28
oralen 10 TOPS har testet ut et av Tromsøs mest beryktede fjellturer, Hamperokken 15 De snilleste guttene på TANN-bygget er lei av å være ordentlige STUDENTAVISA FOR TANNLEGE- OG TANNPLEIERSTUDENTER I TROMSØ VOL 1 NR 1 VÅREN 2010 10 Klare for jaktsesong Anna og Hanne ser nærmere på jakttek- nikker for å legge ned den rette gutten

ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Studentavisa for tannlege- og tannpleierstudenter i Tromsø

Citation preview

Page 1: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

oralen

10

TOPS har testet ut et av Tromsøs mest beryktede fjellturer, Hamperokken

15De snilleste guttene på TANN-bygget er lei av å være ordentlige

StudentaviSa for tannlege- og tannpleierStudenter i tromSø vol 1 nr 1 våren 2010

10 Klare forjaktsesongAnna og Hanne ser nærmere på jakttek-nikker for å legge ned den rette gutten

Page 2: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

klassegym, odo08

BLINKSKUDDET2

Sjekk forhandleroversikt påwww.schoupartner.no

Godkjent for 5 våpen. FG-gjodkjent.Mål (H/B/D): 150/38/28 cm.Vekt: 88 kg.

Pris inkl. topphylle og innsats. NB! Begrenset antall.Frakttillegg tilkommer.

TILBUD

Page 3: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

4

15

12

Ka Skjer?Klassene forteller selv omde siste hendelsene

MidtsideHunkz

Jakta Er i Gang

Men who need no intro-duction!

To jegere har vært i felten og sjekket ut kjent terreng!

InnholdKjære LesereSå var vi altså i gang. Etter å ha vært gjennom en organisatorisk hinderløype med flere sidespor og blindgater, inspi-rasjonsmøter for tomme forelesnings-saler og økende eksamensangst, er vi endelig i gang. Det er på høy tid at vi, som våre medstudenter i Oslo og Ber-gen, kan lese vårt eget studenttidsskrift. Ideen bak avisen kom fra NTF, som øn-sket et forum hvor de kunne nå alle stu-dentene på tannhelsefagene i Tromsø. Stafettpinnen ble gitt til OF, som soknet nært og fjernt etter noen som kunne tenke seg å begynne arbeidet. Til slutt fant de en søring, som sa han kunne gjøre et forsøk. Etter hvert fikk han samlet sammen en redaksjon, av morsomme, sympatiske og engasjerte mennesker. Sammen laget de dette bladet, og resten blir snart historie. Med dette tidsskriftet ønsker vi gi å deg et bedre innsikt i hva som skjer på og rundt tannhelsestudiene i Tromsø. Vi vil gi deg litt mer informasjon om ting vi mener er aktuelt for deg. Vi vil fortelle deg hva som skjer med dine medstudenter på studiene. Hvilke for-eninger som finnes blant oss og hva de jobber med. Vi vil prøve å gi deg nye perspektiver av helheten du er den del

av, og hvordan du er med på å forme oss , deg selv, og vår felles framtid. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til denne lille oasen av uhøytidelig lesing midt blant uendelige hyllemeter av knusktørt fagstoff. Måtte dine øyne les-ke seg i våre fargebilder, dine minner blomstre i våre dikt, og din såre panne finne hvile fra sin tunge bør av furer fra bekymring og eksamensstress.Sett deg, og hvil med oss en tid før du vandrer videre på din tunge vei mot en bekymringsløs horisont av sommerferie!

Hansine Hansens vei 86TANN-bygget,

Universitetet i Tromsø9037 TROMSØ

[email protected]

482 80 485

ANSVARLIG REDAKTØRAksel Wikant, tlf 482 80 485

[email protected]

GRAFISK ANSVARLIGKyrre Aas Hustad, tlf 481 72 497

[email protected]

JOURNALISTHanne Mjøsund, tlf 476 67 230

[email protected]

JOURNALISTKaroline Sørensen, tlf 971 64 045

[email protected]

JOURNALISTAnna Hoem, tlf 932 03 079

[email protected]

JOURNALISTAndreas J. Larssen, tlf 957 24 419

[email protected]

JOURNALISTKatrine H. Skogen, tlf 976 33 533

[email protected]

OMSLAGSFOTOAksel Wikant,

DESIGNMALKyrre Aas Hustad /

tronderweb.no

TRYKKUniversitetstrykkeriet

oralen

Aksel Wikant, ansvarlig redaktør

22 FagartikkelTriklosan

3

REDAKSJON

4 Klassesidene8 Odo-Cup9 OL i Tromsø10 Ut på Tur12 Jaktsesong14 Marius15 Midtsidehunkz18 Utenriks23 Fagartikkel24 5 på Campus25 Det alle burde kunne26 Mathjørnet

Page 4: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Vi på kull-05 har nettopp kommet tilbake fra vår siste praksisperiode. I ni uker har vi for siste gang boltret oss som tannleger på andres ansvar på Universitetets ulike eksterne praksisklinikker. Nå venter tre (føles som tjueelleve) avsluttende eksamener i mai, samt innlevering av masteroppgave. Går alt som planlagt kan vi begynne å leke tann-lege på eget ansvar i slutten av juni..Til tross for et ganske tett program for våren med mye eksamensstoff som skal fordøyes, følte vi likevel det var viktig å sende en represen-tant fra klassen med på årets tur til Reinøya. Dette for å forsikre oss om at alt kom til å foregå under ansvarlige og siviliserte forhold, og at det til enhver tid var noen der som var i stand til å geleide Reinøy-aflokken i sikkerhet i tilfelle uforutsette hendelser.. Joda, hælan i taket og tennern i tapetet..Ut fra bildene å dømme var turen nok en gang en suksess! Helgen var preget av koselige fellesmiddager, boblebad, badstue, snøba-ding, skiturer, festing ut i de små og halvstore timer, samt påfølgen-de og velfortjente tømmermennvirksomhet i hodet. Dette, sammen med et hysterisk morsomt rebusløp og en fortreffelig quiz, klarte likevel ikke å ta ut det siste av alle.. Skjønner ikke hvor noen av an-dreklassejentene hentet energi til å arrangere sin egen lille jaktstart på søndags formiddag. Mulig de ikke hadde pådratt seg samme skallebanken fra kvelden før, eller så kanskje de ekstra årene på tannlegestudiet for mange av oss andre har begynt å merkes.. Går for det første alternativet, jeg. Bildene avslører også at undertegnede ikke klarte å holde seg våken og vake over forsamlingen til enhver tid som først planlagt.. Dette var dog ingen fare, siden det var andre som holdt seg våkne under høneblunden min. Det foreligger ikke direkte bildebevis for dette, men det sier seg selv at eyelinertegningene i ansiktet mitt ikke kan ha kommet av seg selv..Brannforskriftene ble derimot overholdt. Vi brukte én til to timer på å forsikre oss om at veden var for fuktig til å lage pølsebål av. Dette var veldig viktig da vi ikke ville risikere å starte skogsbrann i snøstormen. Kokte pølser er også godt. Innendørs var det deri-mot helt trygt å fyre i kaminen uten videre tilsyn, da hyttene helt sikkert var utstyrt med brannslukkingsapparat.Med det kan vi avrunde og nok en gang stadfeste at turen var en innertier! I tradisjon tro foregikk alt under noe vi velger å tolke som ansvarlige, men særdeles usiviliserte former. Nytt av året er noe som tidligere, av naturlige årsaker, har vært sett på som dår-lig Reinøyaskikk, nemlig publikasjon av bilder.. Så i år (åpen-bart); det som skjer på Reinøya, blir på Reinøya.. og Facebook ;)

prakk-sis og hytteturKull-05

Ka skjer?

Gutta i TOPS (Tromsø Odontologi På Ski) stilte med hjelmkamera på Reinøya og har mekka film fra turen i beste ”What happens in Reinøya”-stil. Siden dette ikke er en avis i en Harry Potter film, må du bruke internettet for å se filmen:

http://vimeo.com/11430455

4

Page 5: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

fester viltDet gjekk heftig for seg da 8. semester tok pause frå den intense lesinga til radiologieksamenen som ventar dei i juni.

Heile gjengen møtte opp til fest i det minste huset i byen, eit hus som etter historia skal ha vore eit fjøs. Anette, vertinna for kvelden la alt til rette for god stemning frå starten av. Og god stemning vart det, med unntak av eit raseriut-brot frå ein ukjend person, som førte til eitt riktig slag mot Joakim sin underkjeve (sjå bildet til høgre/venstre/oppe/nede).Dette førte til stor oppstand, alle ville vere den første til å leite etter eventuelle frakturar. Avbrotet varte likevel ikkje lenge, litt etter var alle tilbake til dans og sang og gymnas-tikk. Sistnemnde aktivitet er dokumentert på bildet til høgre/venstre/oppe/nede.Serveringa var diverse medbrakt, og det er ei gledeleg mel-ding at mange gjorde eitval av fluorhaldig drikke. Fleire sørga dessutan for eit rike-leg inntak av sunne feittsyrer, så det er ikkje for ingenting vi er så godt skolerte!

Festen varte til langt utpå søndagsmorgonen, og alle såg ut til å vere veldig glade og fornøgde etter selskapet.

Kull-06

5

Page 6: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Først ut i år var hematologiFør vi fikk tenkt oss om, var det forbiSå kom CNS, men vi skjønt’ikke stortBrodal var bra, men det gikk alt for fortFor selv om vi tegna av tavla til LindalSå vi heller på Nortug og Aksel Lund Svindal

Nå er vi i gang med å grave i fjesog har lagt vår elsk, på Steinar RisnesMuskler og årer og bein og nerverkjapp deg og se før objektet bederverUtspring og feste, det går litt i klussog hva FAEN ender på -um, -is og -us.

Men på tross av pugg, er stemninga høyFor dette er jo faktisk gøy!Dessuten har vi for første gang hørtat «tenner» blir nevnt, vi ble nesten litt rørt.Vi sitter og synger og pusler tennerselv med premolarer er vi blitt venner.Vi bor snart på lab’en og jobber med faganformalin-frakken på - «og sånn går nu dagan».

