionen Fagforening er på:

Nett: www.unionen.no

Facebook: Søk på Unionen Fagforening

Twitter: www.twitter.com/unionen747

6

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

A K TU E LT

FRYKTER FLERE MISTER OVERTIDSBETALING� T E K S T O G F O T O : R O G E R J O H A N S E N

På Haraldsplass Diakonale Sykehus, er LAB i full gang med å reise en nye sykehusblokk, og for å holde tidsskjemaet jobber de to-skift. LAB sine folk mener skifttillegget er for lavt, og at det burde vært atskillig høyere.

Noe vi kan si oss enig i. Men en utfordring vi

står overfor nå, er at den blå/blå regjeringen vil

endre arbeidsmiljøloven, slik at flere vil miste

overtidsbetalingen. Selv om skifttillegget i lik-

het med andre tillegg for ubekvem arbeidstid

er hjemlet i Fellesoverenskomsten, vil en end-

ring av arbeidsmiljøloven og utvidelse av

normal arbeidsdagen få konsekvenser, også for

det organiserte arbeidsliv.

FRYKTER FLERE MISTER BETALING FOR OVERTIDFår arbeidstidsutvalget gjennomslag for sitt

syn, betyr det frislipp av arbeidstidene i Norge

for enkelte grupper ansatte og at flere vil gå

glipp av overtidsbetaling.

Bakgrunnen er at regjeringen har nedsatt et

arbeidstidsutvalg, som skal gjennomgå reglene

for arbeidstid i arbeidsmiljøloven.

«DELVIS UAVHENGIG STILLING»Arbeidstidsutvalget har foreslått å etablere en

ny kategori stillinger kalt «delvis uavhengig stil-

ling», som ikke skal få samme beskyttelse som

andre arbeidstakere. Denne gruppen skal blant

annet ikke ha de samme grensene for overtid.

Det er ikke bare fagbevegelsen og mindre-

tallet i arbeidstidsutvalget som er bekymret

over et slikt frislipp, også samferdselsdeparte-

mentet er bekymret.

Kategorien «delvis uavhengig stilling» skal

gjelde for ansatte med stilling som er:

• Ansvarsfull med noe selvstendig beslutnings-

myndighet.

• I hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan

arbeidet utføres.

• I hovedsak bestemmer omfang på arbeidet,

enten direkte eller gjennom myndighet til å

delegere.

Slik vi ser det, er det stor risiko for at en slik

endring kan føre til en uheldig forventning om

at arbeidstakerne skal arbeide utover lovens

grenser, og at det også kan føre til en omgåelse

av arbeidstakers rett til overtidsbetaling.

IKKE UBEGRUNNET BEKYMRINGBekymringen er ikke ubegrunnet og vi finner

det uklart hvordan avgrensingen skal gjøres og

at det vil kunne gjelde en stor andel norske ar-

beidstakere. Ikke minst bygningsarbeiderne

som har en stor grad av frihet til å bestemme

når, hvor, og hvordan arbeidet skal utføres, en-

ten direkte eller gjennom myndighet til å dele-

gere. Hva med basene på norske byggeplasser

for eksempel?

Nye Haraldsplass Diakonale Sykehus reiser seg.

7

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

VÅRENS HMS­TANKER FRA REGIONALT VERNEOMBUD� T E K S T: H A R R Y E I D E

Endelig nytt år med mange ubrukte arbeidsdager, nye farer å takle på arbeids-plassene og et aktivt verne arbeid for trygge arbeidsdager. Siden dette er mitt første innlegg i år vil jeg oppsummere litt fra forrige år, fortelle litt om hvor-dan jeg hadde det og dele planene for 2017.

I året 2016 var jeg som van-

lig mere ute enn inne. Det

er viktig å være ute på byg-

geplassene så ofte en kan

med fokus på å styrke

HMS-arbeidet. Det er spesi-

elt viktig på de arbeids plas-

sene som ikke har egne

verne ombud. Takk for alle hyggelige samtalene

og vernerundene på mine mange besøk i 2016.

Mine arbeidsuker er lagt opp med mandag

inne på kontoret og resten av uken på opp-

søkende virksomhet. I tillegg blir det en del

bedriftsbesøk, forelesninger hos årets lær-

linger innen Bygg opp og murer. Jeg har alltid

to arbeidsmiljøkurs i året med ca. 44 deltakere

og er selv på minst to HMS-konferanser der

kunnskapsutvekling står på dagsordenen.

