ON! Magasin for Oslo Nye Teater

VÅREN 2016

EN MIDTSOMMER -NATTSDRØM

Fjerdeklasses Produksjoner og Jo Strømgren til Centralteatret

KJELL-AKSEL ROCKER

Rockelam inntarTrikkestallen

DOKTOR PROKTORS TIDSBADEKAR

Johannes Joner som skrudd oppfinner

MUSIKALEN DEN GLADE ENKE

Herborg Kråkevik som Hanna Glawari

Premiere 28. januarOslo Nye Hovedscenen

Herborg KråkevikFoto: L-P Lorentz

Kjære publikum!

Vårens storsatsing på Hovedscenen blir Den glade enke. Oppsetninger av dramatiske klas-sikere blir - med rette - møtt med forventning om fornyelse og moderne grep. Sammefordring kunne man stille til den klassiske farse eller operette. Preget fra den opprinneligeoperetten blir denne gang fjernet, til fordel for en moderne musikalversjon som kan be-skrives som Den glade enke møter Moulin Rouge-filmen. Den sjarmerende enken er dennegangen en sirkusprinsesse, og hun inviterer ambassaden til burlesk fest i sirkuset. Allespiller spill og alle vet det. All verden er et sirkus. I den store og berømte tittelrollen er deten glede å presentere Herborg Kråkevik, som står i spissen for et imponerende ensemblepå 32 skuespillere, dansere og musikere, som vil gi publikum en stor og spektakulær festi tre akter.

I fjor introduserte vi med suksess voksenteater på Trikkestallen og til våren 2016 innførervi barne- og familieteater på Centralteatret. Det er en fornøyelse å ønske velkommen tilurpremiere på teaterversjonen av Doktor Proktors tidsbadekar. Sammen med våre helterBulle og Lise blir små og store invitert med på en fantastisk reise i tid, rom og badekar.Fortellingen handler om mot og vennskap og om at også de små kan gjøre en stor forskjelli tidens gang. I tittelrollen presenterer vi Oslo Nye Teaters grand young man, JohannesJoner.

I mai får vi besøk av Riksteatret, som gjestespiller oss med En midtsommernattsdrøm. Demedvirkende er alle fra frigruppen Fjerdeklasses Produksjoner, som består av elleveskuespillere som ble utdannet på Teaterhøgskolen i Oslo i 2011. Sammen medlegendariske Jo Strømgren blir det spennende å se hva denne talentfulle gjengen får utav en av verdens mest oppførte komedier.

På Trikkestallen har vi Oslo-premiere på Kjell-Aksel rocker, en co-produksjon med Riks-teatret. Den anmelderroste forestillingen har vært på turné i Norge og spiller nå fra januartil mars i vårt flotte teaterrom på Torshov. Kjell-Aksel rocker er en liten rockemusikal forde aller minste, basert på en barnebok av Cecilie Enger. I april vender høstens storesuksess Bukkene Bruse på Badeland tilbake fra sin turné og spiller ut mai. Trikkestallen harblitt frigruppen Statsteatrets faste scene i hovedstaden og i mai gleder vi oss til Oslo-premieren på deres nyeste forestilling om Norges historie. Med 1930 - Diktatoren har vinå kommet til mellomkrigstiden.

Til slutt introduserer vi et nytt konsept, som handler om noe så lite og noe så stort somfilosofi for barn. Vår egen Kari-Ann Grønsund har med seg tøygrisen Timoto og sammenmed barna skal de filosofere over livets små og store bestanddeler. Denne filosofisketimen for barn er inspirert av det spesielle forholdet mellom filosofen Arne Næss og hanstøygris Timotei, som er beskrevet i Petter Mejlænders bok Den lille filosofen.

Blant vårens bukett av forestillinger presenterer vi to urpremierer og vi tilbyr byens barnog deres foreldre hele fem forskjellige barneforestillinger.Velkommen i teatret!

Kim Bjarketeatersjef

ON!Oslo Nye Teater AS

Adresse: Rosenkrantzgt. 10,0159 Oslowww.oslonye.no

Ansvarlig utgiver: teatersjef Kim Bjarke

Redaksjon: Margareta Magnus MyhreHanne Lise RørstadLinn Cecilie Blekkerud

Grafisk design: Solveig Jevanord

Forside: Herborg Kråkevik i Den glade enkeFoto: Fredrik Arff

Grafisk produksjon: Interface Media as

1. opplag november 2015: 5000

6FRYKTEN OG GLEDENHerborg Kråkevik i den storslagnemusikalen Den glade enke.

12GLAMORøST OG OVERDÅDIGDrømmejobb for kostymedesignerChristina Lovery.

18TAKKES FOR EN LYKKELIGBARNDOMAlle barns Johannes Joner i ny rollefor barn.

26REISEBREV FRA ET ROCKELAMKjell-Aksel rocker Trikkestallen.

40CENTRALTEATRET - SOM SKAPT FOR KRIMDen populære Krimfestivalen arrangeres for fjerde gang i Akersgata.

34UNGDOMSMOT OG EGEN KRAFTElever fra Oslo musikk- og kulturskolefinner egen kraft i møte med BeateEriksen.

11SIRKUSDIREKTøRENRegissør Svein Sturla Hungnes omDen glade enke.

16RINGEN ER SLUTTETTråkket sine barnesko på Oslo Nye.Nå står Mari Lerberg Fossum selv påHovedscenen.

22EN MODERNE TEATERTRUPPFjerdeklasses Produksjoner og JoStrømgren tar En midtsommernattsdrømtil Centralteatret.

30IKKE SOM DOWNTONBli med teatrets påkledere på jobb.

38QUISLINGS CABARETStatsteatret med nok en svart komedie. 1930 - Diktatoren har Oslo-premiere i mai.

42MER MORO PÅ BADELANDBukkene Bruse på Badeland med ekstraforestillinger i april og mai.

ON! Oslo Nye Teater, vår 2016

6

FRYKTEN OG GLEDEN

– For meg er det heilt naturleg åbryta ut i song midt i ein samtale. Detgjer eg i det verkelege livet og, sierHerborg (41) og smiler.

Vi kjenner henne som sanger,skuespiller og humorist. Som en somhar lykkes med alt, som en kvinneligKong Midas. For jenta fra Jondal iHardanger begynte eventyret med enforkjærlighet for musikaler.

– Då eg var i tenåra, var det musikaleg drøymde om å arbeida med. Eg varsvært glad i Les Misérables, Miss Saigonog fleire andre. Så gjekk eg eitt år påGuildford School of Acting sør forLondon, på den tida ein av dei fremstemusikalskulane i England. Då eg fekktilbod om å spela Eliza i My Fair Lady påDen Nationale Scene i Bergen, måtteeg velgja mellom skule eller arbeid – ogvalget var ikkje så vanskeleg.

Siden ble det plateutgivelse, Spelle-mannpris og utsolgte forestillinger avEg er Edith og Kjære landsmenn. For ånevne noe. Nå kommer hun rett fra to

andre musikaler, Spelemann på taket ogden nyskrevne Hellemyrsfolket. Men åsi ja til rollen som Hanna Glawari påOslo Nye var skummelt.

– Då eg fikk tilbodet, tenkte eg:«Skal eg verkeleg få gjera operette?»,sier hun.

– Eg har aldri sett forestillinga påscenen – kanskje heldigvis, så stiller egmed åpent sinn. Men eg har sungeVilja-songen då dei avduka den finestatuen av Wenche Foss utanforNationaltheatret. Då gjekk det opp formeg kor fin den songen er.

At det er Svein Sturla Hungnes somskal omgjøre Den glade enke fra ope-rette til musikal, gjorde valget mindreskummelt. De jobbet sammen daHungnes satte opp Victoria på OsloNye i 2004. Hun glemmer aldri detførste møtet med ham.

– Eg var nesten litt redd han på dentida. Eg forstod ikkje at han likte det eggjorde før eg høyrde premieretalen

tekst: Lasse Lønnebotn • foto: L-P Lorentz

I tenårene drømte Herborg Kråkevik om et liv som musikalstjerne.Likevel var det skummelt da hun ble tilbudt hovedrollen somHanna Glawari i Den glade enke.

MusikalenDEN GLADE ENKE

Musikk av Franz LehárLibretto av Victor Léon & Leo SteinPresentert etter avtale med GlockenVerlag Limited

Oversatt og bearbeidet avSvein Sturla Hungnes

Med: Herborg Kråkevik (Hanna Glawari),Dennis Storhøi (Baron Mirko Zeta), Mari Lerberg Fossum (Valencienne), Hans Marius Hoff Mittet (Grev Danilo Danilowitsch), Petter Vermeli, Marius Næss, JonasDigerud, Per Skjølsvik, Julie Støp Husby,Espen Bråten Kristoffersen, Kari-AnnGrønsund, Sindre Postholm, Anette Boge,Lisbeth S. Espeland, Anette Stokke, VildeV. Madsen, Guro Karijord, Julia Grøn-ningsæter, Andrè Danielsen, SivertHauge, Håkon Sigernes, Gustav A. Kvale,Carl M. Prebensen, Anniken RanumStrand.

Regi: Svein Sturla HungnesKoreografi: Marianne Skovli AamodtMusikalsk ansvarlig: Petter KragstadScenografi: Ola BråtenKostymer: Christina LoveryMusikalske konsulenter: Peter Baden/Ingrid BjørnovDansekaptein: Lisbeth S. EspelandLysdesign: Anders BuschMasker: Birgit HaugåRegiassisten: Sarah Elise Frogner

Om forestillingen:En romantisk komedie som utspiller seg iParis-ambassaden til det oppdiktede eu-ropeiske fyrstedømmet Pontevedro. Am-bassadøren baron Zeta har fått i oppdragå sørge for at den styrtrike, nyslåtte enkenHanna Glawari gifter seg påny med enmann fra Pontevedro, så ikke formuenhennes forsvinner ut av landet; noe somville ført Pontevedro ut i en finanskrise, ogbetydd slutten på ambassadepersonaletsglade dager i Paris.

