Embed Size (px)
Citation preview
Tromsø 05.11 2013
Ny GIV
Iris Hansson Myran
Vibeke Lorentzen
Trude Kringstad
Program dag 1
Innledning og presentasjon
Grunnleggende ferdigheter og
læreplanrevisjonen
5 prinsipper for god skriveopplæring
Førskrivefasen med fokus på lesestrategier
Komme i gang-fasen
Ny GIV
Tar konsekvensen av den nære sammenhengen
mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og
frafall i videregående opplæring
Gir de 10% svakest presterende elevene i 10.
klasse en ny sjanse slik at de kan få fag-
/svennebrev eller vitnemål i vgo.
Tett oppfølging i 10.klasse og oppfølging i
videregående opplæring og i alle overganger
Skolering av lærere (Grf., læringsstrategier, VfL mm.)
Hva viser filmen?
Samtale to og to
Tydelig klasseledelse og lærer som ser hver
enkelt elev
Variasjon
Mestring
Motivasjon
Fokus på læringsstrategier
Tilpassa undervisning
Klasserom preget av dialog og samarbeid
Samtale
Mye tyder på at mange elever ”faller av” faglig
og mister motivasjonen rundt 4. trinn.
Hva kan være årsakene til dette?
Diskuter med sidemannen
Mulige årsaker
Arbeidsplaner som forventer ”ansvar for egen
læring”
Mindre grad av veileda lesing
Bøker som ikke er på elevenes mestringsnivå
Læreboka styrer opplæringa
Les side 39-45. Gjør oppgavene på side 45
Lite eksplisitt arbeid med lese- og
skrivestrategier
Elevene må vises vei fra der de er
•
Kan
Hvordan sikre at elevene har så gode lese- og skriveferdigheter
at de kan mestre å ta en utdanning, og at de kan være aktive
deltakere i samfunnet?
St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring
2004: vedtak i Stortinget om innføring av
fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30
2003-2004, Kultur for læring):
• å kunne uttrykke seg muntlig
• å kunne uttrykke seg skriftlig
• å kunne lese
• å kunne regne
• å kunne bruke digitale ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene går på
tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er
(skal være) innarbeidet i
kompetansemålene i fagene
Grunnleggende ferdigheter = literacy
«De grunnleggende ferdighetene […], er nødvendige
forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og
samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad
egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende
ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner
bredere enn bare det å kunne lese»
(St.meld. nr. 30 2003 -2004 Kultur for læring)
«Literacy-begrepet samler nye tendenser i samtidens tenkning om
utdanning»
Kunnskapsløftet som literacy-reform
– et nytt kunnskapssyn
”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)
En ny forståelse av kunnskap: Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.
Fra læreplanmål til kompetansemål
L-97
I opplæringen skal elevene få
kunnskap om:
- jødenes historie i Norge
- dialog mellom religioner og
livssyn
Kunnskapsløftet
Elevene skal kunne:
- beskrive og reflektere over
særtrekk ved kunst, arkitektur og
musikk knyttet til jødedommen
- drøfte utvalgte tekster fra jødisk
skrifttradisjon
Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?
OECD: Definition and Selection of Competencies
(DeSeCO)
Tar sikte på å definere noen key competencies som
landets borgere trenger for å kunne fungere godt i
utdanning og yrke
• Å handle autonomt
• Å fungere sosialt i heterogene grupper
• Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &
symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi
Evalueringer av LK06 viser:
at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått
at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)
grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen til
To forutsetninger for å jobbe
konstruktivt med
grunnleggende ferdigheter:
① Tverrfaglig samarbeid
② Skolens ledelse må sette
av tid til tverrfaglig
samarbeid
Læreplanrevisjonen
Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem
gjennomgående fagene matematikk, norsk,
samfunnsfag, naturfag og engelsk
Målsetting:
- Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de
grunnleggende ferdighetene i fagene
- Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de
grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
Definerer de fem grunnleggende
ferdighetene og beskriver
progresjonen i hver av dem
gjennom hele opplæringsløpet
Utgangspunkt for
gjennomgangen av læreplanene
Redskap i læreplanarbeidet
nettopp for å integrere de
grunnleggende ferdighetene i
hver fagplan og for å sikre god
progresjon i utvikling av
elevenes grunnleggende
ferdigheter i de ulike fagene
Regning som grunnleggende ferdighet i
samfunnsfag
Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.
Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk
Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.
Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Skriving som grunnleggende ferdighet i
norsk
Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.
Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for
praksis?
Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende ferdighetene på det enkelte fags premisser
Når vi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere oss som skrivelærere
Når vi leser om «hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere
Når vi vurderer, reflekterer over og kommuniserer om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere
Hvorfor er arbeidet med å utvikle elevenes
grunnleggende ferdigheter så viktig?
Vi vet lite om hvilke kompetanser og ferdigheter vi
trenger i framtidas samfunn
Langt på vei kan vi si at vi utdanner elevene til å møte et
samfunn vi ikke kjenner
Men: Vi vet at tekstliggjøringen av samfunnet stiller økte
krav til lese-, skrive- og regneferdigheter og at den
teknologiske utviklingen stiller høye krav til digitale
ferdigheter
Hvorfor satse på skriving?
Skriving er et viktig redskap for refleksjon og
utvikling av kunnskap i alle fag
Skriving er et redskap for å synliggjøre
kunnskap i fagene
”The Writing Revolution”
New Dorp (en amerikansk High School med
svake resultater):
Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på god
skriftlig argumentasjon i alle fag.
Strykprosenten på nasjonale prøver sank fra
33% til 11%
Antallet elever som droppet ut av skolen ble
halvert
«So God,
let´s stop
acting
like they
should
just know
how to do it!»
http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writing-
revolution/309090/
”Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler
en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke
ville gjort om en bare skrev stikkord og
ufullstendige setninger” (Dysthe mfl., 2000).
Hvordan kan vi legge til rette for
at elevene skal utvikle seg til
kompetente skrivere?
Det finnes ikke ett tiltak som er
svaret på god skriveopplæring,
det er mange elementer som må
virke sammen!
FEM PRINSIPPER FOR
GOD SKRIVEOPPLÆRING
1. Skriv mye på fagenes
premisser, og bruke skriving i
kunnskapstilegnelsen.
2. Bruk formativ vurdering for å
fremme elevenes skriveutvikling
3. Gjør elevene til strategiske
skrivere
4. Gi rammer som støtte for
elevenes skriving
5. Skap et klasserom der en
diskuterer tekst og skriving
Effektiv skriveopplæring
1. Skrivestrategier
2. Sammendrag
3. Samskriving
4. Tydelig formål
Prinsipp1: Skrive mye i alle fag på fagets
premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen
Bruke skriving som et verktøy for utforsking,
læring og refleksjon i alle fag
Eksplisitt opplæring i fagspesifikk skriving!
Tverrfaglig samarbeid
Å skrive i alle fag
To hovedretninger i den internasjonale litteraturen rundt fagskriving: Writing Across the Curriculum (WAC) eller Writing in the Diciplines (WID).
WAC fokuserer på skriving som prosess og har et sterkt innslag av det å skrive for å lære. Prosessorientert skrivepedagogikk.
WIC fokuserer på det enkelte fagets spesielle skrivekultur (fagterminologi, språkstil, kriterier for tekstoppbygging). Å lære å skrive i et bestemt fag. Den australske sjangerskolen.
Fagskriving
Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter
og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er
annerledes enn å skrive i naturfag.
Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og
uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.
LK06: Alle lærere er skrivelærere!
Å skrive rapport i naturfag
En film fra Vikhammer ungdomsskole
Prinsipp 2: Bruke vurdering for læring for å fremme
elevenes skriveutvikling
Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)
Respons må gis underveis i skriveprosessen
Respons må være selektiv
Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver
Respons må motivere for revidering
Respons må være forståelig og læringsfremmende
Prinsipp 3: Gi elevene strategier de kan ta i
bruk når de skriver
Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer
og teknikker som skrivere bruker for å
gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg
2006).
Å undervise i skrivestrategier er det mest
effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes
tekster (Graham, 2007)
Skrivestrategier i skriveprosessen
Førskrivingsfase Komme i gang - fase
Revisjonsfase Sluttføringsfase
Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til?
Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga?
Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten?
Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?
