Bo lenger hjemme

Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Velferdsteknologi i eldreomsorgen

Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold

Hva er velferdsteknologi ?

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial,

psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon »

NOU 2011:11 ”Innovasjon i omsorg”

Typer velferdsteknologi ut fra behov

1. Trygghets-og sikkerhetsteknologi

2. Kompensasjons-og velværeteknologi

Trygghets-

pakker

Eks. :

Video

Medisinske

sensorer

3. Teknologi for sosial kontakt

4. Teknologi for behandling og pleie

NOU 2011:11 ”Innovasjon i omsorg”

Samspillet mellom velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon

Laberg (2011). Den velferdsteknologiske sammenheng

Kunnskapsbasert praksis

Organisering

Teknologi Produkt

Velferdsteknologi

Hvorfor velferdsteknologi?

Demografiske sammensetninger endres raskt:

– Antall eldre pr innbygger øker

– Antall yrkesaktive pr pensjonist synker fra 4,4 til 2,5 i løpet av de neste 40 årene.

Hagen-utvalget:

– Fall

– Ensomhet

– Kognitiv svikt

Samhandlingsreformen

– Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre.

– Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor.

Fall, ensomhet og kognitiv svikt

Kognitiv svikt

Ensomhet Fall

Bedre mental og fysisk helse reduserer ulykkesrisiko

Samhandling med andre forsinker svekkelse av mange funksjonsevner

Reduseres frykten for fall øker deltakelse i sosiale felleskap

NOU 2011:11

Mer hjelp til å klare seg selv

Nåsituasjonen

• 266 000 mottakere av pleie-og omsorgstjenester i 2012

• Vel 1/3 var under 67 år og ca 50% over 80 år

• 5 av 6 bodde i eget hjem

• Ca 77 000 har trygghetsalarm installert

Målsetning

Velferdsteknologi åpner for at brukere kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold

Omsorgspersonell får mer tid til nærhet og omsorg

Økt livskvalitet for brukere og pårørende

Det startet med innovasjonsprosjektet ”Bo lenger hjemme”

En vellykket innføring av velferdsteknologi er der utstyr hos bruker kobles opp mot de administrative verktøyene og prosessene som allerede er i drift hos kommunene.

Samarbeid med Visma

Status

Økende behov for varsling

Teknologien finnes allerede – et mylder av sensorer og «duppeditter»

Hver leverandør av sensorer med sine egne meldingsformater

Fragmenterte pasientdata

En helhetlig løsning - leverandøruavhengig

Shepherd Meldingshåndtering Aksesskontroll

Alarmsentral Pasientjournalen Mobil omsorgsløsning

Formatkonvertering Utstyrsbibliotek

Internett / GSM

Fall / Dør Fukt Temp Bevegelse GPS Blodtrykk Vekt Glukose

Trygghet

Gateway

..

Pårørende Drift

Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi

Ligger i alarmlisten på mobil enhet

Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi

Operatør tar ansvar for alarmen

Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi

Alarmen finnes i besøkslisten

Mobil Omsorg - Omsorgsteknologi

Operatør behandler alarm og skriver rapport

Her en falsk alarm

En helhetlig løsning

Velferdsteknologi og programvare pakkes sammen som en tjeneste

Skalerbar løsning

Sammen tilbyr vi totalløsninger for å sikre høy driftskvalitet og datasikkerhet

Dørsensor

Bevegelsessensor

Vannsensor

Fallsensor

Telenor Objects Gateway (beta fase høst 2012)

Temperatursensor

Norske kommuner er ledende i Europa med tanke på bruk av enkel velferdsteknologi!

• Trygghetsalarmen tatt i bruk da nye oppgaver ble pålagt kommunene på 1990 tallet

• 8% av eldre i Norge over 65 år bruker trygghetsalarmen (i Europa kun overgått av Storbritannia)

• Velfungerende organisering av tjenesten

• Norske kommuner har et solid utgangspunkt for innovasjon i omsorgs-og helsetjenester

• Nye oppgaver til kommunene kan igjen løses ved bruk av ny teknologi

Suksesshistorien

Resultat

Veien videre er å utvikle dagens omsorgstjeneste ved å se organisering og teknologi i helhet

Neste skritt – 3. generasjons velferdsteknologi

Ta i bruk mer avanserte (medisinske) sensorer og tilby helsetjenester med beviselig høyere kvalitet.

Første skritt – innfør 2. generasjons velferdsteknologi

Utvid trygghetstjenesten med tilleggsfunksjoner som fallsensor, dørsensor, temperatur etc.

Bygg på et solid fundament

Lang erfaring med trygghetsalarmen og en velfungerende organisering av tjenesten.

Tilslutt

Velferdsteknologi handler primært om mennesker og arbeidsprosesser. Teknologien er ikke et mål i seg selv, men en katalysator for økt livskvalitet, effektivitet og pasienttilfredshet.

Bo lenger hjemme

Still spørsmål underveis på Twitter: #bolengerhjemme

ERFARINGER I VÆRNESREGION

Solrunn Hårstad Prosjektleder

HVORFOR DELTA I PROSJEKT?

• OPPARBEIDELSE AV ERFARING OG KUNNSKAP

• BEDRE KVALITET PÅ TJENESTER

• BRUKERNE SKAL MESTRE SIN EGEN HVERDAG

PÅ EN MER SELVSTENDIG MÅTE.

• ENHETLIG JOURNAL

FRA IDE TIL START

• PROSJEKT PRESENTERT MAI 2012.

• AVTALEINNGÅELSE MELLOM TELENOR, VISMA

OG VÆRNESREGION

• DELTATT PÅ UTVIKLING AV PROGRAMMET

• OPPSTART 1. FEBRUAR 2013

TO SONER I STJØRDAL HJEMMETJENSTEN I SELBU

JURIDISK OG ETISK RIKTIG

• RETTSLIGE RAMMER - FØRENDE FOR UTØVELSEN AV TJENESTER

• VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER SOM ET LEDD I PLEIE

OG OMSORGSTJENESTER. • STILLE KRAV OM FAGLIG FORSVARLIGHET SOM ET

GRUNNLEGGENDE KRAV

• VURDERE ETISKE ASPEKTER I SAMMENHENG MED BRUKERBEHOV, SAMTYKKEKOMPETANSE OG NYTTEVERDI

FORBEREDELSER

• HVILKE BRUKERE?

• HJEMMEBESØK

• INNHENTE SAMTYKKE FRA BRUKER

• UTARBEIDE BRUKERVEILEDNINGER OG PROSEDYRER

• SØKE TILSKUDD

SAMTYKKE

• SAMTYKKE FRA BRUKERE

• HJEMMEBESØK HOS BRUKER- FORKLARER OMFANGET

• SAMTALE MED PÅRØRENDE- FORKLARER OMFANGET

• SENDER UT INFORMASJON TIL BRUKER/ PÅRØRENDE

• DOKUMENTERER I PROFIL ALL KOMMUNIKASJON MED BERØRTE PARTER

«

Vi begynne jo å bli gammel- så vi må

jo følge med på moten»

- Sitat bruker

VI HAR EN PLAN!

• PROSJEKTPLAN

• PLAN FOR OPPLÆRING/INFORMASJON-

brukere/pårørende, ansatte, politikere, ledelse.

• MONTERING AV TEKNISK UTSTYR

• RUTINER VED FEIL- 1. linje- 2. og 3. linje support.

• RUTINE FOR INNHENTING AV SAMTYKKE

• RUTE FOR DOKUMENTASJON

• PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV ALARMER

SAMARBEIDSPARTNERE

• BRUKERORGANISASJONER

• UTVIKLINGSSENTER FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER-

STYRINGSGRUPPEN I UTVIKLINGSSENTERET BESTÅR AV EN REKKE

SENTRALE AKTØRER SOM FAGLIG BIDRAR UNDER UTVIKLING.

• ANDRE UTVIKLINGSSENTRE I NORGE

• LEVERANDØRER AV TEKNOLOGI

• NAV HJELPEMIDDELSENTRAL

• DET MIDT NORSKE TEKNOLOGIPROSJEKTET

• FYLKESMANN I SØR- OG NORD- TRØNDELAG

• IT-AVDELINGEN I VÆRNESREGION

• AMBULERENDE VAKTMESTRE

• LEDERE

• FAGKOORDINATOR

• SYSTEMANSVARLIG FOR PROFIL

• ANSATTE

SENTRALE AKTØRER I VÆRNESREGION

VI ER I GANG

SENTRALENHET

HVER BOENHET MÅ HA EN

GATEWAY (EN SENTRAL)

I HVER BOLIG.

DEN KOBLES MOT SENSORENE.

HVER BRUKER MÅ HA BREDBÅND, EVT. MOBIL MODEM I

TILLEGG TIL EN GATEWAY.

DØRSENSOR

DØRSENSOR REGISTRERER

NÅR DØREN GÅR OPP-

TIDSINNSTILLES.

EN BRYTER PÅ SENSOREN

SLIK AT PÅRØRENDE/

PLEIEPERSONELL KAN SKRU

AV SENSOREN VED BEHOV

BEVEGELSESSENSOR

BEVEGELSESSENSOR

AKTIVERES VED

BEVEGELSE

TIDSSTYRES

FALLSENSOR

• FESTES RUNDT HÅNDA

• UTLØSER HVIS BRUKEREN FALLER

TEMPERATURSENSOR

MONTERES PÅ VEGG

VARSLER HVIS

TEMPERATUREN KOMMER

UNDER EN DEFINERT

TEMPERATUR

• JUSTERE TIDSINNSTILLINGER

• ER SENSORER RIKTIG PLASSERT

• ER DET RIKTIGE SENSORER?

• HYPPIGHET PÅ UTLØST ALARM

• FEILALARMER

• JEVNLIGE MØTER MED VISMA OG TELENOR

VEIEN VIDERE

”INNOVASJON ER IKKE Å LETE ETTER BESTE PRAKSIS, MEN

HELE TIDEN HVA SOM KAN BLI EN BEDRE NESTE PRAKSIS”

TAKK FOR MEG

Solrunn.harstad@stjordal.kommune.no

Velferdsteknologi En retning i Samhandlingsreformen Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Fung. Etatsjef Omsorg

Befolkningsstatistikk Antall eldre

Antall hjelpetrengende

Hvem er de eldre?

Befolkningsstatistikk

Antall eldre Antall hjelpetrengende

Hvem er de eldre?

Befolkningsstatistikk

Antall eldre

Antall hjelpetrengende Hvem er de eldre?

Befolkningsstatistikk

Antall eldre

Antall hjelpetrengende

Hvem er de eldre?

Dagens 50-åringer er 67 i 2030

Dagens 63-åringer er 80.

Hvordan ønsker "de nye eldre" å leve sine liv?

Vil ny teknologi og de nye eldre revolusjonere

eldreomsorgen?

Måter å møte eldrebølgen

Flere hender

Organisering av hjelpen

Teknologiske løsninger

Flere hender

Kan vi tro at hver 3.- 4. elev i

videregående

skal velge helsefaglig retning?

Bør vi bemanne 90 nye sykehjemsplasser

i Stjørdal kommune i 2030?

Eller kan vi hjelpe flere til å klare seg mer

selvstendig?

Hverdagsrehabilitering

Når du begynner å trenge hjelp

-hva annet kan du tenke deg å trene på for å

opprettholde eller styrke selvstendig funksjonsnivå?

Samhandlingsreformen-

Nye behandlingsoppgaver i

kommunene

Færre og færre sykehussenger

Krav om mer forebyggende og

helsefremmende tiltak

Sykehjem

Annen boform med heldøgns hjelp

Tilrettelagt bolig med hjemmesykepleie

Ordinær bolig med hjemmesykepleie

Ordinær bolig med familiehjelp

Organisering av hjelpen

Hjelpebehov

-passiviserer vi de eldre?

...............................................

- eller støtter vi aktivitet?

Livskvalitet

Sosiale ønsker

Verdighet

Teknologi støtter mulighetene til......

Å få bo lenger hjemme

Å få greie seg selvstendig lengst mulig

Å oppnå trygghet uten å gi fra seg kontrollen

Å bruke offentlige ressurser der det trengs

Tilpassede løsninger

Selvbestemmelse

Trygghet

Faglig utvikling

Etisk bevissthet

Takk for oppmerksomheten!

Bo lenger hjemme

Still spørsmål underveis på Twitter: #bolengerhjemme