Oppvekst i mediesamfunnet · Tradisjonelle medier er preget av å være hierarkiske, lite fleksible, sentraliserte og med styrt kommunikasjon. Nye medier er preget av å være interaktive,

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

1www.itu.no10/12/05

Oppvekst i mediesamfunnet

Ola Erstad, forsker,ITU,UiO, www.itu.no


2www.itu.no10/12/05

Mediepedagogikk

Studiet av læringsprosesser knyttet til undervisning på mediefeltet ogoppvekst i mediesamfunnet

Sosialisering

Medienes rolle i barn ogunges oppvekst

Undervise med medier

Fjernundervisning/Nettbasert læring

Undervise om medier

Mediedidaktikk/Mediekunnskap


3www.itu.no10/12/05

INTRA-INDIVIDUAL

child experiences concepts in socialpractice and social negotiation ofmeaning; brings own level ofcomplexity to the encounter

INTER-PERSONAL

co-ordinated peer action andinteraction with teachers filtersthe socio-historical frameworkand this discourse is itselfdefined by social and culturalpractice; meaning and justificationgenerated at the inter-personallevel may alter broader socialrepresentations

SOCIO-HISTORICAL

child learns, through media, parents,teachers and peers, the normativejustifications and frameworks formaking sense; brings to thisunderstanding own level of cognitivecomplexity which mediates theextent of understanding


4www.itu.no10/12/05

Temaer for forelesningen

Handler overordnet om å studere samtidskulturen Hvorfor er barn/unge interessante grupper å studere?

Historiske perspektiv Forskningstradisjoner Nye medier - Nye oppvekstvilkår Ulike problemstillinger og tema


5www.itu.no10/12/05

Historiske perspektiv


6www.itu.no10/12/05

Barndom / Ungdom - historisk og kultureltforankret

Historisk konstruert (P. Aries)

Psykoanalysen om barndommens betydning

Ungdom som målgruppe for medieprodukter (’ungdomsfilm’)

Barndom som fokus for mediene (’kommersialisering’, ’hvordan barn fremstilles imediene’, ’barn som programledere’)

Barn og unges forbruk av medier - fortolkning

Forholdet mellom formell og uformell læring, og mellom generasjoner


7www.itu.no10/12/05

Offentlig debatt

Bekymring Moralske panikker Eksempel: Om tegneserier 1950-tallet

En ovenfra - nedad holdning. Fra voksne mot barn.

Barneombud

Hvordan skal vi forstå dagens barn og unge? Barn/unge er ikke enenhetlig homogen gruppe.


8www.itu.no10/12/05

Forskningstradisjoner


9www.itu.no10/12/05

Tradisjoner - medieforskning om barn/unge

Effektstudier

’Uses and gratifications’ studier

Cultural studies

Resepsjonsstudier. G. Salomon (Amount of Invested Mental Effort)

Etnografiske studier

Nye medier - nye metoder?


10www.itu.no10/12/05

Barne- og ungdomsforskningen

Barneforskning: Fra psykoanalysen Piaget vs. Vygotsky Barnet i kulturen, kjernefamilien i endring Barnet som aktiv deltaker Det kommersialiserte barnet Barnet som produsent



Barne- og ungdomsforskningen

Ungdom som sosialt problem (eksempel, ’Rotløs ungdom’ 1954, Sentrum kino)

Identitetsutvikling og påvirkning

Ungdomsopprøret

Kulturstudier. (Center for contemporary cultural studies, Birmingham; Stil)

Unge som forbrukere

Unges livssituasjon. Økt krav til utdanning. Arbeidsledighet. Nye rusmidler…



Oppvekst i Norge

Familiestrukturer i endring

I utdanningssystemet lengere

Det flerkulturelle/Globalisering

Livsstiler



Om refleksive prosesser og modernitet

- Symbolsk makt, motsetninger og reproduksjon, Bourdieu

- Om hva det vil si å være ung i dagens samfunn- Identitetsarbeid; økt formidlet erfaring- Moderne fortellinger og en visuell kultur.- Økt behov for refleksivitet. Mellom innlevelse og distanse.- Ungdom lever i en kommunikasjonsmodus.- Innovatører



Aktuelle perspektiv

M. Mead, forholdet mellom generasjoner (prefigurative, kofigurative ogpostfigurative kulturformer)

Kunnskapssamfunnet Livsstil Bourdieu Giddens

Mediekultur Ziehe; Kulturell frisetting vs. kulturell ekspropriasjon Homo zappiens Drotner, avstanden mellom det formelle og det uformelle i kulturen



Ulike innganger

Neil Postman sine retoriske grep (’The disappearance of childhood’,’Amusing ourselves to death’)

Don Tapscott (’Growing up digital’).

