NR. 33 - 10. åRGANG

NØYTRALITET eller NATO? En advarsel i 1948 til utenriksministeren fra major Kjelstrup, hvis ord vi får sanne i dag

krig, men han fikk som sagt likevel lov til å sende brevet. Vi gjengir nedenfor noen ut­drag av dette brev, som used­vanlig klart forutsier nettopp det som hender i dag. Det er forøvrig det samme syn som FOLK OG LAND på sin side senere konsekvent har gått inn for i alle år.

Slik skrev major Kjelstrup fra fengselssellen på Akers­hus i 1948:

«Mentaliteten i Norge etter 9. mai 1945 har vært utpreget ego-centrisk. Det kommer sterkt frem også i diskusjo­nen om vår tilSlutning til Vest-unionen. IfØlge offisielle uttalelser fra regjeringshold og .. pressekommentarer m. v.

Utenrik3m 'nister nesten profet'sk 1949.

L "kk t el' det øyensynlig en almen bange zt e. ! oppfatning at det vil være i

rev a erede l i Norges interesse å sØke for-I hånds tilslutning til Vest­i makt.ene for å trygge landet I . '. t;.·· ~"''' ~"b-" ,.~";.ru8lii~ .a.ksjen",~~uj,.",~_",~,.,1,p.V~l':)l)"~~

Finnland og Sverige er et al- Bortsett fra spØrsmålet om vorlig varsiw om den forfei- det i virkeligheten er i Nor­lede norske utenrikspolitikk ges interesse å skille lag med med norsk deltagelse i en mi- Sverige i dette anliggende, litær blokkdannelse rettet kan det neppe være tvil om mot Sovjetsamveldet. For det at Norges valg av linje kan er naturligvis en ny forfalsk- bli skjebnesvangert for både ning av de faktiske forhold å Danmark, Finnland og Sve-si at det russiske press på (Forts. s. 7)

Sverige nå er et bevis på at nøytralitetspolitikk ikke fØrer frem. Saken er j o nemlig den at. en nordisk nØytralitetspo­litikk er noe annet enn en separat svensk. Det er jo­nettopp o Norges unØytrale holdning som har bragt både det ulykkelige F'innland og Sverige i faresonen. Sovjet­samveldet kan nemlig ikke angripe eventuelle amerikan­kes baser i Norge uten via Finnland og Sverige.

Naturligvis er det lett å være etterpå klok, men i det­te tilfeJle har arbeiderparti­regjeringen vært advart fra fØrste stund og har satt Nor­dens frihet og eksistens på spill med åpne øyne. Blant annet er det interessant i dag å notere seg at det ikke minst fra tidligere NS-hold har vært sagt klart og tydelig og nesten profetisk fra.

OG ... • 2 i .. ., . .... lco

C'f'

LØRDAG 11. NOVEMBER 1961 • LØSSALG 75 øRl ;:

En som

Slik bedømmer en t~sker

Vidkun Quisling

vurdering av Hannes Rein, hadde stadig kontakt med ham

Und wenn das Licht in Weltensturm zerbricht, ein Filnkchen blieb - und wiederum wird Licht.

I. dig utdrag av artikelen, som Vi har fått fatt i et· gam- var både lang og inngående.

Det vi utelater er i hoved .. meIt nummer av bladet «Der saken hans skildring av Quis­Weg», som utkom i Buenos lings liv og gjerninger inntil Aires , men som gikk inn for okkupasjonen, av hans hu­

noen år siden, troligvis som manitære innsats i Ukraina følge av påtrykk fra zionistisk m. v. som Nansens befullmek­hold. Nr. det dreier seg om er tigede, og av hans politiske 7. hefte, 4. årgang. Vi fin- virksomhet i Norge som for­ner der en usedvanlig inter- svarsminister og senere. Alt essant vurdering av nord- o

Vidkun Q' l' dette vil være kjent av vare mannen UIS mg, lesere fra tidligere. Men her skrevet aven tysker, Hannes . . cl det til tvskeren

• • o h h tt gu VI a or v Rei n, som oppgir a a a I. ~ '. lr.,'

!~:;: !:~bi~~~~o::a=t~~it;~!::t;;~:~::~: o·

i Norge. Vi synes den kal'ak~ søvn!n ved geværskudd. Sal­t~ristikk av Quislings forhol~ ven gav gjenlyd i festnings­tIl verdensproblemene og tIl murene. Jeg for opp av køyen den. ty~ke. okkupant som de~ .. - og så gjennom gittervinduet ne mSlde mormerte tysker gl., at det grydde a v morgen. e: så tref.fende og op~lysende Straks etter falt det ennu nar det gJ~l~er de faktiske for- noen enkelte skudd. Da visste hold, at VI I dette og. de fØI= jeg at nede i gården var Quis­gende nummer skal gl et fyl ling blitt skutt. Det var på

Akershus 24. oktober 1945. Jeg satt dengang som

krigsfange på festning1en Akershus i Oslo ved fjorden. Der hadde man også satt inn QUisling like fØr rettssaken mot ham. Daglig hadde jeg møtt ham på hans spaser­turer i den heslige, trange luftegården. En spesiell vakt­post ledsaget ham skritt for skritt. Alvorlig og fattet så han ut, men han hadde ennu den rakryggede og respekt­inngydende holdning som jeg kjente fra fØr. Nu hadde ku­ler fra norske soldater endt

det liv han hadde viet sItt fedreland som offiser, for­svarsminister og til slutt mi­nisterpresident ..

• ..... • ...

Vi har således liggende for­an oss et brev som major F. H. Kje Is tru p i god tid fØr Norge bant seg til NATO­alliansen fikk anledning til å sende utenriksminister Lan­ge. Kjelstrup satt dengang in­nesperret på Akershus under den politiske forfølgelse som fulgte den annen verdens-

«Som

Det vil engang bli historie­forskningens oppgave å un­dersØke hvilken rolle Quis­ling har spilt innenfor ram­men av den store sammen­heng gj ennom den annen verdenskrig. De alliertes pro­paganda under krigen har stemplet Quisling som proto­typen på en landsforræder, og har likestillet hans navn med begrepet «forræder».

ministerpresident bodde Quisli7tg i en meget representativ J Fremdeles gjør den politiske residens på halvøya BygdØY -:I>. " (Forts. lide 8J

«- en enkel, mØrk blå uniform og dertil en lysegrå kappe og sort lue».

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.~ ~ngen avgjørelse om ektheten sin troika! fikk Krustsjov Ki:ustsjov krevet som kjent retær med russeren Arkade.,. 7'S: li l

~ ~ av «Anne Franks dagbok» I at FN skulle styres etter troi- og den amerikanske neger kaprinsippet med en russer, Bunehe som visegeneralsekre­

I en amerikaner og en såkalt tærer o.g kontrollører. Det i nØytral i ledelsen. Kennedy får en vel si er vel blåst både

t-l t:

• ilt .,1 _ FRIA ORD redegjør for resultatet av prosessen mot Stielau

uteslutningar QSV. med bl. a. ett mystiskt sjiilvmord -dØdShopp från balkong - av

slo som vanlig i bo.rdet og sa av Krustsjo.v og av kommu­nei, og resultatet ble som nismens tro.faste veibereder vanlig at Krustsj ov fikk sin I gj ennom mange år, og alle vilje/i realiteten. Burmeseren gOde norske venstreradikales U Thant er blitt generalsek- kjælebarn Adlai Stevenson!

)j ~> tØ .;)

I henhold til telegram til til DAGBLADET ble~ «en nonk avis» nevnt i forbindelse med en rettssak mot den tyske studieråd Lothar Stileau. anlagt av Anne Franks milio­nærfader fordi studieråd-en hadde betegnet herr Franks høne som legger gullegg «Anne Franks dagbOk» som en forfalskning. Det kan vel ikke godt være ment noen annen avis enn FOLK OG LAND med dette, og vi takker forsd­vidt for oppmerksomheten. Imidlertid hadde vi i sin tid hentet våre opplysninger om saken fra vår svenske kollega FRIA ORD og en artikkel i dette blad av den nu avdøde kjente danske literaturkritiker Harald Nielsen. så det er vel riktigst å overlate ordet til vår kilde FRIA ORD. Det kan synes så meget mere påkrevet som DAGBLAD­telegrammet forsøker å få folk til å tro at mysteriet om­kring den berømmelige dagboken nå endelig er lØst. FRIA ORD redegjØr for sakens stilling i dag slik:

li en kvinnlig sekreterare, som vid otto Franks sida sysslade med iordningsstallandet av «dagboken» .

Så intraffade emellertid . något, som gav forhoppning om att sanningen skulle komma fram betriiffande «Anne Franks dagbOk». I ja­nuari 1959 publicerade ett stl!ldieråd i LUbeck, Lothar Sti e l a u, i en liten elevtid­ning en al'tikel, der han bl. a. framfårde folj ande : ll'.;:>ågan om den s. k. Anne ha plagierat honom i sam­

Franks dagbok ar en forfalsl(- band med «dagboken»s om- «aven oversattningen från det ning står alljamt obesvarad. arbetning till teaterpjas. Pro- hollåndiska originalet till tyska

kan inte betecknas som en for-Efterkrigshistoriens st6rste minenta judar inom zionis-enskilda penning- oeh hets- men ingrepo for att inte få falskning, då den yisserligen

h f k h ·· d inte ordagrant,. men till sin me_ gese ats ulle arom agen offentlighet kring de omtåli- _ Og hvis tilfeldigvis U Thant ikke skulle være «nØYtral» nok, s4 ning overensstammer med ori­långt om lange betraffande ga sammanhangen, oeh hr. foreslår Indonesia Monsieur Orang. (Nation Europe)

_.... b k ginalet. Den barnsliga (kind-....... ag o en»s autentieltet ha Levin erholl ett bra tilltaget lisehe) hollandlskan har visser­provats infor tysk domstol. skadestånd. Det kan ha sitt

~en darav blev ingenting - intresse påpeka, att Meyer I

.allt opplostes i samma ogrip- Levin - tydligen med tanke I

ligen transformerats till vuxet tid frånsade denne sigemel- Til svenske meningsfeller språk. Hiirvid ha aven uppstått lertid sitt uppdrag!

b en del «ojamnheter», (<<Une- I forra veekan var emeller-... 5;).ra toe ken som från borj an på den guldgruva, som «Anne I . . . . omgivit den hollandska jude- Francks dagbok» blivit får fa-j benheIten») genom redlgerm- tid rådhusriitten i Llibe?k o~-1'lickans påstådda dagboks- der Otto _ nu gjort en I gen». siden tvungen att i seSSlOn sc­anteckningar. egenhandig «dagbok», som i I Med hansyn t~ll att «Anne : k.~ bringa denn~. omtåliga