Prinsipp 4: Gi rammer som støtte for
elevenes skriving
Å gi rammer for skrivingen handler om å gi
elevene stillaser for å støtte elevenes
skriveutvikling
Modellere skriveprosessen
Bruke modelltekster som utgangspunkt for
samtale om tekst
Ta i bruk konkrete skriverammer som
støttestrukturer
Rammer for skriving kan være bruk av modelltekster
Bruk av modelltekster der samtalen rundt tekstene er
sentralt
Bruk av elevtekst for å modellere hvordan
tematiske koblinger brukes for å skape
sammenheng i tekst:
http://youtu.be/9sZbl7N6-4o
Skriverammer
Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan
bruke for å strukturere tekstinnholdet i en
tidlig fase av skriveprosessen.
Ulike skjema
Startsetninger
Ordsamlinger
Eksempel på skriverammer
Syrer og baser Undertittel
Referanser
Finstad H. S. & Kolderup, J.
(2008). Trigger 10.
http://www.naturfag.no/artikk
el/vis.html?tid=1212860
Referanse 3
Osv.
Oppsummering
1 6 5
Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde).
Bildetekst/figurtekst
Hvordan klassifisere syrer og baser?
Oppsummering av den viktigste informasjonen i brosjyren Kan du argumentere og konkludere på spørsmålet på side 2?
Forfatternavn
Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde).
Bildetekst/figurtekst
Her beskriver du et forsøk du har
deltatt på for å klassifisere sure og
basiske stoffer. Vær tydelig på
argumentene du bruker for å
understøtte konklusjonen din. Det
du har observert må knyttes til
teori om syrer og baser, slik at
konklusjonen blir godt faglig
fundert.
Brosjyren som skriveramme
Syreskade på tennene Fleip eller fakta?
Egenskaper ved syrer
og baser
2 3 4
En tekstboks er en fin måte for å synliggjøre tekst og grafikk.
Egenskaper ved syrer og
baser fortsetter.
Du tenker kanskje ikke over det
til vanlig, men syrer og baser er
ikke bare noe du bruker på
laboratoriet. Det er også et
vanlig innslag i alle hjem, både i
matskap og vaskeskap…
Når leseren åpner brosjyren, er dette
den første teksten de vil se. Dermed er
dette en god plass å gi en oversikt
over informasjonen du vil presentere.
Gjør teksten interessant og viktig, slik
at leseren ønsker å lese resten av
brosjyren.
Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde).
Bildetekst/figurtekst
Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde).
Bildetekst/figurtekst
Surt og basisk på kjøkken og lab.
På side 3, 4 og 5 kommer hovedbudskapet i brosjyren. Husk at disse punktene må være knyttet til introduksjonen din på side 2 i brosjyren.
Syrer Baser
Kjennetegn ved syrer og baser
Definisjon på syre og base
Begrepsavklaringer vil være aktuelt: Indikator- pH- Alkalie-
Prinsipp 5: Skape et klasserom der en
diskuterer tekster og skriving
Dette prinsippet står i dialog med prinsippet «Å
gi rammer som støtte for elevenes skriving»
Å skape et klasserom der en diskuterer tekst og
skriving handler om å skape en muntlig kultur
der de ulike fagenes tekster er utgangspunkt for
skriveopplæringa
Sett skriving på dagsorden!
Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og
lesing til en integrert del av undervisninga
Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i
faget
Å samtale om tekster innebærer å få øye på
forfatterhåndverket:
Hvordan innledes en fagartikkel?
Hvordan skapes struktur og sammenheng?
Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?
Ny GIV og ungdomstrinnsatsingen
Et viktig ledd i å styrke elevenes grunnleggende
ferdigheter gjennom variert, praktisk og relevant
undervisning
Et viktig ledd i det å gi elevene den literacy-kompetansen
som kreves for å være en aktiv deltaker i samfunnet
Film: Skrivestrategier på ungdomstrinnet
Filmen viser en helhetlig skriveprosess der
elevene tar i bruk ulike skrivestrategier ved
skriving av fagtekst i samfunnsfag.
Snakk med sidemannen:
Hvilke strategier tak elevene i bruk i denne filmen?
Er dette hensiktsmessige verktøy du kan ta i bruk i din
skriveundervisning?
