OSA-Sporet nr 2/2014

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

1/32

OSA-SporetMedlemsblad for Oslo Sporveiers Arbeiderforening Nr 2 - sept. 2014

Penger som egentlig

skulle g til kollektiv-

trafikk gr i stedet til

dumme konkurranse-

leker.

Side 8

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

2/32

OSA-SPORET NR 2 - SEPT. 2014

OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING

Avdeling 029 av Fagforbundet ! www.osa-sporveien.no

Leder:

Rune Aasen, tlf: 970 32 495 ! [email protected] 1:

Ola Floberg, tlf: 914 69 255 [email protected] 2:

Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077!

[email protected]:

Linda Sunde, tlf: 926 18 788 ! [email protected]:

Ole Jonny Sivertsen, tlf 913 93 270 [email protected]:

ystein Wiik ! [email protected]

KLUBBKONTORER

SporvognsklubbenTore Andreas Elton, tlf: 920 80 981 [email protected]

Baneklubben

Kjell Leirflaten, tlf: 974 93 848 ! [email protected]

Personalklubben

Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 [email protected]

Bussarbeiderklubben

Marit Sauge, tlf: 971 82 438 ! [email protected]

VerkstedklubbenPer Martinsen, tlf: 415 18 780 [email protected]

HelgedagsbetjeningenStein Apeland, tlf: 412 09 758 ! [email protected]

UTVALGET FOR TILLITSVALGTE

Leder

Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 [email protected]

HOVEDVERNEOMBUDHVO - Konsern og Morselskap

Geir Fredrikstuen, tlf: 902 18 452 [email protected]

HVO - Sporvogn

Geirr Delphin Cranner, tlf: 905 62 991 ! [email protected]

HVO - T-baneErik Norman Larsen, tlf: 974 36 821 [email protected]

REDAKSJONEN

Andreas Lauvstad, tlf: 917 09 102 [email protected] Sunde, tlf: 926 18 788 ! [email protected]

Tore Andreas Elton, tlf: 920 80 981 [email protected] Hals Lauvstad, tlf: 918 78 461 [email protected]

OSA-Sporet

OSA-SPORETInformasjonsorgan for OsloSporveiers Arbeiderforening.

ANSVARLIG UTGIVER

Rune AasenLeder, OSA

REDAKTRAndreas Lauvstad

[email protected]: 917 091 02

LAYOUTBente Hals LauvstadTore Andreas Elton

REDAKSJONENS ADRESSE

Oslo Sporveiers Arbeiderforeningkernveien 9, 0653 [email protected]

EKSPEDISJONSTIDMandag-fredag 08.00-15.00

Usignerte artikler str forredaksjonens regning.

Vil du ha OSA-Sporet tilsendt pe-post? send en mail til:[email protected]

Redaksjonen avsluttet:29. august 2014

Trykkeri:Borgerne

Forsidebilde:Andreas Lauvstad

2245medlemmer
http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/mailto:[email protected]:[email protected]://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://www.osa-sporveien.no/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/mailto:[email protected]://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/mailto:[email protected]://[email protected]/mailto:[email protected]://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://[email protected]/http://www.osa-sporveien.no/

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

3/32


Redaktrens

hjrne

INNHOLD

Ledern

Aktuelle saker

Portrettet:Stein Guldbrandsen

Nye bestemmelser fraNAV om dialogmter ogoppflgingsplaner

Bones svarer ppensjonsangrep

Klubbsidene

Etterlengtet restaurering avferiehjemmet p Kjeholmen

Bosporosperler

No Classav Motorhead

4

5

8

13

14

16

24

28

30

Velkommen til hstutgaven av OSA-Sporet!Sommerferien er n for de fleste et tilbakelagtstadium, og Sporveien har vknet opp igjen ettersommerdvalen. Selv har jeg i lpet av sommerentatt over som redaktr av OSA-Sporet, og dette ermin frste utgave - i denne omgang (jeg har ogsvrt redaktr av bladet tidligere). Jeg vil benytte

anledningen til rette en stor takk til Linda Sunde,sekretr i OSA, for hennes innsats som redaktr!

Fremover legger viopp til kvartalsvise utgivelserav bladet, dvs. 4 utgaver pr. r. Jeg vil benytteanledningen til oppfordre medlemmene til ta

bladet i bruk! Om du leser noe som interesserer deg, provoserer deg, eller om du rett ogslett har noe p hjertet - send oss et leserinnlegg eller ta kontakt med en av oss iredaksjonskomiten. Vi hper og nsker at bladet skal bidra til debatt omkring temaersom er viktig for dere. Kontaktinformasjon finner du p siden til venstre.

I tiden som kommer er det flere saker som er viktige for OSA og vre medlemmer, og

det er avgjrende at folk mter opp p medlemsmter og markeringer. Den blregjeringen har, som ventet, begynt arbeidet med svekke arbeidsmiljloven. OSA skalha medlemsmte om dette temaet den 18. september, og det blir en stor markering pYoungstorget den 23. september. Les mer p www.forsvaraml.no, og mt opp!

Samtidig som vi kjemper for beholde opparbeidede rettigheter her til lands, kjempervanlige folk andre steder i verden for mye mer enn det. Nyhetsbildet er for tiden brutaltog deprimerende, og i enkelte deler av verden er det en daglig kamp for livet. I denneutgaven av OSA-Sporet har vi intervjuet Stein Guldbrandsen, som har et stortengasjement for sivilbefolkningen i Gaza. Han forteller levende om situasjonen, som ervanskelig forestille seg. Sommerens bombardement har frt til store sivile tap. Mangeav disse - i skrivende stund omlag 500 - er barn. Uansett hva man mtte mene om Israel,Hamas, Egypt og den politiske situasjonen i Midt-sten kan ingen lukke ynene for at

dette er en ufattelig tragedie. FN-skoler, hjem for funksjonshemmede, sivileboligblokker - ingen steder ser ut til vre trygge, og alt blir betraktet som legitime mlfor israelske vpen. Mange av handlingene som begs er brudd p folkeretten ogkrigsforbrytelser. Ringvirkningene er selvsagt enorme, og bidrar kun til bygge oppytterligere hat hos en innesperret befolkning som stadig m gravleggefamiliemedlemmer og venner. Man kan ikke bombe og drepe seg til fred. Fagforbundetsarbeid handler bde om sttte til befolkningen og om opplysningsarbeid her hjemme.Det er en kamp for sikre at menneskelivets ukrenkelighet skal respekteres, ogs iGaza.

Neste utgave av OSA-Sporet har deadline 17. november.
http://www.forsvaraml.no/http://www.forsvaraml.no/

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

4/32

MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERSARBEIDERFORENING4

OSA-SPORET NR 2 - SEPT. 2014LEDERN

RUNE

AASENLeder

Ja, n ersommeren over og jeg hperalle har hatt en fin sommer.

GrasrotopprrArbeidsminister Robert Erikssons(FrP) og regjeringens angrep parbeidsmiljloven er alvorlig. Formange arbeidsgivere og NHO er deten gavepakke. Hovedhensikten er styrke arbeidsgivers rett til bestemmeover arbeidstid og slippe ansette folki faste stillinger.

Forslag om ktadgang til midlertidigeansettelser og kt innleie av arbeidskraftgir flere lsarbeidere og utrygge arbei-dsplasser. Det blir lettere kvitte segmed folk. Hyre/FrP-regjeringa fores-lr kt adgang til lengre arbeidsdager,forverring av hjemme-vaktordningenog mer daglig og ukentlig overtid.(Sikkert ikke frivillig overtid!)

Tillitsvalgte kommer til mtte stmed lua i hnda nr enkelte arbeidsgi-

vere plegger folk lengre turnusskiftog drligere lnns- og arbeidsvilkrsom konsekvens av jaget etter bil-ligere tjenester.

Hyre/FrP-regjeringa har nedsatten ekspertgruppe som skal g gjen-nom arbeidstidsordningen i AML,uten deltagelse fra arbeidstakerorgan-isasjonene. LO raser, med god grunn.

Maken til arroganse! Leder for utval-get er konomiprofessor KarenUlltveit-Moe. Hun er hndplukket avregjeringa. Her er nok svaret alleredegitt p forhnd. Ingen kunne vel for-vente at leder for utvalget hadde vrtekspert p konsekvensene av langeturnuser og mer plagt overtid!Innsparinger og kt profitt for arbeids-giver kan hun sikkert mye om!

Hyre/FrP burde heller brukt tidenp styrke arbeidsmiljloven motsosial dumping og satt inn tiltak. Alleser hvordan arbeidslivet utvikler segrundt oss. Byggebransjen er et godteksempel. Mafiatilstander og grov ut-nyttelse av arbeidsfolk blir stadig avs-lrt. Innen renhold er det tilsvarendetilstander.

Dagens arbeidsmiljlov er fleksibeltnok. Det vet mange arbeidsgivere -

bare ikke Hyre/FrP. De vil ikke lyttetil folk der ute!

Angrepet p AMLm stoppes. Overhele landet vil det bli politiske mark-eringer den 23. september. I Oslo pYoungstorget fra kl 14-15. OSA vilavholde et medlemsmte den 18.

september. Oppslag kommer. N erdet full mobilisering, folkens!!

TrikkekjpOslo Vognselskap (OVS) har ikke

forsttt og vil ikke akseptere mandatetfra byrdsavdelingen om hvordaninnkjp av nye trikker skal organiseres.Ruter og Sporveien samarbeider godt.Rett fr OSA-Sporet gr i trykken ersiste utvikling at programstyret iTrikkeprogrammet har mottatt et brevfra styret i OVS som gr helt p tversav mandatet fra byrdsavdelingen. Deter fullstendig krsj!

Det haster med f p plass nye

trikker i Oslo. Derfor er det skandaleat prosessen drar ut fordi ett selskapsetter sine egne interesser frst. Jeghar ingen tro p at prosessen om kjpav nye trikker kan bli god s lengeOVS er med. N br man enten stoppetrikkeprogrammet eller fortsette utenOVS. Det siste er det tryggeste. Eierm p banen og gjre noe med OVS.Dette er flaut!

Jeg er glad for Ruters engasjementfor nye trikker. Det har ikke alltid vrt

snn. Her fortjener Ruter enSporveiskake!

Veien mot generalstreikGrasrotopprr mot rasering av arbeidsmiljloven

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

5/32

5MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERSARBEIDERFORENING

OSA-SPORET NR 2 - SEPT. 2014AKTUELLE SAKER

Franske myndigheter har i lpet avsommeren vedtatt en restruktureringav jernbanesektoren i landet. Re-struktureringen gr ut p skape etintegrert offentlig konsern som skalgjenopprette konomisk likevekt iden franske jernbanen.

Det offentlige konsernet skal bestav tre enheter: Ett morselskap medansvar for planlegging og admini-strasjon, ett selskap med ansvar forinfrastruktur og ett med ansvar fortogdrift. Dette innebrer sammen-

Franske

jernbane-

reformer

sling av det sominntil n har vrtf lere forskjell igeselskaper som harhatt ansvar for driftog vedlikehold av den

franske jernbanen.

De tre nye enheteneskal vre operativefra 1. desember 2014.Lovgivningen sikrerogs jernbaneansattesrett til viderefring avansettelsesforholdets i t t i d e n y eselskapene, tar sikte

p innfre et felles

rammeverk for alleansatte i jernbane-industrien og sikrer fagforeningenesrett til kollektive forhandlinger omansettelsesvilkr.

bemanningsbyrer. Det er viktig atvre tillitsvalgte bidrar til at dissemottas p en vennskapelig og ryddigmte, at vi undersker forhold rundtmulige avvik i forhold til lovverketom innleie osv. Vi har folk fra et sliktfirma p Ryen. I sommer ble underteg-

nede varslet om atansatte her hadde for

lav timesats. Det visteseg stemme og saken

ble oversendt Konsern-a n s k a f f e l s e r iSporveien som derettervia personalkontoretga selskapet info omriktig lnn (svensk,etablert p Gibraltar, erdet godt klima ellerskattefordeler som lig-ger bak?). Gjennom

solidaransvaret i lov-verket vil Sporveienvre svrt interessert i

Vikarbyrdirektivetat slike bedrifter gjr opp for seg,ellers blir vil de selv sitte igjen medregninga.