. FRIA ORD har sedan åt- dagarna kommit ut i svensk . ~ranks dag?ok» ar sakro~~nkt ! rattsproce~ur ur ~~rlden. Det øltilliga ar objektivt sokt be- oversiitning, der en polsk ju- mom dommerande . p.olltiska blev d?Ck mgen rattegång -lysa och analysera problemet deflicka Eva sjalvbiografiskt och kulturelle kretsar l Bonn- och mm st av aUt blev det nå­«Anne Franks dagbok». Orsa- redogor for s-lna Oden Under republiken ingrep undervis-, gonoffentlig klarhet om dag­t;en iir inte att denna skulle varldskrget med dess besti- ningsministen: i delstaten bokens originalitet. ha ett specielt intresse såsom aliska nazister, koneentrati- snabbt:. hr. Stielau suspende-Utteriirt verk, ej heller att onsliiger, gaskammare o. dyl., rades omgående från sin Mångmiljoniiren Otto Frank den skulle vara sarskilt out- Den betecknas dock som en tjiinst oeh stålIdes på bar hade under hand genom sina rerad såsom propagandistiskt roman, och iir alltså ieke nå-jbakke. Saken vakte givetvis juristar nått samforstånd med lnslag i den hets- og hat- got foregivet original, varfor uppseende, oeh ministerns den anklagade hr. Stielau -kampanj, som zionism och «Eva» niippligen torde bli ovisa nit pressade hr. Otto som sjålvfallet ieke haft eko­kommunism i skånt kompa- samma lysande geschaft som lFr.~nk in i en. återviinds- nomiska resurser att anta ju­niskap sedan 5 år drivit oeh ·<Anne». grand: han hade mget annet ridisk, grafologisk oeh annan driver mot tyska folket for Ty _ som redan sagts _ att gora an att begiira offent- expertis _ om att ieke i en dess «krigsforbrytelser». Vad den absoluta fårutsiittningen IUgt åtal mo.t studierådet Stie- offentlig rattegång låte strål­IiK>m knyter intresset speei- for «Anne Franks dagbok»s i lau for <,lågnaktiga oeh lire- kastarljuset spela kring «dag-

Dette og de to foregående numre av FOLK OG LAND har vi sendt til en del hundre svenske adresser. Vi håper at disse svenske meningsfeller kan ha interesse av vårt blad, som utkommer med ca. 40 numre pr. år, og at de vil slut­te o.pp om nordisksamat15etde i praksis ved å tegne et abon- \ nement på bladet. Prisen for svenske abonnenter er som for norske: n.kr. 30,- pr. hel­år eller n.kr. 15,- pr. halvår, fritt tilsendt i posten. Vårt postgironr, er 16450 Oslo.. og adressen postboks 3214, Oslo.

r samme forbindelse o.ffent­liggjØr vi denne lille hilsen fra Nordiska Rikspartiets le­der: e1lt kring «dagboken» ar, att vårldssucces i tyskhets och krankande påståenden». boken». Processen blev ieke av

<1en kommit att utgå i enor- penninggesehaft har varit, - den nedlades efter en for- Lasare av Nordisk Kamp rna upplagor på en mångfald att den helt och hållet a··r au- Nu kunde man alltså hysa 'kn' 11 mg mellan parterna, dal' t aptåk over hela· varlden, att tentl·"k och att denna auten- gott hopp om att en offent- l Harmed vill jag entriige

v hr. Stie au forklarade sig ta-d.en getts på talseen och film, ticitet bevarats i omso.rgsfuUt lig riittegång skulle bringa ga tillbaka uppfattningen om uppmanna Er alla at pren u-att den hiir i landetinarbetats gjorde o··versa··tt"';"'gar. verklig insyn i oeh klarhet om f k fte ta merera på FOLK OG LAND, . f ULU for als ning e r de resul t, i skolbØeker (Bonmers or- fakta i tillkomsten av «Anne som ar en av de fornemsta . t tt i som forundersokningen givit. lag) och at foru sii n ngen Hr. Otto Frank hade for- Franks dagbok». Men diirav nationella tidninganla i Nor-.,." d .. Id Enligt tysk lag riskerade han, .. ur hela enna var sUPP- mOdligen aldri i sine vildaste blev intet. den. FOLK OG LAND ar all-

·t tt d . om han inte klart kunnat be-marksamhet varl , a en år dr5mmar kunnat tlinka sig, lover två år har den s. k. tid' till innehåll brannande . tt h It t ti k k visa sitt påståande - vilket .e e au en sver aven att hans forliiggarverksamhet fårundersokningen pågått for aktuell oeh historiskt varde-13 14· å i fl· k ·d som sagt erfo.rdrat dyra sak-. - - r g le a VI namn skulle kunne arta sig till den att ge material till rådhusriit- full. genom sitt objektiva och ·'A·· F k kunnigutlåtanden - fangeI-nne ran... big business som den blev. tens i LUbeck av hela viirlden oriidda framforande av vad

I k It t ·k l f" å ses traff och betydande ska-en u urar l e or n g- Och minst av allt hade han våntade definitiva riittsliga som skett under åren 1940--{'fl, år seda!l FRIA ORD viiI befarat, att «dagboken~ avgorande. Hr, otto F'rank destånd. 45. FOLK OG LAND ar en a.nsåg sig en av Nordens er- skulle bli av ,viirldslitterar har tvingats att ,«so oder so» Annu vent ar man på «Anne varm anhiingare till nordiskt ~ant mest framstående litte- vikt och att man då sjiilvfal- liigga fram något som skulle Franks dagbok» i o.riginal. samarbete och uplåter ;of ta. raturkritici, n. umera avlidne !let skulle soka originalet for vara «dagboksoriginal» Flickans anteekningar skulle sina spaltar till svenskspråk­dansken Harald Ni e Ise n litteraturstudium och dess dock ej som Offentlig hand- forvisso bjuda på mycket av liga artiklar. En sann nordisk ~ter en analys av «dagbo- uppbevarande såso.m oviirder- ling! _ oeh två damer i Ha~- intresse jiimforda med den nationalist kan icke vara. 'kim», kunna faststiilla, att lig kallskrift. burg (av vilka den enas gra- bok, som spritts over viirlden. utan FOLK OG LAND.. ~en, i det skick som den pu- Herr Frank visade sig an- fiologiska expert-utlåtande M~n får detta i?tryek inte Prenumeratio.n kan ske di­bIleerades, i e k e kunde vara miirkningsviirt ogin mot alla underkandes i den sensatio- ~ms~ av: det utla~nde, so.:n rekt genom FOLK OG LAND autentisk. Han ansåg sig bl. a. vanliga propåer om att liigga nella Anastasia-processen) forelag VId rådhusratten i Lu- eller genom NORDISK KAMP. ~unna spåra tydliga drag av fram detta OriginalmanU-jPåstodoS redan i mitten på! beek, .. av herr .Otto Fran~ Box 2149, Stockholm 2, po.st­~medarbetarskap» från den skript. Veterligt ~ har han fjolåret vid en presskonferens ,litterare ~nalytlk~r och dar giro 148837. Mark talongen ik:linde amerikansk-judiske annu ieke gjort det i dag som i justitiedepartementet ha,' det heter. I prenumeration på FOLK OG førfattaren ~ e Y e r L e .. v i _n s dag iir; i varje fall ieke nå- I konstaterat, att identitet fo- I de tyska tidningsreferaten Land och vi sander avgiften .,.da. Denne cppn~de fcr oV- got o.riginal, som overens-Irelåg mellam hr. Franks «ori- omtalades, att rattens ordfo- vidare till FOLK OG LAND. dgt en proeess l New Yo.rk stammer med den publieera- gina!» och handstil från an- rande med en liittnadens suek Goran Assar Oredsson.. m.o.t Anne Franks fader -.h~. de «dagbo.ken». Från annat !nat håll av Anne Frank. Råt- kunde tillkiinnage, att pro-O t t o F l' ank. som bl1Vlt I håll ha emellertid utrednin-! ten rorde doch ha vant tvek- eessen instiillts, lnnan den mångmiljonar på «dotterens h t k fe·ssor bc··rjJ·ade. Herr otto Franks gar skett, som visat på ge- i sam, oe en ys pro verk» - for att denne skulle nomgripande omarbetningar, tillkallades som sakkunnig liittnad torde ieke ha varit I po~OQ x.AND omredigeringar. tilliigg och. for litterar analys. Efter en mindre. Och annu svavar

man alltså 1 det ovissa betråf­fande åktheten i cA.n.ne Franks dagbok».

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

}'OLK OG LANl) __ _ U A V HEN G I G U v E A V_I S

Redaktører:

~ Sos i a I is t­

bekjem per U vi tensl~a pelig u.tredning

ODO MElSOM. aøwarfig Som kjent tøvet Senter-ALEXNoIDeR LANGE partiets ledelse bort hele det

Av rettsoppgjørets folkerettslige og grunnlovsmessige problemer

'-___ ------------________ nydøpte partis valgopplegg med sine tåpelige og tret­ Prost Hedem tar seg av professor Castberg,

i NATIONEN

Dette med «ro og fasthet» Det er direkte nifst å se hvorledes -historien synes it

skulle gjenta seg. I 1940 førte våre styresmenns ulløytrale politikk Norge rett inn i ulykken og påfØrte oss en femårig okkupaSjon av fremmede tropper. Ette~ at de først uav­latelig hadde forsikret oss om sin nøytrale holdning, og tutet oss Ørene fulle med at vi bare kunne ta det med ro

tende kjærlighetserklærin­ger til Venstre og Kristelig Folkeparti. Et slikt halv­borgerlig samarbeide, som dessuten i vid utstrekning ble tilbakevist av de to an­dre partier var den nye luft Senterpartiet hadde å by de velgere som nå er så luta lei av hele den gamle partisvin­del at de snart ikke orker å stemme engang. Har DAG­

og fasthet. Partipolitikerne med utenriksgeniene Koht og BLADE1I' rett, så har partiet

Til vl1r glede og vi md si forbauselse ser vi at NATIONEN har gitt plass for et utførlig og tilsynelatende ubarbert innlegg fra den utrettelige forkjemper for sannhet og rett, prost A E Hedem i anledmng av at professor Castbergs radioforedrag om «rettsJ>-oppgiøret nd foreligger trykt. NATIONEN skal ha honnør for at den pd dette vis still~r seg til tjeneste for en endelig opprydning' i ruinene etter det politiske Oppgjør i 1945 og I1rene fremover. Slik si­tuasjonen er blitt for Norge etter at vi nd for alvor ha., begynt Il høste fruktene av var ulykksalige utenrikspoli­tikk, er det visst. p,ll grunn til hurtigst mulig Il gjøre opp for gammel synd og urett Slik at det norske folk ikke stilt splittet og uforberedt i farens stund. Men, for d vende tilbake til prost Hedem, så skriver han fØlgende i NA-

Hambro våket over oss alle.. forØvrig allerede gitt valg-Påny lyder de beroligende trompetstøt fra stortingets «hel- spekulas~onen ?g s~ntrums-

li h ·, . f t k t f . k' . . samarbeldet pa baten, og ge» a~.er, ors er e og opp rIS et I alle partiavIsene, om å f' tt dt l b O' . rir e er go gamme on-

ta det med ro og fasthet, og at det ingen grunn er til eng- departimØnster fra tredve- Hr. redaktØr! pen, men selvsagt ikke krige~ TIONEN; I

steise. Og alle de kjære partipolitikere, fra det avkonservati- årene til det ARBEIDER- Da jeg 8. desember f. å. lyt- tilstanden. Denne besto frem­viserte folkeparti Høyre, gjennom det bedrøvelige sentrums- PARTI en ville bekjempe. tet til professor Castbergs ra- deles, men nå i okkupasjo­kostebinderiet og helt til ytterste flØY av Arbeiderpartiets I Dagbladet skriver herom i en dioforedrag om det såk-alte nens folkerettslige form, og k t ti' d f 'k leder: rettsoppgiør ble jeg hØylig dette så vel for tyskerne som

as rer e revo uSJonsgar e, orsl rer i munnen på hverandre «Det hersker ikke tvil om at forbauset~ over at en profes- for de norske statsmakter og at i n tet skal få dem til å oppgi den unøytralitet i NATO Borten i en gitt Situasjoner vil- sor kunne bekvemme seg til å for befolkningen på det 00-som de forsikrer oss er hØyeste form for nøytralitet. lig til samarbeide med Arbei": levere et forskningsmessig så satte område.