Førskrivefase
Tenkeskriving
Lesestrategier/emnehjelp
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Tenkeskriving
SKRIVE FOR Å LÆRE
Presentasjonsskriving FAGSKRIVING
LÆRE Å SKRIVE
- Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden
- For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden
Kan alle mestre Behov for mye støtte
Tenkeskriving – å samtale med arket
Skriv ned alle tanker
Umulig å gjøre feil – alt er lov
Hold blyanten i bevegelse
Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer
Dere får 3 minutter
Stikkordet er ……..
Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele.
Del med alle
Skriv ned alle tanker:
Hva bruker du skriving til?
Hva kan tenkeskriving brukes til?
Introduksjon til nytt tema
Oppsummering av tema
Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa
Som igangsetter for skriving av lengre tekst
For å bearbeide tanker og følelser
For å få til hyppige skriveaktiviteter
I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære
tekster og fagtekster
- Stopp opp ved et høydepunkt:
ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ
Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
Tenkeskriving/læringslogg
Mål: Redskap for vurdering av egen læring og utvikling.
Prøve ut og reflektere over det de har lært med fokus
på læringsmålene som er satt for økta eller dagen.
- Hva var artig i dag?
- Hva har jeg lært i dag?
- Var det noe jeg syntes var vanskelig?
- Er det noe jeg behøver å øve mer på?
- Hvilke erfaringer har jeg gjort meg?
I følge John Hattie er egenvurdering noe av det som har størst effekt på læring
Intensjonen med lesing Kose oss
For å lære
For å skaffe informasjon
For å bli flinkere til å lese
Elevene må vite at det er forskjellige måter å lese på
«Hvor mange ord i minuttet?»
Hva er lesing?
Avkoding
Forståelse
- Å finne informasjon
- Å forstå og tolke tekster
- Å reflektere over og vurdere teksten
Elevene må vite hvordan og hvorfor de skal lese (mål)
Kjennetegn på gode lesere
Kan utnytte bakgrunnskunnskapen sin
Er aktive og metakognitive (overvåker egen læring)
- bevisste sin egen læring
- har kontroll over sin egen læring
- kan styre sin egen læring
- har ulike strategier for å forstå og lære
Bearbeider og organiserer stoffet
Skriver i tilknytning til lesing
Snakker om det de leser
Leser på eget initiativ
Hva kan du som lærer gjøre for å sikre at elevene blir gode lesere?
Hvordan jobbe systematisk med fagtekster?
Integrere lesing som en naturlig del av
undervisningen
Skape engasjement for lesing
Lesestrategier før, under og etter lesing
Modellere arbeid med tekster
Jobbe med begreper
Begrepsforståelse
Ikke nok med tekniske lese- og skrivestrategier
Generell bakgrunnskunnskap og
begrepskunnskap er avgjørende i faget
Å arbeide med ord er å arbeide med fag!
Lese med forståelse….
(Fra Ny GIV v/ Kristine Gilje Skjæveland, Lesesenteret)
Når får elevene problemer med forståelsen?
Vi sjekker ord og begreper 1
Stryk ut faglige begrep du tror elevene vil ha
problemer med
Co2, fossile brensler, Co2-utslipp,
infrastrukturer, globale klimaforandringer,
klimaforskere, nedsmelting, EU, FN
Vi sjekker ord og begreper 2:
Stryk ut geografiske steder du tror elevene
vil ha problemer med å plassere på kartet
Polene, landene i Afrika som ligger sør for
Sahara, landene i Øst-Asia, Kina,
Bangladesh, de fattige landene i Asia
Vi sjekker ord og begreper 3
Stryk ut språklige bilder du mener elevene vil ha
problemer med å forstå:
«vil dette bety slutten»
«vil bli drevet på flukt»
«forsøke å endre kurs»
«lang vei å gå»
«stenge sine porter»
«å bukke under»
«begynne å herje»
Vi sjekker ord og begreper 4
Stryk ut andre skriftspråklige ord du mener
elevene vil ha problemer med å forstå:
Nedsmelting, stabilt, akutt, humanitære,
medlemslandene, næringslivet, fortære, effekt,
generasjoner
Tydelige leseoppdrag!
Eleven bør få spesifikke mål og instrukser som hjelper dem til å fokusere på viktige sider i teksten
Eleven må få veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses
Eleven må få hjelp til å finne hva som er sentralt i teksten
Elevene må oppfordres til å bryte av lesingen for å reflektere underveis
Å lese med fokus!