Vi synes vi har det vanvittig gøyfor klasse-fest-faktoren den er blitt høyVi finner på masse utenomskoliskofte blir stemninga litt alkoholisk.På gründer drikkes det øl og vinja klassen vår er jammen fin!

På tirsdager gymmer vi alle mannMed konkurranseinstinkt og blod på tann.Gutta tok oss med ut på skitil Finlands-fjellet skulle viNeste gang håper vi de kan fortelleat skøyteski ikke funker på fjellet.

Vi har det moro, vi har jo hverandre,men her er et budskap til dere andre;vi trenger å se litt engasjementfor at TANN-sosieteter skal holdes i gangPå Reinøya var vi 23,men til dere var d’ikke mye å se!

PS:På Reinøya, der ble det skikkelig trøkkmen vi tror 1.klassingan fikk seg en støkkBasing og grilling og quizzing og hoppog med rebusløp, ble stemninga topp.4. satte på Jovi og Springsteen,men dette var d’ikke mye liv i.Gi oss litt Spice Girls og Ace of BaceSe da får du mange blinkskudd til «Face»

Det endte desverre med en punktering,men det gikk i orden med litt reparering.For å skifte dekk, trengs kun en blon-dine,i alle fall hvis hun heter Katrine.

Hvem er vi?- Vår kjære Ellen + 38 til

- Sosiale vesener

- Utrolig vakre- Svært engasjerte!

- Muskuløse- En gjeng med genier

…Dette er i hvert fall

planen..Konklusjon: Kremen av

norsk ungdom

Det faglige- Hvor mye er relevant

for oss? - Den evige kommentar

”Dette får dere igjen på

3.året.. eh.. for tannle-

gene vet jeg dessverre

ikke!”- Ett år, hele ei tannle-

gerelatert forelesning -

HALLELUJA!- Og ikke minst lærerne

o Kjell Epitel – God som

gull! o Nils-Erik - kjemiens

lyspunkto Gaute – Biokjemiens

høylytte røst!o Mr. Right – right…

Medisinstudentene

- Tar godt vare på oss

- Misunnelig på tannlege-

nes sosiale arrangement

- Er vi en av dem, eller er

de en av oss?

TANN-bygget- Vakker utsikt – Slottet

på haugen- Kan ikke vente til å få

flytte opp (men er det

plass til oss?) - Snakkende heis og

automatiske dører – Kan

det bli bedre?

- Alt som er gratis er bra!

Colgate<3- ”Få se på trusa di..(?)”

Den optimale student

- strikker- lager mat- går på fjellet- tar skiene fatt for å

komme seg på skolen

- vet hvordan å feste!

Gleder oss til å starte

med tannlegerelaterte

stoff, i mellomtiden nyter

vi godteri og brus med

god samvittighet!

XOXO

Kull 09

Kull-08 lager vakkerpoesi

Kull-09 ferskisenesin turbulente hverdag oppsummeres slik:

Vi er kull 2008, dere har kanskje savnet oss i gangene i de siste to måne-dene. Da har vi vært ute i vår første eksterne praksis. Den varte i 6 spen-nende uker før vi gikk rett ut i påskeferie. Tilbake på skolen har vi ingen tid å miste, i mai skal 4 oppgaver innleveres, før vi avslutter det hele med en tannfaglig eksamen og en felleskurs eksamen i juni. Felleskurset er et sam-arbeid med de andre helseutdanningene på gamle høyskolen i Tromsø, altså fysioterapaut, ergoterapaut, sykepleie, radiograf og oss selv på tannpleie.Men ingen henger med hodet selv om vi har mye å gjøre. I mai skal vi også ha noen uker med praksis, men det blir her på universi-tetsklinikken. Vi er ivrige etter å få bruke kunnskapen vi har lært i praksis her oppe på tannklinikken.Litt om oss på kull 08. Vi er 13 stykker, 12 jenter og en (heldig eller uhel-dig) gutt. Vi har et fantastisk klassemiljø, og etter 6 uker i praksis var det godt å komme tilbake til Tromsø og tilbake til klassen. Vi er 13 aktive men-nesker med forskjellige interesser, håndball, innebandy, dans, ski, turgåing og klatring. Vi finner gjerne på noe sammen, en tur ut på byen, fest eller grilltur i bukta. Men en ting har vi i allefall tilfelles å det er interesse for tannpleie.

skriver oppgaver: Kull-08,Tannpleie

6

Page 7: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Endelig har vi fått egen avis for tannhelserelaterte studenter i Tromsø. Dette gleder meg virkelig! Det har vært en lang prosess, da ingen har vært spesielt interessert i å ta på seg oppgaven med å lede oppstartprosessen. Siden oppstarten av

tannlegestudiet i 2004 har studenter fra OFU (Odontologisk FagUtvalg) vært på to årlige møter med Tannlegeforeningen. Redaktørene for studentavisene i Oslo, Bergen og Tromsø blir invitert en gang i året, og det har vært jeg som har representert Tromsø i kraft av mitt lederverv i OF. Like flaut var det hvert år, da turen kom til Tromsø å fortelle om sin avis… ”vi er fortsatt bare i gang med å planlegge en avis, studiet er for nytt enda” ble en setning de omtrent forventet å høre fra meg.

P å fjorårets høstmøte under landsmøtet til Tannlegeforeningen kunne vi endelig sende en representant med noe konkret i bagasjen. Så konkret at du sitter og leser i vår nye avis akkurat nå. Aksel Wikant på odontologi kull 07 har tatt på seg

oppgaven å starte opp denne avisa sammen med en gjeng engasjerte tannlegestudenter. Aksel må på så måte kunne kalles for redaktør, i alle fall foreløpig. Han har gjort en kjempejobb, og det har også resten av redaksjonsgruppa!!! Vi håper at dette blir et varig tilbud til studentene i Tromsø, med utgivelse til faste tidspunkt. For at dette skal være mulig trenger vi enda flere engasjerte studenter. Kanskje har DU lyst til å bidra med bilder og tekst av og til? Det stilles absolutt ingen krav til journalis-terfaring, eller annen erfaring for den saks skyld. Dette skal være en uhøytidelig avis for oss som studerer tenner inngående i Tromsø. I Oslo kjører de en modell hvor en gruppe på seks-sju studenter utgir avisen hver gang. Dette medfører relativt mye jobb per student, noe som kan føre til en hyppig utskiftning av redaksjonen. Avisen der heter ”Tidens Tann”.

I Bergen har de en avis som heter ”Fasett”. Der har de en hovedredaksjon som delegerer arbeidsoppgaver og sørger for at avisa kommer ut når den skal. I tillegg har de en skare på 15-20 studenter som lager reportasjer fra det som skjer ved odontologisk fakultet i Bergen. Dette medfører at

kanskje 6-7 av dem bidrar med saker til hver utgivelse. Med andre ord blir det ikke så ofte mye å gjøre på hver enkelt medarbeider. Vi tror at denne modellen er bra for oss i Tromsø også. Har du lyst til å være med på fortsettelsen, og på den måten være med å forme vår avis, ta kontakt med Aksel Wikant ([email protected]) eller meg (se mail/tlf under).

Så, hva skjer ellers i Tromsø for tiden? Tannlege kull 05 er snart ferdig med sitt siste studieår. De har avsluttet sin andre eksterne praksis og er i full gang med innspurten av studiet med alt det innebærer av eksamener og masteroppgave. De blir det andre kullet som fullfører tannlegestudiet i Tromsø. Kull 06 har vært ute i

ekstern praksis i høst. Vi holder nå på med diverse pasientbehandling på studentklinikken og har startet arbeidet med masteroppgaven. Kull 07 er som 4. kull i full gang på studentklinikken etter at de i hele høst har boret i plasttenner. Kull 08 er skilt i fra medisinstudentene og er ferdig med oralanatomien. Kull 09 er i disse dager ferdig med basalfagene på første året og kjenner kanskje eksamensnervene? Tannpleier kull 07 er, som det første kullet i Tromsø, snart ferdig med sitt tredje og siste studieår. Tidligere har studiet vært toårig.

Rett før påske var vi 32 tannlegestudenter på Reinøya. Det ble en suksess som vanlig! God mat og drikke, hyggelige mennesker, rebusløp, quiz, badstue/stamp og ”skigåing” sørget for det. Vi gjentar selvfølgelig suksessen i 2011.

Tromsø skal i september 2010 være vertskap for OL, odontologiske leker. Etter en knallsuksess i Stockholm i fjor, ble stafettpinnen gitt videre til Tromsø. Dette er et stort ansvar, og også her trenger vi en drøss med engasjerte studenter, både fra tannlege- og tannpleierstudiet. Ikke vær redd for å melde deg til tjeneste. Det er dårlig betalt, men det blir garantert mye moro! Ikke minst er det moro når man ser sluttresultatet, og studentene fra de andre odontologiske fakultetene i Norden kommer på besøk. Jeg, og resten av OF/OL styret, gleder oss veldig til å vise hva vi har å by på i Tromsø! De fleste av studentene som kommer har mest sannsynlig aldri vært i Nord Norge. Vi kan med andre ord forme deres syn på oss nordlenninger i vårt rette element. I fall avisa kommer ut før 17. mai, så jeg vil opplyse om at det også i år blir arrangert 17.mai frokost. Det kommer selvfølgelig oppslag på Tann og MH om dette. Det blir også eksamensgrilling i slutten av mai/begynnelsen av juni. Grilling blir det også når studiene starter opp igjen i august.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle sammen lykke til på eksamen, samt en riktig god sommer!Har du spørsmål angående avisa, odontologiske leker, OF eller noe annet så må du bare ta kontakt.

