oralen

06

Pulp Capping og Fit Futures. Forskning på IKO

12Lær mer om dine muligheter for utveksling

StudentaviSa for tannlege- og tannpleierStudenter i tromSø vol 2 nr 2 HøSten 2011

15En dag i eksternpraksis i Sandnessjøen

37Stor reportasjefra høstens OLi Malmø

Odontologisk hjelpearbeid23

Den hittil STØRSTE utgaven med totalt 60 sider lesestoff

Side 6 FAGSTOFF Pulp Capping og Fit FuturesSide 9 UTVEKSLING Les om utvekslingsstedeneSide 15 EKSTERN PRAKSIS SandnessjøenSide 23 ODONTOLOGISK HJELPEARBEID Studenter på plass i KenyaSide 37 OL Rapport fra høstens leker i MalmøSide 52 GADGETS Siste nytt på utstyrsfronten3 Tronskifte i Oralen / 4 Simulife / 20 Rettsodontologi / 46 Vinsmaking / 53 Marius / 54 Trening

idenneutgaven

23

3

HØSTEN ER SÅ DEFINITIVT snart over, og det er på høy tid å finne fram vinterklærne. Om du ikke har ringt hjem og bedt mor sende vinterjakka, vottene og selvfølgelig mer penger, bør du gjøre det snarest. Snart forsvinner sola, og snøen legger seg stadig lavere nedover fjellsidene. Trekk-fuglene er fløyet, men på lesesalene går det mot høyse-song. Denne høsten har i stor utstrekning handlet om enga-sjement for redaksjonens medlemmer. Vi har hatt æren av å være med på å arrangere tidenes første messe for studentorgansisasjonene på MH og Tannbygget, vi har deltatt på NTFs møte med studentrepresentantene fra Oslo, Bergen og Tromsø, og vi har fått gitt vår nye vel-komstgave til de nye studentene ved odontologistudiet ”Odontens lille Røde”.Men som den relativt aldrende redaksjonen vi er, har vi hatt fokus på å finne noen verdige arvtakere som kan overta fakkelen og opplyse og lyse opp i hverdagen til våre kjære medstudenter i mørketidene som kommer. Til vår store glede, er det en økende interesse for å delta i et stadig mer aktivt studentmiljø, også fra de nye kullene.

EN EPOKE ER OVER, OG EN NY BEGYNNER. En redaktør har fullført sin vakt, og en annens begynner. Katrine Gullhav Hansen har tatt på seg det ærefulle ansvaret å lede avisa

videre, og som avtroppende ønsker jeg henne alt godt på ferden. Det har faktisk vært utrolig gøy å være med på å starte Tromsøs odontologiske studentavis. Fra å starte ut med informasjonsmøter med 0 (altså NADA) oppmøtte, har vi nå et produkt som henter skryt over hele fjøla, fra studentene, IKO og Tannlegeforeningen. Jeg vil rette en stor takk til de som har vært med på å skrive, ta bilder, informere oss i redaksjonen, eller på andre måter vært ak-tiv i arbeidet med å lage avisa vår. Fortsett med det, uten dere vil det aldri ha blitt eller bli noen avis. Da gjenstår det vel bare å takke for meg, og ønske dere alle lykke til på studiene framover!

”I am relieved!”

Hilsen Aksel W. Wikant

Tronskifte i Oralen

DET VAR MED SOMMERFUGLER I MAGEN jeg gikk på mitt første møte i Oralen, og regnet med dette ble easy sailing og ikke noe særlig pes. Kanskje skrive et par artikler og litt sånt. Så kommer avtroppende redaktør Aksel med et apropos på senvåren 2011 og sier jeg skal bli ny redaktør!!Min første tanke var vel at dette var helt uaktuelt, men etter å ha vært med på arbeidet med denne utgaven, og sett for en fantastisk gjeng som er med i avisa, ser jeg positivt på fremtiden!Det blir litt av en overgang når de som går siste året forlater oss, men jeg har kjempetrua på de nye

medlemmene av vår fantastiske redaksjon. Jeg hå-per fremdeles at enda flere vil være med oss frem-over, vi trenger flinke folk for å drive denne avisa videre, og fortsette å gjøre den like bra som den har vært til nå.

SOM AKSEL SIER høster vi mye skryt for avisa vår, og jeg håper og tror at vi kan opprettholde det høye nivået vi har hatt, også i de kommende årene. Med godt samarbeid og et engasjerende studentmiljø kommer man langt. Jeg vil bare avslutte med å si tusen takk til Aksel for at han pusher meg, maser på meg, tror på meg, og vil legge Oralen i mine hender. Det er en stor til-litserklæring. Du har gjort en fantastisk jobb med avisa, og jeg skal ikke skuffe deg! Vi sees i neste utgave!!!!

Hilsen Katrine Gullhav Hansen

Aksel Wikant gir seg som redaktør etter denne utgaven, som er den tyk-keste, mest innholdsrike og kvalitetsmessig klart beste blekka til nå. Oralen hadde aldri blitt til uten Aksel, denne utgaven viser hva det har blitt til.

Katrine Gullvhav Hansen går på 3dje året og er fra Bodø. Her koser hun seg på Parkenfestivalen i hjembyen. Hun får med seg en ny og gammel redaksjon i tiden frem-over, men ønsker seg enda fler!

Hansine Hansens vei 86TANN-bygget,

Universitetet i Tromsø9037 TROMSØ

oralentromso@gmail.com

482 80 485

oralenREDAKSJON Redaktør

Katrine Gullhav HansenAksel Wikant

LayoutKyrre Aas Hustad

JournalisterAnna HoemYngve AakreHanne MjøsundKatrine Horn Skogen

Kristin Egenæs StaursethSolveig Jenssen LægreidStine-Marie LilleengenMaria Anita Ståland

BidragsyterePatryk Daniel LarsenMarius OlsenMarte Unosen NotkevichGuro MøllerChristine JarlingHugo

TOPSBergenOsloNTF

TrykkUniversitetstrykkeriet

En n

y æ

ra

Her trenes det. På 5 semester går tannlegestudentene gjennom et konstruktivt treningsprogram for prote-tikk, samtidig som de blant annet får teoriundervisning i materiallære.

simulifeAv Kristin Egenæs Staurseth og Solveig Jenssen Lægreid

For oss på semester 5 har høsten vært en overgang på alle om-råder. Fra MH til TANN, teori til praksis, fleksibel timeplan til fulle arbeidsdager og norsk til svensk. På SIMU koser vi oss med plastpasientene våre så å si daglig. Vi har til nå stort sett boret ka-viteter, lagt fyllinger og fjernet tannstein, men vi har også prøvd oss på kroneprepareringer og laging av midlertidige kroner og gipsmodeller. Om vi ikke føler oss helt trygge på arbeidet ennå, så har vi i alle fall blitt kjent med utstyr og materialer og fått en li-ten innføring i rutiner og journalskriving(f.eks. å fargelegge ten-nene i papiropus). Ellers har det blitt delt ut elektrisk tannbørste til beste scaler (gratulerer Werner!) og vært morgengymnastikk med gospelaerobic.

SIMU-semesteret er et tøft halvår. Ikke bare er alt helt nytt, det er også veldig vanskelig. Med lange dager med preklinisk øvel-se, og to skriftlige eksamener som ligger og truer der i adventen, kan SIMU ta knekken på selv den barskeste blant oss.Etter å ha byttet tann for n’te gang begynner man å tenke at den kassajobben på REMA1000 ikke hadde vært et så verst yrkesvalg likevel. Mellom nabotannskader og divergerende vegger forban-ner man seg selv for valg av studie. Og når ens nabo får godkjent tann etter tann forbanner man også ham for å være så jævla flink. Med ødelagte kofferdammer og umulige klammere kjenner man at man egentlig hater hele tannlegeverden litt.

Men slapp av; det blir bedre. For selv om alt er vanskelig, frustrerende og tidvis umulig, så blir man gradvis flinkere. Man lærer seg fingerferdigheten og det tekniske. Og ikke minst så læ-rer man seg å takle motgang. Oppmuntringen fra veiledere lyder slik at en gang mellom pasient 4 og 5 knekker vi alle sammen koden, og skjønner tegninga.

Vi venter i spenning. De som ikke helt holder ut spenningen, prøver å korte ned ventetiden med å ”bestikke” veiledere med diverse godsaker og bakverk. Det går rykter på kullet om at en bit sjokolade lett kan byttes inn i en nabotannskade. Vi andre får heller bare peise på og bli kjempegode! Kull 10 – gled dere.

DENNE UTGAVEN AV ORALEN tar for seg mer fagstoff. Vi tror det kan være interessant for både vordende, nye og gamle studenter å lese litt om hva vårt studie går ut på og hva som skjer på instituttet for klinisk odontologi. Blant annet presenteres utvekslingsordningen. Et an-net tema som får mye oppmerksomhet er de odontologiske lekene, som tar plass hver høst ved et av studiestedene i norden. Vi ønsker at med-studenter skal få innsyn i hvordan det er å delta og samtidig få med oss enda flere neste gang. Neste års OL arrangeres i Åbo, Finland.

5

“Pulp Capping - a multicenter rando-mized clinical trial”. Dette forsknings-prosjektet ble startet opp i 2010, og forskningen drives i samarbeid med Universitetstannklinikker i distriktet. De som er med på forskningspro-sjektet er: Rita Kundzina (spesialist Endodonti) ; Eero Kerosuo (prof. En-dodonti); Lina Stangvaltaite (stipen-diat); Harald Eriksen (professor, IKO); Ivar Espeli (professor). I tillegg til tannlegene på de ulike Universitets-tannklinikkene som er tilknyttet.

Pulp capping of carious exposures with MTA; a randomized controlled trial

HensiktStudien har til hensikt å finne ut om MTA eller Dycal er det beste pulpa overkappings materiale. Pulpa overkapping er en prosedyre som har som mål å beskytte pulpa hvor det er en infeksjon fra dyp karies. Det en gjør er å plassere en cement base av (Dycal eller MTA) under en dyp fylling for å lage en god isolasjon og også for å stimulere tilheling ved hjelp av tertiær dentin. Dette er gjort for å unnvike videre erosjon av tann til punktet hvor det behøves rotkanal behandling.

GjennomføringStudien ble godkjent av Etisk komite i Mai 2010. I september 2010 var det et kalibreringsmøte for de delta-kende tannleger. Fra oktober 2010 til oktober 2011 rekrutterer tannlegene pasienter til studien og skal da gjen-nomføre den aktuelle behandlingen. Etter den aktuelle behandlingen er utført skal det starte en oppfølgings-periode som er ifra april 2011 til okto-ber 2014. I den oppfølgingsperioden skal pasientene taes inn til kontroll etter 6, 12, 24 og 36 måneder.Tannklinikkene som er tilknyttet i dette studiet er:

Tromsø - Hammerfest - AltaStorslett - Sandnessjøen

Forskningen er et randomisert klinisk forsøk der det er identiske grupper. Det som skiller de er en fordelings-nøkkel som blir tildelt tilfeldig. For-delingsnøkkel er valget av MTA eller Dycal som overkappingsmateriale. Nøkkelen blir åpnet som konvulutt og og det står da enten MTA eller Dycal. Dette skjer når pasient er tilstede under aktuell behandling.

Aktuelle pasienterPasient må være mellom 18 og 30 år. Tennene som er aktuelle er 6’ere og 7’ere som har lukket apex. Dette må en ha apikal bilde som dokumenta-sjon.Det skal være approksimale karies grad 5, det vil si det indre av dentinet må være vist på BiteWing.Det er ønskelig med stabile pasienter som kan følges over flere år. Tenner med symptomer som er værre enn reversibel pulpitt vil utelukkes. Et annet krav er at tannen må være mulig å restaurere.

PULP CAPPINGSkrevet av Yngve Åkre

Pulp capping: Til høyre vises hvordan man utfører plassering av MTA ved pulp capping.

Randomisert hvaforno?

Randomisert klinisk forsøk, randomized controlled trial, RCT, undersøkelse hvor pasientene tildeles en bestemt behandling ut fra tilfeldighet, oftest ved hjelp av en datamaskingenerert forde-lingsnøkkel.

kilde: snl.no

Vi ser nærmere på toforskningsprosjekter som utgår fra tannbygget i Tromsø: ”Pulp capping” - a multicenter randomized clinical trial og ”Fit Futures”

6

Hva er MTA?(mineral trioxide aggregate)

MTA er cement, med bismuth oksid for å gjør MTA radiopakt og synlig på rønt-gen. Materialtet er biokompatibelt med periradikulært vev, det er ikke-gifitig, ikke resorberbart og minimal til ingen lekkasje , og er materialet er alkalisk med høy ph. Materialet har evnen til å danne hardt vev, og stimulere tertiær dentin. Det kan brukes til blant annet pulpa overkapping, pulpo-tomi, rot reparasjon ved perforering og resorbsjon. Har også flere egenskaper.

Hva er Dycal?

Dycal er en cement. Det er et rigid, “self setting” materiale brukt i pulpa overkap-ping, og kan også bli brukt som en “liner” under kompositt fyllinger. Det vil ikke inhi-bere polymerisasjon av akryl og kompositt restaurering. Det er også sterkt alkalisk.

Vi har idag god kunnskap om årsaken og patogenesen til våre vanligste tann-sykdommer som karies, gingivitt/perio-dontitt og erosjoner. I teorien skulle det derfor være mulig å nærmest utrydde disse sykdommene. Tross all kunnskap vi har idag har vi ikke klart å utrydde disse sykdommene. Tvert om så er tannsyk-dommer en av de vanligste folkesyk-dommer vi har på verdensbasis. Det viser seg at det er mange ulike årsaker til utbredelsen av orale sykdommer som livstilssykdommer, kostvaner, hygiene-rutiner, holdninger, sosioøkonomisk, tannlegeangst, og tilgang til tannhelse-tjenester.

Det er slik at tannskader og tap av tenner varer livet ut. Ved etablering av gode hygienerutiner og informasjon fra tannhelsetjenesten på tidlig tidspunkt vil være alfa omega for å forbedre tann-statusen. Dessuten viser nasjonale rapporter stor forskjell på tannproblemer blant ungdom, der det viser seg at enkelte har langt større behandlingsbehov enn andre. I gjennomsnitt har norske 18 åringer 5 tenner med karieserfaring. Det er også geografiske forskjeller som også viser at det kan være ugunstig å være fra et nordnorsk fylke.Ettersom tannstatus kan avspeile både livsstil og sykdom gjennom livet er, er tennene viktige biomarkører i longitu-dinelle studier av både tannsykdom og andre kroniske sykdommer.

Målet med undersøkelsen:

Kartlegge sammenhenger mellom oral helse og:- allmenn helse- medisinering- sosioøkonomi- kostvaner- fysisk aktivitet- kunnskap og holdninger- ungdommens selvfølelse og sosiale nettverk- smertefølsomhet, uro/angst, tannlege-skrekk

Prosjektet kan ved hjelp av innsamling av data bidra til å bedre kvaliteten ved pediatrisk tannbehandling.

Den praktiske gjennomføringen:

Alle elever som går 1 året på vidergå-ende skole i Tromsø og Balsfjord blir invitert til deltagelse i prosjektet. Under-søkelsen skal erstatte den årlige under-søkelsen hos sine respektive offentlige tannklinikker. Det tilbys en standard undersøkelse med røntgen av kalibrert tannlege og tannhelsesekretær. Un-dersøkelsen utvides med tannavtrykk, kliniske foto og kort spørreskjema. Spørreskjema har 13 hovudspørsmål som inkluderer egenhygiene, holdnin-ger, selvopplevd tannstatus. Tannle-geangst kartlegges ved Corah’s Dental Anxiety Scale.

Fit Futures tannhelsedata vil legge til rette for prospektive studier av endrin-ger i tannstatus over tid.

Fit Futures - en del av TromsøundersøkelsenFIT FUTURES? Forskningsgruppe: IKO (institutt for

klinisk odontologi) og TkNN (tann-helsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge ), Professor Harald Eriksen, Professor Jan Bergdahl. Del-prosjektleder: Professor Clas-Göran Crossner ( IKO ). Samarbeidspartner: Professor Ivar Espelid ( leder TkNN )

8

9

På tross av sin unge alder har tannlegeutdanninga ved Universitetet i Tromsø ett utvekslingstilbud til sine studenter. Det blir verken snakket særlig høyt eller reklamert så mye om dette tilbudet, kanskje fordi stedene man kan dra til stadig endres. Studentbyen Tromsø er jo helt unik med sin natur og kultur, men om byen skulle føles litt liten har man altså mulighet til å dra 3 måneder som utvekslingsstudent til ett annet universitet i Europa. Vurderer du å dra? Her kommer uansett litt informa-sjon som kanskje kan lette avgjørelsen dersom du er i tvil.I dag har universitetet i Tromsø Erasmus utveksling til Brescia Universitet i Italia, Karolinska institutt i Stock-holm og Umeå Universitet. Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Eu-ropa og er en del av EUs program for livslang læring (LLP). Som Erasmus student har man en del fordeler, man betaler blant annet ikke skolepenger, man får hjelp til å finne bolig, man får et eget Erasmus-stipend

i tillegg til vanlig støtte og reisestipend fra Lånekas-sen. Tidspunktet for utvekslingsperioden er lagt til 8.semester og i tidsrommet mars til mai. Dette er det eneste semesteret det er mulig å gjennomføre utveks-ling av hensyn til undervisningen. Det jobbes stadig med å få på plass flere utvekslingsavtaler med flere universiteter, men det er en del utfordringer. I følge Inger Anna Bensnes, som er praksiskoordinator ved IKO, ligger utfordringen i å finne utsdanningssteder som ikke skiller seg så mye fra utdanningen som tilbys i Tromsø. Det må også være mulig å få gjøre klinikk dit studentene reiser og det vanskeliggjør ofte avtaler ettersom dette ikke alltid er mulig.