Begge teknologiske determinister.

Buckingham (Teknologi-Økonomi-Tekst-Publikum) Konsum vs. Makt?



Medievold-et spesielt tema

Forskningen viser lite årsakssammenheng

Utsatte grupper

Medienes form og innhold i skildring av vold i utvikling



Nye medier - Nye oppvekstvilkår



På terskelen av en ny tid?

• Skrekkvisjonene fra N. Postman har ikke slått til.

• Mediebarna har blitt til digitale barn. Betraktninger om barn/ungeer historisk gitt.

• Hva sier de unge om sin egen situasjon?

• Vi vet ennå lite om konsekvensene av den digitale utvikling.

• Teknologiutviklingen legger føringer på hva og hvordan vidiskuterer de unges mediebruk.



Nye medier med nye muligheterTradisjonelle medier er preget av å være hierarkiske,lite fleksible, sentraliserte og med styrt kommunikasjon.

Nye medier er preget av å være interaktive, fleksible ogdistribuerte, noe som gir rom for flere stemmer.

Tendenser: - Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet.



Unges mediebruk

- En kjøpesterk gruppe.- Flermediebruk.- Storforbrukere av mediebildet totalt.- Hva er det som fascinerer?- Fortellinger for unge.- En sosial funksjon.





%

MMI: Barn og ungdom 2003

MEDIA-DØGNET 2000-2003, 8-24 ÅRMEDIA-DØGNET 2000-2003, 8-24 ÅR% Brukt media i går% Brukt media i går



Minutter


MEDIA-DØGNET 2000-MEDIA-DØGNET 2000-2003, 8-24 ÅR2003, 8-24 ÅR

Minutter brukt av brukere i gårMinutter brukt av brukere i går



%


MEDIA-DØGNET 2003, 8-24 ÅRMEDIA-DØGNET 2003, 8-24 ÅR % Brukt media i går% Brukt media i går



Minutter


MEDIA-DØGNET 2003,MEDIA-DØGNET 2003,8-24 ÅR8-24 ÅR

Minutter brukt av brukereMinutter brukt av brukere



MOBILBRUKMOBILBRUK72% (69%)brukte mobiltelefon i går,72% (69%)brukte mobiltelefon i går,

en økning på 10% fra 2001en økning på 10% fra 2001Base: 8-24 årBase: 8-24 år


SMS - man sender 7 (7) SMS i snitt pr. dagSMS - man sender 7 (7) SMS i snitt pr. dagSMS - man bruker 20 minutter i SMS - man bruker 20 minutter i gjgj.snitt pr.dag.snitt pr.dag på å sende SMS på å sende SMSSnakke - man snakker i ca. 16 (17) min. pr. dagSnakke - man snakker i ca. 16 (17) min. pr. dagSpill - man spiller spill i ca. 4 (5) min. pr. dagSpill - man spiller spill i ca. 4 (5) min. pr. dag

Tallene i parentes er fra 2002



Kompetanse med markedsverdi

Eksempler:

Ungdomsfilm - 50-tallet (exploitation film)

Punk-bevegelsen

Nokiagame



Et spenningsforhold

De unge får mer makt over mediebruken.

Sterke kommersielle interesser rettet mot unge.

Eksempler:- Mobilbruk blant unge. - Snowboardkulturen.- Hackere. Dataspilldesignere. Blir kulturelle veivisere.

< ----- >



Bruksmåter blant unge

• Jobbe med tekster på nye måter. Multimediemaskiner. Lyd/musikk, bilde og skrift.