«Ingen dum gjøk»
Les teksten
Strek under ord og setninger som beskriver gjøkens strategier når den legger egg
Strek under ord og setninger som beskriver hvorfor fostermor lar seg lure
Finn naturfaglige begreper i teksten
egg, reir, ruge, klekke, fostermor (vert), art, tilpasning, kamp
(Wenche Erlien)
Lag en tabell over innholdet
Gjøkens strategier når den legger
Hos hvilke fuglearter legger gjøken egg?
Heipiplerke, hagesanger, rørsanger, jernspurv
Hvilke strategier bruker gjøken? • Finner aktuell fostermor • Følger med når den egg • Erstatter et av eggene • Nyfødt gjøkunge kaster ut de andre
eggene • Hvis gjøken blir avslørt, finner den ny
fugleart som fostermor
Hvorfor lar fostermor seg lure? • Ser ikke gjøken • Gjøkens egg ligner egne egg • Antall egg stemmer • Gjøkungen klekkes først og kaster ut de
andre eggene
Sammendrag
1. Skriv nøkkelord på «gule» lapper
2. Skriv sammendrag på eget ark. Prøv å bruke
egne ord. Legg bort boka
«7 tanker om lesing i klasserommet»
Hvordan jobbe med artikkelen?
1.Samarbeid to og to.
2. Les og si noe: Én leser, den andre oppsummerer.
Bytt etter hvert avsnitt.
3.Skriv sentrale punkter på gule lapper.
4. Del med alle til slutt.
Lag gjerne nye overskrifter
som viser god leseopplæring.
Tipsheftet og film
• Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighetene hos elevene dine
• Få til variert undervisning for å ivareta elevenes sterke sider
• Motiverte elever!
Komme i gang-fase
Samskriving
Rammer for skriving
Ressurshefte
Å la elevene skrive sammen
Samskriving
Samskriving er når elevene jobber sammen om
å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre
en felles tekst.
I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst
og skriving.
Samskriving fører til en bevissthet om hva man
gjør når man skriver.
Samskriving er med på å utvikle elevene som
strategiske skrivere.
Skriveoppgave
Skriv til sjefen din og argumenter for hvorfor
akkurat du fortjener høyere lønn.
Tre ulike innledninger:
Den saklige
Den kreative
Den som starter med et sitat
Sitater
Lik lønn for likt arbeid (Arbeiderpartiet)
Opp alle jordens bundne treller (Internasjonalen)
Det er med penger som med møkk - de gjør bare nytte for seg når de blir spredd (Francis Bacon)
Det nytter ikke å ha penger på bok, dersom Golfstrømmen endrer retning (Thorbjørn Berntsen)
Penger regjerer verden (Bertholt Brecht)
Penger er ikke alt, bare man har nok av dem (Skrue McDuck)
Penger er et argument. Og til og med ikke det dårligste (Werner Mitsch)
Rammer for skriving
Elevene møter stadig større faglige krav og økende krav
til skriveferdighet. Eksplisitt skriveopplæring er derfor
helt nødvendig og må inngå i alle fag.
Å motivere for skriving handler om å målrette
skriveoppgavene, gi gode rammer for skrivinga og bruke
skriving i faglig relevante sammenhenger.
Å lære seg å skrive er med andre ord en kontinuerlig
prosess som fortsetter etter at den første
skriveopplæringen er avsluttet
Rammer for skriving vil si at vi gir elevene stillaser for å
støtte elevenes skriveutvikling
Modelltekster
En modelltekst er en tekst man bruker som
utgangspunkt for å for å diskutere tekstoppbygging og
typiske kjennetegn ved teksten med elevene.
Samtalen om teksten er svært viktig for at elevene skal
utvikle et metaspråk om tekst og skriving.
Modelltekster kan også brukes som inspirasjon og slik
motivere for egen skriving
Gode elevtekster er særlig nyttige som modelltekster
fordi de relevante å strekke seg etter
Mangler man gode modelltekster, kan læreren
konstruere modelltekster for det enkelte skriveformål
Undersøk et øye
Hensikt: Hensikten med forsøket var og få et innblikk i hvordan øyet ser ut på
innsiden.