Refleksjoner fra OF-lederen

Andreas J. [email protected] 95724419

7

Page 8: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

En solfylt formiddag, lørdag den 20.februar, ble tidenes første ODO-fotballcup avholdt i Idrettshallen Kraft. Selv om det var sol og fine skiforhold var det allikevel mange som ikke klarte å legge vinnerinstinktet til side, og stilte opp klar til å beskytte sin klasses ære og berømmelse.ODO-07 og ODO-08 stilte begge med både dame- og herrelag, mens ODO-06 stilte kun med herrelag. Til gjengjeld stilte noen flinke jenter fra ODO-06 opp i vaffelkakesteking og det ble delt ut gratis vafler til både deltakere og publikum. For at jentene skulle få flest mulig kamper ble det arrangert klassekamper internt i kullene. Klassekampen for ODO-07 endte i en knepen ufortjent 2-1 seier til herrene. Den andre klassekampen, for ODO-08, var en knalltøff batalje som til slutt endte 1-1. To meget jevne klassekamper!Siden det kun var to påmeldte lag i dameseri-en gikk man rett på finale. Her gjorde damene fra ODO-08 kort prosess og ga seg ikke før det sto 5-0 på måltavla! Enorm prestasjon av jentene fra kull-08 som i perioder viste frem fotball som holdt høyt internasjonalt nivå. Guttene spilte enkel serie først, der to beste

lagene gikk til den store finalen. Etter mange tøffe kamper, med sjeldent mer enn et eller to mål ble det til slutt avgjort at ODO-08 skulle møte ODO-06 i finalen. Begge lag i finalen vartet opp med fantastisk spill både i angrep og forsvar, men det så lenge ut til at ODO-06 skulle klarer å ro det i land med en tidlig 1-0 ledelse. Men da det gjensto kun 30 sekunder av kampen klarte ODO-08 endelig å få hyll på byllen. Da sto det 1-1 og det måtte ekstra-omganger til for å skille lagene. Etter kun 1:30 spilt av ekstraomgangene ble herrene fra ODO-08 litt vel målkåte, og ga ODO-06 en mulighet for overgang som de omsatte med klinisk presisjon. Dermed ble kull-06 vinnere av herreserien, mens kull-08 vant dameserien og begge lag kunne innkassere premien på en kasse pils hver!

Tidenes første ODO-cup ble en trivelig af-fære, med mye godt humør og innsats. Neste ODO-cup er allerede i planleggingsfasen, og forhåpentligvis får vi til en cup før sommeren slik at ODO-05 får vært med før di er ferdige tannleger. Håper også at ODO-09 stiller med lag ved neste ODO-cup, samt jenter fra ODO-06, så får vi virkelig sett hvilket kull som virkelig er best i fotball!

Øyvind Juliussen, odo 07

ODOCUP

jentene fra kull-08 en kasse øl rikere

noen lag hadde egne supportere

en innleid psykologistudent fra levanger setter tunnel på sambygdning og stjernekeeperen på kull-08

8

Page 9: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

”And the decision is Lil-leh.... Eh, the decision is Tromsø”

Slik har Juan Antonio Samaranch blitt re-sitert til det ugjenkjennelige av oss. For vi, ærede medstudenter, har blitt tildelt de Odontologiske Lekene for 2010. Hva er så Odontologiske Leker, spør du deg selv kanskje? Vel hva er Olympiske Leker, spør jeg tilbake da. For de Odontologiske Le-kene (Heretter OL) er slik Olympiske Leker burde være. OL har veldig lite fokus på idretten, men et stort fokus på alt rundt. Som eksempel kan jeg nevne at selve idrettsar-rangementet kommer til å vare i ca. 4 timer, mens den sosiale biten vil

vare ca. 30 timer. Dette er grove overslag, men sier litt om hvor fokuset burde ligge når man skal trene seg opp til arrange-mentet.

La oss gå gjennom hele arrangementet slik det ser ut nå

Torsdag; Studentene kommer til Tromsø fra fjern og nær. Vi har sendt innbydelse til alle tann-lege/tannpleier utdannen-de institusjoner i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Så vi håper på at det blir noen busslas-ter med studenter som kommer på torsdagen. Vi kommer så til å ha den veldig viktige åpningsse-remonien, med flaggbæ-ring gjennom Tromsøs gater. Vi kommer til å ende kvelden med et arrangement der folk får

møtt sine konkurrenter og slått av en hyggelig passiar.

Fredag; Dette blir en rolig dag, der studentene skal få se seg litt rundt i byen, og en by-quiz kom-mer til å bli arrangert for de som ønsker det. Denne dagen legger litt opp til at de forskjellige nasjonene skal få trene slik som de ønsker og kjøre høyde-opphold og lignende. Her kommer det nok til å foregå litt bloddoping, så det kan hende vi må være på vakt. På kvelden blir det en fest på TANN-bygget. Om man her ønsker å nyte alkoholhol-dig leskedrikk så skal det være mulig.

Lørdag; LEKENE. Det er her det skjer, det er her vi må bevise. Lekene har tidligere inneholdt: Spi-

sing av forferdelig mat, tautrekking, champagne-kork-skyting, hinderløy-pe, kasting av liten ball, fotball med kjeglesyn og bryting. Vi får se hva som blir årets konkurranser. Det eneste jeg kan si nå er: Du kommer garantert ikke til å klare å trene deg opp til det. På kvelden blir det en avslutnings-seremoni med bankett og underholdning.

Vi i OL-komiteen kan godt trenge folk til å hjelpe oss på arrange-mentdagene, men hvor mange og hvor de trengs kommer vi tilbake til. Vi gleder oss veldig til å arrangere OL, og vi håper dere også gleder dere til å delta og å hjelpe til.

OL I TROMSØStig Ellingsen og Åsmund Ikdahl

9

Page 10: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Det lir mot vår. For noen er det en herlig følelse å se gresset blottes på trafikkøyer i byens mest trafikkerte områder, eller høre måkenes vræl til langt ut i nattetimene. For andre er det å tyne ut den slitne vinteren med toppturer, hvor skiene kanskje må bæ-res de første to hundre høydemetrene. Og selv om noen faktisk velger å dra på topptur etter eksamen i juni, kan det være greit å se fremover. Noen har kanskje tenkt å bli i Tromsø i sommer, klare seg sjæl og kanskje jobbe en ven-ding. Kanskje sette av litt ekstra tid til å utforske turmulighetene Tromsø har å by på. Hamperokken er et fjell som kan bestiges hele året, men er spesielt fin på høsten. Her er en beretning fra TOPS’ tur til Hamperokken i fjor høst.

Det var strålende sol på Håpets beste vestkant, da undertegnede åpnet øynene en søndag sent i august. Ikke lenge et-ter var Vågsfjordens store sønn, ikke uventet, på tråden og lurte på om det ble tur. Jeg pusset øynene, vasket munnen, hev sekken på ryggen og 30 minutter senere satt fire glade individer, oss gutta og et par av det motsatte kjønn, i en trang subaru, dorende sørover langs riksveien. Vi var på vei til byens skjulte stolthet, Hamperokken.

Fjellet rager høyere enn Tromsdalstinden og selv om det er ganske nærme Tromsø i luftlinje, kan det best ses fra rute 42, øverst i Styrmannsvegen. Det er en alpin topp, med vasse kanter på begge sider av den tilførende eggen, samt et sagnomsust

spir som danner toppen. Ryktet går om at toppplatået av Rokken falt av for ca 100 år siden. Til tross for sitt ekstreme utseende, er Hamperokken en forholdsvis enkel, dog lang dagstopptur.

Bilen tok til venstreBilen tok til venstre på Fagernes og kjørte i retning Breivikeidet i om lag 5 minutter. Vi startet ut fra en liten hus-klynge kalt Lian på lokalspråket, og på kartet for så vidt. Stien er vanskelig å finne før man kommer noen høydemetre opp, så vi trasket gjennom hoftehøyt kratt og holdt stø retning oppover mot eggen, som ikke er å ta feil av. Én av jentene, Bømloexpressen, sørget for at alle lår og legger hadde tilstrekkelig med syre før tregrensa var nådd. Vågsfjordingen var

Høyde: 1404 mohTransit: 30 minTurtid: 5-8 timerTurguide: www.ryggsekk.net

HamperokkenUt på tur:

10

Page 11: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

langt nede, bokstavelig talt, og det var på tide med første pause. Været var fantas-tisk, men et lite slør av skyer over Tinden gjorde turfølget smått bekymret. En klase blåbær, vann fra kamelposen, litt overpriset ”High Energy” nøtteblanding, og vi var på vei videre.Etter å ha gått i jevnt stigende blåbærter-reng i ca 900 meter, nådde vi eggen som føer opp til toppen. Eggen, også kalt

Viktig med gode skoMiddagsaksla var bred og fin, og hadde stier oppå og til siden for seg, men noen steder så det ut som aksla smalte inn og ble høy og kvass. Viktig med gode sko, tenkte jeg, og ble belemret med at Vågs-fjordingen hadde skaffet seg noen tøffe sko på sine siste vandringer i Italias hvite

fjell, Dolomittene. Den neste halvtimen gikk vi opp og ned langs eggen, hoppet fra stein til stein, tok turbilder og spiste sjokolade. Innerst på eggen, bøyde vi nakken og stirret opp mot toppen. Nå var den ca 30 minutter unna, og vi innså at været kom til å spille på lag med oss i hele dag. Vi lo litt av de som hadde satt av dagen til tur til Tromsalstind, som for øyeblikket var innhyllet i en evigvarende tåkeskySå tok vi fatt på klyveetappen opp mot toppen. Klyving ble det et par steder før vi nådde varden, for det var ganske bratt rett før toppen.

Helt topp- Her må vi opp i vinter, Karl, sa Vågs-fjordingen som hadde ristet av seg

høydesyken. Jeg nikket tilbake, vel vitende om at livet er skulderdyp snø og en uberørt fjellside. Jentene fikk æren av å avslutte toppstøtet. Etter 3:10 sto vi på toppen av Hampe-rokken, 1404 meter over havet. TOPS-flagget ble ærbødig heiset og lagbilde ble tatt fra kamerastativet. Vi fikk en god matpause på toppen med nydelig vær, god temperatur, null vind, panoramaut-sikt av Lyngsalpene i øst og obligatorisk signering av boka. De første regndråpene kom da vi trasket langs veien bort mot bilen. Da hadde vi vært ute i omtrent 7 timer og var ganske slitne. Jarle B sang sin beste soul på vei tilbake til byen, alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur og at vi hadde spist mye blåbær ::

Hamperokken

tekst og foto: TOPS

11

Page 12: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

På grunn av den lave andelen gutter på dette studiet, ser vi oss nødt til å avdekke kunsten å nedlegge et godt bytte. Vi ofret oss derfor for fellesskapet, tok fram kraftig skyts, som korte skjørt og flørtende blikk, og dro ut i felten.