Her, et liteutdrag personalhndboka:3.2 Innleides krav p fordeler oggoder p linje med ansatte

Nr aml 14-12 kommer til anven-delse skal de innleide ha de sammerettighetene som om de var midler-tidig ansatt i Sporveien.

Dette gjelder flgende forhold:

a) arbeidstidens lengde og plassering

b) overtidsarbeid

c) varighet og plassering av pauser oghvileperioder

d) nattarbeid

e) feriefritid, feriepenger, fridager og

godtgjring p slike dager

f) lnn og utgiftsdekning

PER

MARTINSENLeder verkstedklubben

Sporveien benytter seg til en vissgrad av innleid arbeidskraft fra rene

Kilde:http://www.railwaygazette.com/news/

pol i cy/s ingle-v iew/view/sena t-approves-french-railway-reforms.html

Illustrasjonsbilde: Det franske senatet.Foto: Stefan Bgh-Andersen, wikimedia commons

IllustrasjonsbildeFoto: Andreas Lauvstad
http://www.railwaygazette.com/news/policy/single-view/view/senat-approves-french-railway-reforms.htmlhttp://www.railwaygazette.com/news/policy/single-view/view/senat-approves-french-railway-reforms.htmlhttp://www.railwaygazette.com/news/policy/single-view/view/senat-approves-french-railway-reforms.htmlhttp://www.railwaygazette.com/news/policy/single-view/view/senat-approves-french-railway-reforms.htmlhttp://www.railwaygazette.com/news/policy/single-view/view/senat-approves-french-railway-reforms.htmlhttp://www.railwaygazette.com/news/policy/single-view/view/senat-approves-french-railway-reforms.htmlhttp://www.railwaygazette.com/news/policy/single-view/view/senat-approves-french-railway-reforms.html

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

6/32



Bestemmelsene i Arbeidsmiljlovener av avgjrende betydning for vilk-rene i norsk arbeidsliv. Loven er

bygget opp stein for stein som et re-sultat av generasjoner med arbeids-kamp, forhandlinger og tautrekking.Den kan ogs rives ned stein for stein,og regjeringen har startet arbeidet.

Det frste slaget strom midlertidigeansettelser. Jo strre andel midler-tidige ansatte, jo svakere str arbeids-takerne i mte med arbeidsgiverne.

Dette betyr mer makt til sjefen,mindre til deg og meg.

Regjeringen foreslr n at det ikkeskal vre noe krav om at jobben er avmidlertidig karakter for ansette mi-dlertidig. I prinsippet betyr dette atalle jobber kan lyses ut som midler-tidige. Konsekvensen vil ikke bli atdet blir lyst ut flere jobber, slik

regjeringen hevder. Arbeidsgiverneansetter jo bare det antallet folk de har

behov for, uansett. Men flere av de

som blir ansatt, vil bli ansatt pmidlertidige kontrakter.

Dette innebrer kt utrygghet inorsk arbeidsliv. Veien til en fast jobbvil bli betydelig lenger, og andelenfaste stillinger vil reduseres. Midler-tidige ansettelser gjr det ogs myelettere kvitte seg med ansatte de ikkeliker, uten mtte g til oppsigelse.

De kan bare la vre tilby nykontrakt nr den gamle gr ut.

Regjeringens angrep p

arbeidsmiljloven

Det blir landsomfattende markeringer den 23. september. OSA avholdermedlemsmte den 18. september. Mer info kommer. Flg med og mt opp!

AKTUELLE SAKER

Pakkmaskin p Ekebergbanen.Foto: Andreas Lauvstad

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

7/32



5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

8/32



ANDREAS

LAUVSTADRedaktr OSA-Sporet

I 1985 slo Holmenkollbanens betjen-ingsforening seg sammen med Oslo

Sporveisbetjenings Forening (OSBF),og Stein havnet i styret. Her haddehan forskjellige verv i rene som ful-gte. I 1989 ble han hovedverneombudfor trafikken, og det var starten phans karriere som tillitsvalgt p heltid.Han forble HVO fram til sam-menslingen med Arbeiderforeningeni 1997, da han ble valgt som leder avOSA, et verv han hadde helt til han

ble valgt inn i arbeidsutvalget i Fag-forbundet i 2005. OSA-Sporets ut-

sendte mter Stein p Fagforbundetshovedkontor i Keysers gate (nrTinghuset), dagen fr avreise p en

lenge planlagt tur til Palestina.

- Det var en fantastisk tid i en fan-tastisk fagforening med stor aktivitet,sier Stein om sin tid som tillitsvalgt iSporveien.

-Vi var - ogforeningen er fortsatt - enav de viktigste premissleverandrenefor utviklingen av kollektivtrafikken iOslo. OSA har alltid gjort en kjempe-

jobb for gi medlemmene en trygg oggod arbeidsplass med anstendig lnn,for byens befolkning og for miljet.

- Vi tapte dessverre kampen om drive buss i egen regi, slik man taptedet i resten av landet ogs. Det er enskandale! Anbudsregimet innebrer

en sling med mange hundre millionerkroner. Penger som egentlig skulle gtil kollektivtrafikk gr i stedet til

dumme konkurranseleker. Men det eringen tvil om at OSA er de som skalha ren for at vi har reddet trikken ogT-banen, og fortsatt driver dette i egenregi, sammen med verksted, adminis-trasjon og anlegg.

- Det havokst opp og lrt tillitsval-gtrollen i en fagforening med smange dyktige tillitsvalgte har vrt engrundig opplring i hvordan arbei-derkollektivet fortsatt kan fungere ek-stremt positivt bde for egne og fel-lesskapets interesser.

N er du alts leder av seksjon forsamferdsel og teknisk (SST) ogmedlem av arbeidsutvalget i Fagfor-

bundet. Dermed representerer duansatte i kollektivtrafikken overhele landet. Hvilke utfordringer str

Stein Guldbrandsen er et kjent navn for

mange i Sporveien. I dag er han leder av

Fagforbundets seksjon for samferdsel og

teknisk, og medlem av forbundets arbeids-

utvalg, men bakgrunnen hans er fra

Sporveien. Han begynte sin karriere her som

sommervikar p Holmenkollbanen i 1972, en

jobb han hadde de fleste somrene p 70-tallet, fr han begynte i full stilling sommeren

1979. Planen var bli vrende til han kom i

gang med hovedfaget sitt, men som mange

andre fant ogs Stein ut at Sporveien var et

blivende sted. Han fattet etter hvert interesse

for planarbeid, og ble ganske raskt med i

plankomiteen. Det ene frte etterhvert til det

andre, og Stein fikk raskt flere tillitsverv og

ble til slutt leder av det som het Holmenkoll-banens betjeningsforening.

Portrettet:

Stein Guldbrandsen

PORTRETTET

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

9/32



vi overfor, kanskjespesielt i bussbran-sjen, som er strst plandsbasis?

- Konkurranseutset-

tingen av rutebuss-trafikken er en kjem-

peutfordring. Dette eren konsekvens av poli-tiske valg i hvertenkelt fylke. Det erikke sant at EU p-legger oss konkur-ranseutsetting, sliknoen hevder. EUsk o l l e k t i v t r a f i k k -forordning, som sier

hvordan konkurranse-utsetting av buss skalforeg, har en viktigunntaksbestemmelsesom davrende sam-ferdselsminister LivSigne Navarsete (SP)var en aktiv bidrags-yter for f med. Un-ntaksbestemmelsen sier at dersomkompetent myndighet selv eier ogdriver s trenger man ikke konkur-ranseutsette, forutsatt at man ikkedeltar i konkurranser utenfor egetkompetanseomrde. P norsk betyr detat hvis fylket som har ansvar forkollektivtrafikken selv eier et bussel-skap, og driver det i egen regi, s kande gjre det innen fylket og det er ikkenoe som helst plegg om anbuds-utsette.

- Som forbund jobber vifor at fylkene selv skaldrive kollektivtrafikken

sin p denne mten, og jeger helt overbevist om atdette vil komme. Anbuds-galskapen m ta slutt. Anbud er en

politisk ansvarsfraskrivelse, en slsingmed offentlige midler, og det er etmisbruk av kompetansen til bde deansatte og ledelsen i busselskapene.Deres kunnskaper om kollektivtrafikk

blir ikke brukt. I stedet opprettes detegne bestillerselskaper i fylkene. Store

penger blir brukt p konsulent-

selskaper for komme opp med navnp disse auksjonsselskapene, og viender opp med konstruksjoner somRuter, AtB, Skyss, og gudene vet hva.

- I begynnelsen er jo ogs disse sel-skapene bemannet med folk som har

jobbet i kollektivtrafikken og kan noeom den. Men du fr en utvikling overtid hvor det viktigste for disse sel-skapene er konkurransereglene, og detoverordnede oppdraget deres er kjpe mest mulig kollektivtrafikk forminst mulig penger. En fullstendigdumskap! Jo lenger tid som gr fra dehar vrt ute i virkeligheten, jo mer

isolert blir de og jo mindre kan de omvirkeligheten. Det overordnede medkonkurransereglene er jo at auksjons-selskapet ikke skal snakke med noenav aktrene, de som vet hvor skoentrykker.

- Nr auksjonsselskapet utformeranbudsdokumentene gjr de derfor

dette inne p sine kontorer, utifra enoppfatning av hvordan de tror virke-ligheten er, uten snakke med noen avde som kjenner realitetene. Dette er en

skandale som rullererlandet rundt. Nr du frinn en ny operatr til drifte busstilbudet i etfylke s fr du en skan-dale som varer fra et

halvt til ett r, som grut over de ansatte ogikke minst passa-sjerene. Operatrentror jo at auksjons-selskapet har laget etfornuftig opplegg. I til-legg er ikke opera-trens egentlige opp-gave drive kollektiv-trafikk. Deres oppgaveer tjene penger. De

vil derfor prve driveenda billigere enn dendumskapen auksjons-selskapet har lagt opptil i anbudsutlysningen.Dette gr direkte utover tilbudet til pub-likum.

- Fr eller senerem noen ta et poli-tisk ansvar for denne galskapen, og siat dette kan vi ikke fortsette med. Vikan drive dette i egen regi, vi kan

bruke kompetansen til utvikle dettetil passasjerenes og innbyggernes

beste. Det er en mye bedre mte bruke de offentlige midlene p.

- Kommunestyrerepresentanter oglokalpolitikere har en opp-gave som gr ut p drivefellesskapet for kommunensinnbyggere. Etterhvert m dese at virkeligheten innen an-

budssystemet ikke stemmermed teorien. Nr vi viser tilgalskapen innen bussbransjen

har jeg hrt mange hyrefolk si atdette er fordi de har anbudsutsatt forlite av busstrafikken. Men man skal tilsyvende og sist leve i virkeligheten.

Nr man hele tiden ser at virke-ligheten ikke stemmer med teorien, sm det etterhvert f konsekvenser.

- Skal man ha maksimal profitt, og

det laveste budet, m man ned pkvaliteten. Med drligere lnn ogdrligere arbeidsvilkr fr man ogsmindre motiverte ansatte, og man

PORTRETTET

Fra pningen av Sporveis-skolen i SOS-barnebyen i Huambo,Angola, 2010.Foto: Turid Weisser

Det er ikke sant at EUplegger oss konkurranse-

utsetting, slik noen hevder.