Premiere 28. januar 2016Oslo Nye Hovedscenen»

For meg er det heilt naturleg å brytaut i song midt i ein samtale. Det gjereg i det verkelege livet og.


8

hans. Etter det slappa eg av og byrja forma rollami på min eigen måte. Svein Sturla er mykje meirdetaljert i måten å regissera på enn andre regis-sører. Det kan vera krevjande å utføra, men detkan også gje stor tryggleik. No har eg ei kjensleav at både han og eg er vorten tryggare påkvarandre, og iallefall eg er meir fanden ivoldsk.«Det får gå som det vil-aktig».

– Og hvordan vil det gå, tror du?– Fordi dei gjer det om frå opererette til

musikal, trur eg Svein Sturla har ein visjon om ågjera ein Moulin Rouge- versjon av stykket. Detlikar eg. I tillegg betyr ensemblet enormt mye formeg. Sjølv om eg har vore med i ein delmusikalar, kjenner eg meg langt frå sikker påfaget. Difor er eg så glad for dei rutinerte meds-pelerane Dennis Storhøi og Hans Marius HoffMittet, og for alle dei sprenglærte, unge musikal-artistane som er med.

Å komme tilbake til Oslo Nye, vekker til liveminnene fra de store, tradisjonelle teatrene iLondon, som hun fikk besøke som teater-skoleelev.

– Når eg pressar meg inn i dei trongekorridorane bak scenen på Oslo Nye, føler egdet som eg kjem tilbake til tida mi i England dåeg fôr og luska bak scenen. I tillegg er detakkurat like «shabby chic» på Oslo Nye som detofte er i London, og sikkert i Paris óg for den del,og det gjev Oslos eige byteater litt «schwung».Det er det heilt rette teatret for å gjenskapaMoulin Rouge-stemninga.

Hjemfølelsen stopper ikke der. Herborg bodde10 år i Danmark og kjenner teatersjefen KimBjarke fra den tiden.

– Det gjer det litt heimekoseleg for meg sidan

Det er akkurat like «shabby chic» påOslo Nye som det ofte er i London.

»


9

eg er vane med å høyra det språket frå morgontil kveld saman med familien min. Kim kjennereg frå Odense Teater, der eg spelte i musikalenKærlighedens farve, av Sebastian og sjølvasteH.C. Andersen. Eg fekk stor respekt for Kim somdramaturg og instruktør den gongen.

En av de første gangene Herborg spilte teater,gikk det helt galt. Men i stedet for å ta knekkenpå en fremtidig karriere, ga det starten på detkomiske talentet i henne.

– Eg var med i ei skuleforestilling, i 1.-eller 2.klasse, eg spelte hovudrolla og gløymte tekstenmin. Då eg kviskra «hæ» til lærarinna vår som varsufflør, merka eg at publikum fniste. Så sa eg«hæ» kvar gong det var min tur til å sei noko. Detlo folk av og eg let meg lokka til å øydeleggjaheile den gamle juleforteljinga med dette tullet.

Etterpå forstod eg at dette var ein av dei måtaneeg kunne få folk til å le på, ved å gjera detuventa. Og så gjenta det omatt og omatt.

I det alvorlige livet, har hun bosatt seg i Oslomed mannen Esben og barna Agnes (12) ogPetra (5).

– Eg er like overraska kvar dag over kor vans-keleg det er å få ein familie til å fungera praktisk.

I arbeidet mitt merkar eg heldigvis at eg har fåttmeir erfaring og tryggleik. Eg veit litt meir omkva som virkar for meg sjølv eller for publikum.

– Hva har livet lært en dame med etter hvertmange år i gamet?

– Livet lærer meg kvar dag at eg har langtigjen, svært langt igjen. Til kva er eg ikkje heiltsikker på, men eg gjer så godt eg kan undervegs.I kvardagen virkar det ikkje som om eg har lærtnoko som helst, eg går på den eine smellen etterden andre!

– Er du fremdeles en bondejente innerst inne,eller er du blitt en hardfør byjente?

– Eg er jo vorten svært urban og sét stor prispå alt byen har å by på av anonymitet og an-svarsløyse. Men eg seier framleis «heim tilJondal», og det er ingen natur som doggar blikket

mitt slik som naturen i Hardanger. – Hva drømmer en Herborg Kråkevik om nå, i

livet og i karrieren?Lang tenkepause.

– Eg drøymer om betre tid, betre form, størreklokskap, større fridom, større audmjukheit, menogså meir mot.

Hun smiler. – Ikkje småtteri som du forstår. •

Hans Marius Hoff Mittet, Herborg Kråkevik og Dennis Storhøi

DEN GLADE ENKE(Die Lustige Witve)Opprinnelig en operette i tre aktermed musikk av den østerrikskekomponisten Franz Lehár og libretto av Victor Léon/Leo Stein.

Uroppført 30. desember 1905 iWien.

Norgespremiere Nationaltheatreti 1906.

Satt opp på Det Nye Teater (OsloNye Hovedscenen) i 1932 i GøstaEkmans regi, med Lillebil Ibsensom Hanna Glawari, Einar Vaagesom Baron Zeta og regissøren selvsom Danilo. Scenografien var vedrussiske Alexey Zaitzow og kos-tymene av Evald Dahlskog.

Spilt på Centralteatret i 1948, medWenche Foss som Hanna Glawari,en oppsetning som skal ha værtCentralteatrets største suksessnoensinne, med milelange køer og261 forestillinger.

Blitt spilt på flere teaterscenerrundt i landet og på Operaen.

Lillebil Ibsen som Hanna Glawari i 1932på Det Nye Teater.

foto: Rude


10


11

Herborg Kråkevik og Svein Sturla Hungnes fra plakatfotograferingen med fotograf Fredrik Arff.

Svein Sturla Hungnes har satt opp noen av landetsstørste teatersuksesser, og er særdeles dreven i sitt fag.Men det han nå jobber med er ganske nytt for ham, tiltross for han har båret på ideen i mange år.

– Jeg har faktisk hatt Den glade enke i tankene heltsiden jeg så filmen Moulin Rouge (Baz Luhrman) på kinoi 2001. Den glade enke har denne blandingen av sødmeog villskap som jeg syntes er veldig spennende, og somogså Moulin Rouge bygger på.

- Hvordan høres så musikkentil Den glade enke ut, når mantar bort operaklangen? Oghvordan ville personenefremstå? Det var jeg nys-gjerrig på. Ved å om-arrangere musikken, og leggeom spillestilen tror jeg vi viloppleve dette lille mesterverket på en ny måte.

Hungnes ønsket å prøve ut hva slags assosiasjoner manfår om man bare lytter til Den glade enkes melodilinjer.Og de assosiasjonene han umiddelbart fikk var en rekkemusikalske sjangre i et miljø fylt av livsglede, flørting,fest og forførende sødme, samt en god porsjon farse-

galskap. Regissøren tror at denne typen forestilling kan ha enstor appell.

– En del av musikken er så sødmefylt at jeg antar atpublikum vil «sveve» ut av teatret etter forestillingen.Petter Kragstad, Peter Baden og Ingrid Bjørnov harsammen med Marianne Skovli Aamodt og meg jobbetfram det musikalske uttrykket. Vi har jo ikke hatt som

mål å ødelegge de flotte melo-diene, men å gjenoppdagedem og se på dem med friske,og litt lekne øyne. Og det harvært utrolig morsomt, smilerHungnes.

– Historien finner sted i 1930-tallets Paris, og vi har lagt tillitt sirkus- og tivolimagi for å

skape et sterkere teatralt univers enn man nok er vanttil å se Den glade enke i, - storslagent, grotesk oglattermildt, - med Herborg Kråkevik som den selv-følgelige diva det meste snurrer seg rundt.

Alt er med andre ord duket for en musikalfest påhovedscenen.

SIRKUSDIREKTØRENtekst: Margareta Magnus Myhre • foto: L-P Lorentz

Vi har lagt til litt sirkus- ogtivolimagi for å skape etsterkere teatralt univers.


13

GLAMORØST OG OVERDÅDIG

Christina Lovery, kostymedesigner forDen glade enke.

– Dette er kostymer som ligger hjertet mitt veldig nært, sierkostymedesigner Christina Lovery. – Jeg elsker å lage kostymersom enten er veldig patinerte eller veldig glamorøse. Kostymenetil Den glade enke er glamorøse og overdådige, og jeg har kunnetutfolde meg maksimalt.

Utgangspunktet for kostymene er en blanding av nåtid og tidlig1900-tall.

– Timeglassfiguren hos kvinnene er veldig tidstypisk og sterkttil stede i denne forestillingen, samtidig som vi har modernisertandre deler av silhouetten. Materialene og draperingen minnerom de moderne designerne John Galliano og Vivian Westwood,som kombineres med kostymeelementer fra La belle Epoque.

Som kostymedesigner tenker Lovery alltid på hvordan klærne vilse ut i bevegelse.

– Jeg har jobbet tett med koreograf Marianne Skovli Aamodtom hvordan kostymene vil få best effekt i bevegelse. Hvordande medvirkende skal stå og gå på scenen i de forskjelligenumrene har mye å si for hvordan kostymene skal se ut til slutt.Mye blir også justert underveis når jeg kan se kostymene påaktørene på scenen. Det er også dette som er så fascinerendemed teater, alt henger sammen og ingenting eksisterer utenhverandre. Kostymer, lys, lyd, scenografi; det er en spennendeprosess som jeg setter stor pris på å jobbe med.


14

CHRISTINA LOVERYkostymedesigner

Utdannet fra Wimbledon School ofArt, London (bachelor of art - costume design, 2000) og KHiO(master i kostymedesign, 2003).

Hatt diverse oppdrag som kos-tymedesigner for teater, film og TV.