JaktsesongQ

Del 1 - MetodetestingDet er kjent for enhver erfaren jeger, at det er ved vannhullet man finner flest byttedyr. Derfor dro vi til nærmeste vannhull –Solid. Her benyttet vi sjansen til å spørre de mest fristende byttedyra om hvordan de helst ville bli sjekket opp. Til vår store fortvilelse, oppdager vi at uli-ke byttedyr foretrekker ulike fangstmeto-der. ”Vi skyter ikke på blink for å bomme” sier Anna. Hanne hentet målbevisst fram hele arsenalet.

Tenk Som en LøveHvis du skal fange en løve, må du tenke som en løve! Med tips om ’å gå rett på sak’, spille kostbar (noe Hanne la inn veto om å stryke med èn gang; ”Hvorfor late som om du ikke er på jakt, når du møter opp i fullt jaktutstyr?”), smile og være litt cocky, listet vi oss lydløse bortover til Meieriet. Store vannhull er kjent for mange og saftige dyr!

Vel inne på Meieriet, var vi raskt oppe med kikkerten og fikk kjapt lokalisert en utkikkspost. Dette ble kveldens jaktbase. Vi pusset våpnene, kjøpte noe å drikke og erklærte jakta for offisielt åpnet. Anna begynte å nippe forsiktig til vinen. ”Vi har det travelt!” ropte Hanne og stadfestet ”bånnski!!!!”.

To fluer i en smekk”Fine overarmer, men jeg vedder på at jeg fortsatt klarer flere armhevinger enn deg” åpnet Hanne, med både et komplement og en utfordring i ett. Det muskuløse byttet i baren vendte straks sin fulle oppmerk-somhet mot Hanne, og veddet imot. Den drevne jeger vet å ligge lavt i terrenget, så for å unngå oppmerksomheten et slikt mus-kelshow ville gitt, vendte Hanne tilbake til jaktbasen. -”Men jeg hadde vunnet altså”, hevdet Hanne.

Anna, som i mellomtiden ikke hadde druk-ket bare vann, var nå i slaget, kastet hagla over skulderen og bega seg ut i jungelen. ”Fin rumpe, kan jeg få ta på den?” sa Anna med øm stemme, for å finne ut om en ufin kommentar ville gi avkastning. Opptil flere stramme rumper stilte seg optimistisk i kø; Denne kommentaren kan man umulig feile med. Ulempe: noen vil faktisk forlange og få kjenne på rumpa di tilbake. Dessuten, dette kan utvikle seg til mye rart, men neppe en date.

Problemer i LeirenEt nytt problem har oppstått i leiren. Da ingen av jegerne er villige til å legge igjen noen oppsporbare kuler hos byttedyrene, har vi heldigvis forutsett dette og pugget redaktørens mobilnummer (48280485!). Dette delte vi med glede ut i kreti og pleti, under dekknavnet Aleksia.

Som de akademiske jegerne vi er, pres-set Hanne igjennom ideen om å bruke en faktaopplysning som agn. Denne ga selvfølgelig preg av å komme fra en tann-legestudent, noe Hanne mente kun måtte være et pluss! ”veit du at dein drikken der innehell fluor?” sa Hanne entusiastisk mens hun svaiende pekte på glasset med rødvin som var i hånden til en forfjamset storfangst. ”Nei”, smilte han noe usikkert. Dette avslørte et fullstendig fraværende Colgate-smil. I refleks snudde Hanne og sjanglet tilbake til basen. ”Men replik-ken var det ingenting galt med” betrodde Hanne til Anna.

Great success!Med økende promille, blir utfordrin-gene også stadig dristigere. ”Klarer du å sjekke opp flere på en gang?” spør Hanne. ”Åjada” svarer Anna idet hun kaster en isbit på gulvet mellom 5 gutter etterfulgt av replikken ”Sånn, nå er isen mellom oss brutt! Hva heter dere?” Great success!! ”Man tar ikke me sæ fisk til Lofo-

ten”, sier Anna om hvorfor ingen jegere får ta med seg typen i felten.

Hanne viser stolt frem sitt fore-trukne fangstmiddel, fiskestanga.

12

Page 13: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

QDel 2 - ResultaterFikk ”Aleksia” noen meldinger fra et nytt nummer i de påføl-gende dagene?”Nei”, sa en snurt redaktør på skolen mandagen etterpå, noe vi selvfølgelig stiller oss helt uforstående til. Mulige årsaker: A) redaktøren lyver (noe vi mener han ofte gjør), og har egentlig fått mange meldinger og forespørsler. Evt er han homo og har svart på meldingene selv.B) Anna og Hanne er intenst motbydelige og elendige sjekkere. C) Byttedyrene er analfabeter eller har oppdaget at mo-bilnummeret er registrert på en ’Aksel’ og ikke ei ’Aleksia’.

Da alternativ b) opplagt er helt usannsynlig, og vi mener å tro

at vi kun fanget oppegående dyr, er også alternativ c) uteluk-ket. Vi sitter altså igjen med alternativ a), som vi med største validitet mener må være årsaken.

Del 3 - KonklusjonDu kan åpne med hva du vil, enhver amatørjeger burde være i stand til å finne et brukbart våpen. Det er hvordan du bruker våpenet, samt håndtering av byttet etter angrepet, som avgjør. Et stjernetips fra jaktlederne, Anna og Hanne, er å ta med penn og notatblokk og late som du er journalist. Det fins ikke en fisk som ikke vil svømme i garnet ditt, så lenge du lokker med litt spalteplass!

To be continued…

Anna Hoem &

Hanne Mjøsund

13

Fjällräven Jakke

1599,-

Page 14: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Hvordan behandler man jenter med liten munn?Det kommer helt an på hvordan du er skapt. Er du liten er det bare til å kjøre på. Er du derimot heldig må du passe mer på. Om du er i mellomsjiktet foreslår jeg smørning for å hindre varmgang og sårdannelse. Er du i det heldige sjiktet foreslår jeg kirurgisk forrstørring av jentas munnåpning. Man vil da åpne litt med en skalpell i angulusområdet. Det foreslåes da hyppig introduksjon av gjenstanden som munnen skal tilpas-ses til i dagene etter operasjonen. Dette for at munnåpningen skal gro sammen til best mulig passform. Dog er det ønskelig med en anelse mindre åpning. Tross alt skal det jo være godt for deg.

I hvilke tilfeller er det riktig å bruke latexholdige produkter?Ja denne var vrien ved første øyekast, men det er egentlig en no-brainer. Økt nytelse er stikkordet her. Eller nærmere bestemt opphovning. Trenger ikke si mer om det.

Hva er forskjellen med hardhet og stivhet?Ja dette var et interessant spørsmål. Det jeg tror du egentlig spør om her er egenskaper til det mannlige reproduksjonsorga-net, men at du antakelig er for sjenert til å spørre direkte. De to ulike egenskapene du nevner har jo sine definisjoner innenfor fysikkens verden, nærmere bestemt materialers egenskaper. Så jeg tror de best lar seg forklare i sin reneste faglige form. Stivhet defineres jo som et materials iboende egenskap til å motsette seg elastisk formforandring. Den angis ved E-modul som er sammenhengen mellom spenning og tøyning, nærmere bestemt spenning/tøyning. Slik sett må jo et skikkelig erigert lem ansees for å være ganske så stivt. Man kan jo da lukke øynene, både gutter og jenter, og forestille seg hvordan det kjennes ut når man tar et skikkelig tak og bøyer litt fra side til side (gutter på seg selv fortrinnsvis..). Dog skal man ikke bøye for overdrevent, da den plastiske deformasjonen er begrenset og man kan nå bruddgrensen uten særlig forvarsel. Slik sett kan mannens erigerte lem best sammenliknes med keramer i grunnen; sterke, stive men sprø.. Bruk av ordet i sammenheng: ”Ja denne var sannelig stiv, den lar seg jo knapt bøye.”Hardhet defineres som et materials motstand mot inntrenging i overflaten. Og ved nærmere ettertanke tror jeg egentlig denne egenskapen passer bedre å forklare med utgangspunkt i jenters anatomi. Bruk av ordet i sammenheng: ”Ja denne var sannelig hard. Hadde jeg brukt mer kraft hadde jeg trengt inn.”

Hvordan kan man beholde gnisten i forholdet gjen-nom eksamenstiden?Det aller viktigste i denne sammenhengen er å beholde eksamensleserens gnist. Det betyr at den bedre halvdelen må

stille opp. Nøkkelordet er sex, ikke sånn fjas som å avstå fra det slik at det liksom skal kjennes sterkere senere. Eller å ta seg tid til å gjøre noe romantisk. Nei, sex er det som hjelper. Kanskje kan du passe på å gi gutten din noen realle omganger med good old fellatio mens han leser? Eller gi din utkårede frøken en skikkelig bakgate-sightseeing mens hun leser notater på alle fire? Bare fantasien setter grenser her gutter og jenter! Om dere ikke er så eksamensvante så spør gjerne noen på året over dere om råd også. De har tross alt vært gjennom dette før. Kanskje dere kan gi dem jobb som ”eksamensvakter”?

Jeg er forelsket i noen i klassen, hvordan bør jeg gå fram?Ja her må du spille kortene riktig. Det er egentlig det samme om du er forelsket og ser for deg denne personen som din tilkomne eller om du bare vil dyppe sukkkerstanga i bruspul-veret. Fremgangsmåtene er helt like.

