1

verdene t b l a d a ve n a n n e n

INTERVJU Hvor er de nå? Tidligere studenter snakker om lærdom fra Hald.

KULTURTIPS Paul og Danson deler sine råd og erfaringer fra ulike kulturmøter.

VISSTE DU AT Giraffer klarer seg lenger uten vann enn kameler. Flere fakta i listen vår.

Nummer 02 / 2017

2

Redaktør og grafisk design: Håkon AndersenForsidebilde: www.shutterstock.com

Bladet er gratis og gitt ut av Hald Internasjonale Senter

3

Kom deg ut“Om dere ikke reiser med oss, så kom dere i alle fall ut av Norge en tur”. Dette har du kanskje hørt fra noen av oss på stand eller andre steder og er noe vi oppfordrer til på grunn av den positive effekten vi mener dette har. Å komme seg bort fra det kjente norske ser vi er bra og lærerikt for de aller fleste. Viktig mental utvikling kommer av å måtte tenke nytt, noe en får mange muligheter til ved å bo i og bli en del av en fremmed kultur.

Forhåpentligvis vil innholdet i dette bladet gi en ide om hvordan det er å reise til en ukjent del av verden. Vil du se mer kan du gjerne følge oss i sosiale medier. Info finner du på baksiden av bladet.

4

jobber mot målet om

gl bal rettferdighet

Hvor blir studentene av etter året på Hald? Hadde skoleåret noe å si for videre valg i livet? Vegard føler året ga mersmak. I dag jobber han med bistand i Kirkens Nødhjelp.

TEKST OG FOTO: HÅKON ANDERSEN

5HVOR ER DE NÅ?

Hvem er du og når gikk du på Hald?Jeg heter Vegard Tjørhom og var på Hald i 2007-2008. Om jeg skal svare på hvem jeg er så er vel svaret at jeg er en kar som lenge har hatt et iboende engasjement for global rettferdighet.

Hvorfor valgte du akkurat denne skolen?Jeg er en engasjert person og ville ut i verden for å bidra. Jeg brenner for å bygge broer mellom mennesker – jeg tror dette er viktig, noe som ble forsterket etter blant annet tiden på Hald. Jeg mener en først må bli kjent med noe før en kan mene noe om det, og da er det å reise ut ikke så dumt.

Hva var den beste opplevelsen på Hald? På grunn av opptøyer etter et presidentvalg måtte vi flytte oss fra Kenya til Kamerun. Der vi ble plassert hadde det ikke vært noen hvite før eller etter oss så det føltes ganske spesielt. En kar jeg etterhvert ble kjent med drev en bod der han solgte chips og kontantkort til mobil. På kveldstid var dette et sted der folk spilte ludo og hørte på Westlife. Vi ble også sittende der men ingen turte å prate engelsk med dem. Vi lærte oss noe fransk i begynnelsen for å komme i gang, og etterhvert lærte de seg også noe engelsk. Det å ikke kunne et felles språk er utrolig rart. Men etter noen uker begynte ting å mykne. Vi ble med på ludo, de spanderte chips på oss og alle ble kompiser.

Hva var den mest utfordrende eller værste opplevelsen på Hald?Meg og min teammate bodde veldig trangt, noe som kunne bli utfordrende. Men ting som er tøffe der og da kan i ettertid bli gode lærdommer. Jeg fikk også venner i Kenya som jeg bare måtte reise fra da det ble konflikter etter valget. Dette var vanskelig siden jeg ikke visste hvordan det skulle gå med dem. Hva jobber du med i dag?Akkurat nå sitter jeg og venter på hvem som får fredsprisen om en halv time. Om det er Mukwege så har det litt å si for Kirkens Nødhjelp. Jeg er kommunikasjonsrådgiver her og ansvarlig for en del ting om han ender opp som vinner. Siden vi har hatt

endel å gjøre med han så det er naturlig at vi stiller opp i media. Ellers utenom situasjoner som dette skriver jeg mye. Neste uke reiser jeg også til Angola for å samle stoff til den neste innsamlingsaksjonen vår. Her får jeg brukt for mye av den innsikten jeg har bygd meg opp.