Teateroppsetninger i utvalg: Tenkom, Eit lykkeleg sjølvmord og Det folkvil ha (Det Norske Teatret), Et jule-eventyr (Rogaland Teater), Billy Elliotog My Fair Lady (Scenekvelder), PeerGynt på Gålå, Baron Von Munch-hausens Sannheter! (Teater Joker),Elektriske fugler (Hålogaland Teater).

Tidligere gjestet Oslo Nye som kostymedesigner for West SideStory.


15


16

RINGEN ER SLUTTETtekst: Marte Kristiansen • foto: L-P Lorentz

– Det er en drøm som går i opp-fyllelse, sier skuespiller Mari LerbergFossum.Hun sitter i kantinen på Oslo Nyesammen med sin far Roger Fossum(67). De drikker kaffe.

– Jeg trodde ikke jeg skulle fåkomme hit. Jeg har kanskje gått rundtog drømt om det, litt sånn langt derinne, men ikke helt turt å håpe på det,sier Mari.Den unge skuespilleren skal spillerollen som Valencienne i Den gladeenke.

– Det er uvirkelig. Jeg har et spesieltforhold, et slags kjærlighetsforhold, tilOslo Nye, og nå skal jeg endelig spilleher.

BIKKJER OG BARNTeaterlivet startet tidlig for Mari. Frahun var fem år tråkket hun sinebarnesko i gangene på Oslo Nye da hunvar med faren på jobb. Han var in-spisient på teatret i nesten 30 år, mener nå pensjonert.Både Mari og den fem år eldre brorenMartin var ofte med på jobb.

– Jeg hadde med meg begge barna,det var i den tiden det var lov å ha medseg både bikkjer og barn, sier faren.De ler.

– Det er ikke bare spøk, sier Roger. – Kjetil Bang-Hansen, Svein SturlaHungnes, Leif Juster, Ivar Nørve, allehadde bikkjer som vi måtte passe.

– Hunden til Nørve husker jeg godt.Lille Bosse og jeg lekte i foajéen, sierMari.

– Det var spennende å komme innhit og oppleve teaterverdenen. Det varen magisk følelse som jeg husker dendag i dag, sier hun.

Som liten var hun med faren på jobb bak scenen på Oslo Nye Teater. Nå står Mari LerbergFossum (28) selv på den samme scenen i musikalen Den glade enke.

LUKTEN AV TEATER– Jeg husker godt

luktene mellom foajéenog inn bak scenen. Hvaheter det igjen?, spørMari og ser bort på faren.

– Å, du menertrekkene, eller trekk-gangen, svarer han.

– Ja, ja, trekk-gangen. Det er luktersom jeg husker godt, sierMari.

– Det er en bland-ing av lukten frahamptau og fra kjellerenog smia. Det er åpenther vet du, fra topp tilbunn.

– Og så husker jegat jeg måtte sitte heltstille på en liten krakkog ikke røre noen ting,for der hadde du etmiksebord med masseknapper som var veldigfristende, ler Mari.

KONA TIL DENNISEt annet minne somhar brent seg fast, erden gangen hun traffDennis Storhøi.

– Jeg husker jegsatt bak scenen ipappas lille bod ( insp is ientboksenred.anm.). Denniskom forbi for å pratemed meg. Jeg huskerjeg ble veldig sjenertmen også litt betatt,fordi han var så

sjarmerende.Derfor er det ekstra gøy at hun spillerkonen hans i sin Oslo Nye Teater-debut.

– Å, skal jeg det, sier Mari over-rasket. – Jeg har ikke sett rollelistenennå, men så morsomt.

– Espen, roper faren, og forsvinner.Han kjenner tydeligvis fortsatt mangepå huset. To minutter senere kommerhan tilbake med rollelisten til Den gladeenke.

– Jeg ser du også skal jobbesammen med Kari-Ann Grønsund, somer en av nestorene. Og Per Skjølsvik.Han kjenner deg også fra gammelt av,sier faren.

På listen står også navn som HerborgKråkevik og Hans Marius Hoff Mittet.De titter gjennom rollelisten med storinteresse og snakker i munnen påhverandre.

NATURLIG VALGBarndommen på teatret har gitt Maribåde kunnskap og inspirasjon.

– Jeg har sett mange yrkesgruppersom jobber på baksiden. Jeg har ikkebare sittet i salen og sett teaterstykker.Jeg har opplevd begge sider. Detgjorde at jeg tidlig bygget opp en eks-trem respekt for teater, sier Mari.

– Teater har blitt et naturlig valg formeg, og en naturlig del av livet mitt.Det har vært en drøm som har vokstsakte men sikkert inni meg. Det er medærefrykt jeg går inn i dette, sier Mari.

– Det føles litt som om ringen ersluttet, nå som jeg endelig er her påOslo Nye.


17

Det var spennende å komme inn hitog oppleve teaterverdenen. Det varen magisk følelse som jeg huskerden dag i dag.

MAri LErbErG FOssuMUtdannet ved Högskolan för Scenoch Musik (bachelorgrad i musikal,2010-13) og Musikkteaterlinjenved Bårdar Akademiet (2007-08/10).

Spilte Belle i Disney-musikalenSkjønnheten og udyret på ChristianiaTeater i 2014 og Sofie i MAMMAMiA! på Folketeateret i 2009.

I Sverige har hun gjort Natalie i Nextto Normal på Wermland Opera,Fredricka i Ingmar BergmansSommernattens Leende på MalmöOpera og Jultrad-i-ton på Göte -borgs operan. Musikalen Den gladeenke er hennes Oslo Nye-debut.

•Mari Lerberg Fossum og Roger Fossum


18

– Jeg må være forsiktig med alt jeg sier og hvordanjeg oppfører meg, sier skuespiller Johannes Joner.

Han blir gjenkjent av både små og store overalt hvorhan går. Joner er en av Oslo Nye Teaters lengst an-satte skuespillere, og har blitt allemannseie gjennomNRK-serien Huset med det rare i, og roller som blantannet Lillegutt i Jul i Blåfjell og som politiførstebetjentHolm i Olsenbanden jr.

Han har mest positivt å si om det å være så populærblant barn.

– Fordelen er jo at du får utrolig god kontakt medunger. Ulempen er at jeg alltid må passe meg. Jeg kanikke gå på rødt lys, jeg kan ikke pille meg i nesa, sier

Joner og ler.– For så vidt har det gjort meg til et bedre

menneske - det har vært en slags dannelsesskole kanman si.

Joner har gått på denne skolen siden han ble oppringtfra NRK tidlig på 90-tallet.

– Det hele startet med Huset med det rare i, somble sendt på TV for første gang i 1992. Det var bareen slik mulighet jeg måtte takke ja til, forteller Joner.

HELTEN FRA BARNE-TVJoner hadde på den tiden tre små barn og var opptattav hva de holdt på med og hva de så på. Derfor varvalget enkelt. Sammen med Ingunn Kyrkjebø ble han

TAKKES FOR ENLYKKELIG BARNDOM

Alle barnas Johannes Joner (57) piller ikke nese eller går på rød mann.I rollen som Doktor Proktor får han gjøre andre «ulovligheter».

tekst: Marte Kristiansen • foto: L-P Lorentz


19

del av Barne-TV-serien.

– Vi fikk veldig god kjemi, og følte at vi revolu-sjonerte barneavdelingen den tiden. Vi kjempet veldighardt for å få lage ting vi trodde på og mente barnville se, sier Joner.

– Det var ikke folk som kranglet på TV den gang,men vi var søsken, så vi kranglet, vi gikk på do, viklatret i stiger og var redd for sprøyter. Vi laget his-torier i dette huset som barna kjente seg igjen i, for-teller Joner ivrig.

Serien ble en stor suksess. – At serien hadde kjempehøy seeroppslutning

merkes godt nå, sier Joner.

Skuespilleren forteller om hyggelige møter med«seerbarna» som nå har blitt voksne.

– Mange kjenner meg igjen fra den tiden. Mine«Barne-TV-barn» har blitt 25-30 år, og mange erveldig opptatt av å fortelle om dette når de treffermeg, sier Joner, og nevner eksempler på hvordan barnvokst opp med Joner som Barne-TV-helt reagerer nårde møter han.

– Det var en gang jeg spurte en gardist som stovakt foran slottet om noe angående Slottsparken.Han svarte på mitt spørsmål, og sa samtidig «mens jeghar deg her vil jeg gjerne få takke deg for en lykkeligbarndom».

– En annen gang var jeg innom en klesbutikk, hvorhun bak disken så meg og ble helt stille, før hun tok

Mine «Barne-TV-barn»har blitt 25-30 år, ogmange er veldig opptattav å fortelle om dettenår de treffer meg.

DOKtOr PrOKtOrs tiDsbADEKArav Jo NesbøDramatisert av Morten Joachim og Ane Skumsvoll

Regi: Morten Joachim. Musikk og arrangement: Anders Brunvær Hauge. Scenografi: Stephan Weber. Animasjon: GiovannaBolliger. Kostymer: Marianne Forsberg.

Medvirkende: Johannes Joner, Ivar Nergaard,Birgitte Victoria Svendsen, Gunnar Eiriksson, Ida Cecilie Klem, Helle Haugen. Musiker: Anders Brunvær Hauge.

Om forestillingen: I februar tar Oslo Nye DoktorProktors tidsbadekar til scenen. Dermed blir andrebok i Jo Nesbøs store barneboksuksess endeligteater. Denne gangen spilles rollen som denskrudde oppfinneren Doktor Proktor av vår egenJohannes Joner.

I denne fortellingen må Doktor Proktor gjøre entidsreise til Paris i et forsøk på å stanse bryllupet tilsin kjære Juliette og den fæle Claude Cliché. Ogsådenne gangen samarbeider han med sine ungevenner Lise og Bulle. Tidsreisen tar dem gjennommange velkjente og dramatiske historiske epoker,som den franske revolusjon og slaget ved Waterloo,og lar oss møte kjente skikkelser som Napoleon,Jeanne d’Arc og mange flere.Her blir det fantastiske reiser, fart og dramatikk,skrekk og gru og store følelser. En familieforestillingfylt med ville påfunn, galskap og kjærlighet.

urpremiere 4. februar 2016Oslo Nye Centralteatret

»


20

Kanskje jeg likner mer på disserollefigurene mine enn jeg likerå tro, sier Joner og ler godt.