Jeg liker å sitte alene på et grupperom og lukte på tannkrem, dette er vel normalt er det ikke?Er det noe dagens media har lært oss alle gjennom diverse seksualitetsspalter i magasiner, radioprogrammer og TV, så er det at alt er normalt. Absolutt alt. Jeg vil bare si til deg at du er heldig, veldig heldig, som utdanner deg til tannlege med tanke på din lille hemmelighet. Det som i dag er en fetish for tannkrem kan jo fort utvikle seg videre til duraphat, zinkeu-genol og sealer. Og hvor trist hadde det ikke for eksempel vært å være rørlegger eller lærer for den saks skyld med en hang for disse materialene?

Mariusskyter fra hofta

14

Page 15: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Good Boys gone bad

De snilleste guttene på TANNbygget er lei av å være ordentlige

15

Page 16: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Møt Andreas og Patrik fra Bodø og Mo i Rana!

Badboys

Turn on: Patrik: “Syns det er uhorvelig sexy at jentene har sine egne tenner og ikke bruker gebiss.” Andreas: “Ingenting er som et par tannløse gommer!” Favorittstilling: Patrik: “Må svare senere, er enda 2 innstillinger på tannlegestolen jeg ikke har fått eksperimentert med” Andreas: “Ingen stilling (til nå) er å forakte” Beste du vet: Andreas: “Å bli vokset på ryggen av ho Larentzen” Patrik: “Å bestikke eksamensvaktene med kamferdrops” Verste du vet: Patrik: “Jonathan from Spotify” Andreas: “Snyltere.. Som klager, men ikke gidder å betale for Spotify :)” Fornøyd med: Andreas: “At jeg får på meg medium kjortel og bukse på klinikken” Patrik: “At jeg også får på meg medium kjortel, OG må bruke stor bukse på klinikken”

5 kjappe

Sagt under badekarshoot; Andreas: “Da æ våkna i mårest hadde æ aldri trudd at æ sku sett i et badekar med dæ 13 tima seinere..” Patrik da ANDRE stearinlyset kom på plass på badekarskanten: “D hær bynn å bi drøyt..”

Patrik: “Hadd d no bære vært ei jenta i andre enden...” Patrik om Andreas sin hand på kneet sitt: “D bi ikke d samme når du gjør d..” Andreas: “Åh, ikke d??”

16

Page 17: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

TANN-byggets to store sønner stilte velvillig opp da de ble forespurt om å posere som midtside hunks i Oralens jom-fruutgave.. Til alle jenters (og gutters) store begeistring! Utvilsomt grunnlag for mang en fuktig drøm.. Les videre og bli kjent med kjekkasene fra Nordland!

Til og med på påskefjellet er disse guttene klare for pasienter..

Sagt under badekarshoot; Andreas: “Da æ våkna i mårest hadde æ aldri trudd at æ sku sett i et badekar med dæ 13 tima seinere..” Patrik da ANDRE stearinlyset kom på plass på badekarskanten: “D hær bynn å bi drøyt..”

Patrik: “Hadd d no bære vært ei jenta i andre enden...” Patrik om Andreas sin hand på kneet sitt: “D bi ikke d samme når du gjør d..” Andreas: “Åh, ikke d??”

Bakgrunnsmusikk under baderkarshooten:Marvin Gaye - “Sexual Healing”

“Lets Get it On”... Marvin GAYe???

17

Page 18: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Våre kjære tannlegevenner har i lang tid sittet oppe på sitt elskede tannlegebygg og sugd ut alle pengene fra MH, som en guttunge som drikker slush med sugerør på kino. Samtidig har VI på MH hatt episoder med gjenbruk på engangspipet-ter og engangstørkeruller. Status per dags dato er såpass ille at vi i april måned så langt (14.04) kun kan registrere fire nye flatskjermer som er plassert rundt om på MHs ellers tomme vegger.

Men noe ligger under overflaten og murrer, noe vi har gledet oss til i lang tid.

Vårens nyhetFor i trange og fortvilte tider som disse, der råd og veiledning er alt vi kan ønske oss, har vi mot alle odds klart og anskaffet oss et orakel i særklasse! Nei, vi snakker ikke om oraklet i Delphi, ei heller orakelet på teorifag, men det splitter nye informa-sjonstorget på MH!

For de av oss som ikke har daglig kontakt med IT-avdelingen på teorifag eller har en alder på 2000-3000 år kan det være greit å starte med definisjonen av et orakel. Et orakel er nemlig mye mer enn tannproteser og designersofaer, det er ifølge det Store Norske Leksikon et sted hvor en kan få ”en (og kun EN! red. anm.) guddommelig meddelelse om fremtiden eller noe ukjent”.

Med et slikt orakel med røttene godt plantet i det gamle Athen skulle en tro at atmosfæren på MH ville være ekstatisk og undrende på hva det ene ideelle spørsmålet kunne være. Men slik er det ikke. Det er fremdeles small-talk om biokjemisk snacks og smugtitting i Cupido på pauserommet som opptar folk.

Vi som utenrikskorrespondenter har deri-mot sjekket ut orakelet.

Ingen lang køFra du entrer dørkarmen bestående av solid eik, møter det en eim av frihet, tilfredsstil-lelse og visdom, som undertegnede aldri har følt tidligere i livet sitt. Vennlige ansik-ter med et skarpt blikk møter oss. Vi blir plutselig usikre på om vi har gjort det rette. Var dette vår skjebne? Vet vi hva som vil møte oss? Vet DE hva som vil møte oss?

Til vår store overraskelse fikk vi lov til å stille ubegrensede mengder spørsmål, så lenge ikke køen er alt for lang meddelte Poul.

Spørsmål av privat og almenn nytteVi tok han på ordet, vi hadde mange spørs-mål av privat og allmenn nytte. Selve essensen som vi kan rapportere om er at informasjonssenteret er et sted for å kopi-ere papirer og å få nyttig informasjon om det meste som en student eller ansatt ved det helsevitenskapelige fakultet kan lure på.

Som de journalistiske spirene vi uten-rikskorrespondenter er så måtte vi jo også stille et kritisk spørsmål. «Er Informasjonssenteret en døgnflue?» -Nei. Og et ypperlig spørsmål:«Er det bare snakk om tid før byrådet er-klærer informasjonssenteret verdig tittelen som Orakel?»”Den tittelen er allerede tatt, men vi liker å oppfatte oss som et orakel.”

ForøvrigFor øvrig har det skjedd en del andre spennende ting på MH i den siste tiden. Potetene i kantinen har gått fra å være 4. sortering til 3. sortering. Kjell epitel har tatt flere histologiske blinkskudd med sitt svarte handye kamera. Mads Gilbert har jobbet utenlands. Men alt i alt er den største begivenheten på MH etter vår vur-dering opprettingen av oraklet. Debatten vedrørende oraklets betydning har deri-mot versert i ulike forum den siste tiden. Noen vil kalle vårt informasjonssenter for misforstått og håpløs administrativ styring, men de som påstår dette har neppe vært innom denne guddommen..

Utenrikskorrespondentene Dag J Brochmann og Pål J Haug

”Vi liker å oppfatte oss som et orakel”

Poul på informasjonstorget

MHRapporterer

18

Page 19: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

MHRapporterer

AS Norsk Denta l Depot : Østens jø ve ien 40. Pos tbok s 6082 Et te r s t ad. 0 601 Os lo. T l f.: 22 07 27 27. w w w.ndd.no

Med utstyr fra NDD er du i de beste hender

Med kvalitetsutstyr fra Planmeca og andre kjente produsenter er NDD markedsleder på utstyr i Norge. Vår kompetanse omfatter prosjektering, levering og finansiering av bl.a. innredninger, uniter samt moderne digitale løsninger.

Page 20: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

20

Etikk på dagsordenNr 1 / 2010

”Egentlig burde 2010 være NTFs etikkår. Men siden etikk må stå på dagsorden hvert år, skal jeg i alle fall begynne det nye året med dette temaet.” Gunnar Lyngstad, NTFs president Lett bearbeidet versjon av ”Presidenten har ordet” fra NTFs Tidende nr 1 - 2010

Hippokrates’ ed er trolig første forsøk på å lage etiske regler. «Primus non nocere» – «Først, gjør ikke skade» – er et utsagn som har dannet grunnlag for mange ulike regler og retningslin-jer helt siden tiden før Kristus. NTFs etiske regler for tannleger består i dag av hele 42 paragrafer. De er logisk bygd opp og er forholdsvis detaljert. En inn-ledende generell del består nærmest av programerk-læringer: Hensynet til pasientens helse går foran alt annet, vi skal vedlikeholde vår fag-kunnskap og vi skal utføre vår gjerning i tråd med de lover og bestemmelser som gjelder for yrkes-utøvelsen. Dette er sterke utsagn som slår fast de beste intensjoner fra og for tannlegestanden.

Videre sier reglene mye om tannlegens forhold til den enkelte pasienten og utad mot publikum. Dessuten om forholdet til kol-leger, medarbeidere og yrkesorgani-sasjoner. Avslutningsvis kommer hele ti paragrafer om plikten til å overholde regelen og om behan-

dling av tvister. Alle deler av reglene er helt vesentlige. Likevel er det viktig at vi med jevne mellomrom ser nøye både på detaljene og på helheten, så reglene er i pakt med den tiden de skal fungere i.

”Jurister uten etikk er farlige” har Hans Petter Graver, dekanus og professor dr. juris ved Det juridiske fakultet i Oslo, nylig uttalt. Det samme kan nok sies om flere grupper av profesjonsutøvere, inklusiv tannleger. Hel-digvis er etikk et tema som debatteres livlig både i NTF og svært mange andre organisas-joner og sammenhenger. Etikken må kobles direkte opp mot det enkelte medlems gjøren og laden, det vil si i dagliglivet, på jobb så vel som i foreningslivet.