I tillegg til Erasmus-avtalene finnes det også tilbud for hospitering. Det er mulig å dra 2 uker på hospitering til Kings College i London og tidligere har 4 ukers praksis på klinikker i Seychellene vært ett tilbud. Det er litt usikkert om dette tilbudet skal videreføres, men en avklaring vil nok komme om ikke så lenge.

UuutveKsling!Av Stine-Marie Lilleengen

illustrasjon: k

yrre aas hu

stad

9

Seychellene

Ikke grøtfjorden, men ikke feil heller.Marte Notkevich på Seychellene

FOR Å FÅ NOEN fordeler og ulemper med å dra på utveksling tok jeg en liten prat med tre av mine medstudenter.

FRA KULL-07 var det nemlig sju studenter som benyttet seg av utvekslingstilbudet vå-ren 2011. To av studentene dro på ett 4 ukers opphold til Seychellene, en av de var Marte Notkevich.

HUN KAN FORTELLE om en kjempefin opple-velse som hun ikke ville vært foruten. De rei-ste rundt på forskjellige klinikker i hele lan-det, noe som tok ca 1 ½ time, og var innom omtrent 10 forskjellige klinikker i løpet av oppholdet. Bosted måtte ordnes selv, men Universitetet hadde en e-post adresse så det ordnet seg fint. Seychellene er ikke med i Erasmusavtalen så noe stipend fikk de ikke, annet enn reisesti-pend fra Lånekassen.

FIKK DE GJØRE NOE? ”Under oppholdet er det ingen undervisning, men man lærer mye om hvordan tannhelsesystemet fungerer på en øy i Afrika”, avslutter Marte.

Les mer om oppholdet på Seychellene i et eget reisebrev på side 50

Seychellene er en øystat som ligger øst for det afrikanske fastlandet i Det indiske havet, nord for Madagaskar. Hoved-øya er Mahé med hovedstaden Victoria, den nest største øya er Praslin.

Viktige eksportvarer er tunfisk, reker og kanel. Viktige import-varer er diverse matvarer, tobakk, olje og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Singapore, Storbritannia og Yemen.

Brescia er en by i regionen Lombardia i det nord-lige Italia med en befolkning på rundt 200 000.

Den er hovedstaden i provinsen Brescia (900 000 innbyggere, en av Italias største), og er Lombar-

dias største by, etter Milano.

Byen het Brixia i antikken, og har eksistert før Romerrikets tid. Meget er bevart i byen fra romer-

tiden og middelalderen. Brescia ligger midt i det tredje største italienske industriområdet, og har

også en velutviklet finansnæring og turistnæring, takket være nærheten til turistmål som Garda-

sjøen, Iseosjøen og Alpene.

IDA KLAUDIUSSEN dro alene til Brescia Uni-versitet i Italia. Der var hun i 3 måneder og fulgte sin klasse med klinikk og forelesninger. Ettersom undervisningen foregikk på italiensk sluttet Ida etter hvert å gå på disse. ”Jeg lærte meg en del italiensk, men det var mest til dag-lig bruk. Fagspråket ble for vanskelig”, forteller Ida. Språkbarrieren viste seg å ikke bli noe pro-blem på klinikken: ”Heldigvis jobber de italien-ske studentene i par sånn at jeg alltid hadde en til å være tolk for meg!”, fortsetter hun.

HUN KAN IKKE HUSKE å ha møtt en eneste pasient som snakket engelsk, men både pro-fessorene og studentene var gode i engelsk. Klinikken i Brescia er lagt opp litt annerledes enn i Tromsø. Med klassen hadde Ida omtrent 3 halve dager med klinikk i uka, men egentlig kunne hun ha så mye klinikk hun bare ville. ”Klinikken ved universitetet er en ’akutt-kli-nikk’ og har åpent 24 timer i døgnet. Studen-

tene i klassen min var satt opp på vakter, men jeg kunne bare møte opp når jeg ville.” Hun fikk gjøre en del konserverende behandling, maskinell endo (rotfylling) og ekstraksjoner, men protetikk gjør man ikke som student i Italia. ”Det må de gå kurs for å lære etter endt utdanning”, forteller Ida, som syns det kan være greit å vite om. Hun syns hun ble godt tatt i mot og fikk en fadder som møtte henne på togstasjonen og som fulgte henne til studentbo-ligen hun skulle bo på.

SØKNAD TIL BOLIG fikk hun via e-post fra Uni-versitetet før hun dro. ”Jeg vil absolutt anbefale å dra på utveksling dit, men man jobber mye mer selvstendig der enn jeg var vant til på klinikken her. Veilederen hadde ansvaret for 12 studenter og kom ikke bort med mindre man ønsket det. Heldigvis er man to sammen så man kan spørre hverandre”, forteller Ida.

Brescia Universitet, Italia

De som har vært i Italia vet hvilke herligheter landet har å by på, og de som ikke har vært der kan glede seg

11

HANNE MJØSUND var en av de fire studente-ne som dro 3 måneder til Stockholm. Hanne synes plasseringen av utplasseringsperioden kom på ett gunstig tidspunkt: ”Jeg flyttet alle tingene mine hjem i forbindelse med ekstern praksis og fikk kortidsleie på studentbolig i Tromsø før jeg dro til Stockholm. Da jeg kom tilbake fikk jeg hybel (også gjennom student samskipnaden) som jeg beholdt over som-meren”, forteller hun fornøyd. Hun kan ab-solutt anbefale Stockholm til andre studenter. ”Byen er helt fantastisk, og siden jeg hadde en del besøk ble det mye guiding så jeg ble godt kjent!”. Hun forteller også at det var helt tydelig at de var vant til å ha studenter på utveksling. ”1. skoledag ble alt det praktiske ordnet, vi ble bare fulgt fra sted til sted så det var veldig bra ordnet!”. Hun kan også fortelle om billig bolig, mat og ikke minst lave priser på Systembolaget.

SOSIALT SETT tror Hanne at fordi de var fire studenter som dro sammen, ble behovet for å bli kjent med andre mindre. ”Vi var en veldig fin gjeng som holdt mye sammen under opp-holdet. Kullet var veldig stort, men vi ble delt inn i grupper på omtrent 20 studenter og det var disse vi så mest til.”, forteller hun.

HVERDAGEN ved Karolinska Instituttet var lagt opp litt annerledes enn i Tromsø. De had-de en del klinikk og fikk gjøre mye forskjellig. ”Pasientene på studentklinikken i Stockholm betaler en fast pris på 150 kroner per gang, dette gjør jo at protetikkbehandling så å si er gratis.” På klinikken deles man inn etter hvil-ken type behandling man skal ha den økta, man har ingen fast veileder noe som i følge Hanne kan gjøre at man kan falle litt utenfor. Hun syns veilederne i Tromsø følger bedre opp enn det de gjør i Stockholm.

SAMTIDIG HAR STUDENTENE arbeidskrav som må fullføres så det blir mer opp til studenten å få nådd målene. Den teoretiske undervis-ningen var lagt til fredager og var ikke obliga-torisk og når man kommer midt i semesteret kan det være litt vanskelig å komme inn i det og lett å ta seg fri. Hun anbefaler veldig å dra på utveksling og mener det å oppleve en ny by og ett nytt sted er vel så viktig som det fag-lige utbytte.

Stockholm, Sverige

En glad gjeng på utplasse-ring i Stockholm

For flere spørsmål rundt utvekslingsperioden:Inger-Anna BensnesPraksiskoordinatoringer.a.bensnes@uit.no776 49104

 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag

Adr.: Postboks 2650, 7735 Steinkjer

Tlf.: 74111000 E-post: tannhelse@ntfk.no

 

 

 

 

 

 

 

13

JulekonsertSTED: Grønnåsen kirkeTID: fredag 25. november kl 19.30BILLETTER: 80/50/30

Ultralyd, Cantus Cordis, DNM95, Tromsø akademiske kvinnekor, Ompagniet og Fullt På Høyde.

Ultralyd er medisin- og tannlegestudentenes mannskor. Har du lyst til å synge sammen med Ultralyd, ta kontakt på epost: mannskoret.ultralyd@gmail.com

GrøtlunchSTED: Kantina

Tradisjonen tro arrangerer OF grøtlunch i kantina før vi tar juleferie.Følg med på Facebook for mer informasjon:

Odontologiforeningen (OF) Tromsø

Alder: 31 // Uteksaminert: Sommer 2011 // Fra: Oslo

1. Hvor har du fått jobb? Hvorfor akkurat her?

Jeg jobber for tiden på Selfors tannklinikk i Nordland. Det var faktisk litt tilfeldig at jeg endte opp akkurat her på Mo, for jeg hadde verken tilknytning til klinikken eller byen i utgangspunk-tet. Jeg hadde bevisst valgt den offentlige tannhelsetjeneste, fordi jeg tror at man får et bredt og variert spekter av pasienter og faglig utfordringer. Samtidig er man ikke så effektiv som ny-utdannet. Vinteren 2010 sendte jeg en mail til tannhelsesjefen Silja ang. jobbmulighet i fylket og fikk ganske raskt tilbud om jobb, og da var saken grei.

2. Hvordan var møtet med arbeidslivet? Både positive og negative ting.

Det var utrolig deilig å komme ut i arbeidslivet, først og fremst det å være selvstendig. På den andre side er det litt skum-melt å måtte ta avgjørelser på egen hånd, for man kan være usikker i noen tilfeller. Jeg er glad for at jeg har kommet til en klinikk med erfarne tannleger. Selv om jeg føler at jeg har fått en veldig god opplæring fra Tromsø, kommer utfordringer på løpende bånd, samtidig er læringskurven tilsvarende bratt. Så man er under progresjon i arbeidet hele tiden. Det er egentlig et privilegium å kunne få jobbe så tett på folk som vi gjør. Og den jobben er veldig givende. Ifølge Universitas er vi som tann-leger på lønnstoppen etter utdanning, så det er bare å glede seg til å bli helt FERDIG, folkens!

3. Hva savner du med studenttilværelsen (som vi bør ta vare på denne tiden) ?

Jeg savner først og fremst medstudenter; gleder og inspira-sjoner jeg fikk fra dem under studiet. Det ble skapt et godt fellesskap og et fantatisk samhold i klassen. For en fin og sam-mensveiset gjeng! Så jeg synes det er viktig at man som klasse finner morsomme akiviteter som utløser gleder og styrker samholdet i gruppa. Man må jo leve også.

4. Har du råd til studentene i Tromsø (faglig og sosialt) ?

Mitt aller beste råd er at dere prøver å finne ting dere elsker å gjøre sammen, både faglig og sosialt, for tiden dere har er begrenset. Ikke kast den bort ...

”Det er egentlig etprivilegium å kunnefå jobbe så tett påfolk som vi gjør ”

Møtet med arbeidslivetDaniel Huy Quoc Tran

Av Katrine Horn Skogen

14

SandnessjøenHar du besøkt De Syv Søstre, kan du dø med ro i sjelen. Helgelandskysten er faktisk noe av det vakreste Norge har å by på. Og Sandnessjøen er et av de stedene du kan velge når du skal på ekstern praksis. TEKST Guro Møller og Christine Jarling

Guro Møller og Christine går alle De Syv Søstrene på én dag, sammen med medisinstudent Andrea Lange Getz.

Sandnessjøen er vakkert og vilt. Den frodige øya på Helgeland er et skattekammer for alle som liker spennende natur, brei helgelands-dialekt og litt mindre yrende folkeliv!

Helgelendingene selv, kaller øyen sin for ”perla på Helgeland”. Og det har de all grunn til! Her finnes stupbratte fjell på rekke og rad,

en skjærgård bestående av flere hundre små holmer, og direkte adkomst til det store Norskeha-vet. Det er nesten ikke grenser for mangfoldet som utspiller seg i landskapet. Øya var i mange år uten fast forbindelse til fastlandet, men den ruvende Helgelands-brua, som majestetisk ønsker deg velkommen på innfarten til Sandnessjøen ble bygd i 1997 og i

nærmeste framtid kommer Mosjø-tunnellen, som binder kystfolket enda nærmere Mosjø-væringene.

Sandnessjøen fikk bystatus i 1999, med et koselig lite sentrum langs en lang kai er byen et trafikknu-tepunkt for ytre Helgeland, og det viktigste handelsstedet for de omliggende kommunene Herøy og Dønna

Ekstern praksis

Jenter i vinden. Kystklima i Sandnessjøen.

16

07.00 Dagen er allerede i full gang i Blå-klokkeveien!Til klangen av nyeste hits fra p3 morgen er vi; 4. Klassens utsendte på helgelandskysten; Guro Møl-ler og Christine Jarling, klar for en dag på Sandnessjøen offentlige tannklinikk.

Tannklinikken ligger vegg i vegg med Helgelandssykehuset, og er opprinnelig en gammel sykehus-fløy! I disse veggene ligger det mye spennende historie. I dag huser den plass til 4 tannleger, 1 kjeveortoped, 2 tannpleiere, 6 as-sistenter, 1 resepsjonist, til tider 2 tannlegestudenter og 1 tannpleier-student, og sist men ikke minst en Jafar! Sandnessjøens veileder. En

erfaren tannlege, som i alle år har tatt imot studenter fra tannlege-studiet i Tromsø. Han er alltid den første som ankommer klinikken på morgenen. Alltid i godt humør, lua på hodet og frokosten i handa. Dagens første Kruttsterke kaffe er alltid signert Jafar.

08.00 Morgenmøtet består av morsomme historier, helgens strabaser, og da-gens gjøremål. Jafar engasjerer seg i våre pasienter, og gestikulerer, tegner og forklarer.

09.00 1. Pasient: Utfordringene står i kø, konserverende, protetisk, endo-dontisk, profylaktisk, med mer i skjønn forening. Vi begge er enige

i at praksis er veldig gøy, og slit-somt! Da er det godt å vite at so-faen står klar for en liten cowboy-strekk når vi kommer hjem, slik at vi kan prosessere alle inntrykkene i løpet av dagen. En ting vi frykter mer enn andre: en telefon fra teknikeren i Mosjøen som vil diskutere et arbeid som er sendt fra en student i Sandnes-sjøen. Teknikeren: ” da må vi jo heve hele diatorikken?” Christine: ”DIATORIKK???” Kve? Trikk, historikk, dikt? Ka i svarte mene ho??” – ” Ja, gjør det, det hø-res kjempelurt ut! ” svarer Chris-tine livredd, og nå uvitende om hva som kommer tilbake fra tekni-keren.

Veileder Jafar

Kruttsterk kaffegjør morgenen

Christine kokeren ny morgenvelkommen

17

12.00 Lunch. Alle på klinikken har lunch samtidig, og det er alltid et mål for dagen å klare å få spise lunch!

12.40 2. Pasient. Følelsene i praksisperio-den kan være mange. Frustrasjon, håpløshet, og mestring i en salig blanding. En blir kastet ut i det virkelige tannlegeyrket med egne pasienter og timebøker. Vi må lære oss å samarbeide med både assistenter, resepsjonister, tann-pleiere, tannleger og teknikere. Vi setter oss inn i både klinikkrutiner, sosiale miljøer, og trygdesystemer

etter beste evne! og noterer flittig på gul-lapper, notatblokker, og servietter alle gode tips til arbeids-livet som venter om noen år. Men vi liker det! Det finnes ikke brat-tere læringskurve!, Sug i magen av å sette i gang med spennende be-handlingsseanser, og en lettelse av å sende fornøyde pasienter hjem med smil om munnen. Mestringsfølelsen kommer sniken-de utover halvåret, men kan like fort bli slått tilbake i neste sving, så er det en egenskap vi anbefaler studenter i praksis å jobbe med så er det å holde humøret på topp!.

15.12 Arbeidsdag slutt. Vi sykler hjem til en ettermiddag med studering av faglitteratur. (les: trening på Fysioform treningssenter, nedlas-tete sesonger av ”How I met your mother” og skravling!)

UKENS MIDDAGSVINNER I KOLLEKTIVET:

Fersk torsk kjapt stekt med smør i steikepanne, får så å bli plassert i ildfast form til ovnen fylt med olje, drysset ned av Serranoskinkebi-ter og soltørket tomat. Tilhørende hjemmelaget potetmos, pesto og stekte grønnsaker! Nam!

SANDNESSJØEN ORDBOK:

- Skølut; skylle munnen.- Da bi dæ. (det blir det) pasienten er enig.- Dæ va goitt. - ikke du, men det var godt.- Skolæ: skole- Klokkæ: klokka- Hælgæ: helgaVi konkluderer med at for å passe inn her ytterst på helgeland er det bare å bytte ut alle endinger med –æ. Så gjør du deg godt forstått!

TIPS TIL ET LYKKELIG KOLLEKTIV

- Kok alltid full kanne kaffe. De andre vil gjerne alltid ha- Ha alltid vin tilgjengelig! Silkebris løser mange verdensproblemer.- Del dine sære sider fra dag 1. Det blir opphav til mye latter i dagene som kommer i stedet for sure miner- Ikkje vær kjip. Det er kjedelig.- Vær raus. ! Del av humør, mat, opplevelser, tan-ker. Det vil komme deg til gode en dag du tren-ger det- Skaff deg samvittighet! Ta oppvask om du får servert middag- Finn en morsom tv-serie og se den ilag. Latter er bra.- Det er lov å være alene på sitt rom

Guro og Christine løser oppgaver. Oppgavene dis-kuteres senere i plenum via videolink mellom klinikkene og IKO

Selvfølgelig vil vi se mest av dette vakre Helgeland, så vi har med oss bil, og helgene brukes aktivt til diverse utflukter. Fjellkjeden 7 søstre er besteget, alle på rekk og rad! Kveitelina er dratt på Tjøtta, uten hell, og lille-torget cafe er et koselig avbrekk når lørdags formiddag nytes hjemme. Vi tar det ikke så tungt at de ikke vet hva ”Chai latte” betyr, og at melkeskummet på cappo-chinoen var litt lunkent, og ikke helt ferdig skummet. Det hører med til opplevelsene, og skal nytes når det kan! I tillegg er vi så heldige å ha kull 08 så nært! Veien er kort, men meget svingete til Therese og Patryk i Mo-sjøen. Maria, Kathrine, Malin og Anne Judith tar mer enn gjerne imot oss i Mo i Rana, og inviterer til fest-ligheter så ofte de kan! Halvåret går fort forbi, men vi sitter igjen med uforglemmelige opplevelser. Ikke rart de sier at praksisen og studietida er herlig! Nå venter de siste ukene og helgene i praksislivet å fylles opp med gode opplevelser, mye latter og sosialt med både hyttefestival på Bessaker, julebord for Midre Nordland-studenter, og hjemme i vårt herlige kollek-tiv i Sandnessjøen, Christine, Guro og Andrea ; vår 3. Hybelboer, medisinstudent og venninne.

Bildene fra helgeland viser kongeblått hav, yrende kystfiskeliv, facinerende fjellformasjoner, og latter. Men én ting kan ikke bildene formidle, og det er den friske duften av hav , lyden av vind som kommer fei-ende over fjellene, og stemningen blant disse herlige, gjestfrie helgelendingene. Det kan bare oppleves!

OPPLEVELSER I SANDNESSJØEN

Med studiekamerater: gå de 7 søstre på en dag. Turen tar fra 12-16 timer og bør gjennomføres på en dag med fint vær! (bilde)Med venninne: Treningstur på FysioForm etterfulgt av kaffe på Lilletorget cafeMed besøkende familie: Petter Dass museet på Alstad-haugMed kjæresten: telttur på historiske Tjøtta, ruvende Dønna, eller idylliske Hærøy.Med lokalbefolkninga: kaffekarsk!

FAKTA TIL KOMMENDE PRAKSISSTUDENTER

Bosted: det var vanskelig å oppdrive hybler/leilighet, så anbefaler å snakke med tidligere studenter som kan sette dere i kontakt med de riktige personene i sandnes-sjøen for hjelp.Fly: Widerøe eneste flyselskap som lander ved Stokka lufthavn. Det koster dyrt, og er relativt ustabil flyplass med tanke på vindrestriksjoner, og mye vær langs kys-ten. Hurtigbåt: fra Bodø- 5 timer. Hurtigrute: 1 døgn fra Trondheim, 1,5 døgn fra Tromsø Tog: hopp av i Mosjøen og videre buss til Sandnessjøen. Bil: Nord fra: 2 timer med bil fra Mo i Rana, enten via ferge: Leirvik-Hemnesberget, eller om Mosjøen på fast strek-ke. Sørfra: 1 time fra Mosjøen på svingete vei, og nærmest umulig å holde høyere fartsgrense enn 50.Shopping: lite og få muligheter: Butikkene er åpen fra 09/10-16 hverdagen og 10-14 lørdag. Kinoen er for tiden stengt pga sylemelding, men håper den er oppe å går igjen til neste studentkull. Kulturhus oppe til diskusjon i kommunestyret!

Slike solnedganger skal du ikke lete så lenge etter i Sandnessjøen

19

Intervju med en

RETTSODONTOLOGRettsodontologi er odontologi anvendt i rettslig sam-menheng. Det er et fagemne innenfor rettsmedisinen, hvor de fleste oppgavene har med identifisering å gjø-re, men også aldersbestemmelse og tilfeller knyttet til tannspor og tannskader. Rettsodontologi ble anvendt for første gang til identifi-sering av individer etter en brann i Paris på slutten av 1800-tallet. I Norge ble det brukt for første gang etter en

brann i et fotoatelier i Oslo i 1938, hvor 29 personer om-kom. Etter den andre verdenskrig fikk norske tannleger journalføringsplikt, noe som har bedret muligheten for rettsodontologisk identifisering. Siden dette har rettso-dontologi spilt en viktig rolle for identifisering av bren-te lik, særlig etter større ulykker (www.regjeringen.no).

- Hvorfor har du valgt å jobbe med rettsodontologi?

Jeg valgte å arbeide med rettsodontologi fordi jeg var interessert fra forelesningen som stu-dent. Så ble jeg ansatt på daværende Institutt for patologi og ansvaret for rettsodontologi ble lagt til dette instituttet og min læremester Ferdinand Strøm ble ansatt ved instituttet. Da han skulle pensjoneres i 1974 ble det opprettet en stilling med ansvar for rettsodontologien og den søkte jeg og fikk.

- Har det skjedd store endringer innen rettso-dontologi fra da du startet med det og fram til i dag?

Det har skjedd store endringer i rettsodontolo-gi siden jeg begynte og til i dag. For det første var det den gang utenkelig at kvinner skulle beskjeftige seg med noe så tøft som rettsodon-tologi. I dag er kvinnene i flertall blant rettso-dontologer. Teknikken og kravene har endret seg. Den gang hadde man ”chart blance” og kunne utføre oppdraget slik man ville. I dag eksisterer skjemaer og det er kvalitetskrav både nasjonalt og internasjonalt. Den gang hørte man på hva en sakkyndig sa ved en rettssak. I dag kan man i blant føle at man er diskvalifi-sert fra å ha en mening om man er sakkyndig. I alle fall må alle ens vurderinger bygge på sikre funn og dette må være godt dokumentert.

- Hvor mange oppdrag er det sånn cirka i lø-pet av et år i Norge?

Jeg begynte med rettsodontologi med 2 opp-drag i 1971. Det har økt jevn og trutt og har på det mest vært på over 100 oppdrag i løpet av et år. Vanligvis ligger det på mellom 50 og 70 oppdrag av ulik art. De fleste er identifiserin-ger eller beskrivelser av lik som senere identi-fiseres på annet grunnlag. Videre har vi en del oppdrag med å kode og legge inn tannopplys-ninger om saknete på politiets register. Det er således kun 3,4 oppdrag per år som involverer tannspor (ofte bittspor) eller tannskader.

Et ID-oppdrag utføres ved at man presenteres for et lik med ukjent identitet. Dette kan være funnet i leilighet, i skog og mark eller i sjøen.Man må da rengjøre tennene og undersøke tann og kjeveforhold hvor registreringen føres inn på et skjema. Så tar man foto og røntgenbilder slik man mener er rasjonelt. De bildene man får fra saknetes tannlege vil ofte avgjøre hvordan og i hvilke projeksjon man tar røntgenbildene. Tannforhold for den saknete blir undersøkt ved at man går gjennom vedkommendes røntgen-bilder og tannlegejournal. Funnene føres på et skjema for saknet person som er svært likt det skjemaet man har for den døde. Disse to skje-maene kan så sammenlignes og resultatet føres på et skjema for sammenligninger. Dette skal undertegnes av to tannleger og hele rapporten samt den saknets journal og røntgenbilder sen-des til politiet for endelig identifisering av den omkomne.

- Er det noe du ønsker en vanlig tannlege bør tenke på, som kan lette en rettsodontologs ar-beid? For eksempel full røntgen-status eller merking av proteser?

Hva bør så den praktiserende tannlege tenke på for å underlette rettsodontologisk identifi-sering. Norske tannlegejournaler er generelt gode og korrekt om man sammenligner med andre lands journaler. Likevel er de ikke så gode at de ikke kan bli bedre og ikke alle tann-leger lager like gode journaler. Det er derfor svært viktig at tannlegene sørger for å skrive fullstendige og korrekt journaler. Feil i journa-len kan være skjebnesvanger da den kan føre til feilaktig utelukkelse av identitet.

På tannlegeutdannelsen i Tromsø, har undervisning i rettsodontologi ikke blitt vektlagt i særlig grad. I den anledning har Oralen intervjuet rettsodontolog Tore Solheim, slik at vi i det minste kan få et innblikk i hva dette dreier seg om. Tore Solheim professor i oral patologi og rettsodontologi ved Universitetet i Oslo og mange års erfaring innen rettsodontologi.

21

Jeg mener alle tannleger burde ha full røntgenstatus av sine pasienter i alle fall ved første gangs undersø-kelse. Dessverre tar de fleste tannleger kun bite-wing bilder og det alt for ofte i stede for å variere med periapikale bilder. En pasients tannstatus når han kommer til en ny tannlege bør dokumenters også av rettslige hensyn. Dette kan skje ved at det tas full røntgenstatus eller ved at man beskriver eller tegner inn på odontogram-met alle tidligere restaureringer. De kan man jo ikke være ansvarlig for det som er laget av andre tann-leger. Protesemerking er et fint tiltak som kan sikre identifisering av protesebærere, ofte gamle mennes-ker.

- Er det et spesielt oppdrag/en hendelse som har gjort et spesielt inntrykk på deg?

De oppdrag som har gjort mest inntrykk på meg er Flyulykka i Dubai i 1972 og Tsunamien i Thailand 2004 samt Torgersen saken som har gått fra tid til an-nen fra 1957 fram til i år. Det har kommet så mange overraskende moment at jeg har gitt opp å undre meg, jeg bare registrer hva som skjer.

- På odontologi i Tromsø har vi ikke noen særlig undervisning i rettsodontologi. Hva syns du om dette? og hvordan kan man lære mer om dette em-net, dersom man ønsker det?

Jeg er svært skuffet over at man i Tromsø nærmest ikke har undervising i rettsodontologi. Etter mitt skjønn er det svært viktig for tannleger å være godt orientert om dette feltet samt om tannlegens rettslige ansvar og etikk. De fikk i sin tid et oppsett over må-lene med undervisingen i Oslo og timeplanene her. Det er skuffende at de ikke har tatt dette til følge. Dette følger man delvis også opp i Bergen og studen-tene der har den samme læreboka som vi har i Oslo. Et høyt nivå på undervisingen i rettsodontologi har karakterisert tannleger fra alle nordiske land. Jeg tror det har betydning for hvordan tannleger praktiserer senere. Nå plasserer Tromsø seg på linje med tann-legeskoler i en del mindre utviklede land og østeu-ropeiske land hvor heller ikke politiet har hørt om rettsodontologi.

Av Hanne Mjøsund

23

Odontologisk hjelpearbeid

Tekst og foto: Patryk Daniel Larsen

8 tannlegestudenter dro i slutten av juni til Kenya utstyrt med profylakseutstyr. Målet var å drive odontlogisk hjel-pearbeid og å få egne erfaringer fra en verdensdel preget

av fattigdom og manglende ressurser.

18. JUNI satte 8 ivrige tannlegestu-denter, utstyrt med 1200 tannbørster, tannkremtuber og plakkfargingsta-bletter, nesen mot Kenya og ekvator. Før soloppgang landet vi i Nairobi, og papirer og skjemaer måtte fylles før vi fikk kjøpe visum og hente ba-gasjen vår. Trøtte og spente gikk vi ut mot parkeringsplassen hvor sjåføren vår, Richard, ventet.

8 UNGDOMMER med omtrent 200kg bagasje vakte nok litt oppsikt for tollerne, for de ville gjerne se hva vi innførte. Tolleren åpnet den første kofferten med tannbørster og uttalte i samme sekund at disse skulle det betales skatt for. Heldigvis manglet hans 2 barn tannbørster (hint), så vi skulle slippe inn med 1198 helt gratis. Vi pustet lettet ut og hadde kanskje måttet forklare litt mer utdypende om han hadde åpnet kofferten med ca 1500 rosa tabletter..

VI KJØRTE NORDOVER og passerte ekvator på vei til byen Meru, som skulle være tilholdssted den neste uken.

Odontologisk hjelpearbeid

UKEN GIKK MED til grytidlig start på dagen (i sommerferien!), kjøre ut til skoler i nærliggende lands-byer hvor vi hadde et undervis-ningsopplegg for barn og lærere om generell tannhelse. Barna ble plakkfarget, de fikk utdelt en tann-børste og en tannkremtube hver, og instruert i riktig bruk.

Det ble også tid til mye lek og moro, bl.a. løpskonkurranse mel-lom Norge og Kenya. Det var lite populært at Norge stakk av med seieren på 60 meter sprint, så det ble i all hast arrangert 4x300 meter stafett. På lengre distanse kom Kenyanerne bedre til sin rett, hvor de barbent(!) og smilende kunne

cruise inn til seier og stor jubel. Det var med våte øyekroker vi forlot skolene og vendte tilbake til Meru hver ettermiddag. Vi fikk også presset inn 2 safariturer den første uken, hvor vi fikk nærkon-takt med både neshorn, løver, elefanter, giraffer, bavianer m.m.

25

POLE POLE Etter den første uken satte vi kursen for Afri-kas nest høyeste fjell, nemlig Mt.Kenya(5199moh). Vi skulle bruke 5 dager, 14 bærere, guider og kokker på å komme oss opp og ned trygt. Første dagen ble vi introdu-sert til teamet vårt og vi gikk opp i langsomt tempo til Old Moses camp på 3300moh.

I OLD MOSES CAMP ble vi intro-dusert for den vakreste nattehim-melen jeg tror samtlige noen gang har sett. Dag 2 ble brukt til å forflytte oss opp til Shiptons camp på 4200moh hvor vi skulle tilbringe de neste par nettene. Dag 3 gikk med til akklimatisering hvor vi gikk opp til 4600moh og ned igjen til campen på 4200moh. Tiden gikk ellers med til kortspil-

ling og fråtsing i forbausende god mat fra kokkene våre.

SPENNINGEN steg nok noen hakk før dag 4, nemlig toppdagen. Vi ble vekt 0200 og startet å gå 0230 på tomme mager. Frokost ble ikke ser-vert siden den ville vi bare spy opp igjen var beskjeden. Vi gikk godt innpakket i gode vinterklær og hver vår hodelykt inn i det kalde, klare nattemørket. De monotone stegene ble plutselig avbrutt av at vi passerte en britisk gruppe som også var på vei opp, humøret vårt steg betraktelig. Vi kom opp under toppen litt for tid-lig så vi måtte vente en halvtime før solen sto opp.

VINDEN hadde tatt seg opp og det ble en iskald halvtime, der vi sto og

hutret i ett hjørne av berget, sam-menklemt som en gruppe pingvi-ner for å holde varmen. 0700 nådde samtlige toppen og TOPS-skjorta og det norske flagget ble fotogra-fert før vi vendte nesen nedover igjen.

NEDE på ca 4300 meter fikk vi ser-vert frokost, og vi forsatte i mange timer, til vi endelig var nede i Bandas camp på 3000moh før det ble mørkt. Her ventet etterlengtet øl, og båloppvarmet varmtvann. Det ble en herlig kveld hvor vann-bøfflene trasket rundt i mørket mellom hyttene våre. Dag 5 gikk med til å gå ned til en ventende bil i jungelen, og en nervepirrende tur ut av nasjonal-parken og tilbake til Nairobi.

Mt. Kenya, Afrikas nest høyeste fjell, en alpin topp i ett ellers flatt landskap.

Fornøyde deltakere på toppen i norske

duniser.

En fremtidig tann-lege palperer egne kjeveledd

Therese Thoresen ha funnet en sjarmis, mens Patryk har fun-net konsentrasjonen

Safari er obligatorisk når man reiser til

Afrika. Her represen-tert ved elefantene

VI TOK FLY TIL MOMBASA og kysten hvor vi skulle slappe av de siste da-gene før hjemreisen. På hotellet/leiligheten ventet kaldt øl, forfriskende rødvin og en herlig middag på oss. Det gikk ikke mange minuttene før vi sprang ned på stranden og kastet oss i vannet for årets første natt-bad, frihetsfølelsen var komplett. Dagene gikk med til avslapping på stranda, og dansing ut i de sene nattetimer på ett nærliggende utested. En ettermiddag vi satt og koset oss ved matbordet hoppet en apekatt ned på verandaen. Apen kom enda nærmere, og vi tenkte at dette var da en merkelig oppførsel av et vanligvis så folkesky dyr. Plutselig sto den på bakbeina bare en meter unna oss og peivet med armene. Bilder av rabiesinfiserte kamp-aper fra en gammel skrekkfilm, raste gjennom hodet mitt. Sekundet senere hoppet apen på bordet foran oss og stjal en diger scone vi hadde kjøpt på butikken. Det initi-elle fryktropet ble av samtlige snart oppløst av hylende latter. Herlige dager på stranda ble bare avbrutt av omstreifende beach-boys, og tilfeldig paranoia for nye ape-tyver.

DEN SISTE DAGEN var kommet og vi fløy til Nairobi hvor vi måtte vente 5 timer på å få lov til å sjekke inn. Noen av oss bestemte oss for å ta taxi inn til en kjent restaurant hvor vi mesket oss i kjøtt av bl.a. kamel, krokodille og struts m.m. I nabolokalet var det et enormt diskotek hvor vi etter hvert beveget oss. Musikken var preget av mye DJ og lite musikk. Hvert tiende sekund ropte Dj-en ut fraser som: ’’don’t bleach your skin, be proud of your black color’’. Smått utilpass var det nå på tide å dra tilbake til flyplassen, men taxien vi hadde avtalt skulle hente oss kom aldri. Klokken gikk og vi ble nødt til å ta en lokal taxi med noget lugu-bert utseende og sterk lukt av bensin. Sjåføren var en trivelig gammel mann, som var i godt humør og sa humoristisk ’’slowly is safe’’ når bilen slet med å holde 50kmt på motorveien. Vi kunne se flyplassen i det fjerne da bilen vår ble stoppet i en av mange veisperringer politiet har satt opp. Sjåføren blir tatt ut for å prate med politifolkene og det kryper ett kaldt gufs nedover ryggen vår når vi innser at her er det noe galt. Etter mye gestikulering og noen lange minutter senere kommer sjåføren vår tilbake, litt mindre fornøyd, og vi kan rulle videre. Det viste seg at politiet ville gi oss bot siden vi var 6stk i bilen, men vi fikk kjøre videre etter å ha gitt dem ca 20 kroner hver i lommen..

MED SLITNE KROPPER og mange inntrykk å fordøye, satte vi oss på flyet hjemover, med god tid til å mimre over alt det spennende vi hadde opplevd.

ODONTOLOGISK HJELPEARBEID

• Nystiftet initiativ grunnlagt av Ole Ras-mus Theisen• Hovedfokus på profylaksearbeid hos barn• Deltakere Kenya 2011: Fra Oslo: Ole Rasmus TheisenFra Tromsø: Kari Steinsvåg, Magna Borg Nordgård, Malin Bakkehaug, Patryk Daniel Larsen, Linda Holst-Olsen, Stine Jæger, Therese Thoresen• Planlagt å foregå årlig• Innbyggere pr tannlege; Norge 1:1250, Kenya 1:378 000• Barn undervist 2011: ca 1600

KENYA

Innbyggere: 34 256 000Republikken Kenya er et land ved ekva-tor i Øst-Afrika. En stor del av landet var tidligere britisk koloni fram til 1963 under navnet Britisk Østafrika. Det grenser mot Tanzania i sør, Uganda i vest, Sør-Sudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og det indiske hav i sørøst.

Viktige importvarer er olje, jern, plast og maskiner. Viktige eksportvarer er kaffe, frukt, te og sement. De viktigste handels-partnerne er USA, Storbritannia, Tyskland, Japan og Uganda.

Kenya har et rikt dyreliv og en fantastisk natur, noe som har gjort at landet har utvi-klet seg som et turistmål.

MERUMeru er en by sentralt i Kenya. Den be-finner seg nordøst for Mount Kenya. Meru har omtrent 150 000 innbyggere. Flestepar-ten av innbyggerne tilhører meru-folket. Byen er hovedstad i distriktet med samme navn, og ligger ved bredden av elva Kathia

Mt KENYAMount Kenya er det høyeste fjellet i Kenya, og det nest høyeste i Afrika, bare Kilimanja-ro er høyere. De høyeste toppene er Batian (5 199 moh), Nelion (5 188 moh) og Lenana (4 985 moh). Mount Kenya massivet ligger sentralt i Kenya, like sør for ekvator og ca. 140 km nordøst for hovedstaden Nairobi.

kilde: wikipedia.no

28

” Moisture is the essence of wetness, and wetness is the essence of beauty ”- Derek Zoolander

LYS/MØRK

BLÅ/BRUN ØYENFARGE

PRIVAT/OFFENTLIG

TRENT/UTRENT

SPRIT/CHAMPAGNE

BLÅ/HVIT SCRUB

SKJØRT/KJOLE

STRING/HIPSTER

PUPPER/RUMPE

SOMMER/VINTER

KAFFE/TE

JEG MØTER KENT en dag etter forelesning, og vi tar en prat i Lysgården om det som nå skal skje. Kent sier at han er ganske spent på hva han skal igjennom, og ikke minst hva han skal på seg på bildene. Alt i alt virker han ganske smigret over å være i gitt situasjon, men han sier at vi ikke hadde ”så mange gutta å vælge i!”, så da er visst noe av gleden borte…

JEG BER OM ET KORT RESYMMÉ av hans liv så langt, og han forteller at han har mange pro-sjekter på gang; han driver med klatring, i tillegg til at han spiller gitar, men at han ikke vet om han er noe god til det sistnevnte. Ydmyk herremann altså.For øvrig trener han mye på fritiden også utenom klatring for å holde kroppen i sjakk.

KENT FLYTTET FRA VERDENS NAVLE, Vannøya, da han var 16 år. Han gikk da idrettslinja på videregående, og gikk deretter 2 år på Frisvold privatgymnas for å komme inn på tannlege-studiet. Kent sier at han elsker fritiden sin, og at dette var mye av grunnen til at han valgte tannlegeyrket.

KENT OM KENT MED TRE KARAKTERISTIKKER: Spontan, leken, og liker utfordringer.

KJÆRE KENT, HVA SER DU ETTER I EN JENTE? Jeg ser etter ei jente med egne interesser. Helst må hun ha noe hun brenner for, noe hun har en dyp lidenskap for. I mine øyne blir jenta mye mer interessant hvis hun har dette. Hun må også være glad og le-ken, sånn som jeg selv er. Hun må alt i alt være morsom å være sammen med.

HVA MÅ VÆRE TIL FOR AT EN DATE SKAL BLI PERFEKT? En perfekt date er når den ikke er perfekt. Når ting går litt utenom ”fagboken”. Men helst vil jeg at det skal skje noe morsomt, noe underholdende. Hun kan med

fordel ta meg med på noe hun er interessert i, og gjerne lære meg mer om aktiviteten eller hobbyen sin.

HVA VILLE HUNKEN KENT SER-VERT SIN DRØMMEDATE? Jeg ville lagd min egen spesialitet; stekt laks i rømmesaus med sprøstekte poteter.

HVA MED DESSERT? Jeg er dess-erten! (Kent vil helst at jeg stry-ker denne for han er redd for å virke som en klyse.)

ER DET DU SOM LAGER MATEN? Jeg lager maten selv ja. Desser-ten kan forresten være sjokola-de, så stryk det forrige!

HVORDAN VIL DU BESKRIVE DIN SIVILSTATUS PER DAGS DATO? Singel. Lykkelig singel!

Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle Kent at han er i ferd med å grave sin egen grav, så i stedet gikk jeg videre:

HVOR MØTER JEG KENT OM TI ÅR, OG HVA DRIVER HAN MED DA? Om ti år driver jeg tannkli-nikk i Los Angeles hvor jeg bare setter skallfasetter på kjendiser, og de inviterer meg gjerne til middag så jeg får tatt en etter-kontroll av arbeidet mitt. Jeg bor for øvrig nært stranden i egen villa, og der er jeg alene, uten familie og husdyr.

- Så der røyk den, jenter!

Kent Eilif AnderseN22 år fra Vannøya

AV MARIA ANITA STÅLAND

31

Oralen har en nokså pågående redaktør som nok en gang har igjen av-lagt meg besøk for å få hjelp til å fylle spaltene sine. Og til han holder ikke å bare svare ”ja” og så tro at man er kvitt han, for han er snart tilbake og purrer. Så det er like greitt å få ned noen ord så vi fortsatt kan ha et uanstrengt forhold.Så mye nytt har jeg vel ikke å komme med, så her blir å ta til litt gjenbruk av kalde faktaopplysninger spesielt myntet på de studenter som er nye på bygget i høst. Sammen med de studenter som har vært her noen semestre føler jeg at vi har utviklet en god tone og et godt samarbeid i det daglige. Det er å håpe at de nye studentene allerede har fun-net seg til rette.Jeg er som kjent alene om å drifte bygget og har et sterkt ønske om at det skal fremstå best mulig til enhver tid, men mine øyne favner ikke alt til enhver tid, så tilbakemeldinger fra dere om mangler er til god hjelp. Kom derfor gjerne innom meg og gi beskjed om dere oppdager ting jeg kanskje ikke har sett men bør ta tak i – om det så er bare ei lyspære som har sunget aften-sangen for siste gang.Skulle noe skje på kveldstid som krever assistanse finner dere telefonnr. til både vekter og meg ved døra mi. Jeg ønsker å være tilgjengelig, og kan også nås direkte på min mobiltelefon fra porttelefonen ute ved personalinngang / varemottak. Men: rydd etter deg selv, bær selv ut arbeidstøy/frakker (Obs: tøm lommer!!) som dere studenter tidvis lar bli liggen-de igjen i kantine og møterom!! Om noen synes å ha glemt å rydde etter seg kan jo du selv gjøre en liten innsats for å opprettholde et trivelig innemiljø for alle. Neste gang kan det være noen som tar opp etter deg. (uff - her kom vel pekefingeren en anelse opp?) Om dere mister låskort så kom snarest mulig innom meg og få nytt (smerte-fritt og uten bedøvelse). Dermed blir det som er mista samtidig automatisk slettet for ev. bruk av andre. Kommer et tapt/slettet kort til rette igjen kan det leveres meg for gjenbruk på andre og for å spare penger på innkjøp av nye. Når du er ferdig med studiene ser

jeg gjerne at kortet innleveres meg.Kortene er forresten sperret etter 25. juni, og blir gjenåpnet ved studiestart til høsten for de som har lyst og får lov til å gå videre i studiene (begge krite-rier bør vel være oppfylt?). Så vil jeg minne om at dersom dere planlegger arrangement på bygget (kantineområdet) så må også renhol-derne og vekter informeres i samarbeid med meg etter at tillatelse er innhen-tet. Det må da påregnes å betale for 2-3 timer renhold i etterkant i tillegg til at ekstra søppelsekker/-poser må settes ut og ha ansvar for søppelsorte-ring og være kontaktperson for meg og vekter. Studentene abonnerer på avisa ”iTromsø”. Denne kommer alle virkeda-ger (inkl. lørdag!) i ei postkasse utafor varemottak/personalinngang. Normalt tar jeg den med meg inn på studente-nes pauserom om morgenen. Men på lørdager og ved mine fravær må dere selv hente den der. Noen velger å gå gjennom skogen i varierende terreng til bygget, og tidvis legges det igjen en sti av jordklumper som faller av skoene innover mot og i garderobene. Innafor personalinngan-gen, som også studentene kan benytte, står det ei eske med blå skoovertrekk som anbefales benyttet slik at man unngår å lage jordstier etter seg når man kommer eller forlater.Som jeg har sagt mange ganger før: vi har et flott bygg med mye kostbart utstyr – vær med å ta vare på det. Og så var det…Et eldre ektepar var i kantina forleden og spiste lunch før de skulle opp på U.klinikken til behandling hos en av studentene. Da vikaren i kantina fikk se at mannen ikke spiste maten sin men bare fulgte med mens kona gjorde det gikk hun bort og spurte:- Er det noe galt med maten?- Det vet jeg ikke ennå, for det er min kone som bruker tennene først..! Til slutt ønsker jeg dere alle nok en gang en trivelig og vel gjennomført studietermin.

HUGOS HJØRNE

HUGO: Driftlederen har denne gangen fokusert på utfordringene rundt søp-pelhåndtering og informerer samtidig om låsekort.

” uff, her kom vel pekefingeren en anelse opp? ”

Hugo, tannbyggets driftsle-der, har under lett press fra oss en spalte i hver utgave av Oralen. Vi er glade for å ha en humørfylt og flink driftsleder. Og i tillegg er vi glad for at han svinger pennen for oss!

TEKST OG FOTO: Kyrre Aas Hustad

Tromsdalstind

BLÆST: Vind og hardt underlag er ikke uvanlig på Tinden tidlig på sesongen. To TOPSere setter stegjernene i en sprø topprygg.

Tromsdalstind

TOPSMOBILEN hadde en EU-kontroll hengende over seg som ent svett skippertak. Men den rullet i jevn fart langs Gammelgård, mens foto-boksene lo etter den.

Et fint utgangspunkt for vinterbestig-ning av Tinden er fra Leirbakken In-dustruområde i Ramfjord, ei rute gjerne omtalt som ”baksiden”. Derfra går man opp en elvedal til man kommer opp på ”vidda” opp mot foten av fjellet og toppryggen. Vidda er imidlertid kupert hele veien, så man velger rute slik at man unngår for bratte skrenter, men likevel holder grei kurs.

TROMSDALSTIND. TOPS. Ethvert skilaug med respekt for seg selv lar ikke et sååå synlig fjell stå der året rundt uten å bli besøkt - året rundt. Tre TOPSere var klare for å ”gjøre” Tinden. Men det var ikke første forsøk. De hadde gått på en smell der tidligere, i form av brudd på Fjellvettregel nummer 4, men den gang kontret de imidlertid, på flott vis, med nummer 8. De hadde lært. Denne gangen var det med piggsko i sekken.

Et fint utgangspunkt for vinterbestig-ning av Tinden er fra Leirbakken In-dustruområde i Ramfjord, ei rute gjerne omtalt som ”baksiden”. Derfra går man opp en elvedal til man kommer opp på ”vidda” opp mot foten av fjellet og

toppryggen. Vidda er imidlertid kupert hele veien, så man velger rute slik at man unngår for bratte skrenter, men likevel holder grei kurs.

DE PARKERER BILEN på Leirbak-ken. Bodø er med. Bodø prater i ett sett. Det går konkurranse i å være klar med fellene først. Biiiip biiip. Skredsøker på. Været er bluebird og det jogges småfrekt opp den første bakken. Opp i elvedalen blir Bodøs prat mer stykkevis og delt. Det er bratt i skogen, men heldigvis gjør skutersporet at fellene sitter godt og det går fort. Harstad danner bak-tropp idet gjengen kommer opp på vidda. Bak dem reiser Ramfjordens omliggende topper i et fantastisk panorama. Foran dem ses Tinden som en kvit rygg, og veien dit et vakkert, kupert, snødekt landskap.

Når man ser på Tinden fra Tromsø sentrum går vinterruta langs ryggen til høyre for toppen. Som høyeste topp i flere kilometers omkrets blir Tinden utsatt for mye vær og vind, noe som vi-ses fra baksiden, i form av store skavler sørøst for toppen. Derfor er det satt opp stenger som merker av for hvor man helst bør bevege seg trygt på ryggen. Vinden gjør at ryggen ofte er avblåst og isete. Dette kan spesielt være tema tidlig på sesongen og grunn til å ikke ta med skiene hele veien opp, men heller nå top-pen på beina, med eller uten stegjern.

Det sagnomsuste fjellet er der hele tiden.

1238 meter. Synlig fra Tromsø sen-trum, et digert berg som

bare står der . Iakttar. Ser på oss og de mange

tusen turistene som kommer til byen hvert år. Tromsdaltinden,

Sálašoaivi, Tiin’.

Ramfjord, ei sidearm av Balsfjorden som byr på utgangspunkt for flere fine toppturer.

Bodø på vei opplandskapet som

fører gutta tiltoppryggen

34

FØLGET NÆRMER SEG RYGGEN. Idet de kommer over siste bakken ser de utover Tromsdalen og Tromsøya i det fjerne. Til høyre fortsetter ryggen oppover. Den blir brattere og føret er hardt og isete. En ensom stein egner seg som et hjemmested for ski. Det blåser godt her, og det blir fort kaldt og ufyselig, men ikke for ufy-selig til å ofre kalde fingre for en snapshot med mobil-kameraet. På med piggskoene. Poengene i manneboka strømmer inn. Lyden av is som knuses når stegjernene penetrerer. Ullundertøyet varmer og goggles i trynet gjør at man virkelig kan nyte naturkreftene. Deilig.Gutta tråkker på. Nærmere toppen blir det stille, vin-den forsvinner helt. Etter 3 timer ser de toppvarden.

Målet er nådd. Det begynner å blåse igjen og etter et par bilder vendes nesen hjemover igjen. Skiene kom-mer på nede ved steinen.

DET ER SNART SKUMRING og det overeksponerte hvite teppet av vinblåst snø gir noen ufrivillige stive knær til knebøy. Men det handlet ikke så mye om skiskjø-ring denne gangen. D e turan som tælle.

UTSIKT: Kald vind og snø i føyka. Da varmer det godt i studenthjertet å se ned på byen man bor i.

VINDBLÅST: Vakkert, men skummelt. VARMT: På innsida BOKSIGNERING: Blaut bok

SKIMUSIKKDropkick Murphys - I’m Shipping Up to BostonAce Frehley - New York GrooveCali P - I Know There Is Life

Crystal Fighters - At HomeMiike Snow - Animal (Fred Falke Remix)The Skyscrapers - Paradise (Darwich Edit)Steely Dan - Do It AgainKåre & The Cavemen - Deliverance

på campus5 1) Hvor ofte går du til tannlegen?

2) Bruker du tanntråd?

3) Er du redd for syreskader?

4) Hvorfor tror du folk har tannlegeskrekk?

Kathrine Karlsen (21) – Inte-grert lektorutdanning

1. Jeg har ikke vært hos tannle-gen på ca 2 år. Jeg fant ikke noen tann-lege å gå til da jeg flyttet til Tromsø, og har ikke tatt meg tid til å finne meg en fast heller. 2. Jeg bruker tanntråd av og til. Prøver å få en rutine på det, men det blir ikke så ofte.3. Jeg burde vel bekymre meg for det, men per i dag er jeg ikke kjem-peredd for det. Jeg drikker i alle fall lite brus og juice, for det vet jeg er skadelig for tennene.4. Jeg tror mange er redde for hva de må betale. I tillegg tror jeg mange synes boret lager ekkel lyd. Også er det kanskje noen som har dårlig samvittighet fordi de er late med tannstellet sitt, så da gruer de seg litt for å få høre det av tannlegen sin.

Kristina Eriksen (20) – Farmasi

1. Jeg pleier å gå til tannlegen en gang i året. Etter at jeg flyttet til Tromsø har jeg ikke ordnet meg en fast tannlege jeg kan gå til. Jeg burde egentlig ringt og skaffet meg time på studentklinikken, men har ikke kommet så langt ennå.2. Jeg bruker tanntråd, men ikke så ofte. En gang i uken kanskje.3. Jeg tenker litt på det, så jeg prøver å ikke drikke så mye juice. Hvis jeg drikker juice, så passer jeg på å pusse ten-nene etterpå.4. Vet du, det lurer jeg også på! Jeg tror kanskje de er redde for smerten, men det eneste som gjør ”vondt” er bedøvel-sessprøyta. Jeg slapper veldig av i tannle-gestolen, og synes ikke det er noe å være redd for.

Alexander Prytz (20) – Energi, klima og miljø

1. Jeg går til tannlegen annen hvert år, og en gang i året til tann-pleier for kontroll. 2. Ja, tanntråden blir brukt, men jeg kunne nok vært litt flinkere til det. Den blir ikke brukt hver dag, for å si det sånn!3. Nei, syreskader tenker jeg aldri på.4. Jeg tror mange har et dårlig bilde av tannleger fordi det finnes så mange dårlige tannleger i den offent-lige tjenesten. Fra gammelt av har

disse vært av dårligere kvalitet enn de i privat sektor, så jeg tror dette henger litt igjen. De har gammelt utstyr og er ikke like flinke på pasi-entbehandling. Jeg bruker bare privat tannlege, og er veldig fornøyd med behandlingen og hvordan klinikken er.

Richard Flatodd (22) – Historie års-studium

1. Jeg er hos tannlegen ca en gang i året. 2. Neeei. Jeg bruker tanntråd i blant. 3. Nei, syreskader tenker jeg lite på.4. Jeg tror mange har tannlegeskrekk fordi det er så dyrt. De lar heller være å gå enn å måtte betale så mye penger.

Joe Hurley (27) – Informatikk

1. Jeg prøver å gå til tannlegen en gang i året.2. Jeg bruker ikke tanntråd i stor nok grad. Jeg tar en runde mellom tennene før tannlegetimen, og håper på at tannlegen ikke merker forskjell.3. Nei, det tenker jeg ikke på i det hele tatt.4. Jeg tror de syns det er dyrt. Jeg vet egentlig ikke helt, men kanskje de også er redd for smerte. Noen har kanskje prestasjonsangst og er redd for å få beskjed om det de har gjort feil med tannstellet sitt?

Av: Tina Ressheim og Maria Anita Ståland

ODONTOLOGISKE LEKER

MALMØ 2011Et av årets aboslutte høydepunkt er Odontologiske Leker (eller Odontologiska Spelen på

svensk..). Arrangementet samler tannlege/tannpleier/tannteknikerstudenter fra hele Norden, og er en glimrende mulighet for å knytte bånd på tvers av landegrenser og studiesteder. Årets leker skulle gå av stabelen i Malmø, en perle av en by på Sveriges beste vestkant.

Den ligger nesten så nært Danmark at du kan se den fra København!

Skrevet av Katrine Gullhav Hansen og Stine-Marie Lilleengen

Torsdagen startet fantastisk med en parade gjennom byens gater. Vi hadde alle fått egne plakater, og det stod ikke på engasjement fra representantene fra ”Tromsö”.

Mel: OL-floka

Vi e en rå gjeng ifra Tromsø, På fest e vi alltid med.

Vi e en rå gjeng ifra Tromsø, Ja det kan alle se!!

Vi kan jammen drikke, bedre enn de få. Ta flaska over hodet, og la OL fylla gå.

Opptoget stoppet trafikken, fikk flere til å snu seg, og la grunnlaget for en fantas-tisk kveld. Mye av dette skyldes nok våre fantastiske kostymer. Vi så uskyldige ut som de søte tannfeene vi var, i forhold til Hells Molars fra Stockholm, og Hugh Hefner lookalikes fra Bergen. Fakultetsfesten skulle holde på tannhøyskolen, en gammel byg-ning med en sjarmerende hage gjort om til sydhavsfest for anledningen. Drinker til alle!!! Musikken var fantastisk, og stemnin-gen på dansegulvet økte proporsjonalt med inntaket av alkohol. Mest populær hos mange av jentene ble nok sjokoladefontenen… Hørt ved fontenen: Jeg liker ikke sjokolade!!! - Slapp av, jeg kan spise din del :)

Malmø lagde stort show, med underhold-ning fra orkesteret Pulpahornen, og de flotte Kofferdamerna!!!! Et fantastisk selvkom-ponert dansenummer høstet stor applaus, kanskje spesielt hos de mannlige represen-tantene. Dette satte gode tanker i mange Troms-hoder - skal vi danne vårt eget dan-sekompani? Borpikene?Vi stiftet flere nye bekjentskaper, og viste Malmø hva Tromsø har å by på!!!

Etter en kjapp togtur over Øresundbroen ankom vi Malmø sentralstasjon en tidlig formiddag. Reisen var lang, men humøret og motet på topp! Vi ble møtt av en herlig gjeng svenske jenter, som ønsket oss varmt velkommen på beste skånske måte. Sola skinte fra skyfri himmel, det lovet godt for ei herlig helg!! For oss som kom fra et høstlig Tromsø var dette rene sommerferien.

TORSDAG

38

SOUNDTRACK MALMØ: LADY GAGA - TEETH

39

foto: babelmalmo.se

40

foto: emil axelsson foto: emil axelsson foto: emil axelsson

foto: emil axelsson

På fredag var det byvandring med rebusløp. Malmø er en fantastisk vak-ker by, med mange severdigheter og spennende steder å utforske.

Tromsø var vel ikke godt representert på denne happeningen, men stemnin-gen var desto bedre da vi skulle øve inn dansen vår til underholdningen. Tradisjon tro skal alle studiestedene ha en underholdningsdel under banket-ten, og tidligere år har vår underhold-ning vært av varierende kvalitet.

I år var vi derimot godt forberedet, og noen flinke folk fra kull-08 hadde fil-met rundt omkring i byen hele dagen, og koreografert en dans som vi skulle fremføre. Vi fikk en av byens glade gutter som kritisk og ivrig tilskuer, og han var imponert over dansen vår. Litt frykt for å få kastanjer i hodet satte ingen stopper for vår entusiasme, og dansetrinnene satt sånn høvelig da en redusert gjeng gikk tilbake til hotellet for å ordne seg til kveldens fest.

På kvelden gikk turen til Babel. Ryktet sa at dette var en uteplass i en gam-mel kirke. Uteplass? Kirke? Dårlig kombinasjon. Men dette viste seg å være et kult utested, med stive priser i baren og mye heftig syremusikk. Etter tilstanden til flere å dømme, gjorde de fleste sitt beste for å drukne musikken i alkohol. Men en stemningsrapport senere på kvelden tydet på at drinkene var like usmakelige som musikken!

Men vi tok det hele med godt humør, og koste oss med de andre tannlege-menneskene. Etterhvert slapp det flere andre inn, det var visst et meget popu-lært utested. Flere gikk lei av musikken etterhvert, og tok festen med seg på hotellet!!! Heia Tromsø!!!!!

Dette var en perfekt oppladning til lørdagens leker.

FREDAG

41

foto: emil axelsson

http://youtu.be/SdCuLE2AUJU

Link til årets underholdning fra Tromsø. Filmen ble fremvist under banketten på lørdagen under OL i Malmø og høstet ros fra fjern

og nær. Enjoy!

Kl. 12 en solrik lørdag i september gikk altså årets odontologiske leker av stabelen. Plassen vi befinner oss på er Malmö stadion, en enrom arena som kunne rommet 27 500 tannlegestu-denter.

Hvert studiested måtte velge ut ett lag bestående av 10 personer. Lekene var inndelt i 2 deler, hvor den første delen bestod av 5 øvelser. Her ble det gitt poeng, og det beste laget etter disse øvelsene fikk begynne stafetten.

Øvelsene det ble konkurrert i var blindt lengdehopp med tilløp, alginat-attack, pilkast på røntgenlesjoner på ett forstørret OPG, armhevinger og vannrør fylling ved hjelp av sug. Tromsø stilte med et sterkt lag og på armhevings-øvelsen var Linda fra kull-08 i en klasse for seg. Hun tok flere armhevinger enn mange av gut-tene!

Tross fabelaktig innsats i de innle-dende øvelsene var Tromsølaget nr 5 i stafettene og begynte 25 sekunder etter Stockholm, som vant den innle-dende runden. Under stafetten var alle lagets medlemmer bundet sammen og skulle blant annet over og under en hekk, spise en delikatesse av ukjent opprinnelse, dyppe hendene i vann for deretter å ta på hansker og få hele rekka gjennom en rockering.

Laget fra Stockholm holdt ledelsen gjennom stafetten og ble vinnere av årets odontologiske leker, mens Tromsø kom på en flott 4.plass.

Festmiddagen ble avholdt på Luft-kastellet, ett konferanse- og selskaps-lokale plassert rett ved brofestet til Öresundsbroen. Været, utsikten og stemningen var fantastisk og gjorde virkelig at dette ble en alle tiders kveld.

Det som riktignok huskes best fra lørdagen var Åbo fra Finland sin noe vulgære underholdning. Under OL i Tromsø hadde de misforstått under-holdningsdelen litt og holdt en pre-sentasjon fra studiestedet sitt. Dette skulle de ta igjen for denne gangen med ett svært lettkledd danseshow av Åbos mannlige studenter. Antrek-ket bestod av skjorte, bare skjorte, og dansen de utførte var noe riverdance-liknende.

Med andre ord, det som kunne ses ble sett! Kanskje bra dette ikke var kvel-dens første underholdningsbidrag.

LØRDAG

42

foto: emil axelsson

Tromsøs film ble en stor suksess og høstet spesielt mange komplimenter fra de svenske studentene ettersom den er basert på den svenske You Tube filmen ”Skogsturken”. Etter 3-retters middag, underholdning og sang ble det rigget til dansegulv. Bus-sene tilbake til Malmö var satt opp fra kl.02.00, men det var flere Tromsø-studenter som festet langt ut i natten.

Søndag var det tynt i frokost salen på Scandic, men de som hadde møtt opp manglet ikke på samtaleemner. I tillegg til lørdagens underholdning ble rykter og historier om nachspiel i korridorer og diverse hotellrom på Scandic delt og diskutert. Tromsøs tannfeer forlot Malmö og Scandic søn-dag kl.12 – slitne, men godt fornøyd etter en uforglemmelig OL-helg!

43

TANNDÅPDet nye semesteret er godt i gang. Førsteklassingene har vært

gjennom fadderperioden, førstehjelpsuka og stiftet bekjentskap med den fryktede Lehninger, men fortsatt var det noe som manglet før de kunne kalle seg ekte odontologistudenter.

Her har vi en jobb foran oss ja..

LØRDAG DEN 15. OKTOBER var det endelig klart for den store tanndåpen! Oppmøtet for førsteklassingene var kl. 18.00 på tannbygget, der de ble tatt imot av hvitkledde andreklassinger. De fikk servert velkomstdrink, før de ble sendt rett på pauserommet for å vente på videre instruksjoner.

ETTER EN TIMES venting(og drikking) ble de sendt ut, en og en, gitt bind for øynene og (u)korrekt smittevernsut-styr. Deretter var de overlatt til andreklassens kyndige veiledning.

For å komme seg gjennom dåpen måtte det passeres flere hinder på veien, deriblant måtte de til ”tannlegen,” for en ordentlig sjekk.

ETTER HINDERLØYPE, tannlegebesøk og andre prøvelser, kom de seg endelig fram til målet., høytidelig avleggelse av odontologi-eden for ordenens ”prester”. En siste shot og dåpen var overstått, førsteklassingene var tatt opp som rette odontologistudenter, og kunne begynne feiringen sammen med sine med-odontologer.

Av Kristin Mari Johansen

Bøy deg godt ned, så du ikke slår hodet i hinderetSchmaker godt!

45

REDAKSJONEN har i høstens utgave av Ora-len blindtestet rød-, hvit- og alkoholfri vin.Jounalist i Oralen, Hanne Mjøsund utfor-dret oss, og mente at selv eksperter kunne bomme.

TESTEN BLE BEHØRIG dokumentert både fotografisk og skriftlig, og det viste seg å være kun to ”tapere” i redaksjonen; fersk-ingen Maria og ”vineksperten” Hanne… som smakte feil på en og to av vinene. Re-sten av redaksjonen kjente lett forskjellen på rød, hvit og rosé.

MYTEN KNUSES... Vi testet en rødvin fra Ar-gentina, en tysk hvitvin og en billig rosè.

ARGENTINEREN lukta degos på lang vei, rieselingen var simpelten for søt for oralen,

og rosèen manglet vesentlig nok alkohol. Tannlegestudentene i Tromsø som opprin-nelig stammer fra vindistriktet Bordeaux i Frankrike, kjenner sin vin og lar seg ikke distrahere av skjerf foran øynene. For det var med sikkerhet de snuste og smattet seg frem til resultatene.

FOR Å HENTE SEG OPP på pallen igjen be-gynte en ivrig Hanne å gjette alkoholpro-sent på de respektive vinene. Hun hadde rett på samtlige. ”Dette burde bli tema for neste test.”

vinsmakingAv Tina-Beate Ressheim og Maria Anita Ståland

46

Hei, og velkommen til Tromsø!!!! Hvem er du? Fortell oss litt om deg selv.

AMALIE: Jeg heter Amalie, kommer fra Melbu i Vesterålen og er 23 år. Til deg som lurer på hvor-for jeg snakker østlending, så ble det bare sånn! Jeg er nordlending i hjertet, og det er selvfølgelig det som teller mest! Jeg er en person som liker å skape, å utfordre, å utvikle. Skape musikk, hånd-arbeid, utfordre meg selv og menneskene rundt meg. Jeg liker å stille dype spørsmål og prøve å finne svar. Jeg tror at livet er mer enn det vi kan se med øynene, og at vi er skapt til relasjoner.

Fantastisk svar! Enn du, Daniel?

DANIEL: Jeg heter Daniel Wang, og kommer opp-rinnelig fra Iran. Jeg har bodd i Norge i 10 år nå. Jeg elsker fotball. Jeg har den fantastiske evnen at jeg kan sitte og se på fotball hele helgen uten å bli lei. I tillegg liker jeg å trene og holde meg i form, og springer 10 km på tredemølla annenhver dag!

En skikkelig spreking altså… Så til det store spørsmålet: hvorfor ville du bytte studiested fra Bergen til Tromsø?

AMALIE: Jeg fant rett og slett ut at jeg hadde valgt feil!!! To måneder ut i andre studieår i Bergen var jeg på besøk hos venner i Tromsø, og ble veldig klar over at det jo var i Nord-Norge jeg hørte til og skulle være. De neste 8 mnd i Bergen ble mildt sagt preget av savnet etter folket og landet her nord. DANIEL: Jeg studerte farmasi her for 3 år siden, så jeg visste litt om miljøet og byen fra før av. Jeg tok sjansen på å søke overflytting, også fordi jeg hadde hørt mye om oppfølging av studentene ved UiT.

Hvordan skiller studiet i Bergen og Tromsø seg fra hverandre?

AMALIE: for min del har jeg måttet lest masse mi-krobiologi og farmakologi på egenhånd, siden vi ikke har det i Bergen før 3. Kull. Ellers så hadde vi begynt litt med propedevtikk, så den første tiden på SIMU ble litt kjedelig, men også veldig greit.

Det som er veldig bra med SIMU her er at det er så klinisk rettet med PBL, pasientkasus, journal-skriving og refleksjonsspørsmål. I Bergen lærte jeg HVORDAN, men her legger de også mer fo-kus på HVORFOR. Det synes jeg er kjempeflott!DANIEL: det er ganske ulikt i Tromsø og Bergen, men jeg er enig med Amalie at det er fint å måtte tenke over hvorfor man gjør det man gjør. Her får jeg muligheten til å vurdere meg selv, mens i Bergen måtte jeg hele tiden vente på at noen skulle godkjenne uten at det ble lagt så mye vekt på selvevaluering. Alt er annerledes her.

Så, hvordan trives dere i Tromsø? Har dere blitt tatt godt imot av klassen deres?AMALIE: Kunne ikke hatt det bedre!DANIEL: jeg bor i Nordens Paris og studerer sammen med verdens beste klassekamerater. Never been better!

Til slutt, hva synes du er det beste med å bo i Tromsø?

AMALIE: Hehe, det blir kanskje litt flåsete å si ”alt”, men det er det jeg tenker. Jeg kjenner at jeg er på riktig sted, og det er veldig godt etter å ha følt det motsatte så veldig lenge. DANIEL: jeg føler at jeg kunne flyttet tidligere, for det er så lett å komme i kontakt med folk, og folk er veldig vennlige. Jeg er kjempefornøyd med valget mitt!!

Supert! Vi takker for praten, og ønsker dere hjer-telig velkommen og en flott tid videre i Tromsø!!

Fra Bergen til Tromsø- en dannelsesreise?Kull 09 har fått to nye, flotte medstudenter som søkte seg over fra Bergen til vårt fan-tastiske universitet her nord. Oralen var nysgjerrige på hvorfor de valgte Tromsø, og tok en kjapp prat med disse to!

Av Katrine Gullhav Hansen

49

I MARS FORLOT VI snøen i Tromsø og våre kjære medstudenter på TANN-bygget og vendte framtenne-ne mot Seychellene, en liten øygrup-pe utenfor Afrikas østkyst, nord for Madagaskar. Befolkningen er på omtrent 100.000 mennesker fordelt på flere øyer, der de fleste bor på hovedøya Mahé, som skulle bli vårt hjem de neste ukene. Språket er kreolsk, en blanding av fransk og afrikansk, og de fleste voksne kunne snakke forståelig engelsk, noe vi satte stor pris på siden våre spinkle franskkunnskaper ikke ville vært til noen som helst hjelp. Å bare skulle si hva vi heter og ”jeg elsker deg” kunne fått drastiske konsekvenser.

SEYCHELLENE skiller seg fra andre afrikanske land ved at de har gratis helsetjeneste for alle, der tannhelsen også er inkludert. Dette gjør at barn og voksne får gratis tannbehand-ling, og det er mye fokus på å bedre den generelle tannhelsen i landet. De utdanner tannterapeuter som er en mellomting mellom tannlege og tannpleier, slik at de ikke lengre trenger å være avhengig av tilflyt-tende tannleger, da tannlegeutdan-ning enda ikke er på plass i landet. De finansielle midlene er ikke tilstrekkelig, og mye av utstyret var gammelt. De fleste tannlegestolene fra 70-tallet. Om noe ikke virket, ek-sempel om stolen ikke kunne legges ned, ja – da kunne den ikke legges ned, og tannlegen arbeidet nærmest opp ned på sittende pasienter. Det var veldig interessant å være med å se hvordan dette fungerte i praksis og bli kjent med de som arbeidet under disse forholdene.

RØNTGENBILDER ble ikke tatt ved ru-tinemessige undersøkelser, så kari-esangrepene var derfor ofte kommet langt når symptomer oppsto, og det ble ofte ekstraksjoner i stedet for rot-fyllinger. Vi fikk være med på noen få rotbehandlinger, og de ble gjort uten røntgen og ”alle kanalene var like lange”. Kroner og broer var kun for de som kunne betale godt hos private tannleger, og måtte bestilles fra andre land. De hadde et tann-teknisk laboratorium som hadde storproduksjon av proteser, men her kunne pasientene ofte vente i opp til 1 år på nye tenner. Farge og passform var ikke veldig viktig for verken tannlegene eller teknikerne, og tilsynelatende ikke for pasientene heller. Selv om mye i våre øyne ble betraktet som ”feil” behandling ut fra hva vi lærer, gikk det overras-kende bra i de aller fleste tilfellene. Det var liksom ikke så nøye om ting ble gjort på den ene eller den andre måten, så lenge noe ble gjort.

DE FØRSTE 3 av de til sammen 4 ukene vi var der, reiste vi rundt på hovedøya Mahé og besøkte flere ulike tannklinikker. Vi observerte behandlinger, hadde noen egne pasienter og fikk være med på spesialistbehandlinger på landets hovedtannklinikk, Yellow Roof. Der var vi sammen med tannterapeuter, tannleger, kjeveortoped, oralkirur-ger og kjevekirurger, og vi fikk se alt fra behandling av trafikkskadde med store frakturer i kjeve og ansikt, til en mann banket opp med machete (!).

WAKA WAKA

Av M

arte

Uno

sen

Not

kevi

ch

It’s time forAfrica

Se for dere: hvite, vakre strender så langt øyet kan se, palmer, kokosnøtter, krystallklart hav, kreolsk mat og TENNER! Dette var hverdagen til meg å Maria da vi fikk reise på utvekling til Seychellene.

reisebrev

50

VI ARBEIDET bare halve dager på kli-nikkene, og hadde derfor fri fra kl.12 hver eneste dag og selvfølgelig fri i helgene – det er vel nesten unødven-dig å si at vi nøt livet i palmesus på strendene? Jeg sier det likevel. Det var så fantastisk vakkert der! Siden vi reiste rundt på ulike klinikker hver dag, med delvis egen sjåfør (en noen upålitelig sådan), kom vi oss rundt og fikk sett store deler av hovedøya. Det var vakre strende over alt, og vi nøt ettermiddagene med sol, varme, sand mellom tærne (rettelse: sand overalt), bading i det krystallklare Indiske hav og massasje på Choco-late Spa.

SISTE UKEN fikk vi overraskende fri av vår kontaktperson der nede, og vi brukte denne muligheten til å reise til de mindre øyene utenfor hovedøya, dit de innfødte dro for å feriere. Som om det ikke var bra nok på høved-øya? Øyene Praslin og La Digue tok pusten fra oss, det var slik man bare kan drømme om! Den uken var full av vanskelig valg: Hvilken strand vi skulle besøke? Skulle jeg kjøpe Cola eller Fanta med meg til stranden? Hvilken solfaktor? Hva skulle vi spi-se til middag? Når var det på tide å snu seg i solsengen? Sukk. Ikke rart vi var slitne på kveldene.

BRÅTT VAR EVENTYRET vårt over, og vi måtte pakke med oss all brunfar-gen og komme oss nordover. Opp-holdet innfridde alle forventninger og vel så det! Erfaringene og opple-velsene vil vi trolig ha med oss hele livet. I stressede perioder på klinik-ken, når alt går feil vei og jeg aldri tror at det kommer til å gå bra, ten-ker jeg bare i mitt stille sinn – det går bra, ALT fungerte på Seychellene.

PS! Vi lagde en reiseblogg mens vi var der for å gjøre våre medstuden-ter misunnelige, og den eksisterer fortsatt. Der ligger det masse bilder og mer informasjon om reisen vår:w w w . t h e t o o t h f a i r y . b l o g g . n o

51

BARFOT + TREND = NIKE FREETa med deg ditt sporty deg luftig og lett inn på klinik-ken. Hvis du holder plakkinnfarginga unna tekstilen har du den kuleste stilen, alltid - uansett. Disse blir helt enkelt favorittskoene dine.

Nike Free Run+ 2 90$ (nike.com)

GADGETSSPRUTPROOFI sitt garasjelaboratorium i California startet Jim Jannard eventyret Oakley. Han laget gummigrep til motocrosstyrer med sitt patenterte materiale UnobtaniumTM. Siden den gang har Oakley blitt mest kjent for å lage de beste sportsbrillene i verden. Model-len Radar er en videreføring av klassikere som Blades, Eye Jacket og M-Frame. Kompromis-sløs sportsramme. Finnes i et stort utvalg av farger og glass, i modeller for menn, kvinner og asiater(!) - med øresokker i UnobtaniumTM selfølgelig.

Oakley Radar - clear lens1970,- (oakley.com)

BRACE FACE for iPhoneEn app som gir deg muligheten til å se hvordan du vil ta deg ut med regulering! Flotte greier.

Brace Face0,99$ (apple.com)

52

GADGETSSKYTER FRA HOFTAMARIUS

Hvordan finner en den rette arbeidslengden?

Ja dette var et interessant spørsmål. Først og fremst så bør det ikke være et vesentlig misforhold mellom lengden på instrumentet og det miljøet det skal brukes i. En lang kanal krever et langt verktøy og omvendt.

En liten og kort kanal i kombinasjon med et langt og bredt instrument vil kunne føre til diverse komplikasjoner. Som for eksempel overinstrumentering, perforasjoner og for stor ut-videlse av preparasjonen om man ikke utviser forsiktighet. Dette vil kunne føre til smerter, sekveler eller i det verste fall ekstraksjon. Men viktigst av alt, tillitsforholdet vil kunne ruineres for all fremtid. Hyggen er jo tross alt viktigst. Et lite instrument i en stor kanal derimot, vil bli for puslete rett og slett. Man skal tross alt føle press fra lateralsidene i kanalen/-e under arbeidet. Noen hevder at så lenge man vet å bruke et lite instrument så er størrelsen på kanalen likegyldig. Men da kan man jo spørre seg om ikke en kyn-dig bruk av et stort instrument er det aller beste?

Første gangs preparasjon bør dog fortrinnsvis skje med et tynnest mulig instrument. Man føler seg frem og vrir frem og tilbake til man føler bunnen er nådd. Noen vil hevde at man absolutt bør bruke elektroniske måleverktøyer (og til og med røntgen!) til å bestemme arbeidslengden, men dette tar bort mye spenning og glede. Det beste vil være en konservativ tilnærming hvor vekt på følelse og taktilitet, for ikke å si Fingerspitzgefühl, er i fokus.

Og når man endelig kjenner gleden bre seg i det man vet man er på rett sted og klar til å begynne å preparere, ja da er det som vi sier i Vesterålen: bære tell å peise på!

Kan du forklare prinsippene bak step-back irrigation?

Step-back antyder at man jobber fra bunnen av kanalen og i retning åpningen. Dette må sees i sammenheng med en initial introduksjon av instrumentet inn i kanalåpningen, hvor man tar seg til bunnen. Eller bunning som det heter i en mer folkelig sjargong.

Bruk av ordet bunning:Bunne / bunnet1. å bunne / sette bunn på noe / sette bunn på en tønne / bunne en flaske2. nå bunnen av noe, nå helt inn / adj. i pf pt: være bunna / overf: bunne henne, bunne den / ja den bunna du bra! / nå skal du f**n meg bunnes! / og tror du jammen meg ikke at jeg bunna den?

Bunningen gjøres ved at man tar seg nedover ved hjelp av ulike teknikker alt etter hva man liker. Watch-wind, hvor man lirker seg inn uten store utslag eller rotasjoner for ikke å skade veggene er en klassiker. Spesielt i tilfelle bøyd kanal. Helt innerst bruker man smalest mulig instrument, mens man jobber seg utover med et større. Dette kalles step-back preparasjon. Hvert nye instrument vil fjerne mer og etter hvert vil kanalen utvides progressivt i retning åpningen. Til slutt avslutter man med det største instrumen-tet. Underveis i behandlingen vil man utføre step-back irrigation for å fjerne ansamlinger av avskav fra veggene. Man spyler kanalen fra bunnen og oppover/utover. En viss fare ligger i å spyle for hardt, slik at væsken presses ut av apex og vil gi smerter og besvær for mottakeren. Et viktig prinsipp som gjelder er at det kan ikke spyles for lite eller for sjelden!! Så spar størst til slutt og spyl masse, men først og fremst kos deg. Og nok en gang, hyggen er jo tross alt det viktigste. Etter på kan man for eksempel ta en røyk.

MARIUS SKYTER FRA HOFTA

54

TREN som en tannlege

Av A

nna

Hoe

m

Tannlege- og tannpleierstudenter er utsatt for stor belastning i studi-et, og etter studiet. Trening er beste forebygging, og Oralen bringer deg derfor et generelt treningsprogram tilpasset våre viktigste muskelom-råder med tanke på en noe ensidig arbeidsstilling: Rygg, skuldre, og kjernemuskulatur. Dette er basisen. Et optimalt opplegg vil også inklu-dere utholdenhetstrening og styrke på hele kroppen.

1.

2.

3.

4.

5.

55

EN PT (personlig trener) fra Friskhuset Tromsø har tatt oppgaven med å utvikle vårt “private pro-gram”. Marita Larsos er opprinnelig fra Sandnes-sjøen, og er utdannet PT og kostveileder ved AFPT i Oslo. Hennes interessefelt er blant annet funksjonell trening, som er trening rettet mot god funksjon i hverdagen.

LARSOS har også erfaring med å trene tannleger, og da særlig belastningsskader. Hun minner om at vi må ta pauser når vi arbeider, og bevege kroppen mellom hver pasient.

Takk til Friskhuset Tromsø og personlig trener Marita Larsos som stilte opp med lokale, program og PT. Dersom du ønsker et skreddersydd program ut fra spesielle ønsker, behov og evt skade/sykdom kan du kontakte Friskhuset Tromsø for god hjelp og oppfølging. De har også gun-stige studentpriser. www.friskhuset.no.

1. Nedtrekk: Hold bredt grep på stanga, ryggen rett, press bryst-kassen fram og trekk håndtaket ned til brystet samtidig som du fører albuene tett på kroppen. Slipp langsomt tilbake og gjenta øvelsen.

2. Crunsh på pilatesball: Start i ”planken” med beina på bal-len og albuene på kassene. Løft hoftene og trekk knærne frem mot brystet. Viktig å huske at det er magen som skal jobbe, ikke hofte-leddsbøyerne.

3. Skulderpress: Stå med stangen hvilende på brystet. Stram mage og korsrygg, - og press opp til stangen holdes på strake armer.

4. Sittende rodrag: Sitt foro-verbøyd, med en liten bøy i knærne og skuldrene trukket godt fram. Før overkroppen tilbake, trekk håndtaket mot mageregionen, press brystkassen fram og trekk skul-drene sammen. Slipp rolig tilbake til startstillingen og gjenta.

5. Sidehev: Stå litt framover-bøyd, med 90 graders bøy i albu-ene og hantlene litt framfor deg. Løft armene ut og opp, og søk høyest med albue og lillefinger. Senk langsomt tilbake.

6. Rotasjon med vektskive: Sta-biliser mage og rygg. Overkrop-pen holdes bakoverlent og blikket følger vektskiva. Jobb med litt

bøy i armene og før vektskiven fra side til side.

7. Rygghev: Ligg med strake ben og la overkroppen henge ned mot gulvet. Krum ryggen og rull opp overkroppen i en rolig bevegelse. Senk rolig tilbake og gjenta.

8. Liggende skulderrotasjon: Ligg på mage med strake armer og en vektskive i den ene hånda. Be-veg armene i en stor sirkel og bytt hånd på vektskiven bak ryg-gen.

6.

7.

8.

Kjøkkenkrokenmed Hanne Mjøsund

Nå som kulde og mørketid ikke lenger er mulig å unngå, får vi heller la gane og tenner søke mot sol og varme gjennom mat og drikke. Derfor drar vi

denne gangen til Texas og Mexico og klinker til med Tex-Mex-mat.

Quesadillas

Ingredienser (3-4 pers)6 tacolefser1 grillet kylling, evt kjøttdeig1 pose tacokrydder1 Paprika1 løk½ boks maisRevet ost

Rens ut kjøttet fra kyllingen, og del dette i mindre biter. Kutt opp paprika og løk.Stek kyllingen og grønnsakene raskt i panna, tilsett tacokrydderet og litt vann.

Når dette har kokt noen minutter og meste-parten av vannet er fordampet, legger du alt dette over i en skål.

Vask stekepanna.

Sett panna tilbake på plata på middels varme, og legg en tacolefse oppi stekepan-na. Strø litt ost over halve tacolefsa, særlig ytterst ved kanten(siden dette skal fungere som lim), og legg på en passelig mengde med fyll (ca 1/6 ) på denne halvdelen av lefsa. Topp dette med enda mer ost, og brett over den halvdelen av lefsa som ikke har noe fyll på seg. Klem litt sammen og la den steke på panna i noen minutter til osten har begynt å smelte. Dersom lefsa begyn-ner å bli brent før dette skjer, skrur du ned varmen litt.

Når osten har smeltet litt, snur du tacolefsa og steker den et par minutter på den andre siden.

Gjør det samme med de andre lefsene. For å holde quesadillaene varme mens du gjør deg ferdig med de andre lefsene, kan du legge dem inn i ovnen på ca 100 °C.

Til dette kan du for eksempel ha en salat, salsa, guacamole, rømme og nachochips.

Nam, nam!

Og hva er vel ikke bedre med en Tequila-drink til dette? Her har du forslag til to ulik drinker.

Brave Bull

1 1/2 del Kahlúa eller Tia Maria1 del TequilaRør rundt og hell over i et old fashio-ned glass med is.

Coconut Tequila

1 1/2 del tequila2 dasher sitron saft eller sour mix2 dasher kokosnøtt melk1 dash maraschinoMikses i blender, ca 15 sek. på lav fart, sammen med knust is. Sil over i et cocktailglass.

56

57

Side 1

Nr 3 / 2011

Tannbleking skal utføres av tannlege!

“This Directive is refreshing because it recognizes the unique role of the dental practitioner, enabling the bleaching process to be controlled properly and to ensure patient safety.”

Dr. Wolfgang Doneus, CED President

“I am pleased to see the protection offered to the public by this long awaited decision. It is now clear that tooth whitening is the practice of dentistry and it can be safely carried out by the dentist.” Dr. Stuart Johnston, Chair of the CED Working Group Tooth Whitening

EU har besluttet at bare tannleger kan utføre tannbleking med produkter som inneholder mellom 0,1 og 6 % av det aktive virkestoffet hydrogen peroksid eller tilsvarende. 20. september vedtok Rådet for Den europeiske union (Council of the European Union) et direktiv som fastslår at bare tannleger kan utføre tannbleking med produkter som inneholder aktive virkestoffer med mer enn 0,1 % hydrogen peroksid (H2O2) eller tilsvarende. Produkter med lavere innhold av virkestoffet kan fortsatt selges fritt, mens

produkter som har mer enn 6 % H2O2 ikke tillates brukt. Hele direktivet finner du her. Rådet har dermed fulgt opp anbefalingene fra European Scientific Committee on Consumer Safety som understreket at produkter med høyere konsentrasjon enn 0,1 % kan anses å være trygge dersom de anvendes etter grundig klinisk undersøkelse og under overoppsyn av en tannlege. Medlemsstatene har 12 måneder på seg til å implementere de nye bestemmelsene i den nasjonale lovgivningen fra den dato direktivet publiseres.

Side 2

Den norske tannlegeforening

Besøksadresse: Frederik Stangs gate 20, 0264 Oslo Postadresse: Postboks 3063 Elisenberg, 0207 Oslo Telefon 22 54 74 00 Telefaks 22 55 11 09 tannlegeforeningen@tannlegeforeningen.no

www.tannlegeforeningen.no

Odontologisk  klinikk  i  Bergen er på vei tilbake til Universitetet 

Etter  sammenslåingen  med  Det 

medisinske  fakultet  i  Bergen  i  2007  har situasjonen for Odontologisk klinikk vært uavklart. Nå har fakultetsstyret vedtatt å ta klinikken tilbake. 

Etter  lang  tids  usikkerhet  om  hvor  den odontologiske  klinikken  skulle  høre hjemme, valgte dekanen ved Det medisinsk‐

odontologiske fakultet i Bergen å avslutte de pågående  forhandlingene  om  overdragelse 

av driftsansvaret. Fakultetsstyret sluttet seg til  et  forslag  om  at  Odontologisk universitetsklinikk  i  fremtiden  skal 

organiseres  under  Institutt  for  klinisk odontologi.  Nå  gjenstår  behandling  i 

universitetsstyret  hvor  saken  skal  endelig avgjøres.  

 

 

Ikke‐smittsomme  sykdommer på dagsorden internasjonalt 

Tannsykdommer  har  mange  felles 

risikofaktorer  med  andre  ikke‐smittsomme  sykdommer  og  kan  derfor forebygges  med  mange  av  de  samme 

tiltakene. 

Cancer,  diabetes,  hjerte/kar‐  og lungesykdommer  har  tradisjonelt  utgjort det  som  internasjonalt  omtales  som  non‐

communicable  diseases  (NCDs).  NTF  har engasjert  seg  sammen  med  FDI  World 

Dental  Federation  for  å  få  tannsykdom inkludert  i  NCD‐begrepet  på  linje  med  de 

fire  nevnte  sykdomsgruppene  ‐  noe  WHO tidligere har fastslått i en deklarasjon. 

I forbindelse med et høynivåmøte i FN 19.‐

20. september, hvor nettopp NCDs var tema for  statsledere  fra  hele  verden,  var  det 

spesielt  viktig  at  tannsykdom  kom  med  i møtets  sluttdokument.  NTF  kontaktet 

norske  myndigheter  for  å  fremme foreningens syn og mål i saken. Både Helse‐ 

og  omsorgsministeren  og  Helsedirektøren ble  tilskrevet  og  oppfordret  til  å  støtte  at 

tannsykdom  blir  inkludert  i resolusjonsteksten fra FN‐møtet. 

Og  bestrebelsene  lyktes!  Inneklemt 

mellom  nyre‐  og  øyesykdommer  har munnhulesykdommene funnet seg en plass i 

resolusjonstekstens § 19: 

”Recognize  that renal, oral and eye diseases pose 

a  major  health  burden  for  many  countries  and that these diseases share common risk factors and 

can benefit  from responses  to non‐communicable 

diseases;” 

FDIs engasjement på området er omtalt på 

nettstedet www.fdiworldental.org. 

  

Studentmedlemskap i NTF 

I  2011  er  kontingenten  for  student‐

medlemmer  500  kroner.  Dette  er  under 10  prosent  av  ordinær  kontingent! 

Medlemskapet  inneholder  følgende 

fordeler:  

*  Abonnement på NTFs Tidende 

*  Ulykkesforsikring (frivilig) *  Deltakelse på NTFs landsmøte 

*  Studentpris på kurs i regi av NTF  *  Gunstige bank‐ og forsikringstjenester 

hos DnB NOR konsernet PC‐forsikring for programkunder  

*  Tilgang til hele NTFs nettsted *  Adgang til øvrige medlemsfordeler 

*  Frivillig medlemskap i lokalforening  Innmelding  gjøres  via  NTFs  nettsted 

www.tannlegeforeningen.no.   

  En god høst ønskes fra  

Morten H. Rolstad

Informasjonssjef i NTF 

  

Side 2

Den norske tannlegeforening

Besøksadresse: Frederik Stangs gate 20, 0264 Oslo Postadresse: Postboks 3063 Elisenberg, 0207 Oslo Telefon 22 54 74 00 Telefaks 22 55 11 09 tannlegeforeningen@tannlegeforeningen.no

www.tannlegeforeningen.no

Odontologisk  klinikk  i  Bergen er på vei tilbake til Universitetet 

Etter  sammenslåingen  med  Det 

medisinske  fakultet  i  Bergen  i  2007  har situasjonen for Odontologisk klinikk vært uavklart. Nå har fakultetsstyret vedtatt å ta klinikken tilbake. 

Etter  lang  tids  usikkerhet  om  hvor  den odontologiske  klinikken  skulle  høre hjemme, valgte dekanen ved Det medisinsk‐

odontologiske fakultet i Bergen å avslutte de pågående  forhandlingene  om  overdragelse 

av driftsansvaret. Fakultetsstyret sluttet seg til  et  forslag  om  at  Odontologisk universitetsklinikk  i  fremtiden  skal 

organiseres  under  Institutt  for  klinisk odontologi.  Nå  gjenstår  behandling  i 

universitetsstyret  hvor  saken  skal  endelig avgjøres.  

 

 

Ikke‐smittsomme  sykdommer på dagsorden internasjonalt 

Tannsykdommer  har  mange  felles 

risikofaktorer  med  andre  ikke‐smittsomme  sykdommer  og  kan  derfor forebygges  med  mange  av  de  samme 

tiltakene. 

Cancer,  diabetes,  hjerte/kar‐  og lungesykdommer  har  tradisjonelt  utgjort det  som  internasjonalt  omtales  som  non‐

communicable  diseases  (NCDs).  NTF  har engasjert  seg  sammen  med  FDI  World 

Dental  Federation  for  å  få  tannsykdom inkludert  i  NCD‐begrepet  på  linje  med  de 

fire  nevnte  sykdomsgruppene  ‐  noe  WHO tidligere har fastslått i en deklarasjon. 

I forbindelse med et høynivåmøte i FN 19.‐

20. september, hvor nettopp NCDs var tema for  statsledere  fra  hele  verden,  var  det 

spesielt  viktig  at  tannsykdom  kom  med  i møtets  sluttdokument.  NTF  kontaktet 

norske  myndigheter  for  å  fremme foreningens syn og mål i saken. Både Helse‐ 

og  omsorgsministeren  og  Helsedirektøren ble  tilskrevet  og  oppfordret  til  å  støtte  at 

tannsykdom  blir  inkludert  i resolusjonsteksten fra FN‐møtet. 

Og  bestrebelsene  lyktes!  Inneklemt 

mellom  nyre‐  og  øyesykdommer  har munnhulesykdommene funnet seg en plass i 

resolusjonstekstens § 19: 

”Recognize  that renal, oral and eye diseases pose 

a  major  health  burden  for  many  countries  and that these diseases share common risk factors and 

can benefit  from responses  to non‐communicable 

diseases;” 

FDIs engasjement på området er omtalt på 

nettstedet www.fdiworldental.org. 

  

Studentmedlemskap i NTF 

I  2011  er  kontingenten  for  student‐

medlemmer  500  kroner.  Dette  er  under 10  prosent  av  ordinær  kontingent! 

Medlemskapet  inneholder  følgende 

fordeler:  

*  Abonnement på NTFs Tidende 

*  Ulykkesforsikring (frivilig) *  Deltakelse på NTFs landsmøte 

*  Studentpris på kurs i regi av NTF  *  Gunstige bank‐ og forsikringstjenester 

hos DnB NOR konsernet PC‐forsikring for programkunder  

*  Tilgang til hele NTFs nettsted *  Adgang til øvrige medlemsfordeler 

*  Frivillig medlemskap i lokalforening  Innmelding  gjøres  via  NTFs  nettsted 

www.tannlegeforeningen.no.   

  En god høst ønskes fra  

Morten H. Rolstad

Informasjonssjef i NTF 

  

Side 2

Den norske tannlegeforening

Besøksadresse: Frederik Stangs gate 20, 0264 Oslo Postadresse: Postboks 3063 Elisenberg, 0207 Oslo Telefon 22 54 74 00 Telefaks 22 55 11 09 tannlegeforeningen@tannlegeforeningen.no

www.tannlegeforeningen.no

Odontologisk  klinikk  i  Bergen er på vei tilbake til Universitetet 

Etter  sammenslåingen  med  Det 

medisinske  fakultet  i  Bergen  i  2007  har situasjonen for Odontologisk klinikk vært uavklart. Nå har fakultetsstyret vedtatt å ta klinikken tilbake. 

Etter  lang  tids  usikkerhet  om  hvor  den odontologiske  klinikken  skulle  høre hjemme, valgte dekanen ved Det medisinsk‐

odontologiske fakultet i Bergen å avslutte de pågående  forhandlingene  om  overdragelse 

av driftsansvaret. Fakultetsstyret sluttet seg til  et  forslag  om  at  Odontologisk universitetsklinikk  i  fremtiden  skal 

organiseres  under  Institutt  for  klinisk odontologi.  Nå  gjenstår  behandling  i 

universitetsstyret  hvor  saken  skal  endelig avgjøres.  

 

 

Ikke‐smittsomme  sykdommer på dagsorden internasjonalt 

Tannsykdommer  har  mange  felles 

risikofaktorer  med  andre  ikke‐smittsomme  sykdommer  og  kan  derfor forebygges  med  mange  av  de  samme 

tiltakene. 

Cancer,  diabetes,  hjerte/kar‐  og lungesykdommer  har  tradisjonelt  utgjort det  som  internasjonalt  omtales  som  non‐

communicable  diseases  (NCDs).  NTF  har engasjert  seg  sammen  med  FDI  World 

Dental  Federation  for  å  få  tannsykdom inkludert  i  NCD‐begrepet  på  linje  med  de 

fire  nevnte  sykdomsgruppene  ‐  noe  WHO tidligere har fastslått i en deklarasjon. 

I forbindelse med et høynivåmøte i FN 19.‐

20. september, hvor nettopp NCDs var tema for  statsledere  fra  hele  verden,  var  det 

spesielt  viktig  at  tannsykdom  kom  med  i møtets  sluttdokument.  NTF  kontaktet 

norske  myndigheter  for  å  fremme foreningens syn og mål i saken. Både Helse‐ 

og  omsorgsministeren  og  Helsedirektøren ble  tilskrevet  og  oppfordret  til  å  støtte  at 

tannsykdom  blir  inkludert  i resolusjonsteksten fra FN‐møtet. 

Og  bestrebelsene  lyktes!  Inneklemt 

mellom  nyre‐  og  øyesykdommer  har munnhulesykdommene funnet seg en plass i 

resolusjonstekstens § 19: 

”Recognize  that renal, oral and eye diseases pose 

a  major  health  burden  for  many  countries  and that these diseases share common risk factors and 

can benefit  from responses  to non‐communicable 

diseases;” 

FDIs engasjement på området er omtalt på 

nettstedet www.fdiworldental.org. 

  

Studentmedlemskap i NTF 

I  2011  er  kontingenten  for  student‐

medlemmer  500  kroner.  Dette  er  under 10  prosent  av  ordinær  kontingent! 

Medlemskapet  inneholder  følgende 

fordeler:  

*  Abonnement på NTFs Tidende 

*  Ulykkesforsikring (frivilig) *  Deltakelse på NTFs landsmøte 

*  Studentpris på kurs i regi av NTF  *  Gunstige bank‐ og forsikringstjenester 

hos DnB NOR konsernet PC‐forsikring for programkunder  

*  Tilgang til hele NTFs nettsted *  Adgang til øvrige medlemsfordeler 

*  Frivillig medlemskap i lokalforening  Innmelding  gjøres  via  NTFs  nettsted 

www.tannlegeforeningen.no.   

  En god høst ønskes fra  

Morten H. Rolstad

Informasjonssjef i NTF 

  

Side 2

Den norske tannlegeforening

Besøksadresse: Frederik Stangs gate 20, 0264 Oslo Postadresse: Postboks 3063 Elisenberg, 0207 Oslo Telefon 22 54 74 00 Telefaks 22 55 11 09 tannlegeforeningen@tannlegeforeningen.no

www.tannlegeforeningen.no

Odontologisk  klinikk  i  Bergen er på vei tilbake til Universitetet 

Etter  sammenslåingen  med  Det 

medisinske  fakultet  i  Bergen  i  2007  har situasjonen for Odontologisk klinikk vært uavklart. Nå har fakultetsstyret vedtatt å ta klinikken tilbake. 

Etter  lang  tids  usikkerhet  om  hvor  den odontologiske  klinikken  skulle  høre hjemme, valgte dekanen ved Det medisinsk‐

odontologiske fakultet i Bergen å avslutte de pågående  forhandlingene  om  overdragelse 

av driftsansvaret. Fakultetsstyret sluttet seg til  et  forslag  om  at  Odontologisk universitetsklinikk  i  fremtiden  skal 

organiseres  under  Institutt  for  klinisk odontologi.  Nå  gjenstår  behandling  i 

universitetsstyret  hvor  saken  skal  endelig avgjøres.  

 

 

Ikke‐smittsomme  sykdommer på dagsorden internasjonalt 

Tannsykdommer  har  mange  felles 

risikofaktorer  med  andre  ikke‐smittsomme  sykdommer  og  kan  derfor forebygges  med  mange  av  de  samme 

tiltakene. 

Cancer,  diabetes,  hjerte/kar‐  og lungesykdommer  har  tradisjonelt  utgjort det  som  internasjonalt  omtales  som  non‐

communicable  diseases  (NCDs).  NTF  har engasjert  seg  sammen  med  FDI  World 

Dental  Federation  for  å  få  tannsykdom inkludert  i  NCD‐begrepet  på  linje  med  de 

fire  nevnte  sykdomsgruppene  ‐  noe  WHO tidligere har fastslått i en deklarasjon. 

I forbindelse med et høynivåmøte i FN 19.‐

20. september, hvor nettopp NCDs var tema for  statsledere  fra  hele  verden,  var  det 

spesielt  viktig  at  tannsykdom  kom  med  i møtets  sluttdokument.  NTF  kontaktet 

norske  myndigheter  for  å  fremme foreningens syn og mål i saken. Både Helse‐ 

og  omsorgsministeren  og  Helsedirektøren ble  tilskrevet  og  oppfordret  til  å  støtte  at 

tannsykdom  blir  inkludert  i resolusjonsteksten fra FN‐møtet. 

Og  bestrebelsene  lyktes!  Inneklemt 

mellom  nyre‐  og  øyesykdommer  har munnhulesykdommene funnet seg en plass i 

resolusjonstekstens § 19: 

”Recognize  that renal, oral and eye diseases pose 

a  major  health  burden  for  many  countries  and that these diseases share common risk factors and 

can benefit  from responses  to non‐communicable 

diseases;” 

FDIs engasjement på området er omtalt på 

nettstedet www.fdiworldental.org. 

  

Studentmedlemskap i NTF 

I  2011  er  kontingenten  for  student‐

medlemmer  500  kroner.  Dette  er  under 10  prosent  av  ordinær  kontingent! 

Medlemskapet  inneholder  følgende 

fordeler:  

*  Abonnement på NTFs Tidende 

*  Ulykkesforsikring (frivilig) *  Deltakelse på NTFs landsmøte 

*  Studentpris på kurs i regi av NTF  *  Gunstige bank‐ og forsikringstjenester 

hos DnB NOR konsernet PC‐forsikring for programkunder  

*  Tilgang til hele NTFs nettsted *  Adgang til øvrige medlemsfordeler 

*  Frivillig medlemskap i lokalforening  Innmelding  gjøres  via  NTFs  nettsted 

www.tannlegeforeningen.no.   

  En god høst ønskes fra  

Morten H. Rolstad

Informasjonssjef i NTF 

  

Side 2

Den norske tannlegeforening

Besøksadresse: Frederik Stangs gate 20, 0264 Oslo Postadresse: Postboks 3063 Elisenberg, 0207 Oslo Telefon 22 54 74 00 Telefaks 22 55 11 09 tannlegeforeningen@tannlegeforeningen.no

www.tannlegeforeningen.no

Odontologisk  klinikk  i  Bergen er på vei tilbake til Universitetet 

Etter  sammenslåingen  med  Det 

medisinske  fakultet  i  Bergen  i  2007  har situasjonen for Odontologisk klinikk vært uavklart. Nå har fakultetsstyret vedtatt å ta klinikken tilbake. 

Etter  lang  tids  usikkerhet  om  hvor  den odontologiske  klinikken  skulle  høre hjemme, valgte dekanen ved Det medisinsk‐

odontologiske fakultet i Bergen å avslutte de pågående  forhandlingene  om  overdragelse 

av driftsansvaret. Fakultetsstyret sluttet seg til  et  forslag  om  at  Odontologisk universitetsklinikk  i  fremtiden  skal 

organiseres  under  Institutt  for  klinisk odontologi.  Nå  gjenstår  behandling  i 

universitetsstyret  hvor  saken  skal  endelig avgjøres.  

 

 

Ikke‐smittsomme  sykdommer på dagsorden internasjonalt 

Tannsykdommer  har  mange  felles 

risikofaktorer  med  andre  ikke‐smittsomme  sykdommer  og  kan  derfor forebygges  med  mange  av  de  samme 

tiltakene. 

Cancer,  diabetes,  hjerte/kar‐  og lungesykdommer  har  tradisjonelt  utgjort det  som  internasjonalt  omtales  som  non‐

communicable  diseases  (NCDs).  NTF  har engasjert  seg  sammen  med  FDI  World 

Dental  Federation  for  å  få  tannsykdom inkludert  i  NCD‐begrepet  på  linje  med  de 

fire  nevnte  sykdomsgruppene  ‐  noe  WHO tidligere har fastslått i en deklarasjon. 

I forbindelse med et høynivåmøte i FN 19.‐

20. september, hvor nettopp NCDs var tema for  statsledere  fra  hele  verden,  var  det 

spesielt  viktig  at  tannsykdom  kom  med  i møtets  sluttdokument.  NTF  kontaktet 

norske  myndigheter  for  å  fremme foreningens syn og mål i saken. Både Helse‐ 

og  omsorgsministeren  og  Helsedirektøren ble  tilskrevet  og  oppfordret  til  å  støtte  at 

tannsykdom  blir  inkludert  i resolusjonsteksten fra FN‐møtet. 

Og  bestrebelsene  lyktes!  Inneklemt 

mellom  nyre‐  og  øyesykdommer  har munnhulesykdommene funnet seg en plass i 

resolusjonstekstens § 19: 

”Recognize  that renal, oral and eye diseases pose 

a  major  health  burden  for  many  countries  and that these diseases share common risk factors and 

can benefit  from responses  to non‐communicable 

diseases;” 

FDIs engasjement på området er omtalt på 

nettstedet www.fdiworldental.org. 

  

Studentmedlemskap i NTF 

I  2011  er  kontingenten  for  student‐

medlemmer  500  kroner.  Dette  er  under 10  prosent  av  ordinær  kontingent! 

Medlemskapet  inneholder  følgende 

fordeler:  

*  Abonnement på NTFs Tidende 

*  Ulykkesforsikring (frivilig) *  Deltakelse på NTFs landsmøte 

*  Studentpris på kurs i regi av NTF  *  Gunstige bank‐ og forsikringstjenester 

hos DnB NOR konsernet PC‐forsikring for programkunder  

*  Tilgang til hele NTFs nettsted *  Adgang til øvrige medlemsfordeler 

*  Frivillig medlemskap i lokalforening  Innmelding  gjøres  via  NTFs  nettsted 

www.tannlegeforeningen.no.   

  En god høst ønskes fra  

Morten H. Rolstad

Informasjonssjef i NTF 

  

kull 2011NÅ HAR SKOLEÅRET kommet i gang for fullt, og for oss ferskingene har starten vært ganske innholdsrik så langt. Først en intensiv fadderperiode, og deretter førstehjelpsuka med mye nytt som skulle læres. Med dette i tillegg til forelesninger, har vi hatt mange nye inntrykk som skulle fordøyes på en gang. Studiet så langt har vært veldig medisinsk, og fore-lesningene er vel det man kan kalle ”spennende”. Vi har avsluttet den grunnleggende kjemidelen, og har kommet i gang med biokjemien. – Måtte skoleåret gå fort!

LIKEVEL ER MANGE ENIGE i at vi savner påminnelser på hva det er vi egentlig skal studere. Nå handler mye om medisinstudentene og det de skal gjennom. Kanskje bør det arrangeres en omvisning på TANN-bygget og et informasjonsmøte ved semesterstart for 1.klassingene i årene fremover?Ellers møter vi stadig nye tannlegestudenter på kul-let, så etter hvert får man mer og mer oversikt over hvem man skal studere sammen med i 5 år.

VI VENTET LENGE på tanndåpen, og når den endelig kom så ble det en veldig hyggelig kveld! Nå ser vi frem til juleballet for tannlege- og medisinstudente-ne i desember. Forhåpentligvis kan vi bli kjent med flere tannlegestudenter på de andre kullene der!

kull 2009ENDELIG ER VI TATT OPP i det gode samfunn - vi får være på TANN - bygget!!! Etter å ha beundret denne festningen på avstand i to år, og lurt på hva slags drømmer som skjuler seg bak byggets fire vegger, fikk vi endelig audiens her. Høsten har vært ny og spennende på mange måter, men en stor overgang fra livet på MH-bygget. SIMU er både mor-somt, lærerikt, frustrerende og psykisk nedbrytende på sam-me tid.

DE SOM GÅR ÅRENE UNDER lengter etter å være i våre sanda-ler, mens de som er ferdige gnir seg i hendene og fryder seg over vår misnøye. Akk! Det er godt å endelig være her oppe, føle seg inkludert, og føle at man nå faktisk er på vei mot et mål - vi skal bli tannleger!!! Selv om man møter litt motgang på veien, er det nok verdt det til slutt. Kullet har blitt mye mer sammensveiset i løpet av det siste året, og vi spiser lunsj sammen hver dag i fargerike klinikk-lær. Vinlotteri og kakefredag er nå faste innslag vi ser frem til med glede!!! Vi har nettopp hatt midtsemestersamtale – tiden flyr når man har det moro. For noen var det godt å få en på-minnelse om at vi faktisk bare har holdt på i 8 uker, da er det ikke så ille å ikke få til alt sammen.

VI HAR STOR TRO på tiden fremover, og gleder oss til kull 08 kommer tilbake etter nyttår :) men frem til da skal vi slå dem ned i støvlene på deltakelse på alle sosiale arrangementer, og nyte den siste tiden med kull 07!! Kull 09 slår ut i full blomst i år!

kull 2007

NÅ ER VI SNART FERDIG med nest siste semester, og har for lengst oppdaget at døgnet har altfor få timer. I løpet av studiets forløp hører man jo rykter om det fryktinngytende 5.året. Dette har ikke innhentet oss helt ennå, men ser ikke bort ifra at det kan snus etter juleferien!

DETTE SEMESTERET startet slik forrige semester sluttet. Fullt kaos ble det da de første skoledagene som skulle vært kirurgiuke ble til blanke ruter på stud-web. Denne pangstarten til tross - det har blitt bedre selv om det har tatt litt tid. Oppe hos IKO blir vi visstnok omtalt som ”sutre-kullet” etter gjentatte klager angående veiledermangel som har ført til lite klinikkøkter, noen end-ringer på timeplanen og liten oversikt over hva hver enkelt student har gjort på klinikken. Utover dette har semesteret vært preget av master-jobbing, valg av plasser ved siste eksterne praksis og jobbsøking.

NOE MORO har vi allikevel klart å ha det. En god gjeng gjorde en siste kram-peaktig innsats på OL i Malmö, de som ønsket større faglig utbytte dro til landsmøte i Bergen og diskusjonen om klassetur foregår stadig.

LYSET I TUNNELEN blir bare sterkere og sterkere: om ikke mange ukene spriter vi av unitene på studentklinikken for siste gang, og etter å ha deltatt på vår siste grøtlunsj, siste nyttårsball, siste Geilo-seminar, siste Colgate-foredrag og siste eksamensgrilling er det slutt på studenttilværelsen. BYE, BYE stu-denthybel, tunfisk på boks, havregryn, og ekstrajobb!

EN GANG I FREMTIDEN ser vi frem til å returnere Tannbygget som veileder, foreleser, professor odont eller kanskje instituttleder. Det er faktisk ganske deilig å gå på 5.året!!!

kull 2008

HELE KULLET ER SPREDT utover det ganske land. Les artikkelen fra Sand-nessjøen for å innblikk i hverdagen vår. Vi kommer tilbake på nyåret!

SOM TO DRÅPER XYLOCAIN

Spiderman Tobey M

aguire, er han egentlig Fauskeværingen Patryk D

aniel Larsen?

BergenDet er en stor ære å få tildelt en side i Oralen. Tenkte å dele litt med dere oppe i nord hva som skjer her nede i regntunge Bergen. Har laget en liten oppsummering på noen av tingene som har skjedd i høst. Håper det kan være til glede for dere å lese, og kan-skje til inspirasjon? Hvem vet! Håper i alle fall at alt står bra til der oppe. Gleder oss til å høre fra dere også.

Back in Business Hvert skoleår starter med en fest i Munnhulen for å feire at et nytt semester er i gang. Dette er den før-ste skikkelige festen for 1.kull etter sommeren, og det pleier å være godt oppmøte fra alle kullene.

KullturPå 4. året er det vanlig å reise på kull-tur. Årets tur gikk til Lisboa, Por-tugal. Fem dager med sol fra skyfri himmel og over 30 varmegrader gjorde godt for kroppen. Vi fikk også

besøke Universitetet i Lisboa, og det odontologiske fakultetet der. Under-visningen deres hadde mye av det samme som i Bergen, men studen-tene der nede fikk ikke begynne med klinikk før på fjerde året. Vi var også på besøk hos en lokal periodontist. Vi fikk omvisning på klinikken hans og i tillegg hadde han en forelesning om periodontal kirurgi og periimplantitt for oss. Vi syntes det var en veldig kjekk tur som ga oss mye, både faglig og sosialt. Lisboa anbefales på det sterkeste!

NTFs landsmøteLandsmøtet ble i år arrangert i Bergen, og det var derfor naturlig at flere av oss deltok. Mange av studen-tene på 5. kull deltok i dugnadsar-beid under møtet. Yngre kull deltok på forelesninger, traff tannlegeforel-dre eller sanket tannkremer, tannbør-ster, munnskyllevann m.m. i hallen. I anledningen laget Munnhulestyret til en heidundranes fest i Munnhu-len for landsmøtedeltagere. Det var nesten 500 stk som møtte opp, så det var god stemning!

RebusløpHvert år i oktober arrangerer kull 3 rebusløp. Hvert kull er et lag, og må

kle seg ut som et felles tema. Krea-tiviteten er det ikke noe å si på, i år bestod lagene bl.a. av avatarer, 101 dalmatinere og Super Mario. Kull 3 var Dental Airways, og ledet oss gjennom Bergen på ulike poster. Alle lagene har hver sin buss og kjører rundt i Bergen på de ulike postene. Til slutt ender vi opp i Munnhulen og fortsetter festen der.

Av Ingrid GramstadOdontologi kull 4, Bergen

Oslo

Her kommer en liten hilsen fra studiekollegene i Oslo. Hva er det så vi bedriver tiden vår med nå på høsten..?

Jo, nå skal du høre; vi har fått et nytt, flott og stort kull med en hel haug sjarmerende odontologer. De teller hele 65 stk, i motsetning til tidligere da vi bare har hatt rundt 30 på hvert kull. Det har vært moro å ønske de velkommen med våre vante tradi-sjoner; fadderuke, Pyghsjå (en kveld med OF-presentasjon og velkomst-middag), Pyghtur (dåp) og en gene-rell innvielse i studiemiljøet. Vi tror de trives. De sier iallfall så.

OLVi har vært på OL! Og der tapte vi så det sang.. Men det gjør jo ingenting når vi har Mintu fra pokal og vi får forvirre resten av tannlege-Norden med Phantombrigaden. Det var en

flott helg, så takk for selskapet! Geilopåmeldingen gikk av stabelen for noen små uker siden – og det var dramatisk som alltid. Hvem fikk plass? Hvem er på venteliste? Hvem fikk plass uten å egentlig skulle dra? Hvor mange mails sendte hver student i snitt? Og hvor mange ble egentlig dobbeltpåmeldt i år (i fjor var det jo mange som fikk både fire, fem og seks plasser). Vi gleder oss skikkelig iallfall, og sier ”Hei på deg på Geilo” til dere som er så flinke og arrangerer dette.

RevyHver høst arrangerer vi revy. Og i år er intet unntak. ”Uten en tanntråd ” settes opp 11.november og billettene

ble revet bort på bare noen få dager.

Det er moro at forventningene er så store, og at folk er så ivrige når det gjelder revy at de reiser fra både sørland og nordnorge for å få med seg showet. Etter forestillingen er det fest, og å feste kan jo de fleste av oss ganske godt så da regner vi med at det blir suksess nok en gang.

LandsmøtetLandsmøtet var i Bergen i år, og dit var det noen av oss som tok turen. Vi fikk med oss en flott fest i Munn-hulen og ble kjent med både isopor-tenner og DJ-båsen. Øl-bongen fikk prøvd seg også, gitt. Takk for oss!

Ha en flott høst, søte tromsøværinger!

Stor klem fra Oslo-odontologene.

Utenriks

  

59

Odontologiforeningen (OF) i Tromsø

nyttårsballMaskerade . 14.januar . Rica Ishavshotell .