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

10/32



sliter med finne nok kvalifiserteansatte. Det har man sett tydelig i

bussbransjen. Med den rdgrnne reg-jeringen fikk vi sikret jobbtrygghetenfor de ansatte ved at reglene for virk-somhetsoverdragelse ble gjort

gjeldende. Men nr de ansatte i buss-bransjen opplevde at det kom innoperatrer med kjretider som ikkevar mulig holde, med hviletider somvar hyst teoretiske, da sa folk opp ogfikk seg andre jobber. I Sunnhorda-land s vi at 40% sluttet de to frstemnedene etter at jobbene deres bleanbudsutsatt. I en slik situasjon frikke passasjerene det kollektivtilbudetsom er auksjonert bort - det er ikkemulig kjre det. Og s reparerer

man det ved importere polske ogslovakiske sjfrer. Det er dyktigesjfrer. Men de fr for drlig opp-lring til kunne gjre en god jobb,og dette merkes direkte av passas-

jerene. Sprket blir ogs en utfordring.Jernbaneloven stiller klare sprkkravtil frere av trikk og T-bane nettoppf o r d i k o m m u n i k a s j o n m e dtrafikkledere eller ndetater kan vreavgjrende nr det skjer uhell. Detsamme kravet gjelder ikke for buss-

jfrer, og mange av dem snakker der-for drlig norsk.

Du har vrt sentral i fremforhan-dlingen av bussbransjeavtalen, somvel er et forsk p heve arbei-dsvilkrene opp til en akseptabelstandard igjen?

- Jeg har vrt med p det, og det harvrt et godt samarbeidsprosjektmellom de 3 LO-forbundene og YTF.Bde det som het Sporveisbussene, og

selskaper som Schyen Bilcentralerog andre, hadde gode lokale avtalerfor sjfrene sine fr de ble konkur-ranseutsatt. Etter at de kommunale

busselskapene ble skilt ut ble bdetariffavtaler og pensjonsordningerinnen bransjen rasert, og selskapenetariffhoppet over til NHO. Bussbran-sjeavtalen er et forsk p danne enfelles, landsomfattende tariffavtale. Vihar klart dette, og ogs klart ved-likeholde avtalen, ved at de fire for-

bundene forhandler samlet med felleskrav, felles forhandlingsdelegasjon ogfelles avstemming, med de toarbeidsgiverorganisasjonene NHO og

Spekter. Dette er en av de tingene jeger stolt over ha vrt med p f til.Bussbransjeavtalen har frt til etlnnslft for sjfrene, og vi etablerteogs en av de frste tarifferte pensjon-sordningene innen NHO-systemet,

samt en av de beste innskuddsbaserteordningene, med 5% innskudd. Enordning som NHO-direktren viforhandlet med omtalte som en

halvkommunistisk,k o m m u n a lordning!

N har Norge enbl regjering, ogfor frste gang er

Fremskrittspartiet et regjerings-parti. Hvilke utfordringer br visom fagbevegelse vre oppmerk-somme p under dagens styre?

- Det er ingen tvil om at dette er eninteresseregjering for den individuelle,

private profitt. Vi ser angrepene parbeidsmiljloven, som vil skape etkaldere og drligere samfunn. Priva-tiseringsideologien innebrer en typeoppsplitting som medfrer en de-leggelse av fagforeninger. Vi harsnakket om anbud og konkurranse-utsetting som innebrer svekkedeoffentlige tjenester. Regjeringen loverogs redusere skattene. Dette in-nebrer mindre inntekter til drivefellesskapets tjenester. Et flertall idette landet har valgt denne regjerin-gen, som er i ferd med gjennomfreen svekkelse av velferdsstaten. Svaretvrt m vre vre fagforeninger ogfagforbund. Oppgaven vr er skapeaktivitet, slss for vre rettigheter. Vi

m vise fram kvaliteten p tjenestenenr de drives i offentlig regi. Vi mslss mot privatiseringsideologien ved vise fram en virkelighet som funger-er. Vi m bli mange flere fag-foreninger som skjnner hva det in-nebrer vre en kamporganisasjon.Dette er ingen dannet diskusjonskon-feranse, dette er klassekamp!

Du er kjent for ditt store engasje-ment for internasjonal solidaritet

gjennom SOS Barnebyer og iPalestina. I disse dager er Gazaigjen hyt oppe i nyhetsbildet - kandu fortelle oss litt om Fagforbundets

Dette er ingen dannetdiskusjonskonkurranse,

dette er klassekamp!

PORTRETTET

Stein Guldbrandsen under en marker ing pYoungstorget

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

11/32



engasjement i Palestina?

- Jeg er denpersonen i arbeidsutval-get som har holdt i solidaritetspros-

jektene til Fagforbundet. Det ene storeer barnebyen i Huambo i Angola. Det

andre er samarbeidsavtalen medNo rsk Fo lk eh j e l p (Pa l es t i na -prosjektet), som vi bruker 18-19 mil-lioner kroner p i Landsmteperioden(4 r). En slump av disse pengene grtil rydding av klasebomber i Laos.Resten gr til Palestinaarbeidet, dvsFolkehjelpens arbeid i Gaza og Beirut.Mten Norsk Folkehjelp jobber p grut p at de har lokale partnere som definansierer og skolerer. For at detteikke skal bli et samarbeid mellom

noen topptillitsvalgte som drar p tur-er har vi etablert et ambassadrkorpssom bestr av 1-2 personer fra hvertfylke. Disse fr vre med p en dele-gasjonsreise i lpet av landsmteperi-oden, enten til Libanon eller tilPalestina. Oppgaven deres er gjreen jobb p hjemmebane for sikre p-gende engasjement fra forbundene palle niver.

- Det som skjer i Gaza n er ethelvete! Bombing, dreping, herjing.Jeg var i Gaza frste gang i 2010. Her

bor det 1,7 - 1,8 millioner menneskerp et bitte lite omrde. Gaza er ikvadratkilometer mindre enn Oslokommune . Okkupas jonsmak ta

blokkerer Gaza og kontrollerer alt somkommer ut og inn. Det er to pninger -en hvor mennesker kan g ut og inn,og en for gods. FN fortalte oss sist vivar der at det kun var 10 trailere omdagen som passerte med varer. I til-legg kommer grenseovergangen til

Egypt. Under Mursi-regimet vardenne relativt pen. Da jeg var i Gazai 2013 var det stor byggeaktivitet oggodt med varer p markedene. Men et-ter statskuppet i Egypt har de stengtfullstendig. Her gr alts Israel inn og

bomber. Det er forferdelig ogubeskrivelig.

- I tillegg harvi muren. En av de vik-tigste partnerne vi har der nede er en

bondeorganisasjon. De har dyrket

mark helt opp imot muren. Israel haretablert en sikkerhetssone p 300 me-ter inntil muren, men i virkelighetenskyter de p alt som rrer seg p

6-700 meters avs-tand fra den.Siden Gaza er ssmalt betyr detteat en betydeligdel av jordbruk-

sarealet i praksiser beslag-lagt.

- P andre sidenav Gaza har dufiskerne. Osloav-talen etablerte enfiskerisone p 20nautiske mil, somIsrael ensidig sattned til 3 nautiskemil. Da har du

delagt grunn-laget for drivefiske. Du kommerikke ut p dypetder fiskene er. Itillegg skyter Is-raelerne p dem,de kjrer marinefartyene s de kutterlina. I fjor vr s vi at da de var utemed lyskastere for lystre i sardins-esongen ble de overfalt med vann-kanoner s alt utstyret kortsluttet.

- Det er mye snakk om Israels rett til forsvare seg. Men det er som KreWilloch sier - det er bare gi opp

blokaden og gi opp okkupasjonen svil det bli fred. Det er s enkelt! Helediskusjonen viser et mangel p per-spektiv - dette er en okkupasjonsmakt,og det er et okkupert folk som gjrnoen sm forsk p motstand motokkupasjonen.

- Alt dette blir veldig personlig nr

man selv har vrt i Palestina og iGaza. Norsk Folkehjelp har et kontor iGaza med svensk leder og tte lokaltansatte. Dyktige mennesker som jeghar mtt mange ganger. Mennesker

jeg kjenner personlig. Noen av demblogger om tilvrelsen sin, blant an-net Wedad Naser som blogger psidene til Norsk Folkehjelp. Hun ognoen av de andre kvinnelig ansatte frakontoret i Gaza har, som smbarns-mdre, ftt lov til reise med oss til

Vestbredden. En av mine underligsteopplevelser hadde jeg p Hebronhy-dene, et forblst, nrmest folketomtomrde, hvor bondeorganisasjonen

drev et prosjekt. Vi beskte dem, ogWedad var med. Da vi sto der og sutover denne steinrkenen, forblst isolnedgangen, sier hun Takk til Fag-forbundet og Norsk Folkehjelp, som

srget for at jeg fikk komme til et sflott sted. Dette m jo vre nrmesthimmelen. Jeg hadde litt problemermed skjnne hva hun mente, menWedad bor i Gaza, hvor det aldri errom rundt deg. Det er folk overalt, ogalt er tett og trangt. Her var det pentog stor plass. For henne var dette enfantastisk, unik opplevelse.

- Det disse partnerorganisasjonenevre i Palestina jobber med er f folk

i arbeid. At de skal kunne vrePalestinere og leve, selv under okku-pasjonen, med apartheid-muren ogalle problemene okkupasjonsmaktalager for dem. Jeg har gtt i demon-strasjonstog for Palestina siden 70-tal-let, og jeg ser eller hrer jo ikke omnoe som jeg ikke har sett eller hrt omtidligere. Men det er s mye, myeverre se det med egne yne! Vi var ilandsbyen Beilin, hvor Israel hartrukket apartheidmuren mellom lands-

byene folk bodde i og olivenlundenede dyrket. Israels hyesterett, somfortsatt etterlever demokratiske prin-sipper og ikke er politisk styrt, hadde

Fra pningen av Fagforbundets SOS-barneby i Huambo,Angola, 2010.Foto: Turid Weisser

PORTRETTET

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

12/32



gitt denne bonden rett til g tilolivenlunden sin mellom soloppgangog solnedgang. Da vi var der hadde deIsraelske soldatene glemt nkkelen til

porten han mtte g igjennom. Dennegamle bonden mtte da g 4-500 me-

ter i 40 varmegrader til neste port for slippe igjennom.

- To r senere var jeg p besksamme sted. Da hadde hyesterettogs sagt at det var et uforholdsmessiginngrep bygge muren der de haddegjort, slik at muren ble flytta solivenlundene l p samme side som

boligene. Men da hadde bosetternesatt fyr p olivenlundene, mens Is-raelske soldater sto og s p

- Det er en systematisk trakkaseringog undertrykkelse av et okkupert folk!Det vi som forbund gjr, er at viforteller historiene. Vi bruker penger,via Folkehjelpens kontor og vre part-nere i Gaza, for at vanlige mennesker

under okkupasjonen skal f et littbedre liv enn de hadde ftt uten.

P hjemmesidene til Norsk Folkehjelp har Wedad Naser en blogg. Hun erprogramo"ser for for Norsk Folkehjelp i Palestina og er basert i Gaza.Foto: Skjermdump fra folkehjelp.no

PORTRETTET

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

13/32



PER ARNE

NICOLAYSEN2. nestleder OSA

DialogmterDialogmter er samtalermed arbeid-staker, sykemelder og arbeidsgiver.Dersom det oppfattes som ndvendigvil NAV ogs vre tilstede. Bedrifts-helsetjenesten og tillitsvalgt/verneom-

bud kan ogs delta i dialogmter.