Det etiske regelverket skal nå gjennomgås grundig. Poenget er ikke å fjerne de sentrale intensjonene eller lage smutthull for smarte medlemmer, verken når det gjelder markeds-føring eller andre forhold. En målsetting kan være å forenkle regelverket eller å systema-tisere det på en annen måte

Page 21: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

21

Norske studenter velger fortsatt tradis-jonelt

Det har lenge vært slik at jenter går ut av grunnskolen med bedre karakterer i naturfag og matematikk enn guttene. Likevel er det flest menn på disse fagene på universiteter og høgs-koler.

Kvinneandelen innenfor realfagene i Norge ligger på bunn i Norden og er svært lavt sett i et internasjonalt perspektiv. Stadig flere kvin-ner velger å ta høyere utdanning, og de utgjør nå et klart flertall av studentene ved norske læresteder. Samtidig bærer norske student-ers valg av fag fortsatt preg av tradisjonelle kjønnsroller, ifølge www.ssb.no, som viser til en artikkel av Alice Steinkellner i Samfunns-speilet

Vil blåse nytt liv i kampen mot tobakk – med NTF på laget

Organisasjonen Tobakksfritt synes det har skjedd lite på røykefronten de siste årene og etterlyser strengere tiltak for å få ned tobakks-bruken.

Tobakksfritt tror høyere priser, redusert tilgjengelighet og flere røykfrie områder er løsningen. Blant områdene hvor de foreslår røykeforbud er holdeplasser, tog- og busstas-joner, samt skolegårder og uteserveringer.

Organisasjonen består av flere ”tunge” fagorganisasjoner og ekspertforeninger, som Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Kreft-foreningen og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke – og altså NTF.

NTF-pris til studentforskere etablert fra 2009

For første gang ble det under NTFs landsmøte 2009 tillyst en konkurranse med betegnelsen ”Studentforskerprisen”. Hensikten er å fremme interessen for forskning alt i studietiden samt å gi studenter og årskandidater en mulighet til å vise frem sine arbeider.

Juryen som vurderte de innleverte bidragene, hadde en krevende oppgave. Posteren som til slutt ble foretrukket, scoret primært på sys-tematikk, tematikk og fremstilling av emnet. Prisen på kr 10 000 gikk til Erik K. Mauland og Jenny B. Søvik fra UiB. Det er meningen å gjøre dette til et fast innslag under landsmøtene som kommer. Invitasjon for 2010 er alt sendt ut til studiestedene.

God påske ønskes fra

Morten H. RolstadInformasjonssjef i NTF

Studentmedlemskap

Betingelsene for studentmedlemskap er p.t. til vurder-ing. Kontingent 2010 er derfor ikke fastsatt.

Inkludert i medlemskapet er fagtidsskriftet Tidende, fri deltakelse på Landsmøtet, kurs til ”studentpris” og mu-lighet for gunstige forsikrings- og banktjenester gjennom Akademikeravtalen hos DnB NOR. Innmelding via NTFs nettsted. Kontakt oss om du har spørsmål om medlemskap.

Page 22: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

oralen

Vi er fagpersonellet folk kommer til for råd om munnhy-giene og tannproblemer. Vi har en utdannelse som gir

oss innsikt og kunnskap i disse feltene ut over hva mannen i gata har, og med det hviler det et ansvar på oss om å tenke helhetlig. Det krever et engasjement som strekker seg ut over forelesninger og praktiske øvelser. Vi må også prøve å skaffe oss en innsikt over hvordan våre fremtidige arbeidsplasser påvirker omverden.I denne sammenheng skal vi lage en serie tekster som er ment som en introduksjon til tanker og problemstillinger som kan være grunnlaget for videre ettertanke og debatt. Denne gangen har jeg forsøkt å gi et lite innblikk i debatten rundt det antimikrobielle middelet triklosan, som blant annet finnes i tannkrem. Denne debatten mener jeg er viktig da det er vi som er med på å forme tannkremkonsumentenes vaner. Det er mange meninger og en del myter, men jeg har tatt utgangspunkt i artikler jeg har funnet på PUBMED og andre fagrelaterte nettsider.(se referanser etter teksten).

Triklosan er et stoff som er blitt brukt innen industrien i over 30 år for å hindre eller fjerne mikrober fra materiell

og personell. I riktige konsentrasjoner virker det effektivt, og det er enda ikke påvist noen fullstendig resistens mot stoffet. Det er lett å bruke som tilsetning til diverse kremer og kosme-tiske produkter for å øke holdbarheten. Det kan tilsettes i tek-stiler for å hindre vond lukt, eller tilsettes i byggmateriell for å hindre bakterier i å danne biofilm på overflater. I bekjem-pelsen av MRSA har også triklosan blitt brukt. Eksponert helsepersonell dusjes med 2% vannløsninger som tar knekken på bakterien, og dermed hindres videre smitte. Innen tannhelse har noen firma håpet at det skulle kunne være en viktig del av hverdagsprofylaksen mot tannkjøttspro-blemer og kariesskader, og det har blitt publisert studier som tyder på at det har hatt en signifikant betydning i bekjempelse av alvorlig periodontitt og kariesskader(1). Hva er så problemet med triklosan? Bare i Sverige ble i følge Naturskyddsföreningens Kemikalienätverk over 2 tonn av stoffet sluppet ut i kloakksystemet fra tannkrem alene i løpet av 2007, og flere dagligvarekjeder i Sverige har nå sluttet å ta inn tannpasta med stoffet 4. Den utstrakte bruken av triklosan i konsumeringsartikler fører til at store mengder følger med avløpsvann og søppel, og man vet fortsatt lite om hva som skjer med stoffet etter at det forlater husholdningene. Det er påvist i vann som kommer ut fra renseanlegg, så det følger vannet uhemmet videre. Funn fra sedimenter i innsjøer viser at triklosan har en evne til å danne komplekser og legge seg på bunnen, hvor det etter hvert blir dekket av nytt sediment, uten noen særlig grad av nedbrytning. I en tysk innsjø ble det funnet triklosan i 30 år gamle bunnsedimenter. Sjøbunn er beiteområde for mange vannlevende dyr og fisker, og stoffet er påvist i levende fisk, amfibier, husdyr og mennesker, til og med i kumelk. Studier på rotter og amfibier har vist at disse

dyrenes hormonbalanse blir ødelagt av triklosan, spesielt thy-roidhormonsystemer og CYP-induserende systemer. Nyere studier viser også at triklosan har innvirkning på hannrotters kjønnsorganer og steroid hormoner 3. Disse effektene er ikke påvist hos mennesker ved kortsiktige studier, selv om man generelt ser en nedgang i sædkvaliteten hos menn i vestlige land uten at jeg skal hevde noen sammenheng. Klor brukes som desinfeksjonsmiddel i norske drikkevanns-anlegg for å forhindre vannbåren smitte. Når klor og triklosan som følger med ut i kloakkvann blir utsatt for UV-stråling i overflatevann, reagerer de og det dannes dioksiner. Disse er veldig kjemisk stabile og kan dermed akkumulere i nærings-kjeder og danne skadelig høye konsentrasjoner for dyr og planteliv. Ironisk nok er likevel det mest fryktede problemet at vi hindrer gjenbruk av store mengder vann ved å danne slike stabile miljøgifter. Dioksinene er veldig vanskelige å fjerne igjen, og gjør dermed gjenbruk av vann i fremtiden mye van-skeligere. Dette er så alvorlig at noen studier direkte advarer mot framtidige problemer med rensing av drikkevann og van-ning av matjord pga dioksiner som dannes fra triklosan5.

Den heteste debatten rundt triklosan i dag er likevel knyt-tet til resistensutvikling. Forskningsresultatene rundt

denne problemstillingen er noe sprikende. I 1998 skrev dr Stu-art Levy med flere en artikkel hvor de advarte mot en utstrakt og ukritisk bruk av triklosan, da de mente dette ville lede til resistensutvikling. Seinere har flere andre studier kritisert denne studien og hevdet at dette ikke er noe problem på kort sikt. Studier på bakteriekulturer fra husholdninger som brukte triklosan versus hustander som ikke gjorde det, har heller ikke funnet noen økt resistens i de eksponerte bakteriene. Likevel er det påvist resistensutvikling mot triklosan hos mikroorga-nismer som E. Coli, S. aureus og Mycobacterium smegmatis. Flere av disse bakteriekulturene var også mer resistente mot andre antibiotika (2)(6). Som tidligere nevnt har stoffet vært brukt over lengre tid, og større mengder har funnet sin vei ut i naturen. Det er altså en enorm mengde av organismer som har vært eksponert for triklosan i lengre tid, både på land og i vann. Det er derfor flere forskere som mener det kan være fare for å få bakteriekulturer som er kryssresistente, mot flere typer antibiotika som virker på samme måte. Innenfor tannhelse er det klart at bruken av triklosan har en god effekt i bekjempelsen av munnhuleproblemer. Det er bevist at stoffet har effekt mot periodontitt, alvorlig gingivitt og plakkutvikling, og til og med en antiinflammatorisk effekt som hjelper tilhelingen av dype tannlommer, selv ved de kon-sentrasjonene som brukes i tannpasta. Flere studier viser også at de hardest rammede pasientene har best effekt av triklosan i tannkrem. Men mye tyder på at det er mer effektivt med god opplæring i munnhygiene enn innføring av antimikrobielle midler, spesielt ved mildere tilfeller av tannkjøttsykdommer. Et annet spørsmål er om det er riktig å behandle en frisk be-folkning profylaktisk med antimikrobielle midler. Det er ikke sett noen effekt av stoffet i milde tilfeller av tannkjøttsykdom-

TRIKLOSAN Et middel for Framtiden, eller en fiende fra Fortiden?

Aksel Wikant, odo 07

22

Page 23: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

mer og det er fortsatt usikkert om triklosan har noe innvirk-ning på dannelsen av tannstein, så for friske folk er lite grunn til å bruke middelet. På 3. året har vi lært at det aller beste antimikrobielle mid-delet vi har for bruk i munnhulen er klorheksidin. Er det da likevel bruk for triklosan i tannhelseprodukter når man allerede har et bedre stoff ? Triklosan har kjemiske egenskaper som gjør det mye lettere å bruke i tannkrem enn klorheksidin, blant annet reagerer det ikke med andre stoffer i tannkremen slik som klorheksidin gjør. Smaken er også bedre på triklosan enn klorheksidin. Men effekten av klorheksidin er regnet som bedre, i følge en undersøkelse gjort av Moran J på munnskyl-levæsker(8).

