Nr. 19.00, 15. desember 2000

Supperåd?Hvorfor er det så vik-tig at Teknologirådetplasseres i Trondheim?

Side 3

PolertDagens asfalt dugerikke til piggfri-kjøring.Når mange kjørerpiggfritt, blir vegbanenpolert og livsfarlig.

Side 4

GassAnsatte i Realfag-bygget føler seg ikketrygge for framtidigegasslekkasjer.

Side 4

Til Bjørnøya!Vår kommentatorreflekterer over de siste ukenes debatt omml-ernes påståtte synder på 70-tallet.

Side 10

En hilsen hjem

Vi har loddet julestem-ningen hos seks av demange NTNU-ernesom har forsknings-termin i utlandet.

Side 14 - 15

Tverrfaglig ellerbare tverr?Gunn Imsens utspillom «den krampaktigetverrfagligheten» fårsvar i tre debattinn-legg. Les også rappor-ten fra vår utsendtegonzo-medarbeidersom har vært på tverr-faglighetsseminar i enmøkkakjeller.

Sidene 12-13 og 22-24

28 siderjule-

lesestoff!

Innsida åpnet

Les daglige nyheter på www.ntnu.no Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul

NTNUsinternavis

nr. 1915.12.2000

– Janteloven er sterkere på universitetet enn på Hølonda, hevderprofessor, bygdeforsker, Rotmo-kritiker og VerdikommisjonsmedlemReidar Almås. Det er mangel på raushet og anerkjennelse kolleger imellom, mener han. I disse dager sitter han hjemme i skrivehulenpå Hølonda og fullfører norsk landbruks historie for de siste åtti år.Ingen skal være i tvil om at den gamle radikaleren fortsatt er EU-motstander.

Side16

FOTO: ARNE ASPHJELL

…det ble jul allikevel

Universitetsavisa har vært på en litenNTNU-turne for å spre lys og juleglede.På kontoret til stipendiat Anne Sofie

Lægran ved Geografisk institutt på Dragvoll vildet lyse også i romjula. Hun har knapt nok tidtil å ta imot vår julehilsen, for innen nyttårs-aften må hun ha en artikkel ferdig.

Anne Sofie skal smøre ekstra niste i romjula,siden matbutikken er stengt. Og på kontoretligger tre julegaver og venter. «Det var julekveldi skogen» er hennes favorittjulesang, og denlover hun å nynne mens hun steller pent medUAs julestjerne i vindusposten.

Universitetsavisa ønsker alle lesere

riktig god jul og godt nytt år!

Reidar motJantelov og EU

FOTO: TONE KVENILD

Onsdag foretok universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein den offi-sielle åpningen av NTNUs intranett «Innsida». Begivenheten feirethun og rektor Emil Spjøtvoll med sjampis i intranett-krus. Om lag900 NTNUere bruker nå intranettet daglig.

Side 11

Budsjettseier forHF- og SVT-fakultetetTorsdag fordelte Kollegiet (NTNUs styre) budsjet-tet for neste år. HF- og SVT-fakultetet har værtflinkest i klassen i år når det gjelder å produserevekttall og kandidater. Det får de betalt for i nesteårs budsjett. DMF fikk også en kraftig økning.Samtidig vedtok Kollegiet også å selge problem-

barnet Studentbrygga. Totalt er NTNUs budsjettfor 2001 på 1,76 milliarder kroner. Styremed-lemmene fordelte 17,6 millioner kroner i minuttetunder behandlingen av saken.

Side 2

HF- og SVT-fakultetet ble vinnerne i NTNU-budsjettetfor 2001. Pengepotten på totalt1,76 milliarder ble fordelt somforventet, uten store disputter.

Fordelingen mellom fakultetene skjer etteren bestemt fordelingsmodell. Vekttalls-produksjon og antall uteksaminerte kan-didater på høyere grad bestemmer hvormange penger som blir tildelt. I bunnenligger det en basisbevilgning som oppjus-teres automatisk etter prisveksten. I år erdet HF- og SVT-fakultetet som har værtflinkest i klassen når det gjelder å produ-sere vekttall og kandidater. HF får en reelløkning på 3,2 prosent, mens SVT-fakulte-tet øker rammen med 2,2 prosent. FIM-fakultetet og Det medisinske fakultet erogså budsjettvinnere.

Dårligst ut kommer Fakultet formaskinteknikk som får en reduksjon påtre prosent neste år. Fakultetene for kjemiog biologi, samt bygg- og miljøteknikk fårogså en nedgang. De andre fakultetene fåromtrent de samme rammene som i år. Sen-traladministrasjonen må kutte med ca. fireprosent. Overføringene blir redusert medén prosent, i tillegg til at sentraladminis-trasjonen er pålagt nye oppgaver som til-svarer ca. tre prosent av totalbevilgning-en. De nye oppgavene skal finansieres vedå kutte i eksisterende oppgaver.

Strategi og omstilling. 4,5 prosentav totalbudsjettet (78 millioner) er såkal-te strategi- og omstillingsmidler. Dette erpenger som skal brukes for å utvikle uni-versitet i tråd med den vedtatte strategi-planen. Av disse midlene går den størstepotten (23 mill.) til strategitilpassede sti-pendiat- og post.doc.-stillinger.

Budsjettforliket mellom Arbeiderpar-tiet og sentrumspartiene ga 210 millionerekstra til universitetene. Isteden for å kut-te, kunne kollegierepresentantene derforkonsentrere seg om å fordele de ekstramidlene. Dette førte til en gemyttlig tonesom gjorde at budsjettet ble ferdigbe-handlet på rekordraske 100 minutter meden omsetning på 17,6 millioner pr. minutt!

Dette får fakultetene:

Arkitektur, plan og billedkunstVekttallsproduksjonen er stabil. Kandi-dattallene er også ganske stabile og med-fører kun en mindre nedgang i bevilgnin-gen. Denne marginale nedgangen betrak-tes ikke som dramatisk, tatt i betrakt-

ning av at fakultetet har forventningerom å kunne overføre ca 3,5 mill kronerfra år 2000 til neste års budsjett.

Bygg og miljøteknikkVekttallsproduksjonen går litt ned. Dettekompenseres delvis av økt kandidatpro-duksjon. Til sammen gir dette enrealnedgang i resultatbevilgningen for år2001 på ca 0,7 mill kroner

Elektroteknikk og telekommunikasjonTil tross for økt satsing innenfor IKTøker ikke vekttallsproduksjonen i bety-delig grad. Kandidatproduksjonen viserogså en liten nedgang. Fakultets rammerøker likevel for år 2001 som følge av nyebevilgninger til plasser innen IKT.

Fysikk, informatikk og matematikkVekttallsproduksjonen har økt betydeligog gir en reell økning på 2,2 mill kroner.Også bevilgningen til kandidatproduk-sjon og videreutdanningskurs øker.

Geofag og petroleumsteknikkHar en stabil vekttallsproduksjon, og ensvak økning av antall uteksaminertekandidater. Budsjettet for 2001 viserdermed en reell svak økning.

Historisk-filosofiskFakultetet har stor vekst i vekttalls-produksjon, kandidatproduksjon og an-tall foreleste vekttall i videreutdan-ningskurs, og får som følge av dette enreell økning på over tre mill. kroner.

Kjemi og biologiKandidatproduksjonen er stabil, mensvekttallsproduksjonen går sterkt ned.Den reelle reduksjonen av KBs ramme erpå 0,9 prosent.

Marin teknikkVekttallsproduksjonen går ned, mens øktkandidatproduksjon oppveier nedgangennoe. Rammen er likevel økt med 1,73 millkroner som følge av oppgjør for ytelsersom fakultetet betaler til Marintek(Sintef).

MaskinteknikkHar vesentlig redusert vekttallsproduk-sjonen. I utgangspunktet får Maskin-teknikk derfor en reduksjon på mer enntre prosent. Dette blir imidlertid kom-pensert.

MedisinI tråd med oppbyggingen av medisin-studiet øker også antall produserte vekt-tall og antall kandidater. Realveksten ibudsjettet er på 7,6 prosent neste år. I til-legg kommer veksten i antallstudieplasser som kjøpes i utlandet. Detbevilges 8,8 millioner kroner til detteneste år.

Samfunnsvitenskap og teknologiledelseHar økt vekttallsproduksjonen og antallforeleste vekttall i videreutdannings-kurs. Den reelle veksten er på 2,2 pro-sent.

EVEN [email protected]


2 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000

ppåå ddaaggssoorrddeenn «Professor Brøgger har fortsatt tro på NTNU»Beroligende overskrift i Høgskoleavisa.

Inngangen til året 2000 ble markertmed stor festivitas. Likevel var det fånyttårs- eller århundreløfter å høre. Detvar scenariene med ulike fremtidsbe-skrivelser som erstattet de optimistis-ke løfter. Kanskje hadde vi lært av for-tiden, og var mer nøkterne. Og vi komfort tilbake til hverdagen med de mangegjøremål og konkrete oppgaver som skalløses. Heller ikke i politikken, verkennasjonalt eller globalt, så det ut til atårhundreskiftet løftet ambisjonene.

For NTNU og den virksomhet vi dri-ver, har året 2000 vært et positivt år.Den 31. mai ble Realfagbygget offisieltåpnet med Kongen tilstede. Det er etpraktbygg som i høst ble belønnet meden pris for bruk av betong som materi-ale. Men viktigere enn priser er at dether er skapt et samlingspunkt for vårenaturvitenskapelige miljøer. På Drag-voll ble det etterlengtede Bygg 11 ferdig.I dimensjoner kan det ikke måle segmed Realfagbygget, men det var en sei-er at vi fikk tillatelse til å gjennomførebyggeprosjektet. Med våre oppspartemidler! Det var også en ekstra liten sei-er at de vurderinger vår egen Tekniskeavdeling la til grunn for pris og kost-nader var riktigere enn de mer pessi-mistiske offisielle anslag.

Løfter vi blikket til den nasjonalearena, markerer året 2000 et vende-punkt i synet på universitetenes betyd-ning. Det har lenge vært skrevet og taltom det nye kompetansesamfunnet, hvormenneskene og den kunnskap og kom-petanse de har, vil være den viktigsteressurs. Men det har vært mye talemå-ter, uten at politikerne har vært villigetil å ta de økonomiske og organisato-riske konsekvenser. Men i år har detvært en langt større oppmerksomhetrundt dette, ikke minst ved at forsk-nings- og utdanningsmiljøene selv harengasjert seg i debatten. Både stats-budsjettet med økt innsats på forsk-ning, og budsjettforliket med styrkingav grunnbudsjettene for universitetene,viser politisk vilje. Det er ennå et godtstykke igjen før vi når våre naboland iinnsats på forskning, men det er tatt etførste skritt på vegen.

At kunnskap og kompetanse er sam-funnets viktigste ressurs, plasserer ossi en særstilling som forvaltere av disseressursene. Med det følger også et spe-sielt ansvar. Da dreier det seg ikke pri-mært om bygg og penger, men om fag-lige satsinger og faglig utvikling, oghvorledes vi skaper og overfører kunn-skap og kompetanse til samfunnetgjennom forskning, utdanning og for-midling. Gjennom våre tematiske sat-singsområder har vi i år søkt å kon-sentrere og koordinere våre ressurserinnenfor kunnskapsområder som er vik-tige for det norske samfunn. I Kollegie-møtet denne uka vil den endelige ver-sjon av undervisningsstrategien bli ved-tatt. På dette feltet har det skjedd og vilskje mye. Det er mange spennende ini-tiativ i fagmiljøene. Vårt ideal er et uni-versitet som et sted for læring og kunn-skapsutvikling i et fellesskap mellomansatte og studenter.

Takk for innsatsen i året som hargått. En god jul og en god inngang til detnye år ønskes alle ansatte og studenter.

Rektor EmilSpjøtvoll

Året 2000

ledelsen har ordet

ILLUSTRASJON: ELIN HORN

Studentbrygga skal selges, harKollegiet enstemmig vedtatt.Studentbrygga har vært i driftfra 1993, og ble midlertidigstengt i 1999.

Studentbrygga mistet skjenkebevilgning-en i 1998 på grunn av saksbehandlingsrothos de ansvarlige for driften. Ett av styre-medlemmene begikk også grovt underslag.Tidligere ble en av de store øltankene påhuset ved en feil tømt rett i Nidelva, noesom også førte til økonomisk tap. Det varogså rot i rapporteringen til Brønnøysun-dregistrene. Resultatet var at den popu-lære kafeen gikk konkurs og huset blestengt ved juletider for to år siden. Det harvært tatt en rekke initiativ for å få drifteni gang igjen. Studentersamfundet har vært

inne i bildet, det har vært antydet at ste-det kunne bli et «internasjonalt student-senter». En selvoppnevnt aksjonsgruppehar hele tiden jobbet for å få til en nyåp-ning av brygga.

Nå er det imidlertid slutt. Regningenble for stor for Kollegiet. NTNU har årligvedlikeholdt Studentbrygga for ca. 800.000kroner, og betalt løpende strøm- og ren-holdsutgifter. I det siste har det også kom-met fram at huset må oppgraderes i hen-hold til brannforskriftene før det kan taesi bruk igjen, noe som ville ha påført uni-versitet en ytterligere utgift. Kollegiet ved-tok at pengene fra salget av Studentbryg-ga skal «settes inn i andre bygg som huserstudentsosiale tiltak».

Linjeforeningshus. Studentbryggable åpnet i 1993 som «StudentsenteretAVH» etter iherdig lobbyvirksomhet fra

studenten Gyrd Steen. Stedet var ment åvære et tilholdssted for linjeforeningenepå daværende AVH. Et av de viktigsteargumentene for å bevilge penger til etslikt hus, var at linjeforeningene på AVHmåtte få det NTH-foreningene alltidhadde hatt, nemlig egne lokaler. Det bleopprettet et husstyre bestående av repre-sentanter fra alle linjeforeningene.«Studentsenteret AVH» bestod av fest-lokaler, en kafé som raskt ble svært popu-lær, lesesal, kontorlokaler for linjefor-eningene og et auditorium.


NTNU selger Studentbrygga

Størst økning på HF og SVT


3UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000

nnyyhheetteerr Alltid oppdaterte nyheter på www.ntnu.no

Førstkommende man-dag legges det frem etnotat om hvordanNTNU-strukturen kanbli i framtida. Ett avscenariene er å redu-sere antall fakultet.

En intern arbeidsgruppe bestå-ende av dekanusene SteinarNordal, Jan Morten Dyrstad,Gunnar Bovim og Eivind HiisHauge har bistått OU-direktørTrond Singsaas med å utarbeideet såkalt «problemnotat» om den

fremtidige fakultetsstrukturen.Førstkommende mandag leggesforslaget frem for dekanmøtet.

Etter det Universitetsavisakjenner til, vil forslaget innehol-de tre mulige scenarier. Et for-slag er å bevare strukturen iNTNU-organisasjonen omtrentsom i dag (Status quo-forslaget),et annet går ut å endre innholdeti vår nåværende struktur og dettredje går ut på å skjære nedantall fakultet. Det er ikke kon-kretisert hvilke fakulteter someventuelt bør slåes sammen.Tid-ligere har det imidlertid værtfremmet forslag om å samle alleteknologifakultetene i en felles,

organisatorisk enhet.Et bearbeidet notat skal fore-

ligge 1. februar, og dette vil blisendt ut til høring. Etter planenskal Kollegiet ta endelig stillingtil saken neste høst.

Innleid rådgiver. RådgiverPer Kjøl fra konsulentselskapetTotal Consult skal bistå i plan-leggingen fram til 1. februar.Kjøl har tidligere vært fakul-tetsdirektør ved SVT-fakultetetog var sterkt involvert i Orgut-prosessen. Overfor Universi-tetsavisa ønsker ikke Kjøl åutdype sin rolle i prosessen, utover at han er engasjert av OU-

direktør Trond Singsaas fra 1.november til 1. februar.

Bakgrunnen for å foreta envurdering av fakultets- og insti-tuttstrukturen, er et skriv fraKirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet (KUF) i1996, hvor det heter at «depar-tementet forutsetter at det nyestyret fortløpende vurderer end-ringer i fakultetsstruktur medsikte på å komme fram til færrefakultet.» Den økende konkur-ransen fra andre universitet, pri-vate institusjoner og utenland-ske universitet, er blant argu-mentene for å vurdere en omor-ganisering.

Flest NTNU-fakultet. I daghar NTNU elleve fakulteter. Tilsammenligning har de andreuniversitetene henholdsvis åtte(Oslo), sju (Bergen) og seks(Tromsø). I budsjettet for 2001er det foreslått at NTNU skalbruke 400 000 kroner i strategi-og omstillingsmidler til arbei-det med organisasjonsendring.Dekanmøtet er styringsgruppefor prosjektet, mens universi-tetsdirektøren har det adminis-trative ansvaret.

TORE [email protected]

Vurderer å slå sammen fakulteter

Jens G.BalchenProfessoremeritus Tekniskkybernetikk

Dårlig magefølelse– Jeg antar at Teknologirådeter omtrent som Verdikommisjo-nen – som jeg ikke har noen tropå. Rådet synes etablert ut fraen forestilling om at noen harbedre forstand – ikke kunn-skap og faglig innsikt – ennandre. Skal man ha et sliktråd, bør det ha i seg noen høytkvalifiserte teknologer medsunt bondevett. Hvis jeg skalstole på magefølelsen, liggerdet an til et supperåd. Kanskjesekretariatet vil ha nytte av åholde til nær teknologimiljøet.Men hva etikken angår, erplasseringen likegyldig.

KarstenJakobsenProfessoremeritusPresesDKNVS

Ligger an til supperåd– Her er to mulige yttergren-ser: Vi kan få et råd som heltvanner ut teknologibegrepet –eller som blir så involvert i tek-nologiens tjeneste at det heltmister elementet av sunn ogpositiv kritikk. Det ligger an tilå bli et supperåd. Men lokalise-ringen er viktig. Risikoen forsupperåd minker hvis sekreta-riatet legges dit teknologien ersterkest konsentrert – altså tilTrondheim. At vi ikke skulleha bra nok etikkmiljø her, er jobare vrøvl.

SisselRavnsborgForsknings-lederPapir-industriensforsknings-institutt

Fremmer eller hemmer?– Om Teknologirådet skal blinoe mer enn et supperåd, kom-mer an på hvem som blir sit-tende der. Vil rådet fungeresom en fremmer eller som envaktbikkje og bremser for tek-nologien? – det er det ennå ing-en som har fortalt meg i klar-tekst. Hvor sekretariatet ligger,kan ikke ha noen betydning forrådets arbeid. Men det bør sitteteknologisk kompetente men-nesker der, og de er lettere åfinne i Trondheim. Dessuten erdet fullstendig unødvendig atalt bestandig skal ligge i Oslo.

Harald A.ØyeProfessorInstitutt forkjemiFhv. presi-dent i NTVA

Forunderlig– Jeg har ikke lest mandatetfor rådet, bare avisene, men fårinntrykk av at det først ogfremst skal ta fatt i alt som erdårlig ved teknologien. Jegtrodde det mest skulle se påbruken av teknologi, i aktiv for-stand, men dette likner mer påen vaktbikkjeordning. Det vir-ker heller ikke som om det skalsitte teknologer der. Det blirlitt rart og supperådsaktig, settfra mitt ståsted. Men sekretari-atet burde uansett ligge i etteknologisk miljø, det vil si her.Pussig at heller ikke det synesåpenbart. Og at noen mener vimangler etikkompetanse, synesjeg er ille.

ArneBjørlykkeAdm. dir.Norgesgeologiskeundersø-kelsePresident iNTVA

Kan bli viktig– Teknologirådet kan spille enviktig rolle hvis det får god til-gang på teknologisk kunnskap.I dag har verken rådet ellersekretariatet noen sterk tekno-logisk forankring. Derfor bliren plassering i Trondheim vik-tig, slik at sekretariatetgjennom fagmiljøene her ogsåfår kunnskap om teknologien iden internasjonale forsknings-fronten. I vår globale tidsaldermå man følge med internasjo-nalt om man skal kunne vitehva som er de viktige etiskeproblemstillingene.

Ingenting setter sinnene i koksom en god, norsk lokali-seringsdebatt. I disse dager gjel-der det Teknologirådet.

Skal sekretariatet plasseres iTrondheim – slik næringsminis-

teren vil – eller i Oslo, slik et fler-tall i Stortinget kan komme til åmene?

Og spiller det i det hele tattnoen rolle? For snakker vi om etråd med makt og mening, eller

snakker vi om enda et supperåd?Universitetsavisa har spurt etknippe personer i Trondheims-miljøet.

Ingen av dem er foreløpigoverbevist om Teknologirådets

fortreffelighet. Men at sekretari-atet bør ligge i Trondheim, er det– nesten – full enighet om.

LISA [email protected]

I november ble nettadres-sen unit.no fjernet. Dettehar fått konsekvenser foransatte som fortsatt erregistrert med eksternee-post-adresser somender på «unit.no».

Det var ved årsskiftet 1995-96,da UNIT ble til NTNU, at uni-versitetets nettdomene også bleendret fra «unit.no» til «ntnu.no».Som et unntak fra regelverketfikk NTNU beholde det gamledomenenavnet i fem år. Men nåer det ubønnhørlig slutt.

Fortsatt er mange NTNU-ansatte registrert med unit.no-adresse eksternt. På veven kanman dessuten oppleve at lenkerfra eksterne nettsider blir brutt,fordi det er lagt inn unit.no-urler.NTNU søkte tidligere i år om åfå utsatt fjerningen, og fikk inn-vilget et halvt års nådefrist. Meni november var det slutt. Reglene

sier at ingen organisasjon ellerbedrift får ha mer enn ettdomene under toppdomenet .no.

Overingeniør Arild Nybraa-ten ved den sentrale IT-seksjo-nen forteller at NTNU arbeidermed å fase ut det gamle dome-nenavnet fullstendig. Han erimidlertid forundret over atNorid, som kontrollerer tildeling

av domenenavn under .no, vel-ger å fjerne unit.no nå. Nyligkunngjorde nemlig Samferd-selsdepartementet at alle orga-nisasjoner fra og med februar2001 kan få registrere opp tilfemten domenenavn under .no.

– Jeg synes det er litt under-lig at Norid ikke kan bruke littskjønn i denne saken når det ernye regler på gang, sier Nybraa-ten.

Reglene skal følges!Norid-leder Hilde Thunem, sierat Norid må forholde seg tilgjeldende regler, og at de ikkekan stoppe utfasing av gamledomenenavn i påvente av en ny

politikk. Hun tror at en sliklinje ville lage et smutthull iregelverket, der organisasjonerkan skaffe seg flere domene-navn ved å sette det gamle nav-net til sletting og deretter satsepå at Norid stopper slettingeninntil videre.

– Dersom det skal åpnes forflere domenenavn per organisa-sjon bør dette gjøres på en måtesom gir alle mulighet til å benyt-te seg av dette, sier Thunem.


Misnøye med at «unit.no» er fjernetDenne boksenspretter nå opphvis folk utenforNTNU prøver åkomme inn pånettsidenwww.unit.no.

Med teknologi i sentrum – men hvor er sentrum?


4 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000nnyyhheetteerr

Piggfrie dekk gjørvegene glatte og medfø-rer helt nye krav tilvegdekke og vedlike-hold.

– Et alternativ kan være å behol-de piggene og heller satse på etmer slitesterkt vegdekke, sierIvar Horvli ved Institutt for veg-og jernbanebygging.

I Norge har slitestyrke værtsentralt i kravsspesifikasjonenfor vegdekker. Høy slitestyrkeoppnås ved å bruke spesielt har-de bergarter i asfalten. Nå viserdet seg at dette kommer i kon-flikt med økende bruk av pigg-friedekk. Piggfrie dekk virkernemlig som ei poleringsmaskin.Hovedregelen er at jo harderestein som brukes, dess glattereoverflate og mindre friksjon.

Skaper ulykker. Sørover iEuropa stilles det strenge kravtil poleringseffekten på bergar-ter i vegdekke. For oss var detteei ukjent problemstilling sålenge vegene ble rubbet opp avpiggdekk om vinteren. Mindrepiggdekkbruk gjør det aktuelt åredusere kravene til slitestyrkeog prioritere lav poleringseffektfor å oppnå tilstrekkelig frik-sjon.

Statens vegvesen i Oslo harallerede innført like strengekrav til poleringseffekten(Polished Stone Value, PSV),som det stilles for sterkt trafi-kerte veger i Tyskland. Vestfoldhar utformet krav som er på litt

lavere nivå for en størrekontrakt på E18. Akershus hol-der på med et kartleggingspro-sjekt som kan munne ut i en nykravsspesifikasjon med hensyntil friksjon og poleringseffekterpå slitedekker. Årsaken er at demerker at friksjonen på veg-dekket er drastisk redusertenkelte steder og at dette harført til ulykker.

Mindre støv. Hovedgevinst-en med piggfrie vinterdekk erat vi får mindre slitasjestøv fravegdekket. Veggrepsprosjektetsom pågikk i 1995 – 96, viste atdet var samfunnsøkonomisklønnsomt å redusere piggdekk-bruken i de største byene våreder trafikken er størst. Prosj-ektet viste også at det ikke varaktuelt å innføre et genereltpiggdekkforbud på grunn avkonsekvensene dette ville hafått i form av økte ulykkestall.Ved innføring av piggfrie dekkmå det brukes mer ressurser påsalting og sanding. Det nyeaspektet som kommer inn, erproblemet med polering av veg-dekkene

– Kanskje hadde det vært enbedre løsning å beholde piggeneog satse på et mer slitesterktvegdekke? Det er trolig behov foren differensiert løsning, men deter et tankekors at det er så storforskjell på politikken i de nor-diske land, spesielt for Norgesammenlignet med Sverige ogFinland, sier professor IvarHorvli.

Mangelfull planlegging.Verken Finland eller Sverige

har restriksjoner mot piggdekk-bruk. I stedet fokuseres det påtrafikksikkerhet og at bileneskal være skodd etter kjørefor-holdene. Svenske veger harikke så store problemer med sli-tasje og støv, som det vi opple-ver. En av årsakene er at sven-skene benytter steinmaterialermed ekstrem høy slitestyrke isine vegdekker. Dette er resul-tat av systematisk forskning på

området de siste ti åra. Horvliframhever innsatsen til Väg- ogtrafikkforskningsinstitutet iLinköping. – Ekspertisen iNorge jobber mye mer fragmen-tert, og det skorter både på res-surser og på en samlet og lang-siktig planlegging i forsknings-aktiviteten her, legger han til.

I Norge beregnes kostnadenfor vegslitasje til 200-300 milli-oner kroner årlig. Miljøplager

ved svevestøv anslås å kostemellom en og to milliarder perår, mens den samfunnsmessigekostnaden ved trafikkulykker erom lag 25 milliarder. – Vi treng-er en mer helhetlig tenkningrundt problemene, understrekerHorvli.

SYNNØVE [email protected]

Piggfrie dekk polerer vegbanen

Professor Ivar Horvli ved Institutt for veg- og jernbanebygging er spesialist på vegdekker og ønsker seg en merhelhetlig tenkning rundt veg og trafikk. ARKIVFOTO.

Ventilasjonssystemet iRealfagbygget er ut-bedret, men ikke skikkelig utprøvd.Og de ansatte føler seglangt fra trygge.

Ansatte ved Institutt for fysikkhar flyttet tilbake til kontorenesine. Det vil si, de av dem somfikk størst problemer med gass-lekkasjer fra den såkalte Stink-labben. Den hardt plagede kor-ridoren er nå friskmeldt, og ver-ken Helse-, miljø- og sikkerhets-seksjonen (HMS), brukerkoordi-natoren for bygget, eller hoved-verneombudet har mottatt kla-ger den siste tida.

– Men vi føler oss slett ikkeoverbevist om at alt er bra, sieroveringeniør Brian Wall, HMS-koordinator ved Institutt forfysikk.

Utbedringer. Flere ganger ihøst ble det fra det splitter nyeRealfagbygget rapportert inntilfeller av illeluktende, selen-holdig gass som befant seg ste-der den ikke skulle være – ogansatte som følte seg syke avden. Flere kontorer ble midler-tidig fraflyttet mens undersø-kelser og utbedringer pågikk.

Fortsatt vet ingen helt sik-kert hvilke veier den ubehageli-ge gassen tok for å komme fraStinklabben og inn i kontorare-alene, og det er tatt atskilligeprøver, blant annet med røykde-tektor. Antatt utette områder iluftesystemet har blitt tettet

igjen, og kullfiltere har blitt mon-tert i avtrekksskap. Disse skalta så godt som alle urenheter.Isolasjonsmaterialer er sjekket,men det er ikke funnet noe somtilsier at de skulle avgi noe far-lig eller illeluktende. Et åpentkloakkrør som ble oppdaget iventilasjonssystemet, er blitt tet-tet igjen.

Ikke prøvd ut. Men om altnå forblir vel og bra, gjenstår åse. For ennå har ingen prøvd utventilasjonsanlegget undernormale arbeidsforhold.

– Stemningen i bygget erfortsatt nokså opphisset. Vi føleross ikke trygge på noe som helstfør alt er sjekket og dobbeltsjek-ket, presiserer Brian Wall. – Allvirksomhet ved Stinklabben harvært stanset siden november.Hvilken garanti har vi for at lik-nende lekkasjer ikke skjer igjen?

Det største problemet medhele gass-saken, mener Wall, ernettopp usikkerheten og mang-el på skikkelig informasjon –både om hvordan ventilasjons-systemene i bygget egentlig fun-gerer, og om eventuelle helse-skadelige effekter av hendelsene.

– Det kan synes som om det-te er en overdreven reaksjon,men folk bruker mye tid til åsnakke om dette. Og jo mer detsnakkes, jo mer opphisset blirstemningen. Dermed fortonerproblemet seg kanskje større enndet er, og det blir vanskeligere åfå brukerne til å tro at Realfag-bygget ikke inneholder skjultefarer, sier han.

Wall har derfor bedt HMS-seksjonen innstendig om å gå ut

til alt folket med grundig infor-masjon.

Utenfra? – Jeg er tilbøyeligtil å tro at gassen kom innutenfra, etter først å ha værtgjennom luftesystemet, sieryrkeshygieniker MargarethBardal i HMS-seksjonen. – Hvasom går ut på taket, har vi ikkehatt noen tradisjon for å bry ossom. Dette er en stor utfordringfor NTNU, å finne ut hva viegentlig driver og sender ut. Vivet ofte ikke hvilke stoffer deter, for det er jo nettopp detukjente vi driver og forsker på.