Utstryr:
Skalpell
Pinsett
Saks
Et kalveøye
Hansker
Petriskål
Fremgangsmåte: Vi startet med å finne fram alt utstyret, deretter begynte vi å
fjerne kjøttet/fettet som ligger rundt øyet men skalpell og saks. Også skjærte vi et
hull på baksiden av øyet som var 5x5 mm stort, deretter prøvde vi å se inn i hullet på
baksiden av øyet, da skullle vi se ting opp ned som vi gjorde. Så delte vi øyet i to så
fikk en fordel og en bakdel, deretter skulle vi finne linsen som var bak noe gele
lignende stoff.
Resultat: Jeg fant ut at inni øyet var det gele lignende væske, og at linsen var satt
fast med mange små tråder.
Gjennom det 5x5mm store hullet i
netthinnen ut, kan man se inn til
glasslegemet.
Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra
selve øyet.
Her deles øyet i en fremre og bakre del.
Man ser på rutepapiret som ligger under at
linsen har en forstørrende funksjon.
Disseksjon av kalveøye!
Dato: 25.05.12
Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd.
Utstyr:
Kalvøye
Hansker
Skalpell
Saks
Pinsett
Petriskål
Rutepapir
Fremgangsmåte:
Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell,
saks og pinsett. Synsnerven bevares.
Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen.
Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen
som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut.
Resultat:
Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener.
Teori:
Kalveøye og menneskeøye
Et kalveøye og et menneskeøye er ikke så forskjellig, det er derfor vi gjør dette med
et kalveøye og ikke et hvilket som helst øye.
I tillegg til størrelsesforskjellen, er det noen andre ulikheter:
Kalveøyet har grønne netthinner, for å få bedre nattsyn. Og menneskene har
røde. Det er derfor vi får røde øyne på blider, fordi lyset blir reflektert tilbake
til kameralinsen.
Kalveøyet har primært fire muskler som styrer øyet, som gjør at det bare kan
bevege seg opp, ned, til venstre og til høyre. Menneskets øye har to muskler
til, som gjør at øyet kan bevege seg mer fritt. Det kan vandre over alt.
Øyets ulike deler
På utsiden av øyet er det flere sener og muskler som gjør at kalven kan bevege øyet.
Hornhinnen er en hinne som beskytter øyet. Den er der for å hindre at gjenstander
kan komme inn i øyet. På hornhinnen ligger det væske, som da er tårer. Denne
væsken dreper insekter og andre små dyr som kan komme på øyet. Hvis man
skjærer i hornhinnen kommer det en mørk væske ut, som kalles «Kammervann».
Hvis man skjærer et hull i netthinnen, kan man se gjennom øyet. Hvis du ser veldig
nøye etter, kan du se at det kalven ser egentlig er opp-ned. Det kalven ser opp-ned
sendes til hjernen, som «snur» bildet slik at kalven ser rett.
Midt i netthinnen kan man se «Den gule flekken». Det
er et punkt i øyet der alt man ser kommer til. Linsen
som er foran den gule flekken, styrer lyset slik at alt
lyset treffer flekken. Her spiller rengbuehinnen en rolle.
Den styrer hvor mye lys som kommer inn i øyet ved å
trekke seg sammen slik at pupillen blir mindre.
«Tapetum Lucidum» ses
som en grønn hinne på
veggen inne i øyeeplet.
Dette er et cellelag som
reflekterer veldig mye lys
og gjør at kalven har
veldig bra nattsyn. Dette
cellelaget mangler
menneskeøyet, noe som
gjør at mennesket ikke
ser særlig godt i mørket.
Kilder:
http://ndla.no/nb/node/86006
Trigger
Bilder fra egen telefon
Modellering
Modellering vil si at læreren modellerer skriving for
elevene sine
Elever og lærer forhandler om hvordan teksten skal bli
Gjennom modelleringsprosessen synliggjøres at det å
skrive handler om å foreta en rekke valg
Rammer for skriving kan være å bruke konkrete
støttestillas
Skriverammer, startsetninger og tekstbinderarkiv er
eksempler på ulike støttestillas eleven kan ta i bruk i
skrivinga.
Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å
strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av
skriveprosessen.
Hvorfor bruke skriverammer?
Rammene gjør det lettere å komme i gang med skrivinga
Rammene gjør det lettere å se for seg hvordan teksten skal bli til slutt (gir et «bilde» av teksten
Rammene gir hjelp til å finne ord som kan uttrykke innholdet og slik gir rammene kognitiv avlastning
Rammene gir erfaring med ulike måter å strukturere tekst på, både på heltekstnivå og avsnittsnivå
Rammene gir forslag til måter å skape sammenheng i tekst på.