Så hvor går veien videre? All bruk av antimikrobielle midler har negative effekter, og som tannlege kan det være

vanskelig å få innblikk i ringvirkninger av vårt yrke, kanskje spesielt de negative. I 2002 la Statens forurensningstilsyn fram et forslag om å registrere triklosan som en miljøgift, og forby salg av forbruksprodukter med stoffet. De fulgte opp saken i 2007, men likevel har ikke myndighetene tatt affære (7). Middelet har som nevnt effekt på alvorlige tilfeller av tannkjøttlidelser, og kanskje er veien å gå å reseptbelegge produkter med stoffet i stedet for å forby det helt. Da fabri-kant- representanten fra Colgate besøkte TANN-bygget i fjor, innrømmet selv han at det ville være mer hensiktsmessig å reseptbelegge triklosanholdig tannkrem, slik at kun pasienter med påvist sykdom skulle bruke det. Men dette blir en opp-veining av miljøhensyn mot medisinske hensyn, som krever en bedre kunnskap om miljøproblematikken rundt triklosan enn jeg har klart å skaffe meg.

Triklosan virker bakteriostatisk i lave konsentrasjoner, da det hemmer fettsyresyntese. I sterkere konsentrasjoner blir det en direkte bakeriocid effekt, da det ødelegger membranstrukturer og hindrer protein og fettsyresyntese ::

(1) Is there a role for triclosan/copolymer toothpaste in the management of periodontal disease?A. Blinkhorn1, P. M. Bartold2, M. P. Cullinan3, T. E. Madden4, R. I. Marshall5, S. L. Raphael6 & G. J. Seymour7British Dental Journal 207, 117 - 125 (2009) Published online: 8 August 2009http://www.nature.com/bdj/journal/v207/n3/full/sj.bdj.2009.669.html

(2) Triclosan-tolerant bacteria: changes in susceptibility to antibiotics A. Cottella, S.P. Denyerb, G.W. Hanlonc, D. Ochsd and J.-Y. Maillardb,Journal of Hospital InfectionVolume 72, Issue 1, May 2009, Pages 71-76 http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WJP-4VPCVC9-3&_user=596705&_coverDate=05%2F31%2F2009&_rdoc=1&_fmt=high&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000030698&_version=1&_urlVersion=0&_userid=596705&md5=10653f53967487f0fdf3a4491b1c1c37

(3) Alteration of testicular steroidogenesis and histopathology of reproductive system in male rats treated with triclosan Vikas Kumara, 1, 2, Ajanta Chakrabortya, 2, Mool Raj Kuralb and Partha RoyaReproductive ToxicologyVolume 27, Issue 2, April 2009, Pages 177-185 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19118620?itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum&ordinalpos=13

(4) Naturskyddsföreningens Kemikalienätverkhttp://www.naturskyddsforeningen.se/gron-guide/kopa/hygien-och-halsa/

tandkram/

(5) Aquatic photochemistry of chlorinated triclosan derivatives: potential source of polychlorodibenzo-p-dioxins.Buth JM, Grandbois M, Vikesland PJ, McNeill K, Arnold WA.http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19908930?itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum&ordinalpos=8

(6) Triclosan and antibiotic resistance in Staphylococcus aureus M. T. E. Suller and A. D. Russell* Journal of Antimicrobial Chemotherapy (2000) 46, 11-18http://jac.oxfordjournals.org/cgi/content/full/46/1/11

(7) Klima og forurensnings direktoratets nettsiderNy kartlegging av miljøgifter i vannhttp://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2007/November-2007/Ny-kartlegging-av-miljogifter-i-vann/

(8) A comparison of natural product, triclosan and chlorhexidine mouthrinses on 4-day plaque regrowth.Moran J, Addy M, Roberts S.Department of Periodontology, Dental School, University of Wales College of Medicine, Cardiff, UK.http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1447382

23K

ILD

ER

HUGOS HJØRNEGratulerer med første utgave av ”Oralen”. Selv om bygget vesentlig benyttes av UiT (70-80%), så eies og driftes det av Troms fylkeskommune der jeg er ansatt. Det er flott og har kostbare tekniske installasjoner både rent bygnings-

messig og til undervisning / behandling av pasienter.Min oppgave er å drifte bygget og dets tilhørende tekniske in-stallasjoner. Med dette menes lys, varme, ventilasjon, etc. Ut-styr til undervisning og pasientbehandling inngår ikke i disse oppgaver, men jeg bidrar gjerne så langt jeg kan når problemer oppstår (åpning av garderobeskap for studenter som har låst nøklene inne er en hyppig og hyggelig ekstraoppgave).For meg er det et teknisk interessant bygg som er svært data-styrt, og jeg prøver via styringssystemene å etterkomme ønsker vedr ventilasjon og varme så langt det er mulig. I enkelte rom er det imidlertid blitt flere personer og mer datautstyr enn det ventilasjonen er dimensjonert for. Med mange individuelle ønsker blir det gjerne slik at ”til lags åt alle kan ingen gjera” - som det står skrevet et eller annet sted.

Da jeg fikk henvendelsen om å skrive noen linjer i denne første ”Oralen” ble det sagt at jeg kunne skrive om mine frustrasjoner i det daglige på bygget. Jeg følte da at jeg ble tom i blikket, for jeg har absolutt ingen frustrasjoner i forhold til studenter eller øvrige ansatte på Tann-bygget. Fra mitt ståsted er det kun hyggelige studenter og ansatte i dette bygget, og jeg stortrives derfor her hver dag.Når jeg ba om innspill fra renholderne var reaksjonen den samme. Både de og jeg synes vi har et svært godt forhold til studentene, og er på hils med de fleste. Slikt gir jo en hyggelig tone i det daglige, og en god dialog om ting som oppstår eller ønsker man har. Både renholderne og jeg har alle vært på andre bygg der bru-kerne ikke har tatt vare på noen ting og uorden og forsøpling har rådd. Her har jo denne studentgruppe sitt ”eget” bygg, og synes å ta godt vare på det. I slik sammenheng får jeg også henvendelser fra studenter om ting jeg bør se nærmere på slik at ting ikke forfaller. Det setter jeg stor pris på.

Etter at det ble slutt på pizza og dres-sing i pappeskene i pappressa har jeg altså ingen frustrasjoner å skrive her om. Kanskje kan jeg be om mindre søl på golvet når man forflytter seg med kaffekopp i hånden, og mer nøye sortering av avfallet uten at dette i øyeblikket er noe stort problem.

Våren og sommeren er nå i an-marsj, og stoler og bord vil igjen bli satt ut. Jeg gjør derfor opp-merksom på at jeg har fått laget en stor grill som kan benyttes om dere skal ha arrangement utafor en kveld. Betingelsen for bruk er at denne leveres tilbake i rengjort stand slik at dette ikke blir min jobb.Så på vegne av renholderne og meg selv gir jeg honnør til dere studenter for deres bidrag til trivselen her!

Til slutt ønsker jeg dere alle en vel gjennomført eksamenstid og god sommer.

HugoDriftsleder

Page 24: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

24

på campus5 1) Hvilket forhold har du til tannlegen?

2) Hvorfor tror du noen velger

tannlegeutdannelse?

3) Er tannlege bedre enn medisin?

4) Vet du hva et sug er?

Navn: Rebwar SalehAlder: 20 årStuderer: Farmasi

1) Bra, det er en selvtillitsbygger å dra til tannlegen, dette fordi jeg har bedre tenner og finere smil enn tannle-gen min. 2) Det første som faller meg inn er at det må være verdens mest lettjente jobb, man sitter jo bare der å chiller, mens pengene ruller inn.3) JA! Lettere å tjene penger for mindre jobb. Men for å være litt seriøs så er tannlegestudenter mer jordnære enn medisinstudentene, det er jo faktisk mulig å føre en samtale med dere.4) (Smilet blir bredt når spørsmå-let blir stilt)Ja det kan jo være mye det…. Det er vel kanskje noe dere lærer rett før dere skal søke jobb. I denne sammenhengen må det vel kanskje være en sugemaskin som suger opp væsken i munnen. ------------------------------------------------

Navn: Seline VågeAlder: 24årStuderer: Marineøkologi

1) Veldig bra, er venninne med tann-legen min. Jeg føler meg veldig trygg der, har aldri hatt noen dårlige opplevelser.2) Må være fordi det virker spennen-de og fordi man har lyst til å hjelpe andre.3) Finnes fordeler og ulemper med begge, studiene er jo ganske like.4) Nei, men det kan være fordi jeg ikke er norsk.---------------------------------------------------

Navn: Øyvind BuckelieAlder: 27 årStuderer: Økonomi, for anledningen

1) tja, føler at jeg kan stole på at tannlegen gjør jobben sin rett. Så langt har det vært uproblematisk, jeg liker at tannlegen forteller hva han holder på med, slik at jeg vet hva som foregår.2) Det har vel med interesse å gjøre, og hvilken ambisjoner man har. Man kan vel ikke ha de dårligste karak-terene for å komme seg inn på et slikte studie. Motivasjon for å klare dette er at man kan se fram til en god lønn som ferdigutdannet tannlege.3) Ja, må jo bare si at tannlege er

best, er jo i en litt presset situasjon her jeg sitter med to jenter… - hvorfor er tannlege best?Medisinstudentene har en tendens til å være noe høy på pæra, mens tannlege-studentene gjør ikke så stort nummer av hva de er.4) Øøøøøh, det som faller meg inn… Hmmm… Det kan jo være mange ting innenfor ulike situasjoner. Det kan hende det er en forkortelse for noe innenfor tannlege, i så fall tror jeg at de forskjellige bokstavene står for :S- studentU- utdanningG- må melde pass her…

Navn: Nicolay Alexandersen aka NicotinelliAlder: 22Studerer: Juss

1) Ikke noe spesielt forhold til tannlegen, det er lenge siden jeg var der sist. Men når det er sagt, skal jeg faktisk til tannlegen i dag. -Hva tenker du om det?Jeg skal til en student, men det går vel bra, har hørt det kan ta over 5 timer…-Vil du fortsatt dra?Hehe, ble litt usikker nå, neida satser på at det er fort gjort.2) Tror de må være opptatt av tenner, el-ler nei, forresten, jeg har to teorier:Det må enten være at de har hatt mye kontakt med tannlegen, for eksempel hatt tannregule-ring eller noe sånt.Det andre må være at de ønsker å tjene mye penger.3) Nei, fordi tannleger har mye mindre område å jobbe på, dessuten er det mye slitasje på skuldre og nakke.4) Fjerner spytt? Ja, det må jo være det…

Navn: Katrine MørkAlder: 27Studere: Bioingeniør

1) Ikke seksuelt i alle fall!!! Jeg har et kjempebra forhold til tannlegen min, men jeg synes det er j*vlig dyrt.2) Fordi de er kunstnerisk anlagt og fordi de er opptatt av tenner og pene smil. Dessuten er det muligheter for å praktisere selv og tjene gode penger. 3) Ja, tannlege er best, medisinerne er bare oppblåste bedrevitere som tror de er noe. De lærer lite om masse, mens tannlegene lærer mye om lite. Tannlegene har nok en bedre jobbhver-dag med 8-16 jobb og fri i helgene.4) Noe man stapper i kjeften for å fjerne spyttet.