Formlet er snakke sammen omhva som skal til for hindre at syke-fravret blir undig langvarig. Manskal sammen se p mulighetene og be-grensningen i forhold til ansettelsen. Idialogmter oppdateres oppflgings-

planen. Antall dialogmter er av-hengig av hva som er hensiktsmessigog sykefravrets lengde.

OppflgingsplanenNr det gjelder oppflgingsplanen

som har vrt et meget viktig instru-ment i sykefravrsoppflging, og sombetydde bot for arbeidsgiver dersomden ikke ble sendt inn i tide, har en delting endret seg. For det frste man frikke automatisk krav om bot lenger.Men den blir heller ikke borte.

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal ifellesskap utarbeide en oppflgings-

plan, med mindre det penbart ikke erndvendig.

Det er ikkendvendig, nr det er klartat den sykmeldte ikke kommer tilbaketil arbeid, eller at det er klart at arbeid-

Nye bestemmelser fra NAV om

dialogmter og oppflgingsplaner

staker vil komme tilbake uavhengig av

eventuelle tilretteleggingstiltak. Detkan ogs vre penbart undvendig lage en oppflgingsplan nr arbeids-takeren er gradert sykemeldt og kanha en dialog om oppflging og tilrette-legging p arbeidsplassen.

Dialogmte 1 er arbeidsgivers ansvarog skal avholdes innen 7 ukers syke-fravr. Dialogmte 1 er i utgangs-

punktet et mte mellom arbeidstakerog arbeidsgiver, og andre kan

innkalles dersom man mener det harhensikt. Dialogmte skal omhandleinnholdet i oppflgingsplanen og avk-lare om det er aktuelt med tiltak p ar-

beidsplassen.

Det er ikkekrav om avholde dialog-mter ved gradert (delvis) sykemeld-ing, med mindre arbeidstaker, arbeids-giver eller sykmelder mener det erhensiktsmessig.

Dialogmte 2 skal avholdes innen 26ukers sykefravr, og det er NAV somhar ansvaret for innkalle til mte.Hvis en av partene nsker framskyn-de mte, er det mulig.

Dialogmte 3 kan avholdes i regi avNAV hvis en av partene nsker det.

Unntak fra dialogmte 1Det er ikke krav om at dialogmteskal gjennomfres dersom det er pen-

bart undvendig.

Eksempelvis: Tilfelle der alvorlig sykdoms-

tilstand hvor det fastsls at vedkom-mende arbeidstaker ikke vil vre istand til vend tilbake til jobb.

Tilfeller der det er tydelig atarbeidstaker kommer snarlig tilbake iegen stilling uten behov for tilretteleg-ging.

Tilfeller der man har satt igang tilrettelegging som fungerer, ogdet er penbart at arbeidstaker innekort tid er tilbake fullt i jobb.

Alvorlige sykdomstilstanderhvor rsaken til sykmeldingen er av enslik art at mtet ikke kan gjennom-fres p en hensiktsmessig mte. Mutsettes til et annet tidspunkt. Man kanavholde mte ved telefon- ellervideokonferanse, hvis det er vanskelig samles i et rom.

For graderte sykmeldte skalmtet avholdes nr arbeidsgiver, ar-

beidstaker eller sykmelder anser dethensiktsmessig.

Om disse pliktene ikke overholdesgelder dette:

Arbeidstilsynet fre tilsyn medvirksomhetenes systematisk HMS-ar-

beid og hvordan virksomhetene jobbermed redusere sykefravr gjennomoppflging og tilrettelegging av syk-meldte arbeidstakere. Dersom Arbeid-

stilsynet avdekker brudd p disse plik-tene, kan tilsynet ta i bruk sine ordi-nre sanksjonsmidler.

Statens Helsetilsyn fre tilsynmed at bestemmelsene eter helseper-sonelloven overholdes, og vil derforkunne bruke lovens alminnelige reak-sjonsmidler mot leger og andre syk-meldere som ikke bidrar slik loven kr-ever.

NAV kan stoppe arbeidstakerssykepenger dersom arbeidstaker ikke

medvirker i henhold til lovverket.

Juli 2014 inntrdte nye mer lempelige bestemmelser i

forhold til oppflging av sykmeldte. Bestemmelsen som vi

har hatt anses vre for strenge, for den sykmeldte og

for komplisert for arbeidsgiver. Og det har betydd mye

jobb for NAV.

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

14/32



SVEINAR

BONESPensjonisttillitsvalgt

Byrdet har ftt konulentselskapetNyAnalyse til gjre beregningerfor seg.

N er det nvrende og framtidigepensjonister som er det konomiskehovedproblemet for Oslo Kommune.

I denne sammenhenger det grunn til minne om at folketrygden allerede ersvekka for nvrende og framtidige

pensjonister. En ting er levealderjus-teringa som betyr at arbeidsfolk m

jobbe lenger for tjene opp til-svarende en hadde rett til fr pensjon-sreformen. Ut over det skal pen-sjonene etter uttak underreguleres med0,75% ved hvert pensjonsoppgjr iframtiden. Det betyr at nivet p pen-sjonene vil reduseres med innp 10%

de 10 frste rene som pensjonist!Skulle en overleve 10 r til er alder-spensjonen redusert med nrmere 20

prosent sammenlignet med dagensniv.Ytelsepensjonen kommer p toppenav alderspensjonen og skal gi deg 66eller 70 % av lnna. Men dette prin-sippet ble allerede forlatt ved forhan-dlingene om de offentlige pensjonenesframtid i 2010. Ved at en aksepterte

bde levealderjusteringa og underreg-uleringa av folketrygden. Forvrigvedtatt med sttte av alle partiene pStortinget!

Det som framstr som en gte i oppslaget i Nettavisen

24. juni 2014 Oslo sitter p en enorm gjeldsbombe er

hvorfor kommunens forpliktelser har kt. N har

kommunen drevet en hard privatiseringspolitikk bde

overfor hjemmetjeneste, sykehjem og barnehager i

mange r. Og de ansatte har mistet rettigheter over en lav

sko

Men n erdet framtidige pensjonistersom m unngjelde ved at pensjonene iOslo Kommune ikke er tariff-festet,kun tilknytta overfringsavtalen mel-lom kommunene og staten. Den betyrat en fr med seg rettighetene ved

bytte av jobb innen det offentlige.Det som framstr som en gte i opp-slaget er hvorfor kommunens forplik-telser har kt. N har kommunendrevet en hard privatiseringspolitikk

bde overfor hjemmetjeneste, syke-hjem og barnehager i mange r. Og deansatte har mistet rettigheter over enlav sko.

Stort sett i harde yrker med lave kvin-nelnninger. De fleste av de ansattesom er privatiserte og satt ut p anbudkan neppe vre rsaken til de kteforpliktelsene siden de allerede jobberunder de vilkrene Byrdet mener erden framtidige lsningen.

Men selv om Byrdet ikke har fttmed seg at det er krise i kapitalismen,kan vel en forklaring vre en svik-tende avkastning p pensjonsmidlenegjennom de siste rene. Renta i EU erendog negativ etter siste rente-

justering. En blir faktisk skyldigpenger ved sette de i banken! Fort-satt grter de krokodilletrer for at detnorske folk ikke ville inn i EU ogknytte oss til Euroen.

Samtidig meldes det i mediene atkapitaleierne og investorene har tatt utnrmere 300 milliarder i utbytte fra

norske selskap i 2013. Og Hyre ogFrp vil n selge ut statens eierandel ien rekke selskap for milliarder, tilfordel for russiske oligarker og WallStreets investeringsselskap. Slik at dekan delikatere seg med milliardover-skuddene av det norske arbeidere ogingenirer skaper gjennom daglig slit.Men en anstendig pensjon for de som

bruker livene sine p skape over-skuddene vil det ikke vre rom for.

Da gr kommunene og nasjonen pdunken!

Det skulle vre nok av muligheter til forsvare velferdstaten og ret-tighetene vre ved skattekninger ogavgifter der hvor pengene yensynligtar veien. Ofte til skatteparadisenerundt om i verden.

SSB melder ogs om rekord-investeringer i olje- og gassvirk-

somheten p norsk sokkel i 2014. Fak-tisk over 230 milliarder. Samtidig somoljeindustrien er p vei inn i sol-nedgangen og er den strste bidrags-yter til at temperaturen p jorda fort-satt ker rekordraskt.Det er neppeusaklig hevde at en delav angrepene p vre rettigheter ogshenger sammen med endringene i reg-nskapsreglene. Kreert av revisorer ogaktuarer gjennom laugene sine. Ap-

plaudert av DF for lette privatis-eringen og salg av bde statlig ogkommunal virksomhet.Nr skal forbundene og LO vkne og

begynne ta igjen med denne offen-siven mot arbeidsfolks rettigheter?

Det br bli et skikkelig rabalderframover mot evalueringa i 2017. Og

pip ikke etterp. Vi veit hva hyresi-den inorsk politikk driver p med. Ogvi har ingen grunn til bli med p den

ferden!

Bones svarer p pensjonsangrepTeksten er et tilsvar p artikkelen Oslo sitter p en enorm gjeldsbombe,http://www.nettavisen.no/na24/oslo-sitter-pa-en-enorm-gjeldsbombe/8458561.html
http://www.nettavisen.no/na24/oslo-sitter-pa-en-enorm-gjeldsbombe/8458561.htmlhttp://www.nettavisen.no/na24/oslo-sitter-pa-en-enorm-gjeldsbombe/8458561.htmlhttp://www.nettavisen.no/na24/oslo-sitter-pa-en-enorm-gjeldsbombe/8458561.htmlhttp://www.nettavisen.no/na24/oslo-sitter-pa-en-enorm-gjeldsbombe/8458561.html

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

15/32



Trikk i skogenFoto: Andreas Lauvstad

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

16/32



STEIN

APELANDLeder Helgedagsbetjeningens klubb

Arbeidet med jubileetinnebar setteseg inn i foreningas historie. Det helestartet i 1946, i frigjringsras eufori

vil jeg tro,.med at helgdagsreservenevalgte organisere seg. Det frste degjorde var streike, sannsynligvis for f en tariffavtale. Alt tyder p at defikk det, selv om det frste kjente ek-semplar er fra 1953. Jeg har lest allesiden dengang, men jeg skal ikkekjede dere med detaljene.

Det vesentlige er at den var relativtgod p mange omrder, f.eks. haddeman fra da av alltid 50 % p fulltidstimelnn. Oppgjr for oppgjr fikk

man stadig bedre rettigheter, oftestbasert p at man skaffet en tilsvarendeordning som fulltid hadde ftt. Det erikke til stikke under en stol at den avog til var sensasjonelt god, f.eks. daman fikk 100 % overtid om man over-skred normalarbeidstiden, p denenkelte vakt. Det hele toppet segrundt 1980, da man faktisk ble fastansatt, og ikke helgedagsreserve, ogfikk rett og ikke bare plikt til jobbe.Foreninga skiftet faktisk navn to r fr

man oppndde denne storslagneretten.

Helgedagsbetjeningens klubb

Ryktene om tariffenbidro nok til detskalte H-reshatet blant enkeltefulltidsansatte. Da arbeidsgiversidenutover p 80-tallet kom mer p offen-siven, og ledelsen i Sporveien, som viforhandlet med, kastet seg p trenden,oppdaget vi nok at vi sto relativtalene. Vi sloss i mot med nebb og

klr, det hele toppet seg nok p mangevis med streiken i -92. Resultatet bleat vi beholdt noen vesentlige ret-tigheter, men tapte det meste. Sidensto vi alltid under et veldig hardt

press. Det endte p et vis som enganske trist historie.