Nei, vi kan så levende forestille oss det! Det er jo blitt tra- derpartiet. Det er i så fall ikke lett angripelig produkt og Professorens framstilling ei' d·· . N tt å k t t første gang at vi står overfor aOpenbart med vitende og vI'IJ'e derfor ufullstendig og mls-lSJon I orge de e drive a as rofepolitikk bak folkets t

mulighetene for et grøn -rØdt sØke å villede sitt publikum. visende. Han burde ha mer· rygg, eller iallfall slik at det ing-en mulighet har til å si sin b ide (Jfr Ild og vann k t de rettlednl'ng o· r~ samar e. . ' Så lenge foredraget ikke fore- e seg n . e mening, hvorefter de ansvarlige når ulykken er der pigger av til det utland en har drevet maskepi med og overlater til folket å klare seg som det best kan.

hand i hand!>. Det er bare lå trykt kunne en ikke godt ta autoritative erklæring som spØrsmål om prisen. Og sans til gjenmæle mot det. Men nå statsministeren gav den for priser har, som vi vet, både er sitluasjonen en annen. Fo- hjemmeværende befolkning t Senterpartiet og Arbeiderpar- redraget foreligger naG som s. in radiotale. fra London 25. Siden vi påny manes så inntrengende til i vise ro og fasthet t· t» li 1 Ett å h t ~ ..• ile • fjerde og siste kapitel i ,pro- JU. 940. er ~ nevn m.

i den høyst truende og beklagelige situasjon som nå klart av·· Hva den annen store valg- fessorens bok «Juridiske kngen hadde vart l to måne-tegner seg som resultat av unøytral hOldning i stormakts- bekjemper av sosialisme og stridsspØrsmål i Norges poli- der uttalte hr. Nygaardsvold: striden, så må det være all mulig grunn til å gjenta det spørs- pampestyre angår, det be- tiske historie». Som en skal «Vi kan nå fritt si overfalll!.:.

. '" . rØmmelige folkeparti HØyre, se står man her .overfor en mennene , den us.minke~~ .. ~l, ~n norsk opeJ"St .fc»"~tjd.~Jl-~~J~AU'Qm,~~~. ".'~ I så' brØt selveste part1lederen professor· som med full rett sannhet om deres opptred:e~ S var fikk på: Er det mening~n at de som driver katastrofe- KjØs ut av de borgerliges kan si om seg selv det samme og løgnpropaganda. både un.:. politikken denne gang skal bli her i landet og dele skjebne rekker og plaserte sosialistisk som den ikke ukjente profes- der og ~ t ter kngen». ~ med oss andre? Eller ligger det kanskje allerede fly og skib folkepartis Gustavsen i den sor Dollinger gjorde, nemlig norsk hVitbok s. 19,-20 og 22 klar til å redde våre verdifulle styresmenn og deres bakspil- viktige finanskomiteen. Og i at han i sin forskning hadde -24. (Uth. av meg). Profess6-

trontaledebatten forsikret vært «mer sakfØrer enn hi- ren ~r. vel neppe påstå at den parlamentariske fører storiker» .. Politiske sidehen- statsmlllisteren var helt uVi­

. lere?

Når det katastrofale NATO-medlemskapet, som ikke bare Lyng Gerhardsen om at HØY- syn har 'åpenbart vært vik- tende om folkerettens be-, setter Norges eksistens på spilL men også har trukket Sov- re skulle støtte opp om ham tigere for professor Castberg stemmeiser. Det tør være be.:. jets gissel Finnland og det nøytrale Sverige inn i faresonen, på alle måter, så han fikk enn befølgelSe av den viten- rettiget å anta at professoren fastholdes så mandig og enstemmig i 'storting og regjering, så fred htilll~ fØr le OSSd innF Il i HØYr- skapelige forsknings prinsip- her ~øker å sc~re poeng !or

res eige an: e esma - 'per. en VISS tendensiØs vurdenng må vi som skal bli igjen ha krav på et klart svar på spørsmå- kedet. Den 3. d. m. hadde Nationen av rettsforholdet. let om standhaftigheten skal gjelde a Il e eller om det kan- et forholdsvis utfØrlig refellat 2. På samme side uttaler skje bare skal gjelde «folket», mens de ansvarlige nå som før ledelse, som direkte er rettet av Castbergs foredrag uten professoren f~lgende: «De! k l f d f4- Alt å H k l bl' h k l ·ø· dog å undersøke om dette var kan forøvrig l denne sam.-s a or u Ile. s: ve m s a I og ve m sa. gJ re mot SovJetsamveldet. At den- .t k l' h ldb t D menheng nevnes at den sven-

ik ., VI ens ape 19 o ar. er-amer aner av seg. ne krigsallianse bedyres bare ved kom dessverre Deres blad ske betenkning om «Den nor-

Først når dette spørsmål er besvart klart og uten omsvØp, å ha defensive formål, skiller til å formidle videre foredra- ska Råttsuppgorelsen» som kan de som skal bli igjen begynne å snakke alvor om roen og den ikke fra dens forgjen- gets villedende karakter. Jeg ble utg. i 1956 og som etter de

/ fastheten. tillater meg derfor å be om norske oPPdra~sgiveres me-Klart er det iallfall at det norske folk i dag ingen ro føler, gere. spalteplass for noen få kri- ning skulle gl. ~t så sterki

Dette er den enkle sannhet, tiske bemerkninger grunnlag for kritikken mot det er tydeligvis forbeholdt våre partipolitikere. Det turde vel som de mange ord ikke kan 1. På side 51 lese; man fØl- det norske retts~ppgjør, sety selv de minst begavede forstå når de ser den tilslutning So- bortforklare. Og der for gende: «Det er helt uriktig er helt utvetydig på det~ sialistisk Folkeparti med sin vanviddspolitikk tikk! når det under tiden har vært punkt. Det heter uttrykkelig

frykter den tenkende .del av påståt·t at den folkerettsll'ge at overenskomsten om fiend..~ .. · Og selv om våre vise styresmenn fortrinnsvis beskjeftiger seg det norske folk, forøvrIg uten krigstilstand mellom Norge ~ighe~enes opphør. i No~~

med tilbakeliggende negres ve og vel, så bør de forsøke å for- hensyn til politisk oppfat og Tyskland opphØrte ved de Ikke mnebar at kngsti1st~n::-stå at n å snakker de til hvite, norske mennesker, som ikke ning, for fremtiden, trass i norske troppers kapitulasjon den ble avlØst av fredstti;:­er dummere, og ikke dårligere orientert, og ikke mere tilbake- styresmennenes «ro og fast- i juni '1940» stand». .. ':, liggende i det hele tatt, enn at de forstår at det er svindel det lIerlinnlater professoren å Her søker nok professor~,

het» foran den fare som en atter å score poeng Han bur;. som nå i mange ord presenteres i storting og i pressen. meddele at det ikke dreide d· • t f" t: å . ;l:i

med den bitre erfarings rett seg om. e:nlokal kapitulasjone neppe ga u ra a s .y~ Det står vel nemlig klart nå for de fleste; at like lite som mistenker dem for ikke å åvn:orsketropper,lnen en ~ygaardsvold som de,svens~

Norge ble «overfalt» i 1940, fo r d i ·dtit var nøytralt, meJl kapitulasjon 'av . hele den eksp. erter .var noe.n Skoleg~~ skulle. dele med tolket.. t å d tt de Det et :tvertimot fordi det i k.ke v:ar nøytralt, så kan vi i dagens si- norske krigsmakt, Hæren,. er. p .e e.omra . ..:.,;;

tuasjonpåberope oss hensyntagen og forståelse som et,~tak~ Marinen og FlyvåpnElt. Detumdle~l~ detteha~ gjør~,., B· . A 'h b· å Vl'ir etter oppdrag fra regje- 3. Pa Side 52 _ skriver P~~7

'kars lite, nøytralt land, som u~el'ettiget utsettes for trusler , ergsssura se yr drigen at' Norges forsvars- fesso~en:Det er enn vid~ ;fra en mektig nabo. Vi er nemlig ikke noe stakkars lite og .. . ... f·· ... d· d' ·1' t··· k . ikke noen som beIst grunn

. . - ALT ] FOR SIK R. ING sJe, .~. u~e, a lp oma IS .. vel ti· lå···t t' dorske kon! nø'w ... ·alt land lenger. Våre politikere, som nå maner tn rO'og k t kt·'·t·d .. " t t k an a a en n

:,T~ l' on a e ... en øvers e ys e .. .. .., . tet sm fastliet,har praktisk talt enstemmig ·gjort OSS tir en fast og A. r b i en I g t. l _ U 49 94 hæi-led«Hse .. Ved denne kapi- ge og regJering mlS strategisk viktig del aven stor krigsblokk under amerikansk ___________ ..;..;..tul~jon opphØrte våpenkam- (Forts. side 1),

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Goran Assar Oredsson:

En veckas visteise i dagens Berlin Upplevelser och kanslor aatecknade idagsboksform

Her er siste del av Goran Assar Oredssons reiseberetning fra Berlin:

Dødsdans • Prag 1

En roman om pragerrevolusjonens dager

i 1945

av OLGA BARENYJ

(Oversatt av ODD MELSOM )

Ill.

DEN RØDE MALING

Ennu to minutter, ennu ett -og nå skal de komme.Ja, der er de

I allerede, de 12 apostler .. Går de or­dentlig? Eller står de kanskje på hjul? Den pene i den blå kap­pen er Johannes. Han ligner litt

skulle hun ha vært hjemme. Men i setter nå må hun lØpe ellres vil mamma skjenne, og i dag er det jo til­

han ikke? Nå skal han vel også male over den tsjekkiske tekst. Men han klatrer -alt ned og sier tilfreds: «Det var det», ug folkene på fortauet og salgs­konene i porten klapper i hendene .og hopper nmdt som i et dukke .. teater

stadsoperan.

Ill. I gruppsmånnen. Vera kande genast på onkel Paul, men han har bare ett ben nå. Hvorfor var han så dum at han ganske enkelt lot benet ligge igjen i Russland. Hvis han hadde tatt det med, så kun­ne det forlengst vært sydd på igjen og ha grodd fast. Egentlig burde hun gå med mamma til Isykehu­set for å besøke onkel Paul. Men mamma kan vel ikke gå nå da den lille Brigitte skriker så be-, bestandig. Nåja, hun har ikke

Vi besokte stadsdelens Hitler- igen Dr. Goebbels rost ooh stir­Jugendhem, eller rattare sagt då_ rade på ortsgruppsmannen, som v:ua~de HJ-hem, ~iiir Vera fiek !daremot tyektes ovetande om vem sm forsta BDM-uniform. Vera be-' mannen var oeh nonehalerade rattade oeh berattade. Berattade frågan. Då kom offieeren fram om ungdomens uppmarscher oeh Deh sade: «Det ar nog bast ni hjal_ hogtider, bzrattade ,om ungdo- per till, ty Goebbels er inte att mens insatser under bombnatter- leka med.» Och den fart det blev na, då det galde att sloeka elden, på ortsgruppsmånnen, talades det hjålpa barn oeh åldringar ur om lange i dessa Berlinkvarter. bombade hus osv. Vid Breiten- Nu var det nya hus uppbygda på bachplats inte långt från Veras platsen ooh handelsen var ett noe vett, for hun er jo ikke en­hem kom han en gång att stå minne blott. gang ter uker gammel. Men de'r cirka en meter från Dr. Goebbels. Vi giek vidare till den varlds- - der er dØden allerede.. Huff, Det var den 30. mars 1943, beromda Botaniska Triidgården han er st~gg! Og som han svin­en fruktanSvard bombnatt, en av OM inte långt darifrån låg de f.' ger med lJåen! Tenk om han b de forsta over Berlin. Många d. SS-kasernerna _ UNTER DEN sloppet løs her hvor det er så månniskor bagravdes i ruiner oeh EIeREN nr. 135. Ett h likn d mange mennesker på Altstiidter us an e R' B te hO' det gallde att varsamt grava ett litet slott visade sig vara en mg - or er an. g na

kommer hanen. Synd at en ikke fram de nodstallda. Tillsam- myC'ket inbjudande matservering kan høre ham gale i alt brå­

oeh vi beslOt oss ata middag dar. ket. Så wkker rØd han er og så Vi frågade betjaningen om vad morsom! detta var for ett vaekert slott. D t 1'11 . d . d t l . . e le vm u l e gam e ur

mans med många andra hade Vera arbetat hela natt;en med rojningsarbetet, smutsig, trott ooh av eld svedd i håret betrakta de Vl flek veta att det en gång till- . . . hon en grupp s.k. ortsgruppman. hort den valkiinde Generalen von pa Prags ~amIe rådhus er IgJen De gjorde inte ett ~ag bara Wrangel. Wrangel hade forlanats ,lUkket. FIgurene, de tolv apost­lrommenderade andra att arbeta. detta slott som belOning for sina ler, dØden o~ hanen.har gjort sin En bil kom då sakta fram och krfgsbragder. Han hade varit runde og star nå stille under det

mektige urverk. Fem dumpe slag valdigt omtyekt fOr sin humor stannade, ur bilen steg en offieer

kladd i snygg uniform, men markt av sot oeh smuts, efter kom en liten man som det oekså tydligt miirlrtes att ha arbetat i ruiner hela natten.