21

det første hun så, en liten sokkebunke som lå pådisken, og sa «den skal du få fordi jeg har så mangehyggelige minner fra barndommen».

Slike opplevelser er det mange av, ifølge den folke-kjære skuespilleren.

KLAR FOR DOKTOR PROKTORS UNIVERSSnart skal skuespilleren ta barna med på nok enfantasifull reise. Til våren spiller han den eksentriskeDoktor Proktor i forestillingen Doktor Proktors tids-badekar på Centralteatret. Fortellingen har blitt ensuksess blant barn og voksne på kort tid. Joner glederseg til å utforske Doktor Proktors nye univers, mener samtidig opptatt av å holde seg til originalhis-torien.

– Jeg synes det er viktig å ikkeforme historien. Vi kan ikke lageen helt ny Doktor Proktor somingen har sett før. Vi må laungene få det de kommer for åse. De forventer å kjenne segigjen, sier Joner.

For den erfarne skuespilleren errollen som Doktor Proktor etnytt stigtrinn på veien videre ibarneverdenen.

– Jeg gleder meg veldig til åspille den sprø Doktor Proktor.Det blir en veldig morsom rolle ågjøre, sier han.

SæREGNE ROLLERJoner har også spilt Lillegutt i duoen Mamsen ogLillegutt i TV-seriene Jul i Blåfjell i 1999 og Jul påMånetoppen i 2002. Også dette ble en stor suksess.Med Grete Kausland som Mamsen i begge seriene,ble duoen legendarisk, og alle barn og foreldrekjenner dem. I 2002 laget teatersjef og regissør SveinSturla Hungnes familieteater av Jul i Blåfjell, som i årspilles på Oslo Nye Teater for 11. gang. Der dukkerJoner stadig opp som Lillegutt. En rolle han likerveldig godt.

– Gudny I. Hagen, som skapte historien om Blåfjell, innrømmer Joner.

Midt oppe i livet blant blånissene ble skuespillerenogså med i TV-serien Olsenbanden jr., som senere utviklet seg til flere spillefilmer i perioden 2001-10.

– Dette ble også en kjempehit, hvor Anders Hatloog jeg var de to dumme politimennene, sier Joner.

– Mens Lillegutt i «Blåfjell» alltid er en del av meg,synes jeg også det er fryktelig morsomt å gjøre rollensom Holm i Olsenbanden jr. Mens Lillegutt er enperson som alltid er litt sliten og alltid litt redd, er po-litimannen Holm litt surrete og litt dum, men beggehar ofte de gode og enkle løsningene, sier Joner.

Skuespilleren har for tiden flere baller i luften. Snartblir han å se på TV igjen.

– Nå holder vi påmed den nyejulekalenderen tilNRK som skalsendes i 2016. Derhar jeg en rolle somheter IQ, også ensnodig fyr, fortellerJoner.

– Det som kanskjeer fellesnevneren påmange av de rollenejeg spiller for barn, erat de nok ikke er deskarpeste knivene iskuffen. Egentlig erbåde Lillegutt, Holmog han jeg spiller iden nye NRK-serien,

slike figurer, sier Joner.

Han blir stille et øyeblikk.

– Kanskje jeg må vurdere at det kanskje har noemed meg å gjøre, sier Joner.

– Jeg har alltid regnet meg som kjapp, men etter åha tenkt gjennom dette, må jeg kanskje revurderemeg selv. Endelig går det opp for meg hvorfor jeg harfått disse rollene, sier han på ironisk vis.

– Kanskje jeg likner mer på disse rollefigurenemine enn jeg liker å tro, sier Joner og ler godt. •


22

– Vi ønsket å undersøke fellesskapet. Hva skjer nårman som gruppe er borte fra hverandre en periode forså å skulle fungere sammen igjen? Vi har alle individuelle ambisjoner, men hva skjer med disse nårfellesskap kaller? spør Ingvild Holthe Bygdnes, et avmedlemmene i teatergruppa.Ingvild Holthe Bygdnes, som vi i Oslo Nye-sammenheng kjenner fra musikalen Lenge leve livet, for-

teller at mange skuespillerkollegaer var skeptiske tilideen. De mente at det kom til å bli en vanskelig opp-gave å holde sammen i årene fremover. Men gjengenbestemte seg allikevel for å se om de klarte å organisereseg på en måte som gjorde dette mulig. Om ikke lengevar de i gang med prosjektet Ett år etter, som ble til enblogg og den dokumentariske forestillingen Alt er santpå Dramatikkens hus i august 2012.

EN MODERNE TEATERTRUPP

En gjeng unge skuespillere gikk ut fra Teaterhøgskolen i 2011. Raskt forsvant de hver tilsitt, og på rekordtid hadde de rukket å markere seg som noen av de mest lovende

skuespillere i sin generasjon gjennom filmer, TV-serier og landets teaterscener. Men klassekameratene fant raskt ut at de ville produsere mer teater sammen. Dette

resulterte i den spennende frigruppa Fjerdeklasses Produksjoner.

tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: Fredrik Arff


23

Og jammen skulle skeptikerne vise seg å ta feil. For underveis i pro-sessen med Alt er sant fødtes også en ny teateridé. Nemlig å lage etspel, på Nesodden. Spelet fikk, ikke overraskende, navnet Nesodd -spelet, og hadde sin urpremiere sommeren 2014. Horder av folk fraNesodden og Oslo valfartet til Nesoddtangen gård for å se historienom sopelimbygda.

– Vi snakket mye om hvordan vi kunne gjøre gruppen bærekraftigselv om vi arbeidet hver for oss hele året, forteller Henriette Faye-

Vi har alle individuelle ambisjoner, menhva skjer med disse når fellesskap kaller?

»

FjErDEKLAssEs PrODuKsjONErbestår av: Espen Klouman Høiner, Ingvild Holthe Bygdnes, Ole Christoffer Ertvaag,Ester Marie Grenersen, Nader Khademi, Hanne Skille Reitan, Eldar Skar, Ine Marie Wilmann, Jo Adrian Haavind, Helle Haugsgjerd og Henriette Faye-Schjøll.


24

Det blir jo helt meta-teater dette her; En teatertruppsom reiser ut for å spille forestilling om en teater-trupp som reiser ut for å spille en forestilling.

Schjøll, ansatt ved Oslo Nye Teater. - Vi kom fram til at sommerferien var vår

møtetid, og nå har vi jobbet i to år på rad meddet etter hvert så populære spelet, sier hun.

BLOGG PÅ RUNDGANGIne Marie Wilmann, som sist var å se i forestil-lingen Fravær på Oslo Nye Trikkestallen, fortellerat et av dogmene til gruppa er å skulle bloggeom prosessene. Alt skal være gjennomsiktig ogtilgjengelig.

– På bloggen skriver vi om prøvedager,referat fra møter, prøver og hvordan vi har det.Bloggen går på rundgang, vi skal alle skrive ogfortelle, sier Ine.

Da teater-truppen fikk fo-respørsel om åreise ut på turnémed Riksteatret,hele truppensamlet, for åspille WilliamShakespeares Enm i d t s o m m e r -nattsdrøm medJo Strømgren i registolen, sto ju-belen i taket.

– Det blir jo helt meta-teater dette her, forteller Ine.

– En teatertrupp som reiser ut for å spille forestilling om en teatertrupp som reiser ut forå spille en forestilling.Også Ingvild ble gira da forespørsel fra Riksteatret kom.

– Her hadde vi et konkret prosjekt hvor vikunne utforske våre verdier og kunstnerisketanker samtidig som vi skal være folkelige ogmøte hele landet. Vi ønsker jo ikke å være en smalliten teatergruppe, men å nå ut til flest mulig. Detat så å si alle sammen kunne være med på samme

tid, var jo også helt utrolig, sier hun.– Ja, hvor ofte skjer dette, skyter Ine en-

tusiastisk inn.

DRøMMER OM UTLANDETJentene snakker mye om at gruppen deres haren flat struktur og en filosofi om å væregenerøse med hverandre.

– Vi kjenner hverandre så godt etter hvert,vi kjenner hverandres familier og alle rundt. Vimøtes ofte og er veldig opptatt av kos og godmat, forteller Henriette.

Hun smiler, og forteller videre at de liker godtå være sammen. De føler at på sitt beste kanen teatergruppe representere idealsamfunnet,

der alle jobbersammen mot etfelles mål. Det eren sterkidealisme bakgruppen, skal vitro jentene forrett.

– Det girmot å være endel av en slikgruppe, sierIne. – Her synesde andre at jeg er

bra på scenen og som person. Det er en tøffbransje vi jobber i. Det er en enorm trygghet åha disse folkene å søke til for å diskutere og forå få feedback.

Fjerdeklasses Produksjoner drømmer også omutlandet.

– Det hadde vært spennende å få til et sam-arbeid med en utenlandsk trupp. Først var detbare oss, så ble det lokalsamfunnet medNesoddspelet, deretter Norge med Enmidtsommernattsdrøm og så kanskje ut iverden. Dette høres nesten litt stormannsgaltut, ler Ine. •

Ingvild Holthe Bygdnes, Ine Marie Wilmann, Henriette Faye-Schjøll

Det gir mot å være en del aven slik gruppe.

På sitt beste kan en teatergruppe representereidealsamfunnet, der alle jobber sammen mot etfelles mål.