Det var i alle fall tungt og trist sitte iForhandlingsutvalget selv. Vi sto p ,vi holdt maska og oppndde noe, menvi mtte gi opp overtida etternormaldagen.

Arbeidet i komiteen var minst liketungt. Det var en mangfoldig forsam-ling som skulle prve f en viss or-den p alternativene, og gjre seg oppen mening. Vi mtte naturligvissnakke med YS-foreninga som n het-er YTF, og det var noen fordeler der,

blant annet ville vi f stor frihet og in-nflytelse, i og med de var ganske f.Men det eneste reelle alternativet varOSA, ikke minst fordi det var de som

frte tarifforhandlinger med betydningfor Overenskomstens innhold. Vikunne naturligvis ogs fortsette som

fr, et svrt fristende alternativ formange.

Vi hadde mange mter, og OSA varvelvillig innstilt. Vi prvde lagerammer for at vi kunne forsette somen klubb p linje med de som var derfra fr, problemet var de var organisertetter sted, mens vi var det etter arbeid-stid. S kom Stein Gulbrandsen, som

da var blitt leder, med sjokkbeskjeden:Iflge vedtektene i det som da hetKommuneforbundet var det ikke an-ledning til opprette en slik klubb.Han hadde vridd hjernen, og funnetnoe han kalte Srarbeidergruppe. In-gen visste hva en snn skulle drivemed, det ble vanskelig forholde segtil.

Samtidig var bussen blitt skilt ut oghadde gtt inn i NHO, der hadde de

lokale foreningene ingen forhan-dligsrett. Vi varsla derfor at vi mtte taden kampen alene, for kunneforsvare avtalen. Jeg var da for lengst

blitt leder, og jeg kan love at det ble ettungt r, vi endte opp med varslestreik. Vi fikk en lokal sravtale, medvisse rettigheter. Men da var det ogsklart at vi ikke kunne st alene.

Men hvordan st sammen? Stein Gfikk den fornuftige ide g til MariSanden i Kommuneforbundet og an-holde om tillatelse til g inn somegen forening. Til vr forblffelse sade ja! Etter litt om og men fikk vi r-smtet med oss. Jeg husker at Person-alsjef Norrne en dag kom bort og for-talte at det som n heter Spekter, somSporveien nettopp hadde valgt som ar-

beidsgiverorganisasjon, hadde kom-met med en svrt klar melding, deforholdt seg ikke til foreninger somikke var del av en hovedsammenslut-ning. Jeg husker jeg smilte skjevt, han

visste ikke at vi var reddet i grevenstid...

Dengang jeg ble valgt inn i styret i Helgedagsbetjenin#

gens Forening, for snart 20 r siden, var det naturligvis

som mening medlem. Selv dverger begynte i det sm,

som det heter. Men av eller annen underlig rsak fikk jeg

umiddelbart ansvar for tre relativt tunge oppgaver: Jeg

skulle forberede foreningas 50-rjubileum, jeg skulle

delta i Forhandlingsutvalget, og jeg skulle koordinere ar#

beidet i en komite som var nedsatt for utrede mu#

ligheten til g inn i en hovedsammenslutning, alts i

praksis en fulltidsforening.

NYTT FRA KLUBBENE

Klubbleder!

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

17/32


OSA-SPORET NR 2 - SEPT. 2014NYTT FRA KLUBBENE

PER

MARTINSENLeder Verkstedklubben

Nytt blodNye verkstedsjefer er p plass,Ingerid Eknes p Ryen/Majorstua ogStein Egil Drevdal p Grefsen/Holtet.Tilbakemeldinger fra vre medlemmertyder p at de blir godt mottatt, deviser interesse for produksjonen,snakker med gutta og tar tak i tingsom ikke funker. Reine eventyret! Slikm det fortsette.

Optimalisering av produksjonen ien form som ikke gr utover arbei-dsmiljet, lover og avtaler har lengevrt etterspurt og nsket velkommen

av oss p golvet. Vi har i revis vrtoppgitt over mangel p deler og verk-ty, manglende investeringer i for-nuftige tekniske, arbeidsbesparendelsninger/innretninger som gjr ossmindre utsatt for skader og pflgendesjukefravr, og som ogs kunne vreinspirerende for arbeidsinnsatsen. Vihar ftt til mye men har aldri kommetskikkelig i ml. rsakene er sammen-satt. Penger selvflgelig, men ofteogs en manglende vilje til lytte til

de ansatte som ofte kommer med godeinnspill til forbedringer, samt sam-handling og tillit.

LeanLean ble hjelpemiddelet (utendrftinger ble det innfrt med braskog bram) som skulle gi oss lsningen

p disse problemene. Representanterfor denne filosofien trasket rundt iverkstedet og behandlet noen av vremedlemmer p en svrt nedlatendemte. Rolf sto i hjuldreiebenken endag og holdt p med vedlikeholdsdrei-ing av et MX-tog da en av disse kon-sulentene kom innom og etter en stundkom med flgende pstand: Min

bestemor kan utfre den jobben du ngjr p halve tiden. Da rant det overfor oss og vi forlangte at representan-ten endret adferd evt. at vedkom-mende ble fjernet fr siste rest av etgodt psykososialt arbeidsmiljforsvant og dermed fikk alvorlige kon-

sekvenser for produktiviteten i verkst-edet.

Alts et brutalt frste mte medLean-filosofien, noe som selvflgelig

bidro til en naturlig skepsis og mistillittil et system som ble utviklet p Toy-otas samlebndsfabrikker i Japan.

Etter hvert har vi hatt nye koster pbesk og store ressurser er brukt pleaning av arbeidsoppgaver, bl.a. p

Holtet verksted hvor man etter enenkel gjennomgang og noen millionerkroner var i stand til redusere sttida

p trikker som var inne til reparasjon.

P Ryen er det lagt ned mye arbeid i redusere sttid p MXen. Dette skjer ihovedsak ved standardisere arbeids-oppgavene ved de forskjellige ved-likeholdsintervallene, deler p lagerlevert til riktig tid, riktig verkty prett plass osv. Alts en ganske normallogikk rundt det utfre denne typearbeid. Akkurat n er 960.000 km ser-vicen gjenstand for utprving ettergrundig forarbeid p de to frstetogsettene som ble levert av Siemens.Mlsettingen om ha 106 av 115vognsett tilgjengelig til enhver stillerstore krav til hele vedlikeholdsappa-ratet inkludert stttefunksjoner og be-manning. Vogner ute i trafikk gener-

erer gode inntekter og nr produk-tiviteten fungerer godt s skal vi vrestolte og glede oss over det.

Men de fleste av oss tenker at dettekunne vi ha greid p egen hnd uten

bruk av konsulenter og samlebnds-filosofi. Det viser seg jo at vi har dekonomiske og menneskelige ressursenesom trengs, men konsulenter m p

banen for minne oss p det!

Verkstedklubben

Siden har vi fortsatt omtrent som fr,og samarbeidet godt innad i det somkom til bli Fagforbundet, selv omdet naturligvis har vrt skjr i sjen.Vi kunne derfor ikke se hvorfor ogikke minst hvordan man skulle gjen-

nomfre den organisasjonsendringenFagforbundet i Oslo plutselig ville in-nfre, og som etterhvert kom til in-nebre at foreningene i Sporveienskulle sl seg sammen. Dette hadde jovi prvd f til fr.

Men s var vedtektene endret, vikunne bli en klubb, s vedtok et fler-tall i Representantskapet at slik skulledet vre. Vi forhandlet derfor lenge ien forberedelesgruppe, der ledelsen ihver forening satt. Resultatet s

ganske lovende ut, og rsmtene ved-tok en sammensling, under navnetOSA. Vi tok s rets rsmte ifelleskap.

N gjenstr det se hvordan dettegr p lang sikt. S langt ser det ikkes gnt ut, synes jeg. Viktigst av alt,vi fikk i vrt frste oppgjr som klubbreddet de restene vi hadde av vrrverdige tariff, bygget opp og

forsvart gjennom 68 r av HBF.

Nye koster p verkstedene

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

18/32



ANDREAS

LAUVSTAD

Sekretr Sporvognsklubben

Idet sommerplanen begynte blekryss og holdeplass ved Solli stengthelt for trafikk. Skinner skulle byttes,og i samme anledning ble det utfrtarbeid p vannledninger under

bakken. Siden Solli er et knutepunktfor trikken, hvor flere linjer mtes,medfrte dette at man mtte tenkekreativt for f avviklet trafikken psommerplanen.

En av konsekvensene var at AkerBrygge, et populrt sted for turister,ikke kunne betjenes med trikk slenge sommerplanen varte. Linje 13,som vanligvis kjrer via Solli p veimot Bekkestua / Lilleaker, ble i stedetkjrt via Majorstua, og derfra over

Frogner og ned Drammensveien fraLapsetorvet. Fra Majorstua og vest-over ble det skiltet som linje 13 til

Solli, noe som medfrte utalligesprsml fra kunder om hvor linje 12til Vigelandsparken gikk fra! Siden detkun var lagt opp til noen f minuttersregulering p Majorstua hadde ikke vifrere tid til svare p alle dissesprsmlene, og forholdene ble op-

plevd som kaotiske og stressende in-ntil vi fikk plassert en Ruter-informant

p holdeplassen mesteparten av drifts-dgnet.

En annen konsekvens av detteavviket var at SL95 ble satt i trafikkover Majorstua. Dette fordi dissevognene er de eneste som er utstyrtmed ATP (frerromssignaler), somkreves for kjre p T-banens traseutenfor Lilleaker, dit linje 13 gr.SL95 har tidligere vrt et sjeldent

skue p Majorstua, men ikkedenne sommeren!

Planen var at Solli skullepnes igjen for trikk fra hst-

planens begynnelse den 18.august, slik at vi kunnegjenoppta normalt ruteopp-legg og linjene kunne leggestilbake til sine normale trase-er. Dette gikk nesten! Detmeste av skinnegang var rik-tignok p plass, med unntakav forbindelsen fra Solli oginn i Henrik Ibsens gate (borttil Inkognitogata). Dennestrekningen ble ferdig en uke

senere, slik at linje 13 mttekjre over Aker Brygge (istedet for Nationaltheatret)den frste uka. Det gjenstr i

skrivende stund ogs en god del ar-beid fr holdeplassene p Solli kan tasi bruk, og trikken stopper derfor inntilvidere p midlertidige holdeplasserutenfor anleggsomrdet. Planen er atde vanlige holdeplassene skal tas i

bruk fra midten av september.

Dette er ikkedet eneste avviket sompreger trikkedriften om dagen. Det p-gr ogs store arbeider med koble tilden nye traseen i Dronning Eufemiasgate (Bjrvika), noe som har frt til atJernbanetorget er delvis stengt fortrikk, og vil vre det i mange mnederfremover. Hvis politikerne bevilger

penger er det ogs planlagt en storombygging av Prinsens gate. Gataskal stenges for biler og busser og det

bygges 2-veis trikketrase her.

I tillegg pgr det store arbeider med

bygge ny bro med dobbeltspor vedSter (planlagt ferdig 15. oktober),samt bygging av ny vendeslyfe pKjelss (ferdig 20. november). Dettemedfrer en del bruk av buss forsporvogn. Dette er hyst ndvendigvedlikehold og investeringer i infras-trukturen vr, og selv om det medfrernoen utfordringer for den dagligedriften er det svrt gledelig at det

brukes s mye penger p trikken. Sfr vi krysse fingrene for at prosjektet

for innkjp av nye vogner gr singang, slik at vi kan kjre de frsteflunkende nye trikkene p all dennenye infrastrukturen i 2018!

Sporvognsklubben

For oss som kjrer trikk har sommeren vrt preget avstore driftsavvik. Det investeres for tiden store summer i

oppgradering og vedlikehold av trikkens infrastruktur, slik

at byen str best mulig rustet til ta imot nye trikker om

noen r. Dette merkes godt p hverdagen vr, og av

passasjerene vre!

Det har ogs vrt passelig varmt isommer, og kanskje hadde vi trengt

et slikt uniformsplagg.Foto: Norbert Ziegeler

Dette var en gang Ster trikkeholdeplassSlik s det ut medio august, og fra 15.oktober er planen at trikkene atter skalpassere her, og videre over ny dobbelt-sporet bro mot Ljabru.Foto: Andreas Lauvstad

Avvik i k!

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

19/32



PER ARNE

NICOLAYSENLeder Personalklubben

Det har vrten lengre og ganske smysommelig prosess i forkant avdenne sammenslingen, ca. 2 r.Mange har gjennom denne tiden ut-trykt bekymring og ytt motstand motsammensling. I utgangspunktet hargamle OSA vrt den store foreningen,og man har fryktet at man skulle blislukt. Helgedagsbetjeningen var ca.125 medlemmer og Personalforenin-gen var ca. 130 medlemmer, OSA

hadde mer enn 1000 medlemmer.

Ble vi smslukt? Det gjenstr se.P hvordan holdninger og praktisk ad-ferd i forhold til de sms medlemmer,vil utvikle seg med tanke p deenkelte interessekonfliktene som viloppst, spesielt rundt omstillinger ogeffektiviseringsplaner. Ingen har slangt meldt seg ut med den begrun-nelse at man har sltt sammen forenin-gene.

Vi sitter n oppi enkelte situasjonerder det vil vise seg om OSAs ledelseer moden nok til ivareta de nyegruppene av ansatte. Et annet sprs-ml er om OSAs atferd, og retorikk,skriftlig svel som muntlig i forholdtil de som ogs har en jobb utfre ihenhold til konsernets vedtak, basererseg p saklighet, og ikke gamle for-dommer, eller ufine karakteristikkerav enkeltpersoner i den hensikt sre.

Personalklubben

Det er noknoen ganger fristende forenkelte delta p sosiale media ogkline til, vi har dessverre opplevd det,og at det gir konsekvenser g overstreken. I alle fall er det viktig at vitillitsvalgte, som rollemodeller, holdeross til saklighet og unngr vre altfor spissfindig og ironisk.

Si ting slik de erVre medlemmer iforeningen gr pkryss og tvers i konsernet. Vi skal re-spektere den enkeltes rett, og vi skalikke krenke andres rettigheter for fremme egne rettigheter.

Men det er klart at man skal f ut-trykke sitt engasjement og at man skalf kline til, med saklig debatt av deulike problemstillingene som oppstr,og det skal stilles sprsml ved uvet-tige vedtak. Ogs med bruk av humor.Det har eksempelvis kommet en delsnle utspill fra ledelsen i det siste, derman har forskt lage ufornuftige ogkreative nye stillinger i strid med Tar-iffavtale og drftingsplikt.

Brudd p Tariff,hovedavtalen og vrinterne enighet skal ppekes og manm tle f kritikk nr det faktisk ergrunnlag for det.

I vr nye forening har man dannetklubber i forhold til omrder der det ernaturlig. Man har ikke alltid fulgt hvaforbundets regler er, men heller fun-net frem til praktiske og hensiktsmes-sige klubbomrder basert p historieog kultur. Enkelte klubber har ogssltt seg sammen, eksempelvis

personal og ledelsesklubben er i dag

bestende av, trafikkbefal, merkantiltansatte, administrativt ansatte, ledereog tekniske arbeidsledere. Helgedags-

betjeningsklubben er en omtrentviderefring av den tidligere forenin-gen. Forskjellen er at konomien ersentralisert, og at man er fast represen-tert i foreningsstyret og Arbeids Utval-get i foreningen (AU).

Vi m ivareta verdiene som fag-

bevegelsen bygger p og ikke bli forivrige i selge unna, eksempelvis ar-beidstid osv. fordi det lokkes medpenger. Utsolgt arbeidstid fr du aldritilbake. Livet er mer enn arbeidstid.

Arbeidsmiljloven m vernes og vim holde p grunn tanken om vrelojale i forhold til lovens intensjon omlikebehandling, likeverd, og lik lnnfor likt arbeid.

I tiden fremovervil det vise seg omdet var riktig sl sammen treforeninger, og at det ikke bare er ord ivre festtaler om opptre samlet i sol-idaritet - men at det ogs gjres i

praksis.

Makta ligger og som kjent i kjtt-vekta, og vi er i den situasjon der kon-sekvensene som kan oppst, ved at ensamlet forening sier stopp - vil dastoppe Oslo by.

Nr det gjelder forhold til ledelsen ogenkeltledere og oss tillitsvalgte imel-lom, kreves det opptre som rolle-modeller, og ta opp saker der det skaltas opp, p en god og verdig mte. Viskal ogs kreve det av ledelsen.

Erfaringen s langt er at vi m ha ty-deligere rollefordelinger, og at vitillitsvalgte m bli flinkere til srgefor dokumentere de mter vi deltarmed skriftlighet.

Ny forening, nye former for samarbeid

Jeg nsker dele noen tanker og erfaringer i forbindelse

med at det den 29. januar 2014 oppsto en ny forening

under det gamle navnet Oslo Sporveiers Arbeiderforening

(OSA) avdeling 029 Fagforbundet.

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

20/32



MARIT

SAUGELeder Bussarbeiderklubben

Og noen liker definitivt ikke Volvoleddbuss. Obs - vi vil gjerne ta med atsingelbussene er gode kjre, og ogsat tidligere rganger av leddbussene

var helt greie. Men de nye led-dbussene er annerledes. De har en

svrt omstendelig startprosedyre, somm gjentas hver gang motoren stanses.Om morgenen skal man - hvis alt blirgjort riktig - i tillegg sl p strmmeni batterikassa. Og ved hver oppstart,hele dagen, m man - i tillegg til van-lig startprosedyre - trkke hardt p

bremsepeda le n ogholde den nede iminst fem sekunder.Dette kan vre tungt,nr bde gass og

brems er noe hardereenn p MAN. I til-legg m man trykke

p e s c a p e -knappen. Hvis start-

prosedyren ikke erriktig, m bussenddlegges og startes

p nytt, ellers oppstrdet drfeil eller andrefeilvarsler.

Drene er vanske-lige nok nr de fun-gerer som de skal pdisse bussene. De kr-ever sin tid og kanikke tvangslukkeseller gjenpnes avfrer mens de lukkesnr de brukes p au-tomatikk. Elektron-ikken m koble seghelt av fr man rrergassen, ellers spretter

de opp igjen. Psterkt belastede rutervil det derfor ofte

skje at noen kommer for sent til holde-plassen og hindrer drene i lukkeseg, eller trykker p knappen og blirfrustrert av at bussen str lenge mensdrene lukkes, uten at freren kanpne igjen. Langsomme drer frerlett til forsinkelse. Det er problematiskat det er umulig overstyre drene nrde lukker seg p automatikk. Det harskjedd at eldre har falt mens drenelukket seg, uten at bussfreren kunnegjre noe for forhindre det. Feil pdrene forekommer ofte, - gjerne vedat de flakser, selv om start-

prosedyren er fulgt til punkt og prikke.Noen ganger hjelper det ddlegge,andre ganger ikke. En annen feil somkan oppst er at varselsignalet gr puten grunn. For f det av kan mansette p hndbrekket, ta bussen ut oginn i gir og deretter ta av hndbrekketigjen.

Konsekvensen av alt dette er atbussene brukes s lite som mulig, barenr MAN ikke greier oppfylle ser-viceavtalen. I skrivende stund str merenn 30 busser p verkstedet til MAN.Volvo leddbusser ble anskaffet til etanbud p T-banen. De skulle kanskjesikre at bussene str lenge p T-bane-holdeplassene, der det er mye folk ogdet er f stoppesteder. Dette ser ut somoverstyring fra Ruter, idet de mener de

vet bedre enn bussfrerne hva som vilfungere, og tror de kan unng klagerfra passasjerer som synes bussen kanvente litt nr de kommer for sent tilholdeplassen.

Anskaffelsen av denne busstypen,har gitt oss en advarsel om at Ruterikke br f overta innkjpet av busser.Det er allerede problematisk at de haren finger med i spillet nr det gjelderutforming og kravspesifikasjon til

bussene. Dette er fordyrende og keravstanden til frerne. Vi som harkjretyene som arbeidsplass er svrtinteressert i alt av utforming og

Bussarbeiderklubben

Volvo leddbuss, og Ruters eksperimenter

Noen pstr hardnakket at de liker Volvo leddbuss, men

de fyer alltid til bortsett fra. Og det som nevnes

oftest er drene og startprosedyren, to ting som henger

nye sammen.

Onde tunger vil ha det til at en tidligere innkjpssjefkjpte disse bussene som hevn for avslringen avkorrupsjonssaken.Foto: Marit Sauge

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

21/32



funksjoner! Hvis innkjp av busserskilles fra busselskapene kan det fretil undvendige ekstrabelastninger forfrerne. Mens Ruter vil ha fokus plsninger som later til vre kunde-vennlige, s vil selskapene legge mer

vekt p at frerne ikke fr belastningersom frer til klager, sykefravr ogyrkesskader. Busselskapene vet atfornyde frere gir bedre service til

passasjerene og er mer stabile arbeid-stakere. Trivsel p arbeidsplassen erviktig i en bedrift.

I kravspesifikasjonen var det ingenfra Unibuss som tenkte p presisereat bussene mtte kunne startes mednkkelen og vre lett p pedalene. Vi

som kjrer bussene m leve med kon-

sekvensene av slike uheldige valg imange r. Dette er en av grunnene tilat bussfreryrket fortsatt ikke er spe-sielt attraktivt i lengden. Skningen tilyrket er nok blitt hyere, men gjen-nomtrekket er fortsatt stort. En lsning

p problemet er selge Volvo-leddbussene.

Tidligere eksperimenter fra Rutersside som etter kort tid ble avviklet harvrt; inngang foran p leddbuss etterkl. 19 for f opp billettsalget, takt-ing med likt intervall mellom

bussene, og btelegging for forsinketavgang fra frste holdeplass. Det sistefrte til at matebussene mtte kjre fra

passasjerene nr T-banen var et par

minutter forsinket. Ruter, som skulle

administrere anbudsprosessen, erallerede like dyr i drift som driften avsamtlige trikkelinjer i Oslo, og enstadig kilde til irritasjon. De skulleikke gripe inn i driften og spesi-fikasjon ved innkjp. Busselskapene

kan bussdrift og br ha det hele ogfulle ansvaret for de rutene de kjrer.Tett samarbeid med T-bane og trikksikrer gode lsninger for passasjerene.

Det er problematisk for busselskapene protestere, nr det er fritt opp tilRuter forlenge et anbud et r eller to,uten formell klageadgang. Da kan detlett bli klask p lanken for den sommukker.

NYTT FRA KLUBBENE

ERIK

NORMAN-LARSENHVO T-bane

Vi har lagt bak oss en halvr medmange stengte linjer p T-banen i2014. Det har vrt masse forskjellige

planer og avvik. Plankomiten harjobbet intens, med den lille tiden de

har ftt til rdighet. Noen planer somer blitt levert vernetjenesten til HMSvurdering har inneholdt feil. Blantannet brudd p 11 timersregelen. Litentid mellom avlsninger, kort reisetidfra Vestli etc. og ned til Tyen igjen.Planer har ogs kommet sent, 3 dagerfr iverksettelse, noe som er heltuaksetabelt. Dette sliter p oss frere,og dette bidrar ikke akkurat positivt.

Om kort tid pner man helt frem tilKolss. Dette er vel noe mange harventet p. Det har tatt mange r og

ferdigstille Kolsbanen. Da er det velhp om bedre regulering p ende-stasjon. Det vil vre viktig siden Linje2 blir en lang linje kjre. Avls basepner til vren 2015. Da vil vi ta i

bruk en helt ny og moderne base.Bygget reiser seg n fort.

Linje 3 vil ogs stenges fra vren2015 i mange mneder grunnet

oppdatering av hele linjen, da mistervi stallingplassen p Mortensrud.Mere buss for bane

Det er ogs et stort hp om enradikal bedring av vernerunder(oppflging av feil).

Man er i full gang med etablereHMS-grupper, der det vil vreverneombud i hver gruppe sammenmed ledere som har beslutnings-

dyktighet og sitter p en pengesekk.Da kan denne gruppen finne ut hva

som skal taes tak i frst, og prioriterehva som er viktigst. Dette er helt istartfasen, men det er hp.

Frerstoler er ogs en viktig sak forvernetjenesten da det er mye feil pdagens stoler. Ved vrens vernerunde,fant man feil p 108 av 230 stoler. Deter alt for mange. Strste andelen her,var def. korsrygg. Det jobbes n for

bytte ut disse. Mitt hp er at det vil blihelt nye stoler, men det har jo tatt sintid. Nr det gjelder feil p korsryggen,er det n startet en omfattende arbeid

p dette. Togene skal n p lpendebnd inn til storservice, og da blir

stoler skiftet.

Baneklubben

Verneombudet tar ordet

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

22/32


OSA-SPORET NR 2 - SEPT. 2014STUDIEUTVALGET

Studieutvalgets kalender hsten 2014

16. september- LOs fagskole for tillitsvalgte. Temakvelder i Oslo 16., 23. og 30. september.5. oktober Seminar p Rjukan 3. - 5. oktober.

22.-23. september Introduksjonskurs for nye medlemmer. Kurset tar for seg flgende tema:organisasjonskunskap, ungdomsarbeid, arbeiderbevegelsens historie, arbeidsmilj, loverog avtaler, personalpolitikk, LO favr og innblikk i hva som skjer i bedriften. Plakater erhengt opp p plassene.

23.-24. september Turnus- og skiftordningskurs i Fagforbundet for tillitsvalgte i plankomite.Begrenset antall plasser.

16.-19. oktober Trikkebesk i Helsinki. Her vil vi ogs ha med T-banefolket. Se plakat p Grefsen ogTyen

November Introduksjonskurs for nye medlemmer.

Vi planlegger bedriftsbeskfor tillitsvalgte og medlemmer, kunngjring kommer senere.

Valgkampen starter tidlig hos oss, og seminar for tillitsvalgte planlegges i november der vi inviterer politikeresom vi vil samarbeide med.

Temadager planlegges utover hsten/vinteren med variert program:

Pensjon, hvordan ser pensjonsreformen ut og hva kan vi forvente oss frem i tid Konkurranse utsetting og privatisering av kommunen, kreative foretningsmodeller. ES avtalen hvordan pvirker den vr hverdag. (kunngjring kommer senere).

FRODE

JENSSENMedlem studieutvalget

Programmet disse dagene bestodblant annet av informasjon om Fagfor-bundet og arbeiderbevegelsens his-toriske forlp. Det ble ogs rom for endyptgende gjennomgang av lov- ogavtaleverket, tillitsvalgtes rolle,

partene i arbeidslivet mm.

Deltakerne fremsto som noe re-serverte de frste timene, men det tok

jaggu ikke lang tid fr de begynte blivarme i trya og sprsmlene begynte hagle. Foreleserne fikk virkelig

Fase 1-kurs 2014

brynt seg, og mtte tidvis grave dypt ihjernebarken for svare ut noen avsprsmlene.

Vi fikk gleden av hre p vrmangerige nestleder og n pensjon-isttillitsvalgt Sveinar Bones. Han holdtet brennende innlegg om Fagforbun-det og arbeiderbevegelsens historie,og det er engasjerende lytte til enmann med s mye kunnskap om fag-

bevegelsen.

Per Arne Nicolaysen, 2. Nestleder iOSA, var innom og snakket i fleretimer om lov- og avtaleverket samtom partene i arbeidslivet. Han var somvanlig superengasjert, og hadde store

problemer med holde seg innenfor

tiden.Kurset ble avholdt under avslutnin-gen av tariffoppgjret, og OSAsforhandlingsutvalg med sjefen sjlRune Aasen, kom innom og re-degjorde for hvordan forhandlingenehadde gtt. Dette ble satt stor pris pav kursdeltakerne, spesielt nr for-handlingsutvalget hadde s gode ny-heter komme med.

For summereopp s var det et vel-lykket Fase 1 kurs, og det var en glede vre kursleder for s engasjertetillitsvalgte. Jeg nsker alle deltakernelykke til videre i sine respektive verv,med litt ekstra kunnskap i bagasjen.Engasjerte og dedikerte tillitsvalgte erdrivkraften i alt vrt arbeid, ogkunnskapen deres er alfa og omega.

Studie- og agitasjonsutvalget i OSA arrangerte Fase 1

kurs for tillitsvalgte 2.-4. juni. Vi hadde tte tillitsvalgtesom stilte opp med et brennende engasjement og enorm

lringsvilje.

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

23/32



OSAs kalender hsten 2014

17. september Hovedstyremte

18. september Medlemsmte

23. september Politisk streik og arrangement p Youngstorget

15. oktober Hovedstyremte

19. november Hovedstyremte

Har du appene til LO-Favr? Last ned gratis i App Store eller Google Play.

VIKTIG: Husk melde ifra om flytting via medlemsportalen til

Fagforbundet. Dette for at forsikringer skal vre gyldige

(https://medlem.fagforbundet.no)

INFO
https://medlem.fagforbundet.no/

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

24/32



BENTE HALS

LAUVSTAD

Bygningsmassen i segselv er pregetav mye treverk og tmmer. Bygnin-gene har blitt brukt flittig og hyppig,

men noe manglende vedlikehold harresultert i at en del av de ytre veggeneetterhvert har ftt rteskader. Her

vaskes og skrapes veg-gene rene for f bortgammel maling av ymseslag, og rteinfiserttreverk blir erstattet medtilsvarende treverk isamme dimensjoner.

1. nestleder i OSA- OlaFloberg - startet seansen

p ya med fortelle littom h i s to r i en , somstrekker seg s langttilbake som 1300-tallet!Kjeholmen tilhrte Oust-grd p Oustya fra

1300-tallet frem til 1873da den ble kjpt opp avValentin Furst og Fr.

Schitt. Allerede ret etter solgte deden til skolebestyrer og senere prest

N. S. Nickelsen. Sent p 1800-talletble ya solgt videre til vinhandler OleLarsen. Han bygde en vakkerdragestilsbyggning, som vi i dag kjen-ner som hovedhuset. I 1920 kjptegrosserer Alfred Skedsmo ya, og i1939 solgte han sydspissen til det vi idag kjenner som Oslo Sporveiers Ar-

beiderforening.

f til oppussingen av bygningenehar ikke vrt helt enkelt siden OSAikke sitter med den mengden pengersom trengs. Det har til og med vrtdiskusjoner rundt selge ett av de treferiehjemmene vi har i vr eie.

Etter at arbeidsutvalget i Fagforbundethadde en samling p Kjeholmen, beg-ynte ballen rulle for alvor, for denne

Onsdag 13. juni var OSA-

Sporets utsendte p plass

p feriehjemmet vrt p

Kjeholmen (i Oslofjorden,

utenfor Snarya). Bare

noen dager tidligere hadde

m2 entreprenrer in-vadert ya med mengder

av stillaser, mennesker og

redskaper for starte en

lenge etterlengtet oppuss#

ing av bygningsmassen.

Her er det mye som skal

gjres p bare noen f

mneder.

Etterlengtet restaurering av

feriehjemmet p Kjeholmen

Hovedhuset og fjset dekt med stillaser. Nedei venstre hjrnet av bildet sees omrdet derden nye servicebygninen skal settes opp.

Foto: Andreas Lauvstad

Paviljongen: Her skal utsiden vaskes og skrapesfor maling, s skal den males p nytt. Innvendigskal det legges nytt gulv og belegg.Foto: Andreas Lauvstad

www.osaferie.no

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

25/32



ya skulle ikke under noen oms-tendigheter over i privat eie. Penger

ble satt av, og etter et landsstyremtefikk de tillatelse til bruke pengene tiloppussing.

Men det er ikke bare fagforbundetsom skal ha ros. Sporveien hjalp OSAmed f ferdigstilt en tilstandsrapporti 2011, og iflge prosjektleder fraSporveien Hans Olav Opheim, somkom inn i prosjektet sommeren 2013,var den ganske trist. Vannlekkasjer,rte, skeive gulv m.m.

m2 entreprenrer blevalget da kon-trakt skulle skrives. Morten Brusnesfra m2 forteller at engasjementet var

p topp, men de mtte tenke lenge for komme opp med en plan. IflgeBrusnes er det en re f lov jobbemed disse trebygningene. Sidenforeningen er opptatt av motarbeidesosial dumping, var det ogs veldigviktig at entreprenren hadde alt sitt

p det rene. Brusnes sier at det er vik-

tig at alt er p stell bde hos de somjobber p ya, og de som leverer sinetjenester til dem. De er veldig bevisste

p at alt skal foreg ordentlig, redeligog med kvalitet.

Denne flytebryggen skal fjernes, og ny bryggemed utliggere settes ut. I tillegg blir det mulighet

for vann og strm.Foto: Andreas Lauvstad

Hovedhuset: I fjsets k a l d e t f j e r n e smal ing og a l le 3l e i l i g h e t e n e s k a lmales p nytt. Taketplukkes ned, nytt

undertak skal legges,skiferen rengjres ogtaket legges p nytt.Det skal etableres badog nye kjkken.P selve hovedhusetskal taket byttes pgaen del rteskader.Innvendig skal veggervaskes, gulvbelegg fjernes og gulvene slipes. Kjkkenet skal bli mermoderne og ogs f anretningsmuligheter. Pipen er plukket ned og skalbygges opp igjen, samt at det skal bygges ny terasse p begge sidene.

Foto: Andreas Lauvstad

En fornyd gjeng er p vei tilbake til Snarya,med bestyrer Magne ved roret.

Foto: Ola Floberg

Etter en fyldigpresentasjon fikk vi enliten omvisning p ya der vi ble fort-alt hva som skulle gjres med deforskjellige byggene. Det skal byggesen servicebygning med toaletter ogdusj, alt tilrettelagt for handikappede,samt et nytt btnaust i samme stil somservicebygget. Dette naustet vil ha

skinner som gjr det enklere dra bt-en p land, samt btvugge til vin-teroppbevaring. Flytebryggen som lig-ger der i dag skal fjernes, og en nyskal bygges med utliggere som vil gi

plass til flere bter enn i dag, samtmulighet for strm og vann. I tilleggskal en elektriker g over hele detelektriske anlegget for sjekke omnoe br gjres, evt hva.

Nr alt av utbedringer og nybygg erferdig hper vi vre medlemmer ogs i

fremtiden vil benytte seg av alle vreferiehjem. Sjekk ut osaferie.no. Derkan du booke og betale med bare noentastetrykk!

www.osaferie.no

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

26/32



Vi er kollektivt medlem av stkanten Bluesklubb.Mt opp p konserter og arrangementer tilmedlemspris. Konserter (stort sett) p Herr Nilsen.

www.ostkantenbluesklubb.no

stkanten Bluesklubb

Lsning Sudoku:

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

27/32



Bilder fra en

gravesommer

BrtenFoto:AndreasLauvstad

VendeslyfapKjelssBeggefoto:AndreasLauvstad

SolliPlass

Foto:Ann-OlaugVorren

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

28/32


OSA-SPORET NR 2 - SEPT. 2014LESERBREV

NORBERT

ZIEGELERTrikkefrer

Men byen limer ogs sammen totrikkeverdener - i ggaten p meter-spor. Sett med en Oslo-trikkefrersyne s er det her et veldig langt

enkeltspor uten E-skilt, fargerike flaggeller rare boder som huser en sikker-hetsvakt. Dette enkeltsporet er an-nerledes, her kjrer man inn fra beggesider samtidig uten frykt for repre-

salier eller for bli tatt ut av tjenesten.Tvert i mot - her m man kjre presismot hverandre om du vil mte din kol-lega omtrent midtveis, eksakt p detstedet hvor det er mulig kjre forbihverandre p et avvikende spor.

Denne gamle trikken (det enestemoderne er en validator som fungerer)

gir ggaten en identitet, fleksibilitet ogikke minst en fantastisk historisk at-traksjon ikke bare for turister. Utenden ville ggaten p en mte vre am-

putert, selv med nydelige husfasader,

varierende butikker og cafer. Dette erenkeltvogner ikke ulike vr egen vet-erantrikk som holder trikkeminnenelevende for unge og eldre - og alle haret forhold til denne hyggelige eldredamen som kjrer i rutetrafikk dag et-ter dag - trofast, styrt av kyndig hnd,smilende til forretningsfolk, for-

bipasserende, tilreisende, fastboende -og alle er meget hflige. Man lperikke frekt foran henne eller stenge

henne inne med en blikkdings pgummihjul. Dette ville rett og slettvre respektlst - og man tar jo vare

p slike perler p alle mter, ikke barei en trikkestall, men ogs ute itrafikken, synlig i hverdagen. Mansmiler til henne, nikker anerkjennendeog lar henne passere - man er jo gen-tleman eller -dame i ordets rette be-tydning.

Trikken bidrar tilet pulserende liv i

Istanbuls ggate - noe ogs forret-ningsstanden har skjnt. De vil ikkeha biler i gaten sin utenom de fastsatteleveringstider - dette ville forstyrreden romantiske idyllen som er s vik-tig for et blomstrende, respektfulltkjrlighetsliv mellom butikkeiere ogden vakre trikken med sine gladegjester om bord. vise sine flelser

p samme mten i Bogstadveien hososs - jeg frykter man verken harsansen eller stemningen for det. Man

har jo perler utenfor dren i Bogstad-veien som kjrer forbi i hver sin ret-ning, men de blir neppe verdsatt somdet. Det er fremdeles disse blikkd-ingser p gummihjul som blir favoris-ert, selv om de gr delvis elektrisk -det er spenning der ogs, bare ikkeden riktige spenningen som Salomeutstrlte. At det slo gnister nr hundanset er ingen hemmelighet!

Og gnisten slr over til 1435 mm-sporet litt lenger borte i byen hvor to

moderne leddvogner sammenkoblet tilen togenhet danner ryggraden i trans-

porten p bakken. En riktig people-

Bosporosperler

Trikken er i tysktalende land ikke intetkjnn, men et

hunkjnn med sjel, poesi, romantikk, nostalgi - men ogs

som den moderne kvinne, fremtids- og lsningsorientert

uten at kjrligheten kommer til kort. Salome, en hemme#

lighetsfull og mye omtalt kvinnelig skjnnhet fra fortiden,

hensatte med sin dans folket (og srlig mannfolk) i en spe#

siell magisk tilstand. Denne magien lever fortsatt i verdens-

metropolen Istanbul hvor grensen mellom Europa og Asia

blir limt sammen av den s mye omtalte Bosporosbroen.

Foto: Norbert Ziegeler

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

29/32


OSA-SPORET NR 2 - SEPT. 2014LESERBREV

mover. Denne damen er egentlig entvilling som kommer p silentwheels, ung, attraktiv, verken rusteller andre bulker er synlig. Vakredamer som er perfekt sminket, enkeltekledd i fin reklame, fulle av entusi-

asme og glede. Noe fint se p - hunforteller deg hvor hun skal hen bdeute og inne. Stemmen hennes er ny-delig og hun er permanent tosprkligfordi hun vet at ikke alle gjestene hunhar med seg forstr tyrkisk.

De er samspilte tvillingsstre somvekselvis tar kommandoen p ende-holdeplasser. De tilbyr hver for segsjarmerende hybler med masse blink-ende lys i bltt, rdt, gult og grnt,

brytere som er flsomme - de liker enlett touch og ikke hardhendt behan-dling. Siden det alltid er varmt i hjem-landet deres har de en herlig kli-makontrollert hybel hvor frerenvirkelig liker seg, og ikke trengerhverken hrselvern eller paraply. Klartman liker seg der da og gir sin anerk-

jennelse tilbake gjennom en myk ogavslappet kjrestil. Man m hellerikke ta imot mynter eller pengesedler -hvorfor skal tvillingsstre plage sineallierte med snne smting?

Dette stadium var forgrs - vi lever intiden og ser frem mot morgendagen

og fremtiden. Det finnes 4 automaterp hver holdeplass (2 p hver side)samt en vekter som permanent passer

p bde tvillingsstrene og deres in-viterte gjester, for har du billett s erdu invitert. Ingen er s uhflig komme uten invitasjon til en kjrefest- fysiske sperrer slipper ingen uvedk-ommende inn. Man slipper dermedkontrollrer - gjestene skal fle segvel og velkommen og det srger

tvillingsstrene for med et fint interirog 2-3 min avgangsintervaller i rushti-den. Ingen sppelkasse er s frekk

bare dette fra hverandre med et brkog evt skader noen av gjestene. Nei, vi

passer p. Ogs vre medarbeidere littmer i bakgrunnen har srget for at viuforstyrret kan promenere i gatene ogkomme tidsnok til vre avtaltestevnemter. komme for seint da -

ja, man venter ikke, og det er hellerikke ndvendig. Dette har vi ogs fort-alt andre trafikanter, bde de myke ogde p gummihjul. Vi sa det p en penmte, men dog med konsekvenser.Blir vi en sjelden gang hindret daklemmer vi ordentlig til - og det ervondt.

Men alle vetdet, og siden mange reis-

er med oss s sier vi det p to mter.Frst en spesiell lyd som varsler atdrene kommer til lukke seg, som enadvarsel om at vi gjerne vil kommeoss videre, og en annen lyd som sisteadvarsel - da viser vi etterp ingennde og forsvinner bare. Er ikke dettefair? Alle vet det, vi har fortalt demdet. Ingen Hot Transfer hos oss,men allikevel m vi ogs vre kon-sekvente her hvor Europa og Asiamtes. Vi tar tross alt vare p to konti-

nenter!



5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

30/32



PER ARNE

NICOLAYSEN2. nestleder OSA

Her presenteres klassikeren NoClass til hard rock bandet Motorhead,

p ny -no rs k (! ) med eksklusi vtillatelse fra journalist i KlassekampenOve Rnningsland. Han har utfrt denutskte oversettelsen Inga Klasse.

Denne lta gr igjen p alle live-utgivelsene, og er en fast sang pkonsertene til Motorhead. Og denviser ogs nok et eksempel p at

bandets leder, sanger og bassistLemmy Kilmister er en ekspert p sette sammen ord slik at det blir poesi.

Motorhead holder fremdeles kokenmed turnere med av og til magiskekonserter.

Den er verdt lytte p, husk spilleden p hyt volum.

No Class kan sikkert tolkes til omhandle bde det ene og det andre.Her er et forsk p assosiere enmulig forstelse, men det er selvsagtpent for enhver legge sin tolking idet.

No Class av MotorheadTekst: Lemmy Kilmister

No Class beskriver godt de folkasom mener de er noe mer enn deegentlig er. Hy selvsikkerhet og nullselvinnsikt. Man har ikke alltid dekvaliteter man tror man har. Posrer.Ganske irriterende. Man finner demofte overalt, det er ledere, det erkolleger, og folk rundt en.

No Class kanogs assosieres medjanteloven. Det er nok ikke baretypisk norsk mene at du ikke skal tro

at du er noe. Men nr det viser seg atdu ikke er noe, du leverer ikke? Hvada?

Men oppstyltede personer og folksom skuffer deg er irriterende. Defleste av oss har vel erfaring meddette. Man har trodd p folk, for dehar vrt gode til selge seg inn, og sviser det seg at man ikke er hel ved.En har tillagt den andre egenskaper,det viser seg ikke er der allikevel.

Men det hjelper ikke, for vi lever i entid der individualismen, p bekostningav felleskapet, hylles.

Men man frda bare avslre blfferenr de dukker opp. Enten man er ledereller tillitsvalgt.

Faksimile fraKlassekampen

Lemmy KilmisterFoto: Alejandro Pez, wiki commons

KULTURHJRNET

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

31/32



Har du litt tid til overs i en pause p jobb, eller bare har tid til overs:

Prv deg p vr Sudoku! Lsningen finner du en annen plass i bladet.

Sudoku

REGULERINGSAKTIVITET

OSA beskte SOS-barnebyen iKandalaksha, Russland for 3 rsiden, og n var det deres tur til

beske oss.

Vi har vrt s heldig mteSergej som har bodd i barnebyensiden han var 10 r, og han kunnefortelle om sine erfaringer ogfremtidsplaner n som han er blittvoksen. Sergej har flyttet videre tilSOS sitt hjem for unge voksne for studere p universitetet, men erofte p besk i barnebyen. Lesmer i neste nummer.

Ungdomstillitsvalgt Frank Andr

Marthinsen (t.v) og Sergej vedFrognerseteren restaurant.

SOS-barnebyer

5/20/2018 OSA-Sporet nr 2/2014

32/32

SOS-barnebyer er en internasjonalhumanitr organisasjon som arbeider for

gi barn et trygt hjem. SOS-barnebyersttter familier slik at de kan skape etgodt oppvekstmilj for barna sine, og girbarn som trenger en ny familie, et nytthjem i en SOS-barneby.

SOS-barnebyer srger for utdanning oghelset i lbud, enten gjennom egneprogrammer eller i samarbeid medansvarsfulle partnere. Mlet er at barnaskal bli selvstendige voksne og enressurs for samfunnet sitt.

SOS-barnebyer har over 60 rs erfaringinnen barneomsorg og arbe ideruavhengig av nasjonalitet, kultur ogreligion. SOS-barnebyer har i dag 508SOS-barnebyer og totalt over 2000programmer i 132 land over hele verden.76 000 barn og unge har sitt hjem i enbarneby eller et ungdomshus, og 155000 barn, unge og voksne gr i SOS-

barnehager, skoler og yrkesopplrings-sentre. Over 300 000 barn og voksne

fpr hjelp gjennom SOS-barnebyersfamilieprogram.

Fagforbundets barneby er ferdigstilt ogble pnet hsten 2010.

Fagforbundets barneby vil gi 120 barn ettrygt hjem og en god oppvekst. I tilleggsttter SOS-barnebyer flere hundre barnog deres familier i lokalsamfunnetgjennom familieprogram, skole ogbarnehage.

Fullt utbygd skal familieprogrammet gitilbud til 1200 personer. Mlet er gihjelp til selvhjelp slik at familiene etterhvert kan greie seg selv.

Fylkene, OSA og administrasjonen hartatt finansieringsansvar for drift avfamiliehus, barnehage og skole.N trenger vi deg med p laget.

Sttt Fagforbundets

barneby i Angola!

! Klipp ut og lever til fagforeningsleder

Documents

OSA-Sporet nr 2/2014