«Skall ni inte hjalpa till?» ro­pade den lille mannen till orts-

oeh sin fulhet, berattade server­toren. En gång nlir han tog sin sedvanlige morgonritt motte han en skomakaregesall -som visslade glatt, men slubade tvart då han såg Wrangel Då holl Wrangel in sin hast oell sa: «Det vår mig en

øst-tysk milismann «efterlystes» i vastberlin just nar vi var diir.

følger. Klokken fem. Klokken seks k!ommer de igjen. Hver time. Det har de gjort i mere enn to hundre år alt.

Lilly blir forsrekket. Fem alt! Hun hadde 1kke trodd at det var blitt så sent alt. Klokken fire

stor ara, at du slutade vissla nar du såg mej» «X r a? Det var inte diirfor, utan darfOr att ni ser så rolig ut att jag ismllet måste skratta», svarade pojken friiekt. Wrangel hade skrattat pjartJIig!; oeh bjOd pOjken forfriskningar på slottet. Inni i slottet fanns vaekra saker att beskåda. Allt står nu 1lUl­

der statens beskYdd val bevarat. 29.8. i961. Lika vaekert viider varje dag.

deling arv smØr og også av kunst­honning. Men hurtig' nå, ellers stenger melkel:;utikken.

Piken går tvers over gaten og traver i retning av kruttårnet. I den ene hånd holder hun en liten pappeske med etpar marihøner krabbende omkring, i den andre en veske med skolebøker. Men så stanser hun opp igjen. Foran en hattebutik står en stige, og hØyt oppe på den sitter en gammel, tykk herre med en malerpøs mel~ 10m knærne.

En SItund svinger han penselen frem og tilbake, akkurat som dØ­den gjorde med ljåen, og så gjør han et par kraftige strøk og der­med er den tyske tekst på firma­skiltet vekk, Og nedover butikk­vinduet renner det dråper av rød maling. Hvor klossete male­re:n er! Nå - men hVOrfor fort-

Ruiner vid Unter den Linden i 0stberlin ligger som oppna så;'

Like ved siden arv står det ennu en stige og her stryker en ut pelser Også med rød farve og også her bare den tyske tekst Folk synger en lystig sang imens og danser omkring. Lilly danser med. Ritsj, ratsj, bøkene er borte, vertshuset er borte, blomstene er borte, slakteren er borte, begravelsesbyrået er borte - alt er borte. Det er heldig at Lilly forstår tsjekkisk, ellers ville hun ikke finne frem mere.

Videre går det, gjennom Zelt-nergasse. Den rØde maling dryp­)')er og spruter, på fortauet dan-

FortR. side 6

4 FOLK OG LAND LØRDAG ll. NOVEMBER 19~n-

Strålande sol! r dag åkte vi till Spandau. Vi begav oss till det val­bevakande Spandaufangelset dar Hess, Speer oeh Schiraeh sitta fangSilade av de allierade. Det var med rysning man betraktade be­vakningen. En kraftig mur in,­nanfor 4-dubla e1ektriska tråd­dragningar jamte taggtråd. På muren vakttom med 50 meters I

(Fort,. s. 6.1 Zf.d SS-kasernerna (Unter den Eiehen Nr. 135).

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

(). K·: In artlkkel.erle av Alexander Langez

;Så lø~aktil: war dommen ower quislinC

Dramaet på Syrebekkstøylen i Rauland Feilaktige dommer for «drap» som må revideres

Press og løse påstander fra aktoratet Ikke nødvergerett for brødrene. men for den som drepte

deres 79 årige far Halvor Tarjeison Lognvik.

En av hovedfeilene ved ret- lIT. " . øynene og de-tergangen mot Quisling er For å få til den etter mitt kreterer: Den påtalemyndighetenes hårrei­sende forutinntatthet. AktOl'°g manges skjØnn opprØrende formastelige forsøker ikke å få frem h va og gale dom i lagmannsretten måtte være gal

var det nØdvendig å sette hele som kunne som er hendt og når det er saken på hodet. Med den her- overmanne tre hendt. Han forsøker å skape et bilde av tiltalte som stem- skende politiske stemning i slike supersol-mer hans og propagandaens den uttatte lagrett (hvor dater. og lens-forutfattede mening. På side visstnok bare to fjellbØnder mannen må ha 83 i det offisielle referat fra stemte mot) - skulle det. forgrepet seg straffesaken mot Quisling kanskje ikke så store anstren- på Herrens sal-heter det: gelser fra øverst til nederst i vede, ellers

Aktor: Ja, men husker De at påtalemyndigheten for å gjø- kunne han De hadde møte i stol'tinget den re det klart at brødrene umulig være .9. april til drøfting av politiske Lognvik ikke representerte overmannet! 'spØrsmål med forskjellige av Slik sd pressen aktor. lov og rett, da heller ikke Da den påfal-Deres meningsfeller? nØdvergerett i Saken. Men at lende agressi-Quisling: Det kan jeg ikke si. tirsdag 21. august 1945. Quis- de for dem, og ikke minst for ve pfm. ,Chris­Aktc:>r: Kan De ikke huske det? Ung ble innesperret i Oslo Johans Lognvik i de ca. 30 se- tian O w e til Quisling: Jeg kan ikke gripe det Kretsfengsel 8. mai 1945. Det kunder kampen varte OSkar Hassel-i farten. lå altså forut for rettsmøtet Ukjente m.enn hadde lovens kniwes hen-Lagmannen: Når på dagen nesten 4 måneders innesper- vern på sin side! Selv om ikke rykkelse de­skulle det være? ring. brØdrene visste det da. så var monstl"erte-Aktor: Det skulle være om etter- Jeg satt selv på «nr. 19» i disse samtidens yndlinger to som påtale­middagen. Det vil bli fØrt flere den tiden, og vet hva vi fikk britiske agenter i forsvin- my(ndighetens vitner på det, og jeg synes det av ~at. ~eg overdriver ikke ningsdrakter, droppet med surrogat for er besynderlig at ikke tiltalte n.år Je~ s!er ~t ~vis den ra- britisk utstyr og av britisk fly lovbefaIt bevis kan huske en begivenhet av dell sJ~n VI fIkk I ~sse 4 fØrste på Hardangervidda. Herfra - sin helt ut. av :art. ~aneder var blitt bibeholdt skulle altså professor L. Tron- luften grepne I Norsk sagagubbe: Den 79-Quisling: Det var den 9. ~rll? tIl f,. eks. våren 1946. så had- stad, hvis storhet og ctyrebar- teori om at mens Tronstad og årige Halvor Tarjeison Logn­.Aktor: Ja, det var den 9. april. de VI vært ~øde alle sammen. het aktor og Vlårt demokrati- Johans Lognvik kjempet i det vik. som ble skutt ned på åke­Quisling: Vi !l'I.yttet jo over der Det ble ogsa sagt av va~tene ske rettsapparat i saken ikke mØrke ytterrummet, kom Tor- ren under «befrielsen» i 1945 10. ap:ril. sOtmdva~ der den fØrste tiden. noksom kan dvele ved _ her- geir med karabinen og drep-

to a et mgen rolle spilte om f . . t f d t t~ .Ak l' : Men dette gjelder et . dØd f 1\ _ t ra skulle det med brltlSk ut- e pro essoren me e 1\,olbe- under skytningen sJ' okkerte øte 9 ru _ .. t . d VI e, or.lUn zen hadde dl" slag' h d t (h . d t Il :m . ap om "'" el'1llld agen sagt at 250 skulle sk tes o anne se o.g dlr~kt~ver. dri- loe von. e a e- og bevepnete, som det siden

:før De ga meddelelse i radioen det ble i fØrste rekke ~_: g ves sab?tas1e log l1kvld!l,sJoner rede satt to skudd). Lagman- ,viste seg Milorgmann -I()m dannelse av regjeringen og Ved et tilfelle fikk jeg an- (?~knvn~g for mord med nen spurte Johans hva .han I Jon L and sve r k visste. el­innstillingen av mobiliseringen. ledning til å snakke med en n~tlg polItisk fortegn). Mot mente om ~enne .forklarmg? ler kunne vite, hva som had­QlIl.islig: Jeg vil ikke benekte medfange et par minutter i slIke guder: stable

ot W. b:ne~e - Det er fn diktnmg - svar- de foregått på støylen, måtte

,det, men jeg kan ikke huske badet. Jeg kjente ham og av C~U~Chlll f0ksr .a knmmah- te JO~~s. D~.:~rd~we ten- aktor medgi at det for påta­;lloe om det. trodde han var l«jØssing». Der- sere ngen, e Isterte ikke ?,ang I engre I a e de al- lemyndigheten «vil bli van·· Aktor hevder altså for det for spurte jeg ham hvor han nødvergerett for en bortfØrt IJert for re~ten hvor fenome-Iskelig å kunne påvise hvordan

fØrste at Quisling har hatt et kom fra. ~ensman)l, og hans bror, som Inalt øvet I nærkamp med og dpt hele er foregått» møte i Stortinget den 9. april, Han svarte at han kom di- Ikke engang var NS. I Rau- uten våpen prof. Tronstad var Men i denn,e sak skulle in­og at han har f l e l' e vitner rekte fra SaChsenhausen og land hersket bare sabotØrenes - kom forsvareren advokat gen tvil komme tiltalte til­som kan bevise det. at han ble beskylt for å ~ære rett. hv~rken norsk rett el- C. A.. Tor ste n sen ~ed gode. Lagretten svarte j a på

Jeg bar lest gjennom hele «tyster». ler den I samme inkorporer- kanskje sakens beste replikk: alle spØrsmål og retten idØm-vitnelisten, men det kommer I«Si meg da». sa jeg. «var det t~ HaagerkonVenSjo~. I Logn- Men da er jo ikke Tronstad te Lognvik 10 år for drap plus ikke noen vitner som bekref- verre i Sachsenhausen enn v~ksaken tenker patale~yn- dØd.... 10 års sikring og Torgeir ter aktors påstand. Det eI)este her?» dlghet og o dommere pa det * Lognvik 5 år for forsøk på vitne som blir spurt om et «Det kan blil omtrent ett gode formal. lukker begge Da bare brØdrene og den drap. Den hadde her ikke møte i Stortinget er Harald fett», svarte han. kunnet fØlge helt ut den i Franklin Knudsen, .. og det Under slike forhold for- rettssaken opptredende kom-g~eld~r et møte med Fag~rga- langte aktor altså at Quisling binasjon av etterforsker og rusasjonen. Jfr. side 196 l re- skulle huske alle, detaljer han vitne - Chr. Owe. feratet. ble spurt om og svare på ofte *