I 2016 var jeg på 427 arbeidsplassbesøk hos

bedrifter i tillegg var jeg på ca. 10 virkomhets-

besøk på bedriftenes hovedkontor. På mine 427

besøk på byggeplass ble arbeidet stanset 228

ganger i henhold til arbeidsmiljølovens § 6-3

verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.

STANS OG KURSHovedvekten av stansene går på usikret arbeid

i høyden og på tak, manglende rekkverk i åp-

ninger, feil bruk av fallsikringsutstyr, maskiner

som mangler sikkerhetsutstyr og manglende

personlig verneutstyr. Vi her minne alle verne-

ombud om at de har samme stansingsrett som

jeg har i egen virksomhet. Det ble 42 nye verne-

ombud som fikk sin arbeidsmiljøopplæring

gjennom regional verneombud sine faglige

kurs med basis i bransjen fastsatte opplæring

av verneombud innen bygg og anleggs fagene.

Jeg er veldig glad for det gode samarbeidet som

jeg har med byggebransjen om god arbeidsmil-

jøopplæring og takker for alle påmeldinger og

påtrykk om nye kurs.

Det blir i 2017 to 40 timers arbeidsmiljø-

kurs. Vårens kurs går i tiden 6-8.mars første del

og 20–21.april andre del 2017. Vårens kurs er

fullt med 24 deltakere påmeldt og jeg ser frem

til 5 hyggelige og lærerike kursdager i sammen

med 24 motiverte deltakere.

Høstens 40 timers arbeid miljøkurs går i ti-

den 13–15. november første del og 14–15.

desember andre del 2017. Det er alt 12 påmeld-

te så her gjelder det å være snar ute for å få

plass.

Minner om at våre kurs er i henhold til av-

talen mellom Byggenæringens landsforening

og Fellesforbundet. Denne avtale er også en del

av fellesoverenskomsten for byggfag. Våre kurs

er basert på verneombudet og verne ansvarlige

praktiske arbeid i bygg og anleggsfagene og

med alt materielt spisset mot vår bransje.

Kursene er et ledd i regionale verneombud sine

oppgaver og kursmateriellet er laget med mid-

ler fra fondet for de regionale verneombudene.

Jeg ønsker alle velkommen på det eneste

arbeidsmiljøkurset med fokus på din arbeids-

plass – Byggeplassen.

SAMARBEID ARBEIDSTILSYNETJeg har god kontakt med arbeidstilsynet lokalt.

Dette er nedfelt i egen samarbeidsavtale mel-

lom regionalt verneombud og arbeidstilsynet.

I 2016 hadde vi to fag samlinger og to kurs-

samlinger med felles opplæring på planen.

Opplæring i arbeid med asbest ble første del

gjennomført i desember 2016. I år er det plan-

lagt to fag samlinger og flere felles opplærings-

samlinger.

I januar ble det gjennomført en felles opp-

læring i HMS-bruk av arbeidsutstyr og sikker

bruk av løfteredskap. Neste samling skal neste

del i opplæring på sikkert arbeid med asbest

gjennomføres.

Arbeidstilsynet har anledning til å gi et over­

tredelse gebyr (OTG) til virksomheter som bry-

ter arbeidsmiljøloven og utsetter arbeids takere

for fare. I 2016 ble det gitt 18 slike gebyr. Stør-

relsen på OTGène har variert fra kr 40 000–over

kr 100 000,–. Jeg vil jo på det sterkeste anbefale

virksomhetene om å bruke pengene på forebyg-

ging gjennom oppsetting av stillaser og rekk-

verk. Er byggeplassen godt sikret vil jo det vanke

skryt istedenfor overtredelses gebyr.

Viktig med trygge arbeidsplasser er vi alle

enige om. Det er og lett å være enige om like

konkurransevilkår og at det ikke skal konkur-

reres på helse miljø og sikkerhet. Dette er det

viktig at vi alle samarbeider om de trygge

arbeidsplassene uten sosial dumping der sik-

kerheten er tatt vekk. Ser dere noen byggeplas-

ser som skulle hatt besøk av regionalt verne-

ombud, Arbeidstilsynet eller A-krim gruppen

så ta kontakt. Jeg treffes på mobil 901 09 661

eller epost harry.eide@fellesforbundet.no

Vær med på en dugnad om trygge arbeids-

plasser på bygg med høy fokus på sikkerheten

og med skarpt øye for sosial dumping.