EN MiDtsOMMErNAttsDrøMav William ShakespeareRegi: Jo Strømgren

En av verdensdramatikkenes mest populære klassikere, med entrupp velopplagte skuespillere i en oppsetning signerttusenkunstneren og regi-fenomenet Jo Strømgren. KompanietFjerdeklasses Produksjoner spiller Shakespeares lekne teatertrupp. Dette er kullet som gikk ut fra Teaterhøgskolen i2011, og som på rekordtid har rukket å markere seg som noenav de mest lovende skuespillere i sin generasjon, med hoved-roller i filmer, TV-serier og på flere av landets hovedscener. Et gjestespill fra Riksteatret.

spilles fra 3. mai 2016Oslo Nye Centralteatret


25


26

REISEBREV FRA ET ROCKELAM

Hei!Jeg er Kjell-Aksel og jeg spiller i rockebandetAnimal Farm sammen med kalven Matros ogkatten Arild.

Vi øver i bakgården til Fru Fedriksen, men hun likerikke at vi bråker for mye. Vi dro derfor på rocketurnérundt om i landet med Riksteatret, og spilte for rocke-glade barn over alt. Det var veldig gøy. Nå skal vi snartspille på Trikkestallen for alle barna i Oslo.

Her er postkortene jeg sendte hjem fra turneen vår.

1. Vi hadde premiere i Kvinesdal kommune. Derbodde vi på et hotell som heter Utsikten medkjempefin panoramautsikt ut over hele bygda. Her såvi helt opp til gården hvor kusinene mine Bæ-ærit ogBræ-ækhild bor. Mamma tok meg med for å besøkedem og hønene ble også med. Jeg jaget hønene heleveien, for det er det morsomste jeg vet, men mammable sint og sa jeg ikke fikk lov. Bæ-ærit og Bræ-ækhildkom på premieren og digget vårt kjempekulerockeband.

2. I Haugesund spiste vi fiskesuppe på hotellAmanda. Mamma ville ikke ha ull i suppa, så hunprøvde å sende meg til en frisør sammen med FrisørFrank. Men jeg vil jo ikke klippe meg, jeg er jo etrockelam og rockelam har langt hår!

tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: L-P Lorentz

1.

2.


27

Nå gleder vi oss skikkelig til åspille på Trikkestallen, for vi er joegentlig et ekte osloband.

3. I Halden måtte jeg gå på tur med mamma påFredriksten festning mens katten Arild og kalvenMatros stakk av med noen lokale rockefyrer for åspille. Men på kvelden fikk jeg spille på scenen ogdet var veldig flott.

4. I Mandal fikk vi deilig mat på Buen Kultur-hus. Fru Fredriksen ble litt forelsket i kulturhus-sjefen. Han syntes også hun var flink til å spilleteater. Er ikke mer å si om den saken.

5. I Porsgrunn gikk jeg en lang romantisk turved elva med den søte Iselin. De andre besøktePorsgrunn porselensfabrikk for Fru Fredriksen er såglad i porselen. Jeg tror de kom til å knuse littporselen i fabrikken, så jeg var glad jeg ikke blemed. Et ekte rockeband skal jo knuse litt ting, mendette tror jeg kanskje ble litt mye. Men forestil-lingen på kvelden gikk fint!

Det er bra å være på tur, men også fint å kommehjem.Nå gleder vi oss skikkelig til å spille på Trikkestallen,for vi er jo egentlig et ekte osloband. •

3.

4.

5.

KJELL-AKSEL ROCKERav Cecilie EngerDramatisert av Christine Stoesen

Med: Christine Stoesen, Knut Wiulsrød, Linda Tørklep.Musikere: Jørun Bøgeberg og Rolf Skoglund.

Instruktør: Stein Winge. Idé, konsept, dukke- og kostymedesign: Christine Stoesen. Scenograf: SunnivaBodvin. Komponist og musikalsk ansvarlig: JørunBøgeberg. Produsent: Rebecca Mathisen. Lysdesign:Torben Jolma.

Lammet Kjell-Aksel spiller i band og drømmer om å blipopstjerne. Sammen med katten Arild og kalvenMatros har Kjell-Aksel sitt eget band, Animal Farm. Deøver i bakgården til Fru Fredriksen og lar det rocke avlåter som Bæ, bæ lille lam og Dyrene i Afrika.En dag blir Kjell-Aksel hodestups forelsket i detnydelige jentelammet Iselin. Men mor Krøll-Lisa vil athan skal gå til frisør Frank og klippe av den lange ullen,noe Kjell-Aksel ikke har lyst til. Han er jo tross alt enrocker!Hva vil Iselin si til et snauklippet lam? Er Kjell-Akselgod nok som han er, uansett hvordan han ser ut?

En samarbeidsproduksjon mellom Riksteatret og Oslo Nye Teater.

Spilles fra 20. januar 2016Oslo Nye Trikkestallen


28


29


30

ET DAGSKIFT I EN PÅKLEDERSLIV

Et dagskift for en påkleder begynnergjerne på Trikkestallen på Torshov kl. 9,med å vaske og stryke kostymer tildukkespillerne i Bukkene Bruse på Badeland før formiddagsforestillingen begynner kl. 11.

Før elleve må også kostymene til Trikke -stallens kveldsforestilling Fravær vaskes,strykes, presses og klargjøres.

Deretter inntas lunsj på trikken på veimot Centralteatret i Akersgata, hvor densamme prosessen gjentas med kostymene til Kjærlighetsbrev.

Så går turen videre til hovedscenen iRosenkrantzgate hvor det hele gjentasmed kostymene til Teaterkonsert medsanger av Leonard Cohen.

I tillegg utføres forefallende arbeid.

Kl. 16 er det konferering med systua,overlapping med kveldskiftet og formidling av beskjeder.

Marianne Forsberg frakter kostymer fra lageret i Grensen.


31

– Det er ikke som i Downton Abbey, humrerMarianne Forsberg, påkleder og kostymør. Hun ble an-satt på Oslo Nye i 1981 og er utdannet kostymetegnerfra Statens håndverk og kunstindustriskole (nå KHiO). Teatrets tre påkledere; Marianne Forsberg, AstridMohn og Tone Andrea Randall, ivaretar kostymene påtre scener i tre hus, diverse forestillinger, pluss prøver.

– Kostymene skal sees over og vaskes, repareres,strykes, omplasseres, klargjøres…

– Og handles, istemmer Tone Andrea Randall, somhar svennebrev i kjole- og draktsøm og er ansatt sompåkleder og kostymesyer.

– Til nye produksjoner handler vi klær. Undertøy,strømper, sko, skolisser… Hvis undertøyet syns må vihandle nytt undertøy til skuespillerne. Du kan ikke haen rød Bjørn Borg stikkende ut over kanten.

De større oppsetningene er de mest hektiske og ilangprøvene opp mot premieren fastlegges detendelige forestillingsløpet. Da er gjerne arbeidsdagenpå 10-12 timer.

SKIFTLISTER OG SIKKERHETSNÅLERUnder langprøvene lages skiftlister, ikke som idag/kveld, men i betydningen sceneskift. De viserrekkefølgen på oppgavene påklederne skal utføre nårog hvor under forestilling.Marianne trekker ut en skuff og henter frem loslittestiftede ark med nummererte lister av gjøremål somkunne gått for å være kodede meldinger i krig. Arkeneer festet til hverandre med sikkerhetsnåler, påkle-

dernes hemmelige våpen som alltid medbringes: «1. TA H. L. KIMONO UT TIL 202. (etter baby skift vedregi boksen). 5. Nazi til anette shorts, overdel, støvler,slips, lue. 6. STIGEN TREKK: RØD KJOLE – AV SKO,PÅ UNDERBUKSE, TRE PÅ KJOLEN, PÅ SKO. 9. Sofiefra tyrol til pølse follie.»

– På Chicago hadde vi flere sider hver. Vi kan ikkeklare oss uten, fastslår Tone.

Påklederne som jobber på kvelden er avhengig av atdagskiftet har utført jobben sin. Da må man kunnestole 100 prosent på hverandre.

PÅKLEDERUTSTYRBlant påkledernes utstyr finnes noe så originalt som«en tåfismaskin», en fiks og moderne innretning somkunne gått for å være mikrobølgeovn.

– Klenz’n fjerner svettelukt og bakterier. Mariannesetter et par svette sko inn for å illustrere. Smekkerigjen døren og skrur på. – Nanopartikler eller noe i dendur tar bort lukten.

– Og så har vi selveste Rolls Roycen blantstrykejern, Laura Star, forteller hun.

– Som både suger og blåser. Det er tydelig at påklederhumoren er på plass i detrange, slitte lokalene bak scenen.

– Vi kunne ikke klart oss uten strykejern, istemmerTone. – Eller symaskin, tørkeskap, vaskemaskin,synåler, sikkerhetsnåler, dobbeltsidig tape...

IKKE SOM DOWNTONtekst: Hanne Lise Rørstad • foto: L-P Lorentz

Utenforstående tror kanskje en påkleder er en slags kammerpike som assisterer en diva i påkledningen, i en verden av ro, orden og kutyme.

Men virkeligheten er ganske så annerledes.

»


32

Kompetansen som syer kommer godt med.

– Jeg har sydd en del plagg, forteller Tone. – Dukke-klær til dukketeatret er gøy. Det blir en del omsøm fralageret også.Lageret hun sikter til ligger i Grensen, mellom hoved-scenen og Centralteatret. Der hentes kostymer oppfra kjellerdypet etter behov og fraktes i en stor søppel-tralle på hjul til hovedscenen eller «Central». Det åplukke ut eller sy om kostymer gjør jobben mer spenn-ende. Det er ikke særlig utfordrende å bare skulle ståog stryke.

HURTIGSKIFTMens dagskiftet vasker, stryker, damper og syr, ervirkeligheten en annen på kvelden. Marianne er glad de også jobber kveld. – Det gir mermening å se kostymene i bruk, og ikke bare skulle gjøreforarbeidet.