Også byggherren Statsbyggarbeider etter teorien om at gas-sen først gikk ut gjennom Stink-labbens individuelle avtrekks-system, deretter langs taket ogtil slutt inn igjen gjennom frisk-luftanlegget. Statsbygg har der-for engasjert et firma som erekspert på luftstrømninger, forå finne ut hvordan luft og gasserbeveger seg på taket, og sikre atslikt ikke skjer i framtida.

Statsbygg har også på pro-grammet å sjekke ventilasjons-anlegget etter alle utbedringene.

Tørre sluk. Med jevnemellomrom meldes det likevelom vond lukt i Realfagbygget.Men denne stammer, ifølge bru-kerkoordinator Nina Tanche-Nilssen, nesten alltid fra tørresluk. Hvis slukene tørker ut, villukta fra alt mulig som hellesut i avløpssystemet, kommerett opp igjen. – Dette handlerbare om å etablere bedre ruti-ner, beroliger Tanche-Nilssen.

Åpent møte. De Fysikk-an-sattes krav om bedre informa-sjon blir nå tatt til følge. Ons-dag den 20 desember, klokka12.15 i Auditorium R1, blir detholdt åpent informasjonsmøtefor alle som bruker bygget. Hervil representanter for Stats-bygg være til stede, og infor-mere om de tekniske anleg-gene. Fakultetsdirektører ogrepresentanter for HMS-seksjo-nen, Arbeidsmedisinsk avde-

ling og Teknisk avdeling vilogså være til stede. Helsemes-sige forhold knyttet til ekspone-ring vil bli tatt opp – og spørs-mål fra salen vil bli besvartetter beste evne.

– Vi fra Fysikk akter å møtemannssterke opp, varsler HMS-koordinator Brian Wall.


Fortsatt usikkerhet om gasslekkasjer


Forskningsassistent Frank Hernes på Senter for Etterut-danning smiler bredt nårhan får en julestjerne på

kontoret sitt. Ved siden av sittdaglige virke skriver Frank påen ny lærebok i samfunns-kunnskap for videregåendeskole. Romjula må brukes tildette arbeidet.

– Juleoratoriet av Bach,svarer Frank når vi spør omhva som setter ham i jule-stemning. Han har pleid å gå iNidarosdomen på julaften, menhar ikke hatt anledning de sis-te to årene. Forskningsassis-tenten planlegger matpakkemed sylte i romjula, og tvilerpå at det blir igjen pepperkakertil de andre på senteret, når dekommer tilbake igjen over nyttår.

- Samboeren min skal jobbe i romjula, da kan like gjerne jeggjøre det, sier Frank Hernes Han tror at høytiden blir en stilletid hvor han får gjort unna en del arbeid.

FOTO: TONE KVENILD


5UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000 nnyyhheetteerr

Påpakning 1Han visste kanskje ikke helthva han gjorde, studentensom forårsaket e-post- ogtelefonstorm til den sentraleIT-seksjonen. Studenten had-de brukt et typisk hacker-verktøy da han skulle søkeetter navn og adresser på net-tet. Verktøyet hadde satt igang en skanning av storedeler av internett for å sehvem som brukte IRC (chat-teprogram), og det var merenn nok til å utløse nervø-sitet blant chatterne. Stu-denten får trolig en ørlitenpåpakning for sin ubetenk-somhet.

Påpakning 2Noe mer bevisst over sineegne handlinger, var vel stu-denten som hadde lagt ut enside med «pikant» stoff (for åsi det veldig pent) om vårkommende kronprinsesseMette-Marit på sine person-lige internettsider. Siden varen kopi fra et firma sompubliserer sladrestoff på net-tet. I dette firmaet ble bådeartikkelen og redaktøren fjer-net øyeblikkelig. Vår slad-derinteresserte NTNU-stu-dent er trolig noe heldigere.Han slipper nok utvisning,men må regne med en påpak-ning fra det fakultetet hanhører hjemme på. Og sladre-siden leter du forgjeves etter.Den ble fjernet etter truslerfra firmaets advokat om åinformere offentlig om atNTNU fra sitt domene dis-tribuerer injurierende stoffom Mette-Marit.

Fra «physical»til «fysikalsk»Grunnkursstudenter i fysi-kalsk kjemi får en lettere stu-diehverdag. Kurset blir avstudentene regnet som detvanskeligste ved Institutt forkjemi, men nå blir en av fag-bøkene å lese på norsk. Bokaer skrevet av tidligereNTNU-student dr.ing. Mor-ten Helbæk, som nå jobberved Høgskolen i Nord-Trøn-delag. Boka holder interna-sjonal standard for lærebø-ker, og er krydret med eksem-pler tilpasset norske forhold,for eksempel fra vår alumi-niumsproduksjon. Utenland-ske studenter skal fortsattkunne lese Peter Atkins lære-bok.

Nytt lederskap i VelferdstingetRoger Beite, tredjeårs stu-dent på Energi og miljø, erny leder av Velferdstinget.Han avløser Jonathan OgilvyMillar fra nyttår. Ny nestle-der er Guro Sandnes. I åretsarbeidsutvalg er det valgt innto representanter fra Høg-skolen i Sør-Trøndelag og énfra Trondheim juridiske stu-dentforening. Det er førstegang jusstudentene er repre-sentert i ledelsen.

KUF-komiteen påStortinget ønsker atKUF går inn i en «dia-log med NTNU» for åfå fullført det såkalterestprosjektet. Menkomiteen sier ingen-ting om hvor pengeneskal komme fra.

Meningen med «Realfagprosjek-tet» har vært å gi tilstrekkelighusvære for alle realfagene vedNTNU. Det nye Realfagbyggeter bare en del av kabalen. Deandre delene av prosjektet, ogsåkalt «restprosjektet», består av

et påbygg på Lerkendalsbygget,en utvidelse av Allmen fysikk-bygget på Gløshaugen, samt enombygging av kjemiblokk 1, 2 og3.

KUF-komiteens påpeker i sininnstilling til statsbudsjett for2001 at det er viktig å fullføreRealfagprosjektet for å gi IT-utdanningen ved NTNU til-strekkelige lokaler. Komiteenbegrunner ønsket med at rest-prosjektet er viktig for å få fulleffekt av en samling av realfag-miljøene på Gløshaugen. Utta-lelsen er enstemmig.

Det følger ingen penger medde positive signalene. Senior-rådgiver Ola Johs. Amdal vedNTNUs økonomiavdeling ser detsom et problem at det det ikke

anvises hvor pengene til de nyebyggene skal komme fra, selv omhan synes uttalelsen fra komi-teen er positiv.

Som forventet. I budsjett-forliket mellom Arbeiderpartietog sentrumspartiene ble dettidligere i høst plusset på 210millioner kroner til høyereutdanning. KUF-komiteen harnå fordelt 110 av disse tilleggs-millionene. NTNU får som for-ventet.

NTNU fikk i utgangspunk-tet et kutt 19 millioner i Arbei-derpartiets opprinnelige bud-sjettforslag. Kuttet kom pågrunn av en reduksjon på 231studieplasser. Etter budsjettfor-liket med sentrumspartiene får

NTNU tilbakeført 17,6 av dissemillionene, noe som er 300 000kroner mer enn NTNU haddeforventet.

De resterende 100 millioneneav tilleggspotten er såkalteomstillingsmidler, som blir for-delt av departementet. KUF-komiteen presiserer overfordepartementet at disse omstil-lingsmidlene må fordeles påsamme måte som inneværendeår. Ola Johs. Amdal ved Økono-miavdelingen sier at dette førertil en akseptabel fordeling forNTNU.


Vil fullføre restprosjektet, men gir ikke penger

Jenter er mindre inter-essert i matte, enn gut-ter. Kanskje kan «opp-levelsesmatte» utenlærebøker, matteklubbog en ny image for helemattefaget hjelpe?

Jenter i grunnskolen sier at deikke liker matte. Jenter påvideregående velger bort realfag.Enda færre jenter velger tekno-logiske studier på universitets-og høyskolenivå. Men hvorforvelger jenter bort realfagene i etav verdens mest likestilte land?Svaret på det spørsmålet erekspertene uenige om. Derfor erdet også omstridt hvilke tiltaksom skal settes i verk for å snutrenden.

For andre år på rad tok Sko-lelaboratoriet ved NTNU og Nor-ges tekniske vitenskapsakademi(NTVA) tak i denne problemstil-lingen. Med utgangspunkt ispørsmålet «Finnes jentetekno-logi?» diskuterte rundt 20 fram-møtte temaet på Lerchendalgård onsdag (6. desember). Dess-verre uteble to av de tre innle-derne, noe som gikk ut over glø-den i debatten.

Jenter krever mer. Innled-eren Ingvill M. Holden, som erførsteamanuensis ved Instituttfor matematikk, startet med åpeke på grunner til at jenterikke viser interesse for matte:

– Fortsatt er det slik at gut-ter får mer oppmerksomhet ogoppmuntring i dette faget, i til-legg settes det større krav til gut-tene enn til jentene. Dette skjerselv om læreren bevisst går innfor å ikke gjøre forskjell, fortal-te Holden og påpekte at jenter istørre grad enn gutter er avheng-ig av å få ros og oppmerksom-het. De trenger å føle at det ikkeer flaks når de får til matte, menat de faktisk kan. Det må ogsåstilles krav til dem, sa Holden ogtok til orde for en ny måte å lærebort faget på.

Kast matteboka! – Hurtig-regningssyndromet gjelderennå. Hvis du er flink til åregne oppgaver, får du bare

enda flere oppgaver du kanrase av gårde og regne viderepå. Dette er ikke bra matteun-dervisning, sa Holden, som ikkeville legge skylden på fagplane-ne i skolen. Derimot ga hunlærebøkene strykkarakter.

– Matte foregår best utenbøker. I stedet for å regne opp-gaver fra bok, bør vi appellere tillek og nysgjerrighet – lage opp-levelsesmatte, sa Holden.

Fem skoler i Midt-Norge hari alle fall bestemt seg for å prio-ritere matte. De er med i Miner-va-prosjektet, som ledes av Hol-den. Dette er et tiltak for å fåjenter i barne- og ungdomsskolentil å bli mer interessert i matte.Prosjektet prøver ut nye under-visningsmetoder, bringer elevenei kontakt med rollemodeller ogstår bak kurs for lærere og for-eldre. Mottoet er at matte bestlæres gjennom lek og spill. Enegen matteklubb for jenter skalfå jentene til å synes at faget ergøy. Ingvill Holden tror at en nytype undervisning og ekstra opp-merksomhet, vil gjøre flere jen-ter interessert.

Ny image. FørsteamanunsisBerit Skog ved Institutt forsosiologi og statsvitenskapmåtte melde forfall som innle-der, men hennes planlagte inn-legg ble lest opp. Stikk i stridmed Ingvill Holdens syn, visteSkog til en undersøkelse somkonkluderer med at det ikke ernoe galt med jentenes selvbildeeller selvtillit. Skog pekte i ste-det på at jenter rett og slettikke er interessert i realfag. Pådenne bakgrunnen reiste hunspørsmål om hvordan man kanendre fagets innhold, slik at detblir bedre tilpasset jentersinteresser? Hennes eget forslagtil løsning var å la mattefagetreflektere tidstypiske trender.Kanskje kan man selge realfa-get som et livsstilsprosjekt?

Lære av mobiltelefonen?Jenter har hittil ikke vært såraskt ute med å ta i bruk pc, cd-rom og internett. Derimot erdet betydelig mange flere jenterenn gutter som brukermobiltelefon. Det viste en

undersøkelse Berit Skog gjordeblant niendeklassinger i 1999.Skog mente at mobiltelefonenhar fanget opp sentrale aspek-ter i jentekulturen, og derforappellerer mer til jenter enn tilgutter. For jenter er mobiltele-fonen et nyttig og sosialt hjelpe-middel som man kan bruke kre-ativt. Berit Skog stilte så spørs-målet: Kan mobiltelefon-tren-den være et utgangspunkt for åutvide interessen for teknologi?

Skogs spørsmål ble imidlertidhengende noe i lufta. Siden hunselv ikke var til stede, ble disku-sjonen naturlig nok litt hemmet.Debatten som fulgte, bar ogsåpreg av at enkelte hadde mer lystog behov for å lufte egne erfa-ringer. Få tok utfordringen medå diskutere hvilke nye strategi-er som bør prøves ut.

KAREN ANNE OKSTAD

Uenighet om jentefluktenfra matematikkfaget

– Gutter får mer oppmerksomhet enn jenter i mattetimene på skolen, hevdet forsker Ingvill M. Holden. FOTO: NTNU INFO/RUNE PETTER NESS


6 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000nnyyhheetteerrTekst inn her ?Tekst inn her ?

Tekst inn her ?Stewart’s corner

Apart from giving webaddresses (see Stewart’sCorner 18-2000) another skillis giving other people an e-mail address over the phone.There are two importantthings to remember here:The @ sign is called «at» inEnglish. This comes frombookkeeping/invoicing (4 tyres@ GBP 45 each). It is interest-ing how other languages havefound different names for thissign. In Norwegian, krøllalfa.

Swedish uses snabel-a, andsnabel is used in Danish. TheFrench call it arobas. Italiansuse chiocciola (snail). TheGerman name is Klamme-raffe (monkey), Dutch hasapestaart (monkey tail), andRussians are reported to call ita little dog.

Use the term «dot» to indi-cate a full stop on the line todivide the letters or words inthe address.

Someone sent me the following which should suit the festive season. I disclaim all responsibility for the accuracy of the content or its authenticity (and the typos are not mine):

Standard writing rules for English students from theU.S. Deptartment of Education for distribution to all public schools

1. Verbs HAS to agree with their subjects.2. Prepositions are not words to end sentences with.3. And don’t start a sentence with a conjunction.4. It is wrong to ever split an infinitive.5. Avoid cliches like the plague. (They’re old hat.) 6. Also, always avoid annoying alliteration.7. Be more or less specific.8. Parenthetical remarks (however relevant) are (usually) unnecessary.9. Also too, never, ever use repetitive redundancies.10. No sentence fragments.11. Contractions aren’t necessary and shouldn’t be used.12. Foreign words and phrases are not apropos.13. Do not be redundant; do not use more words than necessary;it’s highly superfluous.14. One should NEVER generalize.15. Comparisons are as bad as cliches.16. Don’t use no double negatives.17. Eschew ampersands & abbreviations, etc.18. One-word sentences? Eliminate.19. Analogies in writing are like feathers on a snake.20. The passive voice is to be ignored.21. Eliminate commas, that are, not necessary. Parentheticalwords however should be enclosed in commas.22. Never use a big word when a diminutive one would suffice.23. Kill all exclamation points!!! 24. Use words correctly, irregardless of how others use them.25. Understatement is always the absolute best way to put forthearth-shaking ideas.26. Use the apostrophe in it’s proper place and omit it when itsnot needed.27. Eliminate quotations. As Ralph Waldo Emerson said, «I hatequotations. Tell me what you know.» 28. If you’ve heard it once, you’ve heard it a thousand times:Resist hyperbole. Not one writer in a million can use it correctly.29. Puns are for children, not groan readers.30. Go around the barn at high noon to avoid colloquialisms.31. Even if a mixed metaphor sings, it should be derailed.32. Who needs rhetorical questions? 33. Exaggeration is a billion times worse than understatement.And finally...34. Proofread carefully to see if you any words out.

Spørsmål angående engelsk kan stilles til språkrådgiver Stewart Clark ved Studieavdelingen,e-post: [email protected],tlf. 73 59 52 45, faks: 73 59 52 37

E-mail addresses in English

Enlightening American English?

»

«

100 år med marinbiologisk forskningFredag 8. desember feiretTrondhjem Biologiske Stasjon(TBS) sitt 100-årsjubileum,med en hel dags faglige blikkpå fortid, nåtid og framtid. ITrondheim finnes to EU-utpekte «Centers of Excellen-ce». Det ene er flerfaseanleg-get på Tiller, mens det andrehar sekretariat ved TBS og ersummen av de marinbiologis-ke og marinteknologiske fag-miljøene, i EU-språk kalt

«Trondheim Marine SystemsResearch Infrastructure». Kri-teriet for slik internasjonal sta-tus er «et stort anlegg eller ensamling flere mindre, som erunik i Europa.»

TBS utmerker seg i tilleggpå minst tre andre områder:Det ene er genetiske analyserav fiskebestander. Metodene erkommet så langt at de i dagfaktisk kunne avgjort sitt egetuavklarte spørsmål gjennom

70 år: Var det noen effekt fraden årlige utsettingen av mil-lioner av gullflyndre-yngelfram til ca 1970? Det andre erde siste fem års enorme utvik-ling innenfor bio-optiske meto-der for målinger av vekst ogbiomasse hos mikroskopiskeorganismer i havet, og det tre-dje er mulighetene for økt mat-produksjon fra havet.

Idrettsbygget friskmeldtSamskipnadens idrettsbygg på Drag-voll er nå offisielt friskmeldt for mugg-sopp, etter utskifting av en del bygge-materialer, og langvarig uttørking. Prø-ver som er tatt flere steder i bygget,viser akseptable verdier, og Pedagogiskinstitutt flytter i disse dager tilbake tilkontorene sine.

Telefonkatalogen bare på nett?IT-sjef Roar Aspli mener at NTNUs interne telefon-katalog skal finnes på nettet – og bare der. Dermedsparer NTNU 400 000 kroner for hver utgivelse avpapirkatalogen. Men Maskinfakultetet har bedt omå få beholde boka. Der jobber nemlig ansatte i labo-ratorier og verksted uten tilknytning til internett.Fakultetet regner med at flere andre vil få samme pro-blem hvis papirutgaven forsvinner helt.

Heretter kan studen-tene regne med færreforelesninger og tradi-sjonelle eksamener.Men de skal ikkeslutte å lære for det.

Studiekvalitet er et forslitt fest-taleord. Men det er også et ordsom kan fylles med innhold.Torsdag behandlet KollegietNTNUs første «offisielle» under-visningsstrategi. Dette ti siderlange dokumentet gjør et hel-hjertet forsøk på å fylle festta-leordet med innhold. Ikke pådetaljnivå, men såpass at viskimter klare konturer av enplan for omlegging.

– Vi må prøve å sette detlærende objekt – studenten –mer i sentrum, og ha et størreinnslag av studentsentrertelæringsmetoder. Det er noeannet å planlegge et lærings-forløp enn et undervisningsfor-løp, sier prorektor KathrineSkretting, som har ledet arbei-det for den nye strategien.

Forplikter seg. Å skiftefokus på denne måten må nød-vendigvis få en del konsekven-ser. Det blir ikke lenger nok åtilby undervisning og arran-gere eksamener. Strategienlegger derfor opp til atskilligstørre omfang av problemba-sert læring, mer sammensatteoppgaver, gruppearbeid, sam-arbeidstrening og informa-sjonssøking.

For at dette skal kunne skje,må NTNU-ledelsen forplikteseg til å gi fagmiljøene tilgangtil faglig pedagogisk støtte ogopplæring: Det må opprettesfaglige møteplasser og arran-geres pedagogiske seminarer.Det må arrangeres minst ettomfattende pedagogisk utvik-lingsprosjekt i året. Og det måtas hensyn til de nye pedago-giske vinder når det planlegges

ombygginger og nybygg.Fagmiljøene må på sin side

ta ansvaret for å planlegge merhelhetlig for studentsentrertlæring. Ved å tilrettelegge forgrupper med spesielle behov.Ved å sørge for gruppebasertelæringssituasjoner. Ved å trenestudentene i skriftlig og munt-lig kommunikasjon. Ved å opp-rette flere studentassistentstil-linger (med tilbud om pedago-gisk opplæring). Og for all-mennfagenes del: tilby merundervisning, tettere oppfølgingog økt faglig veiledning.

Andre eksamensformer.God studiekvalitet krever atstudentene gir tilbakemel-dinger på fag, studier ogundervisning. Strategien slårfast at NTNUs metoder forslik evaluering må videreutvi-kles og spres bedre ved univer-sitetet. Fagmiljøene må sørgefor at det blir et selvfølgeligelement i læringsopplegget –og for selv å drive kontinuerliglokalt, pedagogisk utviklings-arbeid.

Den tradisjonelle, skriftligeeksamen kan være både dyr oglite verd, er det etter hvertmange som mener. Undervis-ningsstrategien slår tydelig fastat alle heretter skal se med fris-ke øyne på alt som minner omeksamen. – Den må være en delav læringsforløpet, mer ennbare en test på slutten av stu-diet, sier Skretting. – Vi må haen form som er mer læringsret-tet. Som måler forståelse, evnetil nytenking, samarbeidsevner.

I strategien heter det nå atNTNU bør gjennomføre tidsav-grensede pedagogiske ellerorganisatoriske forsøk med hen-syn til eksamen. Fagmiljøeneblir bedt om å tenke alternativtover hele spekteret med hensyntil eksamensformer og sensure-ring – og om å redusere antalleksamener for hver student,hvis det er mulig.

Hvis alle disse gode hensik-

ter skal kunne oppfylles, erkjen-ner strateginotatet, må vi fåflere gode lærere. Det betyr atundervisningskompetanse her-etter skal få mer vekt i sakersom gjelder tilsetting, stillings-opprykk og lønnsplassering. Detmå følges opp av et støtteappa-rat for den enkelte lærere, ogordninger for pedagogisk råd-givning.

Avslutningsvis slår strate-gien fast en sterkere satsing påIKT som pedagogisk hjelpe-middel.

Hjelp fra vest. Strategienhar gått mange runder før denomsider havnet for endeligbehandling på Kollegiets bord.Bidrag i ellevte time kom fraprofessor Graham Gibbs vedOpen University i England.Han forsker på undervisnings-strategier, og ble invitert tilstrategiseminar ved NTNU. –Han hadde så mye å bidramed, sier Skretting. – Blantannet ved å minne oss om athvis vi ikke har en plan forimplementering, får ikke enslik strategi noen særlig inn-virkning. At det å tenke læringi stedet for undervisning fårvidtrekkende konsekvenserfor det å skrive studieplaner.At vi må skille tydelig mellomoverordnede mål og visjoner,og mer presise mål og strategi-er. Og at vi må ha en plan for åmåle virkningene av det vigjør.

Hva skjer når strategien erklubbet?

– Da må både ledelse og fag-miljøer forplikte seg i forhold tilhovedlinjene. Kollegiet må fat-te noen vedtak. Dekanene måfølge opp i sine miljøer. Jeg trordet kan være lurt å ha noen gul-røtter på lur – penger til godetiltak, for eksempel, sier Kathri-ne Skretting.


Ny strategi ved NTNU:

Mindre undervisning,mer læring

Bruk gateadresse!Problemet er gammelt: Brevog pakker til personer ogavdelinger ved NTNU havnerpå Gløshaugen postkontor,eller sendes i retur. Årsaken?At de ikke er merket medgateadresse. Derfor bringervi igjen videre en innstendigoppfordring fra Drift: Vær såsnill, vær så snill, VÆR SÅSNILL å oppgi tydelig gatea-dresse når dere bestiller noe,så slipper alle parter rot ogforsinkelser.

Er rwanderFN’s høykommisær for flykt-ninger bekrefter at PeterEmmanuel Kyemaire er rwan-disk flyktning. Det betyr atKyemaire har forklart seg rik-tig overfor norske myndighe-ter som kastet ham ut av lan-det fordi de mente han var fraUganda. Arnulf Kolstad vedPsykologisk institutt har iflere år vært Kyemaires støt-tespiller i Norge, og han håpernå at bekreftelsen fra FN fårnorske myndigheter til å snu.



iinnnnbblliikkkk

– Kanskje nokre fysikarar, kanskje nokretil i matematikk kan peike ut eitt spørs-mål, eitt bevis. I samfunnsvitskap oghumanistiske fag tviler eg på at det er såmange som vil kunne peike på eitt enkeltspørsmål, konstaterer Listhaug raskt, ognemner ei mogleg forklaring: – I mangetema for forsking har vi verken modellareller data som er gode nok til å gi svar påviktige spørsmål, seier han, og gjev seg ikast med tre hovudområde der han mei-ner samfunnsforskarar kanskje kanskjerpe seg.

Kausalitet og eksperiment. – Detførste eg har tenkt på, er påstandar omsamanhengar mellom årsak og verk-nad. I samfunnsvitskap er ikkje detheilt enkelt. I naturvitskapen nyttardei eksperiment for å isolere ein ein-skild faktor for å finne samanhengenmellom årsak og verknad. Samfunns-vitskapen burde gå lenger med omsyntil den eksperimentelle forskinga, net-topp for å kunne slutte noko om årsakog verknad. Da er det to typar eksperi-ment eg meiner vi kanskje burde hajobba meir med. Det eine er policy-eksperiment. Når samfunnet set i verktiltak, ser vi på om tiltaket fungerersom det skal. Eit eksempel er arbeids-marknadstiltak. Kjem personer som erarbeidslause, inn i arbeid raskare og fårdei betre jobbar enn dei som ikkje fårnokre tilbod om opplæring? Så er spørs-målet: Skuldast ein mogleg effekt sjølvearbeidsmarknadstiltaket? Eg trur atnår det gjeld offentleg politikk, såburde ein sjå om det er mogleg å lageslike policy-eksperiment oftare enn eingjer i dag, seier Listhaug.

Den andre typen eksperiment er meirlik laboratorie-eksperiment, som List-haug trur samfunnsforskinga med for-del óg kunne bruke meir av: – Eitt områ-de som eg håper at vi her på instituttetog kan komme i gang med, er forsking pådei verknadene som TV og video har påfolk, seier han. Den type forsking plan-legg vi nå i samband med neste stor-tingsval. I Noreg er dette ganske litepåakta, men i USA har ein hatt ei omfat-tande eksperimentell medieforsking, ogsåinnanfor politisk forsking, opplyser List-haug.

Listhaug peiker her på dei store pro-blema ved å gjere meir representativeutval av forsøkspersonar: – Ein trekkjerofte utvalet frå ein studentpopulasjon.Med betre utval trur eg at forskinga kun-ne seia noko meir stringent om saman-hengane mellom årsak og verknad.

Eit tredje område der samfunnsfor-skinga kan seie noko om desse saman-hengane, er i studiet av tidsseriar: – Stu-diet av tidsseriar er jo velutvikla i øko-nomisk forsking, der ein har studertarbeidsløyse, inntekt og inflasjon, med

meir, over lang tid. Innanfor sosiologi ogstatsvitskap får vi og etter kvart nokreinteressante tidsseriar, som data frå mei-ningsmålingar kvar månad over mangeår. Desse tidsseriane kan ein da kombi-nere med det som skjer i samfunnet, medbåde økonomiske faktorar og historiskehendingar, og sjå kva slag effektar dukan få. Listhaug nemner at slike seriarkan seie noko om til dømes partipopula-ritet og leiarpopularitet. – Tidsserianeer jo dataseriar som ligg der, som detbare er å gyve laus på, seier han, men pei-kar samstundes på behovet for å vedli-kehalde og dokumentere desse seriane.

Kva med skilnaden på kausalitet ogsamvarians?

– Svært mykje av samfunnsforskingahandlar om ting som endrar seg sam-stundes (samvarians), utan at dei der-med heng saman som årsak og verknad(kausalitet). Med tverrsnittsundersø-kingar går ein inn på berre eitt punkt,men får ikkje godt grunnlag for å seienoko om årsak, og det er jo helst årsakein vil seie noko om, seier Listhaug. –Sjølv om ein har velutvikla såkalla multi-variate modellar, så kjem ein ikkje langtnok i den type forsking. (Multivariatemodellar skil ut verknaden av einskildefaktorar når mange faktorar endrar segsamstundes.)

Globale verdiendringar. I saman-heng med tidsseriane kjem Listhaug oginn på si eiga forsking på globale verdi-endringar over lang tid, og på dei tohypotesane om aukande verdsleggje-ring (sekularisering) og aukande lik-skap mellom verdisystema (konver-gens): – Er det slik at avstandenmellom verdisystema i landa vert min-dre etter kvart som du får meir kom-munikasjon og færre barrierar for kom-munikasjon mellom landa? spørListhaug. Han trur sjølv at hypotesenom konvergens står ganske sterkt. Detbygger han på at når du får meir kom-munikasjon, meir handel, meir samsTV-sendingar, meir turistmobilitet ogandre former for personflytting mellomlanda, så bryt det ned skilnadenemellom ulike kulturar og verdiar. – Omdet skjer, kor raskt det skjer, og kva fordel av verdssamfunnet det skjer ras-kast i, det er jo spørsmål som den empi-riske forskinga kan gje svar på, konsta-terer han.

Dette er truleg eit felt verdiforskarListhaug kunne tenkt seg endelege svarpå, men han peiker nøkternt på dei pro-sessane som krevst for å finne desse sva-ra: – Metodikken her er jo representati-ve intervju-undersøkingar av folka i såmange av verdas land som mogleg, overlang tid, gjerne 30-40-50 år. Han dreg ógfram eit anna moment: – Dette er jo for-sking med nytteverdi, hevdar han. – Nårland skal samarbeide og verksemder eta-

blere seg, så bør dei kjenne terrenget, ogvite omtrent kvar utviklinga går. Han erog overtydd om at ein bør følgje med iden innverknad internettet har, og helstover lang tid.

– Ein kan spekulere omkring det her,men når det gjeld forsking bør ein i til-legg til å spekulere også teste; testemodellane sine, og teste spekulasjonanemed harde data. Det må vi gjere mykjemeir av. Vi må få fram og halde ved likedata for langsiktig forsking som kan gjenye svar, er hans klare sluttsats ommoderne samfunnsforsking.

Da står vi berre att med spørsmåletom det er noko ein ikkje kan forske på?

– I samfunnsforskinga, som i medi-sinsk eksperimentell forsking, vil ein jokomme inn på nokre etiske spørsmål,seier han, og peikar på ei side ved for-

skinga som mogleg etisk betenkjeleg: –Kven kan fordele individ til respektiveeksperimentell gruppe og kontrollgrup-pe? Han dreg fram eksemplet medarbeidsmarknadstiltak, og spør om einforskar suverent kan avgjere kven somskal få tiltak og kven ikkje, berre for ådekkje dei statistiske krava i ein mate-matisk modell, utan omsyn til dei indi-vida det her gjeld? Han peikar óg på atdet kan verta store kostnader knytte tilbruk av statistisk ideelle utval, og run-dar av med å peike på at det er ei gren-se samfunnsvitskapen har sams medandre vitskapar: – Det kan óg ofte værereint praktiske problem som gjer at detikkje er mogleg å realisere slike godeeksperiment.

MENTZ [email protected]

Ola Listhaug er professor i statsvitskapved Institutt for sosiologi og statsvit-skap. Han granskar folks politiskeåtferd og endringane av grunnleg-gjande livsverdiar over heile verda.

Ynskjer meir handfast kunnskap

I en serie artikler vil forskere ved NTNUskue over blånene helt til Soria Moria. Hvaville de spørre om hvis de kunne få detendelige svaret på ett enkelt spørsmålinnenfor sitt fagområde? Kan forskning føreller senere svare på alt, eller finnes problemstillinger som ikke er forskbare?

mitt livs spørsmål

Om styresmaktene ynskjer å forbetre samfunnet, og at vi meiner det er mogleg, treng dei kunn-skap om samanhengen mellom årsak og verknad. Spørjeundersøkingar er ein måte å få greiepå folk sine val og verdiar på.

FOTO/MONTASJE: GORM KALLESTAD/NTNU-INFO.


8 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000kkaatteeggoorrii

I dataalderens barndompå NTH var datamaski-nen Univac 1108 arbeids-hesten. Etter at den blepensjonert i 1980, gikkden i dvale på SveanKraftstasjon i Klæbu. Nåbefinner den seg påNorsk industriarbeider-museum på Rjukan.

Har du vært på museumsbesøk og fått segjenstander du slett ikke trodde var mod-ne for den slags? Gjenstander som er endel av det du oppfatter som din nære for-tid og som når de er blitt museumsgjen-stander, sier en god del om hvor historiskdu selv er blitt?

Déjà vu på Rjukan. Jeg opplevde deti fjor høst, da jeg besøkte NorskIndustriarbeidermuseum på Rjukan.Museet holder til i den nedlagte Vemorkkraftstasjon. I den svære maskinhallenmed gamle, stillestående generatorer erdet god plass. Her har museet satt oppen serie tidsbilder fra det sekelet vi net-topp har lagt bak oss. «Den nye arbeids-dagen» heter utstillingen som er inndelti tidsperiodene 1920-40, 1940-50, 1950-60 og 1960-80.

Det var i den siste seksjonen jeg fikkdet store sjokket. Der sto det plutselig enUnivac 1108 datamaskin, nøyaktig makentil den jeg jobbet med som fersk sivilin-geniør og nyansatt forsker ved Regne-senteret NTH. Den umiddelbare reaksjonvar forbauselse over at en Univac haddefunnet veien hit. Dernest ble jeg forbau-set over at en Univac som var i bruk såsent som på åttitallet, var blitt museums-gjenstand. Slikt sier også litt om egenalder, og man blir unektelig litt mollstemt.Jeg har lett for å bli fylt av nostalgiskevibrasjoner. De veltet fram i rikt monnved dette uventede synet av operatør-konsollet på Univac-maskinen jeg en ganghadde hatt et så intimt forhold til. Minumiddelbare innskytelse var at dette måt-te være Univacen Norsk Hydro brukte engang i tiden. Men faktisk var det akkuratden maskinen jeg selv hadde operert imin tid.

Dette møtet med egen datafortid sat-te tankene i sving, og førte til at jeg begyn-te å granske litt nærmere hvordan det

hadde seg at det sto en Univac i fjellhei-men i det indre Telemark.

Første maskin i 1962. NTHs data-historie startet med den danske maski-nen GIER som kom til det nyopprettedeRegnesenteret i november 1962.Maskinen ble fort for liten, og tre årsenere kom amerikanske Univac 1107på plass. I desember 1969 ble den erstat-tet av en raskere og større maskin,Univac 1108.

På denne tiden gikk jeg i 4. klasse påElektroavdelingen NTH, og mange stu-denter var blitt vant med databehandlingsom et spennende og nyttig verktøy i for-bindelse med prosjektoppgaver. Den gangga det status å vandre med en bunke hull-kort under armen i korridorene på Sen-tralbygget. Derfor var det også konkur-ranse om å slippe til med datakjøringer påUnivac’en, spesielt i perioden på etter-middagen da det ble kjørt såkalt «OpenShop». Du leverte dine hullkort i en luke,og operatørene lastet dem direkte inn iUnivacen via en kortleser. Resultatet frakjøringen kom kort tid etter ut på en prin-ter.

I overgangsperioden fra Univac 1107til 1108 ble det store frustrasjoner hosdata-avhengige studenter. Nedmonte-ringen av den gamle maskinen og instal-leringen av den nye førte til redusertkapasitet, og mange av dataoppdragenemåtte sendes til Computas’ Univac-anleggi Oslo for kjøring der. Da ble selvsagt«turnaround», som det het på den tidasdataspråk, vesentlig lengre.

Men frustrasjoner til tross, data var etnytt og fascinerende felt, og møtet medUnivac førte til at undertegnede sammenmed flere andre studenter fra studieret-ning for teknisk kybernetikk (som dengang het reguleringsteknikk og var det

mest datarettede studiet ved NTH), valg-te å ta diplomoppgaven ved Regnesente-ret.

Nytt fagfelt. Mange av oss havnet ien nyetablert gruppe for «PerformanceEvaluation» – ytelsesvurdering av data-maskinsystemer – ledet av engelskman-nen Peter Hughes. Studentene AlfEngdal, John Inge Markussen, OleChristian Wiig, Svein Østevik og ArneAsphjell kom alle fra reguleringstek-nikk, mens Geir Moe kom fra fysikk.

Gjennom arbeidet i denne gruppa fikkvi nærkontakt med den nyinnstallerteUnivac 1108.Vår oppgave ble bl.a. å utvik-le «benchmarks» – standardiserte kjø-ringer som skulle teste hva maskinen vargod for og hvordan den eventuelt skullekonfigureres for å utføre oppgavene påden mest effektive måten. Disse bench-mark-eksperimentene ble gjort på kvelds-tid, og vi kunne starte og stoppe maskinenetter behov – kort sagt operere den somen personlig datamaskin. Dermed fikk jeget intimt forhold til konsollet eller opera-tørpanelet som jeg 30 år senere fikk seigjen på Rjukan.

Univac 1108 fikk en levetid på vel tiår ved NTH (perioden 1970-80), og er der-med den hovedmaskin som har hatt lengstlevetid i Gløshaugens historie.

Teknisk museum i Klæbu? Et tek-nisk museum i Trondheim har vært dis-kutert med jevne mellomrom, uten atdiskusjonene så langt har gitt seg kon-krete utslag. Mens vi snakket, handletøstlendingene. NTHs første superdata-maskin, fjorten år gamle Cray X-MP/2,forsvant til Teknisk museum i Oslo. Hertroner den plysjrød og sofastor i utstil-lingslokalene på Frysja.

På begynnelsen av åttitallet var Klæ-

En Univac til begjær

Det kom en liten hær av bønder fra Klæbu for å flytte Univac-kabinettene fra maskinhallen på Lerkendal til Svean kraftstasjon i Klæbu. FOTO: ARNE ASPHJELL.


9UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000 iinnnnbblliikkkk

bu Bygdemuseum sterkt opptatt av mulig-hetene for at et regionalt teknisk museumkunne bli en del av museumstilbudet iTrondheims nabokommune. Kirsti Jor-det, som var ansatt hos Fylkeskonserva-toren og bodde i Klæbu, var en av driv-kreftene i å utrede disse mulighetene.Flere møter ble avholdt om mulighetenefor å etablere Teknisk Museum Klæbu,men lite konkret kom ut av møtene – medett unntak: Klæbu Bygdemuseum fikk til-bud om å overta NTHs Univac 1108 forbortlagring i påvente av et framtidigmuseum. Og klæbyggene takket ja!

Dermed bar det til Svean kraftstasjoni Klæbu med de mange kabinettene somutgjorde en stor datamaskin anno 70-tal-let. Det var et artig og litt paradoksaltsyn å se «bonkailler» fra Klæbu som kommed jekktraller og rullet Univac-kabi-nettene ut gjennom dørene i Runits loka-ler på Lerkendal. I maskinhallen på Sve-an ble maskinen drapert i plast, og gikkinn i en tornerosesøvn som skulle vare tillangt utpå nittitallet.

Etter en del år på samme sted blirnødvendigvis et slikt «databerg» litt iveien, og mot slutten av åttitallet blemaskinen flyttet til et lager bygdemuse-et har ved Brøttem, i nærheten av Selbu-sjøen. Men lagerplass vil alltid være etproblem i museumssammenheng, og klæ-byggene begynte vel etter hvert å innse at

datakolossen fra NTH ville forbli en frem-med fugl i museets portefølje.

Univacen til Vemork. Et av med-lemmene i museumsstyret i Klæbu varLOs distriktssekretær Kjell Flønes. Hanvar ved en anledning på NorskIndustriarbeidermuseum, og spurtemuseumsdirektør Bjørn Edvardsen omhan kunne være interessert i å overta enav NTHs første datamaskiner. Når alter-nativet er kasting, vil som regel de flestemuseumsledere strekke seg langt for åberge gjenstanden. Dermed takketdirektøren ja til flere tonn med dataut-styr. Univac’en ble hentet med lastebil,og kort tid etter fikk den innpass i utstil-lingen «Den nye arbeidsdagen». Der stården fortsatt og imponerer de besøkendemed hvor stor en datamaskin kunnevære for 30 år siden – og hvor litenregne- og lagerkapasitet den har i for-hold til dagens pc-er.

ARNE [email protected]

Les mer om universitetets datahistoriepå nettet:http://www.ntnu.no/itea.info/runit/datahist.html

Byttet Univac motbrusfabrikkDet var som museumsbestyrer vedOrkla Industrimuseum at underteg-nede dro til Rjukan for å besøkeNorsk Industriarbeidermuseum.Bakgrunnen var at museet med hjelpfra Ringnes hadde kjøpt inn en avNorges aller siste brusfabrikker somble drevet som enmanns «håndverks-bedrift». Rjukan Mineralvannfabrikkhadde vært en institusjon i lokalsam-funnet fra 1908 til Halvor Leidal tap-pet sin siste flaske Happy Cola engang i løpet av 1996. Da de kulturan-svarlige i Tinn kommune oppdaget atbrusfabrikken var i ferd med å for-svinne, våknet de og gjorde et forsøkpå å få kjøpt den fra eieren. Menkontrakten med OrklaIndustrimuseum var for lengst under-skrevet, og trailertransport var bestilt.Det ga meg et lite stikk av dårlig sam-vittighet å sende et lokalt kulturkle-nodium til Trøndelag, men jeg fikk littbedre samvittighet da jeg oppdagetat en bit trøndersk datahistorie vareksportert den andre veien.

Gløshaugen veteran-dataforeningAlle som er interessert i universite-tets datahistorie, inviteres herved tilkaffe, kake og datahistorisk prat i

Kollokvierom KJL143 i KjelhusetOnsdag 20. desember kl. 10.00

Hvem vet – kanskje stifter vi«Gløshaugen veterandatafor-ening»?

Tabell som viser utviklingen avNTH/NTNUs sentrale dataressurser Maskin Fra Til CPU-syklus Primærlager SekundærlagerGIER 1962 1965 10 microsek 1 Kord (42) 12800 ord (42)UNIVAC 1107 1965 1969 4 microsek 32 Kord (36) 9.4 MbyteUNIVAC 1108 1969 1980 750 nanosek 128 Kord (36) 196 MbyteUNIVAC 1100/21 1976 1982 875 nanosek 1024 Kord (36) NORD 10 1976 1980 900 nanosek 64 Kbyte 10 MbyteUNIVAC 1100/62 1980 1986 525 nanosek 4-6 Mbyte 3.3. GigabyteNORD 100 1980 1984 160 nanosek 256 Kbyte 75 MbyteVAX 750 1981 1983 0,6 MIPS 1 Mbyte 124 MbyteVAX 780 1983 1986 1 MIPS 4 Mbyte 124 MbyteNORD 570 1984 1992 110 nanosek 2.25 Mbyte 576 MbyteIBM 4361 1985 1988 0,42 MIPS 4 Mbyte 1.2 GigabyteCRAY X-MP/2 1986 1992 8.5 nanosek 16 Mord (64) 10 GigabyteUNIVAC 1100/72 1986 1990 500 nanosek 16 Mbyte 10.2 GigabyteVAX 8600 1986 1992 80 nanosek 12 Mbyte 1368 MbyteIBM 4381 1988 1991 86 nanosek 12 Mbyte 10 GigabyteCRAY Y-MP/4 1992 1996 6 nanosek 64Mord (64) 48 GigabyteMPP T3E/96 1996 3.3 nanosek 12.8 Gigabyte 238 GigabyteSGI O2k/128 2000 3.3 nanosek 64 Gigabyte 1.7 Terabyte

Data: Arve Dispen MIPS: Millioner instruksjoner per sekund.

Univac 1108 i sin «maskinhall» på Gløshaugen, februar 1972. Ved konsollet Svein Østevik, Grup-pe for «performance evaluation», RUNIT. På den tiden lå maskinhallen der Institutt for meka-nikk-, termo- og fluiddynamikk holder til i dag. FOTO: GEIR MOE

Univac 1108 - pensjonert under plast i Svean kraftstasjon. FOTO: ARNE ASPHJELL


Dragvoll er fjernt fra ver-dens ståk og larm. Herskal stipendiat i fransk,

Trude Kolderup, arbeide i rom-jula.

– En del fra instituttet kom-mer til å være her, så det blirikke helt tomt, forteller Trude,som har pyntet kontoret med enmandarin og et lys. I jula kom-mer hun til å jobbe både på kon-toret og hjemme med romanenetil forfatteren Marivaux.

– Julestjerna gjør det merforpliktende å være her, for denkan ikke stå her uten vann, sierTrude om den rødgrønne plan-ten. Hun forteller at god jul påfransk er joyeux noël og at Dei-lig er jorden er hennes favoritt-julesang, og at de skal ha enkoselig sildelunch på instituttet.Til jul ønsker Trude Kolderupseg mange praktiske ting til lei-ligheten som hun nettopp harkjøpt.

FOTO: TONE KVENILD

Univacen har fått et godt hjem i museale omgi-velser på Rjukan. I dag er den en del av utstil-lingen «Den nye arbeidsdagen» ved NorskIndustriarbeidermuseum. FOTO: ARNE ASPHJELL


10 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000iinnnnbblliikkkk

«Vitenskap og lidenskap.Historien om Helmer Dahl ogdet nye teknologiskeNorge». Skrevet av Normann

Kirkeeide og Tormod Valaker.

Eide forlag, Bergen.

Vår biografilitteratur er preget av politi-kere og idrettsstjerner. Det er derfor pris-verdig at Eide forlag har utgitt denneboken om Helmer Dahls liv og virke, slikat drivkreftene bak vår teknologiskeutvikling også får en plass i vår historie.

Helmer Dahl er en mann som har gjortbetydelig innsats på flere områder.Undervisning, teknologiutvikling, tekno-logihistorie, industriutvikling, forsk-ningsadministrasjon, internasjonalt sam-arbeid, administrasjon og forvaltning.Han har stått sentralt i oppbygging ogutvikling av Forsvarets Forskningsinsti-tutt (FFI), Christian Michelsens Institutt(CMI) og NTH/ Sintef-Elab. I 1995 blehan utnevnt til æresdoktor ved NTH.

Radarpionér. Hans merittliste inne-holder banebrytende virksomheter somutviklingen av mobil radar under sisteverdenskrig, og utviklingen og byg-gingen av et landsomfattende radio-linjenett i Norge.

Boken spenner over et stort tids-rom. Fra Helmer Dahls studietid i20-årene til han forlater CMI i 1978.Vi får en øyevitneskildring til nazis-tenes maktovertagelse i Tyskland,da Helmer Dahl var i Berlin somstipendiat. Interessante er ogsåhans betraktninger om sin lærerpå NTH, professor RagnvaldSkancke, som ble Quislingskirke- og undervisningsminister:«Jeg tror Skancke ble en løpe-gutt for Jonas Lie og Quisling.Det lett komiske er at en mannsom ikke maktet å hevde sineinteresser overfor Høyskolensledelse og departementet trod-de han kunne styre landetbedre enn de som allerede gjordedet.»

Boken gir oss et gløtt inn i krigensEngland, hvor Helmer Dahl var med påå utvikle en radar som var mulig å plas-sere i fly. Et våpen som var av avgjørendebetydning for ubåtkrigen i Nord-Atlante-ren.

Verd å lese er historien om hvordanHelmer Dahl så radarteknologiens betyd-ning for telekommunikasjon i Norge.

Tross sterk mot-stand fra Televerket fikk hanrealisert sitt radiolinjeprosjekt, som revo-lusjonerte telefonutbygningen, og mulig-gjorde et landsomfattende TV i Norge.Dahls ingeniørgenerasjon hadde vunnetkrigen med sin teknologiutvikling, nåskulle de bygge landet med de sammemetoder. Fra hans 29-årige virke som sty-

remedlem i NRK får vi interessante glimtav sentrale personer som Kåre Fos-tervoll, Knut Tvedt og Hans JacobUstvedt, og deres holdninger i stri-den om å innføre TV i Norge.

Ikke noe personportrett.Boken er basert på intervjuer medDahl. Etter min mening er hansmuntlige form for lite bearbeidet, ogpreger stoffet i for stor grad. Bokeninneholder også enkelte upresisheterog feil som burde ha vært ungått.Bokens største svakhet er at den ikketegner noe bilde av selve personenHelmer Dahl. Den eneste vurdering fin-nes i et sitat fra Finn Lied i forbindelsemed at Helmer Dahl takket nei til enprofessorkallelse fra NTH:«Begrunnelsen hans var at det ikke varnok ressurser. Jeg tror det snarere varuttrykk for at han vek unna eksekutivtansvar. Det var hans svakhet.»

Boken er skrevet med et klart Ber-gens-perspektiv. Helmer Dahls betydningfor NTH og Sintef kommer ikke frem. Der-ved mistes også forståelsen for den betyd-ning han har hatt for norsk industrigjennom NTHs kandidater og ELABsforskningsprosjekter. Helmer Dahl haddeogså fortjent at boken hadde omtalt hanspionerinnsats som teknologihistoriker.

Hans Haakon Faanes

Seierherrene har alltid behovfor å skrive historien. Nå erdet «taperlaget» fra 70-talletsom må stå til rette for sinstøtte til Pol Pot og EnverHoxha. Send dem til Bjørn-øya, roper Gerhard Helskogog resten av tribunalet.

Analyse av fortida er et evig tilbake-vendende tema. Ennå er den andreverdenskrig gjenstand for daglig

gransking, selv om den sluttet for 55 årsiden. Nærmere i tid ligger Vietnamkri-gen, som foregikk langt fra norsk jord.Den kom samtidig med eksplosjonen ibåde antall studenter og deres engasje-ment. Volumet av den nye studentgene-rasjonen, rekruttert fra alle samfunns-lag, hadde en gravitasjonskraft som skap-te 68-erne, radikal ungdom av alle avskyg-ninger, fra dannede miljøvernere til kom-promissløse stalinister. Nå kommenteresderes atferd for 30 år siden i det offentli-ge rom. Den siste runden startet med Ger-hard Helskogs TV2-program «Rikets Til-stand».

Massemediene bringer oss et bilde somlike mye er styrt av journalistenes og

redaktørenes ønske om «en god sak», somav behovet for å opplyse allmennhetenom hva som skjedde og hvorfor. Ikke min-dre pirrende for mediene er det at flere avdatidens ungdommer er nåtidens makt-mennesker. Noen av dem har nå posisjo-ner som ledende sosialdemokratiske poli-tikere, som profilerte kulturarbeidere,som ledere i næringslivet, og som uni-versitetslærere. De er blitt del av «theestablishment». Etter 30 år er åpenbartavstanden stor nok til at vi tror vi får øyepå bølgeslagsmerkene etter historienstidevann. Men er kameraet trukket langtnok tilbake? Er det bare et bandeoppgjørmellom gamle politiske motstandere? Et

krampaktig oppgjør som sier like mye omangripere som om angrepne? Hva eregentlig Helskogs ærend?

TV2 er en kommersiell TV-kanal. Hel-skog er slik sett en salgsagent for et

mediekonsern. Det fratar ham ikke mulig-heten til å drive god journalistikk, mendet er for naivt å tro at Helskog ikke skje-ler til bunnlinja når han velger tema, forvelge, det gjør han. En av de tidligereAKP-kjempene, i dag forsker på journa-listikk, Sigurd Allern, kaller Helskogsprogram «subjektive propagandasen-dinger under vignetten ’dokumentar’ […][med] tolkningsrammer som er så ensi-dige at de kunne vært produsert av CIAog State Department», mens hans parti-felle forfatter Pål Steigan mener det erikke dekkende og informativt for all-mennheten å fremstille historien på Hel-skogs ensidige måte, og at «markedsøko-nomien dreper langt flere mennesker ennPol Pot noensinne ville klart.» Steiganspør videre om Helskog ikke er interesserti hvilke samfunnsmessige posisjoner demenneskene har i dag, som under Viet-namkrigen ropte «Bomb Hanoi!» Kultur-redaktør Jan E. Hansen i Aftenposten set-ter fingeren på et ømt punkt når han vedoppstyret rundt Helskogs TV2-kollegaHallvard Flatland påpeker at da ble«…hardtslående reportere [som] Per Stå-le Lønning, Oddvar Stenstrøm, GerhardHelskog og Pål T. Jørgensen slektningerav tause Birgitte, og kunne hverken si atFlatland burde ha sluttet av faglige ogetiske grunner, eller at han kunne fort-sette av kollegiale og økonomiske.»

ITrondheim varte «68-tallet» fra ca. 1966til EF-avstemningen høsten 1972, og

de lokale 68-ernes viktigste arena varnaturlig nok Studentersamfundet medformannsvervet som den gjeveste politis-ke posisjonen. Den mest framtredendegrupperingen i de første årene var «RødFront», som under slagordet «Snakk dia-lekt, skriv nynorsk!» også opptrådte som«Raud Front». De hadde styrevervet før-ste gang i vårsemesteret 1971, og innle-det grupperingenes politisering av Sam-fundet. Samfundet vedtok resolusjonerpå løpende bånd, ingen sak var for stor ogingen knapt for liten til å mene noe om

den, i trygg avstand fra krig og vold. Selvom stemningen til tider var opphisset, ogmeningene stod steilt, fløt det aldri endråpe blod i Trondheim. Og de penge-summene som ble samlet inn til ulikepolitiske radikale formål, ble neppe avgjø-rende for væpna uroligheter andre ste-der i verden. Derfor synes dagens medie-drevne forsøk på noe i retning av et«landssvikoppgjør» oppkonstruert. Tidahar gitt historikerne ro til å sette sammenmer informerte bilder av datidens kriger.Kommunismens fallitt har bidratt til nyinnsikt av tidligere hemmeligholdte for-hold. Historiens tidevann trekker seg til-bake og viser tørt land. Pol Pot-regimetsgrusomme handlinger er beskrevet idetalj og Enver Hoxha avslørt som enpsykopatisk tyrann. Men avsløringene erikke selektive. Samtidig er det samletufordelaktige detaljer om regimer somdatidens konservative ungdom – «Ky-gut-ta» (etter den sør-vietnamesiske autori-tære kuppleder og senere vise-presidentNguyen Cao Ky) – så på som akseptable.

Uansett vurdering av de politiskesyn datidens engasjerte ungdom

forfektet, så var de nettopp det: Enga-sjerte. Denne sterke, polariserende poli-tisering av store deler av studentmassen

skapte muligheter for mange studentermed talent. Her kunne de få øvd argu-mentasjon, talekunst, organisering, oghvordan begeistre massene, en kunst somkanskje flere av nåtidens ledere skulleønsket de var bedre skolert i. Samtidigen arena med rike muligheter for indivi-der av alle slag, fra de impulsive og naivtenergiske til de ressurssterke og kynisksjarmerende. Den gang var engasjemen-tet tydelig organisert i kollektive beve-gelser, mens dagens engasjement synesmer rettet mot enkeltsaker og utøves avenkeltindivider. Dagens Palestina-kon-flikt engasjerer dagens studenter mindreenn servicen i kantina, 3T og kravet ombærbar PC. Dagens «oppgjør» synes å føyeseg inn i denne trenden:Viktigere for demsom engasjerer seg, enn for verden forøvrig. Det er menneskets lodd at vi døm-mer andre etter deres handlinger, menoss selv etter våre idealer. Idealene erknyttet til det evig tilbakevendende spørs-mål om forskjellen på godt og ondt, og tildet uuttalte spørsmålet om hvorfor vi skalgjøre det gode.

MENTZ [email protected]

«Send dem til Bjørnøya!»kommentar

Æresdoktor sett fra Bergenbokanmeldelse

Informasjonsenheten har fortsatt etlite restlager av årets meget popu-lære NTNU-julekort. Kortet er lagetmed tanke på offisiell bruk for alleenheter og ansatte ved universitetet.Forsiden er dyp blå med bilde avbergkrystallen som sies å ha vært påOlav den Helliges helgenskrin. På inn-siden er det en julehilsen på norsk ogengelsk. Det er satt av god plass tilegne hilsninger.

Kortet måler 21 x 10 cm, er trykket påglanset kvalitetspapir og leveres medkonvolutt.

Pris for ett kort med konvolutt er 5kroner.

Send din bestilling så snart som muligtil Informasjonsenheten, faks 95437, eller e-post:[email protected]

Vi leverer sålangt lageretrekker!

Sent ute med julekortene?



Deretter ble sjampisen (som ikke var digi-tal) sprettet i styrerommet i Hovedbyg-ningen. Et tjuetall gjester fra styrings-gruppa, prosjektgruppa og andre som harvært knyttet til prosjektet deltok underåpningen. Rektor Emil Spjøtvoll overrakteet gavekort på 1 000 kroner som premietil vinneren av navnekonkurransen. I altkom det inn 241 forslag. Opphavskvinnetil «Innsida»-navnet er Anne-Gunn Bak-ken fra NTNU videre.

Informasjonsdirektør Anne Kathari-ne Dahl minnet ved åpningen om at intra-nettet nesten i sin helhet er bygd opp avNTNU selv. – Intranettet er skreddersyddav NTNUere for NTNU, sa hun.

Det ligger vel ett års intensivt arbeidbak den første versjonen av vår nye elek-troniske informasjonskanal, som nå ergjort tilgjengelig for de ansatte. Over nytt-år vil også studentene bli tilkoblet.

Dermed har NTNU fått sin egen digi-tale Europavei som knytter oss alle sam-men, uansett hvilken enhet vi tilhører oghvilken bydel eller verdensdel vi befinneross i. Ved hjelp av internett og en nettle-ser har du tilgang overalt.

Nesten 1 000 brukere. I dag er detom lag 900 jevnlige brukere av intranet-tet, viser statistikken. Antallet stigerkraftig fra uke til uke. Hvis din enhetennå ikke har tatt i bruk det nye verk-tøyet, vil vi anbefale at du snarest taropp saken med din nærmeste leder. I til-legg finnes det på alle institutter ogandre enheter en lokal administrator, en«intranettkontakt», som kan hjelpe degå komme i gang. Orakeltjenesten påDragvoll og Gløshaugen kan også biståhvis du får problemer med brukernavnog passord. Send e-post til: [email protected]

Etterhvert vil stadig mer av univer-sitetets interne informasjon bli formidletvia denne kanalen. Vi garanterer at dufort kan føle deg utenfor om du ikke er påInnsida...

Prosjektets ønskeliste over nye funk-sjoner er lang. I vinter vil det gradvis blibygget inn mer innhold i intranettet.Blant de funksjonene som kommer først,er nettbaserte versjoner av NTNUs post-journal og e-postleser. «Innsida» kan ogsåsees som kimen til et fremtidig system

for full elektronisk saksbehandling vedNTNU. Det er nå under etablering et egetprosjekt som skal arbeide spesielt med åbygge ut denne delen av systemet.

En portal tilpasset deg. Hjertet ivårt nye intranett er en såkalt «portal»,en åpningsside på pc-en din som er spe-sielt tilpasset deg og dine behov.Portalen inneholder en blanding avnyheter, meldinger, menyer og lenker.For å få tilgang, må du først oppgi bru-kernavn og passord. For de fleste bru-kere vil dette være samme passord ogbrukernavn som de benytter i sin e-post-leser. «Innsida» er bare tilgjengelig foransatte og studenter. Ingen utenforstå-ende kan se innholdet.

Intranettprosjektet er en direkte opp-følging av Orgut, og startet i september1999. Oppdraget ble gitt til Informa-sjonsenheten, som etablerte en prosjekt-gruppe bestående av medarbeidere fraflere enheter. Samtidig har en styrings-gruppe overvåket fremdriften. Leder forstyringsgruppa har vært informasjonsdi-rektør Anne Katharine Dahl, mens sek-sjonssjef Jan Erik Kaarø har vært pro-sjektleder. Totalt har ca. 40 - 50 personerfra mange deler av universitetet værtinvolvert i prosjektet. Fakultet for fysikk,informatikk og fysikk har hatt en spesi-ell status som testfakultet. Det er i dethele lagt stor vekt på å teste systemetunder utviklingen. Blant annet har bruk-barhetslaboratoriet ved Institutt for pro-duktdesign blitt benyttet til slik testing.

Intranettetoffisielt åpnet

Historisk øyeblikk. Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein trykker på publiseringsknappenfor å legge ut en melding til alle NTNUs ansatte, og markerer dermed at NTNUs intranett eråpnet. FOTO: RUNE PETTER NESS

Dette finner du på Innsida

Statistikken viser hvordan antall brukere avintranettet har økt. Tallene viser det gjennom-snittlige daglige antall unike brukere per uke,også medregnet lørdag og søndag.

Navigasjonslinje. Nedtrekksmenyer som utgjør en strukturertinngangsport til NTNUs nettsted.

Legg inn melding På fakultets- og instituttnivå kan alle ansat-te selv legge inn meldinger. Du kan ogsåsende datafiler sammen med meldingen, foreksempel et møtereferat eller saksnotat.

Gamle meldingerAlle nivå i meldingssystemet har et arkiv derdu kan finne gamle meldinger. Alle meldingerblir lagret.

Lokale lenkerLokal nytteinfor-masjon for dinenhet, for eksem-pel ukeplaner,møteromsreser-vasjon, kontakt-lister, møte-referater mm.

Innsida hjelpemidlerDu kan gjøre personlige innstillinger, foreksempel bestemme hvilke bokser du vil hai høyre marg på Innsida.

Administrative hjelpemidlerInformasjon som du trenger for ågjøre jobben din. Her vil du blantannet finne forskrifter, reglement,skjemaer og avtaleoversikter.

Delta i diskusjonenHer kan du blant annet kommenteredebattinnleggene fra Universitetsavisa,som blir lagt ut her.

InnsidaUTNTNUs nettavis.

Valgfrie informasjonsbokserVia lenka «Gjør endringer i din profil» (i boksen«Innsida hjelpemidler) kan du selv velge hvilkebokser du vil ha her.

Det skjer på NTNUKontinuerlig oppdatert oversiktover aktuelle begivenheter vedNTNU, hentet fra Nettopp.

UkensspørsmålNTNUs lille quiz.Hver uke stiller viet nytt spørsmål ogtrekker en vinner.

Lokale og sentrale meldinger Nyheter og meldinger som er relevante for degog din enhet.

Onsdag ble «Innsida» offisielt åpnet for alle NTNUsansatte. Stabelavløpningen skjedde ved at universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein sendte ut en digital hilsen til brukerne av nettet.



Alarm! Alarm!Tverrfaglighet ved NTNU!Alarm! Alarm!

En løs-i-snippen-kommentar-analysemed spredte betraktninger om en ikkehelt vanlig dag ved NTNU av og medTore Hugubakken

– Er dette tilfeldig? tenkte jeg da jeg les-te om seminaret «NTNU – et tverrfagliguniversitet? Fagbyråkratiet møter detverrfaglige prosjektene». Jeg hadde opp-daget at det nok en gang skulle foregå påLåven på Dragvoll. I år som i fjor (i hvertfall nesten, januar måned) skulle begi-venheten finne sted i et bygg som ble reisti 1995, på ruinene av den gamle låvensom antakeligvis ble utsatt for uskikkeligeungers flørt med fyrstikker i 1980. Dengamle låven var fra 1700-tallet, og delerav grunnmuren antakelig fra middelal-deren. Derfor ble muren vernet av Byan-tikvaren, slik at den nye låvebygningenmåtte inkludere den gamle muren. Midti muren som er bevart i kjelleretasjen, eråpningen til den gamle gjødselbingen.Med andre ord skulle det onsdag 6. desem-ber være tverrfaglig seminar på Låven påDragvoll – i en møkkakjeller.

– Det er like greit, tenkte jeg. Hen-sikten er vel å gjødsle tanker. Kanskjefinne ut hvordan man kan melke noenekstra kroner til de tverrfaglige prosjek-tene. For deretter å kunne fellesbeite uten-for sine respektive fagbåser. Kanskjearrangørene ikke hadde landbruket i tan-kene, men et lønnlig håp om at byanti-kvaren i løpet av dagen skulle komme ogverne både menneskene, prosjektet oghele tverrfagligheten? Hvem vet?

Fra A til Ø. Jeg innrømmer det gjerne,og du forstår det så langt. Jeg var littskeptisk til en hel dags seminar omdette. Jeg er en nysgjerrig fyr som fort-satt prøver å forstå Pokémon og hvordansirkusdamer som er saget i to, fortsattlever. Jeg kan gå gjennom ild og vann fordette med sirkusdamene. Jeg vet at deter illusjon, men pokker heller – HVOR-DAN? Jeg tror jeg forstår hva tverrfag-lighet er og hvorfor det er nødvendig å

tenke i de baner. Men selve ordet er likeemosjonelt pirrende som regneark ogoppvask. Siden jeg er den yngste av deskrivende i avisa du leser nå, var det velpå tide med litt klassisk NTNU-oppdra-gelse. Mor og fedre for dagen var:NTNUs Program for tverrfaglig forsk-ning ved leder av programstyret,Kathrine Skretting, P2005 ved program-koordinator Sven Samuelsen, ogNæringslivets idéfond for NTNU, vedprosessleder Jon Lippe.

Klokken nærmet seg 09.00. NTNU-erne strømmet på. Fra A for Alterhaug,Bjørn ved Musikkvitenskapelig institutt,til Ø for Østerlie, Ivar på Historisk-filo-sofisk fakultet. Det var mennesker pånikk. Og det var håndgnikk og takk forsist.

– Det vi vil finne ut, er hvor langt vier kommet og hvordan vi kan kommelenger, sa Kathrine Skretting og skuet utover de nesten 100 frammøtte. Fra bådeadministrasjon, fagmiljø, tverrfaglig mil-jø og annet godtfolk som bare represen-terte seg selv. Tanken var å bidra medkonkrete erfaringer fra tverrfaglig forsk-ning og undervisning ved NTNU, å bidratil at de positive erfaringene ble spredd,for deretter å utvikle ideer for å legge tilrette for mer tverrfaglighet, stod det i Vel-kommen-brevet.

– Ingen er fiender av disiplinen, varKathrine Skrettings verbale beroligende-pille til de i salen som måtte tro det.

Tar tid. Hallvard Tveit var en industri-fyr fra Elkem, som bekreftet at samfun-net har behov for tverrfaglig kompetan-

se. Hans rolle var å la den røde trafikk-mannen bli grønn, slik at NTNU trygtkunne gå videre med diskusjonen omsamfunnsnytten av tverrfaglighet. Merinteressant ble det dog etter hvert. 15minutter fikk de forskjellige innlederne.Hovedfagsstudenten Jørund Buen vedInstitutt for tverrfaglige kulturstudierhadde gjort en liten spørreundersøkelseblant sine egne om statusen for studie-programmet Industriell økologi, og fun-net ut at: Studentene mente blant annetat programmene hjelper dem til å heveblikket opp og ut fra tekniske problem-stillinger. Buen konkluderte med at:

– Tverrfaglighet tar tid.Og han var ikke den eneste som sang

denne frasen. Flere av innlederne var innepå det samme, begynte å lure på om det-te kunne være den nye filosofien vedNTNU som skulle erstatte de tre K-ene:Kreativ, Konstruktiv og Kritisk.

Overingeniør Anne Rossvoll mente atdet nye energi og miljø-faget var et faghvor studentene stilte store krav og atdette betydde mye.

– Vi har kjent hvordan de har krafseti ryggen på oss, sa hun om studentene.

For Rossvoll beskrev en vei som bletil mens man gikk. Dekanus Hans Faaneshadde et annet bilde på samme situasjon:

– Båten blir til mens man ror.

Jøss. Dette er helt «okay» leser jeg imine opptegnelser. Faktisk interessantog morsomt. Og jeg leser videre i minepersonlige notater:«Husk å mingle i lun-sjen». «Er det best med samlokaliseringav miljøene?»…men tverrfaglighet har

vi jo hatt fra tidenes morgen påArkitekt... samlokalisering – bra ellerdårlig for tverrfagligheten…tverrfarligeller tverrfaglig... hvor skal de tverrfag-lige studentene sitte…hvem skal betalefor dem… hvem skal egentlig veilededoktorgradsstudentene…. Moser påPsykologisk institutt mener samlokali-seringen har mye å si for nevrovitenska-pen…. Forskningsrådets satsing påfremragende forskning har også oppfor-dret til dette….husk å kjøpe julegaverpå Clas Ohlson….Minus ved tverrfaglig-het i dag – mangler en felles budsjett-modell… lokalisering på flere campu-ser…, «Blandet erfaring med senter vedNTNU…penger og byråkrati….men deter noe med Gløs-Dragvollmiljøene somikke er på plass…penger og byråkra-ti…det vil aldri bli nok penger…Skretting:– Vi må være tålmodige, gjøredette i full fart vel vitende om at ting tartid.

Epilog. Et par dager senere. Jeg lurerpå hvordan jeg i all verden skal oppsum-mere et seminar om tverrfaglighet vedNTNU. Kjellermenneskene har gjort segferdig. Får håpe er de litt smittet av denlivgivende kraften fra møkkakjelleren.Bare et sangvers surrer rundt i hodet.Som en aldri så liten mantra.

– Vi må være tålmodige, gjøre dette ifull fart, vel vitende om at ting tar tid.

Opptegnelser fra en møkkakjeller

NTNU oppfordrer stu-dentene til å velge tverr-faglig når de skal settesammen studiet. Menhvor lett er det i praksis?

To av NTNUs studenter ga oss litt av avsin verdifulle eksamenstid for å vurderestudiehåndbøkene sammen med Univer-sitetsavisa. Ragnhild Solvang studererstatsvitenskap mellomfag, mens ErlingPaulsen er tredjeårsstudent ved Indus-triell økonomi og teknologiledelse.

– Klart det er viktig å kunne velge fag

på tvers av fakultetsgrensene, sier Ragn-hild, og Erling nikker: – Det er jo en unikmulighet til å skille seg ut fra de som sat-ser tradisjonelt, og til å få en utdannelsedirekte rettet mot den type jobb du vil ha.

Men så var det det å finne fram i stu-diehåndbøkene, da.

Ragnhilds tverrfaglige søk. – Per-sonalledelse er et fag jeg kan tenke megå ta. Det passer godt sammen medfagene jeg har fra før, statsvitenskap ogsosialøkonomi. Jeg vet det hører innunder Fakultet for samfunnsvitenskapog teknologiledelse, sier Ragnhild og slåropp i innholdsregisteret i studiehåndbo-ka for sivilingeniørstudiene, finner side-tallet, og etter litt smiler hun fornøyd:

– Se her, her står det jo! Men… detstår jo ikke noe om hva faget går ut på. Ogikke noe om jeg kan ta det uten å ha spe-sielle forkunnskaper. Det må jo stå her etsted?

Erling smiler lurt og lar henne blafram og tilbake ei stund. Men så greierhan ikke å dy seg.

– Du skjønner, skal du finne mer infor-masjon om studiet, må du vite noe somikke står noe sted, nemlig at du skal kik-ke et lite stykke bak i boka. Her stårkodene, og sis-koden er den du skal seetter.

– Her står det at man må ha fageneOrganisasjon og miljø, og Bedriftsadmi-nistrasjon. Da kan jeg kanskje ikke taPersonalledelse, da? Problemet er at deter så vanskelig ut fra studiehåndboka åfinne hvilke fag som både passer for megog som jeg har forkunnskaper nok til å ta.

Erlings tverrfaglige søk. Påsiv.ing.-studiet er det lagt opp slik atstudentene i niende semester må ta etfag på 10 vekttall ikke-tekniske fag.Etter Ex. phil og det obligatoriskeTeknologiledelse, har studentene 2,5vekttall til disposisjon. Erling har trestudiehåndbøker han kan velge fra.

– Tre studiehåndbøker betyr at jeg måsette meg inn i tre ulike oppsett ut frahvordan fakultetene har strukturert infor-masjonen. Dette virker som vanntetteskott mellom fakultetene. Heldigvis harjeg, som Ragnhild, en idé om hvilke fag jeger interessert i, sier Erling, og griper stu-diehåndboka for Det historisk-filosofiskefakultet. Ganske kjapt finner han tremediefag; Medienes publikum, Visuellkommunikasjon og Mediesosiologi.

– Men hvilket av disse fagene som larseg best kombinere med den utdannelsenjeg tar, det er det vanskelig å lese ut avbeskrivelsene. Et annet problem er atfagene på Dragvoll gjerne er store fag med

5 vekttall i studiehåndbok

Å finne fram i studie-håndbøkene er ikkebare enkelt, spesieltikke for den somønsker å satse tverr-faglig. Erling Paulsenhjelper sin medstu-dent Ragnhild Sol-vang med å forstålogikken i siv.ing.-stu-dentenes studiehånd-bok.

Høy puls midtveis i løpetDe tverrfaglige satsings-områdene ved NTNU er stortsett i godt gjenge, viser rapport.

I en fersk statusrapport oppsummererstyret i NTNUs Program for tverrfagligforskning aktiviteten. Rapporten «Midt-veis i løpet» måler pulsen etter to årsarbeid i de fire tverrfaglige satsingsom-

rådene: Bærekraftig produksjon og for-bruk, Infrastruktur og livskvalitet, Tek-nologi, kunst og kulturendring og Infor-masjon, kommunikasjon og kompetanse.Prorektor og leder av programstyret, pro-rektor Kathrine Skretting, synes at deter oppnådd gode resultater og erfaringer:

– Det arbeides med originale og nyska-pende problemstillinger. Derfor omfattesflere prosjekter med stor medieinteresse,sier Skretting. Hun tror at mange pro-

sjekter har kunnet øke aktiviteten fordi dehar nådd opp i konkurransen om ekster-ne forskningsmidler. Andre prosjekterutvikler seg gjennom gode nasjonale oginternasjonale nettverk.

Pluss og minus. Det forskningsområ-det som høster mest ros, er Informasjon,kommunikasjon og kompetanse.

«Kvaliteteten målt i form av publika-sjoner er svært tilfredsstillende», heter



det i rapporten. Det samme gjelder rekrut-tering av prosjektmedarbeidere og sti-pendiater. Satsingsområdet har klart åbeholde aktiv deltakelse fra disiplin-grup-pene.

Innen Infrastruktur og livskvalitet erdet flere av prosjektene som sliter med åfå til tverrfaglighet. Et eksempel er «Barnsskolemiljø». Ettersom prosjektet ikke erfullfinansiert, har det vært problematiskå opprettholde interessen for samarbei-

det i den tverrfaglige prosjektgruppen.De reduserte bevilgningene har ført til atinteressen for å delta har dalt hos fag-miljøer som ikke har fått bevilgning.

Kroppen er suksess. Innen områdetTeknologi, kunst og kulturendring erprosjektet «Kroppen i bevegelse i kultu-relle, naturlige og simulerte omgivelser»blant dem som betegnes som vellykket.Hele fem stipendiatstillinger er knyttet

til dette prosjektet. Konklusjonen er atde mest vellykkede prosjektene innendette satsningsområdet er de som harfått tilført mest penger.

Programstyret er også opptatt av dengenerelle statusen for tverrfaglig samar-beid ved NTNU. I rapporten pekes det uttre forhold som det er viktig å ta fatt i:

1) Tilrettelegging for tverrfaglige dok-torgradsløp,

2) Ordninger og rutiner for opprykk

og merittering på grunnlag av tverrfagligkompetanse,

3) Fysisk samlokalisering av forskereinnenfor tverrfaglige prosjekter.

En mer inngående evaluering av heleprogrammet vil finne sted ved avslut-ningen, sommeren 2002.


fem til ti vekttall. De har nesten ikke små-fag, og det gjør det vanskelig for oss somkommer fra Gløshaugen.

Studieveilederne. Ingen av dere harnevnt muligheten for å oppsøke studie-veileder?

– Tar man kontakt med studieveile-derne på Dragvoll, vet de lite om de fagenevi har på Gløshaugen, og dermed lite omhvilke fag som passer best til de man harfra før. Og kontakter man en studieveile-der på Gløshaugen, kjenner ikke de fagenepå Dragvoll godt nok til å anbefale hvil-ke vi skal velge, sier Erling.

Det blir heller til at man snakker medde studentene man kjenner fra andre fag-miljø. I løpet av studietida blir de fleste avoss kjent med studenter fra mange og uli-ke fag, sier Ragnhild, som tror at bådestudiehåndbok og studieveiledere er noesom blir lite brukt av studentene på Drag-voll. Erling nikker:

– Verken studieveilederne eller studie-håndbøkene står i stil med de mangevakre ordene om tverrfaglighet, som pre-ger NTNUs festtaler.

Ønsker forslag. – Det vi mangler, eren anbefaling av hvilke fag på andrefakulteter som lar seg best kombineremed de fagene vi ellers tar, sierRagnhild.

– Hos oss har Gradsutvalget lagd enliste over fag de anbefaler når vi skal vel-

ge ikke-tekniske fag i niende semester,forteller Erling. – Men ønsker man å væretverrfaglig ut over de 2,5 vekttallene, erdet lite hjelp i studiehåndbøkene, sier hanoppgitt. Han mener internettet kan løsenoen av de alt for store utfordringene stu-diehåndbøkene byr på.

– På internettet kan man lett lagehyperlinker direkte til de fagene somanbefales. Dermed blir terskelen lavere

for å finne gode kombinasjonsfag, sierErling. Han mener også at en søkemotorvil gjøre det lettere å finne fram i fagene.

– Men noe må også gjøres med bøkene.Det er viktig at de har samme oppbyg-ging, mener Ragnhild.

– Selv om NTNU skilter med 2000 fagog emner, betyr det ikke nødvendigvis atuniversitetet er tverrfaglig. Skal NTNUframstå som troverdig på tverrfaglighet,

er det å røske opp i studiehåndbøkene enjobb som bare må gjøres, sier Erling, ogRagnhild er enig:

– Slik bøkene er nå, passer de bare fordem som kjører et «safe» løp.

TONE KVENILD

Gamle rutiner lever videre– Vi har nok ikke redigertstudiehåndbøkene med tankepå tverrfaglighet, så jeg kanforstå studentenes innven-dinger, kommenterer studie-direktør Jon Walstad.

Årsaken til at studiehåndbøkene har såforskjellig oppbygging, sier han skyldesat gamle rutiner i stor grad har fått levevidere etter at NTNU ble opprettet i 1996.

– Meningen med bøkene er dessutenat de skal gi en nøktern og faglig fram-stilling av de enkelte fag og emner NTNUtilbyr. De skal ikke være en kokebok forå sette sammen studier, det er faktisk

ikke hensikten, sier Walstad. Han synesdet er leit at han blir kjent med dette viaUniversitetsavisa, og ikke blitt gjort opp-merksom på problemet på et av de ukent-lige møtene han har med studentrepre-sentantene.

Men er dette noe som må komme frastudentene? Burde ikke informasjonen istudiehåndbøkene inngå i en strategi fraledelsen hvis de ønsker å tilrettelegge fortverrfaglighet?

– Jo, det er nok riktig.

Bruk veilederne! Studentene sier deikke bruker studieveiledere fordi de haret inntrykk av at veilederne kjenner litetil fag utenfor sitt eget fakultet.

– Jeg anbefaler likevel studentene åbruke studieveilederne når de leter etter

fag fra andre fakulteter. Hvis studievei-lederne ikke er godt nok skolerte i dette,føler jeg meg overbevist om at de vil sør-ge for at de får den kompetansen de treng-er for å anbefale fag.

De to studentene vi har snakket med,foreslår å bruke nettet mer aktivt for å giinformasjon om fagene og mulige fag-kombinasjoner.

– Studiehåndbøkene er et stivbeintmedium. Tida er nok moden for å leggeinformasjon om studiene samordnet pånett. Da er det jo også mulig å legge uttenkelige fagkombinasjoner via linker,sier Walstad, som håper dette kan være enrealitet til høstsemesteret 2002.

TONE KVENILD

ILLUSTRASJON: ELIN HORN



Jorda rundt med NTNOm lag 150 NTNU-ansatte har v rt eller

befinner seg p forskningstermin i utlandet i r.

Over halvparten valgte USA, men Australia er

ogs et popul rt m l. I Europa er det st¿rst

interesse for dra til Italia, England og

Tyskland. Asia er representert

– Det er et mektig synå se ei elv, som nor-malt er 20 meter bred,bli over en kilometermed skittent, foruren-set vann og sterkstrøm.

Førsteamanuensis Magne H.Johnsen ved Institutt for tele-teknikk bruker friåret til å for-ske på taleteknikk ved et av ver-dens ledende forskningmiljøerpå fagfeltet, Defence ResearchAgency (DRA) i Malvern. DRAer en slags blanding av Sintef ogFFI og består av nærmere 20 000ansatte, hvorav et par tusen er iMalvern, fem mil sør for Bir-mingham.

Charming. – Arbeidslivet herhar etter hvert blitt mer og mer«norsk», blant annet brukerfolk mer og mer matpakke ogdrikker kaffe i stedet for pub-lunsj med bitter eller te. Defleste starter ca. kl ni og gårikke hjem før tidligst kl 17-18.

– Ellers legger en fort merketil at den normaliserte Oxford-dialekten vi lærer på skolen, erikke-eksisterende blant vanligefolk. Det gjelder også her, selvom avstanden til Oxford er bareåtte mil! I stedet høres et surr avulike dialekter, noe som gjør det

ganske mye verre å forstå folk,enn jeg i utgangspunktet trod-de. Andre kulturforskjeller somskoleuniform, venstrekjøring etc.venner en seg imidlertid fort til.

– Vi har leid et ekte victori-ansk hus, som er generelt veldigupraktisk og typisk engelsk:enklevinduer (masse trekk), blomstrettapet, masse nips og ubrukbarepeiser! Vi får, som engelskmenne-ne, beskrive det som rural andcharming cottage style. Ellers erlivet nesten som i Norge,med unn-tak av at kona er hjemmeværendehusmor. Forresten har vi funnetut at Norge er et relativt billig landsammenlignet med England, iall-fall med dagens pundkurs på nær-mere 14 kroner. Stipend-midlenefra Forskningsrådet minker littfor fort...

Flomsightseeing. – Ellerser vi opptatt av de store flom-mene rundt om i England. Vibor bare drøyt tre km fra denstørste elva, Severn, og byenWorcester, som er sterkt ram-met. Det er til tider vanskelig åkomme seg over elva og i ret-ning London, da de fleste veierer stengt. Vi har våget oss nedtil flomkanten. Men engelsk-mennene har jo tradisjon somet prøvet folkeferd, med stadigereferanser til bombingen underandre verdenskrig. Da er detfaktisk mye mer styr og bråkrundt bensinprisene, som fak-tisk angår alle og som nå er på

mellom elleve og tolv kronerliteren. England er nemlignokså likt USA ved at en eravhengig av bilen til nesten allegjøremål, som blant annetinkluderer å kjøre barna tilskolen. Så hvis flommene skyl-des global oppvarming, blantannet på grunn av bilbruk, erdet hovedsakelig resten av ver-den, EU og franskmennene spe-sielt, sin skyld, mener engelsk-mennene.

– For å oppsummere,– det er stort sett nokså liktNorge her.

Flom og forskning i England

– Universitetet haddeet eget boligkompleksmed vel 90 leiligheterfor ansatte over 55 år.De arrangerte foreles-ninger, konserter ogandre kulturelle begi-venheter.

Førsteamanuensis Mari-AnneZahl ved Institutt for sosialtarbeid kom tilbake fra forsk-ningsfriår ved University of Min-nesota, School of Social Work,St.Paul, i august. Høsten harvært travel, blant annet meddoktordisputas i september, menennå lever hun høyt på opple-velsene fra USA-oppholdet.

Stortrivdes. – Det var skjæ-re vitamininnsprøytingen, etliv i herlighet, sprudler hun. –For det første var alt lagt veldiggodt til rette. Jeg kom til ferdigdekket bord og ble tatt vare påunder hele oppholdet. Foreksempel var jeg så heldig å fåbo i et boligkompleks for ansat-te. Det lå bare 20 minuttersgangavstand fra campus. Defastboende inkluderte meg i fel-lesskapet. Det faglige utbyttetble også rikt. Blant annet skrevjeg flere artikler, og jeg ble ogsåinvitert til å bidra med kunn-skap om sosialpolitikk og sosi-alt arbeid i Norge på foreles-ninger, og endatil på en inter-

nasjonal konferanse i Kansas,der hovedtemaet var livssyn ogsosialt arbeid. Det er egentliglitt utenfor arbeidsfeltet mitt,men var veldig interessant.Resultatet var at jeg ble inklu-dert i et forskningsprosjekt.

– Jeg var spesielt opptatt avnordmenns bidrag til utvikling-en av sosialt arbeid i Minnesotai 1890 – 1920-årene, og haddeavtale med professor JanAndrews om at vi skulle skriveen artikkel sammen. Det sværtgode universitetsbiblioteket varen skattekiste i så måte. Dessu-ten traff jeg flere som enten had-de utvandret som barn eller varfødt i Amerika av norske utvan-drere. Historiene deres gjordeinntrykk. En 90-åring fortalte athan hadde blitt regelmessig ban-ket opp på skolen fordi han snak-ket norsk. Han var ikke mindreopptatt av Norge av den grunn.

Vennlige. Zahl framhevervennlighet og intensitet nårhun skal beskrive det mestsærpregede ved amerikanskeuniversiteter. Det er høye kravtil produktivitet innen bådeforskning og undervisning. Myeav forskninga ved School ofSocial Work var organisert igrupper eller senter som tokinn store summer fra eksternekilder.

University of Minnesota harforøvrig en samarbeidsavtalemed NTNU.

Amerikansk herlighet

– Professorene harnærmest ubegrensetmakt, og universite-tets administrasjon erførst og fremst et serviceapparat for professorene.

Han Dorussen er førsteamanuen-sis ved Institutt for sosiologi ogstatsvitenskap, og valgte seg Uni-versitetet i Konstanz. Konstanzligger i det sørlige Tyskland, nærgrensa til Sveits. Han forteller atuniversitetet er om lag på samme størrelse som NTNU ogregnes for å ha et av landets bestefagmiljø innen statsvitenskap.Etter noen begynnerproblemerstortrives han både faglig og sosi-alt.

Ikke stereotype! – Univer-

sitetet har vært både imøte-kommende og hjelpsomt, mener ikke vant til besøk fra utlen-dinger på sabbatsår og har føl-gelig ikke noe apparat for det.Jeg var derfor overlatt til megselv da jeg skulle finne husrom.Det gikk bra til slutt, men i enhel måned måtte familien påtre bo på ett rom i et hybelhus.

– I løpet av oppholdet har jegmåttet kvitte meg med en delfordommer om stereotype tys-kere. Vi har møtt en mengdevarme, åpne og vennlige men-nesker, forteller Han, som opp-rinnelig kommer fra Nederland.

Professoren bestemmer.– Den største forskjellenmellom det norske og tyske uni-versitetssystemet må være pro-fessorrollen. Tyske professorerhar nærmest ubegrenset makt.Enten er man professor, eller såjobber man for en. Som en følgeav dette blir studentene ganske

prisgitt nykkene til den enkelteprofessor. Fordelen med syste-met er at gode professorer harforholdene lagt til rette for åbygge opp glitrende fagmiljøer.Jeg har sett eksempler på fram-ifrå arbeid innen både forsk-ning og undervisning. Det hørermed at administrasjonen i før-ste rekke er et serviceapparatfor professorene. Ulempen medden sterke professorrollen er atnoen av dem blir mer opptattav sin egen status enn av job-ben de skal utføre. Sist, menikke minst, opplever jeg at deter mye større likeverdighetmellom humanistiske, sam-funnsvitenskapelige og natur-vitenskapelige fag, avslutterDorussen.

De tyske professorene har makta



med India, Thailand og Japan, men ingen har

latt seg friste av Afrika. Les hvordan noen av

de 150 opplever hverdagen langt vekk fra jule-

eksamen og Mj¿s-utvalg.


NU som reisepass

– Fravær uten lege-attest medfører ned-satt karakter, og stu-denter som ikke over-holder oppgavefristen,risikerer dagbøter ognedsatt karakter.

Førsteamanuensis Soilikki Vet-tenranta fra Pedagogisk insti-tutt holder til ved The Universi-ty of Western Sydney, School ofCommunication and Media iAustralia. Hun trives bra påcampus, som ikke akkurat ersom Dragvoll.

Papegøyer og kenguruer.– Campus ligger i et naturre-servat, med papegøyer i euka-lyptustrær og kenguruer somhopper utenfor arbeidsvinduet.Like begeistret er jeg ikke over

de giftige slangene rundt husetjeg arbeider i. Høyere maktermå ha tatt hensyn til at jeg harslangefobi, siden jeg ennå ikkehar snublet i noen av krypene.Alle kolleger har ikke vært likeheldige. Jeg føler meg stadiglitt desorientert på grunn avvenstretrafikken og at sola er inord, når den skulle ha vært isyd.

– Det som umiddelbart vir-ker annerledes på universitetet,er at folk med doktorgrad (pro-fessors, associate professors) harmer tid til forskning, på bekost-ning av undervisning. De somtar brorparten av undervisningog seminarer er «folk uten dok-torgrad», de fleste doktorgrads-studenter. Jeg må si at Dragvollarter seg som et hvilehjem forstudenter sammenlignet hvastudentene i Sydney mågjennomgå!

Tøft studentliv. – Min dat-ter, som studerer her, måttelevere 18 forskjellige produkterinnen ett semester: åtte essays,fire muntlige presentasjonermed transparenter, forskjelligeforsknings- og arkivøvelser ogfire eksamener. Oppmøte påforelesninger er obligatorisk, ogfravær uten legeattest betyrumiddelbart nedsatt karakter.Det er også «taleplikt» underseminarene, og aktiviteten pådisse blir karaktersatt. En avlærerne brukte båndopptakerfor å registrere studentenesprestasjoner. Forsinkede oppga-ver betyr ikke bare nedsattkarakter, men også dagbøter!Ved «hennes» institutt må stu-denten punge ut med 150 nor-ske kroner. Disse studentenevurderer ikke å sitte i kassa påsupermarkedet i fritida!

I kenguruland

– Omgivelsene er noeforskjellige fra NTNU.Blant annet har cam-pus utendørs svømme-basseng, én golfbaneog flere tennisbaner.

Finn Arve Aagesen er professori telematikk ved Fakultet forelektro- og telekommunikasjonog tilbringer året ved AsianInstitute of technology, AIT, somligger fire mil nord for Bangkok.

E-post på thai. Aagesen for-teller at han har stort fagligutbytte av oppholdet og at hanogså benytter anledningen til ålære mer om landet og folkethan er gjest hos.

– Jeg satser mye for å kom-me inn under huden på thai-språket, et utrolig utfordrendeog nydelig språk. Det gir myepedagogisk innsikt i det ågjennomgå en opplæringsprosesshvor en må blottstille en totalhjelpeløshet og hvor ingentingav det en har lært av «vanlige»språk, er til hjelp. Dette gir megen unik mulighet til å se en opp-læringsprosess både innenfra ogutenfra.

– Språket er definitivt etmiddel for å komme inn på folk,men er også en kilde til å forståkultur og væremåte. I tilleggåpner det muligheten til å forstå

historisk kommunikasjon påtvers av kulturer. Thai hentersine generiske «high level»-begreper fra sanskrit på sammemåte som vi henter fra latin. Deter faktisk rørende, til og med foren teknolog, å erkjenne at detmå ha vært en stor begreps-overføring mellom latin og san-skrit. Mitt thai datatastatur, somjeg fikk i gave av en student,samt nødvendig programvare,skal med til Trondheim slik atjeg kan fortsette å skrive e-postpå thai.

Uten «innersvinger». Påspørsmål om hvordan AIT skil-ler seg fra vårt eget universitet,nevner Aagesen at det kanskjeer en større grad av forma-lisme. – Pragmatisme er sjel-den vare, og «innersvinger» eret ukjent begrep. Det skyldeskanskje at dette er en flerkul-turell institusjon, med til delsstore kulturelle forskjeller. Detflerkulturelle gjenspeiles også istudentkantina, som har femulike kjøkken for å kunne til-fredstille de ulike asiatiske kul-turers behov for forskjellig mat.Hva jeg betaler for en middag?Ca sju kroner! En annen for-skjell er at vi har tre semesterper år. Et MSc. studium varerfem semester med utgangs-punkt i BSc. Og, som vi harvært inne på, – omgivelsene erveldig forskjellige fra NTNU…

Lærer språk iThailand

– Kulturforskjellene erbetydelige, men mankommer langt medgammeldags, norskfolkeskikk. Og utlend-inger har tabbekvote.