Vil du si året på Hald har påvirket karrirevalget ditt?Det ga meg helt klart en mersmak for internasjonalt arbeid – særlig i retning av Afrika. Året etter dro jeg tilbake til et annet land i Afrika gjennom NMSu noe som ga meg enda bedre innsikt i kultur og væremåte. Jeg var utenriksjournalist for NRK i en periode og kommenterte da mye i saker som omhandlet Afrika. Tiden jeg brukte der nede kunne jeg da ikke vært foruten.

Hvor er du om 2 år?Tja. Realistisk sett jobber jeg nok fortsatt i Kirkens Nødhjelp. Jeg trives godt her jeg er nå. Skal jeg fortsette å jobbe innen bistand vil jeg gjøre dette for Kirkens Nødhjelp, ingen andre.

Hvor er du om 10 år igjen?Kanskje jeg kunne tenkt meg arbeid innen offentlig forvaltning, altså utøvende politikk. Det kunne vært interessant å jobbe i stortinget med kommunikasjon der. Jeg har studert statsvitenskap så dette påvirker tanken min noe. Det hadde vært noe å få erfaring fra flere steder men jeg trives best på gulvet med praktiske jobber så noen lederjobb ser jeg ikke for meg.

INFO

Navn: Vegard Tjørhom

Gikk på Hald: 2007-2008

Bosted: Oslo

Jobb: Kommunikasjons-rådgiver i Kirkens Nødhjelp

Må ha: snø og smågodt

6

7

Paul og Dansons

Kulturtips

TEKST OG FOTO: HÅKON ANDERSEN

Tidligere Hald-ettåring Danson (Kenya) og nåværende Hald-ettåring Paul (Tanzania) gir tips til reisen. Hva bør nordmenn tenke på om de skal til øst-Afrika, og hva har

øst-afrikanere og andre tilflyttere til Norge godt av å vite før de kommer?

1. DelekulturKenya og Tanzania har en delekultur. Vær forberedt på at tingene dine delvis også tilhører venner og familie. På lik linje kan du også ta mat eller låne klær om du skulle trenge det.

2. Kle deg etter forholdeneSelv om det er veldig varmt passer det ikke med norske sommerklær hos oss, de er litt for små.

3. Hils riktigNår en hilser på noen som er like gamle eller yngre kan en si “jambo” eller “mambo”. Til eldre sier en heller “shikamoo”. Når en viser en vet dette blir de nok hyggelig overrasket.

4. BusskulturDet er en sosial kultur på bussen i Kenya og Tanzania så det er vanlig å dele aviser og blader selv om en ikke kjenner hverandre. Det er også fin respekt å gi setet sitt til eldre.

5. Varm mat i varmenI øst-Afrika serveres det sjelden kald mat. Selv om også klimaet er varmt må en forberede seg på mye varm mat.

5 tips om øst-afrika 5 tips om Norge^^

1. Nyt stillhetenVi synes Norge er veldig stille, særlig på vinteren når alle fuglene har reis sørover. Det er også mye mindre tutuing fra bilene her.

2. Vær åpen for klemmerNordmenn klemmer masse. Det var litt uvant i begynnelsen siden vi knapt klemmer vår egen mor en gang. Paradoksalt nok opplever vi våre kulturer mer sosiale enn den norske.

3. Kle deg godtSolskinn er ikke det samme som varmt vær. Det er viktig å kle seg godt selv om det er sol. Nordmenn følger mye med på været. Det kan være lurt å prøve det samme.

4. Drikk tranNår en bor så langt nord er det lite sol på vinteren og dagslyset forsvinner fort. Et godt tips er å drikke tran. Det smaker forferdelig men har viktige vitaminer en trenger når det er så lite sol.

5. Litt tålmodighetDet kan ta litt tid å få norske venner, men når isen først har smeltet varer disse vennskapene lenge. Hold ut.