På kvelden henges kostymene ut i den trange gangenbak scenen og i garderobene. Alt plasseres ut i fra hvordet skal tas i bruk og når, og kjøreplanen de laget under

langprøvene brukes flittig. Pausen benyttes til å hengeklar til andre akt.

Kveldsskiftet kan være actionfylt. Som for eksempelpå en musikal med flere titalls medvirkende, haugevismed kostymer og utallige hurtigskift. Da er de alltid topåkledere på jobb.

– Vi har hatt hurtigskift alle steder, fortellerMarianne.

– På kjøkkenet i Teaterkjeller’n.– På sceneheisen mens den går. (Sceneheisen er

teatrets hydrauliske sceneheis som beveger helescenen opp eller ned).

– På handikaptoalettet på Centralteatret.– Rett bak sceneteppet. Det er ikke gøy hvis det

skjer noe. Da står du plutselig foran 700 mennesker. – Løpende hurtigskift over scenen, ler Marianne.– Vi skal gå fra et kostyme til et annet på helt ned

til tre-fem sekunder, mens «masken» (maske -avdelingen) fikser hår og sminke, forteller Tone.

– Det hendte engang at jeg satte feil sko på feil ben,innrømmer Marianne.

Blant påkledernes utstyr finnes noe såoriginalt som «en tåfismaskin».

Marianne Forsberg plukker kostymer på lageret.

»


33

– Gjør du feil kan du ikke rette. Det er ikke tid,poengterer Tone.

– Man tror aldri det skal gå, men det gjør det bestandig. Vi bruker å si «det er bare teater».

DET ER BARE TEATERDet er godt de har et beroligende mantra. For det ermye de må håndtere. De er enige om at påkledernesmører maskineriet og får det til å gli lettere.

– Vi er sykepleiere, psykologer, barnepassere... Toneramser opp. – Vi må hente plaster og spybøtter, og is-poser til dansere.

– Man får et nært forhold til skuespillerne. Man må berolige dem. Må tåle at de skjeller deg huden full. Deer stressa. Det er ikke tid til å diskutere. Vi må værerolige selv om vi er stressa.

– Det hender de sier unnskyld etterpå, påpekerMarianne.

– Du kan ikke være påkleder hvis du ikke taklerdette, sier Tone.

– Eller begynner å grine. Du må la det passere gjennom. Og heller ta det opp etterpå.

Det kan skje mye under forestilling når tempoet erhøyt.

– Det hender en glidelås må klippes av eller rives opp.En gang datt en bukse rett av på scenen. Den spjæretav påkjenningen.

– En skuespiller brakk armen på forestilling en gang.Da var han på jobb dagen etter. Da måtte vi sy om kos-tymet så det passet til gipsen.

– Jeg har løpt mot scenen med en skuespiller mensjeg har sydd, minnes Marianne og fortsetter.

– På en forestilling var et skopar veldig glatte. Så deble fikset med latex og satt til tørk, så de skulle bli klartil kvelden. Påklederen visste ikke dette og hentetskoene før de var tørket. Så da skuespilleren skulle be-vege seg festet skoene seg til scenegulvet. I denromantiske og stille scenen hørte man bare «schvupp-schvupp» fra skoene.

De ler. Marianne forteller om da hun fikk blåveis underet hurtigskift, da hun var uheldig og fikk skuespillerenskne i øyet.

– Noen ganger skal skuespillerne ha på flere lag. Deer ansvarlige for å ta på seg det som skal være under.En gang glemte en skuespiller å ta på et skjørt og måttegå over scenen som frelsesoffiser i bare strømpebukseog jakke.

Stresset kan gi rare «påklederdrømmer» på nattestid.Etter hektiske forestillinger hender det de bruker noentimer på å lande. Da er det godt å ha litt på klederhumor å ty til.Hørt om påklederen som ikke kom til hektene? Knapt nok.

En gang datt en bukse rett av på scenen. Den spjæret av påkjenningen.

Tone Andrea Randall og Dennis Storhøi.

•

»


34

Oslo Nye Teaters samarbeidspartner, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), bringer unge talenter til Centralteatret.

UNGDOMSMOT OG EGEN KRAFT

tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: L-P Lorentz

Mandager møtes ungdommer til teatertrening på det gamleteatret. I spissen for det hele står Beate Eriksen.

– Det å få et ungt menneske til å løfte blikket fra gulvetog møte verden med litt rakere rygg, er mye av drivkraftenfor meg, forteller Beate Eriksen.

– Det å bli kjent med seg selv gjennom å kjenne andre,kan føre til at man ikke blir så redd for sin egen usikkerhet.Jeg er opptatt av å vise dem at det ikke er så farlig å dumme

seg ut.

Beate har drevet teaterutdanning på OMK i fem år, men harsiden hun ble utdannet fra Statens Teaterhøgskole i 1985,og begynte å jobbe som skuespiller på Oslo Nye Teater,jobbet med teater for og med ungdom.

– Mens jeg jobbet på Oslo Nye, satte jeg i scene teatermed ungdom både på Blitzhuset og Bygdelagssamskipnaden

Fra venstre: Marie, Emma, Lydia, Beate, Maia,Helen, Vilde, Clara, Aurora.


35

Det å pushe ungdommeneganske langt slik at de får tak iegenkraften sin, er viktig.

»

(BLS). Det var så gøy! Jeg satte opp utallige teaterstykker påSteinerskolen, både musikaler og ny norsk dramatikk, og ledeten teaterlinje på en videregående skole før jeg kom til OMK. Jeg har faktisk drevet med dette i snart 30 år.

Hun forteller at det å pushe ungdommene ganske langt, slikat de får tak i egenkraften sin, er viktig.

– De skal lære at vi er avhengig av hverandre, og at det å

by på seg selv gir mye igjen fra gruppen. Ensembletanken erviktig, man blir gode sammen når alle gir av seg selv. Energiavler energi!

Etter Oslo Nye, startet hun i 1990 Unge Riks på Riksteatret,sammen med en gruppe unge, norske skuespillere.

– Det var en utrolig flott tid! Vi spilte teater for ungdom


36

over hele landet. Vi reiste rundt i fire år og spiltesvenske stykker fra blant andre Unge Klara-teatern iStockholm, som Unge Riks var bygget som modell på.Dramatiker Jesper Halle skrev også teatertekster til osssom handlet blant annet om identitet, roller og å finnesin plass.

– I dag jobber jeg også med tekster av Jesper Halle,men nå monologer, med de samme problemstillingenesom da. Emner som fortsatt er aktuelle for ungdom, omå finne seg selv, og sin plass i denne verden.

– Elevene opplever noe når de er i dette vakre gamleteatret, sier hun. De sier at «Det er sjel i veggene her»og mange mener at det spøker.

– Vi som har jobbet her vet jo at dette er sant, det ermye teaterhistorie i dette huset. Selv jobbet jeg herførste gang som 18-åring med tekster av BjørnstjerneBjørnson. Og i fjor satte vi opp egenskrevne tekster omfremmedfrykt og tiden vi lever i sammen med teksterav Bjørnson. Det var så flott å fortsatt kunne finnestyrke i tekstene som ga oss mot.

Beate deklamerer:

Ungdomsmot, ungdomsmotgår som rovfugl i det blå,det må jage, det må slå,det må alle varder nå.

– Det handler om styrken og kraften som ligger imennesket i denne alderen. Det er en utrolig kraft iBjørnsons tekster som elevene kjente da vi jobbet medsiste forestilling. Vi pleier å si at har du en god scenisktekst, har du Gud i baklomma. Dette hadde vi medBjørnson.

DE MODIGELydia Ø. Nesje og Aurora Gropen er to av Beates elever.De går i 1. klasse ved Oslo Katedralskole og har alleredevært teaterelever ved OMK i mange år. Til sommerenskal de spille Samuel Becketts Mens vi venter på Godotpå Oslo Nye Hovedscenen.

– Det har alltid vært betydningsfullt å spille teater,sier Aurora. – Det har å gjøre med at man i fellesskaputforsker en scene sammen, og sammen finner det enesom gjør den bra. Prosessen fram til et ferdig resultater så gøy, man får et kick når scenen sitter.

Det er sjel i veggene her, ogmange mener at det spøkerpå teatret.

»


37

Mens vi venter på Godot av Samuel Beckett

24 mislykte nordmenn av Jesper Halle

Medvirkende: 15 OMK-ungdommerRegi: Beate Eriksen

i tillegg vises forestillinger fraandre teatergrupper ved OMK.

Spilles 3. - 4. juniOslo Nye HovedscenenLydia Ø. Nesje Aurora Gropen Clara Gjelsvik

Lydia supplerer: – Det er så spennende åse andre utvikle seg, å følge andres ut-vikling når vi har jobbet sammen så lenge.Nå kjenner vi hverandre ut og inn i dennegruppen og det gjør det veldig trygt ogfint å være her. Vi lærer veldig mye omsamhold og gruppedynamikk. Beatepisker oss alltid over komfort sonen, og dahjelper det å ha en god gruppe hvor deter trygt å gjøre feil og drite seg ut.

Om forestillingen har de mange syns-punkter.

– Den kan tolkes på mange måter, dener veldig surrealistisk, sier Lydia. – Er detegentlig en drøm?Aurora skyter inn: – De fleste venter pånoe, og i dette stykket er det ingen regler,det er helt åpent hvem de venter på. Allekan kjenne seg igjen i det. For finnes detegentlig en Godot?

Clara Gjelsvik er med i den andre teater-gruppen til Beate, som skal sette oppJesper Halles monologsamling 24 mislyktenordmenn. Hun er 18 år og går i 3. klassepå Nissen videregående skole. Clara harspilt teater ved OMK i 12 år, og vært medi Beates gruppe siden hun startet somteaterlærer.

– Å spille teater handler om kom-munikasjon med seg selv og med andre.Det handler om å legge fra seg sitt egetog vårt og gå inn i noen annet. Jeg følerjeg blir tryggere på meg selv, og at jeglærer mye om meg selv ved å jobbe tettmed andre mennesker.