Anna & Hanne sjekker det alle burde kunne

har du kjøpt deg inn, eller har du gjort deg fortjent til studieplassen din?

Page 25: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Svar på Quiz:

1. Mona Lisa2. 33. Helt umulig å vite4. AUG5. Å aldri gi rabatter eller senke priser på tannhelsetjenester6. Riktig svar, i henhold til fedrelandssangen, er selvfølgelig “Oven Vandet”7. Plexus Facialis

8. De har, som kjent, flyttet ut fra Jens, og bor nå kanskje i munnen din???! Eller i munnen til den du klina med forrige helg.9. Landstrykeren (the naughty Casanova)10. Selvfølgelig det at S.mutans også er seksuelt overførbart.

SUDOKU veldig lett

Har du ikke løst Sudoku før? Regler: Fyll inn i bret-tet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver oppgave

QUIZ1. Hvilket da Vinci-bilde er kjent for sitt smil?2. Hvor mange røtter har en molar i overkjeven?3. Hvilken farge har Napoleons hvite hester?4. Hva vil alltid være den første tripletten i mRNA? 5. Hva har du pliktet til etter å ha avlagt tannlegeeden? 6. Hvor behandles et furet værbitt? 7. Hva har du truffet dersom du klarer å gi pasienten en halvsi-dig facialisparese?8. Hvor bor Karius og Baktus?9. Hvem brukte spagetti som sjekketriks?10. Hva bør inkluderes i MSOs forelesninger?

Alle burde kunne dette også. Læres på den årlige Reinøyaturen

Anna & Hanne sjekker det alle burde kunne

har du kjøpt deg inn, eller har du gjort deg fortjent til studieplassen din?

Spørsmål 1 henviser IKKE til røntgensmilet

25

Page 26: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Studenttilværelsen kan by på mye god mat og trivelige sammenkomster. Men, når hverdagen innhenter oss, er det kanskje fort gjort å lage mat som ender opp med å

smake det samme hver gang. For å bryte denne onde sirkel, skal du her få et nytt mid-dagsforslag, som forhåpentligvis vil gi ny inspirasjon i studenttilværelsen.

Laks med potetpannekakePotetpannekake: 2 poteter1 egg 1 ss potetmel (kan sløyfes)litt salt og pepper

Rasp potetene, rør inn resten av ingrediensene. Legg røren som to klatter i en stekepanne med smør, og stek dem på høy varme til de er brune. Putt dem så i en 140° varm ovn, hvor de kan være i ca 30 min.

Imens kan du lage dressingen:2 ss grov sennep1 ss honning3 ss balsamicodressing (evt en blanding av balsamicoeddik og matolje)1 dasj brun eddik (du overlever fint om du ikke skulle ha det)pepper

Alt dette blandes sammen og selvfølgelig smakes til.

Nå kan laksen gjøres klar til sin varmebehandling. Legg 2 stk laksefileter, som er tint, på aluminiumsfolie. Ta en skje av dressingen oppå hver av filetene(spar resten av dressingen til etterpå). Sett laksefiletene inn i ovnen når det er ca 10 min igjen av potetenes godgjø-ringstid.

Har du ikke vasket ruccolaen enda, er tiden nå inne for det. Mens den tørker, kan du steke aspargesen og ertene. Hvor mye du vil ha av disse grønnsakene, får du bestemme selv. Stek dem med litt smør i et par minutter.

Når fisken er så stekt som du ønsker den skal være, er alt sammen klart til å legges opp på en tallerken: potetpannekaken, ruccolaen og grønnsakene, laksen og en skive røkelaks. Hell over litt mer dressing og et dryss med dill. Enjoy!!

Mango (2 kr)Kiwi (1 kr)Ananas (3 kr)Banan (1 kr)2 ts kokos2 ss hakkede mandler4 ss Kokosyoghurt (2 kr) (totalt ca 9 kr pr pers)

Ta så stor mengde du vil av frukten, kutt de i pas-selig store biter og fordel dem i to skåler. Hell over kokosyoghurten. Rist ko-kosen og mandlene i en stekepanne og strø over.

Cocoloco

Handleliste

Laksefilet (10 kr)Røkelaks (4 kr)Potet (1 kr)Egg (3 kr)SennepBalsamicodressingHonningEddik (dressingen totalt 4 kr)Asparges (5 kr)Frosne erter (0,50 kr)Ruccola (3 kr)Dill

Salt&pepper (totalt ca 30 kr pr pers)

26

Page 27: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Kongressens offisielle åpning ble holdt i Parlamentsbygningen og ble ledet av lrina-Florentina Dragan, leder av EDSA, og

Christina Rizea, leder av den lokale arrangementkommiteen. De ulike gjesteforeleserne og representanter for hovedsponsorene ble presentert og fikk selv si noen ord. Det faglige innholdet bestod av vitenskaplige presentasjo-ner og plakater laget av studenter, vitenskaplige forelesninger og seminarer hvor publikum deltok i diskusjoner over ulike temaer. Hovedinntrykket vi sitter igjen med etter kongressen er at det er store forskjeller i Europa både med tanke på tannlegestudiet, fag-lig og praktisk, mulighetene for jobb etter ferdig utdannlese og behandlingstilbudet til befolkningen i de respektive landene. Dr. Gerhard Seeberger fra Italia ledet et seminar med temaet “Ow-ning versus working for a private dental practice”, som engasjerte svært mange av studentene. Det kom frem at man i flere av landene ikke anser oral helse som en del av generell helse. Derfor er det ingen ordninger som sikrer offentlig støtte til nødvendig tannbe-handling, slik som vi har i Norge. Dette skaper et klasseskille i befolkningen der kun de med sykeforsikring eller nok penger får behandling. Spesielt de rumenske studentene ytret frustrasjon over at det finnes et stort behandlingsbehov i landet, men ingen øko-nomi til å dekke dette. Seminaret om “General dentistry versus specializing in a certain feild of dentistry”, bragte også frem interessante momenter. Mange land har kun spesialister i kirurgi og kjeverotopedi, og ikke i de andre fagfeltene. Det viste seg også at flere land hadde pro-blemer med at det ikke fantes bergensninger for hvor mange som spesialiserer seg. Det ble derfor et overtall spesialister, slik at noen måtte gå tilbake til å jobbe som allmennpraktikere. I Italia var det største problemet at det var for mange tannleger per pasient. Det ble sagt at det ideelle tallet var ca 2000 pasienter per tannlege. I Italia er det kun ca 350 pasienter per tannlege.

Systemet for inntak av tannlegestudenter i italia er meget strengt, men mange utdanner seg i utlandet og kommer tilbake for å arbeide. De vitenskaplige forelesningene var interessante, og vi synes det var spesielt spennende å lære om Computer Guided Im-plantology. Vi gleder oss til å følge med på den videre utviklingen av denne teknikken og om resultatene er like lovende som de ble fremlagt. Studentpresentasjonene var inndelt i to kategorier; pre-klinisk og klinisk. På avslutningen ble det utdelt premier til beste presentajoner og plakater. Vi innseretter denne turen at vi er heldige i Norge. DOT og NAV sørger for at barn, unge og utsatte grupper i samfunnet får støtte til behandling. Grunnet nøye kvotering og høye opptakskrav utdannes det omtrent det antall nye tannleger og spesialister som vi trenger. Etter endt utdannelse er vi derfor nærmest sikret å få jobb, i motsetning til kollegaer i enkelte andre land. Det at vi har spesialister i alle fagfelt, siker god kvalitet på behandlingen av pasientene. Dette sammen med at all undervisning er vitenskape-lig basert, gjør at det faglige nivået ved vårt fakultet blir høyt. Vi har hatt en super tur, fått mange venner fra ulike land og blitt noen erfaringer rikere. Vi vil si tusen takk for støtten, som gav oss muligheten til å reise. .

Vennlig hilsen,EDSA-leder ved UiO Ellen-Kristine KverndokkVara EDSA-representant ved UiO Nina Thomassen

Rapport fra EDSA-kongress i Bucaresti, Romania 10.-14.mars 201027

EDSA (The European Students Association) ble grunnlagt i 1988. Idag represente-rer organisasjonen over 65.000 tannlegestudenter i Europa. To ganger i året møtes delegater fra EDSA, representanter for de nasjonale med-lemmene, for å ha en brainstorm for nye prosjekter og for å forbedre det nåvæ-rende. Videre diskuterer man tannhelsepolitikk og sosiale forhold.

Page 28: ORALEN Vol1 Nr1 Vår 2010

Vil du ha noe i Oralen?skriv en epost til: [email protected]