8

9

Njaro streetHva har en faglærer i kunst og håndverk og en ingeniør i automatikk å

gjøre i slummen i Dar es Salaam? Frida og Inger Johanne var på Hald i fjor. Her er en liten historie fra oppholdet deres.

I år har vi fått muligheten til å oppleve en annerledes hverdag i organisasjonen OCODE. De jobber for samfunnsutvikling i Dar es Salaam og her er vi blant annet ledere for en

ungdomsgruppe. I begynnelsen var dette bare en engelskgruppe, men det har utviklet seg til et sted hvor alt fra amerikansk politikk til norsk kultur blir tatt opp. Et annet tema som har vært i fokus er søppelhåndtering og sammen med ungdommene har vi klart å dra i gang en miljødag med søppelplukking i skikkelig god norsk dugnadsånd. Det ble hengt opp bannere og ungdommene informerte naboene om hva som skulle skje for å skape et engasjement på forhånd. Vi startet dagen med forhåpninger om at mange skulle møte opp, men i typisk tanzaniansk stil var vi de eneste som var der på tida. Heldigvis dukket det opp fem ungdommer som startet og plukke søppel og vi tok med oss hansker og søppelposer i håp om at flere ble med. I løpet av dagen kunne vi telle opp til 40 barn og voksne som engasjerte seg med å plukke søppel for et bedre miljø i Njaro street. Det var så fintå se hvordan alle ble med og kanskje spesielt da barna som i utgangspunktet var beskjedne tilskuere fikk tildelt hvite hansker og plukket

Sted: Dar es Salaam, TanzaniaProsjekt: OCODEProgram: Act NowOrg: Strømmestiftelsen

TEKST & FOTO: FRIDA B. WOIE OG INGER JOHANNE ROGN

REISEBREV

søppel med stolthet. Det er skikkelig gøy å høre når ungdommen forteller at de siden sist uke har pratet med kameratene om søppelhåndtering, og at de har delt det budskapet og kunnskapen vi to norske har snakket så mye om. I etterkant ser vi verdien av å dele kunnskap med hverandre. Det er jo faktisk slik at det ikke er latskap, men mangel på kunnskap rundt søppel og søppelhåndtering som er problemet.

10

PINLIGE TILSTANDER

TEKST: KRISTINE SØDAL FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

Jeg satt meg på flyet forrige mandag for å besøke våre prosjekter i Uganda. Jeg forlot en

valgkamp der vi diskuterte «svenske tilstander» i flyktningpolitikken, og de fleste partier er enige om at 8000 kvoteflyktninger fra Syria er passe. Over en periode på tre år. Når jeg er blant verdens fattigste er det umulig å ikke bli slått av hvor ulike verdener vi lever i. Ett møte gjorde særlig inntrykk denne gangen. Jeg var i distriktet Vest-Nilen og besøkte en samarbeidspartner, som gjør viktig arbeid med utdanning og jobbskaping. Lederen for organisasjonen ønsket imidlertid å starte prosjekter for noen vi i dag ikke hjelper – flyktningene fra det borgerkrigsrammede nabolandet Sør-Sudan.–Hvor mange ugandere bor i dette området, spurte jeg. –Omkring to millioner, fikk jeg vite. –Og hvor mange flyktninger er det så i tillegg? –Det nærmer seg nok en million. Jeg var overrasket over svaret, og lurte på hva lokalbefolkningen synes om at det kommer så mange flyktninger hit? For første gang i samtalen ser jeg en usikkerhet i blikket hans. Hva er det denne hvite generalsekretæren egentlig mener? Hva vet hun om Sør-Sudan? Han tenker litt, retter blikket forståelsesfullt mot meg igjen og

Verdens lykkeligste land kan også ha et og annet å lære fra land nummer 163 på listen.