– Vår del av avslutningsforestillingen ermonologene til Jesper Halle. Noen er påen setning, mens andre er på to til tresider. Det føles fint å skulle stå på OsloNyes Hovedscene, og litt skummelt.

»

OsLO MusiKK- OG KuLtur-sKOLE (OMK)En av de største kulturskolene i Norge.Underviser og har kurs i de fleste disiplinerinnen kunst og kultur: musikk, dans, teater,visuell kunst og skapende skriving. OMK skalvære kommunens ressurssenter for musikk-og kulturopplæring rettet mot barn og unge,og skal alene eller i samarbeid med andreprofesjonelle aktører og det frivillige musikk -liv gi flest mulig barn og unge et godt under-visningstilbud innen ulike kunstfag. OMK harca. 7200 elever og 245 ansatte. Har sam-arbeidet med Oslo Nye Teater siden 2014.

I UNGDOMMENUngdomsmot, ungdomsmotgår som rovfugl i det blå,det må jage, det må slå,det må alle varder nå.

Ungdomsblod, ungdomsblod går som dampen gjennom hav,storm og strøm og is i travsprenger det og ler derav.

Ungdomsdrøm, ungdomsdrømlister som en skalk - i lønninn i pikens morgenbønn;hele vårens duft og følgei dens lette strømme bølge.

Ungdomslyst, ungdomslystfosser som et fall mot kyst,skogrer, kaster strålegaver,ennå mens deg seg begraver.

Ungdomslyst, ungdomsdrøm,ungdomsblod,ungdomsmotfarger og forgyller verden,syngende på hele ferden.Bjørnstjerne Bjørnson, 1866

•


38

QUISLINGS CABARET

tekst: Linn Cecilie Blekkerud • foto: L-P Lorentz

I sin rykende ferske 1930 - Diktatoren dypdykker Statsteatret nok en gang ned i et historiekapittel vi nordmenn ikke er særlig stolte av.

Dette gjør de som vanlig med en deilig dose humor.

Statsteatrets dedikerte oppgave er å lageti forestillinger om vesentlige historiskeknutepunkt i Norge i årene 1066-2066.Den populære frigruppa har alleredekommet til nummer seks i rekken, og nåstår 1930 - Diktatoren for tur. Oslo-premieren finner selvfølgelig sted påTrikkestallen, Statsteatrets nye «crib» påOslos østkant.

– Dette blir tredje gangen vi er påTrikkestallen og vi stortrives der. Folkene

og rommet er fabelaktig, og så har det vistseg at publikum kommer i hopetall når vispiller, forteller en fornøyd Kim Sørensen,skuespiller og en av initiativtakerne bakteatergruppa.

Kritikerroste stykker som 1814 - En wes-tern fra vidda og 1880 - Amerika har nemligtidligere fylt den gamle trikkestallen tilranden av lattermilde publikummere.Billettene har blitt revet unna, og at hverkveld har vært en fest, er ingen overdrivelse.

LEKER SEG MED SJANGREDet er forståelig nok med entusiasme atSørensen nå forteller oss om Statsteatretsrykende ferske forestilling 1930-Diktatoren. Etter urpremieren på TouScene i Stavanger setter de kursen motTorshov med enda en absurd sortkomedie.

– I denne forestillingen skal vi tilbake tilmellomkrigstiden og norsk fascisme somallerede på 30-tallet var å spore hos

Skuespiller Kim Sørensen


39

presse, politikere, bønder og borgerskap iulike avarter. Mange tror jo at fascismenkom med nazistene under andre verdens-krig. Det gjorde den ikke. Den var å finnei Norge flere tiår tidligere, sier Sørensen.

Også i 1930 - Diktatoren kommer frigruppa til å leke seg med sjangre. Tidligere har de vært innom western,(lutefisk)mafia og til og med musikal.

–Nå skal vi for første gang benytte ossav sjangrene revy og kabaret, noe sompasser fint når man behandler tungetematikker. Det har også blitt gjort før, for-teller Sørensen og trekker frem musikalenCabaret og komedien The Producers someksempler på det.

Men dette blir definitivt en kabaretutenom det vanlige, da denne kabaretener laget for Vidkun Quisling. I forestil-lingen skal den tidligere forsvarsminis-teren under Bondepartiet, mest kjent somleder for Nasjonal Samling og lands-forræder, ansette en propagandasjef. Ennoe spesiell type, med sterke fascistiskesympatier, setter derfor opp en kabaret forå vise at han er rette mann for jobben.Med seg har han en rekke sammensattepersonligheter som også søker de skråbredder. Vi møter en Aftenposten- journalist, en komponist og en kvinneligartist med ambisjoner om en platekon-trakt i Tyskland. Sammen danner de detinderlige fascistiske revy- og kabaretsel-skapet Den sorte hauk.

HYPERAKTUELTSom vanlig går Statsteatret-gjengen inn ikapitler i norgeshistorien som vi nord-menn ikke er særlig stolte av, som ofte erunderkommuniserte nettopp av dengrunn.

– De som kjenner oss vet at vi tar tak ifortiden for så å kaste lys over nåtiden ogfremtiden. Grusomheter satt i en annentid gjør oss kanskje lettere i stand til å seegne grusomheter, sier Sørensen.

Han forteller at et av hovedtemaene i1930 - Diktatoren vil være den ekstremt

restriktive norske politikk overfor jødiskeflyktninger i 30-åra, og dens retoriskegjenklang i dagens hyperaktuelle flyktningdebatt.

Man kan dessuten trekke mang enparallell mellom dagens sosiale forhold,med arbeidsledighet og fattigdom, og medet gjenreist krav om en sterk leder og nasjonalisme, og den situasjonen vi haddepå 30-tallet.

– Som vi vet har det høyreekstreme ogfremmedfiendtlige preget overskrifteneden siste tiden, og en «høyrebølge» harskylt inn over Europa. Dette er med i vårforestilling, sier Sørensen.

Men, han er rask med å påpeke at det ikkeer Statsteatrets oppgave eller hensikt åkategorisere et spesielt politisk partiunder den fascistiske fanen.

– Viktigere synes et teaterstykke ommellomkrigstiden å gi oss tydeligereferanser til visse meninger. Og visseideologiske utspill i Norge, synes å ha enklar link tilbake til fascismen.

HøYE FORVENTNINGERI tillegg til å trekke paralleller mellom for-tid og nåtid er et annet av Statsteatretskjennetegn deres minimale scenografi. Detyr til enkle virkemidler, noe som både erkult, gjennomtenkt og ikke minst smart,med tanke på at også forestillingenespilles landet rundt. Til gjengjeld er styk-kene spekket med regi-, dramatikk- ogskuespillerkunst. Hver og en av disse harblitt rost opp i skyene av publikum ogkritikere, og forventningene fra fanskarener naturligvis store til neste forestilling ut.

– Jeg liker at folk har høye forvent-ninger til Statsteatret, det betyr bare at vihar levert gode forestillinger før og folkvil ha mer. Prøvestart på 1930 -Diktatoren er rett rundt hjørnet, og vi skaltil Berlin for å finne inspirasjon og seteater. Det er alltid gøy i starten når vibare leker og diskuterer, og prøver å finneen retning for det nye stykket, avslutterSørensen. •

– Jeg liker at folk har høye forventninger tilStatsteatret, det betyr bare at vi har levertgode forestillinger før og folk vil ha mer.

stAtstEAtrEtFri teatergruppe, etablert i 2010. Består avskuespillerne Gard B. Eidsvold, KimSørensen, Cato Skimten Storengen og PerKjerstad, samt regissør og manusutviklerYngve Sundvor.

Til nå har teatergruppa satt opp 1066 -Slaget ved Stamford bridge (2011), 1349 -Pesten (2012), 1537 - Dansketid (2013),1814 - En western fra vidda (2014). 1880 -Amerika (2015)

1930 - DiKtAtOrEN

Medvirkende: Linda Mathisen, Per Kjerstad,Kim Sørensen,Cato Skimten Storengen.Regi og manus: Yngve Sundvor.

Om forestillingen: Revyinstruktør og nasjonalsosialist Sven Elvedal drømmer omen ny sterk leder for Norge. Han søker stil-lingen som propagandasjef for Quisling, ogønsker å sette opp en cabaret for å vise atnettopp han er rette mannen for jobben.Elvedal og en rekke andre kulturperson-ligheter danner det inderlig fascistiske revy-og cabaretselskapet Den Sorte Hauk – ogsammen jobber de for å få i stand en forestilling til ære for Quisling, medpremiere på hans fødselsdag.

1930 - Diktatoren er nok en svart komedie irekken av kritikerroste oppsetninger frateatertruppen Statsteatret.

Spilles f.o.m. 10. mai 2016Oslo Nye Trikkestallen

Skuespiller Kim Sørensen


40

KRIMFESTIVALEN

Krimfestivalen arrangeres avCappelen Damm og Krimklubben, i samarbeid med alle norske forlagsom har krimlitteratur, medRivertonklubben og med Oslo Nye Teater.

Krimfestivalen 2016 arrangeres 3. - 5. mars

Cappelen Damm kan love detmeste av den nordiske eliten innenkrimforfattere, bl.a. Lars Kepler,Viveca Sten, Jo Nesbø, Tom Egeland, Gunnar Staalesen ogUnni Lindell. I tillegg kommer Robert Wilson, ogde nye stjerneskuddene ClareMacintosh og Peter Swanson.

Mer informasjon:www.krimfestivalen.no

Kriminalforfatter Hans Olav Lahlum


41

•

Nordmenn digger krim! Det er det ingentvil om. Fjorårets Krimfestival skapterett og slett en folkefest i Akersgata, ogstore navn som Jo Nesbø og Hans OlavLahlum bidro til at 11.000publikummere tok turen på et av demange arrangementene. Dessverre ogheldigvis var det så fulle hus at mange istedet måtte se arrangementene påstorskjermer fra andre lokaler, heter detpå Krimfestivalens Facebook-side.