FranJ.in Knudsen: Det var et provokatoriske og som i det- Brødrenes forklaringer måtte møte, det tror jeg var 10. april, te tilfelle helt uriktige. på- totalt neglisjeres. Praktisk i stortinget, hvor de fleste av stande, som han kunne «be- talt alle vitneprov og innlegg disse folk var til stede, av de vise» med flere vitner. under saken som ikke støttet ledende. Plå bakgrunn av mine egne sabotØrsynet på faktum og For det annet påstår aktor erfaringer vil jeg si at det er I juss måtte settes tilside! Men

at Quisling ga ordre om inn- rarere at Quisling husket noe noe mer måtte til! Jon Lands-stilling av mobiliseringen al- i det hele tatt, enn at han tar 'verk forandret de av sine ut-lerede den 9. april. feil av og til. Når man så sagn som gikk i tiltaltes fa-

Det ble ikke fØrt noe bevis tenker på den påkjenning det bØr blant annet at G. Syver-for den påstanden. Tvertimot må ha vært for ham å sitte stad hadde skutt fØrst, men ble det bevist at tilbakekal- som anklaget nede i Losjens han fastholdt det viktige ut-Ungen av mobiliseringen fo- store sal med hele «verdens- sagn at skytningen i støylens re gikk den 10. april. eliten» sittende og glo hate- ytterrum var slutt. da Torgeir

Og så litt om den skjulte fullt på seg, så begriper en trev karabinen og styrtet ut insinuasjon som ligger Lak- ikke at han klarte å gjen- der. tors uttalelse: «- - jeg syns nomfØre rettssaken slik han ::I<

Politifullmektig Owe har visstnok ved sin iherdige virksomhet som har fått hØY­

(Fort.. siå# f)

det er besynderlig at ikke til- gjord~ det. talte kan huske en begiven- Uten den solide støtte i sin

. het av den art». egen filosofi og sin gode satn-Dette rettsmøte ble holdt vittighet. ville han heller ikke li

ha klart det. H. T. Lognvik fotografert i 1943 fotografert

Il.-: ."""'GIlNII! O. K. ble drept to dr etter

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

I Dødsdans ,

Prag En veckas visteise 1

(Forts. fra side 4)

mellanrum med tvenne vaktposter på varje, bevåpnade med kul­sprutepistoler. På vakttornen monterade kulsprutor och strål­kastare. dverallt stod att lasa: «Fotografering forbjudeb. Likaså «Om ni ror vid stangslet, skjuter vi direkt!» Man blev verkligen vred over denna demokratiska

r ynkedom, denna cYlliska behand-ling aven besegrad motståndares ledare. O! arma fångar! Det var amerikansk vakthållning denna gång. Vi stannade tiU et kort 6gonblick och betraktade ett vakttorn. Omedelbart viftade soL

daten med sin k-pist och ropade

Vi muter ".sassmtz» pa hemtur

I (Forts. fra s. 4) I Nå vet Lilly hva det hele be­I ner det seg små bekker, og gaten tyr. ~t er Sikk:rt en folkefest. ,synger, klapper, ler og danser. Så I~lle vmduer står åpne og f~lk begynner folk å ryste hendene vifter med lommetørklær. Lilly' til hverandre og å kysse hveran- vinker tilbake med pappesken,. dre. Gud, hvor komisk det er! noen puffer til henne og esken Det må Lilly straks fortelle faller ned. FØr hun kan bØye seg I mamma og pappa og barna OgS,å.,' ~r de stakkars marihøner trampet

I En liten hund vasser gjennom l stykker. Man burde begrave de rØde pytter og po.tene, dens er I dem, n:en man ~an jo ikke gjøre I s~art rØde de også .. straks gjør I noe nar man Ikke e~gang ~ i Li, lly likedan De hVIte turnskO-j b~ye seg For, en trengsel det .er, ! ene hennes, som dessuten var, F.I em ~o.mmer man ba:-o skrltt~ ! støvete, er nå so.m nye. Nye rØde VIS Gjennom RevolusJonsgaten. sko har hun, og de hvit-blå sok- hvor o.gså samtlige tyske skilter ker har rØde pril~ker. er .overstrøket med rØd maling,

Ved Kruttårnet kommer hWl

ikke leng:er. Folk puffer og trenger seg sammen, sporvognen kan ikke komme videre, men in-

Ved Kettenbriicke står en kvinne på taket aven bil og skriker. Folk klapper etter hver setning hun sier, og noen gråter og noen ler. Lilly forstår ikke riktig hva kall~ «~.<>rwarts», ~orw, år:s!» begreppsforvirring om detta i den I Vera: «Hår år SS-man, dem skall gen bruker seg.

VI stallde nu farden till Olym- demokratiska pressen. der varje i jag fråga!» SS-man, det hors likt ______________ . kvinnen brØler. Bare ordet «Svo-pia-stadio.n. Vera hade ett av uniformerad man kallas «folk- I på båda tyska som svenska hon. «Då ar det lika gott till boda» forstår hun. Stadig påny Sina dyrebaraste minnen da"r «Svoboda», det vil si frihet . ,- ! polisY/! Folkpo.liser år de svart- oeh alla fOlkpoliserna stirrade Dig, ar du så dum att du handlar ifrån, beråttade hon Det var den juniformerade mestadel,s unga poj_ till, men med ett bret.t leende ta- av utlanningar så får Du oekså Nedenfor Sommerberg SlPiller' 1. maj 1938. Flickornas Wliform karna. Det syntes klart at dessa lade de om vilken vag vi skulle varor darefter, den tiden år forbi et hornorkester og noen store bes1Jod av bruna jackor och vita! unga man var utvalda efter långd gå. patoma i dstberlul år rena. <lå utIandingar kom hit och pres- piker deler ut rØde og hvite neI, blusar med svart halsdukoch loch kroppsbygnad. Deras upptra- Vid varje storre arbetspats ar &te på oss sin smorja», fortsatte liker .Lilly får også to og dem 1l10rl~blå kjol. ::-tssa platser run.dt I' dande var alltid korrekt oeh ar- hogtalare uppsatta. vilka stadigt våninnan. Jag tånkte, val att in- fester hun i det blå flettebåndet stadIOn var markta med ett Vltt tigt. Så har vi officerare och so.l- maler fram propaganda. I vast- gen demokrat journalist horde sitt Hun har det ikke travelt len_ kryss. Nar den våldiga stadion l dater i den s.k. :folkarmen. Deras berlin år varje icke upprøjd ruin debta samtal, for då hade vi fått ger. Slikt noe må man jo være v~r fylld kom ordren, ,«alla som I uniform år grågron aeh mycket omgardad av triidstaket i Uu." låsa om et (<llyvaknande rashatet med på, det vil pappa forstå også, SItter på de kryssade platserna lik den tyska armens uniform farg, vilket tager bo.rt den dystra hos unga tysko.r etc.». Det er jo mye morsommere enn behåller sine jackor på, ovriga tar från' Hitler-tiden Också dessa bilden. lOs t berlin låg' ruinerna en skoletur. «Hvem har bruk for av jackorna». Når, ordern .. efter-, !fOlkannister (soldater) upptradde som oppna sår. Smårtande var 1. 9. 1961. mere rØd maling?» skriker en e1-lyds, sågs det som brun farg på korrekt och artigt Jag frågade två det att se ruinerna efter stora, FarviiZ Berlin! Kl. 09,00 låmna- ler annen, ()g Lilly ro.per «jeg» til­vit botten runt den valdiga sta- folkarritisteT vid Brandenburger vakra museibyggnader, konstgal- de vi Rikshuvudstaden. Denna bake. På tsjekkisk naturligvis, for dion, «GrossdeutschZand». Och Tor om jag fiek ta ett fotografi leri etc. Många av dessa byggna- gång från Bahnhof Zoo mot ellers ville man j,o ikke forstå. Over detta lyste fanorna i den av dem. «Det arinte forbjudet, der var bara till half ten bombade Sassnitz. Tåget kom från Miin- henne. Allle klapper da, Lilly får

ål d l h å tr"dd D o l kunde återup~b"ggn,~ l' Sl·tt chenoch var fullbesatt av turis·-str an e so en oe ,s a e er men se-s inte med g1{Jda ogon. c 1 P J => '. en liten PØS med rØd maling. StOlt Filhrer Adolf Hitler fram! Men Det år O!l1iidigt att stall a till svå- forna skick, men något sådant ter från Norden. I dstberlin blev sleper hun den med til Stross-

.. d tt tt· bl t' syntes l'cke tl'll Man "ad lust att det sedvanlig' passkontroll. Rese-nu var aven e a e mlllne o t. i ri!l'heter både for oss och Er!» . H mayerplatz, sl~jØnt den er gyselig t f tboll tch ' lym' ropa hogt /. V'arf'or z'nte aOterupp llarna hangd i tågfonstren och De var o ma l o PIa-/ De amtalade också, att de inte var' , " - .. ,_ tung. Hun. Jllå ,stadig stoppe 08~

stadion denna dag, visade det sig. ifrån Berlin, utan ditkommande- bygga detta. Varjar ~åta ,åessa VI fIkk ~.vJSnssna många «fOrnu:fti-j flytte boksen fra den ene hå.no

Det hade hwmit bli kvall oeh I radc från annan plats. Någon viirden jorjalla till jormån åt ZOj- g~ berattelser» .. från medr~~e.- til den annen. Men mamma vil strålkastarna lyste over stadion. gliidje over sitt vakthållnings- liga jula ryssmonument, Stalin- nårena. De kom. anda f~ån. Mun- I sikkert bli glad. Så mye vakker

\ V~~~~~~~k.~~ .~~ I uppdrag visade de absolut inte! I alleer osv ??» ~.hen oph ~~e 1ll1~t ':fl\: Be:~ I rØd maling. Med den kan man . presskort och fick finfin plats på Slutligenhar vi så milisen, eller l, dverallt banderoller, som talar /~st::~nv:::m:r ma~~nt~ ;»! male barneværelset og kans~je for pressen særskild avdelning [lIV kampgrupperna, som 'ar klådda i om att «DDR arbetar fOr soei- G o f rtill f lkpol' entreen også. Og så har hun fatt stadion. Det visade sig också att grå overall och mossa av alp- alism ooh frd». At «vastmakter- ~r ~an ram en o IS malingen gratis. «Godt gjort, denna avdeining var cirka 2 meter jagersrutt. Vi talade aldrig med na ar krighetsare» och att «den «sa skJuter han direkt», .osv. osv. godt gjort, Lilly», vil pappa si.