Egil Pedersen er for tiden til-knyttet Fakultet for marin tek-nikk, og har vært i Japan i flere

perioder. I januar i år startethan på et forskningsopp-

hold ved det maritimeuniversitetet i Kobe.

Han forteller at interessen forJapan ble vakt gjennom japan-ske forretningsmenn som be-søkte hjemstedet hans i Raft-sundet i Lofoten, i forbindelsemed kontroll av sjømateksporttil Japan.

Fant japansk kone. – Jegkom første gang til Japan i1997 gjennom et forskningssti-pend fra STA Fellowship. Densommeren traff jeg også minblivende kone, Shigeko, som davar en av språklærerne mine.

– Prosessen rundt «tilnær-mingen» til en japansk kvinne,inkludert hennes familie- og ven-nekrets, har nok gitt meg langtbedre innblikk i japansk kulturog tradisjoner enn de fleste nokkan håpe å få. Kultur- og tradi-sjonsforskjellene er betydelige,men man kommer langt med godgammeldags, norsk folkeskikk.Likevel har det nok blitt noentabber og misforståelser i forholdtil korrekt oppførsel. For eksem-pel må en lære at en absoluttikke må gå med tøfler på «tata-mi»-matter, fordi «tatami»-romanses som «rent». Videre skalman ikke skrive med rød penn,fordi rød skrift gir et «dårlig» inn-trykk.Visittkort bør helst mottasmed begge hender og leses nøye.Svart dress bør ikke brukes tilvanlig, fordi det assosieres medmafia og begravelse, men brukesogså til bryllup. Som utlendinghar du en tabbekvote, men min

er naturlig nok ikke så stor leng-er, blant dem som kjenner meg.Likevel, det meste kommer etterhvert…

Trives i flokk. – Forskjellenmellom Norge og Japan kanvære meget stor. For eksempeler nordmenn gjerne utpregetindividualistiske, mens japaner-ne er gruppe-orienterte. MenNorge og Japan har også myefelles, spesielt som betydeligefiskeri- og sjøfartsnasjoner.Bakgrunnen min fra et fiskeri-og hvalfangstdistrikt har ikkeakkurat vært til skade.

Sterke familiebånd. – Jap-an må være verdens tryggesteland, – i hvert fall for utlen-dinger. Det betyr ikke at krimi-nalitet er helt fraværende, menman trenger ikke tenke særligmye på hvor en ferdes. For meger Japan et paradis, og jeg synsfolket er usedvanlig hyggelig.Uansett hvor min kone og jegbosetter oss i framtida, så skalvi helt sikkert feire nyttår iJapan. For nyttår er høytid,omtrent på linje med julaften iNorge. Da spiser man «spesiell»mat , som nok ikke vil behagealle norske ganer like godt.Dessuten følger det forplik-telser med å inngå ekteskapmed en japansk kvinne. Mangifter seg ikke «bare» med sinektefelle her; familien har tra-disjonelt sterkt samhold.

Det gode liv i Japan



Reidar Almås har boddpå bygda og jobbet ibyen i et kvart sekel. Det beste av begge verdener? Tja, både universitetet og bygdahar sine minussider,mener bygdeforskeren.

Professoren og bygdeforskeren har boddpå bygda siden 1974. Da flyttet han til-bake til farsgården på Hølonda og begyn-te med sau. I 1978 bygde han hus i enfurulund et drygt steinkast unna gården.Der sitter han i dag og skriver norsk land-bruks historie for perioden fra 1920 ogfram til i dag.

Premiestil om Wergeland. ReidarAlmås har alltid vært en snill og greigutt, selv om Hitra-aksjonen har fåttnoen til å tro noe annet. Intervjueren vethva han snakker om, for han bodde påhybel på kjøkkenloftet hos mine foreldrei de fire årene han gikk på OrkdalLandsgymnas. Preseteristfabrikken bledette landskjente gymnaset gjerne kalt.Reidar Almås fra 1964-kullet fikk ogsåMeget i alle fag, pluss Særs Godt inynorsk hovedstil. Stilen var en avhand-ling om Wergeland, som ga ham en pre-mie på tusen kroner for landets besteartiumsstil på nynorsk dette året!

Da han begynte som stipendiat vedInstitutt for sosiologi i 1974, hadde hanhovedfag i sosiologi og mellomfag i histo-rie bak seg. I 1980 leverte han sin dok-torgrad om «Samdrift i landbruket».

I 1982 startet Almås Senter for byg-deforskning. – Mest for å skaffe meg etfaglig arbeidsmiljø, sier han selv. I 1990ble senteret en del av Allforsk, og haddepå dette tidspunktet ca ti ansatte.

– Det har hele tida vært tøft, sier hanom arbeidet med å skaffe oppdrag til sen-teret. De viktigste oppdragsgiverne erForskningsrådet som er største kunde,departement, fylker og landbrukets orga-nisasjoner.

– De’ e’ ittjnå som kjæm tå sæ sjøl,legger han til og siterer Rotmo. Rotmo varen av hans kulturelle medspillere i Hitra-aksjonen i 1975, men de spiller mindrepå lag i dag. Almås' kritikk av Rotmos«Bønder i solnedgang» i Adressa var litepositiv. Han har fått mye støtte for sinesynspunkter på teaterstykket.

Skriveakkord. For tida er Almås per-mittert fire av ukens fem arbeidsdager.Det er bare mandager han er på plassved senteret på Dragvoll for å ivaretasine administrative oppgaver. I ukensøvrige dager sitter han i sin skrivehulepå Hølonda og forsker og skriver pånorsk landbrukshistorie. – Jeg må skri-ve 40 000 tegn i måneden for å holdetidsplanen, forteller han, og det tempoetser han ut til å klare. Manuset skal væreferdig til utgangen av 2001.

– Reidar er svært displinert, skyterkona Sissel inn. – Han disponerer tidahelt ned til kvartersintervaller.

Denne kommentaren gjør at intervju-eren får dårlig samvittighet der han sit-ter i professorens sofakrok med tekoppog nytinet kringle. Vi blir litt beroliget avå høre at han har slakket av litt på egentidsplanlegging de senere årene. Nå plan-legges det i halvtimesintervall.

I dag har Senter for bygdeforskningvokst til vel 25 ansatte. Spesielt fra mid-ten av 90-tallet har det vært en rask vekst.– Vi har hatt flaks med taimingen, erAlmås’ kommentar til sentersuksessen.

Senteret er blitt for stort til å innlemmessom en del av Institutt for sosiologi nårAllforsk nå går i oppløsning. Derfor eta-bleres Senter for bygdeforskning nå somen egen stiftelse.

Almås er leder for Senter for bygde-forskning samtidig som han har en pro-fessor II-stilling ved Institutt for sosiolo-gi og statsvitenskap. Hvert år «uteksa-minerer» han to hovedfagskandidater ogen doktorgradskandidat. Faget Almåsunderviser i, er «Bygdesosiologi og regio-nalpolitikk», et fag som universitetet herovertok i 1982 etter Landbrukshøysko-len. Trondheimsmiljøet har et spesieltansvar for dette fagområdet i Norgesnet-tet.

Lite raushet. – Vi har fått anerkjen-nelse for vårt arbeid med dette faget,sier Almås, og legger til at det er helleruvanlig. Det er mer vanlig å få sleiv-spark, mener han.

– Det er mer Jan-telov på universitetetenn på Hølonda, fast-slår han. – Det ermangel på raushet oganerkjennelse – ikkefra ledelsens side, menfaglige kolleger imellom. Almås menerdet er en «grasrotmi-sunnelse» som gjør seggjeldende. – Hvis en kollega får tilslaghos Forskningsrådet, blir gjerne reaksjo-nen at «hvorfor fikk ikke jeg», heller atman gleder seg på en kollegas vegne. Etlønnsopprykk kan være nok til at kollegerslutter å hilse på hverandre.

Hølonda derimot, har utviklet seg meri romslig retning i løpet av de årene Almåshar bodd der. Nå anerkjennes andre drifts-former og livsformer enn de tradisjonellebasert på ku, gris og tømmer.

Men landsbygda har også sine pro-blemer. Reidar mener at en av årsakeneer at bygda er blitt et tilfluktssted for kli-entfamilier. Det har med boutgifter i byenå gjøre, og det har med oppløsning av fami-lier å gjøre. Når familien splittes, flyttermange hjem til besteforeldrene for å fåhjelp til å ta hånd om barna. Mange av desom flytter til bygda, kommer med «map-

pe» – de er «sosiale kasus».Som medlem av Verdikommisjonen er

Almås opptatt av mellommennskeligerelasjoner. Verdikommisjonen synes hanhar fått ufortjent mye juling i mediene.– Det ble bedre etter at Bondevik gikk av,sier han. – Verdikommisjonen var hans«greie», og nå har mediestormen stilnet ogkommisjonen får arbeide i fred. – Medieneslo på skåka og mente merra, er hans for-klaring, og merra er i dette tilfelle Bon-devik, mens skåka er kommisjonen.

– Ikke døm oss før vi har avlevert inn-stillingen vår, sier Almås. Det skal skje 29.mars neste år. Han har god tro på at kom-misjonen kan bli «rehabilitert» etter hvertsom resultatet av arbeidet blir kjent.

Hedningekirka. Kvelden etter vårtbesøk hos Almås hadde han invitert helekommisjonen på elgsteik og multekrem iungdomshuset «Vonheim». En presenta-sjon av lokal musikk og kultur i stavkir-

ka Almås har værtmed på å sette opp,inngikk også.

– En kirke bygd avhedninger for hed-ninger, skyter konaSissel humoristiskinn. – Både kristne oghedninger har jobbagodt i lag, retter han.Men for øvrig er de

rimelig bra på politisk bølgelengde, de toektefellene. Almås ble medlem i AKP (m-l) etter Hitra-aksjonen i 1975, og har værtrepresentant i Fylkestinget for RV.

Men han blir oppfattet som såpass all-sidig politisk at da han flyttet til Hølon-da i 1974, fikk han tilbud fra tre partierom å bli deres representant i formann-skapet i Melhus: Senterpartiet (Han varaktiv i Senterungdommen på gymnaset),SV og Arbeiderpartiet. Hvor står han poli-tisk i dag? Ikke så veldig langt fra derhan alltid har stått, forstår vi. – Jegstemmer på dem som trenger stemmenmin, er hans diplomatiske svar.

Ønsker innvandrere. Uansett hvil-ket parti han stemmer på, så vil norsklandbruk og bygdas evne til å overlevevære en sak som opptar Almås. Så sent

som i trettiåra var landbruket selvemodernæringen i Norge. Landbruketsbetydning den gang illustreres av at tys-kerne særlig var ute etter tre ledere nårde dro nordover mot Hamar og Elverum:Statsministeren, Stortingspresidentenog samvirkelederen Jon Sundby. Underkrigen var det de med tilknytning tillandbruket som klarte seg best, dehadde mat. Men krigen markerte et skil-le for næringen. I Einar Gerhardsensetterkrigstid ble industrien prioritert,men i dag har også den mistet status ogprestisje.

Hvilken framtid ser du for norsk land-bruk?

– Jeg er optimistisk, svarer bygdefor-skeren. – Kugalskapen som herjer i Euro-pa viser at vi må ha egen matproduksjon.Trygg mat og nok mat er viktig, det inn-ser både politikere og opinion, menerAlmås.

Han tror at bøndene må søke alliansermed andre grupperinger i samfunnet forå nå fram med sin sak, for eksempel mil-jøbevegelser og forbrukerorganisasjoner.Han har også fostret den dristige tanke atvi må åpne for flere innvandrere fra landi vår klimasone, slik at de kan hjelpe tilmed å holde liv i nedleggingstruede bruki utkantene. Øst-Europa og tidligere Sov-jetunionen er den regionen han først ogfremst tenker på i denne forbindelse. –Det er helt klart at bønder fra for eksem-pel det kaukasiske beltet vil være inter-essert i å komme til Norge for å drive mar-ginale bruk, mener han. – De ville få enmye bedre tilværelse i Norge enn det dehar i dag.

Almås er av den oppfatning at vi gjer-ne kan ha flere innvandrere til Norge, ogi passende dosering tror han en begrensetinnvandring av bondefamilier fra vår kli-masone i øst kan være til gjensidig beri-kelse. – Tenk på vår egen utvandring tilAmerika for hundre år siden, sier han.


– Mer Jantelov på universitetet enn på Hølonda, sier bygdeforskeren

I hulen på Hølonda sitter forskeren Reidar Almås og hamrer ned landbrukets historie for perioden 1920-2000. Fra veggen overvåker Grovens«Atomgutt» virksomheten.

«Et lønnsopprykk kan være nok til at

kolleger slutter å hilsepå hverandre.»



– Forskerne har plikttil å fortelle hva dejobber med.

Det medisinske fakultet driveret eget formidlingsprosjekt. Ettav tiltakene er å invitere jour-nalister til instituttene, der defår møte forskerne på hjemme-bane. Det har vist seg læreriktog oppdragende for begge par-ter. Forskerne får aha-opp-levelser i forhold til å se nyhet-er i det de holder på med.Journalister lærer at forskningkan bestå av mange små biter,som først over lang tid vildanne et hele. Deltakerne lærernoe om å kommunisere påhverandres premisser, medandre ord.

Formidlingsplikt. – Hen-sikten er klar, forteller dekanusGunnar Bovim.

– Mye av forskninga blirfinansiert av statlige midler.Forskerne har dermed plikt tilå fortelle allmennheten om detde holder på med, hvorfor, oghva som blir resultatet. I prin-sippet kan alle forskningsårs-verk formidles. Det ville væreen grov overdrivelse å påstå atalle forskere er enig i dette.Mange ville nok foretrekke åarbeide i fred og ro, uten kravom innsyn. Ikke av hensyn tildeg og meg, men til kollegaenpå nabokontoret. Her er en bar-riere som må brytes ned, og tildet trenger vi hjelp av pro-fesjonelle formidlere.

Bovim mener at formid-lingsaspektet er så viktig athan vil trekke det aktivt inn i

utdanningen. Ingen burde blitildelt stipend uten krav tilformidling. Ingen studentopp-gaver bør godkjennes uten atstudenten har vist formidlings-

aktivitet. Presentasjon av stof-fet bør være med i evalueringaav hovedoppgaver. Han for-teller at fakultetet vurderer åpålegge stipendiater å opprette

egne nettsider der de skal for-telle om forskninga si.

Forskningsformidling til besvær

– Hovedproblemet forforskerne er at mediene omtalerforskning på medienesegne premisser.

Line Schrader er hovedfagstu-dent i psykologi og skriver påen oppgave om kommunikasjonmellom forskning og mediene. Ivår skrev hun semesteroppgavemed tittelen «Universitetskul-tur og mediekultur til hinderfor forskningsformidling.»Temavalgene skyldes at hun eropptatt av journalistikk og selvhar fusket litt i faget.

Mål. – Jeg startet på semes-teroppgaven med en antakelseom at forholdet mellom medi-ene og forskningen var sværtkonfliktfylt. Til min store over-raskelse avdramatiserte for-skerne mange av problemene.Men forholdet kan være van-skelig, noe som først og fremst

skyldes to fundamentalt ulikekulturer, sier hun. Språk ogtenkning, spesielle begreper,nøyaktighet og presisjon er vik-tig i forskerkulturen. Dette ermindre viktig for journalistene,som er mer opptatt av forenk-ling og konkretisering.

Mediene velger ut og vur-derer forskningen etter medi-

enes kriterier og ikke etter deforskningsmessige kriteriene.Ifølge Schrader ser dette ut til åvære hovedproblemet for for-skerne. Denne framgangsmåt-en gir ingen garanti for atforskningen som omtales, ergod. Innen forskermiljøet er detheller ikke knyttet noen presti-sje til omtale i allmenne medi-

er. Schrader mener at detsnarere er slik at omtalen blirvurdert med et ekstra kritiskblikk av forskerkollegene. For-skernes mål baserer seg påønske om å drive god forskningut fra vitenskapelige kriterier,målsetting om egen karriere ogsosiale interesser.

De kan også ha andre mål

og interesser med forskningensin enn de tradisjonelle, somønsket om å drive folkeopp-lysning, bidra i samfunns-debatten, og legitimering avforskning.


– Mye sprøyt i mediene, men det varverre før!

Martin Ystenes, professor i uor-ganisk kjemi, kjemper en utret-telig kamp mot det han kallersprøyt om vitenskap i mediene.Han har en egen nettside omtemaet, og han har skrevet bok.Til nå har han kommentert omlag 1500 saker. Det kommer

stadig nye, men færre enn forfire år siden. Han opplever ogsåat det er vilje til forbedring.

– For et par år siden varDagbladet blant verstingene.Siden da synes jeg at det harskjedd en radikal forbedring.Derimot er jeg skuffet overAftenposten og synes ikke atavisa oppfyller forventningentil seriøsitet. Generelt er det joen sammenheng mellom indreog ytre seriøsitet i mediene,framhever han.

Bli gode kilder. Ystenes leg-ger ikke ensidig skyld på jour-nalistene når noe går galt. Hantror mye skyldes kommunika-sjonsproblemer og mener at for-skerne kan gjøre mye for åbedre forholdene. Blant annetved å bestrebe seg på å bli godekilder. Det krever i første rekkeat de setter seg litt inn i hvor-dan mediene arbeider. Videremå de trene i å uttrykke segkort og konsist, og bestrebe segpå å være konkrete.

– Det er ikke så farlig å ute-late en del forbehold ognyanser. Av og til kan det værenødvendig å «lyve litt» for å fåfram sannheten. Dette erhovedregelen, – det fins områd-er som er så kompliserte at deter umulig å forenkle slik at allekan forstå. Gevinsten ved åvære en god kilde er at forsk-erne slipper å skrive sjøl. Densom har prøvd, vet at det slettikke er enkelt å få saker påtrykk, sier Ystenes.

– Forskere må lære segå takle pressen.

Etter å ha dokumentert gun-stige virkninger av alkohol, ogsærlig rødvin, fikk MortenGrønbæk medieoppslag verdenover. Grønbæk jobber ved Insti-tutt for forebyggende medisin iKøbenhavn, og har hatt hyppigkontakt med journalister desiste årene. I begynnelsen varhan plaget av det han kaller

slett kvalitet på den populær-vitenskapelige formidlinga. Dethar bedret seg i de senereårene.

– Forbedringen kom etter atjeg lærte å takle pressen og be-gynte å skjønne hvordan jour-nalistene arbeider, framholderhan.Forskjellige premisser. –Mitt problem er at det ser ut tilå være en konflikt mellomresultatene jeg har funnet omgunstige virkninger av alkohol-

forbruk, og det faktum at det erskadelig å drikke for mye alko-hol. Mitt premiss er selvfølgeligå få med så mange forbeholdsom mulig, for å gi et klarere,eller mer nyansert bilde avf o r s k n i n g s r e s u l t a t e n e .Journalistene jobber etterandre premisser. De er ute etterrelativt korte saker, som i bestefall kan vise omrisset av enkonflikt.

Studenten: – Store kulturforskjeller

Sprøytvarsleren: – Må trene på kommunikasjon

Medisineren: – Tar formidling på alvor

Alkoholforskeren: – Bli kjent med mediene

Line Schrader studerer kulturfor-skjeller og kommunikasjon mellomforskning og medier.

FOTO: ARNE ASPHJELL

Forskere blir stadig oppfordret til å formidle resultatene av sitt arbeid til detbrede publikum. Den beste kanalen ut tilallmennheten er gjennom mediene. Men forholdet mellom forskere og journalister kan være konfliktfylt oghåndteres også forskjellig. Her fortellertre forskere og en student om sine erfaringer.



Hun tenkte at «sånn kan jeg fak-tisk ikke ha det.»

Kort tid etter tok IngvildFolkvord ved Germanistisk insti-tutt kontakt med HMS-seksjo-nen. Hun fikk hjelp nokså umid-delbart. Og hurtig hjelp varabsolutt nødvendig for doktor-gradsstipendiat Folkvord, forhun skal levere sin avhandling iløpet av vårsemesteret:

– Når du nærmer deg inn-spurten på avhandlingen din, erdet ingen som kan overta jobbenfor deg.

Denne erkjennelsen ga stø-tet til at Folkvord bestemte segfor å gjøre noe med problemenesine.

For hennes del startet pla-gene like etter sommerferien: –Først fikk jeg vondt i skulderenog i armen. Jeg ignorerte ube-haget. Men så utviklet proble-

mene seg raskt, og ikke lengeetter ble dagligdagse gjøremålet ork. Det var vondt å kjøre bilog låse opp dører, mens husligesysler ble et kjempeproblem, sierhun.

Men alvoret gikk først oppfor henne da to kolleger gikk uti sykmelding for en lengre peri-ode. Folkvord roser Cartfjord ogHMS-seksjonen for å ha tatt taki problemet hennes med en gang.Hun erkjenner nå at lange,intensive arbeidsøkter har værten viktig årsak til plagene:

– Selv når telefonen ringte,lot jeg være å reise meg. Jeg varfor opptatt av det som foregikkpå skjermen.

Nå har hun kastet ut detgamle skrivebordet som var alt-for høyt. En støtteplate for denvonde høyrearmen er installert.Musa er flyttet over på venstre

side av tastaturet. Hun har lærtseg en rekke tastaturkomman-doer som erstatter bruk avmusa. Dessuten skyver hun borttastaturet når hun ikke brukerdet.

– Så er jeg blitt litt flinkeretil å ta pauser, smiler IngvildFolkvord.


Sannsynligvis en god del.Men man vet ikke hvor mange.

Tilfeldige henvendelser tilnoen institutter gir indikasjonerpå at ensidig pc-arbeid medførerfysisk vondt for mange. Noen blirsykmeldte over lang tid, menNTNUs sykefraværsstatistikkgir ikke opplysninger om hvasom er årsak til sykmelding.

Leder ved Helse-, miljø- ogsikkerhetsseksjonen (HMS) veduniversitetet, Anne Katarina

Cartfjord, sier at man får en jevnstrøm av henvendelser ombelastningsplager knyttet tildataarbeid. Men ved HMS-sek-sjonen tror man at mange pla-ges uten at de tar dette opp medleder eller HMS-ansvarlige.

– Det virker som om mangeikke vet at de faktisk kan få hjelpav oss, sier hun.

Når henvendelsen kommer,spør Cartfjord først om vedkom-mende har tatt problemet opp

med sin nærmeste overordnede.Lederen skal alltid gi sitt sam-tykke til at HMS-seksjonengjennomfører besøk på arbeids-plassen, og være til stede slik aten oppsummering og råd omhvilke tiltak som bør gjennom-føres, kan gis i etterkant.

– Best er det når lederen berom hjelp til å tilretteleggearbeidsplassen slik at den til-satte ikke utvikler belastnings-lidelser. Det er arbeidsgiver somhar ansvar for at arbeidsmiljøeter tilfredsstillende. Derfor er detavgjørende at de overordnede eraktivt med fra starten. Min erfa-ring er at de aller fleste arbeids-ledere er imøtekommende når deførst blir gjort oppmerksom påat medarbeideren har et pro-blem, sier HMS-lederen.

Enkle tiltak. Ofte er det heltenkle ergonomiske tiltak somskal til for å lette på situasjo-nen.

– Visste du for eksempel atmåten mange bruker musa på,forårsaker problemer? Det typis-ke er at musa ligger ved sidenav tastaturet og at skulderen måvris utover og musarmen settesi permanent vridd stilling nårmusa er i bruk. Det er å be ommuskelplager, sier Cartfjord.

HMS-lederen er opptatt av åfokusere på at det fins løsningerpå problemene.

– Det viser seg at folk ikketar i bruk de mulighetene somfins. Folk lar plagene balle påseg, slik at de ender opp med åbli sykmeldt over lengre tid.

Cartfjord poengterer imid-lertid at ikke alle slike plagerhar en lett påvisbar, fysisk årsak.Psykososiale forhold spiller ogsåinn. Dersom folk har en stres-sende arbeidsdag med for mangeog for dårlig definerte arbeids-oppgaver, får dette følger forspenningsnivået i kroppen. Det-te er også arbeidslederensansvar – å gi klare arbeidsopp-gaver, samt å sørge for at med-arbeideren får ro til å utføre dem.

– Dette handler ikke minstom kontroll og styring over egenarbeidssituasjon. Dersom du harhodepine på jobben, kan detvære at din mulighet til medbe-stemmelse er viktigere enn hvor-dan pc-skjermen er plassert, sierAnne Katarina Cartfjord.

Data-arbeid krever sine ofreDet begynte med et ubehag i høyre arm og skulder. Panikkfikk hun først da to av hennes kolleger ble langtidssykmeldtefor de samme plagene.

Vonde hoder, skuldre, nakker og armer: Hvor mange universitetsansatte plages gjennom arbeidsdagene?

Mange har vondtNoen råd omarbeidsplassen• Lær deg å bruke funk-sjonstaster fremfor mus.• Sørg for støtte for heleunderarmen – spesielt omdu bruker mus.• Legg til rette for å kunnevariere mellom bruk avhøyre og venstre hånd påmusa.• Ikke plasser skjermen høy-ere enn i bordhøyde.• Plasser harddisk underbordet eller oppi en hylle,men ikke under skjermen.• Konseptholder plasseres(som regel) mellom tastaturog skjerm.• Synsavstand til skjermenskal være mellom 60 og 100cm.• Legg til rette slik at duunngår motlys fra vinduetog reflekser fra vindu ( bakdeg) eller belysning i skjer-men.• Sørg for nok lys ( minst500 lux).• Ta mange små pauser ogen stor hver time – hvil blik-ket på minst åtte meter.• Bevege deg når du kan.Planlegg dagen slik at dufår brutt opp øktene foranmaskinen.• Om du skal kjøpe nyttutstyr, bør bord-dybdenvære 100 cm der skjermenog tastaturet skal plasseres.Bruk penger på bordplate –bare unntaksvis på brønn. (Kilde: HMS-seksjonen)

Varier mellom høyre og venstre hånd på musa.

HF viser veiEn rekke gode råd for å bed-re egen arbeidssituasjon forandatamaskinen finnes på HF-fakultetets hjemmesider –h t t p : / / w w w. h f . n t n u .no/adm/edb/veiledninger/Her finnes dessuten en over-sikt over hurtigtaster for uli-ke Windowsprogram. Dissetastene kan erstatte bruk avmus.

Ingvild Folkvord fikk hjelp i tide.FOTO: TORE OKSHOLEN



Denne høsten er det 90 år siden den majestetiskeHovedbygningen stod ferdig og de førstestudentene inntokGløshaugen.

Hovedbygningen var den gang full avauditorier og tegnesaler, samt noen pro-fessorkontorer. I dag er tegnesalene for-trengt av kontorer. Alle professorene erforsvunnet fra bygget, og universitetsad-ministrasjonen har tatt over. Ved tusen-årsskiftet er tegnesalene en saga blott.Tegnebord og store, svarte tegnemaski-ner er forsvunnet. I dag lages konstruk-sjonstegningene på dataskjermen.

Fortsatt finnes det to «tegnesaler» iHovedbygningens tredje etasje og tre ifjerde. De tre salene i fjerde er lesesalerfor Marin teknikk, mens Maskin og Bygghar hver sin datasal i tredje. Tre audito-rier holder også stand; H1 og H2 i førsteetasje, og H3 i tredje. Helt siden byggetvar nytt, har det vært auditorier på dis-se stedene, men både form og innredninghar endret seg noe med årene. Det mestklassiske av auditoriene er H1, der en orr-høne fløy inn gjennom vinduet 31. janu-ar 1913. Det var opphavet til byggstu-dentenes tradisjon med Hennes MajestetAarhønen som den høye beskytter avderes linjeforening.

Riksantikvaren har tatt Hovedbyg-ningen under sine vinger, og eventuelleendringer av bygget må ha hans god-kjennelse.


Hovedbygningen for 90 år sidenhistorisk tilbakeblikk

Mindre trær og mer nakent rundt Hovedbygningen i 1910.

Kjelleretasjen var også den gang fullt utnyt-tet. Legg merke til at vaktmesteren hadde lei-lighet i vestfløya, inklusive pikeværelse. I detnordvestlige hjørne, der Informasjonsenhe-tens Seksjon for samfunnskontakt nå har flyt-tet inn, var det den gangen bokse- og fekte-sal! «The noble art of self defense» sto tyde-ligvis høyt i kurs hos studentene den gangen.

(Ring… ring …ring)– Emil Spjøt-

voll.Ja, hei, dette er

fra Universitetsavi-sa. Du, vi har lyst tilå lage en morsom og

litt småsprø sak hvor vi intervjuerdeg om de julebordene du som rek-tor har vært på i år.

– Jaha… det hørtes jo veldiginteressant ut?

Ehh, hehe, det er det jo kanskjeikke, men vi tror det kan bli veldigmorsomt.

– Javel?Det vi ser for oss, er å stille deg

noen tullespørsmål, for eksempelom du bruker samme slips på allede julebordene du har vært på i år,om du noen gang har blitt skjelt utav fulle undersåtter eller sjalu ekte-menn og hva du liker best å danse

til av polka og reinlender, og sånn.– He he, høres morsomt ut det,

men jeg har ikke vært på julebordi år, jeg.

Unnskyld?– Jeg har faktisk ikke vært på

julebord.Men… da faller jo alt det vi har

klekket ut, fullstendig sammen!Har du virkelig ikke vært på jule-bord?

– Selv om jeg dessverre barehar spist middag hjemme én dagden siste uka, har jeg nok ikkebrukt de øvrige kveldene til jule-bordlag, nei.

Thi hi, der fikk jeg i hvert fallsvar på ett av spørsmålene jeg harpå lista; hvordan du greier å holdedeg så slank i denne julebordstida.

TONE KVENILD

Helt sausflekkfritt …det ble jul allikevel

Fjernt fra verdens ståk og larm har Trond Stør-seth nettopp blandet noen kjemikalier på kje-milabben i Realfagbygget. Hovedfagstudenten

skal en liten tur hjem til Kristiansund julaften,men må innom laboratoriet for nye forsøk i romju-la. Her er det foreløpig fritt for julekos, men hoved-fagsstudenten lover at vinduene skal pyntes nårdet nærmer seg jul.

Hva ønsker du deg til jul?– At kjemireaksjonene går som de skal, sier

Trond med julekulerunde øyne og et smil om munn.Den fineste julesangen han vet om, er Det var jule-kveld i skogen, og av den kan han litt av første ver-set.

– Når jeg hører den sangen, får jeg tårer i øye-kroken. Da hjelper det med ei julestjerne, sier TrondStørseth og kikker på blomsten han håper overle-ver romjul og kjemikalier.

FOTO: TONE KVENILD



Finn limerickenFerdig utfylt gir det skraverte feltet en vakker og aktuell førjulslimerick.Skriv ned diktet, og send det til Universitetsavisa, Infoenheten NTNU, 7491 Trondheim,innen den 10. januar. Eller bruk e-post: [email protected]. Det trekkes blant de riktige løsningene, og fem personer vil bli premiert med NTNUs nye intranettkrus med flax-lodd oppi.

LISA

OLS

TAD

Ved utlysning av stillinger som«vitenskapelig assistent» (vit.ass.) ved NTNU finner vi føl-gende formulering i tekstene fraflere fakulteter: «Vitenskapeligassistent utfører 100 prosentpliktarbeid i tilsettingsperioden».Med denne formuleringen må vidog anta at NTNU ønsker å til-trekke seg unge, dyktige og entu-siastiske medarbeidere. Manhenvender seg her til personersom man ønsker skal bli en delav organisasjonen NTNU – manutøver faktisk personalpolitikk.

100 prosent pliktarbeid?Jeg ser ikke bort fra at fangenei konsentrasjonsleirer og sovje-tiske «Gulager» kanskje bleunderlagt 100 prosent pliktar-beid. I dagens norske lov- ogavtaleverk i arbeidslivet er detforlengst akseptert som en selv-følge at en arbeidstaker blantannet kan disponere noe «egen-tid» til både «sosiale behov» oghvilepauser under en vanligarbeidsdag. (Jeg husker forres-ten at hvilepauser sågar blekommandert da jeg avtjentemin verneplikt). I lys av detteblir 100 prosent-formuleringenbåde misvisende og – dessverre– ganske meningsløs, og sann-synligvis direkte «anstøtelig»,for unge personer med alminne-lig sosial intelligens i dagenssamfunn.

Ved noen fakulteter har manåpenbart funnet at ovenståendeformulering er «for ille». Vednoen utlysninger finner man der-for andre formuleringer som;«Stilling som vit.ass. med 100prosent undervisningsplikt» eller«Vit.ass. utfører 100 prosentundervisningsarbeid i perioden».Den siste formuleringen røperbetydelig sosial intelligens.

I og med at den «meningslø-se» formuleringen, 100 prosent,er med i alle utlysingstekster,synes denne å ha sin rot i et

«direktiv» fra overordnet byrå-krati, som opererer på «god»avstand fra den sosiale virkelig-het i det pulserende samfunnsliv.

Utvannet bevissthet. Hvaer arbeidsoppgavene for envit.ass.? Vi må ha lov til å antaat man har ment å si noe omarbeidsoppgavene ved selve tit-telen «vitenskapelig assistent».Jeg forstår personlig at viten-skapelige assistenter er ment åskulle assistere lærerstabenved universitetet i deres dagli-ge gjøremål – som primært er å

bedrive «forskningsbasertundervisning». I lys av dette erformuleringer som uttrykker aten vit.ass. skal bedrive under-visningsarbeid «på heltid» hel-ler tvilsomme. Kan forklaring-en eventuelt være at bevissthe-ten om at undervisningen skalvære forskningsbasert, begyn-ner å bli ganske så «utvannet» idagens virkelighet ved NTNU?

Det finnes sosialt intelligen-te måter å uttrykke seg på vedutlysning av vit.ass.-stillinger.Jeg tillater meg å foreslå et

eksempel: «Det forutsettes atarbeidstiden for en vit.ass. blirbrukt til undervisningsrelatertarbeid».

Til slutt ber jeg om at «sys-temet» må finne formuleringersom ikke «saboterer» våre dagli-ge bestrebelser på å rekrutteredyktige medarbeidere til vårefagmiljøer - (selv om «systemet»kanskje ikke har plikt til å bidrai denne sammenheng).

Rolf Ulseth, Institutt for klima- og kuldeteknikk

Vidar Gynnild gir i forrige num-mer av Universitetsavisa enoversikt over negative sider veddagens skriftlige eksamener.Gynnild etterlyser debatt omsaken. Her beskrives to alterna-tiv til skriftlig eksamen, noe somkanskje kan bidra til en debatt.

Muntlig i gruppe. Et alter-nativ er en muntlig eksamender to til tre studenter eksami-neres samtidig. I forhold til entradisjonell skriftlig eksamener dette meget tids- og kost-nadsbesparende. Det gir dessu-ten studentene bedre mulighettil å få frem det de har lært, ennved skriftlig eksamen hvor demøter en oppgavetekst i kan-

skje litt innfløktspråk, og skal skrivened sine svar. En

medfaglærer, sensor og jeg hareksaminert opptil 32 studenterpå denne måten med start kl. 9og slutt kl. 17. Det å ha to og trestudenter inne samtidig, gårsom en lek. De flinke settes påsidelinjen så snart det er klartat de behersker problematik-ken, de som kan mindre, får littekstra tid og hjelp med åkomme på gli. Etter 45 minut-ter kan tre studenter forlateeksamensrommet i enighetmed sensor og lærer om hvor-dan de står i forhold til hveran-dre. Dette gir studenten en vik-tig erfaring i egenvurdering.Når endelige karakterer gis vedeksamensdagens slutt, blir detaldri noen klager.

Prøving av studenters kunn-skap kan også kombineres medlæring. Studentene kan underveiledning levere skriftlige arbei-der tre til fire ganger i løpet avsemesteret, arbeidene kan ret-tes, kommenteres og karakter-settes og leveres tilbake kort tidetter at de er levert, helst før enuke er gått. Når studentene fårskriftlige kommentarer til sinearbeider gjennom semesteret,bygger de gradvis opp sin kunn-

skap. De fleste viser meget godfremgang fra første til siste inn-levering. Dette sannsynligvis for-di de blir mer fortrolige medlærerne gjennom regelmessigkontakt, og setter pris på få visehva de kan uten å måtte arbei-de under eksamenspress.

Skriftlig oppfølging dyrt.Mens en muntlig eksamen erressursbesparende, er imidler-tid den skriftlige oppfølging avstudentene som er skissertovenfor, meget ressurskrev-ende. Medregnet faglærer,vitenskapelig assistent og sen-sor kan man komme opp i 20 til25 timer per student. Selv et sålite antall som 30 studenterkan føre til at man ikke fårgjort annet enn å undervise i etsemester. I tillegg til bruk av tidkommer bruk av litt penger. Iprosjekteringsfag blir studen-tene oppfordret til å ta kontaktmed omverdenen for å få fagliginformasjon fra en relevantnæring. Nå som bruk avInternett og telefaks er vanlig,koster imidlertid dette lite.

Gynnild har skrevet om denform for eksamen som i dag er

vanlig i tekniske fag. Dette er eneksamensform som synes å gimange studenter liten mulighettil å vise hva de kan. En indika-sjon på dette er at mange av vårekandidater som ikke har gjortdet særlig godt til eksamen, viserseg å kunne fylle meget ansvars-fulle stillinger i næringslivet.

Det finnes også andre måterå prøve kunnskap på, men herer i hvert fall vist til to veier utav den nåværende eksamens-ordning. Den muntlige eksamener den enkleste, den regelmessi-ge oppfølging av skriftlige arbei-der den dyreste. En debatt bur-de blant annet dreie seg om hvil-ke av disse veiene som kan pas-se for de forskjellige fag. En over-gang til muntlig eksamen kanordnes over natten. Et førsteskritt kan være å bestemme at etvisst antall fag skal ha muntligeksamen, og sette i gang. Det vilkunne gi faglærere og sensorerøvelse i en slik eksamensform.Øvelse kan være nødvendig for åvinne over den motstand mot nyeting, som dessverre ofte lar segobservere.

Stian Erichsen



ddeebbaatttt Si din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post:[email protected]. Innsendte manus kan bli forkortet.

Fortsett gjerne diskusjonene på nettet: ntnu.fritt-forum (tilgjengelig fra «Innsida»).

I en rekke vestligeindustriland ble detpå 60- og 70-talletetablert institusjonersom skulle drive medteknologivurdering,dvs. analyse av hvor-dan ulike typer tek-nologier virker inneller kommer til å vir-ke inn på forhold isamfunnet. Utgangs-punktet var i de fles-te tilfeller at politis-ke organer, framforalt parlamentene, føl-te seg usikre på omde fikk god og pålite-lig informasjon omden teknologiske ut-viklingen. Mangemente at den til-gjengelige informa-sjonen var mangelfullog partisk.Teknologi-vurderingsorganene

ble derfor de fleste steder opprettet direk-te under parlamentet.

Norge fikk sitt Teknologiråd først forett år siden. Trolig var den viktigste årsa-ken til at dette skjedde så sent, at norskepolitikere hadde større tillit til norsketeknologer, enn politikerne i de flesteandre land. Derfor var det nok usikker-heten rundt utviklingen på det biotekno-logiske området som banet vei for Tekno-logirådet. Dette sakskomplekset bidro nokogså til at rådet ble samlokalisert med denasjonale forskningsetiske komiteene iOslo.

Arbeiderpartiets næringsministerfremmet i høst forslag om å flytte Tekno-logirådet til Trondheim. Samtidig foreslohun at rådet skulle innta en mer aktivrolle i forhold til teknologiutvikling. ForNTNU var dette en interessant utfor-dring. Vi kunne få et organ til Trondheimmed et særlig ansvar for å reise offentligdebatt om teknologiske spørsmål, og Tek-nologirådet kunne bli en spennende dia-

log- og sparringpartner. Slik sett er detbeklagelig at Stortinget har stoppet flyt-tingen og forlangt at saken legges fram tilbred politisk behandling.

Det kan bli to uheldige utfall i dennesaken. Et vedtak opp å opprettholdedagens lokalisering i Oslo, med et sam-boerskap med de forskningsetiske rådene,kan bidra til at Teknologirådet innskren-kes til å bli et råd utelukkende for tekno-logietikk. Det vil i så fall bety at Norge fåren for snever teknologivurderingsvirk-somhet. Vi risikerer at den blir lite rele-vant, ikke bare i forhold til de miljøenesom utvikler og bruker teknologi, menframfor alt i forhold til en bredere demo-kratisk teknologiinteresse.

Den andre fallgruven er at Teknolo-girådet blir et hurra-for-teknologisk-utvik-ling-organ. Det vil frata rådet politisk legi-timitet, men – enda verre – det vil gjørerådet unyttig. Ingen ville ta hensyn tildet, og ingen vil høre på rådene. NTNU –på linje med norsk næringsliv – kunne

derimot ha stort utbytte av et organ somkan gi stemme til krav og kritikk, til visjo-ner og angst. Det er best å få kritikken påforhånd, mens man kan lære noe av dem.Når kritikken kommer etterpå, er det kan-skje for sent.

I en ideell verden ville ikke debattenom Teknologirådet handle om Oslo ellerTrondheim, Jon Lilletun eller GretheKnudsen.Vi ville vært opptatt av hvordanvi skulle skape en institusjon for tekno-logivurdering som verken er teknologipo-liti eller teknologipusher, men et organsom trekker på brede faglige ressurserfor å få til en balansegang mellom det kri-tiske og det konstruktive. Jeg tror at enlokalisering av Teknologirådet i Trond-heim ville gitt gode muligheter for en slikløsning. Men dersom det skal ha en sjan-se, må NTNU framstå som et universite-tet som har en kritisk dialog om teknolo-gien, ikke som et universitet som alt harbestemt seg for at teknologi alltid er detbeste.

Teknologivurdering og Teknologirådet

i d

et

akad

em

iske g

lass

hu

set

Knut H. Sørensen er professorved Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Det kan bli touheldige utfall isaken om Tekno-logirådet, skriverKNUT H. SØRENSEN

100 prosent uforstand ved NTNU?I konsentrasjonsleirerstilles det krav om 100prosent pliktarbeid.NTNU bør ikke gjøredet samme, menerRolf Ulseth.

Eksamensordningen – to veier ut av uføret?Stian Erichsen foreslåralternative eksamens-former, som en opp-følging av Vidar Gynnilds innlegg i forrige avis.


22 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000ddeebbaatttt

Min ironiserende epistel i UA nr.17 om «Tverrfaglighet som forsk-ningspolitisk surfebrett» gjordenarr av noen argumenter mottverrfaglighet, som helst fremfø-res ved kantinebordene. Profes-sor Gunn Imsen gjentar dem allei fullt alvor i sitt innlegg om «Nårtverrfagligheten blir kramp-aktig» i UA nr. 18. Hun illustre-rer på den måten behovet for «littmer seriøs og dyptpløyende ana-lyse».

La det være sagt med engang at det er viktig å ha en dis-kusjon om hva tverrfaglighet erog skal være, selvsagt som en delav en bredere debatt om univer-sitetets framtid og vitenskapenesutvikling. I universitetets langehistorie er bevisste satsinger påtverrfaglighet et forholdsvis nyttfenomen. Det har vært vanskeligå finne egnede arenaer for detteinnenfor en institusjon der fag-disiplinene er det normaleutgangspunkt for forskning ogundervisning.

NTNU har, på linje med Uni-versitetet i Oslo, forsøkt for-skjellige løsninger. På slutten av80-tallet valgte man å satse på åetablere små tverrfaglige sentre.Det skapte konflikt, og på 1990-tallet har det viktigste virke-midlet vært små, tematiske pro-grammer. Hensikten med det varå la de tverrfaglige initiativeneforankres i eksisterende fagmil-jø. Ordningene har forskjelligefordeler og ulemper, og det ersikkert et betydelig forbedring-spotensial i universitetenes stra-tegi for å stimulere til vitenska-pelige framskritt.

Karikert. Dersom vi skal fin-ne fram til bedre løsninger,trenger vi noe annet enn denform for karikert fortelling frakantinebordet, som framføresav professor Imsen i UA nr. 18.Dens tragiske element handlerom «de erfarne og tunge forsk-ningsmiljøene som allerede haren høy internasjonal standard»,de dyktige forskerne «som roperfortvilet etter midler, og sommå se på at pengestrømmen gårtil tverrfaglighet». ProfessorImsen opptrer med dette bak-teppet naturlig nok som talerørfor kvalitet, kritisk holdning oguavhengighet. Hun går først ogfremst i rette med NTNU somsatser krampaktig på tverrfag-lighet, i strid med Stortingetsintensjoner. Men skytset rettesogså mot de svake sjelene somarbeider innenfor de tverrfagli-ge satsingene. Det antydes at vier faglige middelmådigheter,uten vilje til og interesse for ådrive med god, kritisk forsk-ning.

Fortellingen antar etterhvert bibelske proporsjoner isin veksling mellom apokalypseog apopleksi. Tverrfaglighetener den brede vei som fører tilfortapelsen. Den smale stiensom fører til frelse, dvs. «ny-tenkning, kreativitet og produ-ktivitet i forskningen», velgesbare av noen få rettferdige.

Det er forståelig at budsjett-situasjonen for forskning og høy-ere utdanning skaper frustrasjonog depresjon. Men Imsens ana-lyse i UA nr. 18 er feilaktig pånesten alle punkter, samtidigsom den er en taktisk blunder. Istedet for å skape enighet ogfellesskap bak et krav om økteressurser, sår hun splid. Er detfruktbart?

Promillesatsing. Kanskje erdet blitt et problem at tverrfag-lighet får så mye oppmerksom-het, i hvert fall når det fører tilsterkt overdrevne forestillingerom hvor mye ressurser som fak-tisk brukes på slike tiltak. Jegvil derfor gjerne minne om atNTNU legger forholdene til

rette for «den kritiske og uav-hengige forskningen» ved å la99 prosent av et budsjett pårundt to milliarder bli brukt tilå støtte opp om den ordinærevirksomheten i regi av ca. 70institutter ved 11 fakulteter.NTNUs tverrfaglige satsingrepresenterer anslagsvis fem –åtte promille av det samledebudsjettet. Dette er mindre ennekstrabevilgningene for å fålønns- og regnskapssystemenetil å virke!

På denne mer nøkterne bak-grunn er det vanskelig å forståhvordan Imsen greier å få tverr-faglighet til å bli det domine-rende trekket ved forsknings-virksomheten ved NTNU. Endaverre blir det når hun påstår atdet er disse små bevilgningenesom skaper trange forsknings-budsjetter. Det er illusjonsma-keri. Hovedproblemet i dag erArbeiderpartiet. Men det sierikke Imsen noe om.

Knivstikking. Det mest be-klemmende ved Gunn Imsensinnlegg er hennes primitive for-søk på å stemple tverrfagligforskning som mindreverdig, ogstipendiater innenfor tverrfag-lige satsninger som fagligsvake. Dokumentasjonen erytterst pinlig – «Vi har sett eks-empler på...». Denne formen forakademisk knivstikking over-for forskerrekrutter som av ogtil sliter med selvfølelsen ogmotivasjonen – slik mange dok-torgradsstudenter gjør – repre-senterer et lavmål i debatten.Det blir enda verre når det gjø-res av en professor med iden-titet og selvoppfatning somforskningsfelt, og som derforburde vite bedre enn de flestehvordan en slik stempling kanvirke. Særlig flaut burde dettevære ut fra det forhold at kvin-neandelen innenfor de tverrfag-lige satsingene er høyere ennellers.

Dialog og lagspill. Satsingpå tverrfaglighet er ikke noespesielt for NTNU. Det er naivtå tro, slik Imsen vil ha det til, at

tverrfaglighet er et begrep somman tydde til «for å løse engammel politisk målsetting omå forene et noe ustyrlig univer-sitet i Trondheim», at det er «enpolitisk redningsplanke, utennoen særlig dyptpløyenderefleksjon om hva et fag egent-lig er». Tverrfaglighet har lengevært et viktig forskningspoli-tisk begrep. Få stortingsrepre-sentanter begeistres av fagdisi-pliner. I Forskningsrådet bru-kes «tverrfaglighet» mye, både istrategiplaner og i programbe-skrivelser. Det er altså ingenredningsplanke, snarere enbærebjelke i den norske oginternasjonale forskningspoli-tiske diskursen. Det er mulig atdenne utviklingen ikke er etprodukt av «dyptpløyenderefleksjon». Den er i hvert fallet produkt av presserende sam-funnsmessige behov, og det ervel grunn god nok? Dessuten erdet et faktum at skepsisen tilspesialisering og fagdisiplinerer sterk utenfor universitetet,og det er politisk uklokt å over-se dette forholdet. Påstandenom at NTNU går lenger ennhva politikerne har tenkt seg,kan bare skyldes at Imsen ikkehar fulgt med i timen.

Ny innsikt. Hva er så tverr-faglighet? Det er ikke uvanlig,slik professor Imsen gjør, åpåstå at «begrepet fag (brukes)om det som bedrives innenforrammene av et institutt. Medandre ord: institutt er lik fag».Dette er imidlertid for enkelt.En rekke av NTNUs institutterdekker flere fagområder. Etmer fruktbart inntak er åbetrakte fagdisipliner somkommunikasjonsfelleskap medetablerte konvensjoner knyttettil problemformulering, forsk-ningsmetode, skrivemåte, o.l. –kort sagt for hva som erutgangspunktet for vurderingav kvalitet.

Ut fra en slik tankegangkan vi også se at tverrfaglighetikke betyr nye former for allvi-tenhet eller enhetsvitenskap.Det skapes heller ikke ved brukav intellektuelle kjøttkverner

som maler sammen likt ogulikt. Tverrfaglighet er, enkeltsagt, etablering av dialogmellom fagdisipliner og lagspillmellom ulike former for faglig-het. Resultatet kan av og til blien ny disiplin eller spesialitet,men det er ikke noe nødvendigutfall. Lagspillets formål er iførste rekke å skape ny innsikteller løse nye problemer.

Ut fra en slik betraktnings-måte skulle det være klart at deter både ulogisk og ufruktbart åstille disiplin og tverrfaglighetopp mot hverandre. Vi verkenkan eller bør velge det ene fram-for det andre. Vitenskapshisto-rien viser med all ønskelig tyde-lighet at det er et sterkt symbi-otisk forhold mellom disse to for-mene for organisering av viten-skap. Tverrfaglighet forutsetterfagdisipliner, men fagdisipline-ne er avhengig av tverrfagligheti form av mellom-faglig dialogfor fornyelse og utvikling. Likelite som tverrfagligheten ensidigkan sette premissene for dendisiplinbaserte virksomheten,kan fagene ensidig sette pre-missene for tverrfagligheten.Dynamikken er mer kompleksenn som så.

Fornuftig strategi i dag?Bare under helt spesielleomstendigheter bør NTNUsledelse bry seg med hvordan deenkelte fagdisiplinene utviklerseg. Slike strategiske utfor-dringer hører hjemme på insti-tutt- og faggruppenivå.Universitetsledelsens oppgaveer å bidra til gode muligheterfor at slike strategiske utfor-dringer kan bli løst, men ikke åløse dem.

Opplagte elementer i en sliktilrettelegging er økonomiskhandlingsrom og hensiktsmes-sig infrastruktur. Men det er itillegg sterke argumenter for atdet også er en fellesoppgave ålegge forholdene til rette fortverrfaglighet i den forstand atman skaper arenaer for og skaf-fer ressurser til dialoger og lag-spill mellom ulike fagdisipliner

Det er ulogisk ogufruktbart å stilledisiplin og tverr-faglighet opp mothverandre, skriverKnut H. Sørensen iet svar på GunnImsens innlegg i forrige avis.

Tverrfaglighet er dialog og lagspill!

Knut H. Sørensens svar på mittinnlegg i forrige utgave av Uni-versitetsavisa tillegger meg syns-punkter jeg ikke har gitt uttrykkfor. Det er derfor nødvendig medet par oppklaringer – og en kom-mentar.

Jeg er ikke imot tverrfaglig-het.Tvert imot viser jeg til at detforegår svært mye tverrfagligforskning ved NTNU, men at denikke blir berømmet som sådan,fordi den foregår innenfor eta-blerte instituttrammer ellermellom enheter som ikke er defi-nert som teknologiske. Min kri-tikk gjelder for det første NTNUsprogram for tverrfaglig forsk-ning, som har definert tverrfag-lighet meget snevert ved å setteto teknologiske «akser» i sen-trum. For det andre kritisererjeg at NTNU gjør for lite for åoppfylle intensjonene i Innst. O.nr. 40 1994-95, hvor det sies klart

at de ulike disiplinene må hamulighet til å drive grunnforsk-ning på sine felt og ha en fagligfrihet til å utvikle seg. Fordi det-te forsømmes, blir rekruttering-en til mange basisdisipliner ska-delidende. Jeg har ikke sagt attverrfaglig forskning er dårlig,heller ikke sagt at stipendiatenepå disse programmene gjør dår-lig jobb, men vist til eksemplerpå at vi mister dyktige forsker-talenter. Dette er alvorlig forrekrutteringspolitikken, og deter viktig at problemstillingen blirreist.

Knut H. Sørensens viser tillønnsmassen i de faste viten-skapelige stillingene, og menerderved at forskningen ved insti-tuttene har fått sitt. Det holderikke. Svært få kan i dag driveforskning uten tilførsel av midlertil drift og assistanse. Dagensmagre budsjetter gir ingen rom

for forskningsmidler. For tidengår de marginale forsknings-midlene ved NTNU til en sne-vert definert tverrfaglighet, ogdet er viktig for helheten atNTNU i framtida legger bedretil rette for finansiering også tilinstituttenes disiplinforskning.

Knut H. Sørensen ivrer fortverrfaglighet basert på dialog.Som kjent kan dialog være makt-fri, eller være preget av makt ogdominans. Sørensens dialog oserav maktbrynde. For det førsteforsøker han å tilsløre det mot-setningsforholdet som er i ferdmed å vokse fram mellom disi-plinene og den spesielle tverr-fagligheten han er talerør for.Han monopoliserer sitt felt ved åpåstå at det bare er tverrfaglig-het som kan skape ny innsikt ogdekke de samfunnsmessige beho-vene, og fratar de teknologiskemiljøene enhver etisk dømme-

kraft ved å hevde at det bare erde humanistiske og samfunns-vitenskapelige fagene som kantematisere teknologiens aspek-ter ved den moderne kulturen.Han bruker velkjente, men vul-gære hersketeknikker ved å hev-de at det bare er han som vet,tillegge sin motpart feilaktigesynspunkter og krydre det helemed nedsettende personrettedeadjektiver. Knut H. Sørensen dri-ver ren maktpolitikk for å frem-me sitt eget institutts interesserog revirer. Det er selvfølgelig heltlegitimt. Men la oss kalle en spa-de en spade.

Gunn Imsen,Pedagogisk institutt.

Knut H. Sørensen bru-ker hersketeknikkerog driver maktpoli-tikk, skriver GunnImsen i et tilsvar.

Tverrfaglighet som maktspill

Det er ikke normal praksis atredaksjonen lar personer somblir utsatt for saklig kritikk,få lese debattinnlegg før dekommer på trykk. Fordi det erover én måned til neste num-mer av avisa blir utgitt, villedet gått uforholdsmessig langtid før Imsen hadde fått mulig-het til å svare på Sørensensinnlegg, Derfor har vi gjort etunntak i dette tilfellet.

Red.


23UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000 ddeebbaatttt

og spesialiteter. Ressurser betyrher ikke bare penger, men ogsåkompetanse i dialog, lagspill ogtilretteleggelse. Ved å skapebetingelser for tverrfaglighet, sti-mulerer man samtidig bredt tilnyskapning og nytenkning, utennødvendigvis å tilgodese bestem-te fagmiljøer.

I denne meningen har detvært helt riktig av NTNU å pri-oritere sin forskningspolitiskeinnsats mot tverrfaglighet, påsamme måte som en gjør ved defleste andre universiteter som viønsker å sammenlikne oss med.For øvrig er det liten tvil om atprosjektporteføljen til NTNUstverrfaglige programmer inne-holder meget interessante ideerog konstellasjoner av fag. Dettebetyr ikke at denne satsingen erhevet over kritikk. Poenget er atkritikken må rettes mot gjen-nomføringen, ikke mot prinsip-pet. Det er riktig og nødvendig åsatse på tverrfaglighet. Spørs-målet er hvordan det skal gjø-res. En «rask inspeksjon» er ikketilstrekkelig for å avgjøre hvasom har vært gode og hva somhar vært mindre gode grep.

Endret landskap. Den eks-plisitte prioriteringen av tverr-faglighet som strategi for fagligutvikling må ses i sammenhengmed pågående omveltninger idet vitenskapelige landskapet.Den økende etterspørselenetter kunnskap og kunnskaps-arbeidere er i ferd med å endreradikalt betingelsene for ådrive vitenskapelig virksomhet.Universitetet har ikke lengersom sin fremste oppgave åutdanne embetsmenn og lekto-rer, like lite som sivilingeniør-utdanningen er en sikker vei tillederstillinger i det privatenæringsliv. Kunnskapsproduk-sjon er i ferd med å bli en formfor lagspill som kan foregå påde fleste arenaer i samfunnet.Ferdigheter i dialog og samspillholder på å bli like nødvendigesom selve kunnskapen.

Dette betyr ikke at alt blirtverrfaglig. Men kanskje vil vi iframtida komme til å trenge etnytt begrep om disipliner. Denviktigste trusselen mot den tra-disjonelle disiplinkulturen erikke tverrfaglighet, men spesia-lisering. I denne meningen spises

disiplinene opp innenfra, ikkeutenfra. Eller, kanskje riktigere,på grunn av spesialisering vok-ser tallet på disipliner så raskt atdet kan gjøre vitenskapens tra-disjonelle organisering uhen-siktsmessig. Slik sett er det litentvil om at evne til kommunika-sjon over faggrensene vil bli sta-dig viktigere, ikke for å skapetverrfaglighet, men for å opp-rettholde fagdisiplinene med etminimum av fellesskap.

Hår i suppa? Professor Im-sen har ved «rask inspeksjon»funnet ut at teknologifageneved NTNU dominerer tverrfag-ligheten. Med Dragvoll-øyne erdet selvsagt svært foruroli-gende, mens det i et Gløs-haugen-perspektiv kan framståsom gunstig. Men hva er detegentlig som kritiseres?

Det er noen av oss som menerat utvikling av teknologi er alt-for viktig til å overlates til tek-nologene alene. Vi mener også atdet er et problem at humanistis-ke og samfunnsvitenskapeligefag sjelden tematiserer teknolo-gi og naturvitenskap som dimen-sjoner, eller aspekter ved denmoderne kulturen. Dermedmangler ofte en kritisk og kon-struktiv stemme. Her trengsbåde grunnleggende og meranvendelsesorientert forskning,både tverrfaglighet og fagdisi-plin.

HF-fakultetet sier i sin stra-tegiplan at man «vil aktivt bidratil å utvikle og definere teknolo-gibegrepet i NTNUs hovedpro-fil». Det er et fruktbart og dyna-misk utgangspunkt. Utfordring-

en ligger i realiseringen. For deter et dramatisk behov for en bed-re dialog mellom teknologiske ogikke-teknologiske disipliner.Miljøproblemene er et godteksempel på dette. I Imsens per-spektiv blir det imidlertid umu-lig skille mellom dominans ogdialog. Det er en intellektuell fal-litt. Problemet med den teknolo-giske hovedprofilen er ikke tverr-fagligheten, men mangelen påtverrfaglighet, prioriteringen avteknologiske fag uten å leggevekt på den kritiske dialogenmed andre fag.

Avsporer. Jeg kan vanskeligse annet enn at NTNU har ensærlig oppgave i å skape dialogog lagspill mellom teknologerog humanister og samfunnsvi-tere. Imsen kritiserer – med enviss rett – NTNUs ledelse for at

den ikke har vært i stand til åmotivere tilstrekkelig for slikttverrfaglig samarbeid. Menhennes innlegg i UA nr. 18 er etusedvanlig lite konstruktivtbidrag til å bedre denne moti-vasjonen. Det framstår i stedetsom et forsøk på å avsporedebatten om NTNUs framtid ogusynliggjøre den partipolitiskedimensjonen i bevilgningene tilde norske universitetene ved åkonstruere en kunstig motset-ning mellom tverrfaglighet ogdisiplinutvikling.

Knut H. SørensenInstitutt for tverrfaglige

kulturstudier

Tverrfaglighet diskuteres også ved Universitetet i Oslo. I forrige nummer av internavisa Uniforum tørnet filosofen Arne Næss og økologen Ivar Myste-rud sammen. Pasifisten Næss anvendte selvfølgelig gandhisk ikke-voldelig boksing...

FOTO: STÅLE SKOGSTAD, UNIFORUM

Ofte synes det som om disku-sjonen om tverrfaglighet styresav bakenforliggende årsaker. Ogi særdeleshet en indignasjon overdagens fordeling av økonomiskeressurser.

I 1930 sto Thomas Midgeleyfrem på amerikansk tv og inha-lerte klorfluorkarboner. Endelighadde man funnet en sikker,ikke-eksploderende, ikke-helse-farlig gass til å drive kjøleskap.

Dette skjedde 11 år etter at MaxWeber, i sin bok «Vitenskap somlivskall», skrev: «Ingen kan i dagkjenne flere vitenskaper inngå-ende. Man kan bare være spesi-alist på ett område. Den som prø-ver å være allsidig som Leonar-do (da Vinci), dømmer seg selvtil dilettanteri i våre dager».

Det kan hende at tverrfag-lighet er et fantasifoster fordifagene i seg selv ikke er abso-lutte og fordi de aller fleste somsier seg hjemmehørende i et fagstjeler uhemmet fra andre fag.Likevel, selv om ikke fagene teo-retisk sett er absolutte, viserpraksis at det finnes til dels ster-ke skiller. Samtidig er det tyde-lig at det er et behov for å kom-binere ulike fagdisipliner for åløse forskningsproblemer manstår ovenfor.

Et vanlig argument mottverrfaglig forskning, også frem-satt av professor Imsen i UA nr18, er at det er faglig sett sva-

kere studenter som bedrivertverrfaglig forskning. Jeg harikke noe belegg for å si om den-ne uttalelsen er tuftet på en løgneller om den er korrekt, men detkan være spennende å se den ilys av en annet innlegg i sammeavis. Innlegget «Eksamensangst,eksamensformer og læring» erskrevet av Vidar Gynnild som, ilikhet med Imsen, befatter segmed pedagogikk. Der går han tilangrep på den tradisjonelle eksa-mensformen. Jeg skal ikke til-legge Gynnild mine standpunk-ter, men jeg er av den oppfatningat veldig få, om noen, eksame-ner – eller for den saks skyld fagved NTNU – er i stand til å vur-dere i hvilken grad en studentklarer å se sammenheng mellomulike fag. Det er min påstand attverrfaglighet, eller evne til åkombinere ulike fag, er en egen-skap som undervurderes ved dettradisjonelle universitet og at detikke gjøres noe forsøk på å eva-

luere denne evnen hos studen-ter.

At tverrfaglig forskning iflere tilfeller kan virke oppkon-struert, er ikke til å stikke understol. Det finnes nok eksemplerpå at man først sitter med et pro-blem, for så å finne ut om mankan gjøre det tverrfaglig. At detofte er et teknologifokus påNTNUs tverrfaglige forskning,er derimot ikke så rart. All tek-nologi er rettet mot mennesker,og det vil derfor alltid være etbehov for andre fag enn rene tek-nologifag i teknologiprosjekter.Det kan være vanskeligere å sesammenhenger den andre veien.For studenter kan dessutenmangelen på kommunikasjonmellom de ulike fagmiljøer væreet problem. Det drives mye forsk-ning ved NTNU som ikke for-midles internt. For eksempel kanen student på Geografisk insti-tutt skrive en hovedoppgave omet teknologisk relatert problem i

et afrikansk land, uten noen-sinne å få høre om at et instituttpå Gløshaugen jobber med sam-me problemstilling i det sammelandet, bare ut fra et litt annetperspektiv.

Det er synd at Imsen motslutten av sitt innlegg skriver:«Jeg skal ikke gå inn på hvordanprofesjonsinteresser og økono-miske interesser bidrar til åbevare murene mellom fagene».Dessverre tror jeg at det er net-topp disse interessene som hin-drer god tverrfaglig forskning,og det ville vært interessant meden debatt om dem. At resten avinnlegget hennes er farget avhvordan profesjonsinteresser ogøkonomiske interesser kan lageen mur mellom fagdisiplinene ogtverrfaglighet, forsterker baredet inntrykket.

Andreas Brekke

Diskusjonen omNTNUs satsing påtverrfaglighet erogså et symptom pådrakampen mellomprofesjonene omressurser, menerAndreas Brekke.

Kritikk av den rene fagdisiplin


24 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000ddeebbaatttt

I innlegget «Når tverrfaglighetblir krampaktig» i Universitets-avisa nr. 18 etterlyser pedago-gikk-professor Gunn Imsen enseriøs og dyptpløyende debatt omden tverrfaglige forskningsstra-tegien ved NTNU. Tanken erdessverre langt bedre ennImsens forsøk på å sette den uti livet. Hun blander kortene godti sitt innlegg; det er vanskelig åfå tak i strukturen i hennes argu-menter, og hva hun dermed fak-tisk ønsker å formidle. Kritise-rer hun den tverrfaglige forsk-ningens vesen og behovet for slikforskning? Hvordan den tverr-faglige virksomheten ved NTNUfaktisk prioriteres og gjennom-føres? Prioritering av det hunkaller «anvendt tverrfaglig forsk-ning» framfor og på bekostningav det hun kaller for grunn-forskning? Kvaliteten på ogkunnskapsnivået hos personeneog miljøene som driver medtverrfaglig virksomhet påNTNU?

Som studenter og stipendia-ter tilknyttet tverrfaglige sat-singer ved NTNU (Program forindustriell økologi og Instituttfor tverrfaglige kulturstudier) ervi først og fremst berettiget ogkvalifisert til å følge opp Imsenskommentarer om oss som harvalgt å jobbe tverrfaglig. Vi vilimidlertid også knytte noen kom-mentarer til de andre momen-tene Imsen løfter frem.

Tverrfaglighet. Fordi detsynes noe uklart om Imsen erfor eller imot tverrfaglighet isin alminnelighet, vil vi prøve åfremstille hva vi mener er grun-nen til at det er politisk flertallfor satsing på tverrfaglighet iNorge, og at Forskningsrådet,NTNU og de andre norske uni-versitetene satser på tverrfag-lighet.

Tverrfaglighet er ikke etmål i seg selv. Derimot er det etnødvendig middel for å kunnebesvare en rekke komplekseproblemstillinger i sin helhet.Som Arne Næss uttrykker det isiste nummer av Uniforum: vedå tenke sektorvis taper univer-sitetet nærhet til livet.Fagdisiplinene er kunstigestrukturer etablert for lettere åkunne forstå (bruddstykker av)vår komplekse verden. I detteligger imidlertid også en farefor å overse viktige sammen-henger og mekanismer. Det erdette en tverrfaglig tilnærmingforsøker å ta tak i. Man blirselvsagt ikke tverrfaglig uten åha solid fordypning i (minst) endisiplin. For at en stipendiatskal kunne drive tverrfagligforskning, må det i tillegg eta-bleres et tverrfaglig miljø somtilsammen utgjør en ressurs-gruppe der man lærer av hver-andres innfallsvinkler og meto-der. På denne måten settes pro-blemstillingen som skal løses isentrum.Disiplinbasert. Hvorvidt

den tverrfaglige satsingen påNTNU er feilslått eller har gåttpå bekostning av gode disiplin-orienterte forskningsprosjekter,har vi ikke grunnlag for å utta-le oss om. Dette får entenNTNU-ledelsen, KUF, Kirke-,utdannings- og forskningskomi-teen på Stortinget eller andreinstanser svare på. Vi er imid-lertid helt enig med Imsen i atsolid disiplinbasert kunnskapmå være basis for tverrfagligforskning. Dersom NTNUønsker god kvalitet på dentverrfaglige forskningen påsikt, virker nedprioritering avbasisdisiplinene – inkludert deikke-teknologiske – mot sinhensikt. Det bidrar bare til åsage av den grenen man selvsitter på. Så lenge totalbevilg-ningene til forskning står påstedet hvil – eller minker – vilimidlertid enhver nysatsing(tverrfaglig eller ei) gå påbekostning av satsing innenforetablerte områder (inkludertandre tverrfaglige satsinger).

Vi forstår derfor Imsensfrustrasjon over at tverrfagligeprogrammer og prosjekter tardeler av forskningsmidlene vedNTNU. Imidlertid håper viImsen er enig med oss i at detblir galt å gi tverrfaglighet ogtverrfaglig satsing skylden forat bevilgningene til forskning iNorge er lavere enn i alle andreOECD-land. I stedet for å kastebort energi på intern kiving omforskningspenger, foreslår viderfor at konvensjonelle fagdi-sipliner og tverrfaglig orienter-te miljøer ved NTNU samlerseg om et felles krav om at detuttalte målet til norske myn-digheter om en opptrapping avforskningsbevilgningene tilOECD-nivå følges opp i praksis.En opprettholdelse av sterkebasisdisipliner – også innenhumaniora og samfunnsviten-skapene – er en nødvendighetfor at en slik satsing skal givaluta for pengene.

Kvalitet. Imsen kan fortelleat «[v]i har (…) eksempler på attopp-kvalifiserte rekrutter ikkefår stipend innenfor de områ-dene hvor de har sin forsk-ningsinteresse, fordi deres feltikke passer inn i de tverrfagligeprogrammene. I stedet blir dethovedfagsstudenter med langtsvakere karakterer og fagligsett svakere prosjekter som nårfram, men med tverrfaglighe-tens velsignelse». Påstanden erkrass – men forblir overras-kende nok udokumentert. Deter interessant at pedagogikk-professoren Imsen er opptatt avkarakternivået til tverrfagligorienterte studenter. Uten pånoen måte å påberope oss spiss-kompetanse på området har viinntrykk av at man innenforpedagogikk i andre sammen-henger har vektlagt andreegenskaper hos elever og stu-denter – for eksempel deresevne til å samarbeide om pro-blemløsning, og fungere i et fel-lesskap. Dessuten: Studentersom får bra karakter på sinhovedoppgave, blir ikke nød-vendigvis fremragende doktor-gradskandidater av den grunn– og visa versa.

Påstanden til Imsen om atstudenter og stipendiater vedtverrfaglige satsinger ved NTNUikke har gode karakterer, synes

også feil. Vi er en del av dettemiljøet og kjenner det relativtgodt. Det er også verdt å merkeseg hvilke studier ved NTNU-Gløshaugen som krever høyestkaraktersnitt for å komme inn.Blant disse er teknisk design,studier innenfor industriell øko-nomi og teknologiledelse, og stu-dieretningen Energi og miljø.Alle er tverrfaglige studier, somkrever ulike kvaliteter, egenska-per og kunnskaper hos studen-tene. Et annet moment som kantyde på at Imsens påstand er feil,er at mange studenter somønsker å satse tverrfaglig vedNTNU fortsatt må være målbe-visste og sta nok til å trengegjennom et rigid fagbyråkrati ogsteile motforestillinger i de eta-blerte disiplinene.

I sitatet over hevder Imsenat tverrfaglige prosjekter er sva-kere enn de disiplin-orienterte.Vi tror det er vanskelig å settedisse opp mot hverandre. Måletmed tverrfaglig forskning er oftenemlig å utvikle en annen typekunnskap og kompetanse enn detsom er målsettingen innenfordisiplinorientert forskning.Tverrfaglig virksomhet og forsk-ning må komme i tillegg til – ogikke istedenfor – disiplinorien-tert virksomhet. Derfor trengervi både studenter som ønsker seget tradisjonelt fagstudium for åforstå sammenhenger, mekanis-mer og metoder innenfor dettefagfeltet, og studenter somønsker en tverrfaglig tilnærmingfor å forstå sammenhenger,mekanismer og metoder på tversav de etablerte fagfelt.

Den brede vei? Imsen men-er at det ofte er «den smale vei,der få går, som fører til nytenk-ning, kreativitet og produkti-vitet i forskningen». Det er lettfor oss å være enige med henne.For eksempel har Erik Sauar,med basis i hovedfag i sosialan-tropologi og dr.techn. i fysikalskkjemi (begge deler ved NTNU),startet bedriften Solenergy, somselger solenergisystemer tilpas-set behovet til befolkningen iutviklingsland.

Det vi imidlertid ikke serlike lett, er hvordan Imsen kanargumentere for at tverrfaglig-het er synonymt med «denbrede vei». For det første mådette bygge på en antagelse omat spisskompetanse kun kanbygges opp innenfor en etablertfagdisiplin, og ikke kan oppnåsved å kombinere innsikter fraulike fagdisipliner. En slik kon-klusjon virker ikke særlig til-forlatelig. I sin ytterste konse-kvens ville for eksempel detteinnebære at Imsen selv harhatt begrensede muligheter for

kreativitet og produktivitet –hun påpeker jo selv at pedago-gikk «ble skapt som et tverrfag-lig forskningsområde tuftet påpsykologi, historie, filosofi ogsosiologi». For det andre anty-der påstanden om at tverrfag-ligheten er «den brede vei» atdette er en vei de fleste studen-ter/forskere velger. Virkelighet-en er ofte den motsatte; tverr-faglighet er en kronglete, van-skelig farbar og krevende vei.Få har gått der før, noe somskaper metodiske og vitenska-pelige utfordringer. For det tre-dje passer beskrivelsen avtverrfaglighet som «den bredevei» dårlig med våre egne erfa-ringer. Vi har kommet dit vi er idag mer på tross av enn pågrunn av fagmiljøene vi bleoppfostret i, og vi har tatt etmålrettet valg om å ta sjansenpå noe nytt i stedet for å følgefagkonvensjoner.

Vennligst utdyp. Vi regis-trerer at Imsen er kritisk til atdet «utvikles kompetanse insti-tuttene ikke nødvendigvis harbruk for». Det er lett å forstådenne påstanden dit hen atImsen mener hensikten medforskningsprosjekter kun er åutvikle kompetanse som insti-tuttene trenger, eller i det min-ste at institutter selv må hadirekte bruk for all kompetansede utvikler. Hvis vi har forståttpåstanden riktig, ville vi sattpris på om hun kunne utdypehvordan hun mener den sam-svarer med idealet om at uni-versitetet skal være til nytte forsamfunnet, som hun selv leggervekt på i omtalen av tverrfagligforskning.

I forlengelsen av dette har enav Imsens formuleringer en ube-hagelig undertone som ikke opp-muntrer til konstruktiv debatt:«Jeg sier ikke at den [tverrfag-ligheten] gir dårlig forskning.Men som i all annen forskning eren avhengig av deltagelse fradyktige folk, og at det arbeidesmed faglig relevante og helstogså samfunnsnyttige problem-stillinger.» Dette gir lett et inn-trykk av at tverrfaglig forskninger dårlig forskning, som er fagligirrelevant og unyttig for sam-funnet. Som nevnt over er detnettopp behovet for å løse sam-funnsmessige problemer som eren av de viktigste årsakene tilat tverrfaglighet har oppstått.Helheten er mer enn summen avenkeltdelene.

Kom med innspill. Viønsker å avslutte konstruktivt,ved å ta tak i den bekymring forkrampaktig tverrfaglighet påteknologifagenes premisser

som Imsen i sitt innlegg giruttrykk for. Vi oppfordrer her-ved Imsen – og gjerne andrerepresentanter for ikke-tekno-logiske fag ved NTNU – til åfortelle hvilke forskningsutfor-dringer de ser på som viktigesett fra sitt faglige ståsted, oghvilke andre fagmiljøer innen-for hhv. matematikk og naturvi-tenskap, humaniora, teknologi-fagene, medisin, og samfunns-vitenskap som kan tenkes å habidrag til forståelsen av denneproblemstillingen. Her har pro-fessor Imsen allerede tatt et brainitiativ, ved å etterlyse øktfokus på utdanningssektoren,og oppvekst og levekår for barn.Derimot forteller hun ikkehvordan hun mener at andrefag kan bidra til å løse dennetypen problemstillinger. Vi vel-ger å tro at dette skyldes plass-mangel eller ren forglemmelse– og ikke at Imsen mener peda-gogikk kan besvare alle rele-vante problemstillinger detarbeides med på disse områ-dene. Som lekmenn har vi foreksempel observert at en av destore problemene i utdannings-sektoren synes å være mangelpå IKT-kompetanse hos lærer-ne. Dette høres ikke umiddel-bart ut som et problem pedago-gikkfaget løser på egenhånd.

Vi har ikke her tatt stilling tilom den tverrfaglige satsingenved NTNU totalt sett er god, ellerom denne har gått utover de eta-blerte fagdisiplinene ved uni-versitetet. Derimot har vi tatt tilmotmæle mot det vi oppfattersom unyansert og ustrukturertsynsing om kvaliteten på tverr-faglige studenter og forskere, ogom verdien av en tverrfaglig til-nærming for å løse de mangekomplekse samfunnsproble-mene. For å utnytte de mulighe-ter for tverrfaglig problemløs-ning som finnes, kreves gode stu-denter og forskere som klarer åkombinere kunnskap fra ulikefagfelt. Slike problemstillingerer vanskelige - kanskje like van-skelige som de problemstillingerden mest disiplinorienterte pro-fessor arbeider med. Men vitrenger begge deler.

Jørund Buen, hovedfags-student, Institutt for tverr-

faglige kulturstudier

Kjetil Røine, dr.stipendiat,Program for industriell økologi

Trond Arne Undheim, dr.stipendiat, Institutt fortverrfaglige kulturstudier

Gunn Imsen bedriverunyansert og ustruk-turert synsing om kvaliteten på tverr-faglige studenter ogforskere, skriver treav dem.

På kryss og tvers i et glasshus

Atlanterhavslineren NTNU lafor fem år siden ut på jomfruturfor å vinne universitetenes blåbånd. På broen hersker det tilenhver tid stor visjonær aktivitetfor å velge den optimale kurs. Idenne omgang er strategienomkalfatring av fakultets- oginstituttstruktur. Beslutningenutropes med brask og bram, ogdet slås full fart i maskintele-grafen. Men hva skjer i denandre ende av maskintelegrafen– på fyrdørken?

Der skuffer et korps av loja-le, men etter hvert både fåtalli-ge, aldrende og giktbrudne fyr-bøtere i vei for å holde dampenoppe. Med selv med de besteanstrengelser greier de knapt åholde styrefart på skuta.

Kanskje ville det være enklok strategi å erkjenne at viikke vinner det blå bånd på den-ne turen; kanskje burde vi hellerforsikre oss om at de passasje-rene som vi allerede har tattombord, kommer trygt i havn

etter en femårig utdannelse.Kanskje burde det også være

klokt om ledelsen på broen lotvisjonene hvile, tok på kjeledress,tok leideren ned til fyrdørken, forder å bidra til å skuffe kull underkjelen.

Kanskje bør det også minnesom at den egentlige betydningenav ordet sjåfør ikke er den somholder i styret, men den som hol-der varmen under kjelen vedlike.

Lars O. Svaasand

Ett er et søkart at forstaa…


25UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000 kkaatteeggoorrii

Jeg har ikke satt meg inn i hva slags usik-kerhetsmomenter en brubygger er utsattfor. Før i tiden var det marsjerende sol-dater, korrosjon, jordskjelv og uvær somkunne ødelegge det optimalt planlagt ogbyggete bruprosjekt. Vi som hjelper framsangere, opererer nok med ganske mangeflere usikkerhetsmomenter. Ja, så mangeat vi vel aldri finner den optimale fram-gangsmåten, og vi vil ved oppnådd pen-sjonsalder stå og se ut i lufta og si: Dettefinner jeg aldri et vitenskapelig holdbartsvar på.

I forbindelse med et forskningspro-sjekt for Kirsten Flagstad-museet påHamar ble jeg stilt overfor følgende: Hvor-for ble Kirsten Flagstad kalt «århundretsstemme»? Altså: Hva skal til for å bli endyktig sanger?

Knallharde krav. I november 2000ble de første resultatene av en forsk-ningsrapport fra Halle i Tyskland pre-sentert i tidsskriftet Neue Musikzeitung.Rapporten tar opp forholdet mellomsangutdannelse og musikkmarked. Denkritiserer de utdanningsinstitusjonenesom tydeligvis ikke er oppdatert, og be-skriver også den overflod av velutdanne-te musikkhøyskolekandidater som ikkefår jobb ved musikkteatrene. For-fatteren, Heiner Gembris, lister dessu-ten opp hva som skal til for å få en agenttil å skrive under en kontrakt. Hanbeskriver situasjonen som tragisk, ikkeminst for enkelte kvinnelige stemmefag.Mannlige sangere har det mye enklere,for fortsatt er forholdet i sangerbestan-den en tredel menn, to tredeler kvinner.Nivåforskjellen er dermed stor, og enmannlig sanger må ikke nødvendigvisvære på toppnivå når det gjelder å værepen, ha utstråling, besitte en spesielltimbre, ha god helse, stort skuespillerta-lent, ungdommelighet, tydelig artikula-sjon, offerberedskap til disiplinert livs-førsel eller tåle stress (for å nevne noefra listen), for å få et engasjement på enopera eller i et profesjonelt kor. Allestemmer deles inn i fag, ut fra stemme-omfang, klang, bevegelighet og sange-rens utseende. Kirsten Flagstad var idet tunge dramatiske faget, hvor rollerfra operaer av Wagner er mest kjent.Som en slags motsats har vi soubrette-faget, som er det letteste, ungdommelig-ste kvinnelige, med «tjenestepikerol-lene». De fleste kvinnelige sangere mågjennom soubrette-faget før stemmen ogpersonligheten utvikler seg videre. Enlyrisk sopran over 32, som har alle dissekvalitetene – og flere til –, har dårligesjanser, og en soubrette på 40 er «unver-mittelbar»: det vil si «kan ikke selges»!

Rapporten peker altså på formidableutfordringer for både sangerutdanning-ene og sangstudentene. Mitt spørsmål tilherr Gembris ville da være: Må man nød-vendigvis stå på en operascene for å væreen fullverdig sanger? Handler det ikkeom musikalsk, eller vokal kommunika-sjon, som kan foregå på så mange måter,på så mange slags podier og gulv? Dettesier rapporten lite om, men ett trylleordkommer dog frem: Transferable skills, alt-så overførbar dyktighet. Studentene børi dagens utdanning utstyres med en vitenog en kunnen som gjør dem rustet til et

marked i stadig forandring, med variertefaglige utfordringer.

Solid musikalsk basis. I tilfelletFlagstad møter vi en sangerpersonlighetsom hadde absolutt gehør, som lærte åspille klaver før hun tok sangtimer, sominnstuderte hele operapartier for segselv, mens venninnene lekte med duk-ker. Hun hadde altså en solid musikalskbasis. Hennes foreldre var begge musi-kere, og hun var stadig i datidens OperaComique i Oslo hvor hun fikk med segbåde prøver og forestillinger. I hjemmetvanket musikere, og man kunne nestenforvente at barna slo tvert om og søkteseg til andre yrker for å avgrense segmot foreldrene. Kirstens mor Maja sariktignok at ingen av hennes barn skul-le bli musikere. Alle ble det. Det viser atman i dette hjemmet hadde en sunnomgang med prestasjoner, med talent ogbegavelse. Her ligger årsaken til mangesangerhavarier: Hvordan få et talent tilå vokse uten at det blir viltvoksende?Det skal mye empati, pedagogisk finger-spitzgefühl og klokskap for å greie dette.Temaet er etter min mening alt for litepåaktet i både lavere og høyere utdan-ning!

Fysisk og psykisk belastning. – Åsynge Wagner er som å være vektløfter,uttalte Flagstad en gang. Hun var godtbygget, og hadde skjelettform, muskula-tur og kranium som var velegnet forgodt klangarbeid. Hun kunne ikke hablitt synderlig skadet i bekkenbunnensmuskelvev da hun fødte sin ene datter,og hun holdt en god kroppstonus(kroppsspenning) helt til hun ble døds-syk. Halsen og nakken viste en ungdom-melighet i forhold til Vertebra prominens(den syvende halsvirvel). Hos de allerfleste blir denne virvelen mer fremtre-dende i moden alder, og virker inn påsunn stemmebruk hos oss alle.

Hun blir beskrevet som sjenert ogtilbakeholden. Dette var sikkert en måteå beskytte seg mot pågående fans og jour-nalister, og i senere år også fiender. Der-med kunne hun bevare den indre roensom hun i fullt monn trengte for de utro-lige sanglige oppgavene og prøvelsene hunble stilt overfor.

Hva sangere gjør før de går på scenen,kunne det forfattes en bok om. Flagstadsang en liten bit fra Valkyrien som opp-varming. For øvrig satt hun i garderobenog strikket eller la kabal. Før hun gikkfrem på scenen, gjespet hun mange gang-er for å få liv i den myke ganen. Man måhete Kirsten Flagstad for å greie seg medslike framgangsmåter.

Utdannelse. Komponist og lydsamlerArne Dørumsgård sa en gang: – Norgehar mange sangtalenter. Men de må haden beste utdannelse! De må lære språk!De må være villige til å reise for å fåundervisning. Og så må de spise segmette!

Tilfellet Flagstad var i dette hense-ende heldig. Hun sa: – I never had to unle-arn. Undervisning hos to pedagoger i Osloble fulgt av studier i Stockholm. Pengerfikk hun av mesener. Heldiggrisen! Avmoderne sangstudenter er det få som grei-

er seg med de lånene de kan få – ikkeminst fordi studiene ofte kan vare myelenger enn de normerte universitetsstu-diene.

– Flagstad var skulpturell, sa Dørums-gaard. Hun var vakker på scenen. En avgrunnene til det fysisk gode scenearbeidet,selv om hun tilsynelatende sto stille ogsang, var godt grunnlag i Jaques Dalcro-ze-skolen fra Stockholm. – Plastikken,som hun kalte det. Nå til dags kaller vi detbody work; Körperdisposition; fysiologi;ergonomi. Jaques Dalcroze prøvde imid-lertid å lage et slags «Gesamtkunstwerk»av sin metode, hvor både fysikk og psykeble satt inn i en musikalsk sammenheng.

Sangeroppskrift. Hvis jeg så skullelage en oppskrift på en dyktig sanger, såkunne den se slik ut: Man tager et barnmed en god naturstemme og godt gehør,helst absolutt gehør, og lar det fødes inni en musikkvennlig familie. Man sørgerfor jevne, ikke altfor påtrengende stimu-li gjennom barneårene. Man lar barnetfå instrumentalundervisning, og hertrenges det fast vilje fra foresatte.Gjerne, om nødvendig, med bruk av ytremotivasjonsmetoder (slik som: Hvis duøver hver dag, så får du...), iallfall itrengselstider! Man utstyrer barnet med

konsentrasjonsevne og seighet. Barnetsabsolutt største interesse må være sangog musikk. Man behandler det jordnært,som et helt vanlig menneske. Gode peda-goger blir oppsøkt. Barnet får opptrejevnlig i små og store fora. Oppbyggingav karrieren skjer med jevn stigning.Økonomien sikres, slik at den ungesangeren ikke må ta på seg alskens akti-viteter for å overleve.

Får vi så den supersangeren som barekan suse inn i musikklivet og synge agen-tene overende? Nei, det er jo nettopp detvi ikke vet! Kanskje sammenligningenmed brubygging ikke var så dum? Detkunne ha oppstått korrosjon, kanskje harmarsjerende soldater vært inne i bildet(eller bare én...), jordskjelv og århundre-flom har skaket basisen og brua ble stengti perioder, grunnet stor trafikk og slitasjepå strukturen.

Der ser man – vi er like langt!

Sissel Høyem Aune,Førsteamanuensis ved

Musikkonservatoriet i Trondheim,NTNU

Hva skal til for å bli somKirsten Flagstad?

Kirsten Flagstad i rollen som Isolde. (FOTO: KIRSTEN FLAGSTAD-MUSEET/HEDMARKSMUSEETS FOTOAVDELING.)

Etter 30 år i sangerutdanningsbransjen er det rimelig å tro at jeg hadde fasitsvar på slikt, at jegkunne legge fram en oppskrift på et kjempeprodukt.Ja, kanskje det lot seg gjøre å bygge opp sangere,som en bygger bruer?


26 UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000

DisputaserSivilingeniørThomas Langø har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Ultrasound guid-ed surgery:Image processing andnavigation.» Prøveforelesningenvil bli holdt i Totalrommet,Hoved-bygningen, Gløshaugen torsdag21. desember 2000 kl 10.15 overemnet «One- and two-dimensionalpulse estimation and deconvolu-tion algorithms for use in med-ical ultrasound imaging.» Dispu-tasen finner sted i Totalrommet,Hovedbygningen, Gløshaugentorsdag 21. desember 2000 kl13.15.

SivilingeniørGerard Doorman har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Peaking Capacityin Restructured Power Systems.»Prøveforelesningen vil bli holdti Rådssalen, Hovedbygget, Gløs-haugen, onsdag 20.12. kl. 10.15over emnet: «Transmission Con-gestion Management.» Dispu-tasen finner sted i Rådssalen,Hovedbygget, Gløshaugen, ons-dag 20.12. kl. 13.15.

SivilingeniørDaniela Bosnjakhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen:«Self-Induced Crack-ing Problems in Hardening Con-crete Structures.» Prøveforeles-ningen vil finne sted i Totalrom-met,Hovedbygningen,Gløshaug-en onsdag 20.12 kl. 10.15 overemne «Effects of Cracks on Dura-bility of Reinforced ConcreteStructures.» Disputasen finnersted i Totalrommet, Hovedbyg-ningen,Gløshaugen onsdag 20.12kl. 13.15

Diplom ChemikerMartin Thomas Hartmannhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Enzymatic tailor-ing of alginate using mannuro-nan C-5-epimerases.» Prøvefore-lesningen vil bli holdt i Total-rommet,Hovedbygget,Gløshaug-en mandag 18.12 kl. 10.15 overemnet: «Structural Motifs,Phys-ico-chemical Behavior and Biolo-gical Performance of Glyco-saminoglycans.» Disputasen fin-ner sted i Totalrommet, Hoved-bygget, mandag 18.12 kl. 13.15.

SivilingeniørSvein Helge Gjøsundhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Kinematics inRegular and Irregular Wavesbased on a Lagrangian Formu-lation.» Prøveforelesningen vilfinne sted i Totalrommet,Hoved-bygningen, Gløshaugen tirsdag19.12 kl.10.15 over emnet «Coup-led Dynamics of a Floater Systemwith Mooring Lines and Risers.»Disputasen finner sted i Total-rommet, Hovedbygningen, Gløs-haugen tirsdag 19.12 kl. 13.15.

SivilingeniørEva-Katrine Hilmenhar til forsvar for graden doktoringeniør ersitet innlevert avhan-dling med tittelen: «Separationof Azeotropic Mixtures: Tools forAnalysis and Studies on BatchDistillation Operation.» Prøve-forelesningen vil bli holdt i

Totalrommet,Hovedbygget,Gløs-haugen fredag 15. 12 kl. 10.15over emnet: «A critical review ofalternative separation process inthe pharmaceutical industries.»Disputasen finner sted i Total-rommet, Hovedbygget, Gløs-haugen, fredag 15.12 kl. 13.15.

SivilingeniørOdd-Arne Lorentsenhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Behaviour of nick-el, iron and copper by applicationof inert anodes in aluminium pro-duction. Prøveforelesningen vilbli holdt i Auditorium R.3,Realfagbygget, Gløshaugen fre-dag 15.12 kl. 10.15 over emnet:«Emission of greenhouse gasesfrom industries applying elec-trolytic processes.» Disputasenfinner sted i Auditorium R.3,Realfagbygget, Gløshaugen fre-dag 15.12 kl. 13.15.

SivilingeniørAasmund Fahre Vikhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Structure andSolubility of Niobium and Tanta-lum complexes in molten AlkaliFluorides.» Prøveforelesningenvil bli holdt i Rådssalen, Hoved-bygget,Gløshaugen fredag 15.12kl. 10.15 over emnet: «MolecularDynamics Calculaions of MoltenSalts.» Disputasen finner sted iRådssalen, Hovedbygget, Gløs-haugen, fredag 15.12 kl. 13.15.

Sivilingeniør Harald Tormod Haaland har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Flow and HeatTransfer in a Radially SpreadingLiquid Metal Jet Related toCasting of Ferroalloys.» Prøve-forelesningen vil bli holdt i Audi-torium R.5,Realfagbygget,Gløs-haugen, fredag 15.12 kl. 10.15over emnet: «Avkjølingsmetoderfor elektriske smelteovner forferrolegeringsproduksjon»Disputasen finner sted i Audi-torium R.5,Realfagbygget,Gløs-haugen, fredag 15.12 kl. 13.15.

SivilingeniørHarald Bredholthar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Alkane oxidationand the emulsification of crudeoil by a Rhodococcus species.»Prøveforelesningen vil bli holdti Auditorium R.10, 5. etg Real-fagbygget, Gløshaugen, fredag15.12 kl. 10.15 over emnet: «Cellto cell communication in pro-caryotes, examples and mecha-nisms.» Disputasen finner sted iAuditorium R.10, 5. etg. Real-fagbygget, Gløshaugen, fredag15.12 kl. 13.15.

SivilingeniørØystein Husefest Melandhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Prosjekterings-ledelse i byggeprosessen.» Prøve-forelesningen vil finne sted iTotalrommet, Hovedbygningen,Gløshaugen, torsdag 14.12 kl.10.15 over emnet: «Bruk av part-nerskapsmodell for gjennom-føring av et byggeprosjekt.» Dis-putasen finner sted i Total-rommet, Hovedbygningen, Gløs-haugen, torsdag 14.12 kl. 13.15.

SivilingeniørSvein Jarle Hornhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Bioenergy frombrown seaweeds» Prøveforeles-ningen vil bli holdt i Totalrommet,Hovedbygget, Gløshaugen, ons-dag 13.12 kl. 10.15 over emnet:«Past and future role of cyanobac-teria in planetary evolution andengineering.» Disputasen finnersted i Totalrommet,Hovedbygget,Gløshaugen, onsdag 13.12 kl.13.15.

Ledige stillinger

Førsteamanuensis II i statistikkStillingen er administrativt knyt-tet til Institutt for matematiskefag ved Fakultet for fysikk, in-formatikk og matematikk. Insti-tuttet består av faggruppe formatematikk og faggruppe for sta-tistikk. Faggruppe for mate-matikk omfatter områdene al-gebra,topologi/geometri,analyseog numerikk. Stillingen er knyt-tet til faggruppe for statistikk.

Stipendiater i matematiske fag Ved Institutt for matematiske fager det ledig inntil 3 stipendiat-stillinger for 4 år, inkl. 1 års plik-tarbeid.Dette er utdannings-stillinger som i hovedsak skal gilovende forskerrekrutter anled-ning til faglig utvikling.

Avdelingsingeniør (data man-ager) ved Institutt ved miljø-senteretFast stilling. Nærmere opplys-ninger om stillingen ved PerFarup,Enhet for anvendt kliniskforskning,Institutt ved miljøsen-teret, tlf. 73 86 72 69.

Stipendiater til MarintekTo dr.-stipend innenfor prosjek-tet Ikke-lineære modeller for sam-virke mellom bølger og,som ledesav MARINTEK. Det er en del avNFR-programmet BeMatA,Beregningsorientert Matematikki Anvendelser).

Stipendiat i marin driftsteknikkVed Institutt for marint mask-ineri er det ledig et stipend in-nen marin driftsteknikk.Aktueltfagfelt for stillingen er å utnytteinformasjonsteknologi for total-styring av drift av skip og plat-tformer. Arbeidet vil ha nærtilknytning til anvendt infor-masjonsteknologi og marin ky-bernetikk. Søkere bør ha sin ut-dannelse innen fagområdenemarin teknikk eller maskin-teknikk.

SeksjonssjefVed UBiT er det opprettet en nystilling med administrativ ogfaglig ledelse av Seksjon for tekno-logi og arkitektur som består avfem av UBiTs i alt 11 bibliotekog har ca. 60 tilsatte. Ledelses-området omfatter overordnet ans-var for planlegging og daglig drift,samt utvikling og disponering avpersonal-messige og økonomiskeressurser.

Stipendiat innen absorpsjonVed Institutt for kjemisk pros-essteknologi er det ledig en stipen-diatstilling innen fagområdet ab-sorpsjon (CO2-fjerning) forsnarest mulig tiltredelse. Stil-

lingen er knyttet til prosjektet«Energy for the future - CO2-freepower generation» finansiert avNorges forskningsråd.

Vit.ass i uorganisk kjemiVed Institutt for kjemi er det ledigen stilling som vitenskapelig as-sistent innenfor fagområdet uor-ganisk kjemi.Stillingen er for enperiode på inntil 2 år. Arbeidetbestår hovedsakelig i laborato-rieundervisning for 1. årskurskjemistudenter eller berg- ogfysikk-studenter.

Stipendiat i bioteknologiVed Institutt for bioteknologi erdet ledig en stipendiatstilling in-nen fagområdet bioteknologi.Stillingen er finansiert av NorgesForskningsråd og er knyttet tilprosjektet «DHA fra marinemikroorganismer».

Sekretær ved StudieavdelingenVed Studieavdelingens eksam-enskontor er det ledig et 10-måneders vikariat som sekretæri 50% stilling. Nærm. oppl. fåshos Per Odd Langnes.

Stipendiat innen materialerFakultet for fysikk, informatikkog matematikk, Institutt forfysikk, er det ledig et doktor-gradsstipend innen det tematiskesatsingsområdet «Materialer»med tittel «Mikrostruktur avoksygen permeable keramer».

Vit.ass ved Institutt for kli-ma og kuldeteknikk Institutt for klima- og kulde-teknikk søker sivilingeniører tilto stillinger som vitenskapeligassistent.Ved instituttet vil still-ingene primært være allokert tilfaggruppene Energi i bygningerog Innemiljø med arbeid inn motdet nye tverrfaglige studieprog-rammet Energi og miljø som etsentralt område.

Stipendiat til Eksperter i team Ved Institutt for maskinkon-struksjon og materialteknikk erdet ledig et stipend i forbindelsemed «Eksperter i team» som erbetegnelsen på et nytt fag sominnføres i siv.ing.-utdanningenvåren 2001. Faget kommer i 8.semester og blir obligatorisk forca 900 studenter.

Rundskriv og kunn-gjøringer

unit.no ute av driftDomenet «unit.no» er tatt ut av

drift.Årsaken er den sentralenavnepolitikken for domener,styrt av NORID. En institusjontillates ikke å eie mer enn ettdomene rett under «.no» At dom-enet, er tatt ut av drift, betyr atde utenfor NTNU som slår opp(sender noe til) domenet,får meld-ing om at domenet ikke eksis-terer. Innenfor NTNU eksister-er det enda en stund.

Ny kjemikalieleverandørDet er inngått en rammeavtalemed Chiron AS om levering avkjemikalier til hele NTNU for pe-rioden 01.12.2000 til 30.11.2002med en opsjon på forlengelse i yt-terligere ett år.

Kurs – Møter -Seminar

Fjernundervisning i kom-muniksjonNettbasert fjernundervisnings-kurs i skriftlig kommunikasjon,fem frie vektall, arrangeres avSenter for etterutdanning isamarbeid med Institutt fornordistikk og litteraturvitskap.Kontakt Åshild Sørbø tlf.73550448 – faks:73596637 [email protected] Fag-leg ansv. Institutt for nordistikkog litteraturvitskap,NTNU,JensHaugan, tlf 73 55 11 96, [email protected]

Kjøp/salg

Piano ønskesPiano ønskes kjøpt til nybegyn-ner.Tlf. 73 59 19 02 (privat 72 5611 75).

Skøyter selgesDanseskøyter str. 39 og hock-eyskøyter str. 34 selges a kr. 100Kontakt Steivor Bjarghov, tlf.(735) 90980, 73 52 80 39 (hjem)[email protected]

Akvarium selgesAkvarium på 130 liter,masse ut-styr, rensepumpe, varmekolbe,lys, fisker og alt som hører til.Dette får du for den nette sumav kroner 1000,-. Ring 73571871eller 40202777 Etter kl 17.00.

SuperNintendo selgesSuperNintendo m/2 spill og 2 kon-trollere selges. Dette får du forbare 200 kroner.Spillene er SuperMario Bros. og Castlevania 4.Ring: 73571871 eller 40202777e.kl. 17.00.

vvåårr vveerrddeenn

nettoppnettopp er NTNUs digitale oppslagstavle. Den er tilgjengelig påNTNUs hjemmeside (http://www.ntnu.no/) og oppdateres daglig. Utdrag trykkes annen hver uke i Universitetsavisa.

NTNU-kalenderen

Seminar om statsbudsjettetSeminar om statsbudsjettet, norsk forskningspoli-tikk og universitetets framtid. Fredag 15. desemberkl 12.15 – 15.00 på Dragvoll, møterom åtte.

LysmesseVitenskapsmuseets venner arrangerer lysmesse iVitenskapsmuseets kirkesamling, Schøninghuset,søndag 17. desember kl. 17.00. Prest Tora Samset.Elever fra Musikkskolen spiller. Velkommen til enhyggestund i julestria. Café Magasinet holder åpentfor servering etterpå.

Lørdag

17Des.

Fredag

15Des.

Peugot 305 GT selgesPeugot 305 GT stasjonsvogn (hvit) selges.Den har nesten nye sommer- og vinter-dekk, radio og kassettspiller, har elek-triske vinduer, varme i seter, tilhenger-feste, motorvarmer, god plass, bruker 0,7på mila og er litt sprek. Den går som eiklokke, og du får den for rundt 6000,-Tlf:73571871 Mob:40202777 Etter kl.1700.

Stellebord selgesStellebord med badekar selges kr 200,-Kombivogn selges kr 500,- Har også flereting.Tlf:73571871 Mob:40202777 Ring et-ter kl 1700.

Playstation selgesPlaystation med chip for å spille brentespill og rundt 17 spill selges. Av spill kanjeg nevne Tekken 3,Driver,Grand Turismo1 og 2, Micro Machines, Tomorrow neverdies,Mortal Kombat,m.m.Den har to kon-trollere som rister og et memorycard.Selgesfor rundt 1000,- Tlf:73571871 Mob:40202777 Ring etter klokka 17.00.

Ridehjelm ønskesRidehjelm str. 55/56, samt ridestøvler str.33/34 ø. kjøpt. Ring: 99702606 e-post:[email protected] telefon 71 3917 40 event 926 081 36.

Jul i TrøndelagTrønderlaget gjev ut heftet Jul i Trøndelagkvart år.No er det på tide å sikra seg heftetil late stunder i godstolen. I 2000-utgå-va kan du lesa om jol og joletradisjonarheime og ute, ymse lokal- historiske ar-tiklar, eit stykke om Garborg, mange diktog mykje anna.Jul iTrøndelag kan du kjø-pa for 45 kroner. Ting heftet ved å sendaelektronisk brev til [email protected]

Opel Rakett 1,6 LS selgesFemdørs Sedan, 220 000km Hengerfeste,takstativ, motorvarmer. Skiftet hjullagerforan, startmotor, dynamo, bakfjær innento år. Tlf 92 81 74 75 / 73 93 19 40

Ski selgesNy 170 cm Fischer Sprint RCS ski selgesbillig 350 Tel:(arbeid) 735 97033; (priv.)7388 8632 e-post: [email protected]

Bolig

Leilighet ledig 100 m2, 3 soverom + stue/spisestue Be-liggenhet:Fr.Nansensvei 14,øverst i Stein-berget Nær Bymarka,sykkelavstand Gløs-haugen/RIT,langs buss linje 8,9.Bra stan-dard,utsikt,veranda.Leies ut delvis møb-lert kr. 8000, passer for tre studenter i bo-fellesskap.Tlf.73505058 (p),73597005 (j).

Leilighet selgesTreroms leilighet i 2. etasje i Valgrindv13A selges. Boligareal ca 67 kvm, husleiekr 1862,- inkl oppvarming.Prisantydningkr 870.000,-. Garasje kan kjøpes. For merinformasjon se www.notar.no eller kon-takt megler på tlf 73833327 eller eier påtlf 73935470.

Leilighet ønskesGjesteforskere ved Institutt for material-teknologi og elektrokjemi ønsker møblertleilighet nær Gløshaugen fra 1 januar,2001.Kontakt Lars Arnberg tel 7359 7003,[email protected]

Leilighet ønskesRolig studentpar ønsker å leie leilighet iområdet Moholt - Dragvoll.Tlf. 73887865/ 95158981 / 92258226

Leilighet ønskesVi er et studentpar som er på jakt etteren leilighet nær Gløshaugen. Har du enledig leilighet eller kjenner noen som hardet, er det bare å ta kontakt på tlf: 95 2030 51 eller mail [email protected].

Hus til leiePå grunn av utenlandsopphold tilbyr vivårt hus komplett møblert til leie i peri-oden fra 1.07.2001 til 31.07.2002. Huseter spesiell godt egnet for familie med barn.Adresse: Schilling, Borchgrevinks vei 3,7020 Trondheim,7359 4754 (a),7350 5635(p), [email protected]

AnnetSeng bortgisHvit, hjemmespikket dobbelseng fra 70-tallet gis bort. Innvendig mål: 200 x 150.For 200 kr.får du med madrassene.KontaktMartin: (735)93008 (a), 73518431 (p)

Tigernål mistetGullfarget/svart tiger-nål med «diaman-ter» på halen ble mistet i kantina iRealfagbygget fredag kveld 1. desember.Finner bes vennligst ta kontakt på tele-fon 73598026 eller på [email protected].

Sykkel bortgisEldre DBS damesykkel med gir gis bort.Trenger muligens nye dekk,men eller heltOK. Ring tlf 73940011 etter arbeidstid.


27UNIVERSITETSAVISA NR. 19 – 15. DESEMBER 2000 vvåårr vveerrddeenn

Nettet er inne i en ny epoke.Nå handler det om å skapeen trivelig atmosfære for åholde på gjestene. Alf@krøllog nettekspert Trond AreØritsland lærer deg hvordan.

Førsteamanuensis Øritsland ved Insti-tutt for produktdesign forsker på inter-aksjon mellom menneske og maskin.Med brukbarhetstesting og datamaski-ner som registrerer hvordan blikket tilforsøkspersonene leter seg frem overskjermen, kan han si noe om hva somfungerer – og hva som skaper forvirringpå nettsider. Men en definitiv fasit for engod hjemmeside kan han ikke gi oss:

– Konvensjonene på internett endreshele tida. Funksjoner fra helt ulike pro-gramvarer blandes, så noen standardkan vi ennå ikke snakke om. Men det erjo klart mulig å peke på hvilke løsning-er man bør styre unna fordi de forvirrerbrukeren, sier forskeren som gjerne vilbidra til å ta livet av noen nettmyter:

– Alle tror for eksempel at anima-sjoner vekker større oppmerksomhet ennstatiske bilder og tekstlinker. Bruker-tester viser imidlertid at det er selveinnholdet som teller når brukernes opp-merksomhet skal fanges.

Alt for alle. – Holdningen til inter-nett har endret seg gjennom tre epoker,som alle er i live den dag i dag. Den før-ste epoken er selve grunntanken bakinternett – å demokratisk spre og deleinformasjon. Men det som i utgangs-punktet skulle være lett tilgjengelig,ble heller en ugjennomtrengelig masse.Holdningen om at alt skulle legges ut,førte til at det ble helt umulig å orien-tere seg i virvaret, forteller Øritsland.

Så kom kommersialismens inntog pånettet. Alle skulle profilere seg og visekundene hvor flinke de var, men detskjedde ikke på brukernes premisser.Bedrifter og offentlige instanser tokutgangspunkt i organisasjonen når deskulle legge ut informasjon.

– Sonys sider er et godt eksempel pådette. Før måtte man grave seg nedoveri selskapets ulike avdelinger for å finneinformasjon om det de hadde å tilby.Sonys nye nettsider setter nå produk-tene i fokus, mens selvreklamen er gjemtunna.

Triveligheten. Den epoken vi erinne i nå, kaller Øritsland for rela-sjonsbygging. Det handler om å gjørenettstedet til et mest mulig triveligsted å være. For eksempel tilbyr ikkeinternettbokandlerne bare bøker. Pånettsidene kan du også skrive innomtaler av de bøkene du har lest, leseandres omtaler, og delta i diskusjonsfo-ra. Slik kan nettstedene skape en slagscaféatmosfære som innbyr til gjentattebesøk, og brukerne får noe av nyttever-di.

En annen trend er å få «intelligenteagenter» til å velge ut nyheter og inter-essante lenker for deg, ut fra hva du eropptatt av. Men denne trenden har ikkehatt så stor suksess som man hadde ven-tet.

– Folk vil faktisk ikke ha informasjonsom er for tydelig skreddersydd. De følerat de blir satt i bås og at de ikke fåranledning til å utvikle perspektivene.Dagens menneske er nemlig skrekkeligredd for at verden skal suse forbi, vi er

redde for ikke å henge med hvis vi trorvi går glipp av viktig informasjon, sierTrond Are Øritsland.

TONE KVENILD

Hvordan holde på en nettgjestalfakrøll

Guide til gode nett-sider

Nidars bamsemums-sider er et av de nettstedene Trond Are Øritsland trekker fram someksempel på den nye web-trenden: Trivelighet i et gjennomført miljø. – Mumseby har endel gode kvaliteter, men de tilbyr ingen direkte nytte, og vil trolig ha kort levetid, menerhan.

Glem fuglebrettsnekring og julekurv-fletting! Her er tipsene som gjør dineinternettsider til juleverkstedets mestsuksessfulle produkt.

• Brukertester viser faktisk at det ikkeer noen sammenheng mellom grafiskeelementer og den opplevelsen brukerenhar av internettsidene. Fornøyde bru-kere er rett og slett de som enkelt finnerden informasjonen de trenger, eller fårgjort det de ønsker.• En nettside må lastes ned lynraskt –det går faktisk bare ti sekunder før densom besøker siden din, har mistet inter-essen og vurderer andre internettsider.Sørg derfor for at gjesten kan begynneå lese på noe med en gang, at teksten erdet som lastes ned før grafikk og bilder.• Skriv hva nettsiden handler om. Godenøkkelord og forklarende, korte tekstergjør det lettere å finne det man er påjakt etter.• Følgende bør være synlig på samtligeav de sidene du lager: Stedets eier, datofor når sidene sist ble oppdatert, lenketil hovedsida, lenke til «kontakt» ogsøkemuligheter.• Tekstlenker brukes oftest – mer enndobbelt så ofte som grafikk-lenker. Påandreplass kommer back-knappen ibrowseren.• Tull ikke med back-knappen: Leggikke opp til at et nytt vindu skal åpneseg i nettleseren. Hvis gjesten din ikkehar fått med seg at et nytt vindu haråpnet seg, blir forvirringen stor nårback-knappen ikke fungerer.• En som jakter på informasjon på net-tet, har ofte flere internettsider oppesamtidig. Vekslingen mellom ulike sys-temer og strukturer gjør det vanskeli-gere å huske navigasjonssystemet på

din side, selv om det ikke er så lengesiden sist gjesten din var på besøk.Tenkderfor ut en enkel og logisk struktur.Gjesten din skal alltid kunne vite hvori strukturen hun er, hvor hun har værtog hva hun kommer til.• Følg konvensjonene for funksjoner,linker og utforming. Gjesten din blir hel-ler irritert enn imponert over intrikateløsninger fordi det hindrer henne i åkomme effektivt til innholdet. Den vik-tigste informasjonen bør plasseres påmidten, navigasjonsmulighetene på top-pen eller til venstre.• Ta hensyn til de som sitter med 15tommers skjermer. Horisontal scrollinger noe av det verste som fins – plassérderfor de viktigste funksjonene til ven-stre på sida. Gjør alt av innhold skaler-bart.• Hvis du har laget et søkesystem påsidene: Logg søkeordene, så får du infor-masjon om hva gjestene dine har værtpå jakt etter.• Folk som er vant med å bruke nettet,forsøker å gjette på URL (sidens adres-se) før de bruker søkemotorer. Søkemo-torene gir ganske lav sjanse for å lykkesi søket, i tillegg tar det tid å bla seggjennom treffene. Bruk derfor forståeli-ge ord i adressene, og ikke tall som for-enkler ditt kategoriseringssystem (eks:w w w. h a n s e n . n o / a r t i c l e / 1 , 5 2 3 /2211.00.html). Pass også på at gjestendin kommer til noe fornuftig hvis haneller hun fjerner ledd i adressen.• Det kan være lurt å lage alternativeadresser og adresser med vanlige feil-skrivninger som fører til din riktigeadresse (f. eks. ntnt.no eller ntun.no).

Kilde: Førsteamanuensis Trond AreØritsland, Institutt for produktdesign.


bbaakkssiiddaa «Edisjonsfilologi kan virke tørt...»Selvransakende fra litteraturviter Petter Aaslestad i forrige nr av UA.

Gjør det selvBlir det plastdingser Made inTaiwan som skal ligge underjuletreet i år også? Eller er detfortsatt noen der ute som harhøvelbenk i kjelleren og kan var-te opp med et hjemmesnekretgaveprodukt?

Da jeg var ung, var «Gjør DetSelv» tidens slagord. I dag er det«Bruk og Kast» som gjelder.Bruksgjenstandene vi omgir ossmed, er blitt så avanserte og her-metiserte at vi har ingen mulig-het til å reparere dem selv. Deter ingen som dissekerer vekker-klokker lenger. Når armbånds-uret slutter å gå – kanskje fordibatteriet er tomt – kjøpes et nyttmed mer stilig design enn detgamle.

Mekke bil? Det så trangtunder panseret på dagens bilerat man ikke kommer til medverktøy uten å ta ut motorenførst. Dessuten er det kanskjeen datachip til 7500 kroner plussmoms som skal til for å bringemotoren til live igjen.

«Snikkarboden» vi husker fraTV-serien om Emil i Lønneber-get, er utryddelsestruet idet vigår inn i et nytt århundre.Moderne byleiligheter har defi-nitivt ikke slik luksus, og detgode, gammeldagse uthuset er idagens villastrøk erstattet av enkjønnsløs garasje der det kun erplass for bil og plenklipper.

Det er i et slikt perspektiv aten stor gutt som har nådd livetsmiddagshøyde, tillater seg å blinostalgisk. Det var så mye bed-re før: Sirkusforestilling påuthuslemmen, bygging avmodellfly på gutterommet, ogsnekring av høyttalerkasser ikjelleren.

Derfor er det er så fascine-rende å studere minst femti årgammel litteratur med tips omting du kan lage og reparereselv. I mitt tilfelle har gjør-det-selv-nostalgien gitt seg utslag iat jeg har begynt å saumfareantikvariater etter gamle hob-bybøker og lignende litteratur.

Vi antar det er for nære inn-på jula til at til at nevenyttigeNTNU’ere kan inspireres til åta hammer og høvel fatt foregenproduksjon av julegaver.Men med tanke på bedre forset-ter i det nye året, henter vi fremet godt tips om resirkulering avjuletre:

Et originalt fuglebret..... Kun motsyd lar mandet være enaapningstor nok tilat de mat-søkendefugle kanslippe ind.

(Fra «Alt-mulig-manden – en bok fornævenytige folk» av ingeniørR. Nickelsen. Kristiania 1924.)

REDAKTØR: Jan Erik KaarøANSVARLIG REDAKTØR:Info.direktør Anne Katharine Dahl

REDAKSJON: Medieseksjonen,InformasjonsenhetenLAYOUT: Aina BergTRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger

POSTADRESSE: Universitetsavisa,Info.enheten NTNU, 7491 TrondheimBESØKSADRESSE: Info.huset på Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)

TELEFON: 73 59 55 40TELEFAKS: 73 59 54 37E-POST: [email protected]

på siden

Utgies i 12 100 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret.

Stewart til værsSpråkrådgiver StewartClarks veiviser i det engelskespråk, «Getting Your EnglishRight», selger som varmt hve-tebrød (på engelsk: like hot-cakes). Stewart forteller atnytt opplag av boka er trykt,og at totalopplaget nå er 2 500. Enda et nytt opplagtrykkes over nyttår. Underbokmessen i Frankfurt i okto-ber viste engelske forleggereinteresse for boka. Boka harfått bare positive anmeldelser,og Teknisk Ukeblad setterden på sin liste over anbefal-te julegaver. – Boka hørerhjemme på et hvert møblertkontor, skriver Jan Helstad iSintefs internavis Ukespeilet.

Bare menn evaluererEkspertpanelet som skal eva-luere Norges forskningsråd,består av bare menn. Det harfått rektor Tove Bull ved Uni-versitetet i Tromsø og flereandre til å reagere, melderbladet Kilden.

Professor Harriet Bjer-rum Nielsen ved Senter forkvinneforskning, Universite-tet i Oslo, peker på at KUFtidligere har gitt både Forsk-ningsrådet og universitetenepåpakning for ikke å følgelikestillingslovens pålegg omat det skal være minst 40 pro-sent kvinner i alle offentligestyrer og utvalg.

Miljøvennlig kosedyrDen tyske kjemiprofessorenWalter Kaminsky, somnylig besøkte NTNU somopponent ved en doktordis-putas, gjorde for noen årsiden en tilfeldig oppda-gelse som har gitt oss mermiljøvennlig plast, polyole-fin.

Polyolefiner kjennerman i dag blant annet fravanlige bæreposer i plast ogulike beholdere, men plast-typen har gjennom tekno-logiske nyvinninger fåttstadig nye anvendelser somi lysark, isolasjon, setepu-ter og – kosedyr.

IngenrådgiverRådet for studenter medfunksjonshemninger, som tid-ligere i høst påpekte et bety-delig merarbeid og behov forekstra rådgiver, har foreløpigikke fått gehør for sineønsker. I et brev fra rektor oguniversitetsdirektøren visesdet til at kravet om å begren-se antall administrative stil-linger ved NTNU gjør deturealistisk å forvente en nystilling nå. NTNU-ledelsenåpner likevel for å omfordelearbeidsoppgavene internt iStudieavdelingen, slik atRådet kan få tilført ressurserherfra.

Mer italienskTakket være italiensk penge-støtte kan Romansk instituttogså neste år tilby undervis-ning i italiensk. Det er fort-satt snakk om et kurs på femvekttall, og instituttet regnermed å ha to undervisnings-grupper. Av de 36 «fritidsstu-dentene» som nylig tok eksa-men, besto 32 – til dels medsvært gode karakterer.

Synnøvetakker avSynnøve Næss (bildet) har tjentto konger og et ukjent antallrektorer. Hun har hatt fingreneborti økonomi og personalsaker,utbygging og tekniske tjenes-ter, kollegiesaker og festlighe-ter. Utallige er de prominenserog kulturpersonligheter somunder hennes kyndige oppsynhar betrådd røde løpere, mum-set kanapeer, drukket sprudle-vin, mottatt medaljer og talt forforsamlinger.

Nå takker Synnøve Næss forseg, etter 37 år i NTHs, UNITsog NTNUs tjeneste. I løpet avdisse årene har hun gått rund-dansen mellom Hovedbygningen, sentralbyggene, Holtermanns-veien, Lade, Sverres gate, Teknostallen – og de siste fem åreneHovedbygningen igjen. Tilbake til utgangspunktet – mens insti-tusjonen hun har tjent siden 1963, har vokst til det mangedob-belte. – Noen ganger har jeg lurt på selv, hvorfor jeg ble her sålenge, men det har vært gode år. Store utfordringer, mange dyk-tige mennesker. Universitetet har vært en inspirerende arbeids-plass, sier hun selv.

Så har hun heller ikke tenkt å holde seg helt vekk. Hun harkort vei hjemmefra til Dragvoll, og ser fram til å fråtse i åpne fore-lesninger der oppe. Kanskje i engelsk, kanskje i noe annet. – ISuhmhuset foregår det også ting. Det finnes så mye bra å ta fattpå her i vårt eget system, og nå skal jeg gjøre det på et rent gle-desplan, sier den nyslåtte pensjonisten.

Gjør det på gammelmåten!I siste nummer av Universitets-avisa oppfordret vi lesere avalf@krøll til å sende e-julekort iår. Den oppfordringen trekker viherved tilbake. Vi bør ikke fylleopp denne kommunikasjonskana-len med musikk og reinsdyr somsvever over skjermen. Bruk din e-post til mer fornuftige meldinger,og send i stedet et godt, gammel-dags julekort. Med en kjernefa-milie anno 1919 ønsker vi allevåre lesere en Glædelig Jul!

FOTO: LISA OLSATD

FOTO: ARNE ASPHJELL

Mange på kursOver 6 400 personer tok i1999 etter- og/eller videreut-danningskurs ved NTNU.Totalt ble det gjennomført 233kurs. Av disse ga halvpartenvekttall, og det ble produsertover 5000 vekttall i løpet avåret. Dette tilsvarer 250 hel-dagsstudenter.


Driftstekniker Brage Høyem nærmer seg den 25.jula ved Seksjon for bygningstjenester, (tidli-gere Seksjon for sikkerhet og service) på Gløs-

haugen. Han har opplevd at julepynten har blitt bor-te og at flere juletrær har forsvunnet – nesten sporløst.En gang ledet en sti av grankvist og knuste kuler Bra-ge til heisen i et av Sentralbyggene.

– Julegaver? Nei, jeg er blitt så gammel at det erartigere å gi bort enn å få, sier Brage.

Hvilken julesang er finest?– Det var julekveld i skogen, synger Brage, og min-

nes også en annen juleplatestjerne – Ivan Rebroff.Brage synes det er realt å jobbe i romjula og har nok

å gjøre med å forberede teknisk utstyr til nok et semes-ter. Han plasserer julestjerna ved siden av en annenfrodig plante.

– Det er så mye skitprat her, så det er god gjødsel,sier Brage Høyem om vekstvilkårene til julestjerna.

FOTO: TONE KVENILD

Documents

Nr. 19.00, 15. desember 2000