Det er forlaget Cappelen Damm somarrangerer festivalen, og har gjort detsiden 2012. Forlaget samarbeider medOslo Nye Teater om leie av Central-teatret, hvor svært mange av arrangementene finner sted. Ikke minster en viktig del av samarbeidet oppset-ningen av en populær krimforestillingpå Centralteatrets hovedscene, i regi avOslo Nyes Johannes Joner.

– Da Cappelen Damm spurte om jegkunne være med på å lage en teater-

stemning på Krimfestivalen deres så varjeg ikke i tvil. Selvsagt ville jeg det! Krimog drama hører jo sammen som hånd ihanske, og Centralteatret er jo somskapt for krim, sier skuespiller og regissør Johannes Joner.

De siste to årene har Joner og hansteam, som bl.a. har bestått avskuespillerne Anders Hatlo og MonicaHjelle, satt opp teaterstykket Døden gårtil scenen. Stykket er skrevet av GunnarStaalesen på bestilling fra Krim -festivalen, og handler om flere av vårkrimlitteraturs fremste detektiver somforsøker å oppklare et mord som skjermidt under en oppføring av Hamlet.For mange har forestillingen, som forøvrig er en vandreforestilling som fo-regår på flere scener rundt i huset, værtselve høydepunktet under festivalen.

– I 2016-versjonen av Døden går tilscenen skal vi putte inn flere karaktererog bearbeide stykket ytterligere, kan

Johannes Joner røpe.

De som har sett stykket tidligere vet atforfatteren selv, Gunnar Staalesen,deltar i forestillingen fra teatersalen,noe Joner har ønske om å videreføreogså neste år.

– Dette ble svært godt mottatt avpublikum, sier den entusiastiske regis-søren.

Også teatersjef ved Oslo Nye Teater,Kim Bjarke, roser samarbeidet med forlaget og er stolt av at Oslo NyeTeater er involvert i den populære festivalen.

– Vi har hatt glede av å huseKrimfestivalen gjennom de siste fireårene, og setter stor pris på sam-arbeidet med Cappelen Damm. Dettesamarbeidet bidrar til vår visjon om åvære et tilgjengelig teater for Oslo by,og gi et allsidig tilbud til byens inn-byggere. Siden arrangement er gratis girdet alle mulighet til å delta, sier han.

tekst: Linn Cecilie Blekkerud • foto: Fredrik Arff

CENTRALTEATRETSOM SKAPT FOR KRIM

Det ypperste av norske og internasjonale forfattere inntar Centralteatret 3. - 5. mars, nårCappelen Damm arrangerer den populære Krimfestivalen for fjerde år på rad i Akersgata.

Unna vei,her kommerbomba!Trollet, før han hopper ibassenget.


42


43

MER MORO PÅ BADELAND

Den lekne forestillingen Bukkene Brusepå Badeland har vært en publikums-magnet fra dag en, med hver enesteforestilling utsolgt. Det er derfor medentusiasme vi melder at de trepopulære geitene igjen tar turen tilTrikkestallen på vårparten, etter de harvært på turne med Riksteatret.

Ingrid Liavaag, som spiller selvestetrollet i forestillingen, gleder seg overat forestillingen har blitt så godtmottatt. Det til tross for at trollet kanvære litt skummelt for noen av barna.

- Dette er kjempegøy! Jeg tror noeav grunnen til suksessen er atverdenen og figurene i forestillingen ertro mot billedboken, og at barna får enopplevelse av at boken de kjenner sågodt plutselig er virkelig. Det er også

kult at så mange barn har sett fore -stillingen, og blir kjent med et gammeltfolkeeventyr i en ny drakt og gjennomen levende form som figurteater, sierhun engasjert og legger til at de flestebarna vet at det slemme trollet får sombestilt til slutt. Hun gleder seg naturligvis stort til igjenå innta rollen som troll til våren, og tilå jobbe videre sammen med de syvandre dukkespillerne.

Også kritikerne trivdes på badeland.NRK Kulturnytts anmelder skriver atforestillingen «varmer et kritiker-hjerte», mens Dagsavisens anmeldermener forestillingen stiller seg i toppklasse bl.a. scenografisk.

Vi teller ned til ekstraforestillinger iapril og mai!

De tre Bukkene Bruse lar seg friste av flere badelandbesøk og tarturen tilbake til Trikkestallen i april og mai.

tekst: Linn Cecilie Blekkerud • foto: L-P LorentzBUKKENE BRUSE PÅ BADELANDav Bjørn F. Rørvik og Gry MoursundDramatisert for dukketeater av Tine ThomassenEn samarbeidsproduksjon mellomOslo Nye Teater og Riksteatret.

Regissører: Anne Marit Sæther ogEspen Dekko

Barneboksuksessen om de trebukkene Bruse som drar til badeland istedet for setra, ble en stor suksesspå scenen. Nå er det duket for ekstra-forestillinger i Trikkestallen!Som i det velkjente folkeeventyretlegger bukkene i vei til seters for ågjøre seg fete. Men på veien dit oppdager de skiltet «Badeland – 200meter». De fristes til lek i det våte element og endrer kurs. På Badelander det kjempegøy og spennende, særlig med den superkule sklia SnurreSnabel. Men så dukker det bølletetrollet opp og lager kaos og må denstørste bukken Bruse må ta tak!Her kan vi love magi, fart og spenning!

Ekstraforestillinger fra 13. april 2016Oslo Nye Trikkestallen

•

DEN GLADE ENKEPremiere 28. januar

Hovedscenen

EN MIDTSOMMERNATTSDRøMSpilles fra 3. maiCentralteatret

KJæRLIGHETSBREVEkstraforestillinger våren 2016

Centralteatret

ALLE TIDERS!Ekstraforestillinger 22. - 28. januar

Teaterkjeller’n

JEG TROR JEG TRENGER LITT...Ekstraforestillinger 15. - 16. januar

Centralteatret

1930 - DIKTATOREN STATSTEATRET

Oslopremiere 10. maiTrikkestallen

KRIMFESTIVALEN3. - 5. mars

Centralteatret/Teaterkjeller’n

STATSTEATRET

BUKKENE BRUSE PÅ BADELANDEkstraforestillinger fra 13. april

Trikkestallen

DOKTOR PROKTORS tidsbadekarUrpremiere 4. februar

Centralteatret

KJELL-AKSEL ROCKERSpilles fra 20. januar

Trikkestallen

DEN LILLE FILOSOFENSpilles våren 2016

Oslo Nye Teater

EN KABARETSpilles 18. - 20. februar

Teaterkjeller’n

KARIUS OG BAKTUSVåren 2016

Hovedscenen

ÅPENT LANDSKAP - StilettEkstraforestillinger fra 7. april

Teaterkjeller’n

DøDEN GÅR OMBORD DetekteametEkstraforestillinger fra 12. februar

Teaterkjeller’n


46

Teaterkjeller’n tilbyr både bar, scene og kjøkken, og har et innholdsrikt kveldsprogram med alt fra teater og konserter til

foredrag og stand-up.

Vi har også matservering med et nordisk utvalg.

Utdrag fra vårprogram:

Akersgata 38 0180 Oslo

Joachim Skage (stand-up) Plutselig Teater

Lyder fra Livet (foredrag og musikalsk innslag) Radioteater Live

One From The Heart (åpen scene for låtskrivere)

Mandag - lørdagBar og Scene: 16:00 – 01:00

Kjøkken: 16:00 – 20:00

www.teaterkjellern.noFor resterende program og meny, se:

Teaterkjeller’n tilbyr både bar, scene og kjøkken, og har et


Mandag - lørdag





Joachim Skage





Joachim Skage (stand-up)



Mandag - lørdag

Bar og Scene: 16:00 – 01:00Kjøkken: 16:00 – 20:00

www.teaterkjellern.no

Joachim SkagePlutselig Teater

Lyder fra Livet (foredrag og musikalsk innslag)Radioteater Live

One From The Heart

Mandag - lørdag16:00 – 01:00

16:00 – 20:00

For resterende program og meny, se:

www.teaterkjellern.no

Joachim Skage (stand-up)Plutselig Teater

(foredrag og musikalsk innslag)Radioteater Live

One From The Heart (åpen scene for låtskrivere)

For resterende program og meny, se:

8Akersgata 3

0180 Oslo

Meld deg på vårt nyhetsbrev og

motta informasjon om

forestillinger og arrangementer.

www.oslonye.no

Bilde fra Bukkene Bruse på Badeland. Foto: L-P Lorentz

Bli medlem! VENNER AV

OSLO NYE TEATER

Som venn av Oslo Nye Teater får du to billetter til hver oppsetning til rabattert pris, eksklusive møtermed regissører og skuespillere, omvisninger på våre

scener, teaterturer mm.

Pris kr 400,-

Kontakt Elisabeth [email protected] • Mobil: 46923158

Nå gir vi alle mulighet til å gå påteater via vårt inkluderingsprosjekt.

Les mer: www.oslonye.no

Våre hotellpakker inneholdershowbilletter og overnatting

med deilig frokost.

scener i Oslo. Velg hvilket Thon-hotell du ønsker å bo på.

thonhotels.no/show

THON SHOW & SCENE

Bilde fra Bukkene Bruse på Badeland. Foto: L-P Lorentz

BILLETTER

22 34 86 80 815 33 133

www.oslonye.no7-Eleven Narvesen

Oslo Nye HovedscenenRosenkrantzgt. 10

Oslo Nye CentralteatretAkersgt. 38

Oslo Nye TrikkestallenTorshovgt. 33

Oslo Nye Teaterkjeller’nAkersgt. 38

www.oslonye.no

FøLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER

www.twitter.com/OsloNyeTeater

www.facebook.com/byens.eget.teater

www.youtube.com/user/OsloNyeTeater

instagram: oslonye

Documents

ON! Magasin for Oslo Nye Teater