I •• •• Jag horde alla dessa forståsig-under den plata Adolf Hitler stod någon sådan, men dom syntes oss Viisttyska milltaflsmen ar en å be .. ttels ed tt l d Døren til Antoniuskirken står·,

t .. - a p ares ra er m e een e. på vid sine fram radande har på mest osympatiska .. Deras utseende varldfara) etc., etc. 1 ser man I N" to t rull d f" b' d f" t vid åpen, og derinne kneler men-.. . ar ge, ae orl e orsa Olympiastadion. Varken Vera el- var mestadels grovt och vulgår- overalIt. Stackars manmskor som h lte inkad' åt h nE>skene og synger «Ave, ave Ma-

.. an a rna, v e Jag en oe ler jag er fotboll.il1ltresserade, aktigt. Sackert år milisen de på- måste leva i ett kommunIStlskt f Ik H.n h d ink d 1 ria» Maiandakten. Rundt Ma-

.. annan o POw:> oc e v a e e-utan ågnade vi det storsta in- litligaste såkerhetsforbanden i samhåll och stiindig låsa dessa ende tillbaka. Skall hatet mot den riaalterne står hvitkledte piker tresset åt denna pampiga Olym- kommuniststaten. Det har oekså motsagande bandroller. med blomsterkranser i håret og

avskyvarda regimen gå ut over piastadion som byggdes till Olym- visat sig, att någon milisman al- Vi måste också beundra de dessa stackars utkommanderade brennende lys i hånden. Lilly-pi aden 1936 aeh bevisade det drig soker komma over till vast. tyskar, som trots allt detta for klatrer opp trinnene til platået

unga pojkar, den dag resningen Tr.edje Rikets sunda styrka. Kilc- Det har daemot flera soldater ur tyska folket frammande inslag, ja kommer? Skall dessa stiliga unga fo.ran inngangsdØren, setter fra kan, som ringde in Olympiaden folkarmen gjort. Folkpolis och for hela våsterlandet frammande seg pØsen, legger vesken på den

man, liksom en gång de stiliga 1936, stod uppstalld utanior sta-, folkarmister ~bommar» ju också ,och opassande inslag, i gatubil- SS~ldaterna jagas liings ga- og titter inn. Nei, i kirken har en dion. Vi såg ett skotthål i den- nar de skjuter efter flyktningar, l den och trots den dystra varda- ikke malt over noe. Like til ven­

torna over krossat glas, eller samma, men i Øvrigt i sitt basta medan milisman skjutit flera gen, kampar vidare fOr sitt land! stre, bak skriftestolen er det en. brannas lev ande i bensindriinkta skic'k från 1936. Vi strok med flyktningar En sådan milisman Efter en hel dag i dstberlin, år tysk tekst under Jesusbildet: '«La twmor?? hånden over den och låt tankar- «efterlyses» just de dagarna vi det skont att komma till Viist- de små barn komme til meg»,

Det år svårt att vara tysk och na gå tillbaka några årtionden. var i Berlin berlin, kunde vi konstatera. fOdas på feI sida «gransen'). Synd at hun ikke har noen pen~ Vi begokte också i dag ZOOlogi-I X-tbe l'· d ;"'M~ sel, man kwme ha tatt noen. . .. '-':; r ms var ag -var pu~. ResanSassnitz-Trelleborg gick scher Garten/AqarlWll. Varlds- att skåda dvrallt såg man arbe 31 8 1961 d den svenska tågfårjan strØk her også. Men nu, midt UIl-ber5mt for sina varelser av alla - .. . . me der maiandakten går det jo ikkt;

f å h kr 1~ tare, som arbetade under vakt- «Trelleborg» Vera halsade sitt i de slag, r n onnar oc Ol\.V-.. • . . Sista dagen i Berlin. Dagarna an diller till loppar och va"ggloss! hallning av f.Olkp, OIIS eller milIS- fjarran forsvinnande Fosterland .

t liksom r",.. .... ;t i vag, men vi ar Fr 'l' m' ser hun vm' Vi begokte denna kvåll en l'es- man. Såkert ar inte en arbe are, .... Ull med den tyska halsningenoch nå- a p assen s ~.

taurang på KurfiirstendanIm. Den hette «Kro.kodil». God mat, fin underhållning oeh aUt kostade jor två inte mere an 11 mark!

30.8. 1961.

Denna deg tillbringade vi i Ost,­Berlin. Det gick lika smartfritt att komma over dit som i son­dags. Jag skall forst ge en bild av de olika medbo.rgarna i uniform«! Tyvarr mårks det en beklaglig

6 FOLK OG LAND

som kan tanka det alra minsta, nojda med allt vi hwmit med. go timma senare motte vi «Sass- duene i leiligheten deres i Anto­komunist, når han dagligen får Vi anvånde en stor del av dagen nitz» på Våg till hemmahamn. niusstrasse. Alle vinduer er luk­arbeta under gevarsmynning. tiJl inkop av yykort att sanda Hemma i Sverige kopte vi någ- ket, .og de brogede kretongfor­Regimens felaktfghet måste ju till vanner oeh medarbetare Vi ra tidningar aeh bnde genast heng trukket til. Det er ikke tent också klart· gå upp for varje' sol- besokte resebyråil for att veta lasa rubriker som: «Svenska tu- lys i rummene, skjØnt det allerede dat, når han finner att han inte tågtiderna fOr morgondagen och rister blir illa behandlade i d- er mørkt. Enten er foreldrene vaktar n'ke~- grans mot m' krak- vi blev ofrivillig avlyssnareav et .. o.gsa· på folkefesten, eller de sover.' .." berlin». «Folkpolisslynglar ar tare utan vaktar sina egne lands- samtal mellan två unga fliekor. hånfulla mot besokare från vast». allerede. Men nei, så tidlig le'g-man for att de inte skall fly! Vid Ett samtal, som sade något.om I Berlin i:iverallt stridsvagnar och gerde seg ikke. Det elektriske ett tillfiille skulle jag fråga efter tyska fokets bibehållna stolthet. det vrimlar av soldater». «Panik- ur på hjørnet viser jo ikke mere våg ooh såg en grepp folkpoliser. Flickan hade køpt vindruvor oeh artat i Berlin» osv., osv. Så al' enn otte. Jag hajade dock till, nar J'ag utan beråttade for sin vaninna, at det . t

det med vår '«sanna och Obje, kiva I aU tiinka mig fOr, sade hogt till var ruttna.«Av rvem har du kopt dem?» frågar vaninnan. «Av ita- press». Avert6r i «Folk og Land».

LøRDAG 11. NOVEMBER 1961 lienaren borta i hornet"», svarar Goran A8sar Oredsson. _______________ _

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

- I Uvitenskapelig utredning Dramaet på - .. Nøytral itet iil •

(Forts, fra s, 1) I (Forts, fra side 2) /kvantitative uttrykk ~den rige. Dette betydningsfulle I på en a Il i ert stats terri- lovmessige makt» tildeler ok-

fForts, fra side 5) . Is ens prosedyre: moment kan ikke sees å være I torium under krigen:., (Uth.! kupanten 100 pst av lovgiv-lere konsens og støtte bidratt I «En får vel si at det er en kommet frem i den offentli- av meg), ningsmyndigheten, noe den til å forme dommen på dens særdeles usedvanlig sak vi ge. ~iskusjon, . . i lier sØker professoren atter norske statsmyndighet hadde mirakulØse punkter, sammen har til behandling. Den er I tIlfelle norsk valg av nøy- i å score poeng og denne gang godtatt ved ratifikasjonen og :med Einar Skinnariands for- usedvanlig på mange måter, tralitetslinjen er det mulig -I endog ved en direkte for- ved kunngjØreise i Norsk Lov­. klaring, opptatt ved forhØrs- Den er usedvanlig, fordi det og slett ikke usannsynlig - I falskning av det faktiske for- tidend rett i Oslo, Advokat Torsten- er de spesielle forhold som at Sovjetsamveldet under hold. sen opplyste i lagmannsret- krigen og okkupasjonen brag- eventuell krig med vestmak- Utenriksminister Koht ad- Slik kan en fortsette punkt ten at han ikke hadde vært te som overhode har gjort den tene vil konsentrere seg om varte mot å inngå allianse for punkt, Professorens kva­tilstede ved vitneopptaket og mulig, og den er usedvanlig, andre, viktigere oppgaver og Imed vestmaktene, Saken ble sivitenskapelige foredrag gir altså ikke kunnet stille korri- da den i virkeligheten er et la Skandinavia i fred, Et ok- behandlet i statsråd l London stoff nok ,til det, Det ovenfor gerende spØrsmål. Den sterkt utslag av meget, skal vi si, K.upasjonsforsØk overfor et 19, noveml!>er 1940, Her fikk I anfØrte viser med all ønske­dØmmende og fordØmmende vakre sjelelige trekk. Det er nøytralt Norge, i fo:s~ar~for- I han regjeringens tilslutning, lig tydelighet hvordan pro­lagmannsrett har altså ikke dette som i det hele har gjort bund med SverIge vII l hlfel- Den senere utenriksminister fessoren jonglerer med bevis­hØrt eller sett Skinnarland den mulig, Men samtidig er le koste formeget i forhold til 'I'rygve Lie skrev 21. jull 1945 materialet og avviker fra den personlig, Han hadde da den usedvanlig for virkninge- den strategiske betydning til Justisdepartementet at det objektive forsknings prinsip-dradd utenlands." ne er slik at vi alle uvilkårlig Norge under nevnte forutset- I ikke ble inngått noen allianse per, Dette gjelder også hans

Den under okkupasjonen rygger tilbake for det, Det er ni~g ~il ~a for ~-S, som for-I mellom Storbritannia og vurdering av rettsoppgjørets tjenestgjØrende mangslungne to prektige menn, kjente folk, trmsVlS VI~ ha mteresse for jFrankrike på den ene side og hovedproblem, selve lov­politifullmektig O w e erklær- som er gått i kampen for sitt luftbaser l nærheten av den i Norge på den annen, Under- ~ru,nnlaget og domstolenes te i anledning Skinnariands land og som er falt, På den engelske kanal, d,v,s, fra Dan-Isøkelseskomrnisjonens inn- tIlsIdesettelse av de rettsstat-forklaring - som han selv andre siden er den mann som mark sør~estover, De norske stilling, bilag Il s, 295, lige prinsipper og prosessreg-

t bl t df l'k l kk havner vII vel neppe kunne • ' Iler her identisk med den nor-~:dd~u:%::e: -av at Vit~~~ ~;=v:t :i~e~et~~ a~ ~ror~Jels'; utbygges således at de kan få. Det ~an ogsa henvises til ske grunnlovs bestemmelser. han i sin tid hadde fordi han vet at broren er i særlig betydning for S-S un- Churchll~ verk, «Den anne~ Ved dette .kommer profes-

der krigen, da bombesikre u- verdenskng», Bm~ 4 bæ::er tI- sorens moralske kvalitet di-avhØrt, hadde han aldri møtt fare». båtbunkers helt mangler telen "A len e». VIdere til den kt l k It' d t h et vitne som ga en så sikker Arsak til ulykken var de at denne ikke førte f~em i britiske Oslo-ambassadØrs re fe sø e kyse bll'k e dan

kl f m t 'll' g og som ' tt b tfØ le' 6 over or svens pu l um 0-og ar re s l m· som Iscenesa e or re s n Imot valg av nøytralitets- I sknvelse av 20, august 194 tt f k b virket så 100 pst, overbevi- av lensmann Lognvik, som linjen vil mUligens 'bli anfØrt I til Norges konge, På sin re- sl:krer e , over °kr nors tPDeu -t ,sende', Ja, Skinnarland talte ble dØmt og straffet for ett ' , t kk h l um noe gans e anne , bekJ'ent nettopp var de en- gjenngs· vegne a er an h· , h t'l h t'kkel " h l b tø t Il t h Id '2 k , I ' enVlSes er l ans ar 1 JO sm og e e sa o rs e e s og samme for o l sa er, 1940 Hertil er å si at det som for den norske innsats l de , k t k l' T'ds