• Informasjonstilgang. Uendelige muligheter?

• Spill og simuleringer.

• Kommunikasjon. Nye relasjonsformer. Identitetsdanningens nye rom. Chatting

• Det sentrale spørsmål: Hvordan håndterer barn, unge og voksne å leve i

’informasjonssamfunnet’? Brukere og mottakere.



Don Tapscott, ’Growing up digital’, 1998

- Unges mediebruk er mer preget av å være deltakere enntilskuere.

- Barns nyskjerrighet for å utforske nye medier forskyver ikkeegenerfaringene.

- De tilegner seg nye måter å kommunisere med andre på.- De blir vant til å ta stilling til ulike meningsytringer.- De blir i større grad selvbevisste på egne behov og ønsker.- De utvikler nye måter å forholde seg til informasjon på.- Identitet og kultur blir preget av det globale

kommunikasjonsnettverket.



Nye arenaer for deltakelse- Datamaskinen har mange funksjonaliteter og gir nye handlingsrom.

’Affordances’ (Gibson)), om hvordan barn utnytter dette.

- Skolen som system er ikke tilpasset teknologiens muligheter.- Alternative læringsmiljø, der rammene skapes mer på de unges premisser.- Skape handlingsrom for å bruke kompetanse og utvikle ny erkjennelse og kunnskap

Eksempler:- KidLink.(www.kidlink.org)- EduAction (//amt.fou.telenor.no/EduAction/video.html)- Antarktis-prosjekt (www.yourexpedition.com)- Dataspill. (Kharon4A: www.futurama.no/Kharon4A)



Medietilbudet for barn/unge

Barne-TV utvikling

Barn og reklame

Barn som programledere

MTV, musikkvideoer med unge som målgruppe

Ungdomsfilm, subkulturer og subgenre



En digital hverdag

Buckingham

’Nettsvermere’

SAFT (Safety Awareness Facts Tools)

SINTEF, ’Digital barndom’ (4 brukertyper: Uinteresserte,Underholdningsorienterte, Nytteorienterte, Teknologiorienterte) (Også omThe Gathering og nerdene)



Barn og unges bruk av nye medier

Utført av SAFT-prosjektet i nordiske land i 2003 Barn og unge i alderen 9-16 Internett Spill e-post og IM Foreldres kunnskap og forestillinger Hva slags informasjon de gir fra seg Farer og utrygghet Hat, sex, vold Opplæring i trygg bruk Hjem kontra skole



Q: 10 Do you ever use PC or other computer(for instance when doing homework, playing games,or going on the Internet like surfing, e-mailing, chatting etc.)? Yes

96 % 98 % 97 % 100 % 95 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Norway Sweden Denmark Iceland Ireland



Q: 11 Do you or anyone else in the family have aPC/computer that you can use at home?Filter: Use PC

38 %

33 %

50 %

32 %

27 %

57 %

64 %

46 %

65 %

65 %

5 %

3 %

3 %

3 %

8 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Norway

Sweden

Denmark

Iceland

Ireland

Yes, I have my own PC Yes, I can use another PC at home

No, I have no access to any PC at home



Q: 12 Where is the personal computer located in yourhome?

44 %

27 %

14 %

12 %

7 %

16 %

20 %

33 %

22 %

7 %

1 %

37 %

47 %

40 %

21 %

7 %

2 %

18 %

41 %

34 %

29 %

3 %

3 %

15 %

58 %

16 %

16 %

0 %

3 %

16 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Public room (family room,

kitchen, den or living room)

My own (bed) room

Someone else's bedroom

Basement

Attic

Other places




Q: 14 How often do you usually use the Internet athome or other places?

15 %

24 %

18 %

23 %

2 %

17 %

22 %

15 %

15 %

11 %

26 %

20 %

25 %

28 %

18 %

16 %

10 %

12 %

12 %

26 %

11 %

9 %

11 %

7 %

20 %

14 %

9 %

14 %

14 %

16 %

2 %

3 %

1 %

1 %

4 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Norway

Sweden

Denmark

Iceland

Ireland

Several times per day Once a day Several days per week Once a week

1-3 days per month More seldom Never use the Internet



Q: 16 How old were you when you first usedthe Internet?