FAGDEL

forklarer sakte: –Det er jo krig i Sør-Sudan. Mennesker blir drept. Her er det trygt. Derfor kommer de hit. Så enkelt. Ingen innvandringsregnskap. Ingen gjennomgang av kriminalitetsstatistikker for flyktninger kontra fastboende. De har et problem – det er krig og mennesker blir drept. Flukt over grensen er løsningen. Da de spør meg om flyktninger i Norge er det mitt blikk som flakker. Norge er nummer en på FNs liste for utvikling, Uganda nummer 163. Men akkurat nå er det ikke lett å komme fra «verdens lykkeligste land» og fortelle om norske tilstander i flyktningpolitikken. Samtalen følger meg fortsatt når jeg spiser middag alene på hotellet. Det feires bursdag på langbordet ved siden av. Plutselig banker noen meg på ryggen. Vil jeg ha et stykke kake? Man deler bursdagskaken med alle tilstedeværende på fødselsdagsselskap i Uganda. Det er definitivt ikke bare størrelsen på kaken som avgjør hvor mange stykker den kan deles i.

På flyet hjem satt jeg ved siden av en nordmann. Ingen av oss søkte blikk-kontakt, og på en sju timers flytur vekslet vi knapt et ord. Vi hadde vel begge nok med oss selv.

11

Artikkelen ble først publisert i Dagbladet 15. sept. 2017.

12

Andakt

Mange vil mene at misjon handler om formidling av tro, mens bistand er mer praktisk hjelp. Noen vil også hevde at bistand er nøytral i den forstand at den ikke er religiøs betinget, og at bistand

derfor kan formidles uavhengig av både bidragsyter og mottakers tro og religion. I norsk offentlig bistand kan det synes som om denne oppfatningen er vanlig.

Men er det egentlig så stor forskjell på misjon og bistand? Språklig sett betyr ordet ‘misjon’ bare ‘oppdag’. Det sier hverken noe om hensikt eller innhold. Det samme gjelder ordet ‘bistand’: språklig sett betyr det vel ikke mere enn ‘hjelp’. I en sosial kontekst får ordene et videre innhold. Men da vil også folks oppfatning sprike. Det hjelper ikke å slå i bordet med en ordbok så lenge folk flest har helt andre oppfatninger av hva et ord betyr. Slik er det også med ordet misjon: Mange kan ha sterke meninger om både hva det betyr, og hva de selv synses om misjon.

Kristen misjon har sitt utgangspunkt i Jesu lære. I Lukas 10 sender Jesus ut disiplene sine: “Gå av sted”…..”helbred de syke der og si “Guds rike er kommet nær til dere.” I Lukas 7 sier Jesus: “Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige”. I Lukas 5 helbreder Jesus en mann som blir firt ned fra taket. Han sier til de som er i huset: “Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘stå opp og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder” – og nå vendte han seg til den lamme – “så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem”.

Jesus skiller ikke mellom det å fortelle evangeliet og det å gjøre godt. Oppdraget gitt av Jesus er begge deler. Det som skiller ‘misjon’ fra ‘bistand’ er først og fremst hvem som står bak. Misjon er et oppdrag Jesus har gitt. Det omfatter både å hjelpe mennesker i nød og forkynne evangeliet – som er de gode nyhetene om Jesus. Slik sett rommer ordet ‘misjon’ både ‘bistand’ og formidling av tro.

På Hald Internasjonale Senter bruker vi ordet misjon på en vid måte. Det er et flott ord vi er stolte av. Noen ganger kan vi oppleve at noen har en negativ oppfatningen av ordet, og begrunner det med vonde ting som er gjort i misjonens navn. Vi vil heller gi ordet misjon et positivt innhold og fokusere på Han som har omsorg for hele mennesket.

Øystein RuudProgramleder på Interact

Hva er egentlig forskjell på misjon og bistand?

13

Visste du at . . .

PLANTER20% av verdens

oksygen kommer fra Amazonas.

DYRGiraffer kan klare

seg lenger uten vann enn kameler.

OVERTALLI 2009 hadde Rwanda verdens eneste regjering med et kvinnelig flertall.

PERSONERNelson Mandela fikk navnet Rolihlahla da han ble født som betyr bråkmaker.

NATUR8 av 10 av verdens høyeste fjell finnes i Nepal.

DYRAfrikas farligste eller dødeligste dyr er flodhesten.