k k J' l'kke la Ett d' l'd l f Il å h ' . l Svens ve ens ap 19 l -sa , og man unne o er Isse l e ses uer ar gelsk-franske aksjonsplaner' engelske styrker og denne be- k 'f 1946 26 d h seg hindre av hensynet til T, Lognvik nydyrket 70 mål og vår formodede _ 00' fak- tegnes der indirekte, men ~ rI t 'f Silt't ~r , han noen fjellbØnders eksistens og jord i hØyfjellet! HVilken me- tiske _ avhengighet a; disse fullt forståelig som værende apenbart er uf lkll enttlgll dva ære, når det gjaldt å fortset- daljert sabotØr slår den? vestmakter som var årsaken av fri v i Il i g karaker, Lin- den norske o ere sær e, te sabotørenes marsj mot mi- * til invasjonen i 1940 Anner- gekompaniet har således vært nå professor, stort~ngstsma,nn , t'll' t ts t d " " l k 'kk k' og medlem av Stortmge JU-l1tære s l mger, sas u - La oss ærede lesere holde ledes VIlle det vært hVIS VI en enge s , l e en nors ml-., b

d kr, k d ten ' ., , l't d l' I sl'n svarskri stiskomite, Edvard Ham ro, na, 19S ors me og u opp mot hinannen Johans .hadde hevdet en nøytra,ht.et 1 ærav e mg. - hadde dosert i Tidsskrift for sverd, kulØrte bånd og britiske Lognviks ærlige kamp i Syre- med «kanonene pekende l al- velse av 4, september s,å. god-j Retts 't k 1939 375. distinksjoner. ,." Herr S 'beKkStøYle:riScSlt1:Jl'fiMfig:~'Efi ,leE Mt nnl'onrgsek~;forhå. nds··v--·a~lg· ' .. a'·v taro. ppfdae:tnninllgGl', ske konge denne! «Men v~:~~Il;P må mans'husk; narlands" gale· forklaringer er mann mot tre, .... . framfor alle. Folkeretten bry-gjengitt i minst 3 - tre -: Holde den opp mot det som tIislutnmg td Vest-umonen Professoren forfalsker sa- tt sabotørbØker ' , , , upåt.alt skJ.' edde på LOgnVik-/ vil analogt med forholdet i ledes her det historisk riktige ter landets egen reh »l'd' 'kk

Oskar Hasselknippe i V, G. åkeren den 9 mai 1945' 1940 og ytterligere aksentuert forhold, ?et hadde ~ært e C 19t~ e og pressen ellers når undtas Den dag ~rbeidet Johans gi Norge en for Sovjesam- Det har forØvrig neppe vært imll1st for pro essor laSt fergt

' .' '. Id t f t d t t 'k' O' h 'selv om han hadde ho d as Rjukan Dagblad, hVIS ~edak- i Lognvik, en søster, og faren, ~e t ~ ,are rue~ e iss fra ~g~~ bes~n~t at Kongen ~o Id ~~ ved denne kjensgjerning, Han tør får sparken for sm o~- den 79-årige Halvor Tarjei- e y nmg ~mf a~ t'l~rll u . : regJermg i unde~ o:: ~ ~ t t I har imidlertid åpenbart ikke jektive omtale av saken. SJl- son L o g n v i k, ute på jor- ka~grePtbogdder °Ørd1 ld~ e.øav ~ond~n, kke la l' e «mlS ke hatt en forskers tilsvarende kanerer alle vitner - prak- det Så kom er hjemmefr n ngsu ru n ven IggJ re sm stllhng som ov 1ge nors el tisk talt - som forklarer seg It' 10 m d 10 : øyeblikkelig sovjetr-ussisk ak- statsmakter«, Det som har mot og a~s~arsfølelse. Han

en, vepne e menn p us" I j k b' t d ' ts sank ned til a «:være mer sak-i de tiltaltes favØr, En titu- nfØr r B'ør Grd' rd s on, om mer me. a~grep vært hevdet er at disse sta - " lkn' a e en J n a sJo . på og gjennom Sverige l for- makters myndighet var un- fØrer enn histonker»,

leres ~v herr Hasse lppe De kaster seg over Johans bindelse med besettelse av derkastet folkerettens og Oslo oktober 1961. som «Fin Plant:», LognVi~ som gjør motstand, AlandsØyene, Finland må un- . Grunnlovens bestemmelser. 'Ærbødigst

d~ de mgen arrestordre viser. der samme forutsetning an- !Når regjeringen f. eks, for I A. E. Hedem. n:etJ som gjorde saken ,Så Hjemmefronten farer stygt tagelig regne med besettelse norske borgere i England åp-'farhg for brØdrene Lognvik, frem mot Johans som ikke allerede fØr krigsutbr. uddet I 'd t'l fl d t k 'li t ' . net lovmeSSIg a gang l er-

e var ampens pl,n ge ,u -I bruker våpen og faren roper Disse skjebnesvangre. konse- koneri gikk den selvsagt ut fall: 2 menn som SIden VIste til dem at de skal bære seg kvenser~lor våre naboland ' , h ts

å d t t' ede over sin myndIg e grense.

FOLK OG LAND

og streiken. seg være e opp nmm , I ad som folk, men da retter plikter vi å holde oss for øye De hjemmeværende hustruers sværtbevæpnede SOE-sabotø- BjØrn Gardsjord maskin- når det store valg skal treffes. g deres barns rettigheter var Også "FOLK OG LAND» kan rer, Tronstad og Syverstad, pistolen mot den gamle Krigens gang kan - i til- !~ ttet ved okkupasjonens komme til å bli rammet av aSSIstert av den vepnede Jon mann og skyter ham ned felle vår innblanding - ten- i esky R" h d streiken i Handel og Kontor Landsverk - var uten kruse- GardsJ'ord h<>r forklart' kes aO føre t;l vestmakt- ! rettsordhend, te~Jenngen dal - . , tt 2.... '. de over o e mgen myn g- fordi avisen ekspederes gJen-duller l ett nu -, men e er senere at han gjorde dette front langs Norges østgrense. h t t'l o tferdige lover 00' nom et av de firmaer som varselrop NB - blItt overman- i nØdverge, fordi gamle eller inne i Sverige, - i ve-:: Id a U 'eldende overfo~ berøres. net av den 48 årige, stille og Halvor gikk med en liten sentlig utstrekning besatt gJør~k ~m gJ på d t besatte Det er i skrivende stund snilde Johans Lognvik, som /kniv i neven (og karvet med svenske tropper, SØr- befo dnmg~nland~ sregle- ikke mulig å si hvorledes det ·kom på friske spor av brorens l tobakk). Norge må regne med å bli områ e, a, . 43 g d det kan gå med utsendelsen av kidnappere for å redde ham Her må det etter myndig- bombet sØnder og sammen mentets artIkkel ve avisen. Uregelmessigheter fra dØden, Sjefen, professo-, hetenes oppfatning øyensyn-I fra baser i Danmark og Tysk- blir det nok sikkert, og det rens disponering på Syre- lig ha foreligget lovlig nØd- land allerede i fØrste fase av gripe Norge, selv om vi erklæ- er også mulig at vi må sløyfe bekkstøylen er slik at han l verge. herr Gardsjord er ikke krigen, rer oss nØytrale <og slutter ett eller to numre. Forhå-ville ha strøket til lagfører-, blitt rettslig forundersøkt, Skulle Sovjetsamveldet an- forsvarsforbund med Sverige), pentlig blir det ikke langva-prØve, 'Ikke engang vakt: Denne grove -urett er en flekk kan vi sikkert allikevel regne rig, og vi skal under enhver satte han ut, Og .detfettker, at ; på denH Sådkl~lte retts~thaØten til sikring i 10 år, fordi man med at all den assistanse lomstendighet gjøre hva vi ,en. lensmann l un sJonNorge, an mgen var l y- kt f t h slekts Vestmaktene kan avse straks kan for at ulempene skal bli hadde vært kidnappet i elleve I' este grad unØdvendig, uman- ! fry et or a ans h - vil bli stillet til disposisjon. minst mulig følbare. timer, dig og så sjokkerende rå, at I f~lelse skulle over~a~ne am . Det blir antagelig ikke meget

Rettssaken måtte tillempes I datteren som gikk med i vår- : til å ta den re~t l Sl~ h:~: I i fØrste omgang i noe tilfelle slik at også denne skandale! onna på åkeren har fått men hånd som sam unne i på grunn av de overveldende . kunne bortviskes, I a v det for livet. I trådt under fot? I krav fra hovedkrigsskuePlas-1

• Da det offentlige, det vil si! (Fremstillingen fortsetter i I sene, men takket være sve-·. Bærumsv, 5. ø, Ullern

Vi skal gjengi I'oen karak- : den herskende klikk hadde en 4.-art:Ikkel). . l riges st~rke vil v~ i tilfelle få I Telefon 5561 29 - Oslo ~teristisk. e,. stenogi.'afiske set- ibegått denne himmelropende SyrebeKkstøylen i Rauland, I en verdIfull respItt>, ------------:ninger fra fQrsvarerens, h.r.- I urett - måtte den begå en 15. okober 1961., 'l :advokat ,C, A Tor ste n- til: Johans Lognvik ble dØmt· Alexander Lange. LØRDAG Il, NOVEMBER 1961 FOLK OG LAND

Arkitekt

HUSTAD

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

en • • --- ~ -(Forts. fra side 1) I de med en krigersk diktator

propaganda bruk av hans Jeg har for fØrste gang navn og betegner dem som møtt Quisling i Berlin, da han «quislinger» som i sitt land var på besØk der. Den gang WINSTON CHURCHILLS ne øte Ød It· I \ . r t· k D bl drev den politikk som okkupa- ledsaget. jeg ham også på fly- SKYLD m r og e ag mmnes- sOCIa IS IS ag ad kan be-

I t t l OsI J h merker og gravsteder. Jødene I tragtes som sikret. Det vil sjonen foreskrev Men dEm uren l o.eg ser am . . S . t Id . . . . . I ennu sittende overfor meg i I de siste måneder har l oVJ esamve et er stengt, glæde enhver na tJ,onalsmdet som l dag nevne~ Quisl~ngs flyet Vi snakket ikke meget Churchl·ll' vært utsa'tt" for ute fra det politiske og sosiale I Man i Danmark, at dette-navn ~ og det gjelder ISær . r D M b ·d t·t ts hØ·t t oss tyskere __ den skal i ,sammen underveis fordi det I skarp kritikk i selveste Eng- IV. e m~ ære. l en l e - j anse e gamle Ka~porgan h t f Il ·t h h .. var vanskelig i larmen fra Iland for den luftkrigføring kort med ordet «jØde» under Ifor Danmarks Ære, Fnhed og

ver a VI e vern an l Vlr- rubrikken for nasj'onartet» IR t' k å d k k l' h t motoren. Da den norske kyst han har ansvaret for i an- l . elgen ommer p ans e, elg e en var.* kom i sikte, ble Quisling liv- nen verdenskrig. Nå har Kort ~agt den reneste «NUrn: I Hæn~er». Detskal bli interoes-, Forfatteren gir så en over- ligere, og over Oslofjorden også den britiske marine berg». ,Men verre enn .det,. 11 s~nt a s~ o~ bladets forhap-

'kt Q' . r " r . t"l lysnet det i hans a, nsikt. Man gått til angrep, på sin gamle fØlge GOldberg, : ,«En objektIV I mnger gar l oppfyllelse. Sl over UIS mgsa IV mn l '. .' undersøkelse har vist at utal- * okkupaSjonen og fortsetter: merket gleden over hjem- leder. I SIste bmd av den of-. .. . ,