2 %

8 %

19 %

15 % 14 %12 %

10 %

3 %0 %

2 %

6 %

17 % 16 %14 %

10 %8 %

2 %0 %1 %

5 %

14 %

18 %16 %

9 %11 %

2 %1 %

3 %

8 %

17 % 16 %14 %

11 %9 %

1 % 0 %0 %2 %

9 %

13 %

22 %

16 %19 %

12 %

2 %0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

50 %

Under 5

years

5-6 years 7-8 years 8-9 years 9-10 years 10-11 years 11-12 years 13-14 years 15-16 years


”5-8 years” significant ↑Total 20%Boys 24%”10-12 years” significant ↑Total 23%Girls 26%



Q: 17 Where did you first use Internet?

52 %

20 %

10 %

1 %

5 %

11 %

55 %

21 %

7 %

0 %

3 %

13 %

44 %

29 %

6 %

0 %

4 %

17 %

52 %

21 %

6 %

0 %

4 %

16 %

54 %

22 %

13 %

1 %

6 %

2 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

At home

At school

At friends

At Internet cafe

Other places

Do not know


”At home” significant ↑Total 52%9-12 years 60%”At school” significant ↑Total 23%13-16 years 28%



Q: 18 What kind of things do you do on the Internet?

64 %

50 %

44 %

32 %

49 %

38 %

37 %

27 %

22 %

8 %

12 %

50 %

54 %

49 %

38 %

29 %

34 %

39 %

21 %

21 %

22 %

21 %

71 %

50 %

31 %

39 %

47 %

43 %

31 %

32 %

24 %

12 %

10 %

69 %

55 %

35 %

53 %

39 %

30 %

38 %

21 %

16 %

26 %

13 %

51 %

39 %

42 %

46 %

38 %

41 %

16 %

36 %

20 %

14 %

13 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Playing games on the Internet

Sending and receiving e-mail

Downloading music

Surfing for fun

Doing homework

Getting information other than for school work

Chatting in chat rooms

Visiting fan sites

Visiting sites for hobbies (knitting, cats, model airplanes, etc.)

Using Instant Messaging

Downloading software


Factors above 15%

Girls BoysE-mail 58% Playing games 66%Homework 43% Download music 49%Information 40% Surfing for fun 45%Fan sites 34% Download software 25%

Sites for hobbies 23%Watching porno 15%Personal websites 12%



Q: 24 How much of the information on the Internetdo you think is true and can be trusted?

2 %

2 %

1 %

3 %

4 %

47 %

34 %

43 %

30 %

34 %

36 %

44 %

39 %

49 %

50 %

1 %

2 %

1 %

4 %

5 %

13 %

18 %

15 %

14 %

6 %

1 %

0 %

1 %

0 %

1 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Norway

Sweden

Denmark

Iceland

Ireland

All Most of it Only some of it None of it Do not know No answer

”Most of it” significant ↑Total 38%Boys 46%13-16 years 44 %

”Only some of it” significant ↑Total 43%Girls 49%



Q:81 Where have you learned the MOST aboutthe Internet?

51

38

38

19

24

6

6

7

5

44

34

42

34

22

10

3

11

5

54

47

27

22

21

14

12

7

7

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Friends same age

Exploring on own

Parents

Teachers

Older sister/brothers

Web sites

Chat rooms/Internet friends

Magazines

Library

%

Nordic Ireland Canada

FRIENDS = NO 44%, SE 54%, DK 53%, ICE 42%EXPLORING = NO 49%, SE 34%, DK 34%, ICE 47%















Se og bli sett…

400 000 kategoriserte bilder

Hensikten er å gi poeng Bruk av MMS og SMS Alle bilder spiller på sex

Medlemsbaserte tjenester, men hva er konsekvensene av å legge ut navn,nummer, bilde etc.

Kjønnsdimensjonen i eksponeringskanaler Dagens mediesamfunn gir unger nye digitale muligheter

Etisk forkastelig eller en del av barne- og ungdomskulturen?





Blogging – vår tids subkultur?