FOLKSiden 2001 har det

flyttet over en million kinesere til Afrika.

14

HVOR ER DE NÅ?

–Det er det politikk handler om

Hvor blir studentene av etter året på Hald? Hadde skoleåret noe å si for videre valg i livet? Idunn har blitt

aktiv i politikken og sitter ikke stille.TEKST OG FOTO: HÅKON ANDERSEN

Hvem er du og når gikk du på Hald?–Jeg heter Idunn Helle og gikk på Hald i 2012-2013

på Act Now.

Hvorfor valgte du akkurat Hald?–Jeg visste vel egentlig ikke at skolen eksisterte

engang. Jeg begynte på en bachelor i internasjonale relasjoner i England omtrent på samme tid som ei venninne av meg begynte på Hald. Det hun fortalte meg i ettertid inspirerte meg siden jeg var interessert i å få litt praksis etter all studeringen. Jeg ville komme tettere på dem som lever annerledes enn oss, og jeg opplevde året på Hald som en fin måte å være tilstede i andre kulturer, noe jeg ikke fant andre steder.

Hva var den beste opplevelsen dette året? –Jeg var utplassert i Peru med ei annen jente der vi

blant annet besøkte en lokal familie to ganger i uka. Denne bestod av en alenemor og hennes to barn som hadde flere små eller store utfordringer. Oppgavene våre var å bli kjent med dem, skape tillit, hjelpe med lekser for barna og bidra ellers i hjemmet der det var behov. De hadde en lav levestandard og var også ganske skeptiske til oss i begynnelsen. De brukte ikke så mange høflighetsfraser som “unnskyld meg” eller

“beklager” og vi syntes det var et litt røft hjem. Vi bestemt oss for å bruke slike fraser konsekvent, og det var derfor givende mot slutten å merke at stemningen i huset hadde endret seg litt. Familien virket mer høflige mot hverandre og hadde begynt å bruke de ordene vi brukte. Det var ikke så mye, men det var godt å se.

Hva var den mest utfordrende opplevelsen?–Hehe, alt var i utgangspunktet utfordrende med

utvekslingen, særlig i begynnelsen da vi ikke kunne språket noe særlig. Men vertsfamilien vår var veldig grei – særlig bestemor i huset som forklarte veldig mye for oss. Det at de har et helt annet forhold til tid var også utfordrende. Vi måtte stadig vente på ting og de lokale kom ofte for sent. Samtidig var kulturen veldig rolig og avslappet – noe jeg likte veldig godt.

Føler du at du har tatt med deg noen av denne tankegangen hjem?

–Vel, jeg har blitt mye mer avslappet med å komme på tid. Nå kan jeg faktisk ende opp med å komme sent. Tidligere kunne jeg være opp til 30 minutter før tiden. Jeg liker fortsatt å sitte alene på bussen men jeg har endret meg i måten jeg forholder meg til andre. Peru har en mye mer sosial kultur en vår.

15

Hva jobber du med i dag?–I dag jobber jeg i partiet Venstre som rådgiver for

Trine Skei Grande.

Det hørtes viktig ut. Hva gjør du da?–Jeg forholder meg kun til henne og tar meg av blant

annet henvendelser og en del av mediehåndteringen hennes. Men jeg er litt potet likevel, og gjør det som må gjøres.

Har året på Hald har påvirket karrierevalget ditt?–Ja, men jeg var allerede på denne veien før jeg

begynte der. Jeg har lenge vært interessert i hva jeg som enkeltmenneske kan gjøre for at verden kan bli et bedre sted, og jeg ville ikke bare lese om det men også gjøre noe. Politikk handler om mennesker og hvordan vi tar vare på dem med svakest stemme. Det vakre med utvekslingen er at en kommer langt bort fra Norge – både fysisk og kulturelt, og dette gir perspektiv.

Hvor er du om 2 år?–Oi, det var vanskelig. Det er nok litt klisje men jeg

ønsker å jobbe med det som gjør verden til et bedre sted. Samtidig liker jeg at livet er litt flytende og at jeg ikke helt vet hva som skjer.

Hvor er du om 10 år igjen? –Oi enda verre spørsmål, hehe. Ingenting er stabilt

og fast i 2017, særlig i politikken. Om partiet gjør et dårlig valg må folk gå. Jeg håper jeg om 10 år fortsatt brenner for noe og at dette ikke er en ungdomsting. Får jeg lov til å jobbe med meningsfylte ting er jeg veldig glad.

Utover det har jeg alltid hatt lyst til å lære å spille gitar, så kanskje jeg får gjort det også.

INFO

Navn: Idunn Helle

Gikk på Hald: 2012-2013

Bosted: Oslo

Jobb: Rådgiver for Trine Skei Grande

Må ha: salt lakris

HVOR ER DE NÅ?

16

5

2

2

Å bo utenlandsGJØR DEG SMARTERE

ØKT KREATIVITETNår vi fjerner oss selv fra komfortsonen vår åpner det seg nye muligheter. Hjernen vår går inn i en slags “avslappet oppmerksomhet” som åpner muligheten for mentale hopp.

ØKTE KOMMUNIKASJONSEVNERNår en ikke kan kommunisere via tale må en bruke andre metoder for å gjøre seg selv forstått. Ved å lære seg andre måter å kommunisere på oppnår en gode ferdigheter som er overførbare til andre sider i livet.

ØKTE KOGNITIVE EVNERBor en lenge nok i et annet land vil en begynne å lære det lokale språket. Dette igjen vil øke ens kognitive evner. Studier viser av hjernen ogå endrer seg fysisk når en lærer et annet språk.

ØKT PRODUKTIVITETLand med lengre ferier ser ut til å skape galdere mennesker som jobber bedre. Studier viser at ferier og avbrekk fra det vante faktisk øker produktivitet.

ØKT SELVBEVISSTHETSelvbevissthet er en av de mer sentrale ferdighetenen som knyttes opp mot suksess. Ved da å bo utenlands i lengre eller kortere perioder viser det seg at denne forbedres eller øker.

Base

rt p

å in

nhol

d fu

nnet

på

https

://w

ww

.wor

kthe

wor

ld.c

o.uk

/

17

Inte

ract

er L

aget

sitt

ut

veks

lings

prog

ram

med

fo

kus

p’å

disip

pelg

jørin

g,

lede

lse o

g Bi

bele

n.

Du

får l

ære

mer

om

båd

e G

ud o

g de

g se

lv n

år d

u jo

bber

bla

nt je

vnal

dren

de

i den

inte

rnas

jona

le

lags

beve

gelse

n.

Utv

eksli

ngsla

nd:

BRA

SIL

COLO

MBI

AKE

NYA

MA

DAG

ASK

AR

NEP

AL

Dett

e er

Str

ømm

estift

else

ns

stud

iepr

ogra

m m

ed fo

kus

på u

tvik

lings

sam

arbe

id o

g fa

ttigd

omsb

ekje

mpe

lse.

Vår m

ålse

tting

er å

«hj

elpe

fo

lk i

gang

», gj

enno

m

mik

rofin

ans,

utda

nnin

g og

re

ttigh

eter

.

Utv

eksli

ngsla

nd:

TAN

ZAN

IAN

EPA

L

Dett

e st

udie

prog

ram

met

til

høre

r NM

S. H

er s

tår

misj

on, d

iako

ni, o

g bi

belu

nder

visn

ing

sent

ralt.

Vi b

ygge

r på

et u

tvid

et

misj

onsb

egre

p de

r alle

fo

rmer

for m

isjon

s- o

g bi

stan

dsar

beid

er i

nklu

dert

.

Utv

eksli

ngsla

nd:

BRA

SIL

KIN

ASØ

R-A

FRIK

AM

AD

AGA

SKA

R

Stud

iepr

ogra

m p

å H

ald

Inte

rnas

jona

le S

ente

r 201

7 /

2018

:

Act

Now

Conn

ect

Inte

ract

18

19

20

Haldskolen

Haldinternasjonalesenter

facebook.no/haldinternasjonalesenter