We think that…..
We have some reasons for this.
Our first reason is because…
Our second reason is…
Although…
We think we have shown…
Setningsstartere som støtte
Skriveramme for strukturering av innhold
(tematiske avsnitt)
Det er mye diskusjon om hvorvidt
Genteknologi er farlig
Teksten med logiske koblinger
Det er mye diskusjon om hvorvidt
genteknologi er farlig. Motstanderne av
genteknologi, hevder at dette er farlig fordi
dette er ny teknologi innenfor bioteknologi
som vi ikke kjenner konsekvensene av enda.
De sier også at genteknologien analyserer
og foretar endringer på DNA-et til en
organisme, og dette kan medføre uante
konsekvenser. Dessuten kan kunnskapen
misbrukes om det kommer i gale hender,
samtidig som og vi kan få svar vi egentlig
ikke ønsker å få. Men det er også sterke
argumenter i mot disse synspunktene.
Menneskene har brukt kunnskap om biologi
i gjennom tusenvis av år til å lage mat og
medisiner og genmodifiserte bakterier kan
produsere nyttige vitaminer og proteiner.
Insulin er et slikt protein som produseres av
genmodifiserte bakterier. I tillegg kan DNA-
analyser av blod og hår fra et åsted, være
med på å oppklare kriminalsaker. På samme
måte kan analyser av blod også finne ut om
du er bærer av arvelige sykdommer som
kan bryte ut senere i livet. Genteknologi kan
samtidig være løsningen på framtidas store
matutfordring. «Matsminke» bidrar til at
blant annet frukt og grønt kan fraktes over
store avstander uten at det råtner.
De som mener at genteknologi er farlig, hevder
at
Genteknologi er ny teknologi innenfor
bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene
av enda
De mener også at
Genteknologien analyserer og foretar endringer på
DNA-et til en organisme og dette kan få uante
konsekvenser
Et annet argument de bruker er at
Genteknologi kan misbrukes om det kommer i
gale hender
Genteknologien kan gi oss svar vi egentlig ikke
ønsker å vite
Men det er også sterke argumenter eller
dokumentasjon i mot disse synspunktene. Disse
er at
Menneskene har brukt kunnskap om biologi i
gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner
Genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige
vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein
som produseres av genmodifiserte bakterier
DNA-analyser av blod og hår fra åsted kan
oppklare kriminalsaker
Gentester kan finne ut om du er bærer av arvelige
sykdommer som kan bryte ut senere i livet
De hevder også at
Genmodifisert mat kan være løsningen på
framtidas stor matutfordring
«Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og
grønt kan fraktes over store avstander uten at det
råtner
–
Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram (LK06 – revidert): - Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og
drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til
disse
Skriveramme for argumenterende skriving om Bioteknologi
Rammen kan og bør utvides/ tilpasses elevenes skriveutviklingsnivå. Gode skrivere kan løsrive seg helt fra rammen: • Hvilke etiske problemstillinger ser du for deg ved
kloning av dyr? • Hvordan kan vi forvalte den nyvunne genteknologien
på en god måte? • Hvilke fordeler og ulemper er det knyttet til bruk av
genmodifisert mat? • Hvis det ble aktuelt – ville du tatt en gentest for å
undersøke om du er disponert for en sykdom senere i livet eller som barna dine kan arve? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Samme opplegg kan brukes på andre kontroversielle temaer som Bjørn og Ulv i Norge – disse også representert på Viten.no
(Wellington og Osborne, 2001)
Når kan vi bruke skriverammer?
Skriverammer er et nyttig verktøy for elever som strever
med å se for seg hele teksten
Skriverammer er kanskje spesielt nyttig i
planleggingsfasen
Skriverammer må aldri reduseres til skjematiske
innfyllingsoppgaver
All bruk av skriverammer må modelleres av lærer og
elevene bør veiledes i bruken av dem
Skriverammer er stillas som må «rives ned» når elevene
ikke har behov for dem lenger
Ferdighetsområde kommunisere
Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, 2012
Grunnleggende ferdigheter i LK06
Tydeliggjøre språkopplæringsperspektivet i fagene