Ta også kontakt hvis dere ønsker hjelp med

verne arbeidet på egen arbeidsplass eller bare

et råd om hms. Ringer du så prøver jeg å kom-

me ut til deg.

SPØRREUNDERSØKELSETil slutt vil jeg nevne en stor Questback under-

søkelse som nå er inne i sin sluttfase. Det har

siden august 2016 vært gjennomført en quest-

back undersøkelse med fokus på regionale

verneombud sitt virke og arbeid og nytte-

verdien av ordningen med regionale verne-

ombud i bygg og anleggsbransjen. Det skal

spørres 2000 arbeidstakere og ledere i hele

landet ute på byggeplass. I tillegg blir virksom-

heter bedt om å svare på questback etter be-

søk av regionale verneombud. Denne Quest-

back runden går nå mot slutten og jeg vil i

neste uke få vite et foreløpig resultat og ser

frem til det. Jeg vil i et senere blad komme til-

bake med full informasjon om hvordan det har

gått.

Ønsker dere alle et strålende HMS-år og håper

at vi sammen skal skape en tryggere hverdag

for alle som har sin arbeidsdag på våre mange

byggeplasser.

H M S

8

UNIONEN FAGFORENING NR. 1 • MARS 2017 – ÅRGANG 12

INFORMACJE PO POLSKU!P O L S K S PA LT E

Przepisy prawne odnośnie zasiłku rehabilitacyjnego i zasiłku dla bezrobotnych� T E K S T: K J E L L- O L A V R Ø M O / A N N A S O K O L O W S K A

Kiedy już prawo do zasiłku chorobowego

zostaje wykorzystane, to po roku czasu za-

siłek rehabilitacyjny (AAP) ma zapewnić

dochód. Zasiłek wynosi około 2/3 wcze-

śniejszego dochodu oraz można og otrzy-

mać spełniając określone wymagania. Aby

otrzymać zasiłek rehabilitacyjny musisz

albo kontynuować leczenie medyczne albo

uczęszczać na kursy przygotowujące do

podjęcia ponownie pracy. Możesz uzyskać

również inna pomocy, która ma na celu

znaleźenie dla Ciebie nowej pracy albo po-

móc Ci zatrzymać pracę, którą ciągle masz.

Twoje umiejętności do pracy muszą być

obniżone do conajmniej 50% i dotyczy to

każdej pracy. O tym czy umiejętności do

pracy są obniżone są oceniane z perspek-

tywy medycznej.

Jeśli są inne powody dla których nie mo-

żesz podjąć pracy kiedy skończy się zasiłek

chorobowy, może NAV odrzucić wniosek

o zasiłek rehabilitacyjny. Podając przykład,

ostatnimi czasy zaobserowaliśmy, że NAV

odrzucał wniosek o zasiłek rehablitacyjny

z uzasadnieniem iż nieumiejętność języka

norweskiego jest przeszkoda w uzyskaniu

nowej pracy, a nie powody medyczne.

Z taką odmową ciężko jest cokolwiek zro-

bić. Jest również tak jeśli osoba unika bra-

nia udziału w pomocy, którą daje NAV

albo nie bierze czynnego udziału w uzy-

skaniu nowej pracy, wtedy NAV może za-

trzymać wypłacania zasiłku rehabilitacyj-

nego.

W podobny sposób również mamy wa-

runki do spełnienia aby mieć prawo do

wypłacania zasiłku dla bezrobotnych kiedy

osoba jest bez pracy. Głównym warunkiem

jest to, że dana osoba musi przebywać w

Norwegii oraz redukcje etatu o conajmniej

50 %. Ponadto musi zarobić conajmniej

1,5G (na dzień dzisiejszy wynosi 138 864 kr)

w ciągu ostatniego roku kalendarzowego.

Dalej, musi być aktywnym poszukującym

pracy tzn. musi być chętny do podjęcia każ-

dej pracy gdziekolwiek w kraju jak i rów-

nież musi uczęszczać na kursy pracy orga-

nizowane przez NAV. Więc ważne jest by

utrzymać obowiązek meldunkowy do NAV

oraz przychodzić na spotkania jeśli osoba

jest wezwana

Jeśli osoba wypowie umowę o pracę bez

podania istotnego powodu, zakończyła

pracę bez ważnego powodu albo została

zwolniona dyscyplinarnie lub zwolniona

z powodu okoliczności, które można zarzu-

cić pracownikowi, wtedy zasiłek dla bezro-

botnych zostanie wydłużony o czas oczeki-

wania. Czas oczekiwania wynosi 12 tygo-

dni jeśli taka sytuacja miała miejsce poraz

pierwszy lecz ten czas oczekiwania może

rozciągnąć się nawet do pół roku jeśli sytu-

acja powtórzyła się dwa lub więcej razy

w ciągu ostatnich 12 miesięcy.

Ważne! Czas oczekiwania rozpoczyna

się z dniem rejestracji do NAV.

Jeśli ty jako poszukujący pracy nie usto-

sunkujesz się do tych zobowiązań, wtedy

zasiłek dla bezrobotnych przepadnie.

W najgorszym wypadku tzn. jeśli podałeś

nieprawdziwe informacje, które mogą

mieć znaczenie przy przyznawaniu zasiłku

dla bezrobotnych, możesz stracić całkowite

prawo do zasiłku do 12 tygodni jeśli sytu-

acja zdarzy się poraz pierwszy, a do 26 ty-

godni jeśli sytuacja zdarzy się ponownie w

ciągu ostatnich 3 lat.

Razem bierzemy Norwegię oraz środowisko pracy w swoje ręce Rok 2017 się już na dobre rozpoczął. Dla

nas ten rok zapowiada się na bardzo cieka-

wy ale i też bardzo wymagający. Pisząc ten

artykuł jesteśmy w końcówce lutego ale

już na tą chwilę wydarzyło się szczególnie

ważne dla tego roku wydarzenie. Na prze-

łomie miesiąca styczeń -luty sąd zajął się

niezwykle ważną sprawą. Sześciu naszych

członków wspólnymi siłami wnioskowali

o rzeczywiste stałe zatrudnienie w firmie

bemanningowej Clockwork Bemanning.

Wszystkie te osoby pracowały na umowach

„stałe zatrudnienie bez gwarancji wypła-

ty”. Sprawa jest bardziej opisana w artyku-

le, który znajduje się w gazecie.

Z góry wiadomo dla jakiej firmy praco-

wali oraz jakie żądania przeciwko niej

wniesiono. Ta firma jest członkiem NHO

SERVICE,która pełniła pełne doradztwo.

Najważniejsze jest to,że ktoś w końcu od-

ważył się wyjść przed szereg, by podjąć

walkę dla większej liczby osób niż dla sie-

bie samego.

Kontrowersje związane z kontraktem

„stałe zatrudnienie bez gwarancji wypłaty”

trwały przez lata. Nawet pojawiła się deba-

ta w Parlamencie. Sprawa również była roz-

patrzona przez obecnego ministra pracy,

Roberta Ericssona, który przesłał dalej spra-

wę do organów zajmujących się środowi-

skiem pracy. Również została sporządzona

przez ministra notatka gdzie napisał, że to

sąd musi tłumaczyć prawne znaczenie usta-

wy, a nie on jako ustawodawca.

Sześciu naszych członków wzięło mini-

stra za słowo. Wzięli na siebie ciężar za

całą branże, a właściwie nawet więcej.

Sprawa nie tylko znaczy coś dla branży be-

manningowej, ale również dla innych

branż podpiętych pod budownictwo.

Ta sprawa nie jest wyjątkowa. Historia

zna wiele przykładów, gdzie pracownicy

stają na przeciw temu, co uważają za nie-

zgodne z prawem. Dalsza droga prowadzi

do wyroku, albo do zwycięstwa albo do

przegranej, gdzie Norwegia i społeczność

pracownicza będzie musiała iść dalej w od-

powiednim kierunku. Albo za pomocą no-

wego ustawodawca albo poprzez pracę

polityczną budowaną na wyroku sądu.

Nikt nie może przymknąć oczu na wyroki

sądowe.

Jesteśmy dumni i wdzięczni naszym

członkom,że wzięli sprawę w swoje ręce.

Poprzez wspólne stanie

razem wspólnie stworzy-

my dobre i poważne śro-

dowisko pracy również w

przyszłości.

M A D S W I I K K L E V E N