Startet i 1998 – eksploderte i 2004 Enkel metode for å publisere innhold Tillater andre å kommentere og skape Ingen database eller koding trengs Enkelt å koble mot hverandre, via XML/RSS Enkel måte å gjøre seg selv til ekspert på hvilket som helst tema (vanlige og

kjente mennesker) Alternativ til e-post og distribusjonslister Muliggjør foto- og videopublisering Enkel måte å dokumentere, arkivere etc. Sanntids deling av meninger Enkel og avansert kunnskapsproduksjon



Michael Moore



Barns blogging



Allemannseie: Eierskap til mobiltelefoner, 9– 30 år 2000 - 2004

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Age

Pe

rce

nt

wh

o o

wn

a m

ob

ile

ph

on

e

2000

2001

2002

2003

2004

Source: SSB/Telenor



Gjennomsnittlig antall SMSer sendt per dagetter alder, 2003 - 2004

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

10

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30

32

34

36

38

40

42

44

46

48

50

52

54

56

58

60

62

64

66

68

70

Age

Nu

mb

er

per

day

2003

2004







Barn/unge som innovatører Utforsker den nye teknologiens muligheter

Jfr. Telenor, trendforskere i utvalgte ungdomsmiljø

Om begrepet fascinasjon

Multimodalitet

- Konvergens

- Den visuelle kommunikasjon og multimodalitet

- Fra konsumenter til konsumenter/produsenter. (Eks. Huseby ungdomsskole) Jfr.videoverksted



Kultursterke - KultursvakeDen integrerende mediekultur stiller langt større krav til, hvad man kan kaldetolknings-kompetencerne hos børn og unge. Det indebærer, at de, som kommer til atmangle disse kompetæncer, bliver endnu vanskeligere stillet både socialt og kulturelt.(Drotner 1995:37)

Drotner betegner de kultursterke barn og unge på denne måten:

De bruger kultur, andre har skabt, og de skaber selv kultur De udfolder sig kulturelt både i offentlige og private rum De anvender en stor del af fritidenskulterens mediepalet De forholder seg aktivt til uddannelsessystemets dannelseskultur De kender en bred vifte af æstetiske udtryksformer, herunder genrer De kan omsætte deres kundskaber i handling både for sig selv og sammen med andre. (Drotner 1995:38)



Kultursterke - Kultursvake

… når det gjelder tilgang på læremidler som for eksempel leksikonog PC med Internett-tilknytning er det stor forskjell på norske barnog minoritetsspråklige barn. Mens bare ti prosent av de norskehjemmene mangler både pc med Internett-tilknytning og leksikon,gjelder dette over halvparten av de minoritets-etniske hjemmene.Siden barnetallet dessuten er høyere i de ikke-vestlige familiene,blir de etniske forskjellene regnet i prosent av barna som hartilgang til slike læremidler hjemme enda større. (Fyhn 2000:48-49)



Oppdragerutfordringer

• Hvordan vurdere hva som er positivt eller negativt i dagens situasjon?

• Nye kunnskapskløfter: Det er ikke sikkert at de unge kan så mye som degir uttrykk for. (Jfr. Guri Mette Vestby.)

• Hva er det vi skal oppdra til? (Fortid - Nåtid - Fremtid)

• Hva er til barnas beste? Problem å både bli for relative og for normative.

• Er det mulig å gi noe klart svar på spørsmål om fremtidens oppdragerroller?

Empowerment?



Skape rom for refleksjon

• Voksne skal ikke kunne like mye om det samme som de unge• om medier og teknologi. Tilføre ny erkjennelse. Et møte.

• Forholdet mellom fascinasjon og refleksjon.

• Vi må bedre forstå hva slags kompetanse de unge innehar og hva• det betyr, og vite hvordan vi skal tilrettelegge for refleksjon.

• Det er i dag få rom for refleksjon om det å leve i dagens samfunn.

• Skolen er fremdeles viktig, men på en annen måte.

Documents

Oppvekst i mediesamfunnet · Tradisjonelle medier er preget av å være hierarkiske, lite fleksible, sentraliserte og med styrt kommunikasjon. Nye medier er preget av å være interaktive,