Ved utbruddet/av den an- komsten. Jeg har i de fØl- fisielle britiske sjØkrigs- lIge JØdIske ~krIbenter, kunst- ESELSPARK. . nen verdenskrig var betYd-1 gende år sett Quisling ofte og historie, bebreider verkets nere og mtellektuelle er I Mens Kru.stSjOV strammer ningen av Norge for krigfø-I minnes mangen en samtale i forfatter, kaptein Stephen, fengs~et?g henrettet»: G.Old-1 t~ylene på ,Fmnland og ikke ringen opplagt, og begge par- je~ har ha~t .m~d ham .. Han IW. Roskill Churchill hans be~g SIer mtet om ~en JødIske VII ha noe av. fraternise~-. ter traktet etter å hindre' rna vel ogsa l tIdens lØp ha I «kampånd» slOm fØrte til krigsforbryter . Il~a Ehren- gen med amerikanerne, gjør' motparten i å dra nytte av I fattet en del tillit til meg, loverilte og for tidlige mot- b:urg, som tydelI~vls uan~astet Kennedy's utenriksdeparte­Norge Økonomisk og strate- l for han kom overfor meg et- I slag mot fienden. Som ek- far . forts~tte .SItt velslgnel- ~ent det m?tsatte når det gisk. I nØdsfall måtte man 'I terhvert mere ut av den ellers l, sempler p, å slike ærgjeI,'rige sesrike. VIrke l menneskehe- gjelder vestll~ støttepunkt. trekke det inn i eget makt- vanlige tilbakeholdenhet. Der- ! foretagender, som endte tens tjeneste.. Blant annet ~e~ har nemlIg meddelt de område. Slik var situasjonen for har jeg lært å kjenne \med kostbare nederlag, nev- som avholdt mformator og "ksllku.banerne som er . bo­da Quisling skulle tre inn i hans synsmåter. Jeg har all-! ner han aksjonen i Norge foredragsholder hos norske satt lUSA at en ~kke den store politikken. tid bare fØlt aktelse for ham. ! og Grekenlandsfelttoget. Det stu~enter og andre venstre- kan tolerere en ekSllre-

Det er betegnende for den. Vidkun Quislin~ var en stor, 'er interessant påny å merke radIkale elementer. gjering på amerikansk tyske tospaltethet i utenriks- ~bredskuldret, ffilddelaldrende I seg denne britiske innrøm- * jord! Det er svært til fine for-politikken, at de fØrste tråder :mann

o' Han hadde blondt hår I meIse av at det var Chur- BON(N)-MOT Inemmelser etter at vestens

fra Tyskland til Quisling; og bla øyne .. Overhodet had- 'I chill og England som satte i Deutsche Wochen-Zeitung, land nå. i å~re~ker har tole­ikke ble spunnet fra Riket og de denne k~empen alle engang de begivenheter som forteller fØlgende lille histo- ir~rt eksllregjermger fra Spa­dettes offisielle diplomatiske germaners kjennetegn. Hans trakk Norge inn i krigen og rie fra forhandlingene om re-I ma, ::ortugal <og andre me~e representanter, men fra poli- gang virket ::resten tung, som førte til den ty.ske okkupa- gjeringssamarbeide mellom ekso~lske l~nd. Men. ellers .11-tikere og partibyråkratiet. Og ~et ofte er tIlfelle med kraf- sJon. Det er tydeligvis bare Adenauer og Mende S'ist- ker Ikke V l heller slIke regje­dette faktum måtte i den ti- tlg by~gede mennesker. Hans her i Norge en finner folk nevnte uttalte: «Det e; egent- ringer av parti~oliti~ere. som den som kom hemme hvert: holdmng var rank, hans som ikke vil innrømme det lig bare to politikere som jeg I har rømt fra sme gjernmger, skritt QUisling tok. Etter be- bevegelser rolige og avmålte. som i England gjelder for beundrer uten forbehold», og log som under en fremmed settelse~ av Norge tok den 'På den staute kr~pp satt et urokkelige fads,. hertil svarte da Adenauer' imakts beskyttelse blander seg tyske innflytelse i fØrste rek- hode med stor hjerneskalle. * «Hvem er den andre he~ I inn i og vanskeliggjør forhol-ke sikte på de offentlige Bare sjelden gikk det et smil Mende? » ': dene for dem som blir i hjem-

RUSSLAND OG JØDENE ' d t d t d statsfunksjonærer og nu opp- over det alvorlige ansiktet, . , * ilan e i nØ ens sun. trådte de forskjellige sivile og men da var det vennlig, nes- Påny rei~es det anklager. NYTT NASJONAL- * militære personligheter som ten mildt. Quisling var taus mo~ Kr~st~JoVS ~ussland for! SOSIALISTISK DAGBLAD AKSJON MOT «NY mere eller mindre autoriserte av seg og virket nærmest ge- antlsemlttIsme. Nla er det Sel-j I DANMARK? NAZISTISKE» BILSKILTER instanser når det gjaldt QUis-l nert, men llår han talte, veste den amerikanske (og , . , FintfØlende bilister i Ham-ling og hans politikk. Og mel- ~ merket man hvor kunnskaps- jødiske) arbeidsminister Ar- I . Resten~ ~v .det dans~e n~-! burg har klaget over at bok­lom disse kretser med deres rik han var. Jeg så som of- thur J. Goldberg som påstår ISjtO~.~lSOStla11S.iISkte p~rtldubtlgldr i staver på bilskHtene har fØrt motstridende interesser og test Quisling sivil, bare ved at Sovjetsamveldet fører «en eie s enSI er mane s a'I til ubehageligheter for dem i, hensikter er da Quisling blitt offentlige anledninger bar fanatisk anti-jØdisk politikk». s?m heter «Fædr~landet», l utlandet, fordi de er «ny-

t 'kk han en enkel, mØrkeblå uni- Uttalelsene falt da denne lIkhet med den kjente for-I . t· k O d· h t ~~sv:: t~~tg ~~i~~' o:ga~rgt i~~~ form og dertil en lysegrå Kennedy-minister mottok gjenger fra OkkUpaSjOnStiden, . naZ1S I~ e~: .g mrn ~g l ed~nØe

æresprI'sen som aO rets David I siste nummer meddeler det- varBnakutar IgVIS s ra dS tY kl -hatt vesentlig innflytelse på kappe og sort lue.. re. o s vene som e a-forlØpet av hendelsene i Nor- Som ministerpresident bod- fra den jØdiSke organisasjon t~ blad følg~nde: «I længere ges over ble plasert som et ge, som var avhengig av kri- de Quisling i en meget repre- «Stephen Wise». Anklagene T~d hartMUhgt~edenl fo~ al.t t~dk- ledd i nummereringen, men gens utvikling, men den som sentativ residens på halvØya gikk i detaljer bl. a. ut på glve e na lOna sOCIa IS IS resultatet ble ofte usmake­vil bedØmme Quisling må BygdØY ved Oslo, som staten «at russerne har stengt sy- Kamporgan for ~e~ Lan~et lig», heter det i et telegram. kjenne disse forhold og ta med ikke ubetydelige omkost- nagogene, gjort .om templer ~~~lp. drø~i~t n~~m:~ Ta~: fra Hamburg. Således fore-, dem i betraktning, for de har ninger hadde. innrettet for til kornlagre, konfiskert jø- ken sig sin Fuldbyrdelse. Dag- kom både HJ, NS,. SA, SD og sterkt mØrklagt hans politikk ham. Det var et meget for- diske formuer og fonds, for~ bladet DAGENS NYHEDER HS. Selv KZ, som JO har vært og hans stilling i den norske nemt og smakfullt utstyrt' budt religiøse og private bøn- i full sving også etter 1945

har maattet ophØre med at offentlighet. Quisling selv var hus, ikke prangende eller _ .... _____ .... _ ... __ ...-___ .. _ .. _ .. _ var man ikke begeistret for, / __ ........ __ v_-____ ... _ .. udkomme og søger nu et nyt fullt klar over dette. Jeg har overlesset, men nettopp stil- Men nå har altså de nyde-økonomisk Grundlag. Saa-kort fØr krigens slutt hØrt fullt. Quisling og hans hustru ge kritikk uteble da Iheller mokratiske styrere ordnet snart Midlerne til Overtagelse bitre ord fra hans munn om viste sin hØye kultur når de ikke, idet den hittil lite be- opp i bokstavene. disse forholdene. begge var elSkverdig vertskap merkede kongen mere og af Bygningskomplekset, Ved

* i disse rummene som dannet mere ble gjort til symbol på Stranden 18, med Trykkeri-Etter å ha omtalt begiven- en slik passende ramme om motstanden mot okkupa- inventar og Kontorer er skaf­

hetene i forbindelse med den dem. sjonsmakten. Etterat QUisling fet tilveje blandt danske Na­tyske okkupasjon av Norge og Mens Quisling som partifØ- fØrst engang var rykket inn i tionalsocialister, vil Tilbudet Quislings tilbaketreden som rer bare hadde hatt et lite slottet, vek han heller ikke om KØb derafblive forelagt fØlge av tYSk press 15. april, kontor i en vanlig forret- tilbake for å innrede et mørk- AlS Nationaltidende og Ud­fortsetter forfatteren: ningsgård, residerte han se- panelt arbeidsværelse med sendeisen af et rent NationaI-

Da Quisling trådte tilbake ne re som ministerpresident i lærstoler, slik det kanskje var den siste representant det kongelige slott i Oslo for hadde passet i en direksjons- å gjøre. I virkeligheten var for en norsk suverænitet i de enden av den berØmte Karl bygning for et rederi, men han mere en lærd enn en po­besatte områder falt ut, og Johans .gate. Dit inn rykket som virket som et fremmed- litiker, og ihvertfall var han det var oppstått et vacuum. han imidlertid meget motvil- legeme i det klassiske stuck- ingen agitator som kunne le­Utenriksdepartementet (det lig. Det var dog med det ster- slott. Quisling kjørte i en de folkemassene i demagogis.;. tyske) sendte da understats- ke belegg av tyske kontorer pansret Mercedes-bil. som ke bånd. Han forsket og sekretær Habicht til Oslo for ikke ledig noen annen offent- Hitler hadde gitt ham. Han grublet mere ~nn han hand­å bedØmme situasjonen. Hans ,lig bygning for ham. SkjØnt hadde omgitt seg med en fØ- let. Den som har sett hans innberetning til Berlin førte \gjen'nomsnittsnordmannen rergarde, hvis uniform liknet arbeidsværelse med bokhyller til at det ble innsatt en riks-ifør verdenskrigen ikke hadde den som den kongelige liv- til opp under taket, og har kommissær for de besatte fØlt noen særlig hØyaktelse garde hadde båret. Den be- sett hvorledes han med et områder i Norge - Terbo- for kongen, så hadde Quis- voktet kanselliet og minister- eneste grep trakk ut det bind ven. Hng forståelig nok motvilje presidentens bolig. han sØkte, den vet hvor Quis-

Forfatteren redegjØr så for mot å innrede sitt president- Ved disse ytre livsformer ling var hjemme i sitt biblio­riksrådsforhandlingene m. v·l kontor i det forlatte konge- kunne man anta at man i tek og hvorledes han forsket og fortsetter: I slott. Den fryktede offentli-, personligheten Quislin~ had- log arbeidet. (Fortsettes) .

FOLK OGLANn Kierachowøgt. 6, 080

Telefon 37 76 98 Boks 3214

Abonnementsprtser : Kr. 30,- pr. år, kr. 15,- pr. halvår i S1tandinMia.. ut-landet forøvrig: kr. 315,- pr. M, kr. 17,50 pr. halvår. I nøytralt 00l81ag kr. 40,- pr.

M, kr. 20,- pr. halvår

lØeøali 75 øre

Annonsepris : 32 øre pr. millimeter

over en spalte. Bruk postg1ronr. 18480.

Utgiver AlL FoV- og Land

. ---___ ~'"

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO