BOKMÅL

Ord for alt 4Språkbok A

Tove Lund NilsenTone Senje

Bokmål

Hvert årstrinn har følgende komponenter:

Ord for alt 3 – 4

Ord for alt 3–4 er Cappelens norskverk på 3. og 4. årstrinn. I verket møter elevene lærestoffet på forskjellige måter for å vekke nysgjerrighet rundt språk og lesing. Elevene jobber med mange typer skriftlige oppgaver og får god formaltrening på «Gule sider» bakerst i bøkene. Verket har tydelige læringsmål som gjør elevene bevisste på egen læring. Leseboka har tekster på tre nivåer. Mange av tekstene er fra bøker som er lette å lese for barn. Nivåene er tydelig merket.

• Språkbok A og B• Lesebok • Cd• Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no

ISBN 978-82-02-26688-2

www.cappelen.no

Språkbok ATove Lund Nilsen Tone Senje

Ord for alt 4

Språkbok ABokmål

Ord for altTove Lund Nilsen • Tone Senje

Ny utgave 4

2

Velkommen til Ord for alt 4!Denne boka heter Ord for alt.Tror du det fi ns ord for alt her i verden?

Det fi ns i hvert fall mange ord.Vi håper at du blir nysgjerrig på bøker og ord.Vi håper at du får lyst til å lære mer om dette.

I Ord for alt gjør vi mye forskjellig:

Gule sider hjelper deg.Her fi nner du regler,forklaringer ogøvingsoppgaver.

Vi undrer oss.

Lykke til med Ord for alt! Hilsen forfatterne

Vi jobber og lærer mye nytt.

Vi viser fram det vi har lærtog det vi kan.

?Oppgaver Sammen

Skrivetips gir deg hjelp til å skrive gode tekster.

3

Ord

Det er gøy med ord.Rare ord.Lange ord.Glitrende ord.Hestekjerre,måneraketter,brennmaneter,solglitterglans,stjernemyriader ...Det går an å lage ord.Jeg kjenner en grop i fjellet.Den kaller jeg«Havsusekøyen».Den er bare min!Der ligger jegog lytter til bølgeneog lager ord!Torhild Moen

4

Innhold

Kræsj! Bang! 6Å fortelle med tegninger 9Verdens mest populære lesestoff? 13Å snakke i bobler 14Donald Duck 28Tegnefi lm 30Bare tegneserier 32

Eventyrlandet 34Eventyr fra mange land 40Kunsteventyr 52Lydopptak 57Eventyrtegneserie 63Fabler 65Eventyrtimer 69

I bokhylla 72Verdensberømte barnebøker 75Bøker om det som er vanskelig 82Morsomme bøker 89Personskildring 95Spennende bøker 98Mer om bøker 108

5

En himmel full av stjerner 110Stjernene 114Stjernebildene 117Sola 124Månen 132Verdensrommet 142

Gule sider 144Skilletegn 144Dobbel konsonant 147Vokaler 149Enkel konsonant 152Substantiv 154Adjektiv 158Etterlysning 161Overskrifter 163

May-Britt Braathen

Når en stjerne faller Fang den varsomt Med din hånd

Dine øyne vil skinne Dine sorger forsvinne Og vennskap knytte Evig bånd!

KRÆSJ! BANG!Hva vet du om tegneserier?

6

7

Med lommelykt under dynaDa jeg var liten, fantes det også tegneserier.Jeg husker ikke hva de het alle sammen,men de var i hvert fall snille. I dag er jotegneseriene slemme og ondeog nesten ufyselige, i alle fall mange av dem.

Den jeg husker best, var Knoll og Tott.Det var jo en ganske uskyldig sak, menforferdelig morsom. Vi hadde ogsåFinbeck og Fia, Professor Tanke og en langbeintfyr som het Bustenskjold. Mor og far sa selvsagtaldri noe til at jeg leste tegneserier – men de sanoe om å slokke lyset når det var leggetid. Jegmåtte legge meg ved åttetiden. Det var en regel,og den var ikke til å rokke.

Men som sagt – tegneseriene kom ut– da som nå. Og hadde jeg penger, kjøpte jegselvsagt. Men det hendte dagen ble for kort,det var mye stor fi sk i verden som skulle trekkesopp av både hav og elver. Sommerstid hangmorellene på trærne – og gutta borte i veienkastet på stikka* også – da måtte jeg være med.Og så ble jo tegneserien liggende da – til mørketseg på og klokka ble åtte.

CD

* En gammeldagslek, der de kastetmed femøringer moten strek på bakken.Den som komnærmest strekenvant allefemøringene.

8

Men lille Arild hadde lommelykt, og hvem harikke det? Så lå jeg der under dyna da, strålenvar på. Men det hendte jo at det lød skritti gangen. Da var det bare å slokke den brennendelampa, ligge der som om man var dypt inne i allverdens søteste søvn. Til skrittene igjen fjernetseg, og mor og far forsvant. Deretter ble strålenpåsatt igjen, og lesingen fortsatte.Arild Nyquist

Dette skal vi lære:• Fakta om tegneserier og tegnefi lm• Om språket i tegneserier• Å lage tekster ved å bruke både ord, lyd og bilder

Sammen1 a Les «Med lommelykt under dyna». b Har dere lest med lommelykt

under dyna? Hva syns dere om det? c Når leser dere tegneserier? d Hvor ofte leser dere

tegneserier? e Hvilke tegneserier vet dere

om? Lag en liste sammen.

9

Tegneseriens historieFor over hundre år siden fi kk en amerikaneren god idé. Han ville fortelle en historie ved åtegne små tegninger. Under tegningene skrevhan det fi gurene sa. Den første fortellingen hanlagde, het «Den gule gutten». Dette var den allerførste tegneserien!

Tegneserien ble trykket i en avis, og etterhvert var det mange folk som kjøpte avisabare fordi de ville lese tegneserien.«Knoll og Tott» og «Fantomet» var blant de førstetegneseriene som kom ut.

I Norge har vi hatt tegneserier i omtrent hundreår. Tegneseriene i avisene ble kalt striper.De skulle være morsomme og ha et poeng.Senere kom det tegneseriehefter. De fl estetegneseriene i Norge er oversatt fra andrespråk. Men det fi ns norske tegneserier også.

Å fortelle med tegninger

10

2 a Kjenner du tegneseriefi gurene på bildene? Hva heter de?

b Hvilke andre tegneseriefi gurer vet du om? Skriv en liste.

c Tegn en av fi gurene. Du kan tegne av eller lage din egen fi gur. d Hvilken tegneseriefi gur liker du best?

Fortell hvorfor.

Oppgaver

11

4 a Skriv navnene på noen tegneserier, og fortell hva de handler om. b Finn tegneseriestriper i aviser eller blader. Klipp ut de stripene du liker best. c Lim stripene inn i boka di, og skriv hvorfor du liker disse tegneseriene.

Oppgaver

Sammen3 a Mange tegneseriefi gurer er dyr. Hva slags dyr er tegneseriefi gurene over? b Hvor mange dyr vet dere om i andre

tegneserier? Lag en liste. c Se på lista dere lagde. Hvilke av fi gurene

oppfører seg som dyr, og hvilke oppfører seg som mennesker?

12

6 Liker du å lese tegneserier? Fortell hvorfor/ hvorfor ikke.

Oppgaver

Sammen5 a Hvorfor syns mange at det er lettere å lese tegneserier enn bøker? b Noen liker ikke tegneserier. Hvorfor det, tror dere? c Hva kan grunnen være til at noen voksne ikke liker at barn leser tegneserier?

13

Tegneseriene er blitt kalt verdens mest populære lesestoff.Millioner av mennesker over hele verden leser tegneserierhver dag. Norge er et av de landene hvor det leses mesttegneserier. Ungdom mellom 9 og 15 år leser myetegneserier. Det er fl ere gutter enn jenter som leser tegneserier.

8 a Skriv hva du mener om undersøkelsen. b Bruk tallene fra undersøkelsen. Lag et diagram, eller tegn og vis resultatet på en annen matematisk måte.

Oppgaver

Sammen7 a Lag en undersøkelse på skolen. Hvor mange leser tegneserier? Hvor mange gutter? Hvor mange jenter? b Hvordan fordeler gutter og jenter seg i undersøkelsen?

Verdens mest populære lesestoff?

14

Å snakke i bobler

CDNår to snakker

Når to snakker sammen, kommer ordene utfra hver sin munn.De kommer som to vinder og møter hverandre.Noen ganger er de harde.Da kan det si PANG!Eller Poff, Poff!Mens andre ganger er de bløte med bare små bokstaver.Da sier de Piff.Men altså: av og til smeller detsom sterke kruttkjerringer.Da er de ikke venner akkurat, men spruter mothverandre med sinte ildtunger.Arild Nyquist

15

10 a Tegn en tegneseriestripe som passer til diktet «Når to snakker».

b Hva sier du til noen du er sint på? Hva kan du si til noen du er glad i?

Hva kan du si til noen som har gjort at du ble lei deg?

Sammen9 a Les «Når to snakker». Lytt også til teksten på cd-en. b Del dere i tre grupper. Dere skal lese sammen: Én gruppe leser hele diktet med vanlig stemme. En annen gruppe sier ordene «Pang» og «Poff, Poff.» En tredje gruppe sier «Piff.» c Finn andre måter å lese dette diktet på, lag andre lyder og lek med stemmen. d Ta opp det dere leste, på kassett eller bruk pc/video. Hør på opptaket etterpå. e Velg det opptaket dere syns er best, og la noen andre få høre det.

Oppgaver

Gule siderUtropstegn,se side 145–146.

16

Tegneserier

Jeg liker tegneserier.Og det er ikke santat den som leser mange bladersnakker rart iblant.

Det hender jo jeg sier «GISP!»,Men hvem gjør ikke det?Og blir man redd, må man si «GULP!»,Det hører liksom med.

Du mumler «GUMLE!» når du spiser,«SNUFS» når du er lei.Og alle roper «ARRRRGH!» og «TJI HI!»,Akkurat som jeg.

Jeg sier bare «HIKK!» og «RAP!»,Når jeg er veldig mett.Men hele natten sier jeg«ZZZZZZ».Gustav Lorentzen

CD

17

Sammen11 a Les og lytt til «Tegneserier». b Prøv ulike måter å lese diktet på. c Er det sant at den som leser mye

tegneserier, sier mye rart? d Hvilke tegneserier liker dere best? Fortell hvorfor. e Lag en «Klassens 10 på topp»-liste over

tegneserier dere liker.

Oppgaver

12 a Skriv en forklaring på hva «ARRRRGH!» og «TJI-HI!»

kan bety. b Hva betyr «PANG!», «SMASJ!» og «SMASK!»? c Når bruker du ordene «GISP!»,

«GULP!», «RAP!» og «HIKK!»?

FaktaTeksten i en tegneseriestår ofte i en snakkeboble.Snakkeboblene viser hvemsom sier noe i fortellingen.Snakkeboblene viser ogsåblant annet om noener sinte, og om de tenkereller drømmer.

18

Sammen13 a Se på snakkeboblene over. Beskriv dem. b Hvorfor er boblene forskjellige?

19

14 a Hva tror du mannen på side 18 sier? Bytt ut alle utropstegnene og skriv det. b Tegn forskjellige snakkebobler i boka di. c Skriv tekster som passer i snakkeboblene. d Les tekstene høyt for noen. Hvordan vil du bruke stemmen når du leser?

15 a Velg deg en tegneseriestripe. Hva handler denne tegneserien om? b Skriv tegneserien som en vanlig fortelling. c Hva er forskjellen på teksten i en tegneserie og i en vanlig fortelling? d Tegn snakkebobler i skriveboka di, og skriv hva de sier.

Oppgaver

Oppgaver

FaktaNår du skriver en vanlig fortelling omDonald, må du ofte skrive «…», sa Donald,eller ropte han, eller hylte han.I tegneserier bruker du snakkebobler.Du skriver de ordene Donald sa, i ensnakkeboble. Smart, ikke sant?

20

FaktaI tegneserier bruker vilydhermende ord. SVISJ!kan være lyden av en ballsom sparkes i mål.SMASK! kan være lydenav et kyss. Et lydhermendeord kalles onomatopoetikon.

21

Sammen16 a Øv dere på å lese/si ordet onomatopoetikon. b Si ordene i tegneserieruta over. Hva forteller ordene om? c Ord som likner på lyder, kaller vi

lydhermende ord. Let etter lydhermende ord i tegneserier. Les ordene.

d Hvorfor blir slike ord brukt i tegneserier, tror dere?

e Hvordan høres det ut når en bil bråbremser, noen kaster opp, når to katter slåss, eller når en brusfl aske blir åpnet?

Hvordan skrives det? f Finn på fl ere lydhermende ord. Prøv å skrive disse ordene også.

22

Uæææ!17 a Lag lydhermende ord til tegneseriestripene ovenfor. b Lag noen setninger der du bruker lydhermende ord. c Skriv en tekst med lydhermende ord i. d Tegn en stripe med to, tre eller fi re ruter. Bruk lydhermende ord. e Les og vis fram for noen det du har gjort.

Oppgaver

Smatt!

Hikk!Pow!

23

Elev Ingrid Aarskog, 4. trinn

24

Sammen18 a Hva heter hovedpersonen i tegneserien på side 23? b Se på klærne hans. Hva forteller de deg om personen? c Hvor tror dere handlingen skjer? d Hvem er det Sampo treffer? e Hva skjer i fortellingen?

Tegneserien om Sampo er tegnet av en jentepå fjerde klassetrinn. Hun liker bådeå fortelle og å tegne.19 a Hva skjer i denne tegneserien? Skriv tegneserien som en vanlig fortelling. b Fortellingen slutter godt. Skriv fortellingen med en annen slutt. c Tegn din egen Sampo Lappelill.

Oppgaver

25

SkrivetipsHvordan fi nner du opp en superhelt?

I en tegneserie er det ofte en oppdiktet superhelt.Skal du lage din egen tegneserie, må du startemed å fi nne opp dine egne personer. Ofte har deovernaturlige egenskaper. Skipper’n blir foreksempel supersterk av å spise en boks medspinat. En superhelt kan ha sitt eget område somhan ofte er i. Noen superhelter kommer fra enannen planet, mens noen kommer fra jorda.

26

20 Lag en beskrivelse av din egen superhelt. – Hva heter helten din? – Hva har han/hun på seg? – Hva liker han/hun? – Hvem er vennene og hjelperne? – Hva er problemet? – Hva skjer når superhelten kommer? – Er det for sent å få løst problemet?

Oppgaver

Superhelten minManuska er min superhelt. Hun er liten og blid,med runde øyne og sort, langt hår. Hun har alltidmed seg det røde supertørklet sitt. Vennene hennesheter Ka og Pys, de er to hunder. Ka er stor ogbrun, og har store ører. Han hører alt. Pys er enhvit puddelhund, den er liten, men tøff og veldigsterk. Manuska og vennene hennes kan gjøremerkelige ting når ingen ser dem ...

27

Oppgaver

21 a Tegn din superhelt, eller tegn Manuska. b Lag en tegneserie med superhelten din. Bruk det du skrev i oppgave 20. c Skriv en tekst om Manuska, Ka og Pys. d Eller: Lag en tegneserie om Manuska, Ka og Pys.

28

Donald DuckCD

Donald DuckDonald Duck er den mest leste tegneserien i verden.Donald er over 50 år gammel. 1. desember 1948kom han ut første gang i Norge.Mange barn har lært å lese ved å lese Donald Duck.Donald har mange forskjellige navn:

Engelsk, tysk, fransk og norsk: Donald Duck Latin: Donaldus Anas Finsk: Aku Ankka Portugisisk: Pato Donald Spansk: El Pato Donald Serbokroatisk: Paja Patak Svensk: Kalle Anka Dansk: Anders And Italiensk: Paperino

29

Oppgaver

23 a Tegn din egen Donald Duck slik du syns han skal være. b Skriv det du vet om familien til Donald. c Skriv og fortell om livet i Andeby. d Tegn og skriv om en av de andre fi gurene som bor i Andeby. e Søk på «Donald Duck» på internett. Hvor mange treff fi kk du? Velg to treff du kan anbefale andre å se på.

Sammen22 a Les Donald-navnene høyt sammen. Kan dere flere navn på Donald Duck? b Ta med Donald-blader fra andre land, hvis dere har. Se på dem. c Snakk sammen om hvordan Donald er. d Lag en Donald-utstilling når dere har gjort oppgavene nedenfor.

30

TegnefilmWalt Disney er en berømt amerikaner.Han ble født 5. desember 1901, og han døde15. desember 1966. Han har tegnet mangetegneseriefi gurer. Donald Duck er en av dem.Walt Disney mente at det måtte gå an å lage fi lmav tegneseriene. Han lagde et fi lmstudio sammenmed broren sin i onkelen sin garasje. Den førstetegnefi lmen han lagde, var om Mikke Mus.I løpet av ett sekund med tegnefi lm ser viegentlig 24 tegninger. Før ble alle tegningene tegnetfor hånd av en tegner. I dag bruker man oftestdatamaskiner når man lager tegnefi lm.

31

25 a Velg en tegneserie eller en tegnefi lm som du liker og skriv om den: – Hva handler den om? – Hvem er hovedpersonen(e)? – Hvorfor liker du akkurat denne tegneserien? b Tegn hovedfi guren i den tegneserien du valgte. c Fortell om en tegnefi lm du har sett. Hvorfor likte du den fi lmen godt? d Tegn fra en tegnefi lm du har sett. e Fortell det du vet om Walt Disney. f Vil du vite mer om Walt Disney, søk på internett.

Oppgaver

Sammen24 a Hvilke tegnefi lmer vet dere om? Lag en liste. b Hvis dere har mulighet, så se en tegnefi lm sammen.

Nå vet jeg at…• Mennesker over hele verden leser tegneserier.• Det er over hundre år siden tegneseriene kom til Norge.• I tegneserier er tekst og bilder like viktige.• Det er mange lydhermende ord i tegneserier, disse kalles onomatopoetika.• Tegnefi lm er mange tusen tegninger satt sammen til en fi lm.

32

Bare tegneserier!

Se på tegneserier.Les tegneserieblader og striper i aviser.Se på tegnefi lmer.Se på/les de tegneseriene dere har lagd selv.

Lek tegneserierGå sammen i grupper. Velg en tegneserie eller en tegneseriefi gurog lag et rollespill basert på den.Tenk på:– Hva vil dere si?– Skal dere kle dere ut?– Hvordan skal dere lage lyder?– Trenger dere en forteller?– Øv sammen.– Vis rollespillene for hverandre. Be noen komme for å se på dere.

Jobb med tegneserier

33

Tekstmappe

Lag en stor felles tegneserie som henges på veggen.• Hva skal tegneserien handle om?• Hva skal skje?• Hvilke personer skal være med?• Hvor skal handlingen foregå?• Hvordan skal slutten være?• Hvor mange bilder skal dere ha?

Snakk sammen om hvordan dere skal fordele tegneoppgavene.• Hvem skal tegne bakgrunn?• Hvem skal tegne fi gurene?• Hvem skal lage boblene?• Hvem skal skrive teksten?

Hva likte du best å arbeide med i dette kapitlet?Hvorfor liker du / liker du ikke å lese tegneserier?Hva er Walt Disney berømt for?

Logg

Lag en tegneserie

• Velg noe som du er fornøyd med av det du har skrevet og tegnet i dette kapitlet. Legg det i tekstmappa di.

EVENTYRLANDETHva vet du om eventyr?

«På vei til Gilde i Trollslottet» av Theodor Kittelsen

34

35

EventyrJeg vet en skog med drømmesvarte trær.Den som kom dit, må alltid være der.

Der er det ingen fugler. Ingen sol.Men bregner vifter over ormebol.

Der lokker fl uesoppens liksvøpsølvog revebjellens røde fi ngerbøll.

Der henger månens falske gullgongongover et hus av underlig fasong.

Et pepperkakehus hvor meget skjer.Der bor en heks. Jeg sier ikke mer.Inger Hagerup

Sammen1 a Syng eller les diktet «Eventyr». b Hvilke rare ord fi nner dere? – Si de rare ordene sammen. – Snakk om hva ordene får dere til å tenke på, og hva de kan bety. c Hva er en heks? Vet dere om andre eventyrfi gurer? d Hvilket eventyr handler om et pepperkakehus?

CD

36

Brødrene Grimms eventyrHusker dere hvem det var som samlet innog skrev ned eventyrene i Norge?I Tyskland var det to brødre som samleteventyr og lagde bøker av dem. De to hetJacob og Wilhelm Grimm.Brødrene Grimm skrev ned mange eventyr.Eventyrene om Tornerose, Snøhvit,Askepott og Hans og Grete er blantde mest kjente.

Dette skal vi lære:• Å skrive en fortelling• Å sammenlikne eventyr fra forskjellige land• Hva et kunsteventyr er• Hva en fabel er• Å lage fortellinger med ord, lyd og bilder

Sammen2 a Kjenner dere til noen av disse eventyrene? Snakk sammen om hva de handler om. b Har dere sett noen av

eventyrene som tegnefi lm? Hvilke?

37

Mor HuldaDet var en gang en enke som hadde to døtre.Den ene var vakker og fl ittig, den andre varstygg og doven. Enken var mest glad i den styggeog dovne, for det var den ordentlige datterenhennes. Stedatteren måtte slite og streve og gjørealt arbeidet i huset, og hver eneste dag satthun ved brønnen og spant, til blodet rant avfi ngrene hennes.

En dag ble teinen* så blodig at hun måtte skylleden i brønnen. Men det gikk ikke bedre enn atden falt ut av hånden på henne og sank til bunns.Jenta begynte å gråte. Hun løp inn til stemorenog fortalte hva som hadde skjedd. Denrasende stemoren skjelte henne ut og saubarmhjertig: – Har du latt teinen falle ibrønnen, får du hente den opp igjen også!

CD

tein = spinnehjul *

38

Jenta gikk til brønnen uten å vite hva hun skullegjøre. Men hun var så redd for stemoren at huntil slutt hoppet i vannet for å hente teinen. Hunmistet bevisstheten, og da hun kom til seg selvigjen, lå hun på en deilig eng. Sola skinte påtusenvis av blomster. Hun gikk over enga og komtil en bakerovn. Den var full av brød som ropte:– Å, ta meg ut, ta meg ut, ellers blir jeg brent.Jeg er stekt ferdig for lenge siden!

Jenta gikk bort til ovnen og tok ut brødene.Så fortsatte hun bortover enga og kom til ettre fullt av modne epler. Treet ropte:

– Å, rist meg, rist meg, alle eplene mineer modne!

Jenta ristet treet til eplene haglet nedover hodetpå henne. Til slutt var greinene tomme.Da samlet hun frukten i en haug og gikk videre.

39

Etter en stund kom hun til et lite hus, og i døra sto engammel kone med store hoggtenner. Jenta ble redd ogville løpe sin vei, men den gamle kona ropte etter henne:– Ikke vær redd, jenta mi, bli her hos meg. Gjør duhusarbeidet mitt ordentlig, skal det gå deg godt.Særlig må du riste dyna mi omhyggelig, sånn atfjærene fyker, for da snør det oppe på jorda. Jeg heterMor Hulda.

Den gamle kona snakket så vennlig at jenta blemodigere, og begynte å arbeide for henne.Brødrene Grimm

4 a Tegn Mor Hulda. Lag en snakkeboble og skriv noe av det hun sier. b Lag en tegneserie av eventyret. Jobb gjerne fl ere sammen. c Tenk deg at du er stedatteren i eventyret. Skriv og fortell om hva du opplevde. d Eller: Tenk deg at du er Mor Hulda. Skriv hva du syns om jenta som arbeidet hos deg. e Les teksten din høyt for noen, og vis fram det du har tegnet.

Sammen3 a Lytt til hele eventyret på cd-en. b Hvordan begynner eventyret, og hvordan slutter det? c Hva tror dere dette eventyret vil lære oss? d Hvilket norsk eventyr likner dette eventyret på?

Oppgaver

40

Ingen vet hvem som egentlig fant på eventyrene.Mange eventyr har vandret fra land til landgjennom hele verden. Alle fortellinger forandrerseg litt for hver gang de blir fortalt. Sånn var detmed eventyrene også. Et eventyr fra det varmeIndia ble nok litt annerledes når det ble fortalti det kalde Norge.

Eventyr fra mange land

Sammen5 a Se på et verdenskart. Hvor ligger Norge? Hvor ligger India? b Hvilken verdensdel ligger Norge i? Hvilken verdensdel hører India til? c Hvordan tror dere folk reiste mellom

disse landene før det fantes tog, biler og fl y?

41

Sammen6 a Lytt til eventyret «En tromme». b Hvorfor ville gutten så gjerne ha en tromme, tror dere? c Hvor mange mennesker hjalp han før han fi kk seg en tromme? d Hvilken norsk eventyrfi gur kan denne gutten minne om? e Hva ville dere forandre på hvis dette

eventyret skulle foregå i Norge? f Let etter ord dere ikke forstår, og fi nn ut hva de betyr.

CD

42

CD Tranejenta – eventyr fra JapanFor lenge, lenge siden bodde det en mann og eikone utenfor en landsby, høyt oppe i fjellene iJapan. De var fattige, men de levde lykkeligsammen. En kveld mannen hadde vært nede ilandsbyen, kom han hjem og fortalte: – Da jegvar på vei hjem, hørte jeg plutselig en tristjamring, koh-koh. Jeg gikk etter lyden, og iskogkanten fi kk jeg se en stor og fl ott trane somsatt fast i en snare. Jeg snakket forsiktig til denmens jeg fi kk den løs fra snaren. Jeg klarte åfå den fri, og så fl øy den sin vei. – Å, du er alltidså god og snill, sa kona, Gudene vil nok gi deglønn for det du gjorde! Med ett banket det på døra, og inn kom enfrossen, liten jente. – God kveld, sa hun,– unnskyld at jeg kommer hit så seint påkvelden. Jeg heter Tsuru-san, og jeg har gått megbort i snøværet. Kan jeg få varme meg litt, herhos dere?

43

– Kom bare inn, kjære barn! Det er fi nt for oss togamle å få så ungt og vakkert besøk. Ta for degav maten på bordet, og varm deg ved ovnen, du!Mannen mente det var best at jenta ble der tilsnøværet var over. Det ville hun gjerne, for hunhadde verken mor eller far som ventet på henne.Kona redde opp ei seng til henne, og hun sovnetmed én gang.

Morgenen etter sto hun opp og fyrte i ovnen oglagde mat. – Så vakker og snill du er, sa mannen. Jegtror sannelig vi har fått oss en datter på våregamle dager! Kona svarte: – Det er nok gudenesom smiler til oss for det du gjorde i går. KjæreTsuru-san, siden ingen venter på deg, kan du velbli her hos oss i vinter? Mannen syntes de måtte fortelle jenta hvorfattige de var: – Men vi har lite å gi deg. Snarter det nyttårsfest, og jeg skulle ønske vi kunne gideg en ny kimono.

44

– Ja, sa kona, og en riskake burde du jo ogsåfå, men vi har ingen penger å kjøpe for. Menjenta bare smilte og sa at nå var det hennes turtil å hjelpe dem. – La meg låne den veven som står i det andrerommet, sa hun, – så skal jeg veve tøy som derekan selge i landsbyen. Men én ting må dere lovemeg: Ikke kom inn i rommet mens jeg vever! Det lovte både mannen og kona, og jenta satteseg inn for å veve. Hun ble på rommet i tredager, og hun verken spiste eller drakk. Endeligåpnet hun døra. Hun viste fram det vakrestetøy, som hun hadde vevd selv. Den gamle mannendro til landsbyen, solgte tøyet og kjøpte både ris,kimono og litt mat til vinteren. De tre fi kk en fi nfest sammen, men vinteren ble både lang og hard. Da våren nærmet seg, ville jenta begynne åveve igjen.– Vi må ha noe å selge når våren kommer,sa hun.

45

– Men husk: ikke se inn til meg mens jeg vever!Mannen og kona lovte nok en gang, og jentalukket seg inne. Men så kom det tre nabokoner på besøk, ogde lurte fælt på hvorfor jenta vevde dagen lang. – Nå blir dere vel snart rike, sa den ene. – Kan vi ikke se om hun ikke snart har vevd nok?,sa den andre. Mannen ble forskrekket og svarte: – Nei, nei!Vi har jo lovet at vi ikke skal se på henne menshun vever! Da sa den tredje kona: – Det var da etmerkelig løfte. La oss se bare litt! Bare i enørliten sprekk! Kona i huset mente det måtte være greit,bare jenta ikke så dem. Så gikk alle de fi rekonene for å kikke på jenta, og mannen klarteikke å stanse dem.

46

Sammen7 a Hva er en trane? b Hva er en snare? c Finn ut hvordan en vev ser ut. d Hva er en kimono? e I eventyret blir et menneske til en

fugl. Kjenner dere til andre eventyr hvor dette skjer?

f Se på slutten i eventyret. Hvordan skiller den seg fra slutten i

de fl este norske eventyr?

– Se, se! ropte de, – det sitter en trane vedveven! Den napper fjær fra kroppen sin og vevermed dem! Da begynte mannen å gråte, og jentakom ut av rommet. – Kjære far, jeg er tranen som du reddet frasnaren. Jeg ville veve tøy til dere fordi dere var såsnille mot meg. Men nå har dere sett hvem jegegentlig er, så da kan jeg ikke være hos dere lenger.Farvel, farvel!

Jenta kysset både mannen og kona. Så ble hun tilen trane igjen og fl øy av gårde. Mannen og kona stoigjen og så etter henne. Høyt oppe hørte de densamme lyden som mannen hadde hørt en gangfør: Koh-koh. Men nå var jenta borte for alltid.

47

8 a Tegn tranejenta med en fi n kimono. b Lag en tegneserie av eventyret. c Hvorfor ville konene se jenta mens hun

vevde? Skriv hva du tenker om det. d Finn ut mer om kimonoer. Skriv og tegn. e Hva tror du ville skjedd hvis jenta fi kk veve

i fred? Skriv en ny avslutning på eventyret. Lag gjerne tankekart først.

Oppgaver

48

Edderkoppen hadde lånt penger av alle dyrai skogen, men han hadde ingen penger å betalegjelden med. Han satt lenge og tenkte overhva han skulle gjøre. Til slutt hadde han pønsketut en plan. Han sa til alle dyra at de skullekomme på fredag, og da skulle de få tilbakepengene sine.

Tidlig fredag morgen kom den første. Det varhøna. – Du skal få tilbake lånet med én gang,sa edderkoppen, – men vent litt, så lager jeg littmat til deg først! Høna ventet inne i hytta hans.

Så kom villkatten. Da sa edderkoppen: – Så fi ntat du kom nå! Du kan hente det jeg skylder deg,inne i hytta. Villkatten gikk inn i hytta, fi kk taki høna og drepte henne.

Da villkatten skulle gå, kom hunden, ogedderkoppen sa: – Så fi nt at du kom akkuratnå! Inne i hytta fi nner du det jeg skylder deg.

CDEdderkoppen betaler gjelden sin– eventyr fra Afrika

49

Hunden gikk inn i hytta, og da han så villkatten,drepte han den. Da hunden skulle gå, komhyenen, og edderkoppen sa: – Så fi nt at du komakkurat nå! Det jeg skylder deg, har jeg innei hytta. Du kan bare gå inn og ta det. Hyenenløp inn, tok hunden og spiste den.

Akkurat da hyenen skulle gå, kom leoparden,og edderkoppen sa: – Så fi nt at du kom akkuratnå! Hvis du går inn i hytta, fi nner du betalingenfor det lånet jeg fi kk av deg. Leoparden gikk inni hytta. Da han fi kk se hyenen, sprang han motden og drepte den.

Da leoparden skulle til å gå, kom løven, og hansprang rett bort til leoparden og begynte å slåssmed den. De sloss og de sloss. Og mens de holdtpå med det, fant edderkoppen fram noe pepper.Han strødde masse pepper i øynene på leopardenog løven. Så tok han en tykk stokk og begynte åslå dem. Han slo og slo, helt til devar døde begge to. Da samletedderkoppen sammen alt kjøttet,og han var veldig glad for at hanvar ferdig med all gjelden sin.

50

10 a Tegn eller lag en edderkopp. b Skriv en femrader om ett av dyra i eventyret. c Skriv hva du syns om det

edderkoppen gjorde. d Fortell eventyret slik du tror

edderkoppen ville ha fortalt det til vennene sine. Du kan begynne slik: «Nå skal du høre hvordan jeg …»

e Let i bøker eller på internett og fi nn fakta om edderkopper, hyener

eller leoparder. Tegn og skriv.

Sammen9 a Hva betyr ordet gjeld? b Hvordan lurte edderkoppen dyra? c På hvilken måte er dette eventyret

annerledes enn andre eventyr dere har hørt? d Hvis dere skulle fortelle dette

eventyret på kortest mulig måte, kunne dere gjøre det sånn:

En edderkopp skyldte penger til alle dyra i skogen, men han hadde ikke penger. Han lurte alle dyra, så han slapp å betale noen ting.

e Hva syns dere om en slik fortelling? Hva er det som mangler?

f Hva syns dere det er viktig at vi har med i et eventyr?

Oppgaver

51

SkrivetipsEventyr er fortellinger.De fl este fortellinger har en innledning,en midtdel og en avslutning.I innledningen får vi vite hvem dethandler om og hvor det skjer.I midtdelen i eventyrene skjer detofte noe farlig eller spennende.I avslutningen får vi vite hvordan detgår til slutt.

EventyroppskriftGjør ferdig dette eventyret: Det var en gang to barn som bodde i … En dag skulle de ut og … Så møtte de … Da … Men … Til slutt … Og så …Finn på hva eventyret skal hete.Les eventyret høyt for noen,eller lær det utenat og fortell det.

52

Vi vet alltid navnet på forfatteren som harskrevet et kunsteventyr. En av de mest kjenteer den danske dikteren Hans Christian Andersen.Han ble verdensberømt for kunsteventyrene sine,og de er oversatt til mange språk. Du harkanskje hørt eventyrene «Keiserens nye klær»eller «Den stygge andungen»? Det er H.C.Andersen som har skrevet begge to. Til sammenskrev han 156 eventyr. H.C. Andersen døde i 1875.

KunsteventyrH.C. AndersenDere tror kanskje atalle eventyr er veldiggamle? Sånn er detikke! Noen eventyr erdiktet av forfattere,og de eventyrene erganske nye.Den dag i dager det forfattere somskriver eventyr somde dikter selv. Slikeeventyr kaller vikunsteventyr.

Sammen11 a Finn fl ere eventyr som H.C. Andersen

har skrevet. b Hva heter disse eventyrene på norsk: «Den grimme ælling» og «Den lille pige med svovelstikkerne»?

53

«Watercolour» av Eugen Siegert

Den grimme ælling

54

Det var en gang en prins. Han ville ha seg enprinsesse, men en riktig prinsesse skulle detvære. Han reiste hele verden rundt for å fi nneseg en, men overalt var det noe i veien.Prinsesser var det nok av. Men var det nåriktige prinsesser? Se, det kunne han aldri fåskikkelig greie på. Da han kom hjem igjen,var han så lei seg, for han ville så gjerne haen virkelig prinsesse.

En kveld ble det et fryktelig uvær. Det lynteog tordnet, og regnet skylte ned. Ja, det varriktig forskrekkelig. Da banket det på byporten,og den gamle kongen gikk for å lukke opp. Detvar en prinsesse som sto utenfor. Men du verdensom hun så ut etter regnet og det fæle været!

CD Prinsessen på erten – et kunsteventyr

55

Vannet rant nedover klærne hennes, ja – dettrengte seg inn gjennom skosnuten og så utgjennom hælen. Og enda sa hun at hun varen virkelig prinsesse!

Ja, det skal vi alltids få greie på, tenkte dengamle dronningen. Men hun sa ikke noe.Hun gikk bare inn i sovekammeret. Der tok hunalle sengeklærne av og la en ert på bunnen avsengen. Så tok hun tjue madrasser og la demoppå erten og så tjue ederdunsdyner til oppåmadrassene. Der skulle prinsessen liggeom natten.

Om morgenen spurte de henne hvordan hunhadde sovet. Å! Forferdelig dårlig! sa prinsessen.– Jeg har nesten ikke lukket et øye hele natten!Gud vet hva det var for noe rart i sengen! Jeghar ligget på noe hardt, så jeg er aldeles gulog blå over hele kroppen! Det er aldeles forferdelig!

56

Sammen12 a Hvorfor måtte prinsessen sove på en ert? b Hva tror dere prinsen mente med en virkelig prinsesse? c Hvorfor var han så sikker på at denne

prinsessen var en virkelig prinsesse? d Hvordan syns dere en virkelig prins

skal være? e Lag tankekart over hvordan virkelige

prinser og prinsesser skal være.

Nå kunne de se at det var en virkelig prinsesse.For hun hadde merket erten gjennom tjuemadrasser og tjue ederdunsdyner. Så ømskinnetkunne bare en virkelig prinsesse være.Og prinsen tok henne til kone, for nå visste hanat han hadde funnet en virkelig prinsesse.Men erten kom på museum. Der kan en se denennå. Hvis ingen har tatt den, da.Se, det var en virkelig historie!H.C. Andersen

13 a Fortell om prinsessen på erten til noen. b Skriv en tekst om hvordan virkelige

prinsesser eller prinser skal være. Hent ord fra tankekartet dere lagde. c Tenk deg at du er erten under madrassen.

Skriv et dikt eller en fortelling om hva du har opplevd.

Oppgaver

57

Sammen14 a Gå sammen i grupper og gjør lydopptak

av «Prinsessen på erten» eller et av de andre eventyrene dere har hørt.

b Lytt til hverandres opptak, og si hva dere syns var fi nt.

LydopptakNår dere gjør lydopptak av en fortelling, trengerdere en tekst, noe å lage lyder med og utstyr til åta opp lyd med. Det er lurt å skrive ned det dereskal si. Det heter replikker.

Dette kan dere gjøre:1 Skriv replikkene.2 Bli enige om hvilke roller dere skal ha. Vil dere ha en forteller?3 Øv på rollene deres.4 Finn ut hvor dere vil ha lyd (dør som åpner seg, regnlyder, skritt, osv.), og hvordan dere kan lage lydene.5 Øv på å lese, og få med lydene der de skal være.6 Lag lydopptak.7 Hør på opptaket, og snakk om hva dere kan gjøre bedre. Ta opp en gang til hvis dere syns det trengs.

58

Jeg var så godt som aldri sammen med de andreguttene. Selv ikke på skolen når de var ute oglekte. Jeg ble sittende igjen inne. Hjemme haddejeg nok av leketøy som far lagde: bilder somkunne forvandles når man trakk i en snor, enmølle hvor mølleren danset rundt når den blesatt i gang. Dukker hadde jeg, og titteskap.

Ellers syntes jeg også at det var stor stas å sydukketøy og sitte ute på gårdsplassen ved deneneste stikkelsbærbusken vi hadde. Der varjeg i ly av mors forkle som sto spent ut framurveggen på et kosteskaft. Dette var mitttelt i regn og solskinn. Der studerte jegstikkelsbærbuskenes blader, fulgte dem daglig iveksten fra de var små, grønne knopper til de faltav som store, gule blader.

Et underlig barn var jeg, som alltid gikk full avdrømmer, og når jeg drømte, pleide jeg som oftestå lukke øynene. Til slutt trodde folk at jeg haddedårlig syn, enda det er synet som var og ermerkverdig skarpt hos meg.H.C. Andersen

CD

Sammen15 a Hva får vi vite om H.C. Andersen som gutt? b Hvorfor tror dere han lukket øynene når han drømte? c Hvis dere skulle skrive om da dere selv var

småbarn, hva ville dere fortelle om da?

Hans Christian Andersenforteller om seg selv

59

Gule siderSubstantiv,se side 154–157.

16 a Skriv fem linjer eller mer der du forteller noe om da du selv var liten. Du kan spørre hjemme hvis du syns det er vanskelig å huske noe.

b Lim inn et bilde av deg selv som liten, eller tegn et.

c Tenk deg at du er blitt berømt. Skriv fem linjer eller mer og

fortell om hva som gjorde at du ble berømt.

d Tegn deg selv som berømt.

Oppgaver

CDEventyret om de to tryllestavene– et kunsteventyr

– Hvem er du som banker på min dør?spurte trollmannen.– Å, det er bare meg – jeg heter Jon. Ja, jeg så etskilt der ute som det sto trollmanns-skole på, også tenkte jeg …– Ved min krystallkule og min tryllestav, du harkanskje lyst til å bli elev? sa trollmannen.– Ja, jeg tenkte at … jeg mener,hvis det går an så … sa Jon usikkert.– Du vil lære de magiske kunster? Stig på!

60

Jeg skal gjøre deg til en riktig hekse-mester.Du er forresten min første elev på to hundre år,sa trollmannen – og så trakk han Jon med seginn gjennom døren.– Hos meg kan du lære det meste. Trolleri ogtrollera, trolleram og trolleram-tam-tam,sa trollmannen. – Og dessuten haks paks laksmed triks – naturligvis.– Ååå, sa Jon og så seg undrende omkring.– Kom hit i morgen, så begynner vi med de mestvanlige greiene, sa trollmannen. – Ikke noevanskelig i det hele tatt, bare slike enkle trikssom for eksempel … Han pekte på Jons eggkurvog sa: – Paks laks haks med småtriks!Og sannelig: Simsalabim, så forvandlet alleeggene seg til kaniner.

61

– Kjære vene! sa Jon forskrekket. For han tenktenaturligvis på hva moren hans ville si når alleeggene var borte.– Men jeg kan også trylle dem tilbake, satrollmannen fornøyd. – Triks traks baksmed huksfl uks!Og vips, så var alle eggene tilbake i kurven igjen.– Flaks … jeg mener: Fint at jeg fi kk dem tilbake,sa Jon. – Ja, da kommer jeg hit i morgen, da,sa han – og gikk sin vei.Da Jon kom tilbake neste dag, sa trollmannen:– Følg godt med, så skal jeg vise deg et partrylletriks som det er bra å kunne. Se – nå tryllerjeg fram fem fugler fra et fi ngerbøll!– Åå, sa Jon. – Det var jammen godt tryllet!– Lett som fot i hose, lo trollmannen buldrende.– Men nå skal du få se på noe som gjør seg endabedre. Jeg skal – her og nå – forvandle deg til enriktig ekkel liten frosk!– Nei, ikke gjør det! ropte Jon forskrekket.– Jeg har ikke lyst til å bli noen frosk!Men det var for sent – store, gule lyn skjøt framfra trollmannens pekefi nger,og i neste nå varJon forvandlet til enriktig ekkel frosk.– Ikke noe å snakke om,lo trollmannen. – Ikkenoe å snakke om.Men frosken kunnebare svareKVAKK KVAKKog se ulykkelig ut.– Ta det med ro.Ta det helt med ro,sa trollmannen.

62

Sammen17 a Lytt til kunsteventyret på cd-en. b Hva er en krystallkule? c Hva er et fi ngerbøll? d «Haks paks laks med triks,» sier trollmannen. Kjenner dere fl ere slike trylleformularer?

Lag liste.

Oppgaver

18 a Tegn en trollmann som tryller. Skriv det han sier i en snakkeboble. b Finn på dine egne trylleformularer og skriv dem. c Tenk deg at du kan trylle. Skriv en oppskrift på hvordan du kan trylle vekk skumle dyr. d Lag en tegneserie om en gutt som blir forvandlet til et dyr. Hvordan går det til slutt?

– Jeg vet hvordan jeg skaltrylle deg tilbake igjen. Hør på dettetrylleformularet mitt.Han leste opp en lang og kronglete regle – ogvips! så var Jon et menneske igjen.– Åå, sa Jon, – deilig å være seg selv igjen.– Lett som bare det, sa trollmannen fornøyd.

Les mer i «Eventyret om de to tryllestavene»av Ulf Löfgren.

63

Eventyrtegneserie

Sammen19 a Hvem handler denne eventyrtegneserien om? b Hvilken årstid er det? c Hvor skjer det? d Hva skjer i midtdelen? e Hvordan går det til slutt?

64

20 a Skriv tegneserien fra forrige side som et ordentlig eventyr. Du kan begynne slik:

Det var en gang en jeger som … b Finn på en overskrift som passer. c Dikt et eventyr om en jeger som går seg bort og får hjelp av en rev.

Oppgaver

Jegeren som gikk seg bort

øyne lyser

mørkt grevling d Eller: Dikt et eventyr om et barn som fi nner

en magisk mobiltelefon. Bruk gjerne tankekart før du begynner.

65

FaktaFabler er fortellinger som vil få oss til å tenkeover hvordan vi oppfører oss. Vi sier at de har enmoral. Esop var en slave som levde i Hellas forca. 2500 år siden. Da han ble en fri mann, reistehan rundt i landet og fortalte fabler som hanhadde diktet selv. Fablene handler ofte om dyr,men det er lett å forstå at det er menneskerEsop har tenkt på. Fablene til Esop ble fortalt framunn til munn i mange hundre år før noen skrevdem ned, så de har nok forandret seg mange ganger.

Fabler

CDReven og kråkaEn kråke hadde stjålet en diger ostebit inne ilandsbyen, og nå satt hun i toppen av et høyttre for riktig å godgjøre seg med dennelekkerbiskenen. Da kom reven forbi, og han såstraks hva hun hadde i nebbet, og tennene hansløp i vann, så han ble rent veltalende. «Å, du vakre kråke!» sa han. «For noenvidunderlige vinger du har! For noen glansfulleøyne! Halsen din er så slank og elegant som ensvanes, og ditt ansiktsuttrykk så kloktsom uglens!» En kråke er ikke nettopp vant til å blismigret, så hun vrikket og vred på seg og spredteut fjærene og prøvde å se så vakker og verdig utsom det var råd. «Bare synd,» sa reven, «at en så vakkerfugl som du ikke kan synge. Tenk om du kunnelage lyder som kunne måle seg med farveprakteni dine fjær!»

66

Sammen21 a Hvordan fi kk reven tak i ostebiten til kråka? b Hva mente reven med å si: «Men inni hodet er det smått stell!»? c Hva tror dere Esop vil lære oss med denne fabelen?

Det ble for mye for kråka. Nå ville hun viseat hun hadde en vakker stemme også, og hunåpnet munnen og kom med sitt beste «kra-kra».Men dermed falt osten også ut av nebbet – og rettned i kjeften til Mikkel. «Jo, du har nok en slags stemme likevel,du kråke,» sa han, «men inni hodet er det småttstell!» Så gikk han med ostebiten.Esops fabler

67

Gjetergutten og ulvenEn gutt gikk i skogen og gjette sauer. Han varhelt alene og kjedet seg veldig. – Bare det snartkunne skje noe, tenkte han. Men så fi kk han engod idé. Han kunne jo fi nne på noe som fi kk folktil å komme ut i skogen til ham.

Glad og fornøyd begynte han å rope så det hørteshelt ned til landsbyen: – Ulven kommer! Ulvenkommer! Folk kom løpende med én gang. Detrodde ulven var i nærheten, og nå ville de reddesauene sine. Men gutten lo og sa at han barehadde tullet, fordi han kjedet seg sånn.

Han prøvde det samme fl ere ganger, og hvergang kom folkene løpende. Gutten hadde detmoro, men folkene ble sintere og sintere fordi hanholdt dem for narr.

Så gikk det noen uker, og plutselig en dag komvirkelig ulven. Gutten ble redd og ga seg til årope og huie: – Ulven kommer! – Ulven kommer!Men ingenting skjedde. Folk i landsbyen villeikke la seg lure enda en gang, og dermed endtedet med at ulven dro av gårde med det fi nestelammet i fl okken.

CD

ULV, ULV!

68

ULV, ULV!23 a Skriv hva du syns om denne fabelen. b Tenk deg at du er en av dem som bor i

landsbyen. Skriv et brev til gutten og fortell hva du syns om det han gjorde.

c Tenk deg at du er gjetergutten. Skriv og fortell om det som hendte.

Husk innledning og avslutning. d Les høyt for noen det du har skrevet.

Sammen22 a Hva tror dere Esop vil lære

oss med denne fabelen? b Lag et rollespill av fabelen.

Oppgaver

Nå vet jeg at…• Eventyr kan likne på hverandre, selv om de kommer fra helt forskjellige kanter av verden.• Eventyr som er skrevet av forfattere, kaller vi kunsteventyr.• Fortellinger har en innledning, en midtdel og en avslutning.• Fabler er fortellinger som vil lære oss noe.

69

Hør på eventyr• Lytt til fl ere eventyr og fabler.• Fortell for hverandre eller noen hjemme de eventyrene og fablene dere likte best.• Få noen som kan fortelle eventyr, sagn eller fabler, til å komme på besøk.

Lag fortellerverksted!

Eventyrtimer

Mal et eventyr• Mal bilder til eventyr dere har lest og hørt.• Se på hverandres bilder og si hva dere syns er fi nt.

Lag eventyrbøker• Finn på titler og skriv dem opp sammen.• Velg én av titlene og skriv et eventyr eller en

fabel.• Lag små bøker av eventyrene og tegn til.

70

RingfortellingSitt i ring. Prøv å fortelle et av eventyrenedere har lest eller hørt.En elev begynner å fortelle.Den som sitter ved siden av, fortsetter.

Tenk over hvordan dere bruker stemmen:– Hva kan dere gjøre for at det skal bli spennende å høre på fortellingen?

Hjelp hverandre hvis dere ikke husker alt.Og husk:Det er lov å dikte litt!

Gjør gjerne lydopptak når dere forteller,slik at dere kan høre på det etterpå.

71

H.C. Andersen• Bruk biblioteket eller internett og fi nn ut mer om H.C. Andersen. Skriv ned det dere får vite om dikteren.• Skriv dikt om eventyrene til H.C. Andersen.• Lag tegneserier av eventyrene.• Lag rollespill eller lydopptak av eventyrene.• Lag bilder til eventyrene.

Den stygge andungenGrå, pjuskete og styggEnsom og tristBle til en stor og vakker svaneDen stygge andungen

Hvilket eventyr likte du best av dem du har lest nå? Hvorfor?Hva har du lært om eventyr og fabler?

Tekstmappe

• Velg ut noe du har skrevet, tegnet eller malt. Legg det i tekstmappa di.

Logg

72

I BOKHYLLAHvilke bøker vet du om?

«Bøker, en verden full av skatter» av Tor Lindrupsen

73

Hva vi likerOmar leser av og til,Sara leser som en vill.Pål leser på skolen,Nora leser i stolen.

Martin leser om biler,Saima leser om sniler.Anders leser om dyr,Fatima liker eventyr.

Jonas liker spenning,Kaja liker Henning.Ingen liker alt,det er som med sukker og salt.Tone Senje

Sammen1 a Hvorfor er noen veldig glade i å lese bøker? b Hvorfor er det noen som ikke liker å lese bøker? c Hvordan kan vi fi nne ut hva slags bøker som er bra? d Hvorfor liker ikke alle de samme bøkene?

74

Dette skal vi lære:• Om noen nordiske barnebokforfattere• Å lese og snakke om mange slags tekster• Å skrive personskildring• Om ordklassen adjektiv

FaktaPå biblioteket fi nner dere egnebokhyller med barnebøker.Bøker for barn kaller vibarnelitteratur. Noen forfattere sierat de skriver for barn fra 6 til 90 år.Hva tror dere de mener med det?

75

Forfatterportrett

Astrid LindgrenAstrid Lindgren er en av demest kjente barnebokforfatternei verden. Hun er svensk. Det varboka om Pippi Langstrømpesom gjorde henne kjent. Datterenhennes, Karin, var den somfant på dette rare navnet.En gang Karin var syk ogkjedet seg, ba hun: – Mamma,berätta om Pippi Långstrump!Astrid Lindgren fortalte, og sidenble det bok av historiene omPippi.

Etter hvert ble Astrid Lindgrenforfatter på alvor og skrev mangefl ere bøker. Hun døde i 2002.

I dag kan barn over hele verdenlese om Pippi og alle de andresom Astrid Lindgren har skrevetom. Bøkene hennes er oversatttil mer enn 60 forskjellige språk!

Verdensberømte barnebøker

CD

76

Sammen2 a Lytt til cd-en hvor Astrid Lindgren forteller om seg selv. b Hva betyr ordet bondunge? c Hva syns Astrid Lindgren var fi nt med barndommen sin? d Hva heter boka Brødrene Løvehjerte på svensk? e Hva heter boka Barnen i Bullerbyn på norsk? f Hva er det japanske barn vil se når de kommer til Sverige?

CDPippi jorda rundt

Peppi PitkatossuLina Lansokkur

Fiffi Brindacier

Pipi Gurab-baland

Peppi DlinnyiChulok

Pippi Longstocking

Nagakutsushita-No-Pippi

77

Sammen3 a Lytt til cd-en og prøv å lese Pippi-navnene høyt sammen.

Finsk: Peppi Pitkatossu Islandsk: Lina Lansokkur Fransk: Fiffi Brindacier Iransk: Pipi Gurab-baland Russisk: Peppi Dlinnyi Chulok Engelsk: Pippi Longstocking Japansk: Nagakutsushita-No-Pippi

b Kan dere Pippi-navnet på andre språk enn disse?

c Finn fl ere bøker av Astrid Lindgren på biblioteket, eller ta med hjemmefra. – Lag et skjema over titlene på en stor plakat. – Skriv navnene deres under titlene på de bøkene dere har lest. – Les og lån bøker av hverandre. Fortsett med å skrive navnene deres på skjemaet når dere har lest fl ere bøker. – Tell opp og lag en oversikt over hvor mange som har lest de ulike bøkene. – Bruk gjerne pc til dette.

78

Emil i LønnebergetSØNDAG DEN 10. JUNIDa Emil heiste lille Ida opp i fl aggstanga

Denne søndagen skal det være fest på gårdenKatthult, der Emil og Ida bor. De har laget massegod mat, og sola skinner. Alle gleder seg. Men énting har de glemt …

– Hei, vi har glemt å heise fl agget, sa mor Alma.Det fi kk fart i far Anton. Han rente i vei ut tilfl aggstanga, og like etter ham rente Emil og vesleIda. De ville se på når fl agget gikk til topps.– Jeg tror det blir en morsom og bra fest, dette,sa mor Alma til Lina da de ble alene på kjøkkenet.– Jo, men var det ikke tryggest å låse inn Emil,like godt først som sist, spurte Lina. Mor til Emilså bebreidende på henne, men sa ikke noe.Da slo Lina på nakken og mumlet:– Nå ja, gjerne for meg. Men vi får se åssen det går.– Emil er en snill, liten gutt, sa mor til Emil

CD

4 a Se på tegningene. Hva heter disse personene fra Astrid Lindgrens bøker?

b Velg én av personene og skriv litt om han eller henne.

c Lag en liste over navn på personer i Astrid Lindgrens bøker. Hvor mange kan du?

d Tenk på en av personene. Si noen ord om personen, og la noen andre gjette hvem du tenker på.

Oppgaver

personene fra Astrid Lindgrens bøker?Velg én av personene og skriv litt om han

Lag en liste over navn på personer i Astrid Lindgrens bøker. Hvor mange kan du?Tenk på en av personene. Si noen ord

om personen, og la noen andre gjette

Se på tegningene. Hva heter disse

79

svært bestemt. Gjennom kjøkkenvinduetkunne hun se den snille vesle gutten sinløpe rundt og leke med den vesle søsterensin. De var vakre som engler begge to,syntes mor Alma, Emil i stripetesøndagsdress og med skyggelua på ullhåret,

Ida i ny, rød kjolemed hvitt belterundt den trinnemagen. Mor tilEmil smålo. Menetterpå så hunurolig nedetterveien og sa:– Bare Antonrekker å heise

fl agget, for fremmedfolket vårt kan være her når som helst. Det så ut som det gikk bra også. Men tenk såergerlig, best som far til Emil holdt på medfl agget, kom Alfred settende nede fra fjøset ogropte på reneste smålandsk:– Koa kalver, koa kalver!Det var Broka naturligvis – sånn lumsk ei ku,måtte den ikke gi seg til å kalve nå når det varså travelt med alt annet og fl agget akkurat skulletil værs! Far til Emil måtte slippe alt og styrtettil fjøset. Men Emil og Ida sto igjen vedfl aggstanga. Ida bøyde hodet så langt bakover hun kunneog så opp mot gullkula i toppen av stanga.– Så høyt, sa hun. – Der oppe kan du nok se helttil Mariannelund! Emil tenkte. Men ikke lenge.– Det kunne vi snart få se, sa han. – Vil du at jegskal heise deg opp?

80

81

Vesle Ida lo, å, så snill Emil var og så myemoro han alltid fant på!– Ja, jeg vil se Mariannelund, sa vesle Ida.– Det skal du få, sa Emil hyggelig. Og så tok hankroken som skulle være til å feste i fl agget ogstakk den fast i beltet på Ida. Etterpå grep hantak i fl agglina med begge hender.– Nå bærer det i vei, sa Emil.– Hihi, sa vesle Ida. Og i vei bar det med vesle Ida. Helt til toppsav fl aggstanga. Så surret Emil lina fast, akkuratsom far pleide å gjøre, for han ville ikke at Idaskulle falle ned og slå seg. Og dermed hang hunder, så støtt og ordentlig som bare det.– Ser du Mariannelund, ropte Emil.– Nei, ropte Ida, – bare Lønneberget.– Æsj, Lønneberget … vil du komme ned da?– Nei, ikke ennå, ropte Ida. – Det er moro å seLønneberget også … men hei, nå kommerfremmedfolket! Og det gjorde de sannelig.

Du kan lese mer i «Den store Emilboken» av Astrid Lindgren.

Sammen5 a Hva betyr koa kalver? b Hvorfor fi kk alle det så travelt med å løpe til fjøset? c Hvorfor syntes Lina at moren burde låse Emil inne fordi det kom gjester? d Syns dere Emil gjorde noe galt da han heiste Ida opp i fl aggstanga? Hvorfor? Hvorfor ikke? e Hvordan tror dere det gikk videre?

82

Joakim og pappaJoakim er åtte år og redd for mange ting.Faren og moren hans har det vanskelig. Joakimkan nesten bli sint på dem, for de gjør det såvanskelig for han også. Faren til Joakim er ikkesom andre fedre. Han har det liksom litt roteteinni seg, og klarer ikke å jobbe fordi han blir sålett redd. Av og til har de to det hyggelig sammen.Nå har de vært på kafé.

De tok neste buss tilbake til byen. Det var barepappa og han som satt på fra Solfjellet, men detkom stadig på fl ere mennesker. Da de var isentrum, var bussen helt full, og mange sto.

De løp om kapp fra bussholdeplassen og bortoverfortauet. Det var nesten ingen mennesker å seakkurat da, men plutselig stanset pappa.– Joakim, sa han, – kom, så går vi over på denandre siden av gaten.Joakim hadde stanset litt foran pappa. – Hvorfordet? Vi bor jo på denne siden.– Jo, kan vi ikke gå over, sa han og tok Joakimi hånden.

Joakim forsto ingenting da han ble trukket medtil det andre fortauet mot parken. De skulle hjemog vaske klær. Og det var bare et kvartal ågå. Men så forsto han. På fortauet der dehadde vært for en liten stund siden, komKarlsen og Lie gående. Lie var formann isportsklubben i gaten, og han hadde fl ere gangerprøvd å overtale pappa til å bli med å spille

Bøker om det som er vanskelig

CD

83

bordtennis eller kaste håndball ellernoe annet. Men pappa sa nei.Lie forsto ikke dette, for alle andrefedre var med på et eller annet.– Han ser rart på meg når jegmøter han, pleide pappa å si.– Akkurat som det skulle være noegalt med meg siden jeg ikke vil spillebordtennis.

Og Karlsen. Han syntes det var forgalt at pappa var hjemme menskona hans var ute og jobbet. Joakimhadde hørt at Karlsen sa det tilmamma en gang, og pappa haddesikkert fått greie på det. Han prøvdei alle fall å unngå disse to når hanfi kk øye på dem.– Jeg er redd dem, hadde han sagttil mamma en gang. – De ser påmeg. Joakim hadde hørt det.

Pappa var lei seg da de låste seginn i leiligheten. – Pappa, sa Joakimengstelig, – kom, så skynder vi ossog vasker klær og er ferdig med alttil mamma kommer hjem.

Du kan lese mer i «Nattfuglene» av Tormod Haugen.

84

7 a Skriv en tekst om å trøste noen. Bruk ord fra tankekartet. b Skriv teksten pent for hånd eller på pc. Les teksten sammen med en du er venn med,

hjemme eller på skolen.

Sammen6 a Hvorfor er pappa lei seg? b Hva syns dere om at pappa ikke ville være med i sportsklubben? c Hvordan prøver Joakim å få pappa til å glemme det dumme? d Hvordan kan vi trøste en som er lei seg? Lag tankekart sammen.

Oppgaver

85

Forfatterportrett

Tormod HaugenTormod Haugen er en kjent norskbarnebokforfatter. Bøkene hans eroversatt til tjue forskjelligespråk, og han har fått mangebokpriser. I 1990 fi kk hanH.C. Andersens litteraturpris.Det er en medalje som bare dealler beste barnebokforfattere iverden kan få. Han er den enestenordmannen som har fått denprisen. (Astrid Lindgren harogså fått den.)

Da Tormod Haugen var sju–åtteår gammel, begynte han åskrive historier. Han likte ålese, og han leste mangefortsettelseshistorier iukeblader.Ofte syntes han det ble forlenge å vente en hel uke påfortsettelsen, så da skrev hanlike godt historien ferdig selv!

Tormod Haugen skriver ofteom barn som er ensomme, og som føler at de voksneikke forstår dem. Han har skrevet to bøkerom Joakim.

86

Christine, som er ni år, har lest bøkene omJoakim. Her snakker Christine med TormodHaugen om barn og voksne, og om hva bøkenehar fått henne til å tenke over.

Christine: – Dere voksne bør vite litt mer. Derebør huske litt mer på hvordan det er å være barn.Det er tydelig at dere voksne ikke alltid er såsterke som dere later som. Dere har jo levdlenger enn oss andre og opplevd mer, men derevet liksom ikke så mye som dere prøver å innbilleoss.

de har vært barnVoksne bør huske på at

87

Tormod Haugen: – Vet du hva? Det er ikke såveldig annerledes å være voksen. Jeg tror bareat mange voksne later som det er et så stortskille. Blant annet derfor vil jeg skrive omvoksne som er redde, som gråter og som kan gjørefeil. Og jeg vil skrive om at ikke alt går sånn somvi hadde tenkt oss. Men det er jo noen som menerat vi ikke skal skrive om det.Christine: – Kan det være så farlig da?Av Tor Fretheim, utdrag fra intervju i Aftenposten

9 a Skriv et dikt om en voksen du er glad i. Gi diktet til den du har skrevet om. b Skriv et brev til forfatteren Tormod Haugen

eller en annen barnebokforfatter. Fortell om noe du syns at barnebøker kan handle om.

c Har du lest en bok om noe som var trist eller vanskelig? Skriv og fortell om boka. Spør om du kan få henge opp det du har skrevet, på skolebiblioteket.

Sammen8 a Er dere enige med dem som sier at

barnebøker ikke skal handle om det som er vanskelig? Hvorfor / Hvorfor ikke?

b Hva kan være fi nt med å lese om noe som er vanskelig? c Hva er det barn kan syns er vanskelig?

Oppgaver

88

Når du ser en venn

Når du ser en venn som trengerhjelp og trøst og gode ord,er det du som har fått sjansentil å være venn og bror.

Når du ser en venn som gråterfor at andre gikk sin vei,skal du rekke hånden framog si: Kom her og lek med meg.Frank Nordli

CD

89

Forfatterportrett

Ole Lund KirkegaardOle Lund Kirkegaard er en danskforfatter som er veldig populær.Han skriver om barn og voksne.De voksne i bøkene hans er oftestrenge og sure, og barnagjør rampestreker.

Den første fortellingen Ole fi kkpå trykk, handlet om en gutt somhet vesle Virgil, og om en drage.Det var mange som liktefortellingen hans, og de spurteom han hadde skrevet noe mer.– Selvfølgelig, svarte Ole, endadet ikke var helt sant. Men hankunne jo skrive mer. Det gjordehan, og da tegnet han til også.

Slik ble Ole Lund Kirkegaardforfatter. Alle bøkene er blittoversatt til mange språk.På de neste sidene kan du leseutdrag fra boka Frode og deandre skøyerne.

Morsomme bøker

90

Hr. Storm1. DELder vi hører noe om dem sombor i Hjørnehuset.

Før vi begynner på historiene om Frode og deandre guttene, var det kanskje en god idé åhilse på de menneskene som bor i samme hussom Frode. Hjørnehuset blir det kalt. Vi harvært der for å snakke litt med dem som bor der,og den første vi møtte var hr. Storm. Hr. Stormbor i første etasje og kan høre når folk går inn ogut gjennom hoveddøren.– Hmm, sa jeg. – Hvordan liker De å bo her iHjørnehuset, hr. Storm?– Hjørnehuset, ropte hr. Storm rasende.– Kaller De denne forferdelige kassen herfor et hus? Gjør De?for et hus? Gjør De?

CD

91

Hr. Storm var fryktelig opphisset. Ansiktethans hadde nesten samme farge som enovermoden tomat, og han så ut som om han holdtpå å bli kvalt av slipset sitt.– Det er aldeles redselsfullt å bo her! roptehan. Alltid leven og spetakkel av unger og andreslags bråkete folk. Og hva syns De om stankeni oppgangen? Alltid stinker det avskyelig avhodekål og spisskål og andre heslige matvarer.– Hmmm, sa jeg. – De bryr Dem kanskje ikke såmye om barn og mat, hr. Storm?– Jeg hater mat, og jeg hater barn enda mer,ropte hr. Storm, som nå var blitt nesten helt blåav sinne. – Og så hater jeg folk som spør dumt.– Hvor mange barn er det i huset? spurte jeg.– Ett! Ropte hr. Storm. – Og det er alt, alt, altformange! Og dermed smelte han døren igjen medet brak som ga gjenlyd i resten av huset.

Sammen10 a Hva vet dere om hr. Storm etter å ha lest dette? b Hvordan tror dere det er å ha hr. Storm som nabo? c Let i teksten etter ord som beskriver hr. Storm når han blir sint. d Lag et tankekart med fl ere ord som beskriver en som er sint.

92

FrodeI tredje etasje bor Frodesammen med moren ogfaren sin. Moren hans heterCarla, og faren hansheter Henry. De var ikke hjemmeden dagen, men det var Frode.Han holdt akkurat på å lagekaramellsaus, så hele kjøkkenetoste og duftet av brent karamell.– Nå, sa jeg. – Hvordan liker du åbo her i Hjørnehuset?– Supert, sa Frode og rørte rundt ikaramellsausen så det sprutet tilalle kanter.– Her hender det iblant spennendeting, og så er det så hyggeligemennesker som bor her. Først så erdet jo han der Storm-fl oden.– Hva? sa jeg. – Hvem sa du?– Ja, hr. Storm, sa Frode. Han er såmorsom. Han går helt agurk hvisnoen tramper i trappen.– Går han agurk? sa jeg.– Helt agurk, sa Frode og heltekaramellsausen over i en krukke.– En gang tok Læris og jeg ei geitmed inn i huset, og da holdt Stormfl oden på å gå helt over sinebredder. Han slukte nesten sigarensin. Les mer i «Frode og de andre skøyerne» av Ole Lund Kirkegaard.

CD

93

11 a Tenk deg at du er hr. Storm som kjefter på Frode og kameraten hans. Hva sier han? Øv deg på det du har skrevet, og si det høyt for de andre i gruppa.

b Tegn en person som er sint. Lag en snakkeboble og skriv noe han eller hun sier.

c Skriv et tøysedikt om å være sint. Du kan bruke ord fra tankekartet i oppgave 10d eller fi nne på andre ord.

d Skriv en fortelling om rampete barn og sinte voksne. Hvorfor er de voksne sinte? Hvordan går det til slutt?

La noen lese teksten din.

Sammen12 a Lag en høyblokk. Den kan være av

gråpapir eller en pappeske og må ha mange vinduer.

b Snakk sammen om – hvem som skal bo i blokka – hva de heter – hva de liker å gjøre – hvordan de liker seg der

Oppgaver

94

Frode og hr. Storm er danske.Her er et dikt på dansk:

Den, der kun tar spøg for spøg Og alvor kun alvorligt. Han og hun har faktisk fadtet Begge deler dårligt. Piet Hein

13 a Tegn eller lag én eller fl ere av personene i blokka. b Fest fi gurene i vinduet der den eller de skal bo. c Finn på navn og fortell om personen(e).

Oppgaver

CD

Sammen14 a Lytt til cd-en. Prøv å si dette diktet sammen på dansk. b Hva betyr spøg?

95

Gule siderAdjektiv,se side 158–163.

2 Han var en kraftig, liten pjokk. Håret var stritt og sto rett opp. Det var blitt nesten hvitt av sola. Over neserota og utover kinnene lå fregnene som om de var skvettet på fra en søledam. De utslitte olabuksene hadde et stort hull på det ene kneet. Joggeskoene var slitte og fulle av sprekker, og den ene skolissen hang og slang.

1 Han var liten med lyst hår og fregner. Han hadde på seg olabukser med et hull i og joggesko.

Personskildring

Når vi leser en bok som gir oss bilder inne ihodet, er det ofte fordi forfatteren har gjort engod jobb. Vi sier at forfatteren forteller på enlevende måte. Det fi ns mange knep for å gi liv tilen tekst. Ett av dem er å beskrive personeneslik at du kan se dem for deg. Dette knepet kallervi personskildring.

Når du skriver en personskildring, kan du skrive om:– hva personen heter– hvordan hun eller han ser ut– hvordan han eller hun snakker– om det er noe ved personen som minner deg om noe– hvordan personen beveger seg– om han eller hun er redd for noe, fl ink til noe, eller glad i noe

Skrivetips

96

ElinElin var det peneste Espenvisste. Hun hadde verdenslengste, gule hestehale ogmørkebrune øyne. Denblandingen var sjelden, det varEspen sikker på.Og så hadde hun små gullringeri ørene.Kjersti Scheen

GrizeldaDet lurvete håret minnet omkald spaghetti, og klistret segtil ansiktet hennes. Det eneøyet var halvt lukket, som omdet sov. Det andre var tilgjengjeld enormt ogringblomstgult. Det var på grunnav en ulykke i barndommen meden lavtfl ygende albatross.

Hun var tynn som en plankeog hard som mahogni. Hun gaddnesten aldri å kle skikkelig påseg, men subbet rundt i enslåbrok som luktet snegler.Philip Newth

CD

CD

97

Willy WonkaWilly Wonka sto helt alene like innenfor portentil fabrikken. Men så liten som han var!Han hadde fl osshatt på hodet. Han var kledd isnippkjole av nydelig, plommefarget fl øyel.Buksene hans var fl askegrønne. Hanskene hansvar perlegrå. Og i den ene hånden holdt hanen fi n spaserstokk med gullknapp. Haken hansvar dekket av et sirlig, lite fi ppskjegg. Og øynenehans var så tindrende at ingen hadde sett makentil dem. Det så ut som de blinket og skinte motdeg hele tiden. Ja, hele ansiktet hans strålte avbare latter og moro!Roald Dahl

CD

16 a Tegn Grizelda, Elin eller Willy Wonka slik du tror de ser ut. b Finn adjektivene i teksten du har valgt, og skriv dem. c Skriv en personskildring. Velg hvem du vil skrive om: – verdens skumleste vesen – en slem person – en du liker godt – Pippi Langstrømpe d Les skildringene for hverandre og si hva dere syns er bra med tekstene.

Sammen15 a Lytt til beskrivelsene på cd-en. b Les personskildringene av Grizelda, Elin og Willy Wonka. c Fortell hvordan de tre ser ut. d Hvilken skildring får fram det beste bildet, syns dere? e Lag tankekart sammen og fi nn ord som beskriver en som ser skummel ut, og en som ser snill ut.

Oppgaver

98

Spennende bøker

CDHubert spurtet inn iskolegården. Han haddeløpt hele veien og varhelt svett. Heldigviskom han akkurat tidsnok.For i dag skulle klassen påteater. Hubert haddegledet seg så mye athan ikke fi kk sove

kveldeni forveien. Moren vekketham slik hun pleide.Hubert hadde subbetinn på badet, satt seg pådo og sovnet igjen. Damoren fant ham, varklokka så mye at detikke ble tid til frokost.Hubert hoppet i klærne,slengte ranselen på ryggen og løpalt han orket. Midt i skolegården sto en buss full av elever.Nilsen skulle lede klasseturen. Han hatet eleversom kom for sent. Noen ganger lurte Hubert påom han også hatet barn. Nilsen pekte på klokkasi og ristet på hodet da Hubert kom løpende. – Tannbørsten satte seg fast mellom tenna,forsøkte Hubert. Nilsen trodde veldig sjelden pånoe Hubert sa. – To sekunder til og vi hadde kjørt fra deg.Kom deg inn, sa Nilsen strengt.

Drømmen i bussen

99

Hubert måtte helt bakerst i bussen for åfå plass. Han satte seg på siste sete oglente hodet mot vinduet. Det sprakte ihøyttalerne på bussen. Nilsen grep en mikrofon. – Hør etter, alle sammen! I dag skal vi påteatret. Og da må alle oppføre seg. Hvis noen gjørugagn på denne turen, kommer vi aldri til å drapå klassetur igjen. Aldri! Elevene så på hverandre med bekymredeblikk. Mange hadde gledet seg til denne turen.Snart skulle de på museum også. Hubert tenktepå dinosaurer, mens Nilsen pratet videre. – Nåde den som fi nner på noe tull. I dag harjeg ansvaret, og da skal mine ordre følges tilpunkt og prikke. Forstått? Elevene nikket forsiktig. – FORSTÅTT? skrek Nilsen. – Ja, svarte klassen.Og så kjørte de. Hubert hadde hørt at det skulle være etteaterstykke med masse sjørøvere og en søtprinsesse. Kanskje helten var en helt vanlig gutt,akkurat som Hubert? Han var så trøtt at øynene gled igjen.Motorduren gjorde ham enda trøttere. Gang pågang holdt han på å sovne. Han måtte klype segselv i armen for å holde seg våken. Men til sluttga han opp. Hubert befant seg i en drøm hvor det varhan som måtte slåss med enøyde sjørøvere.Sverdene klirret mot hverandre. Hubert varfantastisk med sverdet. Den ene sjørøverenetter den andre mistet sverdet sitt. Hubertbrølte og kjempet videre. Til slutt la allesjørøverne på sprang.

100

Så låste han opp døra til fangehullet ogprinsessa kom løpende mot ham. Men da hanskulle ta imot henne, snublet han og gikk rett ibakken. Hubert våknet av at han lå på gulvet i bussen. Det hadde vært en fi n drøm. Han satte segopp og så seg rundt. Hvor var de andre? Bussensto stille og han var helt alene. Les mer i «Huberts verste klassetur» av Arne Svingen.

18 a Skriv og fortell om en bok du syns er spennende. b Skriv om hva du syns en spennende bok kan handle om. Bruk ord fra tankekartet hvis det kan hjelpe deg. c Lag en tegneserie om Hubert på bussen. d Hvordan tror du det gikk med Hubert? Dikt videre og lag din egen avslutning.

Oppgaver

Sammen17 a Hva er det som gjør en bok spennende?

Lag tankekart. b Hvordan tror dere det går med Hubert?

101

MørkreddAnders, Petter og Lunsan satt hjemme hosLunsan på kjøkkenet i det grønne huset heltnede ved sjøen, der faren til Lunsan varbadevakt om sommeren. Nå var det høst, oghan var ute i skogen for å blinke* trær.Kjøkkenlampa lyste koselig i alle kroker.– Jeg er så mørkredd, sa Lunsan. Hvis pappa sierat grinda til badeplassen er blåst opp, og det harbegynt å bli mørkt, og jeg må gå ut for å lukkeden, da tør jeg nesten ikke gå.– Å! sa Anders.– Hvorfor ikke? spurte Petter.– Fordi jeg syns det står noen bak bjørka,sa Lunsan.– Hvem skulle det være? spurte Anders.– Ingen. Men jeg tror at noen spionerer på megder inne i badehusene, sa Lunsan.– For noe tull! sa Petter. – Det er vel ingen somgidder å sitte i et kaldt badehus om kvelden barefor å spionere på deg.– Kanskje ikke, sa Lunsan. Men jeg er reddallikevel.

Anders lo. Petter ristet på hodet så øynene holdtpå å gå trill rundt bak øyelokkene.– Det er ikke noe å le av, sa Lunsan. – Er ikkedere mørkredde?– Ikke jeg i hvert fall, sa Anders. – Det har jegsluttet med.– Sjelden, sa Petter. Jeg er ikke noen småungeakkurat.– Fint, sa Lunsan. – Da blir dere kanskje med påen mørkeromsprøve? Samme hva jeg fi nner på? Les mer i «Skrekknatt i Skummelbo» av Gunnel Linde.

CD

*Å blinke trær = lage et merke på de trærne som skal hogges ned

102

20 a Velg en av mørkeromsprøvene og tenk deg at du må være med på prøven.

Skriv en fortelling om det. Husk: begynnelse, midtdel, slutt.

b La noen lese fortellingen din og si hva de syns er bra med den.

Oppgaver

Sammen19 a Hvorfor er mange redde i mørket? b Hvorfor er det ikke alle som tør å si at de er mørkredde? c Hva tror dere en mørkeromsprøve kan være? d Skriv lapper med forslag til

mørkeromsprøver. – Legg lappene i en boks. – Trekk lapper og les dem høyt.

103

104

Hvem er redd for …?Hvem er redd for dragoner?Og store skjeløyde koner?Og svarte, stygge spioner? Ikke jeg. Ikke jeg. Ikke jeg.

Hvem er redd for vampyrer?Og styrmenn som ikkestyrer?Og høye, spyttende fyrer? Ikke jeg. Ikke jeg. Ikke jeg.

Hvem er redd for skjeletter?Og troll i grønngule hetter?Og kullsvarte tordennetter? Ikke jeg. Ikke jeg. Ikke jeg.Arild Nyquist

CD

105

22 a Skriv et tankekart eller en liste over ting du syns er skumle. b Bruk ordene du fant og skriv et dikt om skumle ting. c Skriv en tekst om å være mørkredd. d Gå sammen og lag lyder eller fi nn musikk

som passer til det dere har skrevet. e Framfør tekstene med lyder eller musikk i bakgrunnen.

Oppgaver

Sammen21 a Les «Hvem er redd for …?» b Snakk sammen om hva dere syns er skummelt. c Les diktet høyt sammen. La én elev lese

de tre første linjene i hver del, og hele klassen lese «Ikke jeg» i kor. Bytt på å være den som leser alene.

106

Jens Bånn oppdager et ranJens Bånn kjeder seg på skolen.Han er verken fl ink til å lese eller skrive.En dag går han ut av klasserommet midt i timen,og bestemmer seg for å bli spion. I parken trefferhan en gammel dame som mater fugler …

[...] Akkurat da kom det to svartkledde mennløpende i stor fart rundt fontenen. Den ene haddeen bærepose i hånden. Mennene løp så fort atfuglene skvatt unna mens de fl akset med vingeneog hylte og pep. Den gamle damen mistet posenmed fuglebrødet på bakken mens hun strevde forå fi nne igjen balansen. I det samme begynte ensirene å ule høyt. Den kom fra banken på denandre siden av gaten.

Da skjønte Jens Bånn hva som hadde skjedd.De to mennene måtte være ranere. Han rakkikke å bli redd, han bare satte etter mennene detforteste han kunne. Den gamle damen ropte etteller annet etter ham, men Jens Bånn var bareopptatt av å løpe [...]

Plutselig stoppet mennene og så seg rundt. Såtok den største av dem bæreposen og slengte denover et høyt gjerde. Etterpå gikk de videre somom ingenting hadde hendt.

Jens Bånn satt helt stille til han var sikker på atmennene var forsvunnet rundt svingen. Da krøphan forsiktig fram og løp bort til det stedet dermennene hadde gjemt bæreposen. Les mer i «Jens Bånn, den lille spionen» av Unni Lindell.

CD

107

Oppgaver

Sammen23 a Hva tror dere de to mennene hadde i bæreposen? b Hva kunne vært farlig med det Jens Bånn gjorde? c Hva ville dere ha gjort hvis dere oppdaget et ran? d Snakk sammen om hva som kan skje

videre med Jens Bånn og tyvene.

24 a Tegn de to ranerne. b Skriv en etterlysning av de to ranerne. Bruk det du har lært om personskildring. c Skriv fortsettelsen på fortellingen om Jens Bånn. d Skriv en fantasifortelling om et ran. e Skriv en avistekst om et ran.

Nå vet jeg at…• Bøker for barn kalles barnelitteratur.• Astrid Lindgren er en verdensberømt forfatter.• Personskildring gir liv til fortellingen.• Vi bruker adjektiv når vi skal beskrive noe.

Gule siderEtterlysning,se side 161–162.

108

Forfatterportrett• Velg en av de tre forfatterne dere har lest om i dette kapitlet, eller skriv om andre barnebokforfattere. Finn ut: – hvilke bøker forfatteren

har skrevet – hvilket land han eller hun er fra – let etter stoff i bøker eller på internett• Les noen av bøkene til forfatteren og skriv om dem.• Legg fram for klassen det dere har funnet ut.

Ukas bok• Hver uke forteller en av dere om en bok dere har lest. Få med: – hvem som har skrevet boka – den viktigste handlingen (ikke røp slutten!) – hva du syns om boka

Skriveverksted

• Bruk noen timer til å skrive fortellinger eller lage bøker. Hjelp hverandre med – ideer til hva dere kan

skrive om – å skrive spennende, trist

eller morsomt – å komme videre med

fortellingen hvis dere står fast

Mer om bøker

109

Tekstmappe

Bok blir fi lm• Finn ut om det er lagd fi lmer av noen av de bøkene dere har lest.• Se noen av disse fi lmene sammen og snakk om forskjeller mellom bok og fi lm.

Biblioteket• Lag et klassebibliotek.• Ta med bøker dere får lov til å låne bort.• Lag lister og bytt på å være bibliotekarer.

Hva har du lært ombarnebøker?Hvilken tekst ga deglyst til å lese mer? Hvorfor?

• Velg ut en tekst du er fornøyd med, og legg den i tekstmappa di.

Logg

110

EN HIMMEL FULL AV STJERNER

Hva vet dere om verdensrommet?

«Landscape in Wind and Rain» av Marianne Heske

111

CDMånen

Månen er så gul og rund.Auge har han, nase, munn.Ingen bein, det kan eg sjå,enda kan han stå og gå,stå opp, gå ned, rund og gul.Pytt, han triller som et hjul!Halldis Moren Vesaas

Om månenJorda har bare én måne. Når vi sier at månenlyser, så er ikke det sant. Lyset fra sola faller påmånen, og da blir månen opplyst slik at vi kanse den fra jorda. Månen er en rund og kaldverden av stein, fjell og dype kratre.

112

Rommet– klasserommet – mellomrommet –tomrommet – verdensrommet …Synne sitter i klasserommet og drømmer.Klassen snakker om ord, ord som er sattsammen av to ord. Synne ser ut på himmelen.– Verdensrommet, tenker hun. Hun ser enliten blek, lysegul måne langt borte. Deter rart at hun kan se månen midt på dagenogså.– Tenk at det har vært mennesker på månen,undrer Synne. – Jeg lurer på hvordan det erder?– Og resten av denne timen kan dere velgeom dere vil tegne en tegning av et avrommene, lese i hylleboka, spille spill ellergjøre noe annet som har med ord å gjøre.– Stemmen til læreren får Synne til å våkne.Hun var tilbake i klasserommet.

Sammen1 a Hva får dere vite om

månen på side 111? b Hvorfor er disse to

tekstene forskjellige?

Dette skal vi lære:• Om forskjellen mellom fakta og diktning• Om ord og begreper som handler om verdensrommet• Å fortelle og forklare om verdensrommet

113

Tegne et av rommene? Kanskjeverdensrommet, kanskje hun kan fi nneut noe om månen der ute?Synne reiser seg raskt opp, går opptil læreren og spør: – Er det greit at jeggår og fi nner meg noen bøker hvor detstår noe om himmelrommet og månen?– Ja, vi har mange bøker hvor du kanfi nne stoff om månen. Vil du lese faktaeller diktning? spør læreren.Det har ikke Synne tenkt på. – Jeg trorjeg vil lete litt, så kan jeg jo se hva jegfi nner, sier Synne og går bort tilbokhylla …

Sammen2 a Hva går det an å dikte om? b Hvordan kan dere fi nne ut fakta om ting? c Hva er forskjellen på fakta og diktning? d Hvis Synne leser de to tekstene om månen på

side 111, hvilken tekst er fakta, og hvilken er diktning?

114

StjerneneÅ se på stjernehimmelenNår du ser på himmelen en klar natt, kan du sehundrevis av blinkende stjerner. Stjernene erstore kuler av glødende gass som sender utvarme og lys. Stjernene ser små ut fordi de liggerså langt unna. Selv den nærmeste stjerna ligger40 millioner kilometer fra oss.

115

4 a Bruk tankekartet og skriv stjernedikt. b Klipp ut stjerner av gule ark. Skriv et

stjerneord på hver spiss på stjernene. Heng stjernene på veggen. c Skriv det du vet om stjernene. Du kan bruker bøker eller internett. Skriv Jeg vet-setninger: Jeg vet at stjernene lyser på himmelen om natten. Jeg vet at … d Hva liker du best med stjernene? Fortell om det. Her er noen forslag til overskrift: Den ensomme stjerna Reisen til stjernene e Skriv en fortelling om stjernene.

Sammen3 a Hva er en stjerne? b Når kan dere se stjerner på himmelen? c Hvorfor ser stjernene så små ut? d Gå ut første time hvis det er stjerneklart og

mørkt. Se på stjernehimmelen. Hva ser dere? e Lag et tankekart om stjerner.

Gule siderOverskrifter,se side 163–164.

Oppgaver

116

Stjernene lager mønstre på himmelen.Disse mønstrene kaller vi stjernebilder.Menneskene har alltid syntes at stjernebildenelikner på fi gurer. Derfor har stjernebildene fåttulike navn. Grekerne syntes for eksempel at ettav bildene liknet en dronning som satt på enstol. I Kina syntes folk at det sammestjernemønsteret liknet en rytter som rir meden hestefl okk på en sti innover fjellene.Storebjørn, Lillebjørn og Orion er stjernebildersom er ganske lette å fi nne på stjernehimmelen.

Sammen5 a Hvilke stjernebilder kan dere navn på? b Hvorfor har de fått disse navnene?

Stjernebildene

117

Skrivetips / lesetipsNår du skal lese en faktatekst, er det lurt å leteetter viktige ord i teksten. Disse ordene kallesogså for nøkkelord. Det er de ordene som sier hvateksten handler om.

Se på teksten om stjernebildene på side 116.Prøv å gjøre ferdig denne lista med nøkkelord:

StjerneneMønstreHim…Fig…

Når du leser en tekst og skal lære deg fakta, kandet ofte være nyttig å skrive lister med nøkkelord.

Storebjørn

Lillebjørn

118

6 a Se på teksten på side 114, «Å se på stjernehimmelen». Finn minst fem nøkkelord. Du kan gjerne fi nne fl ere.

b Se på teksten om månen på side 111. Finn minst fem nøkkelord. c Bruk nøkkelordene og skriv en faktatekst

om månen eller om stjernehimmelen. d Prøv å tegne noen stjernebilder. Let i bøker eller søk på internett.

Oppgaver

119

KassiopeiaStjernebildet Kassiopeia har fått navnet sitt etteren dronning. Kassiopeia var dronning i Etiopia. Hun varsvært vakker, men veldig innbilsk. Hun skrøt avat hun var den peneste av alle i himmelen og påjorda. En dag gikk hun nede ved havet sammenmed datteren sin, Andromeda. Da hørte desangen fra havfruene. – Å, for en vakker sang! sa Andromeda. – Jegskulle ønske jeg kunne få se de vakre havfruene. – Vakre havfruene! sa Kassiopeia og snøftetforaktelig. – Jeg er like vakker som noen av dem!Kanskje er jeg vakrere! Havguden Poseidon hørte hva de snakket om.Han ble veldig sint. Så sint at han sendte et stortuhyre inn mot land. Uhyret truet med å ødeleggehele Etiopia. Kassiopeia måtte be om nåde, oglandet hennes ble reddet i siste liten. Men Kassiopeia glemte fort det hun haddegjort. Hun fortsatte med skrytingen sin. Til sluttvisste ikke gudene noen annen råd enn å plasserehenne høyt oppe på himmelen, helt oppe vedPolarstjerna. Og havfruene fi kk ordnet det sånnat skrythalsen Kassiopeia tilbringer halve nattenopp ned, en svært ubehagelig og lite verdigstilling for en dronning.

CD

120

Steinbukken: 22. desember–20. januarVannmannen: 21. januar–18. februarFiskene: 19. februar–20. marsVæren: 21. mars–20. aprilTyren: 21. april–21. maiTvillingene: 22. mai–21. juniKrepsen: 22. juni–22. juliLøven: 23. juli–23. augustJomfruen: 24. august–23. septemberVekten: 24. september–22. oktoberSkorpionen: 23. oktober–22. novemberSkytten: 23. november–21. desember

8 a Tenk deg at du har oppdaget et nytt stjernebilde. – Hvordan ser det ut? – Hva skal det hete? b Skriv en tekst om dette stjernebildet. c Tegn stjernebildet.

Oppgaver

Sammen7 a Har noen av dere sett Polarstjerna? Hvor på himmelen er den plassert? b Hvorfor ble Poseidon sint på Kassiopeia? c Hvorfor tror dere gudene satte Kassiopeia så høyt oppe på himmelen? d Gå sammen i grupper. Lag et rollespill

av myten om Poseidon, Andromeda og Kassiopeia.Vis rollespillene for hverandre.

121

122

10 a Når har du fødselsdag? Finn ut hvilket stjernetegn du er født i. b Lag en tegning av stjernetegnet ditt. Skriv

navnet ditt og navnet på stjernetegnet på tegningen. Heng bildene opp på veggen.

Oppgaver

Sammen9 a Hva heter det stjernetegnet som hører til datoen i dag? b I hvilket stjernetegn fi nner dere julaften,

sankthansaften, 17. mai og FN-dagen 24. oktober?

Sammen11 a Har dere hørt uttrykket «Det står skrevet i

stjernene»? Hva menes med det? b Hva er det som skjer i tegneserieruta?

123

Vil dere lese mer om stjernebildene?Finn bøker på biblioteket eller søkpå internett.

Oppgaver

12 a Tenk deg at du har en venn som ikke vet noe om stjerner.

Skriv og fortell vennen din alt du vet om stjerner nå.

b Bytt tekster med hverandre og les dem.

Gule siderDobbel konsonant,se side 147–148.

124

Sola

Sammen13 a Les diktet «Sola». b Prøv å lese diktet på ulike måter. c Dikteren har brukt gjentakelser. Hvilke? d Hvem har malt dette fl otte maleriet?

Sola

Jorda, morlille mormin mor Jorda og vinden blåste, vinden vinden søster, kjære søster brorblåste vinden til å blåse vinder blåste blåste blåste

Sola, min FarStår opp Sola kommer til syne skinner skinner skinnerNils-Aslak Valkeapää

125

14 a Mal et solbilde som skinner og stråler slik som maleriet her. b Skriv et soldikt. Du kan bruke gjentakelser, eller

kanskje du vil skrive en femrader? c Still ut maleriet ditt og les diktet for noen.

Oppgaver«Solen» av Edvard Munch

126

SolaDu har lest at alle stjernene ligger langt unnajorda. Det er ikke helt riktig. Egentlig skulledet ha stått: alle stjernene unntatt én. For énstjerne ligger mye nærmere. Det er den stjernasom vi kaller for sola. Den ligger bare 150millioner kilometer fra oss, og det er ikke spesieltlangt ute i verdensrommet.

For oss på jorda er sola viktigere enn alt annet.Uten lyset og varmen fra den ville jorda værtmørk og kald.

Før i tida trodde folk at sola gikk rundt jorda.Men det er jorda som går rundt sola.

16 a Bruk nøkkelordene eller ord fra tankekartet og skriv en faktatekst om sola.

b Skriv Jeg vet-setninger om sola.

Sammen15 a Hva får dere vite om sola? Finn nøkkelord og skriv en liste. b Skaff dere fl ere opplysninger om sola, søk gjerne på internett. c Hvorfor er sola så viktig for oss? Lag et tankekart sammen.

Oppgaver

127

Det fi ns mange fortellinger om stjernene, sola ogmånen. Dette er en norrøn myte om sola ogmånen. En mann het Mundilsfarne. Han hadde tobarn, en gutt og en jente. Barna var så vakreog han var så stolt av dem at han kalte datterenSol og sønnen Måne. Men æsene* ble ergerligeover dette overmotet. Som straff tok de barna fra han. Sol ble satttil å styre de hestene som drar vogna med denvirkelige sola over himmelen. På samme måtestyrer broren månen. De to har alltid hastverk. Og det er ikke til åundres over. For to veldige ulver er stadig hakk ihæl, glefser etter dem og vil sluke dem.Tor Åge Bringsværd

CD

*Æsene er de norrøne gudene

Hvem drar vogna med sola ogmånen over himmelhvelvingen?

128

18 a Finn ordene i teksten som rimer på disse ordene: hjernene, Ola, dåne, mor, traff, vestene, pulver, luke.

b Skriv rimparene. c Tenk deg at du er Sol. Skriv et brev til

Mundilsfarne og fortell hvordan du har det på en vanlig dag med solvogna.

d Tenk deg at du er Måne. Fortell om en natt på himmelvogna. e Lag en tegneserie av myten om Sol og Måne.

Finn på en overskrift som passer. f Lag din egen tekst om hvordan sola og månen fl ytter seg på himmelen.

Sammen17 a Les og lytt til «Hvem drar vogna med

sola og månen over himmelhvelvingen?». b Hva betyr ordet overmot? c Hva gjør Sol? d Hva tror dere vil skje hvis sola og

månen faller av himmelvognene? e Er fortellingen om Sol og Måne fakta

eller diktning? Hvorfor?

Oppgaver

129

IkarosIkaros var sønnen til den greske guden Daidalos.Disse to ble holdt som fanger av kong Midas påøya Kreta. De ville rømme fra fangenskapet.Og så greide de å lage seg noen vinger som bleholdt sammen av voks. Daidalos sa at Ikarosikke måtte fl y for nær sola, for da ville voksensmelte. Men Ikaros hørte ikke på faren sin.Voksen smeltet så han falt i havet og druknet.Det sies at det Ikaiske hav og øya Ikaria i Hellaser oppkalt etter Ikaros.Gresk sagn

CD

130

20 a Tegn Ikaros og Daidalos. b Tenk deg at du er Ikaros. Fortell hva som

skjedde da du kom for nær sola. c Tenk deg at du er Daidalos. Hvorfor skulle

ikke Ikaros fl y så nærme sola? Skriv og fortell hva faren sa til sønnen sin.

Sammen19 a Les eller lytt til sagnet om Ikaros. b Hvorfor ville Ikaros og Daidalos rømme? c Hvordan ville de rømme? d Hva skjedde med vingene til Ikaros? e Hva heter havet og øya som er oppkalt etter Ikaros?

Oppgaver

Sammen21 Hvorfor tror dere menneskene på jorda alltid har vært opptatt av sola?

131

Regle

Ser du sola, du Ola?

Ser du sola, du Ola?Ser du månen, du Pær?Skinner sola på jorda,blir det anna slags vær.Regle

Sammen22 a Hva handler denne regla om? b Gå sammen to og to. Les regla på forskjellige lesemåter:

parlesing, en setning hver, som rapp … Kom med fl ere forslag til lesemåter.

c Lag musikk eller lyder til regla: Klapp, knips ..., hev og senk stemmen.

d Vis for hverandre. Si hva dere likte ved opplesningene, hva som ble bra!

e Finn fl ere regler og rim som dere kan arbeide med på samme måte.

132

Første landing på månen– Det går ikke an! Det er like umulig som å reisetil månen, sa folk i riktig gamle dager når noevar veldig uforståelig. I 1969 landet de første menneskene på månen.Det var to amerikanske romfarere som het EdwinAldrin og Neil Armstrong. På månen er det nesten 300 varmegrader omdagen og 150 kuldegrader om natten. Hvismenneskene skal oppholde seg på månen, måde ha romdrakter på seg, og de må ha enbeholder med luft på ryggen. Vet dere hvorfor? Aldrin og Armstrong tok med seg månestøv ogforskjellige steinsorter fra månen tilbake tiljorda. Seinere har det vært fl ere vellykkedelandinger på månen, så nå er månen ethimmellegeme vi vet mye om.

MånenCD

133

Sammen23 a Hva tror dere de første menneskene

som gikk på månen, tenkte på? b Hvordan tror dere det er å gå på månen? c Hvordan ser jorda ut fra månen? d Hvordan ser månen ut fra jorda? e Hva mer vet dere om månen og om den første månelandingen?

Gå sammen to og to.24 a Finn nøkkelord fra teksten om

månelandingen. b Lek at dere snakker med en av månefarerne som er kommet tilbake til jorda. – Hva vil dere spørre om? Bruk nøkkelordene. – Lag spørsmål og svar sammen. – Framfør samtalene for noen. c Lag et hørespill om Aldrin og Armstrong

som lander på månen. Hva snakker romfarerne om? Hva opplever de? d Finn lyder som passer til en månelanding. e Bruk opptaksutstyr hvis dere har. Spill inn

hørespillet, lag en fi lm av samtalen med romfarerne. Vis fram.

Oppgaver

134

MånenMånen er det største og mest lysende punktet vikan se på himmelen om natten. Egentlig ermånen mye mindre enn stjernene, men den serstørre ut fordi den ligger så mye nærmere jorda.Den befi nner seg omtrent 380 000 kilometerfra oss, og er den nærmeste naboen vår iverdensrommet.

Månens overfl ate er full av kratre. Milliarderav steiner har truffet overfl aten i løpet avmilliarder av år.

CD

135

26 a Lag en måne. Bruk en vattkule, en ballong med pappmasjé rundt eller mal på store ark. Hva velger du?

b Lag en plakat med faktatekst og tegninger av månen. c Skriv et dikt, gjerne en femrader, om månen.

Sammen25 a Les «Månen». Er denne teksten fakta

eller diktning? b Hvorfor ser månen så stor ut? c Hvor langt er det fra jorda til månen? d Hva er et krater?

Oppgaver

136

En sjelden stein fra verdensrommetFredag 14. juli 2006 tordnet en kolossal ildkuleover himmelen i Østfold. Det var en meteoritt som delte seg oppog falt ned på jorda. En meteoritt er en steinsom har falt ned fra verdensrommet.Når den faller med stor fart mot jorda, blir denoppvarmet og glødende. Mye av steinenfordamper, fordi den har så stor fart.Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard erfull av begeistring. – Det er sjelden at man fi nnerog oppdager meteoritter. Folk i et stort område rundt Moss kunnemerke ildkula som skapte et kraftig tordendrønn.Den store meteoritten traff et hustak, en annenmeteoritt traff et plommetre i en hage. I verden er det samlet 2500 meteorittsteiner,bare 12 er tidligere funnet i Norge. De fl este avdisse er oppbevart på Geologisk museum i Oslo.

CD

137

Månen

Månenmånenmånen

Må

Månen

MåMåMå

Månen måtteOpp klokka åtte

Rolf Sagen

Sammen27 a Noen ganger kommer verdensrommet

ned på jorda! Hva er en meteoritt? b Finn ut hva en astronom er. c Finn nøkkelordene i denne teksten.

Skriv dem på tavle eller fl ippover.

Oppgaver

28 a Bruk nøkkelordene. Lag en tekst om det som skjedde 14. juli 2006. b Forklar hva en astronom er. c Lag et bilde av meteoritten som traff hustaket

eller plommetreet. d Finn fl ere fakta om meteoritter. Skriv Jeg vet-setninger om meteoritter.

CD

138

CDOppgaver

29 a Les diktet «Månen». b Gå sammen to og to. Finn ut hvordan dere vil lese diktet høyt. Dere kan – lese i kor – bytte på å lese – lese i en egen rytme som dere tramper, knipser eller klapper til c Øv dere og les diktet høyt i klassen. d Se på diktet om månen. Lag ditt eget dikt

om sola eller stjernene.

Sola

Solasolasola

So

Sola...

Lys

Sola lyserpå månen som lyserpå meg. Det er noksåråfl ott!Per Olav Kaldestad

139

Månen er ein gulost

Månen er ein gulostog eg spring rundt med skjeva:Hei du, la meg få litt!

Nei du, eg er pynteosteg skal berre sveva!Hans Sande

Sammen30 a Hva slags tekst er «Månen er ein gulost»? b Hvem er det som snakker i dette diktet? c Hva annet kan dere sammenlikne månen

med? Lag et tankekart.

Oppgaver

31 a Gå sammen to og to. Les diktet «Månen er ein gulost». Lag et rollespill av diktet. En kan være et menneske, en kan være månen.

b Skriv diktet pent med håndskrift eller på pc. c Tegn til diktet.

140

Månen i brønnenEn kveld det var fullmåne, kikket Hodja nedi brønnen sin. Plutselig fi kk han øye på månender nede i brønnen. – Å nei, tenkte han. – Månen har falt ned ibrønnen. Jeg må jo hjelpe den opp igjen. Men da han bøyde seg ned for å ta opp månen,gikk han på hodet ned i brønnen. Han bletemmelig forskrekket, men da han dukket oppigjen, så han at månen igjen satt oppe påhimmelen. – Det var da godt, tenkte han, – så har jeglikevel hjulpet den opp igjen.

141

33 a Tenk deg at du er Hodja. Hva kunne du ha gjort for å hjelpe månen opp av brønnen?

b Lag en tekst om Hodja og sola, månen eller stjernene. Det kan være fakta eller diktning.

Sammen32 a Les «Månen i brønnen». Hva tror dere hadde hendt? b Er historien om Hodja fakta eller diktning?

Oppgaver

Nå vet jeg at…• En faktatekst handler om virkeligheten slik den er.• Diktning er fortellinger og dikt som mennesker har funnet på selv.• Verdensrommet er uendelig stort.• Menneskene har alltid undret seg over sola og månen.• Det fi ns mange bøker med fakta og diktning om sola, månen og stjernene.• Det har vært mennesker på månen.

142

Verdensrommet

• Hvis det er mørkt om kvelden hos dere nå, så kan dere gå en stjernetur.• Be med dere én eller fl ere personer som vet mye om stjerner.• Kle dere godt, gå ut og se på stjernene. Ta med et stjernekart og lommelykt.• Det er best med en lommelykt med rødt lys, det forstyrrer ikke nattsynet deres. Kanskje noen har en stjernekikkert?• Lær dere på forhånd hvordan noen stjernebilder ser ut.

• Lek stjernebilder !• Velg dere noen stjernebilder.• Gå ut i skolegården.• Still dere opp slik at dere danner stjernebildene.• Tegn streker på asfalten eller farg snøen slik som tegningene på stjernekartet. Dere kan også lage store stjernebilder som dere henger opp på veggen inne, eller dere kan lage stjerner som henger i tråder ned fra taket.

Stjernehimmelen

143

• Fakta om verdensrommetLet etter fakta om verdensrommet i bøkereller på internett.Skriv korte faktasetninger. Lag tegninger pålysark som viser det dere forteller om.Kanskje dere kan lage en PowerPoint-presentasjon?Vis bildene og tegningen dere har lagd og samlet.Lag en utstilling av bøker om verdensrommet.

• Diktning om verdensrommetLes dikt om stjernene, sola og månen.Syng sanger som passer til temaet.Lag et lite skuespill om hvordan livetkan være på en annen planet.Lag en forestilling.Øv og vis det dere har valgt ut, for noen.

• Velg en faktatekst og en tekst som du har diktet i dette kapitlet. Legg det i mappa di. Har du noen tegninger? Legg dem i mappa di.

Tekstmappe

Logg

Hva vet du om verdensrommet nåsom du ikke visste fra før?Hva er fakta?Hva er diktning?

144

Gule sider

SkilletegnNår vi snakker eller leser, lager vi pauser.Når vi skriver, bruker vi tegnsom viser hvor pausene skal være.Slike tegn kaller vi skilletegn.

GULE SIDER

Oppgaver

1 a Skriv fem setninger om hva du gjorde i helga. Husk stor bokstav og punktum. b Skriv noen setninger om hva du liker å

gjøre når du har fri fra skolen. c Skriv fortellingen nedenfor og sett punktum og stor bokstav:

en dag fi kk vi lov til å ta med oss dyr påskolen Eva hadde med seg en stor kaninden fi kk en rød sløyfe rundt halsenSven hadde med seg marsvinet sitt hanhadde det i en kasse Lise hadde med segen fl ue i et glass den fl uen hadde hun fangetom morgenen før hun gikk på skolen

Punktum

Det fi ns ingen helt faste regler for når vi skalsette punktum, men vi pleier å sette punktumnår en setning er slutt.

145

Utropstegn

GOD JUL!

Vi bruker utropstegn etter en befaling, et utrop eller et ønske.

AU!

KOM HIT!

HURRA!

2 Lag setninger til bildene over. Bruk utropstegn.

Oppgaver

146

3 Tegn boblene og skriv tekster i dem slik at det passer å avslutte med utropstegn.

Oppgaver

4 a Kan du fl ere slike fl uevitser? Skriv dem eller lag noen selv. b Lag tegneserier av vitsene.

c I tegneserier bruker vi ofte utropstegn i teksten hvis noen roper eller skriker ut. Tegn snakkebobler og skriv tekster i dem:

– Tenk deg at Donald får elektrisk støt. Skriv det han skriker. – Tenk deg at Supermann fl yr over hustakene for å redde et barn som står på kanten av et stup. Skriv det han roper til barnet. – Tenk deg at Minni Mus pakker opp en gave fra Mikke Mus. Skriv det hun sier når hun ser gaven. – Tenk deg Ole Brumm fi nner honning. Skriv ned det han sier da.

Oppgaver

«Kelner! Det er en mygg i suppa mi!»«Jeg beklager. Det var ikke fl ere fl uer igjen!»

«Kelner! Jeg har funnet en fl ue i suppa!»«Hysj! Ikke så høyt, ellers vil de andre også ha!»

Vitser

147

Skriv ordene riktig

5 a Se på ordparene under. De ser nesten like ut. Hvordan er de forskjellige? b Gå sammen med noen og

les ordene for hverandre. c Hvilke ordpar ser du på

tegningene? Skriv dem.

Oppgaver

Dobbel konsonant – sprettord

fi netigerfelehylelekketak

fi nnetiggerfellehylleleketakk

––––––

148

6 a Finn rimordene i dette diktet. b Skriv diktet og sett

ringer rundt ordene som har dobbel konsonant. c Prøv å fi nne fl ere ord som rimer på ordene med ring rundt.

OppgaverSprettordspretter!

Fru Jensens katt

Hei, kjenner du gamle fru Jensens katt?Han rusler og tusler hver eneste nattpå jakt etter musi hytter og hus.

Jeg så ham i går på fru Jensens trapp,der lå han og gråt og var sliten og slapp.Og halen hans var forferdelig rar.Sidsel Mørck

149

7 a Les ordene mens du later som om du spretter en ball på hvert ord:

vann, gutt, datt, tall, gull

b Finn rimord til ordene du leste.

Oppgaver

Vokaler

Vi sier at den første vokalen i et ord med dobbelkonsonant er kort.Den kommer fort, som om vi spretter enball. Derfor kan vi kalle ord med dobbelkonsonant for sprettord.

A E i O U Y Æ Ø Å

150

Fire føll

Her er fi re føll som hopperrundt omkring i hestehagen.Seksten bein på fi re kropperklør av moro hele dagen.

Det er rart de ikke detter.Rart at ikke føllet faller.Alle fi re beina spretterOpp og ned som gummiballer.André Bjerke

7 c Skriv en tøyseregle og bruk rimordene. Du kan bruke skrivemønsteret under eller fi nne på selv.

Tøyseregle

En liten mannSvømte i et v_ _ _Han kunne mange tallOg tok en liten t_ _ _ _Den lille mannen dattSå ble det mørke n_ _ _Han ville fi nne gull,Men det ble bare t_ _ _Så møtte han en guttOg nå er regla s _ _ _ _

151

8 a Les «Fire føll». Finn ord med dobbel konsonant og skriv dem.

b Finn andre rimord til disse ordene. c Bruk rimordene og lag et dikt om noe som spretter.

Oppgaver

9 a Hva ser du på tegningene over? Skriv ordene. Bruk dobbel konsonant i alle ordene. b Se deg rundt i rommet. Skriv alt du ser som har dobbel konsonant. c Bruk noen av ordene du har funnet og skriv en tøysefortelling om et rom.

Oppgaver

152

pen – pennbake – bakke

bile – billebuser – busser

sur – surr

10 a Les ordparene ovenfor. b Skriv det ordet som står først i ordparene. c Sett ring rundt den første vokalen i de

ordene du skrev.

11 a Prøv å lese ordene nedenfor mens du «drar» i den første vokalen:

mure, bile, kloke, leke, fine, hule, sure, tape

b Tenk på ting du har i stua hjemme. Skriv ord som er draord. c Bruk ordene du skrev og fortell om hvordan

du vil ha det i stua di når du blir voksen.

Oppgaver

Vi sier at disse ordene har lang vokal.Hvis vi overdriver litt når vi leser, kan vi latesom om vokalen er en strikk vi kan dra.

Enkel konsonant – draord

153

13 a Finn ordene som hører til, slik at dette blir ordpar: -/bakke hake/- -/fl ytte kloke/- -/takk leke/- b Lag setninger med ordene du fant.

Oppgaver

Hvis jeg hadde

Hvis jeg hadde en kattkunne jeg kose med den.Hvis jeg hadde en trommekunne jeg spille på den.Hvis jeg hadde …kunne jeg …

12 a Klarer du å tyde denne hemmelige beskjeden?

KN D MT MG KL 18 VD BTKKN? JG HR N VKTG BSKJD TL DG. HLSN TRBJRN

b Hva er det som gjør beskjeder vanskelig å lese? c Bruk mønsteret over og skriv en hemmelig beskjed til en venn. d Skriv en beskjed der du bare bruker vokaler.

Hvordan gikk det?

Oppgaver

154

14 Skriv fl ere Hvis jeg hadde-setninger, slik at det blir et langt dikt. Pass på at du skriver ordene med enkel og dobbel konsonant riktig.

Oppgaver

Substantiv

15 a Fortell hva slags ting du har på rommet ditt. b Lag lister som viser ting du vil legge i samme

skuff eller hylle når du rydder.

Oppgaver

SubstantivVi kan også sortere eller rydde ord. Ord blirsortert i ordklasser. Den største ordklassen hetersubstantiv. Substantiv er navn på noe eller noen,slik somting: bord, hus, bilpersoner: jente, gutt, bakerdyr: fugl, hund, fi sk

Verden er full av tingEn dag fl yter det med leker og ting over helerommet ditt. Du fi nner ikke det du har bruk for.Nå må du rydde opp! Å rydde er ofte det sammesom å sortere.– legoklosser for seg– skolesaker for seg– dukker for segNår du har sortert ferdig, er det lettereå fi nne tingene.

155

Mitt skap er tomt

Mitt skap var tomt og alt var trist,jeg manglet melk og brød,og jeg satte meg på en kjøkkenkrakkog klaget i min nød:

Jeg manglet ost, jeg manglet smør,jeg manglet syltetøy,jeg manglet pølse og salatog ingen ting var gøy.

Mitt skap var tomt og alt var trist,da tenkte jeg på deg,og du banket på min kjøkkendørog kom med mat til meg.Eivind Skeie

16 a Hva manglet i skapet? Skriv ordene. b Skriv hva du hadde med deg da du banket på

kjøkkendøra og kom med mat. c Lag lister med ting som kan være i et klesskap, et kjøkkenskap, et skap i klasserommet eller i et gammelt skap på loftet. d Lag et dikt eller en fortelling om et skap du vet om. – Hvem eier skapet? – Hvor står skapet? – Hva er det i skapet?

Oppgaver

156

Karneval

Tiden er inne.Bli til en annen.Finn ditt kostyme,hvem du vil bli.Stå foran speilet.Sminke og pudder.Nå har du sjansen,lek og vær fri.

Finn deg en kjole,ta på en jakke,prøv noen bukser,alt går så glatt.Hent et par hansker,sett på deg briller,kanskje sandaler,kjøp deg en hatt.

Karnevalstiden,bli til en annen.Bli den du ønsker,nå har du sjans!Finn ditt kostyme,stå foran speilet,nå kan du dansekarnevalsdans!Eivind Skeie

17 a Hva kan vi kle oss ut med på karneval? Skriv ordene.

b Hva kaller vi disse ordene? c Hva trenger du for å kle deg ut

som en sjørøver? – prinsesse? – krokodille? – eller et vesen fra en ukjent planet? Lag lister.

d Tegn en person som skal på karneval. Skriv og fortell om kostymet.

Oppgaver

157

18 a Hva slags ting kan du se i en eventyrhage, på en badestrand eller på søppeldynga?

Lag tre lister.

Oppgaver

b Se på en av listene du har skrevet. Sett en, ei eller et foran ordene. Skriv ordene slik: ei heks en badeball et matpapir c Velg en av listene du har skrevet. Lag en fortelling der du bruker noen av ordene fra lista. d Finn noen substantiv som er – store – grønne – runde – fi rkantet – slemme e Skriv en tekst der du bruker ordene du fant.

Eventyrhage

– heks

Badestrand

– badeball

Søppeldynge

– matpapir

158

Adjektiv er de ordene som fortellermer om substantivene.Adjektivene forteller noe om hvordan ting,personer eller dyr er eller ser ut.

Regle

Spiser du sild, blir du snillSpiser du fi sk, blir du friskSpiser du grøt, blir du bløtSpiser du brød, blir du sprøSpiser du smør, blir du tørr

Adjektiv

159

19 a Bytt ut adjektivene i regla på side 158 med andre adjektiv.

b Lag din egen Spiser du-regle: Spiser du is, blir du vis. Spiser du mat, blir du … Spiser du …, blir du …

Oppgaver

20 a Hvordan er verden? Hvordan er landet? Hvordan er skuffen? Finn alle adjektivene i verset. b Les verset uten adjektiv. Hva syns du? c Hva var hemmeligheten? Beskriv den. d Skriv et Inni-vers du også. Bruk andre adjektiv.

Oppgaver

Inni-vers

Inni den store verdeninni det pene landetinni den rare byeninni den lange gatainni det gamle husetinni det blå rommetinni det fi ne skapetinni den brune skuffeninni det blanke skrinetinni den røde esken– er en hemmelighetSidsel Mørck

160

21 a Skriv ord som sier noe om hvordan et menneske eller en ting kan være.

b Klipp ut et bilde av en person, et dyr, en plante eller en annen ting. Skriv hvordan den er.

Oppgaver

Huset vi bor iVi bor i et gammelt trehus iandre etasje.Trappa er mørkbrun med vegg på den enesiden og rekkverk på denandre. Veggen er lyseblå sålangt opp som til mor rakk dahun malte, rekkverket ermørkebrunt og snirklete.På den lyseblå veggen hengeralle plakatene far liker. Hverttrappetrinn har en smalmessinglist som harløsnet fl ere steder og er til åsnuble i. Alle som ikke erkjent, styrter på hodet nedoverog bråker og skriker. Vel oppeser du en tredør, lyseblå denogså, med messinghåndtak. Hver jul skinner håndtaket,ellers er det nesten sort.Ringeklokka er for det meste istykker, så du må banke på.Ane Borgen

161

22 a Finn adjektiv i teksten på side 160. Hvor mange fi nner du? b Skriv om hvordan det ser ut i huset der du

bor. Bruk adjektiv når du forteller.

Oppgaver

Etterlysning

23 a Hva mangler i denne etterlysningen? Skriv den slik at vi får vite mer om regnjakka. b Lag en etterlysning av en ting du er veldig

glad i. Husk adjektiv. c Skriv en etterlysning av noe du har i sekken

din, uten å si hva det er. La noen andre gjette.

Oppgaver

162

24 a Skriv en etterlysning av en annen elev. Bruk adjektiv når du beskriver.

La de andre gjette hvem personen er. b Skriv en etterlysning av en kjent person. Få noen til å gjette hvem det er. c Skriv en etterlysning av personen på bildet.

Når du etterlyser en person må du beskrive:– hårfarge– øyefarge– hva slags klær han eller hun har på seg

Oppgaver

163

En fi n drømJeg drømte at jeg var den kjente popsangerenAya. Jeg sto på en fl ott scene som var pyntetmed kule lykter i fi ne farger. Klærne minevar tøffe og moderne. Jeg sang nye og spennendelåter, og publikum syntes jeg var kjempekul.

25 Nå skal du forandre den fi ne drømmen til «En fæl drøm». Gjør slik: – Se på ordene med strek

under. – Finn på adjektiv som gjør

drømmen til en fæl drøm. – Skriv drømmen slik den blir nå.

Oppgaver

OverskrifterVi kan ha overskrifter til alt vi skriver om.Overskriften skal fortelle om det som kommer,eller gi oss lyst til å lese videre. Etteroverskriften skal det ikke være punktum,men det kan være utropstegn ellerspørsmålstegn.

164

Prinsen som ville ut og friAlt du vil vite om månen

Sara og mysteriet medden skumle tyven

Være glad-dikt

Klær for tøffi nger26 a Hvilken av disse overskriftene hører

til et eventyr, en faktatekst, et dikt, en spenningsfortelling og en reklame?

b Finn på andre overskrifter som passer til eventyr, faktatekster, fortellingsbøker,

dikt og reklame.

Oppgaver

27 a Finn på en overskrift som passer til denne gåten. Gjør overskriften ekstra fi n. Skriv gåten også. b Velg en av overskriftene nedenfor og skriv en tekst som passer.

c Skriv overskrift og tekst på pc eller for hånd.

Oppgaver

Jeg er rød og rund,Saftig og sunn.Hvem er jeg?

Mitt høyeste ønskeFakta om verdensrommetMin mening om tegneserier

Sint Rommet mitt Verdens fi neste bil Fødselsdag Dragen i fjellet

165

Tekstkilder

Andersen, Hans Christian Prinsessen på erten ........................................................ 54 Hans Christian Andersen forteller om seg selv, ............ 58

Bjerke, André Fire føll ........................................................................... 150 fra Morovers, Aschehoug 1986

Borgen, Ane Huset vi bor i ................................................................. 160

Bringsværd, Tor Åge Hvem drar vogna med sola og månen over himmelhvelvingen? ............................................... 127 fra En kjempe så stor som hele verden, Gyldendal 1985

Brødrene Grimm Mor Hulda ....................................................................... 37

Braathen, May-Britt Når en stjerne faller........................................................... 5 fra Fortellinger.net, 2005

Dahl, Roald Willy Wonka .................................................................... 97 fra Charlie og sjokoladefabrikken, Gyldendal 2005

Esops fabler Reven og kråka ................................................................ 65 Gjetergutten og ulven ..................................................... 67 fra Æsops fabler, Schibsted 2004

Fretheim, Tor Voksne bør huske på at de har vært barn ...................... 86 Intervju i Aftenposten 1980

Hagerup, Inger Eventyr ............................................................................ 35 fra Samlede dikt, Bokklubbens Lyrikkvenner 1994

Haugen, Tormod Joakim og pappa .............................................................. 82 fra Nattfuglene, Gyldendal 1975

Hein, Piet Gruk ................................................................................ 94

Kaldestad, Per Olav Lys ................................................................................. 138 fra Sola klappar meg, Samlaget 1990

Kirkegaard, Ole Lund Hr. Storm ......................................................................... 90 Frode ............................................................................... 92 fra Frode og de andre skøyerne, Gyldendal 1979

Lindell, Unni Mørkredd ....................................................................... 101 fra Skrekknatt i Skummelbo, Aschehoug 1987 Jens Bånn oppdager et ran ............................................ 106 fra Jens Bånn, den lille spionen, Cappelen 1995

166

Lindgren, Astrid Emil fra Lønneberget ..................................................... 78 fra Emil fra Lønneberget, Damm 2004 Oversatt av Jo Tenfjord

Lorentzen, Gustav Tegneserier ...................................................................... 16

Löfgren, Ulf Eventyret om de to tryllestavene – et kunsteventyr ............................................................ 59

Moen, Torhild Ord .................................................................................... 3 fra Tenke seg til, Fabritius Forlagshus 1980

Mørck, Sidsel Fru Jensens katt ........................................................... 148 fra På tvers-vers, Aschehoug 1993 Inni-vers ......................................................................... 159 fra Hemmelige viser og vers, Aschehoug 1985

Newth, Philip Grizelda ........................................................................... 96 fra Bedre å bo under en stein i skogen, Tiden 1994

Nordli, Frank Når du ser en venn ......................................................... 88 fra Sanger i hverdagen, IKO-forlaget 1973

Nyquist, Arild Med lommelykt under dyna ............................................. 7 fra Norsk i femte, Cappelen 1992 Når to snakker ................................................................. 14 Hvem er redd for …? ..................................................... 104 fra Tenk om …?, Eide Forlag 1992

Sagen, Rolf Månen ............................................................................ 137 fra Kjærasten min – og andre dikt for store og små, Cappelen 1996

Sande, Hans Månen er ein gulost ....................................................... 139 fra Vaksen kar rir ut i rim, Gyldendal 1985

Scheen, Kjersti Elin .................................................................................. 96 fra Espen elsker Elin

Senje, Tone Hva vi liker ....................................................................... 73

Skeie, Eivind Mitt skap er tomt ........................................................... 155 Karneval ......................................................................... 156 fra Brynjulf Bie og andre sanger, Gyldendal 1985

Svingen, Arne Drømmen i bussen ........................................................... 98 fra Huberts verste klassetur, Gyldendal Tiden 2001

Valkeapää, Nils-Aslak Sola .................................................................................. 124 fra Beaivi, Áhcázan, norsk oversettelse 1991, Solen, min Far

Vesaas, Halldis Moren Månen .............................................................................. 111 fra Bilder, rim og regler, Aschehoug 1962

167

IllustrasjonerArchipowa, A. s. 37Bulls Pressetjeneste: © King Features Syndicate/Distr. Bulls s. 9,

10, 11, © Trendy s. 122©Disney s. 6, 10, 11, 13, 16, 19, 21, 28, 29Downer, Maggie s. 66Fiske, Anna s. 57, 63, 70, 133Granli, Kristin s. 14, 40, 42–46, 155, 156, 160Kirkegaard, Ole Lund s. 89, 90, 94Löfgren, Ulf s. 60, 61Meese, Anne Britt s. 3, 7, 25, 33, 48–50, 51, 54, 55, 67, 68, 92, 93,

95, 108, 109, 111, 117, 123, 130, 131, 137, 138, 139Midelfart, Alice s. 76, 77Nygren, Tord s. 101, 102Nyka, Justyna s. 119, 144, 148, 150, 151, 152, 159, 161, 163, 164Olsen, Ib Spang s. 59Ousland, Bjørn s. 12, 20Ousland, Ingrid J. s. 35, 41, 83, 112, 113, 127, 128© Paws, Inc.: Garfi eld s. 11PIB: © United Feature Syndicate Inc. s. 11Piotrowska, Malgorzata s. 140Ribe, Eldbjørg s. 18Sjølie, Øystein s. 98, 100Svend, Otto S. s. 37, 38Wikland, Ilon s. 75, 78, 79, 80Watterson, Bill s. 8, 10, 16, 19, 21, 22Ørdal, Stina Langlo s. 5, 17, 32, 73, 88, 96, 103, 104, 105, 145, 146,

147, 158Aarskog, Ingrid s. 23, 24

Fotografi erH.C. Andersens Hus, Odense: Elisabeth Jerichan-Baumann: H.C. Andersen leser eventyr for barn s. 71Miriam Berkeley: s. 85The Bridgeman Art Library, London: Private Collection/Archives

Charmet: Postcard depicting the witch inviting Hansel and Gretel to enter the gingerhouse, c.1910 s. 36n

Ole Buenget: s. 114J.W. Cappelens bildearkiv: s. 52Mary Evans Picture Library, London: s. 129Getty Images: Gavin Hellier/Image Bank s. 47, Pigeon Productions

SA s. 51, Clarissa Leahy/Taxi s. 84, Niclas Albinsson/Nordic Photos s. 86, Adrian Neal/Stone s. 121, Peter Correz/Stone s. 153

GV-Press: Gerard Lodriguss/Photo Researchers, Inc. s. 116, 117, Julian Baum/Science Photo Library s. 118, NPS s. 132, Eckhard Slawik/Science Photo Library s. 142

1-images.no: Iain McKell/Photonica s. 162©Tor Lindrupsen / BONO 2007: Bøker, en verden full av skatter s.

72Samfoto: Regin Hjertholm s. 12n, Torbjørn Tandberg s. 15, Kerstin

Mertens s. 64, Espen Bratlie s. 74, Steinar Haugberg s. 106, Rolf Sørensen/Jørn Bøhmer-Olsen s. 134, Svein Grønvold/NN s. 138

Scanpix: Jerry Watson/Camera Press s. 10øh, 26, ©2005 Marvel/Corbis s. 27, Bettmann/Corbis s. 30, 36ø, akg-images s. 53, Bob Rowan; Progressive Image/Corbis s. 69, Jacob Forsell/Pressens Bild s. 75, Erik Jepsen/Scanpix Danmark s. 89, Jan Tomas Espedal/Aftenposten s. 135, Terje Bendiksby s. 136

Sjøberg Bildebyrå: s. 115O. Væring Eftf. AS: Theodor Kittelsen: På vei til Gilde i Trollslottet

s. 34, ©Marianne Heske / BONO 2007: Landscape in Wind and Rain s. 110, Edvard Munch ©Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2007: Solen s. 124–125

Warner Bros./Sandrew Metronome Norge: s. 97

168

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Ord for alt følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Omslagsdesign: TANK DesignOmslagsillustrasjon: Stina Langlo ØrdalGrafi sk formgiving: Basta Illustrasjon & DesignBilderedaktør: Kjersti LaakeForlagsredaktør: Lene E. Kongsvik Hernæs

Repro: RenessanseMedia ASTrykking/innbinding: PDC Tangen, 2007

Utgave 1Opplag 1

ISBN 978-82-02-26688-2

www.cappelen.nohttp://ordforalt.cappelen.no